Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Sak nr. 1 er referat, som det ble votert over ved starten av møtet.

Votering i sak nr. 2, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet av 3. oktober 2018 (Innst. 175 S (2019–2020), jf. Prop. 29 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet av 3. oktober 2018.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning nr. 152/2018 6. juli 2018 om innlemming i EØS-avtalen av direktiv (EU) nr. 2014/61 (Innst. 196 S (2019–2020), jf. Prop. 35 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komitéen beslutning nr. 152/2018 6. juli 2018 om innlemming i EØS-avtalen av direktiv (EU) nr. 214/61 om tiltak for å redusere kostnadene ved utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven) (Innst. 195 L (2019–2020), jf. Prop. 35 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Formål

Lovens formål er å bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon ved å sikre tilgang til, og informasjon om, passiv fysisk infrastruktur og bygge- og anleggsarbeider.

§ 2 Saklig virkeområde

Loven gjelder tilgang til fysisk infrastruktur som er egnet til framføring av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Slik fysisk infrastruktur omfatter elektronisk kommunikasjonsnett, elektrisitetsnett, vann- og avløpsnett, infrastruktur for oppvarming og transporttjenester, herunder jernbane- og vegnett, havner og flyplasser. Tilgang til veggrunnen omfattes ikke, mens tilgang til eventuelle trekkrør i veggrunnen omfattes. Ledninger eller rør til framføring av vannforsyning og drikkevann omfattes ikke av loven.

Loven gjelder samordning av bygge- og anleggsarbeider som helt eller delvis er offentlig finansiert. Loven gjelder også etablering av fysisk infrastruktur for høyhastighetsnett i bygninger og tilgang til slik infrastruktur i bygninger for bredbåndsutbyggere.

Ved eventuell motstrid mellom ekomloven og denne loven, har ekomloven forrang.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium. Loven gjelder ikke Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Kongen kan fastsette unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster Norge er part i.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og på kontinentalsokkelen, og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold.

§ 4 Myndighet etter loven

Myndighet etter loven er departementet. Departementet kan bestemme at andre offentlige organer eller private skal ha myndighet på begrensede områder etter loven, når ikke annet er bestemt.

§ 5 Definisjoner

I loven menes med:

  • 1 Nettoperatør: virksomhet som tilbyr tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett som brukes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, eller som har råderett over passiv fysisk infrastruktur beregnet for å levere:

    • a) tjeneste for produksjon, transport eller distribusjon av gass, elektrisitet og offentlig belysning, oppvarming og vann, herunder transport av avløpsvann, dreneringssystemer og fjerning av avfall

    • b) transporttjeneste, herunder jernbaner, veier, havner og lufthavner

  • 2 Bredbåndsutbygger: virksomhet som tilbyr eller planlegger å tilby tilgang til høyhastighetsnett som brukes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste.

  • 3 Fysisk infrastruktur: passivt element i et nett som er egnet til å gi plass til andre nettelementer uten selv å bli et aktivt element i nettet, eksempelvis rør, master, kabelkanaler, kulverter, inspeksjonsbrønner, kummer, kabinetter, bygninger eller adkomst til bygninger, antenneanlegg, tårn og stolper. Kabler for elektronisk kommunikasjon, herunder mørk fiber, og ledninger og rør til framføring av vannforsyning og drikkevann omfattes ikke.

  • 4 Høyhastighetsnett: elektronisk kommunikasjonsnett som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester med nedstrømshastighet på minst 30 Mbit/s.

  • 5 Større renoveringsarbeider: bygge- og anleggsarbeider i eller på bygning som omfatter hele eller vesentlige deler av den fysiske infrastrukturen i bygningen som er egnet for framføring av elektronisk kommunikasjonsnett.

  • 6 Tilkoblingspunkt: et fysisk punkt i eller utenfor bygningen som bredbåndsutbyggeren har tilgang til og som den fysiske infrastrukturen i bygningen kan kobles til.

§ 6 Taushetsplikt

Nettoperatør og bredbåndsutbygger og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for disse, plikter å bevare taushet om informasjon om andre nettoperatørers eller bredbåndsutbyggeres infrastruktur eller forretningsforhold som vedkommende gjennom sin virksomhet får kjennskap til. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten.

Informasjonen kan ikke nyttes i egen virksomhet til annet enn å bidra til etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

Nettoperatør og bredbåndsutbygger plikter å gjennomføre forholdsmessige tiltak for å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen.

Plikten etter første og annet ledd gjelder enhver som bistår tvisteløsningsorganet, jf. § 15.

Kapittel 2. Tilgang til og informasjon om fysisk infrastruktur
§ 7 Tilgang til fysisk infrastruktur

Nettoperatør skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra bredbåndsutbygger om tilgang til fysisk infrastruktur for utbygging av høyhastighetsnett. Anmodningen skal være skriftlig og angi tidsramme for utbyggingen og hvilke deler av utbyggingen som anmodningen gjelder. Svar på anmodningen skal gis innen to måneder fra mottak av fullstendig anmodning.

Tilgangen etter første ledd skal gis på rettferdige og rimelige vilkår, herunder prisvilkår.

Avslag på tilgang skal være basert på objektive, transparente og forholdsmessige kriterier, slik som:

  • 1 teknisk egnethet

  • 2 plassbegrensninger

  • 3 sikkerhet og folkehelse

  • 4 nettsikkerhet og -integritet, herunder hensyn til kritisk infrastruktur

  • 5 risiko for vesentlige forstyrrelser av andre tjenester som leveres over samme fysiske infrastruktur

  • 6 tilbud fra nettoperatør om tilgang til annen egnet fysisk infrastruktur, under forutsetning av at denne tilbys på rimelige vilkår

Avslag skal begrunnes skriftlig, og inneholde en vurdering i samsvar med tredje ledd. Anmodningen kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15, dersom nettoperatøren avslår, eller avtale ikke er inngått innen to måneder etter mottak av anmodning.

Departementet kan gi forskrift om tilgang til fysisk infrastruktur og om vilkår for slik tilgang, herunder om prisvilkår.

§ 8 Tilgang til informasjon om eksisterende fysisk infrastruktur

Nettoperatør skal etter anmodning fra bredbåndsutbygger, gi tilgang til følgende minimumssett av opplysninger om eksisterende fysisk infrastruktur:

  • 1 lokalisering og framføringsrute

  • 2 infrastrukturtype og gjeldende anvendelse og kontaktinformasjon

Anmodningen skal være skriftlig og spesifisere området hvor det planlegges å etablere høyhastighetsnett.

Tilgang til informasjon om fysisk infrastruktur etter første ledd skal gis på forholdsmessige, ikke-diskriminerende og transparente vilkår og senest ti virkedager fra mottak av anmodningen.

Nettoperatør kan avslå å levere ut opplysninger etter første ledd dersom nettoperatør allerede har gjort opplysningene offentlig tilgjengelige i elektronisk format, opplysningene er tilgjengelige gjennom sentral informasjonstjeneste, jf. § 20, eller opplysningene faller inn under § 12.

Tvister om tilgang til informasjon om eksisterende fysisk infrastruktur kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15.

Departementet kan gi forskrift om hvilken informasjon det skal gis tilgang til, når denne skal gis og om unntak fra plikten til å gi tilgang til informasjon om fysisk infrastruktur.

§ 9 Befaring

Nettoperatør skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra bredbåndsutbygger om befaring av aktuelle deler av den fysiske infrastrukturen.

Anmodningen skal være skriftlig og angi nærmere hvilke elementer i den fysiske infrastrukturen som planlegges benyttet til framføring av høyhastighetsnett. Anmodningen skal besvares så snart som mulig og befaring som innvilges skal skje senest én måned fra anmodningen er mottatt, med mindre annet er avtalt mellom partene. Befaring skal gjennomføres på vilkår som er forholdsmessige, ikke-diskriminerende og transparente. Plikten til å gi tilgang til befaring kan begrenses, jf. § 12.

Tvister om befaring kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15.

Departement kan gi forskrift om befaring og om unntak fra plikten etter første ledd.

Kapittel 3. Samordning og informasjon om bygge- og anleggsarbeider
§ 10 Samordning av bygge- og anleggsarbeider

Nettoperatør som er ansvarlig for utførelsen av bygge- eller anleggsarbeider som helt eller delvis er finansiert med offentlige midler, skal på transparente og ikke-diskriminerende vilkår imøtekomme enhver rimelig anmodning fra bredbåndsutbygger om samordning av bygge- eller anleggsarbeidene for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Anmodningen om samordning skal være skriftlig.

Plikten etter første ledd gjelder ikke dersom

  • 1 samordning vil medføre ekstra kostnader for det opprinnelige tiltaket

  • 2 samordning vil påvirke kontrollen med koordineringen av arbeidet

  • 3 anmodning om samordning ikke er inngitt så snart som mulig og ved søknadspliktige arbeider, senest én måned før nettoperatør har sendt endelig søknad om godkjenning av bygge- eller anleggsarbeidet

  • 4 unntakene i § 12 kommer til anvendelse

Dersom det ikke oppnås enighet om samordning av bygge- og anleggsarbeidene etter første ledd, herunder om fordelingen av de totale anleggskostnadene, innen én måned fra dato for anmodning om samordning, kan saken bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15.

Departementet kan gi forskrift om samordning av bygge- og anleggsarbeider og unntak fra plikten etter første ledd. Herunder kan departementet gi forskrift om fordeling av kostnader.

§ 11 Informasjon om planlagte bygge- og anleggsarbeider

Nettoperatør som har fått innvilget eller søkt om tillatelse til bygge- og anleggsarbeid eller som planlegger å søke om slik tillatelse i løpet av de neste seks måneder, skal etter anmodning gi bredbåndsutbygger tilgang til følgende opplysninger om pågående eller planlagte bygge- og anleggsarbeider for etablering av fysisk infrastruktur:

  • 1 lokalisering og type bygge- eller anleggsarbeider

  • 2 hvilke deler av fysisk infrastruktur som vil bli berørt

  • 3 forventet dato for oppstart av bygge- og anleggsarbeider og varighet

  • 4 kontaktinformasjon til den ansvarlige hos nettoperatør

Opplysningene skal gis på forholdsmessige, ikke-diskriminerende og transparente vilkår, og innen ti virkedager fra mottak av anmodning.

Nettoperatør kan avslå å levere ut opplysninger etter første ledd dersom opplysningene allerede er offentlig tilgjengelige i elektronisk format, eller opplysningene er tilgjengelige gjennom den sentrale informasjonstjenesten. Nettoperatør kan nekte eller begrense tilgang til opplysninger når unntakene i § 12 kommer til anvendelse.

Anmodning etter første ledd skal være skriftlig og angi det geografiske området hvor høyhastighetsnett planlegges etablert.

Tvister om tilgang til informasjon om planlagte bygge- og anleggsarbeider kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15.

Departementet kan gi forskrift om plikten til å utlevere informasjon og om unntak fra denne plikten.

§ 12 Unntak fra plikt til å gi informasjon, samordning og adgang til befaring

Reglene i §§ 10, 11 og 21 gjelder ikke for arbeider av begrenset økonomisk verdi, størrelse og varighet, eller når kritisk infrastruktur berøres.

Tilgangen til informasjon etter §§ 8, 11 eller 21 eller til befaring etter § 9 kan nektes eller begrenses, hvor dette er nødvendig av hensyn til:

  • 1 nettsikkerhet og nettets integritet

  • 2 nasjonale sikkerhetsinteresser

  • 3 sikkerhet og folkehelse

  • 4 drifts- eller forretningshemmeligheter

Avslag eller begrensninger i informasjon som gis ut, eller i adgangen til befaring, kan bringes inn for tvisteløsningsorganet i henhold til § 15.

Kapittel 4. Fysisk infrastruktur i bygninger
§ 13 Etablering av fysisk infrastruktur i bygninger

Tiltakshaver skal sikre at alle bygninger som skal oppføres, eller som gjennomgår større renoveringsarbeider, og hvor det normalt oppholder seg sluttbrukere, er klargjort innvendig med fysisk infrastruktur for framføring av høyhastighetsnett fram til nettermineringspunktene, jf. ekomloven § 1-5 nummer 8.

Tiltakshaver skal sikre at alle bygninger med flere bruks- eller eierseksjoner som skal oppføres, eller som gjennomgår større renoveringsarbeider, har tilkoblingspunkt.

Første og annet ledd gjelder ikke for fritidsboliger, kirkebygg, monumenter, bygninger av historisk verdi, bygninger som er utpekt som skjermingsverdige objekter og bygninger hvor kostnadene for klargjøring for høyhastighetsnett vil være uforholdsmessig høye.

Departementet kan gi forskrift om etablering av infrastruktur i bygninger og gjøre unntak fra plikten etter første og annet ledd.

§ 14 Tilgang til fysisk infrastruktur i bygninger

Alle som eier eller har bruksrett til tilkoblingspunkt eller fysisk infrastruktur i bygninger med flere bruks- eller eierseksjoner skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra bredbåndsutbygger om tilgang til slik infrastruktur. Anmodning om tilgang skal være skriftlig og angi tilkoblingspunktet eller den fysiske infrastrukturen anmodningen gjelder. Tilgangen skal gis på ikke-diskriminerende og rimelige vilkår, herunder pris.

Plikten etter første ledd gjelder kun dersom duplisering av slik infrastruktur ikke er teknisk mulig eller økonomisk effektivt.

Avslag på anmodning etter første ledd skal gis skriftlig innen to måneder etter at anmodningen er mottatt. Dersom partene ikke er enig om tilgang innen to måneder etter mottak av anmodningen, kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse i henhold til § 15.

Departementet kan gi forskrift om tilgang til tilkoblingspunktet og til fysisk infrastruktur i bygning.

Kapittel 5. Tvisteløsning og tilsyn mv.
§ 15 Tvisteløsningsorgan

Tvisteløsningsorganet skal behandle tvister i saker etter §§ 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 14. Tvister kan bringes inn for tvisteløsningsorganet av en part eller annen med rettslig klageinteresse.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er tvisteløsningsorgan. Tvisteløsningsorganet kan nedsette en ekspertgruppe som skal bistå ved avgjørelse av tvister. Ekspertgruppen skal normalt ha deltakere med teknisk, økonomisk og juridisk kompetanse fra myndighetene til sektorer som er berørt av tiltaket.

Nettoperatør plikter å gi tvisteløsningsorganet, herunder ekspertgruppen, uhindret tilgang til virksomheten og lokaler med utstyr, samt opplysninger som er nødvendige for å kunne avgjøre tvister.

Tvisteløsningsorganet skal fatte vedtak i saker etter § 7 uten ugrunnet opphold og senest fire måneder etter at fullstendig anmodning om behandling er mottatt. I saker etter §§ 8, 9, 10, 11 og 14 skal vedtak fattes uten ugrunnet opphold og senest to måneder etter at fullstendig anmodning om behandling er mottatt. Fristene kan kun fravikes i særlige tilfeller.

Så lenge en sak er til behandling i tvisteløsningsorganet, kan ikke saken bringes inn for tingretten.

Vedtak som er fattet av tvisteløsningsorganet kan ikke påklages, men kan overprøves ved søksmål for tingretten. Søksmål må bringes inn for tingretten innen to måneder etter at vedtaket er forkynt for partene, jf. tvisteloven § 9-2 fjerde ledd.

Departementet kan gi forskrift om organiseringen og saksbehandlingsreglene for tvisteløsningsorganet, og om nettoperatørens plikt til å bistå i tvisteløsningen.

§ 16 Tilsyn

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge nettoperatør å utlevere opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan nytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet og kan foreta kontroll uten forhåndsvarsel.

Departementet kan gi forskrift om tilsyn.

§ 17 Medvirkning ved stedlig tilsyn

Nettoperatør har plikt til å sørge for at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har uhindret adgang til fysisk infrastruktur og lokaler med utstyr knyttet til pliktene etter loven. Plikten gjelder også for den som eier eller har bruksrett til fysisk infrastruktur i bygning.

Den som har plikt etter første ledd eller som utfører oppdrag for den som plikten retter seg mot, skal gjøre nødvendig dokumentasjon tilgjengelig for myndigheten og kan pålegges å være til stede under tilsynet.

§ 18 Pålegg om retting og endring mv.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ved enkeltvedtak pålegge retting eller opphør av ulovlige forhold og fastsette vilkår som skal sikre samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan blant annet gi pålegg om avtaleinngåelse mellom nettoperatører, om avtalevilkår og om tilgang til infrastrukturen.

§ 19 Tvangsmulkt

For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven oppfylles, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fatte vedtak om tvangsmulkt.

Kapittel 6. Sentral informasjonstjeneste
§ 20 Sentral informasjonstjeneste

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal være sentral informasjonstjeneste og skal gjøre tilgjengelig opplysninger om:

  • 1 eksisterende fysisk infrastruktur

  • 2 planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider

  • 3 søknads- og tillatelsesprosedyrer for bygge- og anleggsarbeider ved utbygging av høyhastighetsnett

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal sørge for at opplysningene i informasjonstjenesten gjøres tilgjengelig i elektronisk format på en oversiktlig måte, og skal sikre vern av kommunikasjon og data i tjenesten.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan selv utføre oppgavene som sentral informasjonstjeneste eller sette tjenesten ut til ekstern tjenesteleverandør.

Departementet kan gi forskrift om organisering, saksbehandlingsregler og frister for sentral informasjonstjeneste.

§ 21 Plikt til å gi opplysninger til sentral informasjonstjeneste

Nettoperatør skal gi sentral informasjonstjeneste opplysninger om eksisterende fysisk infrastruktur, jf. § 8, og skal oppdatere opplysningene innen to måneder etter endringer i den fysiske infrastrukturen. Plikten gjelder kun opplysninger om infrastruktur som allerede finnes i elektronisk format, og med forbehold for unntakene i § 12.

Nettoperatør skal uten ugrunnet opphold gi opplysninger om planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider til sentral informasjonstjeneste.

Offentlig organ som på grunn av sin virksomhet har opplysninger om nettoperatørers fysiske infrastruktur som nevnt i § 8 første ledd i elektronisk format, skal gi opplysningene til sentral informasjonstjeneste i elektronisk format dersom denne informasjonen ikke allerede er tilgjengelig gjennom den sentrale informasjonstjenesten.

Departementet kan gi forskrift om opplysningsplikt til sentral informasjonstjeneste eller unntak fra denne.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 22 Gebyr og sektoravgift

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr og sektoravgift av tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og –tjeneste, jf. ekomloven § 1-5, til dekning av kostnadene knyttet til forvaltningen av denne lov, tilsyn, opprettelse og drift av tvisteløsningsorgan, og opprettelse og drift av sentral informasjonstjeneste.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om gebyr og sektoravgift.

§ 23 Innkreving av tvangsmulkt, gebyr, sektoravgift mv.

Endelig vedtak om gebyr og sektoravgift etter § 22 og tvangsmulkt etter § 19 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Innkreving av krav som nevnt i første ledd, kan pålegges Statens innkrevingssentral. Innkrevingssentralen kan også kreve inn utestående fordringer ved å stifte utleggspant for kravet dersom panterett kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5.

§ 24 Saksbehandlingsregler

Når annet ikke er bestemt, gjelder lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) for behandling av saker etter denne lov.

§ 25 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon skal § 4-4 annet ledd lyde:

Myndigheten kan pålegge enhver kabeleier plikt til felles utnyttelse av kabler i bygning eller til første tilkoblingspunkt hvor dette er plassert utenfor bygning, når duplisering av slik infrastruktur er vanskelig å gjennomføre, eller ikke er samfunnsøkonomisk effektivt.

2. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar skal § 32 andre og nytt tredje ledd lyde:

Departementet kan gi forskrift om vilkår for løyve, sakshandsaming, utgiftsdeling og gebyr i samband med løyve etter denne paragrafen og § 30.

Dersom ein frist som er fastsett i eit vedtak om igangsetting og avslutning av leidningsarbeid, fjerning eller flytting av leidningar, eller istandsetting av veggrunn etter leidningsarbeid, er overskriden, kan vegstyresmakta gjere vedtak om tvangsmulkt. Vedtaket om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt.

§ 26 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv. (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.) (Innst. 210 L (2019–2020), jf. Prop. 4 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv. (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 202 a nytt tiende ledd skal lyde:

Reglene i § 216 g gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 202 c nytt åttende ledd skal lyde:

Reglene i § 216 g gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 216 g skal lyde:
§ 216 g. Opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll behandles etter reglene i politiregisterloven § 50 tredje ledd.

Opplysninger som retten etter reglene i §§ 117 til 120 og 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om skal slettes, med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen.

§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 216 h første ledd skal lyde:

Kontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter dette kapittel og politiregisterloven § 50 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

§ 216 i bokstav h, i og ny j skal lyde:
  • h) for å gi underretning etter § 216 j,

  • i) for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål,

  • j) i saker om erstatning etter kapittel 31.

II

I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) skal § 50 nytt tredje ledd lyde:

Opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, skal sperres når saken er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning. Sperrede opplysninger kan benyttes ved begjæring om gjenåpning, ved gjenopptakelse av etterforskning, eller for å ivareta siktedes legitime interesser. Opplysninger som det etter straffeprosessloven § 216 g ikke er adgang til å beholde, skal slettes så snart som mulig. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 216 m og 216 o, og for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 202 a og 202 c så langt den passer. Kongen gir i forskrift nærmere regler om sletting og bruk av sperrede opplysninger fra kommunikasjonskontroll.

III

I lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. oppheves i del I om endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker følgende: § 202 a nytt tiende ledd, § 202 c nytt åttende ledd, og endringen av § 216 g.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å samle reglene om behandling av overskuddsinformasjon fremmet i Prop. 4 L (2019–2020) i straffeprosessloven.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.17.59)

Votering i sak nr. 6, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven (verdigrensene) (Innst. 207 L (2019–2020), jf. Prop. 133 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i tvisteloven (verdigrensene)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

§ 6-2 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) tvistesummen er minst kr 200 000, og begge parter har vært bistått av advokat,

§ 6-10 annet ledd skal lyde:

(2) Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 200 000, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det.

§ 10-1 annet ledd innledningen og bokstav a og b skal lyde:

(2) Ved småkravprosess behandles

  • a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 250 000,

  • b) saker med tvistesum på kr 250 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og

§ 10-5 annet ledd skal lyde:

(2) Når det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter første ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 50 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter første punktum, kan erstattes når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

§ 29-13 første ledd skal lyde:

(1) Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 250 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelse som er anket, eller ved behandlingen av saken.

§ 29-13 tredje ledd skal lyde:

(3) Er avgjørelse etter første ledd ikke truffet før ankeforhandlingen, kan samtykke likevel nektes hvis det da viser seg at verdien av ankegjenstanden er mindre enn kr 250 000.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

I

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at forliksrådene og konfliktrådene styrkes faglig, og at ordninger som bidrar til økt bruk av megling og konfliktløsning utenfor domstolene, styrkes.

II

Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å få ned saksomkostningene, slik at risikoen for høye saksomkostninger for vanlige folk reduseres, heriblant legge til rette for en mer dommerstyrt prosess.

III

Stortinget ber regjeringen stille krav til domstolene om aktivt, i hver enkelt sak, å avgjøre om det har vært «rimelig å pådra kostnadene» ved fastsettelse av saksomkostningene.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.19.09)

Votering i sak nr. 7, debattert 31. mars 2020

Innstilling frå justiskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR) (Innst. 214 S (2019–2020), jf. Prop. 11 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.20.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8, debattert 31. mars 2020

Innstilling frå justiskomiteen om Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) (Innst. 213 L (2019–2020), jf. Prop. 11 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev)

I

I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler gjøres følgende endringer:

I kapittel III skal overskriften foran § 7 lyde:
Fraktbrev.
§ 7 annet og tredje ledd skal lyde:

Avtalen er gyldig og undergitt loven her, selv om fraktbrev ikke er utferdiget eller ikke har det foreskrevne innhold.

Skal godset lastes på flere kjøretøyer, eller dreier det seg om ulike godsslag eller atskilte partier, kan avsenderen eller fraktføreren kreve utferdiget særskilt fraktbrev for hvert kjøretøy, godsslag eller parti.

§ 8 skal lyde:

Ved internasjonal befordring utferdiges fraktbrevet i tre original-eksemplar og undertegnes av avsenderen og fraktføreren. Det første eksemplar leveres avsenderen, det annet følger godset og det tredje beholdes av fraktføreren.

Ved innenriks befordring skal fraktbrev i tilfelle utferdiges i flere eksemplar dersom avsenderen eller fraktføreren krever det. Fraktbrevet skal undertegnes av fraktføreren. Ett eksemplar skal leveres avsenderen.

Utferdiges fraktbrevet her i riket, kan underskrift på fraktbrevet være trykt eller erstattet med stempel. Ellers gjelder i så måte loven i det land der fraktbrevet utferdiges.

Overskriften Fraktbrevets innhold foran § 9 oppheves.

Ny § 8 a skal lyde:

Ved avtale om bruk av elektronisk fraktbrev skal tilgang til opplysningene i det elektroniske fraktbrevet ha samme rettsvirkning som det å inneha et eksemplar av et fraktbrev på papir. Avsenderen kan likevel kreve at fraktføreren utsteder kvittering for varene og gir all informasjon som er nødvendig for å få tilgang til opplysningene i det elektroniske fraktbrevet og for å identifisere forsendelsen. Et elektronisk fraktbrev anses levert når mottakeren har fått tilgang til opplysningene i det.

Et elektronisk fraktbrev som er utferdiget i riket, anses undertegnet når det er signert med en pålitelig elektronisk signatur som sikrer at den er knyttet til det elektroniske fraktbrevet. Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som en pålitelig elektronisk signatur, og om andre tillatte metoder for elektronisk autentisering. Ellers gjelder reglene i den staten fraktbrevet er utferdiget, såfremt denne staten er tilsluttet tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg.

Elektroniske fraktbrev skal utferdiges slik at fraktbrevets originale innhold bevares, samtidig som enhver senere endring kan spores. Partene skal innta i fraktbrevet en avtalt fremgangsmåte for bruk av elektroniske fraktbrev i samsvar med reglene i denne loven og som dessuten ivaretar fraktbrevets egenart og innholdets integritet.

§ 9 første ledd innledningen skal lyde:

Utferdiges fraktbrev ved innenriks befordring, skal dette inneholde opplysning om:

Overskriften Ansvar for fraktbrevets innhold foran § 11 oppheves.

§ 12 første til tredje ledd skal lyde:

Er fraktbrevet utferdiget, skal fraktføreren ved overtakelsen av godset undersøke om opplysninger i fraktbrevet om stykketall, merker og nummer er riktige. Kan dette ikke med rimelige midler gjøres, eller er det grunn til å dra opplysningenes riktighet i tvil, skal han føre grunngitt forbehold inn i fraktbrevet.

Fraktføreren skal også undersøke godsets og pakningens synlige tilstand og i tilfelle grunngi de forbehold han tar inn i fraktbrevet. Er det ved innenriks befordring ikke utferdiget fraktbrev, skal fraktføreren, for så vidt forholdene ikke tilsier annet, undersøke godsets og pakningens synlige tilstand og underrette avsenderen om de forbehold han finner å måtte ta.

Forbehold som nevnt i første og annet ledd binder ikke avsenderen, med mindre han uttrykkelig har godkjent dem i fraktbrevet eller ved innenriks befordring når fraktbrev ikke er utferdiget i annen uttrykkelig erklæring.

§ 17 annet og tredje ledd skal lyde:

Avsenderens råderett opphører når mottakeren gjør bruk av sin rett etter § 20 første ledd eller, ved internasjonal befordring, når det annet eksemplar av fraktbrevet leveres til ham. Fra da av skal fraktføreren rette seg etter mottakerens påbud.

Retten til å rå over godset tilkommer likevel mottakeren allerede fra det tidspunkt da fraktbrev utferdiges, dersom avsenderen inntar bestemmelse om dette i fraktbrevet.

§ 18 fjerde ledd skal lyde:

Ved internasjonal befordring må avsender eller, i tilfelle som nevnt i § 17 tredje ledd, mottaker som vil utøve sin rett til å rå over godset, framvise det første eksemplar av fraktbrevet påført de nye forholdsordrer.

§ 19 skal lyde:

Unnlater fraktføreren å etterkomme forholdsordre som han etter §§ 17 og 18 plikter å følge, eller etterkommer han ved internasjonal befordring slik ordre uten å kreve framvist det første eksemplar av fraktbrevet, blir han ansvarlig for skade som derved voldes.

§ 20 første og annet ledd skal lyde:

Når godset er kommet til bestemmelsesstedet, kan mottakeren kreve at fraktføreren mot kvittering utleverer godset, samt ved internasjonal befordring leverer det annet eksemplar av fraktbrevet. Fastslås det at godset er gått tapt, eller er det ikke kommet fram ved utløpet av den frist som er nevnt i § 27 annet ledd, kan mottakeren i eget navn gjøre gjeldende de rettigheter som følger av fraktavtalen.

Ved innenriks befordring har mottakeren rett til å få levert fraktbreveksemplar som er utferdiget til ham.

§ 23 første ledd skal lyde:

Foreligger det etter godsets framkomst til bestemmelsesstedet, hindring for utlevering, skal fraktføreren innhente forholdsordre fra avsenderen. Nekter mottakeren ved internasjonal befordring å ta imot godset, kan avsenderen rå over det uten å framvise det første eksemplar av fraktbrevet.

II

I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten skal § 430 første ledd innledningen lyde:

Reglene i §§ 411 til 417, § 418 d, §§ 419 til 429 og § 501 første ledd nr. 4 til 6 kan ikke ved forhåndsavtale fravikes til skade for passasjeren.

III

  • 1. Endringene i del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Endringene i del II trer i kraft straks.

  • 3. Endringene i del I gjelder bare for avtaler om elektroniske fraktbrev som inngås etter at loven har trådt i kraft. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 216 S (2019–2020), jf. Prop. 67 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 39 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–11, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 13–38, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 39 og 40, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 17, 22, 37 og 38, fra Rødt.

Forslag 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å bruke Husleieloven § 4-6 om å fastsette maksimalsatser for bestemte leieforhold til 50 pst. reduksjon fra nivået 1. mars 2020, for utleieselskap og utleiere med over 2 sekundærboliger.»

Forslag 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at alle kommuner innvilger utsettelse på innbetaling av kommunale avgifter for de som ber om det. Staten garanterer for tapte inntekter og sikrer likviditeten gjennom økte skjønnsmidler.»

Forslag 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å bruke Husleielovens § 4-6 om å fastsette maksimalsatser for bestemte leieforhold til 50 pst. reduksjon fra nivået 1. mars 2020, for bedrifter som omfattes av statens krisepakker.»

Forslag 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med kompensasjonsordningen til bedrifter komme tilbake med forslag som sikrer at utleiere av næringseiendom bidrar til å lette utgiftene for bedriftene som blir omfattet.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.21.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–16, 18–21 og 23–36, fra Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt oppfordre bankene til å raskt redusere utlånsrenten i samme størrelsesorden som styringsrenten.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette forskrift som krever at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke betaler utbytte, i tråd med Finanstilsynets tilrådning.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke anledningen staten har som eier i DNB til å legge fram forslag til behandling på den kommende generalforsamlingen om at banken inntil videre ikke skal betale ut utbytte til sine aksjonærer.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere normrenten, som danner grunnlaget for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og Statens pensjonskasse, i samme størrelsesorden som reduksjonen av styringsrenten, slik at det får effekt så raskt som mulig.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig redusere gebyrer og salærer forbundet med inkassosaker, herunder kraftig redusert inkassosats, fjerne anledningen til å ilegge tungt salær, redusert skrivesalær og redusert gebyr for begjæring om utlegg.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la de helt permitterte og dagpengemottakere få delta på bedriftsintern opplæring og annen kompetanseheving. Permitterte og arbeidsledige må kunne fullføre utdanning eller ta etterutdanning, uten å miste retten til dagpenger.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sette av 2 mrd. kroner til skjønnsmidler og 8 mrd. kroner til rammetilskudd så kommunene kan dekke ekstraordinære utgifter som følge av pandemien.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen garantere at ingen norske kommuner skal bli satt under statlig økonomiforvaltning som følge av regnskapsunderskudd som kan relateres til koronapandemien.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag som er nødvendige for å ivareta intensjonen i anmodningsvedtak nr. 421 (2019–2020) av 19. mars 2020.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom regionale utviklingsmidler sørge for opprettelse/styrkning av kommunale næringsfond for å stimulere omstilling og videreutvikling i lokale bedrifter.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi inntektssikring, gjennom kommunen eller andre egnede statlige forvaltningsorgan, for tilkallingsvikarer, midlertidig ansatte, studenter og andre uten fast jobb og inntekt, som ikke har tilstrekkelig opptjening, basert på vaktlister eller gjennomsnittlig inntekt for de siste 1 eller 3 månedene.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som er i karenstid eller har søkt om gjenopptak av AAP etter fullført karenstid automatisk får innvilget gjenopptak av ytelsen.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utenlandske arbeidstakere med dagpengerettigheter i Norge får innvilget stønaden de har krav på, selv om de har blitt sittende fast i utlandet.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at VTA-ansatte, arbeidstakere hos arbeidsgiver med lønnstilskudd og tiltaksdeltakere fortsatt mottar lønn og ytelser. Tiltaksarrangører kompenseres.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de som permitteres ikke kastes ut av pensjonsordningen.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide maksimal permitteringslengde til 52 uker.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi offentlige oppdrag og økte tilskudd til norsk leverandørindustri og verft innen blant annet:

1. Vedlikehold på skip i offentlig eie.

2. Bygging av lavutslippsferger.

3. Framskynde planlagt utbedring av havner.

4. Ettermontering/oppgradering av miljøtekonologi på skip.

5. Plugging av oljebrønner.

6. Nye havmerder for oppdrett.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge offentlige oppdrag til norsk leverandørindustri og verft som kan planlegges, oppskaleres og forseres og komme raskt tilbake til Stortinget med forslag til prosjekter.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framskynde offentlige prosjekter innen bygg og anlegg og fortsette alle offentlige prosjekter som er forsvarlige.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere lærlingplasser og styrke fagopplæringen for å dekke arbeidskraftmangel.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet legge til rette for og ta aktivt i bruk forpliktende avtaler om lån av arbeidskraft mellom bedriftene, tilsvarende ordningen med arbeidsleie mellom entreprenører i Oslo, og ordninger som gjør at permitterte kan bidra i andre sektorer med arbeidskraftmangel.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med økte tilskudd til regionale utviklingsmidler og kommunale næringsfond.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) (fra salen): Sosialistisk Venstreparti skal støtte noen av forslagene.

Presidenten: Det burde ha vært varslet tidligere. Vi kan legge inn en merknad ved de forslagene som Sosialistisk Venstreparti støtter. Er det i orden for representanten Kari Elisabeth Kaski at det gjøres etterskuddsvis?

Kari Elisabeth Kaski (SV) (fra salen): Ja.

Presidenten: Takk.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.23.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39 og 40, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 39 lyder:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner

2410 Statens lånekasse for utdanning

70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med ... 3 600 000 000

fra kr 3 552 532 000 til kr 7 152 532 000»

Forslag nr. 40 lyder:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner

5521 Merverdiavgift

70 Merverdiavgift, reduseres med ... 440 000 000

fra kr 324 010 000 000 til kr 323 570 000 000»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.23.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–11, fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget foreslår at alle studenter gis et tilbud om et stipend tilsvarende 31 200 kroner til studenter som trenger det som følge av inntektsbortfall på grunn av koronautbruddet. De som i etterkant ikke kan dokumentere inntektstap, vil få omgjort stipendet til et lån.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen følger nøye med på situasjonen til deltidsarbeidende studenter som har tapt vesentlig inntekt, og komme tilbake med en mer rettferdig ordning tilpasset den enkeltes inntektstap så snart som mulig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for kollektiv- og fergeselskaper, som kompenserer bortfall av billettinntekter som følge av de tiltak myndighetene har satt inn, gjennom statlig erstatning/tilskudd direkte til fylkeskommunene eller de fylkeskommunale administrasjonsselskapene, og komme tilbake til Stortinget med et forslag i god tid før revidert nasjonalbudsjett 2020 legges fram.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Endringene under V (redusere laveste merverdiavgiftssats fra 12–7 pst.) trer i kraft 1. april 2020 og gjelder til og med 31. desember 2020.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi virksomheter som faller inn under kulturelle tjenesteleverandører, og som i dag er unntatt fra momsplikt, rett til å be om å bli fritatt fra momsplikt, slik at de kan få fradrag for momsutgifter. Dette skal i første omgang gjelde fra 1. januar 2020 frem til 31. desember 2020.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med forslag til økte bevilgninger til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med forslag til økte bevilgninger til Enovas arbeid for en grønn omstilling og elektrifisering av Norge.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med forslag til økte bevilgninger til fylkeskommunene, øremerket investeringer i utslippsfri og lavutslipp kollektivtransport som ferger og hurtigbåter, samt økte bevilgninger til riksveifergetjenester.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for støtte til ENØK-investeringer i bolig og næringsbygg og legge frem forslag om forsterkede incentiver for slike investeringer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for støtte til installasjon av solenergianlegg i boliger og næringsbygg, og legge frem forslag om forsterkede incentiver for slike investeringer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for vedlikeholdsarbeid på vei og jernbane og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.23.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Helse

70

Helse, kan overføres, økes med

200 000 000

fra kr 3 410 686 000 til kr 3 610 686 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

150 000 000

fra kr 233 376 000 til kr 383 376 000

325

Allmenne kulturformål

77

(NY) Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, bevilges med

1 000 000 000

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

232 000 000

fra kr 18 642 616 000 til kr 18 874 616 000

453

Sivil klareringsmyndighet

1

Driftsutgifter, økes med

7 000 000

fra kr 32 527 000 til kr 39 527 000

455

Redningstjenesten

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, økes med

10 000 000

fra kr 56 819 000 til kr 66 819 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 370 306 000 til kr 375 306 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, økes med

7 000 000

fra kr 385 808 000 til kr 392 808 000

541

IT- og ekompolitikk

60

Bredbåndsutbygging, økes med

150 000 000

fra kr 256 142 000 til kr 406 142 000

553

Regional- og distriktsutvikling

74

Klynger og innovasjon, økes med

50 000 000

fra kr 215 954 000 til kr 265 954 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

73

Merkur, kan overføres, økes med

30 000 000

fra kr 59 409 000 til kr 89 409 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

3 750 000 000

fra kr 137 050 768 000 til kr 140 800 768 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

150 000 000

fra kr 1 334 000 000 til kr 1 484 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 250 000 000

fra kr 37 010 708 000 til kr 38 260 708 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

500 000 000

fra kr 2 842 343 000 til kr 3 342 343 000

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

80 000 000

fra kr 486 537 000 til kr 566 537 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

45 000 000

fra kr 945 110 000 til kr 990 110 000

740

Helsedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

8 000 000

fra kr 27 441 000 til kr 35 441 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

71

(NY) Tilskudd til Reisegarantifondet, bevilges med

102 000 000

919

Diverse fiskeriformål

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 17 000 000 til kr 22 000 000

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning, økes med

250 000 000

fra kr 2 089 400 000 til kr 2 339 400 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

54

Risikokapital, Investinor AS, økes med

350 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 400 000 000

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS, økes med

650 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 742 000 000

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, økes med

600 000 000

fra kr 6 431 800 000 til kr 7 031 800 000

72

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 1 487 900 000 til kr 1 537 900 000

1352

Jernbanedirektoratet

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74, økes med

200 000 000

fra kr 8 677 500 000 til kr 8 877 500 000

1360

Kystverket

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 249 300 000 til kr 349 300 000

1420

Miljødirektoratet

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 187 832 000 til kr 287 832 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

(NY) Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter, bevilges med

10 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72, økes med

100 000 000

fra kr 220 000 000 til kr 320 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd, økes med

130 000 000

fra kr 760 000 000 til kr 890 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

40 089 000

fra kr 1 339 845 000 til kr 1 379 934 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med …

1 000 000 000

fra 787 385 000 til 1787 385 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

2 083 500 000

fra kr 30 728 717 000 til kr 32 812 217 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning, økes med

1 374 000 000

fra kr 14 810 000 000 til kr 16 184 000 000

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond, økes med

3 720 000 000

fra kr 495 000 000 til kr 4 215 000 000

76

Miljøteknologi, kan overføres, økes med

184 500 000

fra kr 565 500 000 til kr 750 000 000

2427

Kommunalbanken AS

90

(NY) Aksjekapital, bevilges med

750 000 000

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

13 555 000 000

fra kr 9 689 800 000 til kr 23 244 800 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

4 750 000 000

fra kr 39 890 000 000 til kr 44 640 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med

400 000 000

fra kr 1 460 000 000 til kr 1 860 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, økes med

11 850 000 000

fra kr 1 100 000 000 til kr 12 950 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med

540 000 000

fra kr 28 489 000 000 til kr 29 029 000 000

5312

Husbanken

90

Avdrag, økes med

9 000 000

fra kr 12 710 000 000 til kr 12 719 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med

14 000 000

fra kr 80 500 000 000 til kr 80 486 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med

56 000 000

fra kr 119 000 000 000 til kr 118 944 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, økes med

20 000 000

fra kr 86 330 000 000 til kr 86 350 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

540 000 000

fra kr 324 010 000 000 til kr 323 470 000 000

5615

Husbanken

80

Renter, økes med

14 000 000

fra kr 3 386 000 000 til kr 3 400 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

40 089 000

fra 5 120 420 000 til 5 160 509

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift, reduseres med

30 000 000

fra kr 156 500 000 000 til kr 156 470 000 000

II
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd til International Finance Facility for Immunisation II (IFFlm II) med inntil 2 mrd. kroner i perioden 2021–2030 under kap. 160 Helse, post 70 og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Tilsagnet skal finansiere epidemi- og pandemibekjempelse gjennom Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier CEPI.

III
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen på kap. 865, post 71 med inntil 200 mill. kroner i den utstrekning behovet for tilskudd til Reisegarantifondet for å dekke forpliktelser etter pakkereiseloven overstiger bevilgningen på posten.

IV
Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner.

Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

V

I Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde

§ 4. Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder

  • a)persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b)transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c)utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d)rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e)kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f)adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g)adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h)rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

VI

Endringene under V trer i kraft 1. april 2020 og gjelder til og med 31. oktober 2020.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

II

Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

III

Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april med forslag om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.

IV

Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.

V

Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020.

VI

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre særavgifter.

VII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

VIII

Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.

IX

Stortinget ber regjeringen øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

X

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, innenfor et samlet proveny på 500 mill. kroner.

XI

Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.

XII

Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.

XIII

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.

XIV

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.

XV

Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å foreslå nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.

XVI

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.

XVII

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.

XVIII

Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.

XIX

Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.

XX

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane.

XXI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.

XXII

Stortinget ber regjeringen vurdere forsert utbygging av studentboliger.

XXIII

Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.

XXIV

Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.

XXV

Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

XXVI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake med forslag til hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter.

XXVII

Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.

XXVIII

Stortinget ber om at regjeringen kommer tilbake med forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.

XXIX

Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.

XXX

Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

XXXI

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.

XXXII

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år. Staten må herunder vurdere å stille med garantier slik at næringen ikke blir økonomisk skadelidende ved eventuell overproduksjon av enkelte planteprodukter.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.

XXXIV

Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.

XXXV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller under lånegarantiordningen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.

XXXVI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen.

XXXVII

Stortinget ber regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.

Presidenten: Det voteres først over B III, XXIX og XXXI.

Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.24.05)

Presidenten: Det voteres over resten av B.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 31. mars 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven (forskriftshjemmel om tilbudsprisen ved pliktige brudd) og pakkereiseloven (forskriftshjemmel om forlengelse av frist for tilbakebetaling) (Innst. 217 L (2019–2020), jf. Prop. 68 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i verdipapirhandelloven (forskriftshjemmel om tilbudsprisen ved pliktig tilbud) og lov om endringer i pakkereiseloven (forskriftshjemmel om forlengelse av frist for tilbakebetaling)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 6-10 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om tilbudsprisen, herunder regler om at tilbudsmyndigheten etter nærmere angitte vilkår kan endre prisen som følger av første punktum.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. Nytt tredje punktum oppheves.

II

I lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. gjøres følgende endringer:

§ 24 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift fastsette at 14-dagers fristen kan forlenges. Denne bestemmelsen går i konflikt foran EØS-loven § 2.

Andre ledd oppheves etter tre måneder, med mindre Kongen har besluttet forlengelse.

III

  • 1. Loven trer i kraft straks. Opphevelsen av verdipapirhandelloven § 6-10 fjerde ledd nytt tredje punktum trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.