Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 217 L (2019–2020), jf. Prop. 68 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 10 [18:54:29]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven (forskriftshjemmel om tilbudsprisen ved pliktige brudd) og pakkereiseloven (forskriftshjemmel om forlengelse av frist for tilbakebetaling) (Innst. 217 L (2019–2020), jf. Prop. 68 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Aller først vil jeg takke komiteen for velvillig og raskt å ha jobbet igjennom en ganske stor sak. Det som er noe av det fineste med norsk politikk, er at vi står sammen i kriser.

Vi har nok en gang blitt enige om en rekke tiltak som kan bidra til å redde arbeidsplasser og trygge velferden. Dette er en økonomisk krise som vi ikke kan velge bort. Alternativet er at helsevesenet ikke klarer byrden av alle som blir syke. Norge er et rikt land, men den virkelige formuen vår er folk som går på jobb. River man teppet under dem, forsvinner en mye større verdi enn hele vårt oljefond. Derfor er det utrolig viktig at komiteen gir regjeringen støtte til forslaget om en svært kraftfull kontantstøtte til bedriftene på anslagsvis 20 mrd. kr i måneden.

Videre har vi blitt enige om en rekke andre grep som skal gi trygghet til familier og bedrifter. Vi styrker kommunene og fylkeskommunene med ca. 5 mrd. kr. Noe av pengene skal brukes til å støtte de kommunene som er hardest rammet av covid-19-viruset. 1 mrd. kr skal sikre at fylkeskommunene har råd til å drifte kollektivselskapene. Vi skal også bruke penger på å ruste opp Norge, slik at aktiviteten kommer fort i gang på den andre siden av denne krisen. For kommunene er dette bare begynnelsen. Det vil komme mer.

Vi reduserer satsen på lav moms til 6 pst. fram til 31. oktober, og vi har blitt enige om en rekke andre tiltak, som de andre partiene helt sikkert også vil nevne, og som også ble nevnt på pressekonferansen.

Norsk næringsliv kjemper en hard kamp, og de skal vite at vi står ved deres side. Nå vedtar vi en del store krisepakker, og de er tuftet på en økonomi og en robusthet som er bygget opp over generasjoner. Vi går inn i dette med sikte på og en visshet om at vi en gang skal tilbake til normalen, slik at vi igjen kan bygge landet til å ha en robust økonomi, til å bygge musklene på nytt, slik at de som kommer etter oss, hvis de må stå i en slik krise, har en minst like god verktøykasse som det vi har i dag.

Så har jeg en liten appell. Det er sikkert ikke så mange som følger med på nett-tv, men det er hjemmekontordager, så det kan hende at noen følger med, men jeg har en appell til alle: La oss holde hjulene i gang der vi kan. La oss holde folk i arbeid der vi kan. Men de skal samtidig vite at her i denne salen står vi uansett samlet for å trygge deres hverdag, deres jobb og deres økonomi.

Hadia Tajik (A) []: Eg vil takka finanskomiteen for samarbeidet under behandlinga av denne viktige saka i ei krevjande tid for landet.

Hovudsaka i denne proposisjonen er at ein varslar at det vil koma ei kompensasjonsordning for bedrifter – for dei bedriftene som har vorte nedstengde som eit direkte resultat av pålegg frå myndigheitene, men òg for dei bedriftene som opplever omsetningssvikt som ein konsekvens av koronapandemien. Det er ei sak som i detalj vert behandla fyrst neste fredag. Det betyr at sjølv om det vert omtala i denne proposisjonen, tek me det per no til etterretning. Det er ei utforming som er i gang saman med organisasjonar som representerer dei det får følgjer for. Det er noko som Arbeidarpartiet er grunnleggjande positive til, og me ser fram til regjeringa sine meir detaljerte forslag på dette feltet. Me meiner det bør lagast ei ordning som er ubyråkratisk, ei ordning som raskt kjem i gang, og som ikkje minst gjev ein rettferdig kompensasjon, som bidreg til at bedrifter som i utgangspunktet har ein sunn økonomi, faktisk klarer å overleva.

Nedstenginga av landet skjedde akutt. Mange lurer framleis på korleis kvardagen kjem til å verta i tida framover, kva slags tryggleik dei kjem til å ha for inntekt, for arbeid. Det Arbeidarpartiet har ynskt i dei forhandlingane me har vore ein del av, er å gje folk større tryggleik og ikkje minst å skapa ei krisepakke som er mest mogleg sosialt rettferdig.

Å skapa større tryggleik for arbeidsfolk handlar f.eks. om at når me no ser at det er vorte 300 000 arbeidsledige, den høgaste arbeidsløysa sidan krigen, er me nøydde til å ta tak for å sørgja for at alle dei som no har vorte ledige, får ein reell sjanse til å koma tilbake til arbeidslivet når me igjen nærmar oss ein normalsituasjon i landet. Det er grunnen til at me har prioritert 400 mill. kr til eit kompetansetilbod, der mesteparten vil gå til fylkeskommunane, altså til bedriftsintern opplæring. Delar av det vil òg gå til partane i arbeidslivet, slik at dei raskt kan vera med på å tilby kurs og etter- og vidareutdanning i bransjar som er spesielt utsette, så ein stiller sterkare den dagen det vert fleire moglegheiter i arbeidslivet vårt.

Tryggleik handlar òg om at kommunane, som skal tilby folk velferd, får dei pengane dei treng for å få det til. Det er grunnen til at me no føreslår ei straksløyving til kommunane og fylka våre på 5 mrd. kr. Så legg me til grunn at det må koma meir i revidert nasjonalbudsjett.

Kommunane gjer ein enorm jobb for å førebyggja smitte, beskytta folk og gje dei ein tryggare kvardag. Då treng dei pengar for at dei òg skal kunne halda hjula i gang, for at dei skal unngå permitteringar, og for at dei skal kunna fortsetja å etterspørja varer og tenester i det private næringslivet, som er med på å halda hjula i gang i norsk økonomi på dei områda det er mogleg, sjølv i denne ekstreme situasjonen.

Så gjev me òg tryggleik til industrien og til privat næringsliv. Dei kraftigaste tiltaka for å setja i gang meir verdiskaping i dette landet må me venta med til det er helsefagleg tilrådeleg med fleire på jobb. Liv og helse må jo prioriterast. Men bedriftene og verfta treng å vita allereie no kva som ligg framfor dei i tida framover. Dei må kunna planleggja for investeringar. Det vil òg kunna vera med på å roa arbeidsfolk med at det vil vera moglegheiter framover for kontraktar og verdiskaping. Det betyr noko for sveisaren, for ingeniøren, for verftsarbeidaren, for heilt vanlege arbeidsfolk, å vita at me set ordentleg kraft bak det å setja hjula i gang i norsk økonomi. Me set av ei dobling i løyvingane til grøn skipsfart, me set av 1 mrd. kr til vedlikehaldsprosjekt knytte til veg, jernbane, flaumsikring og rassikring. Dette er noko som betyr noko for lokale entreprenørar over heile landet – å vita at desse moglegheitene kjem. Ikkje minst er det viktig å ha ein plan, for sjølv om nedstenginga skjedde akutt, må gjenopninga skje gradvis og med ein langsiktig ambisjon – ikkje berre om ein normaltilstand i Noreg, men om ein situasjon der arbeidsfolk har fleire moglegheiter, der industrien opplever meir vekst, og der me klarer å nå klimamåla me har sett oss. Så ein stor del av satsinga handlar nettopp om det å satsa på nye, grøne, fornybare industriar.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg vil også starte med å takke komiteen for et godt samarbeid.

Det er ingen tvil om at antallet mailer som i disse dager kommer inn fra fortvilte bedriftseiere og enkeltpersoner, er helt overveldende. Derfor føler jeg hele tiden at vi springer etter og gjør så godt vi kan for å prøve å bøte på alle de problemene som vi nå står oppe i, og så må vi bare jobbe videre med det.

Kontantstøtten til bedriftene, som skal komme på fredag, er det utrolig mange som venter på. For mange bedrifter er det nå et spørsmål om kamp mot klokken, der man trenger penger for å kunne greie å komme seg over denne kneika. Det er derfor utrolig viktig at den ordningen som kommer, treffer bredt, og at den er god når det gjelder innretning.

I Stortinget velger vi også å legge inn penger til kommunene for å vise at vi stiller opp. Vi har tidligere understreket at vi skal være med på å finansiere de ekstra utgiftene som kommunene får. Men når vi nå får tilbakemeldinger om at kommuner strammer inn på tjenestene innenfor eldreomsorg og andre typer viktige tjenester som folk trenger, og ikke minst på kjøp av tjenester og varer, da er det viktig at vi sender et signal og også sender penger med, for å vise at vi ønsker at de skal holde hjulene i gang.

Det er tusenvis av oljearbeidere rundt omkring i dette landet, også tilknyttet leverandørindustrien, som nå er bekymret for tingenes tilstand. Denne næringen har en stor del av æren for at vi er så privilegerte i dette landet at vi faktisk har penger på bok å kunne bruke i den situasjonen som vi nå står i. Det er smell i oljeprisen, etterspørsel som stuper, uenighet mellom Russland og Saudi-Arabia – utsiktene nå er veldig mørke. Men så vet vi at dette er en næring som trenger forutsigbarhet og langsiktig tenking, og derfor er det viktig at vi nå også tenker langsiktig. Jeg ser derfor fram til at regjeringen kommer tilbake med forslag som kan stimulere til investeringer framover i oljesektoren. Jeg er også glad for at vi har fått på plass 130 mill. kr til forskning og utvikling, fordi vi skal satse videre på denne viktige næringen for Norge også i årene som kommer.

Vi gjør grep for industrien. Vi har de forbedrede avskrivingssatsene som jeg håper kan bidra til viktige investeringer i industribedrifter som har muligheten til det. Vi får på plass fritak for CO2-avgift, vi får på plass en fornyelse av nærskipsflåten som er kjempeviktig for mange verft rundt omkring på vår kyst. Vi gir også en håndsrekning til både bryggerinæringen og bensinstasjoner, som nå skal betale særavgifter som de ikke har penger i kassen til å kunne håndtere. Så skyver vi det framover – og jeg vil nok en gang bare understreke at vi skyver og skyver både skatter og avgifter foran oss her. En dag skal de betales tilbake, og jeg er oppriktig bekymret for at når den dagen kommer, kommer mange til å få problemer med å greie å gjøre opp for seg. Derfor er jeg helt overbevist om at vi i en senere debatt i denne salen kommer til å måtte ta stilling til hva man skal gjøre med alt dette som vi skyver på. De pengene skal til slutt betales, og de finnes i hvert fall ikke på lang tid i mange av disse kassene.

Vi får gjort noe med AutoPASS, noe som gjør at i stedet for at vi må hente penger ut fra bedrifter, kan en større andel av dem være igjen. Vi får på plass en reduksjon av momsen, som mange sier betyr så lite, for det er så lite aktivitet. Det er det nå, men vi får håpe at det begynner å røre på seg når vi kommer fram til sommeren. Jeg er sikker på at mange ønsker å komme seg ut på tur, om ikke annet så i hvert fall i vårt fantastisk flotte land Norge, og at vi kan få feriere litt, om ikke annet. Da vil dette kunne komme oss, og også bedriftene, til gode. Å styrke reiselivsfondet er kjempeviktig, sånn at vi etter hvert nå tør å begynne å bestille ferier igjen. Da blir det penger i kassen til dem som er innenfor reiselivsnæringen, og det er viktig.

Jeg vil også si at det er veldig bra at vi nå får på plass en styrking av bostøtten. Det er en håndsrekning til mange av dem som sliter, som har lite penger å rutte med, og noe som kanskje kan bidra til å gjøre hverdagen deres litt bedre. Det er et nytt steg i riktig retning, men vi er langt fra i mål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg tror alle vi som sitter på Stortinget, som har vært med i forhandlingene, på tvers av partier, kjenner på ansvaret om dagen, at vi føler et stort ansvar. Jeg føler meg også heldig fordi vi bor i et land med så store geografiske avstander, og fordi vi har en så sterk fellesskapsfølelse. Det merker en i dagliglivet når en er ute og reiser, og vi har merket det mye i politikken nå de siste ukene. Selvfølgelig er det politiske skiller, men vi kjenner en sterk fellesskapsfølelse, vi har et felles ansvar for å komme fram til løsninger som vi tror hjelper folk, bedrifter og til sjuende og sist landet. Når vi har jobbet denne uken, har det vært akkurat det alvoret, men også fellesskapsfølelsen, som har vært det bærende.

Jeg vil begynne med den verdien som fellesskapsfølelsen har gitt Norge, og det er tillit. Nå skal vi lage en kompensasjonsordning for norske bedrifter som har mistet omsetning og fortsatt har store faste kostnader. Den må utformes så fort som overhodet mulig, så ubyråkratisk som mulig, og favne så bredt som mulig. Derfor er det så viktig at det norske samfunnet er tillitsbasert. Den modellen regjeringen på vegne av oss alle nå skal utforme, kommer selvfølgelig til å måtte ha kontrollmekanismer, men jeg har stor tillit til at det systemet skal fungere godt, og at ikke enkeltpersoner eller enkeltbedrifter misbruker den tilliten når vi nå skal lage en ordning som skal hjelpe mange av dem som sliter. Heldigvis sier vi, når vi i Stortinget behandler det, at vi har tillit til at regjeringen sammen med LO, NHO, Virke, partene, klarer å finne en god ordning – og kommer så tilbake neste uke og vil da få føringer, med nettopp det at i den norske modellen samarbeider vi, og da kan det bli en god løsning.

Vi er opptatt av at i all den mollstemtheten som mange av oss kjenner, er det viktig at vi nå begynner å peke vei, og at vi har mulighet til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk for å få hjulene i gang, for å få folk over fra permittering, over fra at bedriftene står, til at de begynner å gå, og at vi kan bruke politikken aktivt. Derfor var det viktig at i tillegg til at vi ga sikring for kommunene, skulle man også si: Jo, vi har den erfaringen, fra finanskrisen sist, at ved å bruke kommunene aktivt ved å gi penger kan vi skape masse aktivitet for mange småbedrifter, snekkere og håndverkere, som kan komme seg ut fra å være permittert til å pusse opp skolen eller legge ny asfalt på veien, sette hjulene i gang. Derfor er også den pakken på ca. 1 mrd. kr til samferdselstiltak viktig, der man ser vei, som er kjempeviktig i Norge, der man ser rassikring, for det er kjempeviktig i noen deler av landet, der man ser kollektiv, og der man ser også havner og farleder. Så er det klart at 1 mrd. kr ikke er et veldig stort beløp i en sånn sammenheng, men det peker i retning av at de tiltakene vi skal gjøre, skal favne alle deler av landet, ulike næringsvirksomheter.

Så mener jeg at det var viktig at vi sammen her i Stortinget nå løftet bredbånd, for mange har sett at de siste ukene har de familiene og de bedriftene som ikke har god bredbåndstilknytning, blitt enda mer sårbare, og at det i vår tid har blitt en samfunnskritisk infrastruktur som vi er helt avhengige av. Da er det bra at vi, alle partier på tvers, nå løfter det kraftig, sånn at vi får bygd ut bredbånd til enda flere, og at enda færre skal få problemer hvis man er avhengig av å bruke den teknologien framover – og det er de fleste av oss nesten hver eneste dag.

Jeg tror at en del av de ordningene vi har skapt når det gjelder permittering, er solide, ordentlige ordninger. Det kan godt hende at det også er noen bedrifter som for sikkerhets skyld har permittert. Jeg mener at det likevel har vært en god samfunnsinvestering, selv om staten nå har tatt regningen. Jeg tror kanskje noen bedrifter har gitt seg selv en liten pustepause med det permitteringsregelverket, men det kan godt hende at mange bedrifter har trengt den pustepausen, og at vi har rygg til å bære den typen ordninger. Men alle vi som er her, vet at det ikke i månedsvis eller årevis kan være den typen logikk, at vi ikke skal leve av hverandres arbeid, for til sjuende og sist lever vi av hverandres arbeid.

Derfor er det så viktig at vi nå må diskutere framover – nå sikrer vi bedriftene, nå sikrer vi tryggheten til folk gjennom bostøtte, gjennom at studentene skal få en litt bedre ordning, men vi må klare å snu blikket veldig fort, til å se at man så fort som mulig kan klare å åpne samfunnet opp igjen, for det er den viktigste tiltakspakken, men at vi også da har nok penger til å sette hjulene i gang. Vi vet at mange prosjekter i private hjem og andre steder kommer til å stoppe litt opp, og da må vi bruke offentlige penger, bruke den rikdommen som generasjonene før oss har sikret oss gjennom nasjonalt eierskap til naturressursene og en langsiktig forvaltning. Da er Norge et av de landene i verden som er best rustet til å komme seg gjennom dette og få flest mulig i arbeid raskest mulig.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg har lyst til å begynne med å takke komiteen for godt samarbeid også i denne runden, i behandlingen av denne krisepakken, og jeg imøteser behandlingen vi skal ha av den pakken som kommer i løpet av denne uken, om kontantstøtte, om kompensasjon til bedriftene rundt omkring i hele landet. Det blir en viktig jobb.

Det har vært helt sentralt for SV i behandlingen av denne krisepakken også i denne runden å sørge for at vi får en mer sosial pakke, som gir flere en tryggere inntekt i den enorme krisen som landet står i. Vi vet at det er mange som står uten jobb, som er permittert, og vi vet også at veldig mange av dem som er uten jobb, og som er permittert, i utgangspunktet har lav inntekt. Derfor trenger vi å trygge inntekten deres framover, og vi trenger å tette hullene, for vi ser at det er grupper i samfunnet som nå er uten trygge rammer for framtiden. Derfor er jeg enormt glad for at vi har lyktes med å omgjøre deler av den ordningen som regjeringen i utgangspunktet ville skulle være lån til de studentene som nå mister arbeidsinntekt i krisen, til stipend. Vi har fått på plass en studentmilliard som skal bidra til å trygge studentenes framtid også i møte med en usikker tid, der de ikke lenger har en deltidsjobb ved siden av studiene. Vi har fått økt bostøtten med en halv milliard kroner og sørget for at flere kan ta del i den og få støtte til å betale husleien der de bor. Det er enormt viktig når vi nå ser at flere sliter med å få betalt regningene fordi de har lavere inntekt. Vi øker lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr og sørger for at flere får tilgang til startlån, sånn at flere kan komme seg inn i boligmarkedet også i en krevende tid.

Så legger vi til grunn at de ungene som er i avlastningshjem, skal ha kontakt med foreldrene sine, selv om vi i denne krisen har sett eksempler på det motsatte, og at unger som er i barnevernets omsorg, skal ha et forsvarlig tilbud. Det er også enormt viktig for komiteen å signalisere til regjeringen at de må komme tilbake med en vurdering av om de inntektssikringsordningene vi har vedtatt i de foregående pakkene, og i dag, treffer godt nok – om de treffer de gruppene som trenger det, eller om det er noen som faller utenfor. Det blir det viktig å følge opp framover.

Norge kommer til se annerledes ut i etterkant av den krisen vi nå står i, for det er ikke bare en global pandemi som rammer oss, det er også en endring av verdensøkonomien. Det går dårligere med verdensøkonomien. Vi ser også at oljeprisen faller og ny teknologi vinner fram. I møte med det må vi tenke lenger enn bare de neste tre månedene, da må vi tenke framover for de kommende årene. Vi må holde leverandørindustrien i gang for at de skal være med og bygge opp under de grønne industriene og framtidens arbeidsplasser for Norge. Derfor er jeg glad for at vi nå sier tydelig at regjeringen må komme tilbake med en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring i statsbudsjettet for 2021 og utrede karbonfangst ved forbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen og Stavanger. Dette er grønne arbeidsplasser og grønn industri i praksis, som kan sysselsette mange i industrien, samtidig som vi kutter klimagassutslipp.

Miljøteknologiordningen skal økes, og regjeringen skal i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med flere klimatiltak for norsk sokkel. Da skal vi også få i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter, og regjeringen skal utrede finansieringsmodeller som sikrer utbygging og realisering av flytende havvind, Norges neste store industrieventyr.

Ellers er jeg glad for at komiteen samlet er så tydelig på at kommunene og fylkene må få penger på bordet nå – 5 mrd. kr ligger det der, og det er også forventninger om at det skal komme mer. Vi vet at mange kommuner i dag er usikre på om de får utgiftene knyttet til pandemien dekket, om de får skattesvikten sin dekket. Det slår vi tydelig fast at de får. Det skal ikke være sånn at kommunene nå må kutte i velferdstilbud for å ha råd til å håndtere den akutte helsekrisen. Derfor måtte de pengene på bordet. Og vi gir kommunene en trygghet for at kostnadene framover også skal dekkes.

Med det imøteser jeg de kommende krisepakkene, for dem kommer vi til å trenge også framover.

Ola Elvestuen (V) []: Vi står midt oppe i en verdensomspennende krise, der både vi og andre land først og fremst skal bekjempe koronapandemien og begrense den for å redde liv. Med de kraftfulle tiltakene som både vi og andre land gjennomfører, står vi midt oppe i en verdensomspennende økonomisk krise.

Det er slik at selve vårt system og demokrati også er utfordret. Derfor er jeg glad for at vi også nå, som i de tidligere krisepakkene, klarer å ha en bred enighet i Stortinget om hovedgrepene i pakken. Jeg tror det har vært viktig å få til denne enigheten. Jeg mener også at både storting og regjering i de første ukene i den krisen vi er inne i, har stått seg godt i møte med det vi står overfor.

Hovedtiltakene for å ivareta liv og helse er nettopp at vi må klare å holde avstand mellom oss, og derfor trengs de kraftfulle virkemidlene for at vi skal kunne sørge for at helsevesenet har kapasitet til å kunne ivareta de mest alvorlig syke. Derfor har vi kraftfulle virkemidler, derfor har vi stengte skoler og barnehager, og derfor har vi også nedstenging av virksomheter, enten det er restauranter, frisører eller andre – og det er mange andre som har mistet inntektsgrunnlaget. Og vi må ha krisepakker.

Som tidligere har antallet helt eller delvis ledige eksplodert. Den 24. mars var det 335 000 helt eller delvis ledige i Norge, og av dem var omtrent 100 000 fra overnatting, servering og varehandel. Så det er klart at vi må fortsette med kraftfulle tiltak.

I denne saken er det viktigste virkemiddelet og det viktigste vedtaket vi gjør, å få på plass en kompensasjonsordning for de bedriftene som er pålagt å stenge ned, og som har store inntektstap. Jeg vil minne om at selv om det i denne saken varsles fra regjeringen at dette kommer de tilbake til på fredag, så er det bare litt over en uke siden det var en diskusjon om vi i det hele tatt skulle ha en så kraftfull kompensasjonsordning som vi nå får på plass. Den må være bred nok, og den må treffe mange nok bedrifter. Vi er nødt til å se på hvordan vi klarer å ivareta enten det er reiselivsbedrifter, mediebransjen eller skjæringspunktet inn mot kultur, frivillighet. Det vil være mange spørsmål også omkring den kompensasjonsordningen når den kommer på plass.

Jeg er veldig glad for at vi også har en sterk pakke for oppstartsbedrifter og gründere. Her er det en styrking av Innovasjon Norge og Forskningsrådet på 3,1 mrd. kr, som ble ytterligere forsterket med 150 mill. kr i finanskomiteens behandling. Det er også økte tilskudd til grønn skipsfart, miljøteknologiordningen og andre.

Så er jeg spesielt glad for at vi nå også har fått på plass 1 mrd. kr til fylkeskommunene for å dekke opp for det dramatiske billettinntektstapet som kollektivtransporten har. Her hadde vi trodd at vi kanskje hadde bedre tid, men det viser seg at for transportselskapene er situasjonen mer dramatisk enn antatt, og det er bra at vi nå får på plass 1 mrd. kr for å dekke opp for tapet. Vi er avhengige av at kollektivselskapene opprettholder sitt transporttilbud under krisen. Paradokset er at vi skal ha et godt tilbud, men vi vil egentlig ikke at noen skal reise med kollektivtransporten. Men vi er altså nødt til å sørge for at vi har et like godt tilbud når vi kommer ut av denne krisen, som da vi gikk inn.

Så, til slutt: Jeg er veldig fornøyd med at vi nå også har forbedret regjeringens forslag overfor studenter, nemlig at de får lett tilgang på lån, men også vil kunne få muligheten til å få større deler av det lånet omgjort til stipend. Det gjør det enklere for studenter. Den viktigste oppgaven vi har, er ikke bare å sørge for disse studentene nå, men også sørge for at de når de er ferdig med sine studier, har et yrkesliv og muligheter for arbeid framover. Det er økonomien og den langsiktige virkningen som er avgjørende.

Tore Storehaug (KrF) []: La meg slutte meg til dei av kollegaene mine som har takka for det samarbeidet vi har hatt, med nokre intense samtalar der ein har klart å jobbe på tvers, og der eg meiner vi i Stortinget har fått fram det beste i kvarandre. Spesielt i ein situasjon som framleis utviklar og endrar seg frå dag til dag, er det viktig at vi både klarer å lytte til kvarandre sine forskjellige standpunkt til korleis ein skal handtere denne situasjonen, og klarer å snakke oss fram til gode løysingar. Eit av eksempla som kanskje viser det best, er at ein har klart å leggje ein milliard på bordet til fylka for å dekkje opp for situasjonen som fleire av kollektivselskapa rundt omkring no er i.

Det handlar om at vi no er i ein situasjon som utviklar seg, og som kjem til å forandre samfunnet vårt på mange måtar. Ein har valt å dele dei ulike typane tiltak inn i tre fasar, der ein har hatt akutte tiltak som Stortinget har diskutert og forsterka, og der ein no skal sjå på tiltak for dei delane av samfunnet som blir særleg hardt ramma av virusutbrotet. Så skal ein kome til ein fase der det ikkje lenger handlar om å setje bremsar på samfunnet, men der det handlar om igjen å få opp aktiviteten, få dei økonomiske hjula til å gå – når det er helsefagleg ansvarleg, og når ein kan lette på smitteverntiltaka.

I den situasjonen vi står i no, handlar det om å sikre arbeidsplassane, det handlar om å skape tryggleik for folk og folks økonomi og for dei bedriftene som er der ute og skaper arbeidsplassar og driv ei god næring. Vi er no blitt einige om ein proposisjon frå regjeringa som inneheld viktige tiltak, som er under utarbeiding mellom partane i arbeidslivet, om ei kompensasjonsordning der ein raskt kan få til utbetalingar for bedrifter som har hatt særleg stor nedgang i inntektene sine, for å få dekt nokre av dei faste utgiftene. Det vil vere noko av det viktigaste vi som storting kan vere med på å få på plass, nettopp for å sørgje for at i den situasjonen vi er i, tek vi vare på dei bedriftene som i ein normalsituasjon ville ha gode verdiar og late folk ha meiningsfylt arbeid og kunne brødfø seg og familien.

I tillegg gjev vi tilslutning til ein proposisjon som har mange gode tiltak i tillegg til dei tiltaka vi på Stortinget no har blitt einige om. Vi har f.eks. no gjeve tilslutning til å setje av 230 mill. kr til at det kan tilsetjast 400 nye politifolk i seks månader for å dekkje opp slik at ein har den beredskapen ein treng å ha på plass. Ein tidlegare partileiar av Kristeleg Folkeparti sa at Noreg er eit lite land, men eit lite land i verda. Ein seier at ein skal bruke 200 mill. kr i ti år på den globale koalisjonen for førebygging av epidemiar og pandemiar. Dette er ein pandemi som råkar Noreg hardt, men resten av verda er ikkje skjerma for den pandemien. Er det noko vi kan lære av pandemiar, så er det at sjølv om Noreg er eit lite land, er vi òg ein del av verda, og det som skjer der ute, påverkar oss. Vil vi at norsk økonomi og norske familiar skal kome tilbake til den normale tilstanden, er vi avhengige av verda der ute i den situasjonen vi står i no. Difor er eg glad for at Stortinget gjev tilslutning til det.

I sitatet om at Noreg er eit lite land i verda, blir det òg sagt at Noreg er eit lite land, og eg synest det er nokre viktige verdiar å ta vare på der òg. Vi er eit lite land der det er forskjellar på kor gode moglegheiter folk har til å jobbe heimanfrå, eller ungar har moglegheit til å få skule og undervisning heime når alt skal skje over nettet. No har Stortinget lagt på bordet friske midlar på toppen av dei løyvingane som ligg i statsbudsjettet, for å sørgje for at fleire får ei god breibandsdekning heime hos seg.

Ikkje berre har vi sørgt for gode tiltak for å sørgje for at folk kan ha eit levebrød, vi har òg styrkt den delen som handlar om at vi òg må ha noko å leve for, når vi har plussa på 100 mill. kr til dei frivillige organisasjonane, som jo gjer eit viktig arbeid med å tilføre kvardagen vår noko meiningsfylt når dette ein gong er over.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er veldig glad for at vi i dag gjør flere viktige vedtak – igjen – som gjør det lettere for folk og bedrifter å komme seg gjennom denne krisen. Det er en veldig alvorlig situasjon for mange. Også i denne krisepakken står vi sammen om mye, selv om det også er en del Miljøpartiet De Grønne er uenig med flertallet i.

Miljøpartiet De Grønne har denne gangen hatt fire prioriteringer som vi har kjempet for: rettferdig lønnskompensasjon for studenter, en redningspakke for kollektivtransporten, forlenget momsreduksjon for kultur- og reiselivsnæringen og fornuftige grønne rammer for den motkonjunkturpolitikken som Norge trenger i tiden framover.

Det er et paradoks, mener jeg, at vi klapper for sykepleierne om dagen, mens vi svikter sykepleierstudentene. For mange lavtlønte yrker, som helsearbeidere, som nå defineres som samfunnskritisk personell, trenger høyere utdanning. Vi vet at 21 pst. av studentene i Norge har barn. Blant studentene som nå mister inntekt, finnes mange familier med dårlig råd i utgangspunktet. Regjeringens tilbud til studentene har nå blitt forbedret av Stortinget, så det er en delseier, men fortsatt er mesteparten av det studentene nå tilbys i reell kompensasjon, lån – og dermed også økt gjeld.

Miljøpartiet De Grønne foreslår at all kompensasjon til studenter som i etterkant kan dokumentere bortfall av inntekt, gis som stipend, og vi foreslår også å øke summen hver enkelt student kan be om. I tillegg foreslår vi at regjeringen om kort tid må følge opp med en rettferdig ordning tilpasset den enkeltes inntektstap, slik dagpengeordningen fungerer for andre arbeidstakere.

En annen prioritering for Miljøpartiet De Grønne har vært kollektivtransporten. Heller ikke her mener jeg stortingsflertallet skaper trygghet. Det er enighet om bevilgningen nå. Det er helt nødvendig, men beløpet er for lite. Et eksempel er Ruter, som har kollektivtilbudet i hovedstadsregionen. De melder at deres pengekasse, til tross for bevilgningen som gjøres her i dag, på 1 mrd. kr, vil være tom kort tid etter påske. Det er fortsatt risiko for at busser, tog, trikker og ferjer vil slutte å gå mange steder i Norge. Kollektivtransporten er nå avgjørende i byene for at helsepersonell, butikkansatte og andre skal komme seg på jobb, og kapasiteten må være god nok til å hindre smittefare. Konkurser og permitteringer i denne bransjen vil dessuten gjøre det vanskeligere å få opp et godt tilbud igjen når tiden er inne for det. Vi fremmer derfor forslag i dag om at staten skal dekke alle de tapte billettinntektene, slik fylkeskommunene, kollektivselskapene, NHO og KS mener er nødvendig.

Norge opplever nå den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet og den laveste oljeprisen siden 2003. Begge deler kan bli verre. En del bedrifter og arbeidsplasser vil komme i gang igjen, men sannsynligvis ikke alle. Derfor trenger Norge en motkonjunkturpolitikk, og den må være grønn. Derfor er det alvorlig at stortingsflertallet i dag gjør flere vedtak som gjør det billigere å forurense – som å gi fritak for CO2-avgift for deler av industrien, fjerne CO2-avgiften på forurensende naturgass og gi marsjordre om flere investeringer i olje og gass. Åpenbart gode tiltak, som tvert imot både skaper trygge jobber og gir en mer bærekraftig økonomi på sikt, er f.eks. å få på plass karbonfangst og -lagring for alle store punktutslipp, starte kartlegging, utlysning og bevilgninger som trengs for å realisere Norges havvindsatsing, bygge utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, bygge landstrøm til skipsfarten, sikre norske tettsteder og veier på Vestlandet mot flom og skred, etterisolere bygg, legge solceller på tak, elektrifisere fiskemerdene og fiskeflåten og øke tempoet på utbyggingen av Follobanen.

Flertallet har forslag på noen av disse områdene, og Miljøpartiet De Grønne fyller ut med enda flere og mer forpliktende formuleringer, som jeg håper vi får støtte til.

Til slutt et par oppklaringer: Det første er at siden bevilgningsvedtakene behandles under ett, altså samlet, kommer Miljøpartiet De Grønne til å stemme for alle, selv om vi som nevnt er imot et par av dem. Det andre er at vi trekker forslag nr. 12, om Fornebubanen. Det er et veldig godt forslag, men det vil jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Med det tar jeg opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har sammen med Rødt, med unntak av forslag nr. 12, og dem vi er alene om.

Og jeg rekker å si: Hold sammen, Norge, og hold avstand!

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi er i en alvorlig situasjon. For mange står liv og helse på spill, og vi ser nå hvordan mange av dem som får minst betalt i samfunnet vårt, har jobber som betyr mest for oss alle. Jeg tror alle i salen her vil takke dem som disse dagene står på, og som gjør en viktig – ja, en livsviktig – innsats. Så kommer det diskusjoner senere i løypa om hvordan innsatsen til disse menneskene blir verdsatt – også av offentlige myndigheter, av kommune og stat. Diskusjonene kommer, også diskusjonen om hvordan man skal sikre beredskapen her til lands, sånn at vi sikrer trygghet, velferd og fellesskap for alle.

Den nåværende krisen rammer hele samfunnet, og det trengs krisepakker for arbeidsplasser og for alle som rammes av krisen. Det haster med tiltak som skaper trygghet for folks økonomi. Det trengs en krisepakke med strakstiltak for hardt pressede kommuner og en krisepakke for norsk industri som får umiddelbar effekt. Vi vet at industrien sliter tungt. Hvis vi nå mister viktige bedrifter i leverandørindustrien, forsvinner den kompetansen vi skulle ha bygd miljøvennlig industri på i framtiden. Derfor må vi nå trå til med offentlige oppdrag som kan holde industrisamfunn langs kysten vår levende. Det kan ikke vente i uker, måneder eller til neste år; det må skje nå.

Vi kan heller ikke la arbeidet med å gjøre norsk industri mer miljøvennlig og rustet for framtiden stoppe opp, det må fortsette med full kraft nå.

Jeg er på den bakgrunn glad for oppslutning om forslag som Rødt har presset på for, som å gi alle permitterte muligheten til bedriftsintern opplæring og annen kompetanseheving. Det er bra at regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal vurdere å åpne opp dagpengeregelverket, for vi kan ikke ha det sånn at en som tar videreutdanning i industrien ved siden av jobben, blir tvunget til velge mellom å fullføre utdanningen og å motta dagpenger når han eller hun blir permittert. Vi vil ha løsninger som sikrer at alle permitterte vil få tilskudd til opplæring og kompetanseheving hvis de ønsker det, og når de trenger det.

Dessverre – må jeg si – er den pakken som Stortinget behandler i dag, fortsatt for svak og for urettferdig. Det tas noen gode grep, men det er ikke den pakken som trengs for norsk industri nå. Mange innspill fra fagbevegelsen er heller ikke ivaretatt i pakken, og det mangler inntektssikring for folk som faller mellom to stoler. Det gjelder dem som er i karens eller har søkt om gjenopptakelse av arbeidsavklaringspenger, dem som er i varig tilrettelagt arbeid, men som har for liten opptjening til å kunne få dagpenger å leve av – og mange flere.

Bedrifter trenger hjelp til å dekke faste utgifter, slik at vi unngår et ras av konkurser, men Stortinget må samtidig stille krav. Det ligger ingen krav i denne pakken om å kutte husleien for dem som leier ut til bedrifter som mottar krisepakker fra regjeringen. Alt av vurderinger overlates til den sittende borgerlige regjeringen. Vi får se hvor klokt det er, for uten den typen krav vil innbyggernes skattepenger fort bli sluset inn på kontoene til eiendomsbaroner og til globale investeringsfond som eier eiendom i Norge, og som har tilhold i skatteparadiser. Når staten stiller opp med fellesskapets milliardbeløp, godtar vi ikke at disse midlene havner i lommene på velstående aksjonærer, store eiendomsaktører, bedriftseiere eller eiere av banker. Alle må bidra i dugnaden, og da må Stortinget sørge for det med noe annet enn fagre løfter og fromme håp. Det må være tydelige krav som følger med de milliardene vi stiller opp med, og som er fellesskapets midler.

Rødt vil stemme for det meste av det som er lagt fram i pakken i dag, men det er et problem når det blir inngått avtaler om å bevilge beløp som er i titalls milliardkronersklassen, til og med hundre milliardkronersklassen, uten at det følger betingelser med som sikrer rettferdigheten, og uten krav til stans i utbytte eller andre gevinster. Da ender vi når krisen er omme, fort opp med at tapene blir sosialisert, mens gevinstene fortsatt blir privatisert. Dit vil ikke Rødt. Derfor tar jeg opp Rødts forslag, og jeg håper på bred tilslutning til dem i Stortinget i dag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp forslagene han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er vanskelig å beskrive den usikkerheten som nå preger Norge og norsk økonomi, næringslivet vårt, familier og helsevesenet. Hele samfunnet er rammet av en situasjon vi foreløpig kjenner verken omfanget, forløpet eller varigheten av. Det er vårt ansvar å gi så mye trygghet vi kan nå, og å gjøre vårt for at Norge kommer gjennom dette på best mulig måte, ved å vise lederskap.

Vi står overfor en dyp nedgang i norsk økonomi. Det klarer vi ikke å unngå. Men tiltakene vi iverksetter nå, har betydning for hvor dyp nedgangen blir, og hvor raskt vi kommer tilbake når virusutbruddet avtar.

I løpet av to uker har vi sammen med Stortinget fått på plass viktige strakstiltak som skal bidra til at byrden blir lettere å bære for de mange som nå sliter økonomisk – både arbeidstakere og bedrifter – og det er behov for mer. Men la meg også understreke at vi i en krisetid også har et ansvar for å ivareta fellesskapets verdier. Vi må sikre at vi bruker pengene riktig, at tiltakene er målrettet, at de er effektive, og at de er avgrenset i tid.

Et av de viktigste tiltakene regjeringen foreslår, er å opprette en kompensasjonsordning for bedrifter som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av virusutbruddet – en slags kontantstøtte som gjør det lettere for bedriftene å betale såkalte uunngåelige faste kostnader. For selv om man permitterer alle ansatte og reduserer driften, er det noen kostnader som ikke forsvinner, f.eks. husleie og forsikring. Forslaget innebærer at staten kompenserer bedriftene for noe av inntektsbortfallet, slik at de kan dekke en andel av disse faste kostnadene. Dette tiltaket vil treffe de bedriftene som trenger cash, ikke kreditt.

Vi har presentert prinsippene for ordningen, og jeg er glad for at Stortinget slutter seg til disse. Avgrensningen av regelverket er ikke helt på plass. Det jobber vi med nå, sammen med bl.a. skatteetaten, NHO, Virke, LO, SMB Norge og Finans Norge. At regjeringen står sammen med næringslivet, LO og et samlet storting for å få denne ordningen på plass, er en styrke. Vi legger frem detaljene på fredag. Målet er at bedriftene skal ha pengene på konto så snart som mulig.

I den situasjonen norske bedrifter er i nå, er det at ordningen er enkel, og at pengene kommer raskt, viktigere enn å sikre millimeterrettferdighet. Vi anslår at kostnadene blir opp mot 20 mrd. kr i måneden, og ser i første omgang for oss at ordningen vil gjelde fra 12. mars til utgangen av mai. Det tilsvarer 50 mrd. kr totalt. Ordningen kan bli forlenget dersom det er nødvendig

Vi foreslår også en pakke på nærmere 5 mrd. kr til vekstbedrifter og gründere, i hovedsak gjennom tiltak hos Innovasjon Norge, men også gjennom Forskningsrådet og Investinor. Det er i gründermiljøene fremtidens Norge springer ut. De som er oppstartsbedrifter i dag, skal ta oss gjennom en nødvendig omstilling og danne morgendagens næringsliv.

Den alvorlige situasjonen vi alle står i, krever enormt mye av oss alle sammen. Den er altoppslukende. Vi må likevel ikke miste det langsiktige perspektivet av syne. Alt vi gjør, må handle om hva slags samfunn vi skal ha den dagen vi har tatt hverdagen tilbake: om arbeidsplasser, om et mangfoldig og innovativt næringsliv og om et stadig grønnere, mer moderne og bærekraftig samfunn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: En av de viktige tingene i innstillingen er at vi er opptatt av å peke vei for hvordan vi kan få flere ut av permittering og ledighet og over i arbeid. Så skjønner jeg at det tar lite grann tid. Vi så av erfaringen fra forrige oljeprisfall hvordan investeringene i norsk olje- og gassektor gikk veldig ned, fra i overkant av 200 mrd. kr til i underkant av 150 mrd. kr – et voldsomt fall. Så gikk aktiviteten i byggsektoren opp, fra rundt 150 mrd. kr til over 200 mrd. kr. Byggsektoren var en stor demper. Sannsynligvis vil ikke det skje nå. Da har vi kommet til å legge inn ganske mye penger i offentlige prosjekter for å få i gang aktivitet. Sannsynligvis vil det være en strategi. Et av poengene i innstillingen er at vi ønsker å stimulere til at vi kan bruke flere norske aktører for å bygge norsk industri og norsk verdiskaping når vi skal bruke så mye offentlige penger i offentlige anlegg, vedlikehold, skoler, veier, bruer – den typen prosjekter. Hva tenker statsråden kan være en god arbeidsmåte for å følge opp vedtaket om at vi skal prøve å bruke norsk næringsliv og flere norske aktører framover i den typen prosjekter?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først understreke at det verken er finanskrisen eller oljeprisfallet vi skal løse nå. Det er viktig å huske på at dette er en helt annen type krise. Det er en krise vi aldri har stått i før, og den rammer mye bredere enn det vi har sett av tidligere kriser og tilbakefall.

Oljeprisfallet rammet mye industri langs kysten. Det var ledig kapasitet innenfor bygg og anlegg. Det ble satt i gang virksomhet, og det virket. Vi er innstilt på at når man begynner å ta ned smittevernstiltakene, er tiden inne til å stimulere økonomien raskere.

Jeg har registrert den merknaden som komiteen nå har samlet seg om. Jeg har også registrert at man understreker at det å lage oppdragene mindre, slik at de er mer tilpasset lokalt og norsk arbeidsliv, heller ikke må medføre at kostnadene samlet sett øker. Innenfor de rammene mener jeg det er mulig å få til det Stortinget her ønsker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Selv om dette er en annen type krise, ser det ut som om det er en mye bredere krise, og vi ser at samfunnet rammes på en helt annen måte, for man stenger ned nesten hele den norske økonomien for å ta vare på alles folkehelse. Det var et folkehelseargument for det som vi alle har stilt oss bak. Da er det også viktig at når man skal åpne opp, må man åpne opp så fort det er folkehelsemessig forsvarlig – la oss håpe det skjer raskt – og da er det om å gjøre å få aktiviteten i gang igjen i en stor del av norsk næringsliv og arbeidsliv. Et virkemiddel vi kommer til å bruke, takket være at vi har sterke statsfinanser, er offentlig virksomhet. Da mener i hvert fall vi i Senterpartiet at det er klokt å ha en industristrategi. Når vi skal bruke så mye offentlige penger på ulike prosjekter, må vi styrke norsk næringsliv og norsk anleggsbransje og få flere norske arbeidstakere ut i arbeid. Vil statsråden med litt entusiasme gå i gang med det arbeidet, eller vil det være med litt forsiktighet, som jeg hørte i det svaret vi fikk nå?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er på ingen måte forsiktighet, men jeg er opptatt av at vi bruker pengene på en fornuftig måte. Det å legge til rette for at norske aktører kan ta en stor og viktig andel av dette, tror jeg ikke det er noen uenighet om, men vi må gjøre det på en slik måte at kostnadene for fellesskapet ikke blir større enn de ellers ville ha blitt.

Selvsagt skal vi både satse på og bygge opp industrien. Norge har sterke konkurransefortrinn ved at vi har ressurser både i fjell, i skog, i sjø og på havbunnen, og det er selvsagt ressurser vi skal bruke til å bygge arbeidsplasser og verdier for fremtiden.

Så vil jeg legge til at det er ikke bare offentlige ressurser som skal brukes på dette. Jeg håper at Senterpartiet også er enig i at vi må mobilisere privat kapital. Vi har fortsatt en for høy skatt på arbeidende kapital. Jeg mener det er viktig at vi også bidrar til at vi får mobilisert mer privat kapital, flere som kan investere sine egne penger i norske arbeidsplasser.

Une Bastholm (MDG) []: Kollektivtransporten er samfunnskritisk infrastruktur som frakter samfunnskritisk personell. I forbindelse med behandlingen av denne krisepakken stilte Miljøpartiet De Grønne spørsmål til Finansdepartementet om hvordan de forholdt seg til en kompensasjon av tapte billettinntekter – en modell som bl.a. fylkeskommunene, KS, NHO og Kollektivtrafikkforeningen er enige om at de ønsker seg. Svaret var da at man ville vente til revidert nasjonalbudsjett i juni, og mente det var nok. Veldig fort har Stortinget oppdaget at det slett ikke var sant, det ville ikke være nok, og nå vet vi at de pengene vi bevilger i dag, bare varer til litt over påske. Vil statsråden komme tilbake til Stortinget for å følge opp med økte bevilgninger til kollektivtransporten?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil gjerne understreke at selv om vi står i en krise som vi aldri har stått i før, må vi heller ikke glemme de andre store, viktige samfunnsoppdragene vi har. Ett av dem er å bidra til det grønne skiftet, slik at når vi etter hvert skal stimulere økonomien og bidra til å ta vare på både arbeidsplasser og samfunnsstrukturer, må vi gjøre det på en slik måte at vi ivaretar det grønne skiftet og gjennomfører tiltak for å få ned klimagassutslippene. Og en del av dette er kollektivtransporten.

Siden den borgerlige regjeringen kom på plass, har vi fått en stor overgang til kollektivtransport. Der har fylkene spilt en viktig rolle, og der har også andre selskaper spilt en rolle. Nå kanaliserer Stortinget midler gjennom fylkeskommunene. Det mener jeg er fornuftig, men vi ser at det også er andre områder hvor det kan være behov. Revidert nasjonalbudsjett kan være én løsning, men jeg har også holdt muligheten åpen for å komme med proposisjoner raskere enn det dersom det er nødvendig.

Une Bastholm (MDG) []: Det er jeg glad for å høre. Jeg skal stille spørsmålet enda enklere denne gangen: Ser statsråden nå at vi ikke har nok penger til kollektivtransporten med den bevilgningen vi gir i dag, og ganske raskt er nødt til å komme tilbake med mer penger til kollektivselskapene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringens utgangspunkt har vært at det var tilstrekkelig i denne omgang, og så har vi varslet at det kan være aktuelt med proposisjoner før revidert nasjonalbudsjett. Det kommer en allerede på fredag, det kan også være aktuelt med flere om det er nødvendig. Nå har Stortinget stilt opp med 1 mrd. kr gjennom fylkeskommunene, der det er pekt på kollektivtransporten, men som jeg var inne på, kan det også være andre områder innenfor kollektivtransporten hvor det kan være behov, og vi er rede til å komme med ressurser når behovet er der.

Bjørnar Moxnes (R) []: Statsråden sa at alle må bidra, og det er jeg helt enig i. Dette er en dugnad der alle må bidra. Det er også viktig for folks rettferdighetsfølelse at man ser at absolutt alle nå er med og bidrar.

Spørsmålet er hva som vil skje hvis folk ser at det er noen som får berike seg grovt på de milliardene fra fellesskapet som nå bevilges til bedrifter i form av nødvendig kontantstøtte for å unngå konkurser. Jeg lurer på hvilke planer regjeringen har, helt konkret, for å sørge for at ikke for mye av pengene som skal gå til bedrifter som trenger krisehjelp, vil gå rett inn på kontoene til eiendomsselskaper og eiendomsbaroner – altså sikre at pengene går til formålet. Hvilke krav ser regjeringen for seg for å sørge for at det ikke skjer, og slik sikre at alle bidrar i dugnaden som statsråden – naturlig nok – snakker pent om?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ikke noe statsråden bare snakker pent om. Det er helt avgjørende for at vi skal komme gjennom den krisen vi nå står i, at alle bidrar til dugnaden, og at alle også er med på å ta regningen for det. Nå tar fellesskapet det aller meste, og jeg er enig i at både de som har eierskap, og de som har eiendomsselskaper og leier ut til andre, også må bidra i dette. Nå sitter vi og diskuterer disse ulike kriteriene med bl.a. LO, og dette er et av de temaene som alle er opptatt av. Jeg har tro på at en klar forventning, ikke bare fra regjeringen, men også fra Stortinget, fra LO, fra Virke, fra NHO og fra de andre, vil gi gode resultater.

Men la meg ta ett konkret eksempel, og det er at f.eks. tomme selskaper, de som ikke har noen ansatte, heller ikke skal kunne ta del i den kontantstøtteordningen som vi nå har fått på plass. Det er bl.a. for å unngå useriøse aktører.

Bjørnar Moxnes (R) []: Da ser vi i spenning fram til tiltakene førstkommende fredag.

Et annet spørsmål gjelder industripakken, som kanskje er litt mangelfull. Det er gode argumenter for gründerpakken som ble lansert av regjeringen i forrige uke, der man argumenterer med at man for norsk økonomis skyld trenger gründere, at unge vekstbedrifter opprettes og opprettholdes, og at man raskt kan få ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer i denne bransjen, altså nye bedrifter. Men disse argumentene er de samme som etter mitt syn gjelder for å sikre pakker til industrien nettopp nå, altså å hindre at man permitterer folk unødvendig – det kan fort skje, for det er stor usikkerhet, og det er ordresvikt – og sikre at disse vekstmotorene faktisk fortsetter å gå og ikke stanser opp raskt. Så hvorfor gjelder én type argumentasjon for gründerbedriftene og en helt annen beskrivelse når det gjelder de store bedriftene innenfor industrien? Hva er bakgrunnen for det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare vise til at vi også har etablert viktige verktøy for de store industribedriftene og de store selskapene, bl.a. er 50 mrd. kr innenfor obligasjonsmarkedet svært viktig for at de store selskapene med mange ansatte får tilgang til finansiering. Så vil jeg også minne om at det er drøye to uker siden Norge stengte ned. Siden den gang har vi fått på plass tre viktige pakker, den ene i godt samarbeid med Stortinget, der Stortinget forsterket regjeringens tiltak, som handlet om permitteringsordninger og inntektssikring for arbeidstakere. I forrige uke fikk vi på plass en låneordning med statsgaranterte lån til små og mellomstore bedrifter, og obligasjon, og nå får vi på plass denne viktige kontantstøtten til bedrifter og en viktig pakke for gründerbedrifter og nystartede.

Det er forskjell på dem og store industribedrifter. Jeg er helt enig i at vi også trenger å bygge opp under de strategiene vi har for industrien i Norge, ikke minst for å få til nødvendig omstilling og satsing på ny teknologi, slik at vi også kan få utslippene ned, og at det skapes flere arbeidsplasser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Iselin Nybø []: Norsk næringsliv står i sin tøffeste kamp noensinne. På kort tid har vi fått et rekordhøyt antall permitterte og arbeidsledige. NHOs medlemsundersøkelse som ble gjennomført rett før helgen, viser at over 30 pst. mener det er en reell risiko for at de kan gå konkurs som følge av koronaviruset. Av de spurte oppgir 56 pst. at de har gjennomført permitteringer, og fortsatt sier hele 75 pst. at det kan bli aktuelt å permittere ansatte om kort tid. Det er alvorlig.

Det er satt i verk omfattende tiltak mot koronaviruset, og vi må vi fortsette dugnaden for å slå ned smitten. Vi vet at det koster, og folk og næringsliv over hele landet følger opp. Vår helse er avhengig av at omfattende deler av næringslivet holder stengt. På grunn av dette har mange bedrifter nå liten eller ingen inntekt, mens de faste utgiftene fortsetter å løpe.

Det er allerede opprettet flere ordninger som avlaster næringslivet økonomisk. Blant annet har staten tatt en større del av regningen for permitteringer, og det innføres midlertidig inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Endringene i permitteringsreglene bidrar til at bedriftene kan redusere arbeidskraftkostnadene i takt med reduksjonen i produksjon og inntekter. Andre kostnader vil være vanskeligere å redusere på kort sikt, og det er grunnen til at det også er behov for ytterligere tiltak.

Kompensasjonsordningen som regjeringen har foreslått og jobber med, og som mange før meg har snakket om, skal være med på å hindre at levedyktige bedrifter må legge ned. Ordningen innebærer at staten tar en del av kostnaden som virusutbruddet og smitteverntiltakene påfører norske bedrifter. I den nye ordningen kan bedriftene få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, og målet er å hjelpe foretakene med de faste, uunngåelige kostnadene.

Tiltaket vil bidra til at næringslivet raskere kan gjenoppta aktiviteten når krisen er over, slik at sysselsettingen og verdiskapingen igjen kan økes. Kompensasjonen retter seg inn mot foretak som har et vesentlig omsetningsfall, men som ellers er levedyktige. Målet er raskt å få på plass en effektiv og enkel ordning som treffer mange, og som i så stor grad som mulig vil være automatisert og basert på tilgjengelige data fra bl.a. Altinn, Brønnøysundregistrene og skatteetaten.

Det er viktig å presisere at det skal være en midlertidig ordning. I første omgang ser vi for oss at den skal gjelde i cirka to måneder, men at den kan forlenges hvis det blir nødvendig. Jeg er glad for at Stortinget uttrykker støtte til en slik midlertidig kompensasjonsordning.

Framtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer. Mange gründere er i en sårbar fase når de bygger opp en bedrift. Regjeringen har derfor fremmet en pakke med ulike typer tiltak rettet spesifikt mot gründere og vekstbedrifter, som også stimulerer til vekst i tiden framover. Pakken er på nærmere 5 mrd. kr og inneholder både rene tilskudd, ulike lån, investeringskapital og styrking av næringsrettet forskning. Pakken er laget for å treffe oppstartsbedrifter og -miljøer over hele landet.

Vi har foreslått å styrke tilskuddene til etablering og vekst med 2,5 mrd. kr, og jeg merker meg at Stortinget styrker innovasjonstilskuddsordningen med 100 mill. kr utover det som er regjeringens forslag. Dette vil hjelpe små og mellomstore selskaper med utviklingsprosjekter som raskt kan skape ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av kortsiktige økonomiske problemer.

De senere årene har det også vokst fram mange private gründerhus og inkubatorer som får fart på oppstartsselskaper og kobler gründere med investormiljøer. For å hjelpe disse miljøene har regjeringen foreslått en tilskuddsordning under Innovasjon Norge på 50 mill. kr. Jeg er glad for at den nå blir styrket med 50 mill. kr til av Stortinget.

Regjeringen har også foreslått å øke investeringskapitalen til Investinor med 1 mrd. kr i 2020, fordelt med 350 mill. kr i økt risikokapital og 650 mill. kr i økt kapitalinnskudd. Tiltaket skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle lønnsomme arbeidsplasser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Næringsministeren er jo ansvarlig statsråd for matforsyning. I den innstillingen som nå er lagt fram, har et samlet storting uttrykt bekymring for internasjonal matforsyning og løftet fram hvor viktig og samfunnskritisk den virksomheten nettopp er. En ber også i vedtaks form om at regjeringen skal gjennomføre tiltak som gjør at man sikrer norsk matforsyning og også øker egenevnen til å kunne ha egen produksjon i en føre-var-situasjon. Forhåpentligvis er det ikke nødvendig, akkurat som det vanligvis ikke er nødvendig å ha en brannforsikring, men man har det likevel. Man har det av beredskapshensyn. Nå ser vi så mange tendenser til uro i det internasjonale matvaremarkedet at vi mener det er klokt å gjøre forsikringspremien litt høyere for sikkerhets skyld.

Hvilke tiltak vil næringsministeren, som har ansvaret for matforsyning, gjennomføre for å følge opp det som Stortinget nå ønsker?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg ser fram til å kunne lese hele Stortingets innstilling i fred og ro, utskrevet på papir. Det går jo fort her på Stortinget, så jeg har foreløpig bare fått skummet igjennom den på iPad-en.

Det å få mat ut i butikkene er noe som det har vært mye snakk om under denne koronakrisen. Jeg synes det er viktig i den diskusjonen vi har og skal ha, at vi er nøye med å fortelle folk der ute at det er mat nok til alle. Vi har foreløpig ingen utfordringer med å få mat ut i butikkene, så det er ingen grunn til den panikken som vi kanskje så litt av i starten, med hamstring. Mitt inntrykk er også at det har roet seg litt. Folk har senket skuldrene litt. Vi ser ikke den hamstringen som vi så i starten.

Men det representanten er opptatt av, er ikke bare det å få maten ut i butikken; det er hele kjeden. Og det er helt riktig at det er det som er det viktige her. Da er det viktig å fokusere på alle de ulike tingene som gjør at vi får maten opp av havet, opp av jorda og ut i butikkene, at vi får eksportert, at vi får importert. Foreløpig ser det greit ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) []: Det viktigste vi gjør i denne salen i dag, er å sørge for litt større trygghet for folk og bedrifter – trygghet for folk som mister jobben, at de skal komme tilbake i jobb med fornyet styrke og med mer kompetanse, trygghet for inntekt for folk som mister jobben eller blir permittert, enten man er fast ansatt, student, midlertidig ansatt eller ringevikar, og trygghet for at kommunen skal kunne levere det beste til våre barn og eldre, selv om de nå har store utgifter til å bekjempe pandemien. Vi skal ha trygghet på veien og jernbanen når vi kan begynne å flytte på oss igjen, vi øker vedlikeholdet av veier, jernbane og rassikring. Vi skal ha trygghet for at frisørsalongene kommer seg gjennom dette, og gir støtte og ser med forventning fram til kompensasjonsordningen som blir foreslått på fredag.

Vi skal ha trygghet for at vi sammen skal løse de store utfordringene, som ikke forsvinner med denne pandemien. Vi skal fortsatt løse vår tids største globale utfordring, som er klimakrisen. Vi skal satse på karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart og andre industrielle prosjekter som skaper arbeidsplasser i Norge, samtidig som vi løser klimakrisen. Vi skal ha trygghet for og litt større håp om at hjørnesteinsbedriften i det enkelte lokalsamfunn kommer seg styrket ut av dette, og vi skal gjøre alt som står i vår makt for å sikre trygghet der en bor.

Til slutt vil jeg minne om at Arbeiderpartiet subsidiært vil støtte forslagene nr. 18, 29 og 35, fra partiet Rødt. Vi har meldt dette til Stortingets administrasjon, som har gjort oss oppmerksom på at det rent teknisk vil være tidkrevende, så av hensyn til deres råd om tidsbruken i en uvanlig situasjon vil vi melde denne støtten fra talerstolen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.

Votering, se voteringskapittel