Stortinget - Møte tirsdag den 7. april 2020

Dato: 07.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 235 L (2019–2020), jf. Prop. 69 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:01:52]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av covid-19) (Innst. 235 L (2019–2020), jf. Prop. 69 L (2019–2020))

Talere

Eirik Sivertsen (A) [] (ordfører for saken): Også denne gangen er det på sin plass å si takk til komiteens medlemmer for et smidig arbeid. La meg igjen også si at denne saken også viser at Stortinget er i stand til hurtig og effektivt å effektuere de lovsakene som kommer fra regjeringen i en krevende tid.

Det er en samlet komité som står bak innstillingen, unntatt når det gjelder § 3, der et av partiene har et avvikende synspunkt. Jeg antar at de redegjør for det.

Komiteen deler regjeringens vurdering om at det kan komme situasjoner der det er formaliteter i gjeldende lovverk som det kan være vanskelig eller ikke forsvarlig å oppfylle slik situasjonen er, og at det derfor kan være grunnlag for å gjøre unntak fra regelverk i dag – det være seg kommunelov, partilov eller andre lover – slik at vi kan unngå negative konsekvenser som kan oppstå.

Komiteen slutter seg til regjeringens vurderinger i all hovedsak, men på ett punkt har komiteen i sin innstilling en annen oppfatning enn regjeringen, og det gjelder § 2 i den omtalte loven – muligheten til å delegere myndighet til å inngå interkommunalt samarbeid. Det er en samlet komité som mener at det ikke er godtgjort på en god måte hvilke konkrete problemer eller negative konsekvenser man søker å unngå. Komiteen har bemerket at selv om det kan finnes hypotetiske problemstillinger, var prinsippet om at kommunestyret selv skal inngå slikt samarbeid, en del av diskusjonen da vi laget ny kommunelov for et par år siden. Det er et tungtveiende prinsipp, og det, sammen med at vi har en ordning her i landet der vi tar utgangspunkt i generalistkommuneprinsippet, altså at alle kommuner skal ha de samme oppgavene, gjør at komiteen ikke vil støtte regjeringen når det gjelder § 2, men støtter de resterende paragrafene.

Med det vil jeg tilrå innstillingen.

Olemic Thommessen (H) []: Jeg slutter meg til saksordførerens fremstilling av denne saken og er glad for at vi har hatt en bred enighet.

Jeg opplevde at regjeringens invitasjon til også å åpne for en videre adgang til delegasjon for interkommunalt samarbeid var en føre-var-tenkning i en situasjon hvor utviklingen går fort, og hvor det kanskje er litt vanskelig å forutse hva som kan komme til å dukke opp. For oss har det ikke vært noen stor sak å slutte seg til det som var de øvrige partienes standpunkt på dette. Det er en avveining, rett og slett, av hvor langt man skal gå i delegasjonsmuligheten. De ordningene vi nå slutter oss til, burde gi et godt utgangspunkt for de behovene vi står overfor.

Jeg takker også for samarbeidet, og jeg mener at det nettopp i en unntakssituasjon, hvor vi gjør raske behandlinger, er viktig at vi har et bredt parlamentarisk grunnlag, og at det er bred enighet om det vi gjør. Det understreker den dugnaden vi snakker om nå om dagen, og det gir den nødvendige tilliten til at det å arbeide med unntakslover og unntaksbestemmelser faktisk fungerer, og at det oppleves som tillitvekkende i befolkningen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil òg innleia med å takka komiteen for godt samarbeid i ei krevjande og hektisk tid og takka saksordføraren for å ha losa denne saka godt igjennom.

Når eg først står her, vil eg òg nytta høvet til å takka norske kommunar for den innsatsen dei legg ned om dagen. Me har hatt litt betre tid enn vanleg til å følgja kommunestyre- og formannsskapsmøte på nett, og eg ser at det fungerer veldig godt i mange kommunar å ha møte på Teams og på Skype. Det er hyggjeleg å sjå at lokaldemokratiet er fungerande òg i ei krevjande tid, og eg synest det er lagt ned god innsats av norske ordførarar, rådmenn og kommunestyrerepresentantar i landet vårt.

Saka som me behandlar no, er ein lov som er tidsavgrensa for å gjera det lettare praktisk for kommunar. Det handlar i stor grad om tidsfristar som blir skove på i forhold til rekneskapsavslutning og revisjonsmeldingar, og det gjeld òg for partia sine rekneskapsavslutningar, som blir gjevne tidsfristforlenging. Det ligg inne ei formulering som er veldig bra med omsyn til at mange av dei som no tek ekstraarbeid i helsevesenet, kanskje sit i eit kontrollutval, og etter dagens lov er det då umogleg å sitja i kontrollutval. No blir det gjeve eit unntak – om ein har ein mellombels jobb i ein kommune for å vera med på dugnaden, kan ein framleis sitja i kontrollutvalet i kommunen.

Så er det, som saksordføraren sa, eitt punkt der komiteen ikkje går inn på regjeringa sitt forslag, nemleg å opna for å delegera til eit formannsskap eller fylkesutval å kunna inngå i eit interkommunalt samarbeid. Der er Framstegspartiet, på lik linje med resten av komiteen, ueinig i regjeringa sitt forslag fordi det er eit viktig prinsipp at skal ein delegara kommunestyret si myndigheit vekk frå kommunestyret, er det berre kommunestyret sjølv som skal gjera det. Det blir prinsipielt feil at eit formannskap kan gje frå seg makt på vegner av eit kommunestyre for å inngå i eit interkommunalt samarbeid.

Framstegspartiet er grunnleggjande skeptisk til graden av interkommunale samarbeid. Me synest at det er for mange interkommunale samarbeid i Noreg. Ein burde heller sett på kommunesamanslåing som eit alternativ. I ein krisesituasjon treng det heller ikkje vera sånn at ein skal flytta den myndigheita til formannskapet og lettare kunna opparbeida seg nye interkommunale samarbeid som flyttar makt og myndigheit vekk frå kommunestyret. Viss det skal skje, må det vera kommunestyret sjølv som gjer det. Det er grunnen til at me har eit avvikande syn frå resten av komiteen på det med fjernmøte. Framstegspartiet meiner at kommunestyret skal vera operativt òg i ein krisesituasjon, og at kommunestyret er det viktigaste organet. Difor vil me leggja til rette for at det er meir fleksibelt for kommunestyret å kunna ta fleirtalsavgjerder ved å bruka fjernmøte og elektronisk saksbehandling.

Der opnar regjeringa opp for at to tredjedelar av eit kommunestyre kan seia at det er greitt at ei sak blir behandla elektronisk, men ein tek ikkje den same logikken på avgjerda – då skal det vera samrøystes for at ein skal kunna seia at ei avgjerd er gyldig med elektronisk behandling. Der meiner Framstegspartiet at ein kunna hatt same logikk – at eit mindretal på ein tredjedel kan blokkera ein sånn framgangsmåte, òg på vedtaket, for då kan kommunestyret vera meir operativt. Det gjer det lettare for eit kommunestyre å kunna fungera òg i ei sånn tid, at ein ikkje stiller krav om at det skal vera 100 pst. samrøystes. Det vil altså seia at ved slik behandling kan éin enkelt kommunestyrerepresentant eller eitt fylkestingsmedlem blokkera eit stort fleirtal i eit fylkesting og kommunestyre sitt ønske, og det synest me blir for strengt. Difor har me eit eige forslag om at det er nok med to tredjedels fleirtal, òg for å kunna ta ei avgjerd med elektronisk behandling.

Så det er forskjellen, men i sum er me i komiteen einige, og me legg til rette for at kommunane skal få gode verktøy i denne krevjande situasjonen som dei står i.

Eg tek til slutt opp Framstegspartiets forslag i saka.

Presidenten: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Nikolai Astrup []: Utbruddet av koronaviruset har satt oss alle på prøve – som nasjon, som enkeltmennesker, som lokalsamfunn. Heldigvis ser vi at kommuner over hele landet nå gjør en kjempejobb. Kommuneansatte står på for å levere gode tjenester fra hjemmekontor. Lærere har kastet seg rundt for å gi elevene digital undervisning, og mange som jobber i helse- og omsorgstjenesten trosser sin egen frykt for å stå i førstelinjen i kampen mot viruset.

Selv om mange lokalsamfunn nå viser seg fra sin beste side, er det ikke tvil om at det er krevende tider for mange kommuner. Utgiftene øker, inntektene svikter, og det er vanskelig å opprettholde drift og alminnelig saksbehandling.

For regjeringen er det viktig å være helt tydelig. Staten skal stille opp for kommunene. Vi skal stille opp økonomisk, og vi skal stille opp ved å gjøre det vi kan for å lette litt på den situasjonen vi er i. Regjeringen har foreslått å gjøre enkelte unntak fra kommuneloven, lov om interkommunale selskaper og partiloven. Forslagene har støtte fra KS.

  • Etter ønske fra kommunesektoren selv foreslår vi en viss økning i adgangen til å delegere myndighet fra kommunestyret til formannskapet, dersom det er kommunestyrets eget ønske. Jeg registrerer at komiteen har et annet syn på dette spørsmålet, og det lever jeg godt med.

  • Vi foreslår videre å utsette enkelte frister i kommuneloven og partiloven. Mange må omprioritere ressursene sine, og det er derfor naturlig at noen prosesser tar lengre tid enn vanlig. Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslagene.

  • Videre har vi foreslått å gjøre det mulig med fjernmøter i interkommunale selskaper etter IKS-loven. Dette er godt i samsvar med de reglene som nå midlertidig gjelder for folkevalgte organer i kommunene. Dette forslaget har også støtte i komiteen.

  • Vi har også foreslått en viss oppmyking i reglene om skriftlig behandling av saker. Hovedregelen må fortsatt være at folkevalgte organer treffer sine vedtak i møter, men akkurat nå ser vi at det kan være behov for skriftlig saksbehandling og votering i noen saker. Jeg er derfor glad for at komiteen støtter forslaget om at det skal være tilstrekkelig at to tredjedeler er enig i skriftlig saksbehandlingsform for å kunne ta dette i bruk.

La meg så knytte noen kommentarer til forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg er skeptisk til å lempe på enstemmighetskravet knyttet til selve vedtaket ved skriftlig saksbehandling. Der hvor det kan foreligge to eller flere alternative forslag, bør det være adgang til debatt, og da er ikke skriftlig saksbehandling egnet. Jeg mener derfor at en sak som behandles skriftlig, bør vedtas med enstemmighet.

For det andre ser jeg ikke grunn til å lovfeste at saken må behandles i et ordinært møte i form av fjernmøte dersom minst en tredjedel stemmer mot forslaget. Når skriftlig saksbehandling er en alternativ behandlingsmetode og saken haster, ville det normalt ikke være ønskelig å vente til et ordinært møte. Hvis et flertall vil ha saken behandlet i et ordinært møte eller fjernmøte, kan det uansett kreves etter de vanlige reglene. Jeg mener derfor at det må være opp til den enkelte kommune å velge behandlingsform i slike tilfeller.

Til slutt vil jeg takke komiteen og Stortinget for svært rask behandling av proposisjonen. Det vil gjøre det mulig å sette i verk de unntakene som Stortinget vedtar, svært raskt, og lette på den krevende situasjonen mange kommuner opplever, uten at det går på bekostning av viktige lokaldemokratiske hensyn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Statsråden berørte i sitt innlegg nettopp en del av begrunnelsen for at man skal være forsiktig med skriftlig saksbehandling, nemlig møteprinsippet – det som sikrer at norske innbyggere har anledning til også å følge debattene og diskusjonene som går i kommunestyret. I forlengelsen av det hadde det vært greit om statsråden for det første kunne si noe om hvilket regelverk som nå vil gjelde for skriftlig saksbehandling og fjernmøter. Er det et krav at kommunens innbyggere skal kunne følge dem? Det andre er om han har synspunkter på eller råd til kommunene om hvordan de bør organisere dette, sånn at også kommunene, i en vanskelig tid og med tidvis ganske inngripende tiltak overfor sine egne innbyggere, lar innbyggerne følge den debatten som går i kommunestyret?

Statsråd Nikolai Astrup []: Hvis jeg forstår spørsmålet riktig, handler dette om hvordan fjernmøter skal avvikles. Det er i og for seg den enkelte kommune som bestemmer akkurat hvordan fjernmøter skal avvikles, men det vil være de ordinære reglene for avvikling av kommunestyremøter som ligger til grunn også ved fjernmøter, bortsett fra at man da møtes digitalt. Det opplever jeg at de kommunene som har tatt dette i bruk, løser på en veldig god måte, og at man får vedtatt de sakene som skal vedtas, og hatt de debattene som man bør ha, i den situasjonen vi står i nå.

Eirik Sivertsen (A) []: Statsråden oppfattet spørsmålet korrekt, men bare for å være helt sikker: Er det da slik at statsråden mener at det ved fjernmøter skal være anledning for kommunens innbyggere til å kunne følge den debatten også digitalt?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det kan være teknisk vanskelig å gjøre det tilgjengelig i sanntid, men det er ikke teknisk vanskelig å gjøre debatten tilgjengelig i ettertid, slik at kommunene faktisk kan følge hva som ble sagt på møtet. Men her vil det ofte være noen begrensninger på hva som er mulig å få til, når man f.eks. har et kommunestyremøte som avvikles på Teams eller annen plattform.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel