Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigrupper og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Espen Barth Eide (A) [10:22:43 ] (ordfører for saken): Jeg
vil begynne med å takke for godt samarbeid i komiteen rundt behandlingen
av denne saken. Det er altså et representantforslag om at Norge
skal ta et initiativ til et samarbeid med andre petroleumsproduserende
land om å begrense produksjon av petroleum og på denne måten supplere
Parisavtalen. Forslaget er basert på en interessant artikkel fra
en gruppe norske klimaøkonomer i fjor, som var kalt The case for
a supply-side climate treaty, hvor argumentet er at det å redusere produksjonen
ville være gunstig for petroleumsproduserende land fordi det fører
til at prisen går opp, samtidig som en høyere petroleumspris vil
akselerere overgangen til alternative kilder. Logikken er da at
dette ville være et nyttig supplement til Parisavtalen, som for øvrig
har sitt hovedfokus på etterspørselssiden og ikke på tilbudssiden.
Så vil jeg si
at selv om vi nå står oppe i en veldig akutt krise, som jo aktualiserer
alle disse spørsmålene om oljepris på en helt ekstrem måte, er det
viktig at vi fortsatt tenker prinsipielt. Klimakrisen er enda større
enn koronakrisen. Klimakrisen forblir når koronakrisen er over, og
derfor er det viktig og velkomment at man også har diskusjon om
langsiktige spørsmål som dette. Klimakrisen er vår største utfordring.
Den er global, og det ligger i solid norsk tradisjon at man tar
internasjonale initiativer for å forsøke å få til kollektiv handling
der handling fra hvert enkelt land ikke vil være nok.
Når Arbeiderpartiet
sammen med flertallet i komiteen likevel ikke går inn for forslaget
slik det nå ligger, er det ikke basert på at man ikke synes tanken
er interessant, men at man synes det virker utfordrende i dagens ganske
brokete geopolitiske landskap å få gjennomslag for en slik avtale,
og at det sannsynligvis bør utvikles betraktelig videre før man
eventuelt går inn for det fra norsk side.
Arbeiderpartiet
har isteden kommet med et alternativt forslag i denne saken som
vi tror både er gunstig for klimaet i verden, gunstig som bidrag
til den europeiske omstillingen mot et mer fornybart samfunn og samtidig
gunstig for norsk petroleumsindustri. Det er at det tas initiativ
til å utarbeide en internasjonal sertifiseringsordning for petroleumsprodusenter
med utgangspunkt i beste praksis i markedet, altså i tråd med nøyaktig
de mål som norsk olje- og gassindustri selv har satt seg for utslippsreduksjoner
i produksjonen, som ble fremmet fra en rekke norske oljeselskap
og senere bakket opp av KonKraft-samarbeidet, der bl.a. LO er med. Hvis
man i tillegg til dette gunstige og gode initiativet fra norske
petroleumsprodusenter kunne etablere en ordning som ga denne type
oppførsel, altså det å strebe mot stadig mindre utslipp i produksjonen
og det at selskaper forplikter seg til også å bidra til å bygge
opp fornybarteknologi, hvis det kunne bli en internasjonal standard,
ville den type klimavennlig oppførsel også kunne gis et premium
i markedet. Jeg er kjent med at dette er en idé som det er ganske
stor interesse for i deler av norsk petroleumsnæring også. Det vil
være i Norges og norsk industris sterke interesse å være tidlig
ute i etableringen av disse standardene, som er målbare og dermed
etterprøvbare.
Jeg vil til slutt
si, når det gjelder det opprinnelige forslaget, at et poeng som
det forslaget ser ut til ikke helt å ta inn over seg, er at petroleumsproduksjon
nok vil foregå lenge etter at man har sluttet å bruke olje og gass
til energi, for i økende grad ser vi at oljeprodukter også går inn
i petrokjemisk industri, og det vil vi fortsette med. Det kan faktisk
være slik at olje er en viktig innsatsfaktor i en framtidig sirkulærøkonomi,
og hvis vi lykkes med karbonfangst og -lagring og hydrogensatsing,
ville vi også ha et stort potensial for å konvertere norsk gass
til ren hydrogen gjennom karbonfangst. Derfor har vi altså fra vår
side – som også er flertallets side – gått inn for ikke å stemme
for det opprinnelige forslaget.
Samtidig tar jeg
opp det forslaget som Arbeiderpartiet har i denne saken.
Presidenten: Representanten
Espen Barth Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Liv Kari Eskeland (H) [10:27:32 ] : Me skal no debattera ei
sak som viser kor omskifteleg verdsbiletet kan vera, og som òg med
all tydelegheit demonstrerer at vår rolle, vår påverknad, ikkje
nødvendigvis er det som skapar dei store endringane for bransjar
som betyr mykje for norsk næringsliv.
Då det her i salen
i desember 2019 vart fremja eit Dokument 8-forslag om at Noreg skulle
ta eit initiativ overfor andre oljeproduserande land om å redusera
oljeproduksjonen, var prisen på olje 100 dollar fatet. Den dagen
me tok imot svarbrev frå departementet og skulle starta arbeidet
med å skriva merknader i saka, hadde oljeprisen stupt og var på
rundt 50 dollar fatet. No ser me ein oljepris på under 20 dollar
fatet.
Dette har gjeve
oss ein situasjon der OPEC+ har kome til einigheit om å kutta oljeproduksjonen
med 9,7 millionar fat per dag. I tillegg kjem ytterlegare kutt frå
land utanfor OPEC+, berekna til 6,7 millionar fat olje per dag.
Etterspurnad og prisfall er det som har vore styrande i dette biletet.
Situasjonen med
ei pandemikrise i verda har fått den effekten at forbruket av olje
og gass er kraftig redusert. Og sjølv om dette er ein svært krevjande
situasjon å stå i, er det nedgangen i forbruk som er målet for å
nå Paris-måla.
Høgre er av den
oppfatninga at skal Noreg bidra til det grøne skiftet, gjer me ikkje
det primært gjennom å strupa energitilgangen. Å strupa tilgang på
energi vil auka skiljet mellom fattig og rik.
Noregs bidrag
til det grøne skiftet skal vera å tilby meir rein energi, gjerne
også til andre nasjonar slik me gjer med mellomlandskablane våre.
Vidare er det å utvikla og tilby teknologiar som kan ta i bruk den
reine energien, slik me demonstrerer gjennom utvikling av grøn skipsfart,
slik me gjer gjennom insentivordningar for å framelska bruk av elbilar,
og slik me legg til rette for heilskaplege kjeder innan produksjon,
distribusjon og bruk av hydrogen.
Det me treng,
er ei massiv satsing på å vri energiforbruket vårt frå fossilt til
fornybart. Her kan Noreg spela ei rolle, og her vert Noreg lagt
merke til med noko som betyr noko for verda. Slik kan me syta for
at kompetanse og kunnskap, erverva gjennom komplekse konstruksjonar
for olje og gass, er med på å ta oss over i nye fornybare teknologiar.
Og inntil me er der, må Noreg også i framhaldet ha som hovudfokus
å produsera den fossile energien verda treng, så klima- og miljøvenleg
som i det heile mogleg. Dette bør vera Noregs bidrag.
Terje Halleland (FrP) [10:30:33 ] : I dag skal vi behandle
flere forslag fra Sosialistisk Venstreparti, som bl.a. tar for seg
å redusere norsk oljeproduksjon, kutte utslipp fra næringen, pålegge
norske selskaper særegne kostnader og inndra konsesjoner på allerede
gitte utbygginger – stort sett meningsløst, det meste. En angriper
produksjonen som gjerne har de laveste utslippene i verden, og en
angriper selskapene som gjerne har de største ambisjonene om å drifte
med lave utslipp.
Forslagsstillerne
har et genuint ønske om lavere oljeproduksjon. Etter mange forsøk
der Norge skal ta disse kuttene alene, forsøker nå forslagsstillerne
seg på et internasjonalt engasjement som skal føre til at alle sammen
skal kutte. En internasjonal avtale om reduksjon av oljeproduksjon
ble muligens litt mer aktuell i disse dager enn det forslagsstillerne
kunne forestille seg da forslaget ble skrevet, men forslaget blir
ikke bedre eller mer realistisk av den grunn.
Næringen opplever
nå en meget utfordrende situasjon der en i tillegg til koronautfordringene
har fått en konflikt mellom flere forskjellige oljeproduserende land
som finner det formålstjenlig å øke sin produksjon, samtidig som
etterspørselen har falt kraftig. Det sørger for en svært vanskelig
situasjon som truer både inntekter til velferdsstaten og mange arbeidsplasser.
Det er de samme landene forslagsstillerne ønsker en samlet avtale
med – et solid bakteppe for å kunne si at en slik avtale som forslagsstillerne
ønsker seg, ikke akkurat er enkel å oppnå.
Det er vel kjent
at forslagsstillerne egentlig ønsker at norsk petroleumsvirksomhet
skal opphøre, og at det vil gi et positivt bidrag til dagens klimasituasjon.
Både jeg og Fremskrittspartiet tviler sterkt på at en slik politikk vil
føre til mindre utslipp – snarere tvert imot. Fremskrittspartiet
heier på norsk petroleumsnæring og mener at den er en del av løsningen
også på klimapolitikken framover. Bare CCS og hydrogen er gode eksempler på
det.
Fremskrittspartiet
vil jobbe for en bedre situasjon for norsk petroleumsnæring, slik
at den skal komme gjennom disse utfordrende tidene, og at vi i framtiden kan
bidra til at verden får tilgang til energi med så lave klimaavtrykk
som mulig.
Lars Haltbrekken (SV) [10:33:30 ] : Under klimaforhandlingene
på Bali høsten 2007 kom den daværende norske regjeringen med et
stort og viktig internasjonalt initiativ. Norge lovet å bruke inntil
3 mrd. kr på bevaring av regnskog. Bevaring av regnskog er, som
vi alle vet, et avgjørende tiltak for å bekjempe klimakrisen. Initiativet
satte fart i det utrolig viktige arbeidet med å ta vare på regnskogen,
og dette har blitt fulgt opp av et stort flertall i Stortinget i
årene etterpå.
Nå har en gruppe
norske klimaøkonomer tatt til orde for et nytt internasjonalt samarbeid
– en egen avtale mellom land som produserer fossil energi, en avtale hvor
landene forplikter seg til å redusere sin produksjon. En slik avtale
vil ifølge forskerne kunne føre til en forsert overgang til fornybare
energikilder, samtidig som petroleumsprodusentene vil tjene mer
per volumenhet fordi det samlede tilbudet går noe ned.
Flertallet i komiteen,
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, ser det ikke som sannsynlig at man vil få
på plass en slik avtale i overskuelig framtid. Det er en altfor
defensiv holdning i kampen mot det som truer vår felles framtid:
klimakrisen.
Når vi vet at
den planlagte produksjonen av fossil energi i verden vil være omtrent
50 pst. høyere innen 2030 enn det som vil være i tråd med målet
om ikke å øke den globale oppvarmingen med mer enn 2 grader, og
hele 120 pst. høyere enn det som det er mulig å ha dersom vi skal
holde temperaturøkningen på mindre enn 1,5 grader, blir konklusjonen
for oss i SV lett: Vi er nødt til å handle. Og historien har lært
oss at det som synes vanskelig, kanskje til og med lite sannsynlig
eller usannsynlig, i dag, kan bli en realitet i morgen – bare noen
tar ansvar, går foran og tar initiativ til et internasjonalt samarbeid,
slik Norge gjorde under klimaforhandlingene på Bali i 2007.
Selvsagt skal
vi gjøre noe med etterspørselen etter fossile energikilder, men
det er likevel nødvendig og mulig å sette tak på mengden som produseres,
for økt produksjon gir press for økt forbruk.
Med det tar jeg
opp forslaget fra SV og Miljøpartiet De Grønne i denne saken.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [10:36:47 ] (komiteens leder): Representanten
Haltbrekken startet med regnskogsatsing og den store jobben som
Norge har gått i bresjen for, en internasjonal dugnad for å bevare
regnskog. Det er veldig bra. På samme vis vil jeg peke på at Norge
innen helsesektoren også gir et stort bidrag internasjonalt. Vi har
hatt generalsekretæren i Verdens helseorganisasjon, Gro Harlem Brundtland.
Vi har deltatt i utviklingen av vaksiner. Ebolavaksinen er det siste
eksemplet der Norge hadde en viktig posisjon. Vi har en av verdens
ledende helseantropologer, John-Arne Røttingen. Vi skal utnytte
disse ressursene, og derfor skal vi også lytte til de forskerne
som peker på at en slik avtale som representanter fra Sosialistisk
Venstreparti her foreslår, er en av mulighetene.
Norge er en stormakt
når det gjelder olje og gass. Vi produserer omtrent 2 pst. av verdens
oljebruk og 3 pst. av gassforbruket. Samtidig går vi foran når det
gjelder elektrifisering, karbonfangst og -lagring, og på etterspørselssida
ser en nå mer og mer hva Norges rolle knyttet til elbiler kan bidra
til for å redusere etterspørselen.
Vi står nå i en
situasjon der etterspørselen har falt dramatisk innenfor olje- og
gassektoren på grunn av koronapandemien. Vi har også sett hvor krevende
det er å komme til enighet internasjonalt når en del land går til priskrig
på olje og gass samtidig. Det sier noe om at Norge må prioritere
ressursene. Jeg er veldig tilfreds med at Norge har lederposisjoner
når det gjelder å drive fram FNs bærekraftsmål, når det gjelder
Parisavtalen, og at vi har inngått en avtale med EU om en klimadugnad
i Europa. Kvoteplikt og CO2 -avgift
er virkemidlene på norsk sokkel, men vi går også foran når det gjelder
karbonfangst og -lagring. Vi har også muligheter innenfor hydrogen.
Det å ha ledertrøya
er en viktig posisjon å ta, og det koster også mye penger. I et
lite land som Norge er vi avhengig av å prioritere innsatsen vår.
Det er noe av grunnen til at vi sier at dette er litt fram i tid,
men det betyr ikke at vi ikke kan jobbe for å få til en slik avtale,
selv om det ser litt vanskelig ut akkurat i disse dager.
Hulda Holtvedt (MDG) [10:39:53 ] : Alle partier i denne salen,
med mulig unntak av Fremskrittspartiet, mener det er riktig og viktig
å redusere etterspørselen etter olje og gass. Der vi skiller lag,
er i spørsmålet om det er riktig å gjøre tiltak for å redusere tilbudet.
Denne saken handler om tilbudssiden. SV foreslår å ta initiativ til
en avtale med andre oljeproduserende land for fremme omstilling
og begrense produksjonen av olje og gass.
I en verden som
allerede har funnet mer kull, olje og gass enn vi kan forbrenne
hvis vi skal unngå farlige klimaendringer, trengs det åpenbart å
kutte i tilbudet i tillegg til i etterspørselen. Flere ledende økonomer,
blant dem mange norske, har tatt til orde for nettopp det. I lys av
det synes jeg det er merkelig at ansvarlige politiske partier mener
at vi skal fortsette å satse på olje og gass, som om klimaendringene
ikke eksisterte. Det er noe grunnleggende absurd i å gi full gass
i en næring som vi vet kommer til å bli mindre viktig i årene som
kommer. Jeg synes det er leit at en av de største konfliktsakene
i norsk politikk i 2020 har vært om vi skal åpne for oljeutvinning
enda lenger nord. Det er en klimapolitisk fallitterklæring i det
hele tatt å lete etter mer fossil energi når vi vet at vi ikke kan
brenne den. Likevel er det det regjeringen gjør. Senest for tre
uker siden foreslo statsråden å legge til 36 nye blokker i TFO-området.
Nå diskuteres det om oljenæringen skal få enda gunstigere skattebetingelser
enn de allerede har.
Å satse på olje
og gass i 2020 er å satse på at den internasjonale klimapolitikken
mislykkes. Saken vi diskuterer i dag, er om Norge skal ta initiativ
til en avtale med andre oljeproduserende land for å fremme omstilling
og begrense produksjonen av olje og gass. De Grønne er skeptiske
til å etablere et nytt avtaleinstitutt på siden av FNs klimakonvensjon
og Parisavtalen. Kanskje hadde det vært en bedre løsning å forhandle
om redusert oljeproduksjon i de eksisterende forhandlingene, men
vi støtter intensjonen. De Grønne vil ha en gradvis planlagt utfasing
av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, og vi velger derfor
å stemme for SVs forslag i dag.
Statsråd Tina Bru [10:42:30 ] : Verdens klima- og energiutfordringer
er globale, og de må løses gjennom et globalt samarbeid. Dette er
også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Men i
Norge må vi også kutte egne utslipp betydelig, raskt og tilstrekkelig. Regjeringen
er derfor opptatt av å føre en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk
i møte med klimautfordringene.
Regjeringens klimapolitikk
har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle
teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå felles
klimamål. Vi vil omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir
et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette ønsker vi å gjøre sammen
med EU gjennom felles utslippsmål og virkemidler.
Hovedmålet i regjeringens
petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av
olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det er bred støtte i Stortinget
for den politikken.
Kvoteplikt og
CO2 -avgift er hovedvirkemidler
i klimapolitikken. Prisen på utslipp på norsk sokkel er mye høyere
enn i andre petroleumsproduserende land. Disse virkemidlene fungerer.
Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er i gjennomsnitt
om lag halvparten av gjennomsnittet for andre petroleumsproduserende
land. Også i en verden som når målene i Parisavtalen, vil det være
behov for nye petroleumsinvesteringer. Dette skyldes bl.a. at dagens
felt blir tomme. Norsk sokkel dekker i dag om lag 2 pst. av verdens
oljebruk og 3 pst. av verdens gassbruk. Disse andelene vil det være krevende
å opprettholde når store produserende felt tømmes i årene fremover.
Klima- og energiutfordringen
er vår tids største utfordring, men forslaget om et produsentsamarbeid
med langsiktige kutt i produksjonen som et klimatiltak, er ikke
realistisk. Det er grunn til å understreke at det produsentsamarbeidet
som eksisterer i dag i OPEC+, gjøres for å holde oljeprisen oppe
og mer stabil.
Det tok verdens
land mye krefter og mange år å komme frem til Parisavtalen i 2015.
Denne avtalen fokuserer på etterspørselssiden. Jeg mener den viktigste
og mest realistiske jobben vi skal gjøre fremover, er å styrke denne
delen av det internasjonale klimasamarbeidet. Her gjør regjeringen
mye, og vi vil i fremtiden gjøre mer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Espen Barth Eide (A) [10:44:51 ] : Statsråd Bru og jeg er enige
om at Parisavtalen må være det primære rammeverket for den overgangen
som vi nå må få til fra fossil til fornybar og til en mer klimavennlig
økonomi. Det jeg gjerne ville høre statsrådens kommentar til, var
det forslaget Arbeiderpartiet har lagt fram, en avtale om sertifisering
av oljeprodukter, petroleumsprodukter, med hensyn til de standardene
som norsk industri nå går i spissen for å utvikle, altså stadig
mindre utslipp i produksjonsfasen og samtidig en forpliktelse til
å bidra aktivt til utviklingen av de næringene som vil representere
det grønne skiftet. Er det en idé at man på toppen av – som vi begge
har gjort – å ønske velkommen næringens eget initiativ, også tar
initiativet til en slik sertifiseringsordning? Det ville jo f.eks.
i Europa kunne brukes til å skille mellom produkter som kommer fra
de land som tenker slik, og de land som ikke tenker slik. Det ville
vært bra for klimaet og bra for norsk næringsliv.
Statsråd Tina Bru [10:45:52 ] : Jeg tror det globale markedet
allerede er ganske bevisst på den jobben som bransjen gjør her i
Norge, de resultatene vi har å vise til, og de lave utslippene vi
tross alt har i vår produksjon.
Når det gjelder
det konkrete forslaget, tenker jeg i utgangspunktet at det er en
fin anerkjennelse av den jobben som gjøres. Men jeg tror at det
som er viktigst, er den store felles klimaplanen som bransjen har
kommet med – at de faktisk gjennomfører den, og at vi som myndigheter
understøtter det gjennom den klimapolitikken vi fører, hvor vi fortsatt
gjør bruk av CO2 -prising
i kombinasjon med kvotepris for å utløse klimainvesteringer. Jeg
tror det er det viktigste. Og til det konkrete forslaget: Jeg tror
vel kanskje at det ikke hadde vært så mye mer enn en fin anerkjennelse.
Jeg tror fortsatt at de planene de selv har, er det som er viktigst.
Espen Barth Eide (A) [10:46:40 ] : Jeg er veldig for de planene
næringen har, og jeg har – i likhet med statsråden og andre representanter
for mange partier – gitt uttrykk for at det er et veldig bra initiativ,
det skal vi bakke opp.
Det vi foreslår,
er en ytterligere støtte til dette, for i dialogen med EU, som bl.a.
statsråden vil ha i månedene og årene som kommer, når de utvikler
sin grønne deal, European Green Deal, ser man for seg at man i prinsippet
skal avkarbonisere alt på sikt, samtidig som man erkjenner at man
kommer til å drive med olje og gass en god stund til fordi avkarbonisering
i morgen er teknisk umulig. Da kunne det være interessant om Norge
løftet oppmerksomheten også på hvordan de petroleumsproduktene som
fortsatt produseres, faktisk blir til. Jeg tror en tanke om at man
også setter standarder for dette, ville blitt tatt imot med åpne
armer av EU. Spørsmålet er da: Vil statsråden i hvert fall vurdere
om dette er et initiativ hun kan ta i den kommende dialogen med
EU-kommisjonen om deres gjennomføring av European Green Deal?
Statsråd Tina Bru [10:47:42 ] : Som sagt synes jeg at det er
en fin anerkjennelse av jobben som gjøres. Jeg vet ikke om jeg tror
at det i seg selv ville ha den effekten som representanten her peker
på. Jeg tror også at de blir godt lagt merke til allerede, de grepene
som tas, at man f.eks. på norsk sokkel i veldig stor grad i dag
elektrifiserer. Jeg tror i så fall at hvis et slikt forslag skulle hatt
noe for seg, måtte det ha kommet fra bransjen selv. Da måtte de
selv ha brakt dette inn som et initiativ i et ledd i de klimaplanene
som de allerede har.
Jeg tror at bred
enighet og støtte mellom alle aktørene på sokkelen, de ansatte og
de som bidrar til verdiskaping, er nødvendig for å kunne fremme
f.eks. en slik type initiativ. Men jeg er veldig glad for den innsatsen
som næringen gjør. Jeg synes de har svært ambisiøse planer, og jeg
synes vi skal være veldig stolte av at vi som nasjon har en bransje
som går så i front i å lede an for å få en mer miljøvennlig og klimavennlig
produksjon av petroleum.
Lars Haltbrekken (SV) [10:48:54 ] : Jeg har egentlig to spørsmål
til statsråden, for jeg oppfatter jo at statsråden og regjeringen
ikke vil ta initiativ til en internasjonal avtale, som vi foreslår.
Det ene spørsmålet mitt er: Hvordan vil statsråden forholde seg
om det kommer et initiativ til en slik avtale som vi har foreslått,
fra andre store produsenter av fossil energi – vil statsråden og regjeringen
se på en slik avtale og eventuelt være med på det? Det andre spørsmålet
er mer relatert til den situasjonen vi står oppe i i dag: Vil statsråden
se på tiltak for å begrense den norske oljeproduksjonen ut fra dagens
situasjon?
Statsråd Tina Bru [10:49:49 ] : I enkelte ekstraordinære tilfeller
har Norge gjennom historien kuttet produksjonen. Formålet med det
har alltid vært knyttet til god ressursforvaltning og hensynet til
norsk økonomi. Oljemarkedspolitikken her har ikke innebåret et forpliktende
produksjonssamarbeid med andre land. Slik er det også nå. Det vil
heller ikke være aktuelt i fremtiden.
Norge er for effektive
energimarkeder, der utslipp prises inn. Det mener vi generelt tjener
både brukere og produsenter av energi. Det gjelder også for olje.
Store prisutslag må til for å balansere markedene i slike situasjoner.
Jeg har sagt at
gitt en situasjon hvor en bred samling av oljeproduserende land
skulle bestemme seg for å gjennomføre et kutt i produksjonen, ville
Norge vurdere å gjøre det samme, men da et ensidig kutt av hensyn
til vår ressursforvaltning og vår økonomi. Den prosessen er vi i
gang med i regjeringen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.