Stefan Heggelund (H) [11:39:03] (ordfører for saken): Det er mye opp og ned her i dag – jeg har ikke beveget meg så mye på flere uker.

La meg først få lov til å takke for det gode samarbeidet i komiteen, som vi har om denne saken og egentlig alle andre saker vi behandler.

Havvind har potensial til å bli et nytt fornybart industrieventyr for Norge, og derfor trenger vi gode rammevilkår og en forutsigbar politikk. Da kan vi få nye forretningsmuligheter for norsk industri og næringsliv, samtidig som vi på grunn av vår kompetanse fra petroleumsnæring, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi har store muligheter til å bli ledende.

Det skjer i dag en rask teknologiutvikling innenfor havvind. Kostnadene er på vei nedover. Regjeringen har foreslått åpning av to områder for vindkraftproduksjon til havs, og det er bedt om innspill til et tredje område. I tillegg arbeider regjeringen med å gjøre ferdig forskrift som regulerer konsesjonsprosessen.

Det finnes i dag flere gode virkemidler som støtter opp om selskaper som ønsker å satse på havvind. Man kan i dag få direkte investeringer i prosjektet eller annen finansiell støtte, i tillegg til at man legger til rette for forsknings- og utviklingsaktivitet. Enova har allerede gitt tilsagn om 2,3 mrd. kr til prosjektet Hywind Tampen.

Framover trenger vi en politikk som bidrar til økte private investeringer i havvind. En politikk som kun baserer seg på skattefinansierte utbygginger, slik forslagsstilleren og andre partier kanskje ubevisst ønsker, er ikke bærekraftig.

Så registrerer jeg at det etterlyses en strategi. La meg da minne om at en strategi er lagt fram som tar for seg en rekke punkter: arealbruk, kostnader, innovasjonskjeden, støtteordninger, regelverk, energiløsninger for petroleumsvirksomhet og åpning av områder etter havenergiloven, inklusive unntak for forsyning til petroleumsvirksomhet.

Så til noen av de andre forslagene som ligger i denne innstillingen. Det finnes allerede testområder til havs. Vi er positive til at det testes mer på sokkelen, og det må selvsagt skje i god dialog med de marine næringene. Olje- og energidepartementet har signert avtale om energisamarbeid mellom landene rundt Nordsjøen, der vindkraft til havs er samarbeidets hovedfokus.

Vi har store ambisjoner for utviklingen av havvind på norsk sokkel, men det er ikke sikkert at konkrete mål på kronen eller gigawatten, som foreslås her om hvor vi skal være i 2030, er den beste veien å gå. Det foreslås 3 GW innen 2030. Til sammenligning er Hywind Tampen oppe i 8 MW. Det krever ingenting å formulere slike målsettinger. Det er veien dit som er komplisert, og ingen av disse forslagene bidrar egentlig til at vi skal nå slike mål.

Vi har vist at vi er villige til å hjelpe selskap med utviklingen. Vi styrer på en strategi, og vi jobber for en politikk som gjør norsk sokkel attraktiv for havvindinvesteringer. Det er viktig for omstilling, for norsk leverandørindustri, og det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for en lønnsom produksjon på sokkelen vår.

Ruth Grung (A) [11:42:20]: Arbeiderpartiet mener at havvind har potensial til å gi oss økt tilgang på fornybar energi – som både vi og verden trenger mer av – men ikke minst til å videreutvikle vår leverandørindustri, som i dag sliter mer enn noensinne, og til å skape lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter, som vi også trenger mer av.

Norge har unike fortrinn. Vi er verdensledende innen offshore og skipsfart og har en konkurransedyktig verftsindustri. Vi har verdens beste havvindressurser for flytende havvind. Bunnfast havvind har utviklet seg raskt, og det haster å få på plass en offensiv og konkret strategi for en norsk industrisatsing på havvind, spesielt den flytende. Det var det vi gjorde da vi klarte å bygge opp petroleumsnæringen, og senere havbruk.

Det som kjennetegner de andre landene rundt Nordsjøen som har lyktes med havvind, er at de alle har satt seg konkrete mål for hvor mye havvind de planlegger for: Sverige 2 GW, Danmark 3,7, Tyskland 25, Nederland 9, Belgia 4 og Storbritannia 30. Norge er faktisk det eneste landet uten et konkret mål. Arbeiderpartiet foreslår derfor 3 GW innen 2030 og et mål om en markedsandel på 10 pst. og en omsetning på 50 mrd. kr innen 2030.

Det bør tilrettelegges for at elektrifisering av sokkelen i størst mulig grad skjer med havvind. Vi trenger flere testsentre og energiparker til havs, slik som bl.a. ZEEDS-prosjektet, der maritim industri og leverandørindustrien har gått sammen om å se på muligheten for å lage omlastings- og fyllestasjoner offshore, bl.a. for ammoniakk.

Man må se på eierforhold, nye forretningsmodeller for både bruk og salg av energien, og utvikle hele verdikjeden fram til markedet også for hele leverandørindustrien.

Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget om et eget fond. Vi mener det er bedre å styrke Nysnø. Men det er viktig å tilrettelegge for at et mangfold av aktører får ta del i industriutviklingen, at det er teknologinøytralt, og at anbudene stiller krav om norsk innhold. Det ble faktisk ikke gjort da Equinor fikk Enova-støtte til Tampen.

Det haster å ferdigstille lover og regulatorisk rammeverk, inklusiv subsidieregime, og vi ber derfor regjeringen vurdere om dagens petroleumsskatteregime også kan gjelde for flytende havvind.

Vi mangler drivere til å produsere mer grønn kraft. Vi får ikke en konkurransedyktig havvindindustri ved å overlate det til markedet alene, og derfor mener Arbeiderpartiet det er behov for en aktiv og målrettet næringspolitikk.

Alle våre viktigste eksportnæringer er havbaserte, og vi må sørge for å utvikle et forvaltningssystem der alle de ulike næringene blir ivaretatt, inklusiv miljø.

Arbeiderpartiet støtter ikke de løse forslagene fra Rødt og MDG. Vi mener de er innarbeidet i de forslagene som er, og i merknadene. Med det fremmer jeg de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Terje Halleland (FrP) [11:45:45]: Flytende havvind er ett av flere områder som Norge markerer seg på, og som byr på store muligheter for norske bedrifter.

Norge kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, og fra både maritim og fornybar sektor. Næringen har i dag en lederrolle også på dette området, og vi ser at norske bedrifter i dag vinner flere konkurranser i utlandet. Fremskrittspartiet er svært positiv til denne utviklingen og vil bidra til at vi også framover skal være ledende på området.

Det er viktig å kunne ha ordninger i dagens system som kan bidra til å realisere forsøks- og demonstrasjonsprosjekter. Det er viktig å ha støtteordninger som gjennom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet kan bidra til gjennomføring av prosjekter. Blant annet støtter Enova Equinors realisering av Hywind Tampen.

Aktuelle arealer for etablering av havvind har vært på høring, og vi har store forventninger til at regjeringen i nær framtid kommer med avklaringer rundt å ta disse arealene i bruk.

Markedet for flytende havvind vil hovedsakelig være i utlandet, der prisene er høyere og mulighetene på land er mindre. Samtidig viser kraftoverskuddet i Norden at vindkraft til havs ikke er en del av den norske kraftforsyningen. Det er teknologiutvikling det må legges opp til, slik at norske bedrifter kan få utvikle sin kompetanse gjennom aktiviteter på norsk sokkel, ikke nødvendigvis kraftproduksjon – med unntak, selvfølgelig, der denne kan brukes lokalt eller eksporteres ut av landet, der betalingsviljen er betydelig høyere.

Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om et eget investeringsfond for havvind, men ønsker heller å se på muligheten for å få til et skatteregime som kan begunstige investeringer gjort på norsk sokkel. Spesielt i den situasjonen som næringen og verftsindustrien er kommet i, vil vi være positive til å se på muligheten for å stimulere til økt aktivitet også i forbindelse med havvindprosjekter.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:48:09]: Like sikkert som at det er pollen i luften, debatterer vi havvind i denne salen.

Det later til å være bred enighet om at havvind er en mulighet for å øke kraftproduksjonen på en bærekraftig måte – og at flytende havvind har et potensial i seg for å bli et nytt norsk nærings- og eksporteventyr.

Dessverre ser det ut til – som de siste årene – at enigheten stopper der. Representanten Heggelund snakket om at veien til dette eventyret er komplisert. Men det hadde jo vært en fordel om man faktisk var villig til å bygge veien, for regjeringen vil nemlig ikke ta i bruk aktive virkemidler som kan bidra til å løfte fram en satsing, og på den måten bidra til å etablere en næring på området.

Dette kommer ikke av seg selv. Det krever forutsigbarhet, det krever finansielle virkemidler, og det krever klare mål å strekke seg etter. Dette er også tilbakemeldingene vi får når vi snakker med aktørene i næringen. Gi oss noe å jobbe etter, er omkvedet, gi oss klare mål, gi oss klare ambisjoner. En ny og utvidet strategi kan bidra til det ved at en ser på utviklingen i et langsiktig perspektiv og vurderer også andre hensyn, f.eks. til andre næringer og miljøinteresser. Et konkret mål for norsk produksjon av havvind innen en tidsramme vil også gi industrien et klart holdepunkt for hva som er Norges mål, og hva som er våre forventninger, og bidra til den forutsigbarheten industrien etterspør.

I tillegg trengs det en finansieringsmodell som sikrer utbygging og realisering av prosjekter. Vi er ikke der i dag, dessverre. I dag er Enova den største verktøykassen vi har for miljøinvesteringer, men dette er ikke nok om vi skal lykkes med havvind. Da må verktøykassen utvides kraftig. Det er nemlig slik at kostnaden for denne typen vindkraft fortsatt er mye høyere enn for f.eks. landfast havvind og også tvillingen bunnfast havvind. Begge deler bygges ut i stor skala rundt om på kontinentet og i våre naboland. Derfor er det avgjørende viktig at vi klarer å få til en kostnadsreduksjon gjennom en effektiv verdikjede og reduserte installasjons- og servicekostnader for flytende havvind. Det er der vår mulighet ligger.

Dette kunne en strategi med klare virkemidler som f.eks. produksjonsstøtte, lånegarantier og klare mål bidra til. Vi vet at det har vært viktige drivere i andre land. Vi trenger ikke reise lenger enn over sokkelen, til Skottland. Det er nemlig sånn at politikk virker og ofte må være en døråpner før markedet, som regjeringspartiene ofte snakker varmt om, virker.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring. Senterpartiet kommer til å støtte forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, om utredning av hvorvidt flytende havvind skal være omfattet av et tilsvarende skatteregelverk som petroleumsnæringen gjennom skattelovgivningen.

Lars Haltbrekken (SV) [11:51:21]: Mye vind har blåst på havet siden dette forslaget fra Rødt ble fremmet i Stortinget. SV fikk i en av krisepakkene i forbindelse med utbruddet av covid-19 gjennomslag for at regjeringen skulle komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning om mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind. Det var et utrolig viktig vedtak for at det kan skapes fortgang i satsingen på flytende havvind på norsk side. Det vil også bety veldig mye for norsk leverandørindustri, som nå sliter. Norge kan ta en internasjonal lederrolle her.

Havvind vil også være viktig for å kutte utslipp av klimagasser både i Norge og i andre land. Vi kan bidra stort til at våre naboland forsynes med ren og fornybar energi i stedet for skitten energi med store utslipp. Derfor må ikke en satsing på havvind i Norge kun forbeholdes det norske markedet, men man må også se på muligheten for å eksportere deler av denne kraften.

I den forbindelse vil jeg stille et spørsmål til Rødt om det ene løse forslaget de har, hvor de i punktet om investeringsfond skriver at en av forutsetningene skal være at denne satsingen bidrar til norske utslippsreduksjoner. Betyr det at man utelukker en eksport av offshore flytende havvind, kraft fra den, til andre land?

Samtidig må jeg også advare de som tror at flytende havvind er uten miljøkonsekvenser, og at det bare er å dure på. Det fins dessverre ingen energiproduksjon som er uten miljøkonsekvenser. Tar vi ikke hensyn til naturen i våre havområder, kan konsekvensene bli alvorlige for sjøfugl og for fiskeriene. Men tar vi hensyn, planlegger dette på en skikkelig måte, kan det bli en satsing som gir utslippskutt, arbeidsplasser og inntekter til landet.

Helt til slutt vil jeg bare fremme en endring av forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne. Det forslaget skal nå lyde:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW havvind innen 2030.»

Ketil Kjenseth (V) [11:54:52] (komiteens leder): Dette handler om investeringer i flytende havvind, som en stor norsk mulighet både for å kutte utslipp og for å bygge nye arbeidsplasser og skaffe oss eksportinntekter. Det er en gedigen mulighet. Nordsjøbassenget er et eventyr for Norge. Det har gitt oss stor rikdom allerede, og det kan fortsette å gi oss både arbeidsplasser, inntekter og klimakutt.

Norge må ta et valg. Danmark har gjort mye på vindteknologi og bunnfast havvind. Det løpet er i ferd med å gå, selv om Norge også er med på det. Når det gjelder flytende havvind, har Norge en unik mulighet, og også allerede en unik posisjon, men vi må også diskutere hva den teknologien skal brukes til i Nordsjøbassenget. Er det hovedsakelig for å produsere strøm? Er det andre energibærere som er interessante, f.eks. hydrogen? Ammoniakk seiler også opp som en grønn energibærer.

Det er vanskelig å ta valget nå, det å forespeile det. Norge gjør allerede de investeringene knyttet til Hywind Tampen, hvor Enova har bidratt med 2,3 mrd. kr. Vi regulerer områder for havvind – Utsira Nord er i så måte veldig interessant, også med tanke på den diskusjonen vi skal ha senere i dag, debatten om NorthConnect.

Det er viktig å holde seg med konkurranse om teknologi, for det skjer mye på dette området, og det er ikke gitt at Equinor utvikler den eneste teknologien for framtidas flytende havvind. Vi har Metcentre på Vestlandet, som også er viktig for å teste ut og prøve ut ny teknologi. Mange ledende selskaper i verden som holder på med dette, kommer faktisk til Norge, så det er ingen tvil om posisjonen vår og hva vi investerer i for å utvikle og bidra til at dette blir en stor industri.

Så til Rødts forslag, som, sett opp mot andre forslag som Rødt kommer med, er en slags rød røykgranat over tribunen. Jeg må stille spørsmålet: Hvor er det strømmen skal, som Rødt vil produsere? Skal det bli kabler til utlandet, som Rødt ikke vil ha? Skal man forsyne olje- og gassinstallasjoner på sokkelen, som Rødt er imot? Eller skal man ha kabler til land og vaske ut norsk vannkraft? Dette er dilemmaer en står i, og det er vanskelig å se hva Rødt egentlig vil. Hvorfor skal vi bruke så store statlige midler når en ikke aksepterer at det finnes fornybar energi som vi allerede burde hente inntekter fra, gjennom kabler? Dette må vi få noen svar på fra Rødt.

Hulda Holtvedt (MDG) [11:58:11]: Verden må halvere utslippene i løpet av de neste ti årene hvis vi skal unngå de verste klimaendringene. Skal vi få til det, må vi erstatte fossil energi med fornybar, og vi må ha mye bedre kraftutveksling enn vi har i dag.

Forslagene vi diskuterer nå, vil bidra til et taktskifte i satsingen på flytende havvind. Men jeg vil understreke at havvind også omfatter bunnfaste installasjoner. Forskjellen på god og dårlig klimapolitikk er tempoet. Skal vi løse klimakrisen, må vi gjøre radikale tiltak også på kort sikt, og på kort sikt er potensialet for bunnfast havvind størst, siden det er en moden teknologi som kan være lønnsom å bygge ut akkurat nå.

Storbritannia vil bygge ut 30 GW havvind innen 2030. Det er ti ganger mer enn vi stemmer over i dag. I norsk politikk er det foreløpig bare Miljøpartiet De Grønne som har ambisjoner på samme nivå. Grunnen til at Storbritannia kan ha slike ambisjoner, er at de satser på bunnfast havvind i tillegg til flytende.

For en uke siden slo Akers konserndirektør Øyvind Eriksen fast at det aldri vil komme et bedre tidspunkt for å satse på havvind enn nå. Han etterlyser en norsk satsing også på bunnfaste installasjoner. Norge er sent ute, men det er fortsatt muligheter til å ta markedsandeler innenfor denne teknologien.

En storsatsing på havvind forutsetter god kraftutveksling mellom nabolandene. Derfor synes jeg det er merkelig at flere av partiene som i dag tar til orde for et taktskifte i norsk havvindpolitikk, sier nei til å bygge NorthConnect – men det kommer vi tilbake til i neste sak.

Havvind kan, hvis det tas tilstrekkelige miljøhensyn i utbyggingen, bli Norges viktigste bidrag til å omstille Europas energiforsyning. Rødts forslag er en god start, men jeg vil understreke at vi ikke ønsker å bruke oljefondet til å investere i Norge, og vi merker oss også at oljefondet heller ikke er nevnt i selve forslaget.

Neste steg må være å heve ambisjonene videre og sette i gang en storsatsing på bunnfast havvind i tillegg til flytende. Vi legger derfor fram to løse forslag: Vi ber regjeringen legge fram en strategi for bunnfast havvind, og vi ber regjeringen sette i gang planlegging av to fullskala offshore vindkraftverk, et flytende og et bunnfast.

Jeg håper og tror at flere partier vil få øynene opp for at havvind er noe mer enn et framtidig industrieventyr. Havvind er en helt reell mulighet til å bygge ut fornybar energi og kutte utslipp her og nå.

Med dette tar jeg opp forslagene jeg refererer til.

Bjørnar Moxnes (R) [12:01:19]: Koronapandemien har ført til en økonomisk krasjlanding også for oljeindustrien. Noen jubler kanskje for det med tanke på klimaet, men det som skjer nå, er et stort problem for framtidens miljøsatsing her til lands, for dagens industriarbeidere er nemlig det viktigste vi har når vi skal bygge en ny, grønn industri for framtiden. Derfor må vi sikre leverandørindustrien gjennom krisepakker, og samtidig gire opp arbeidet med miljøvennlig norsk industri.

Et sted å begynne er gjennom en statlig investering i en norsk industriell satsing på flytende havvind – ikke for å forsyne Norge med mer kraft, men for å gjøre Norge verdensledende på å utvikle ny teknologi og på å skape norske arbeidsplasser innen industriell produksjon. Framfor å sende stadig mer kraft ut av landet som en råvare, vil vi heller eksportere selve teknologien og plattformene til land som ønsker flytende havvind.

Rødt vil derfor ikke bygge ut mest mulig havvind i Norge. Vi vil ha det som er nødvendig for å ha en utviklingsarena for norsk leverandørindustri, og da kan vi på den måten bidra til den grunnleggende omleggingen av energisystemet globalt. Samtidig må vi ta hensyn til fiskeri og naturmangfold når vi bygger ut dette i Norge.

Akkurat nå brukes enorme midler på nødvendige tiltak for å bekjempe konsekvensene av koronapandemien. Det viser at vi kan hvis vi vil. Det er ingenting politisk sett som hindrer oss i å bruke noe av oljeformuen til et statlig investeringsfond for miljøvennlig industri. Handlingsregelen regulerer at vi ikke skal bruke mer enn 3 pst. av kapitalen i fondet til å dekke underskudd i statsbudsjettet, men begrensninger på å investere deler av oljeformuen i klimaløsninger er derimot en selvpåført tvangstrøye.

Stortinget har nå bedt regjeringen komme tilbake med mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av prosjekter innen flytende havvind. Dette må vi gjøre enda raskere enn i budsjettet for neste år, mener vi.

Det er varslet flere tiltak for leverandørindustrien i forbindelse med koronapandemien og fallet i oljepris og etterspørsel. Her må utvikling, produksjon og eksport av teknologi og industriprodukter for flytende havvind inkluderes, og det er på den bakgrunn jeg tar opp Rødts forslag om å bygge opp en norsk havvindindustri for eksport av teknologi, understell og plattformer til de land som ønsker å legge om fra fossil energi til miljøvennlig, framtidsrettet og fornybar energi.

Statsråd Tina Bru [12:04:33]: Jeg er veldig glad for at vi nå har muligheten til å debattere hva flytende vindkraft kan bety for Norge. Vi har et godt utgangspunkt, og regjeringen legger til rette med nødvendig regelverk og åpning av områder. Dette vil utgjøre et godt grunnlag for aktørene som skal videreutvikle denne næringen.

Vi ser en rask teknologiutvikling og lavere kostnader for havvindteknologier. Derfor har Olje- og energidepartementet foreslått åpning av to områder for havvind, i tillegg til at vi ba om innspill til et tredje område. Vi skal få på plass spilleregler med en riktig balanse mellom å legge til rette for en utnyttelse av denne klimavennlige energien til beste for industri og skipsfart, samtidig som vi skal sikre hensynet til andre næringer, som f.eks. fiskeri.

Jeg ser med velvilje på forslagsstillerens intensjoner. Det er viktig at norske bedrifter fortsetter å engasjere seg i dette markedet, og det er positivt at vi får større utbygginger i norske havområder.

Norske bedrifter eksporterer for milliardbeløp allerede til denne bransjen og vinner kontrakter i andre land. Samtidig er Equinor verdensledende innen utvikling av flytende vindkraft. Nylig godkjente jeg planene for Hywind Tampen, verdens største flytende vindkraftanlegg, som vil gi et viktig bidrag til å ta denne teknologien videre mot kommersiell lønnsomhet. Det viser at regjeringen er opptatt av de muligheter flytende havvind kan bety industrielt for landet og for produksjon av klimavennlig elektrisitet.

Utbyggingen representerer investeringer for nesten 5 mrd. kr. Gjennom Enova har regjeringen gitt 2,3 mrd. kr i støtte til prosjektet. Dette prosjektet er kanskje et lite steg i den globale grønne omstillingen, men det er et veldig stort steg for norsk havvindindustri.

Regjeringen rår også over ytterligere virkemidler, som støtte til forskning og utvikling og støtte til eksport. Det siste er svært relevant i et marked som i stor grad vil være i utlandet. Selv om det nå er spesielle tider, vil jeg holde fast ved at kraftproduksjon i stor grad må foregå uten subsidier. Det gjelder også flytende havvind. Hywind Tampen gir oss muligheter til å modne denne teknologien betydelig og bringe den nærmere kommersiell lønnsomhet. Norge har et kraftmarked som fungerer godt, og jeg mener det ikke er hensiktsmessig å tallfeste mål for utviklingen av enkeltteknologier.

Vindkraft til havs byr på spennende muligheter for Norge. Vi skal fortsette å legge godt til rette for denne utviklingen og sikre at vårt næringsliv tar del i det som kan bli et norsk havvindeventyr.

Og så må jeg få påpeke helt til slutt at det er noe merkelig å høre partier som er utrolig imot utenlandskabler og kraftutveksling med andre land av hensyn til strømpris og norsk industri, samtidig ta til orde for at vi skal bygge ut mye mer kraft i våre havområder. Jeg må stille meg spørsmålet: Hvor har de tenkt at vi skal bruke den kraften? Eventuelt: Hvordan skal vi få den til et marked, hvis de ikke er for den kabelen som skal få den dit?

Lars Haltbrekken (SV) [12:19:32]:Jeg har bare en liten stemmeforklaring.

SV kommer til å støtte forslagene nr. 5 og 6, fra Rødt.

Vi deler en del av intensjonene bak forslag nr. 4. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har vi i den ene krisepakken fått gjennomslag for at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til en finansieringsplan som fører til at det blir iverksatt en satsing på flytende havvind. Om svaret på det er et statlig investeringsfond eller ikke, vet vi ikke i dag. Vi kommer derfor til å stemme mot forslag nr. 4, men deler flere av intensjonene bak det.

Det er også for meg høyst uklart hvorvidt punkt e i forslag nr. 4 åpner for at man skal kunne eksportere noe av denne kraften til andre land for å fase ut fossil energi. Man får ikke lønnsomhet og satsing på offshore flytende havvind uten at man har noen som er villige til å betale for den kraften. Da vil man kunne eksportere noe av det, selvfølgelig i tillegg til en elektrifisering av olje- og gassinstallasjonene. Men det å få noen til å betale for kraften, vil være helt avgjørende.

Bjørnar Moxnes (R) [12:21:22]: Jeg tar ordet bare til en oppklaring om forslaget. Det som det nå er store planer for i landet vårt, er å bruke veldig mye av energien fra land, som er fornybar, og føre den ut til plattformene, og på den måten få til elektrifisering av sokkelen vår, dvs. at det bygges kabler, som vil sørge for nedgang i utslippene, punktutslippene, på enkelte plattformer.

Vi tenker som så: Hvis man bygger ut flytende havvind i forbindelse med og i nærheten av plattformene, er det mulig å elektrifisere dem delvis ved hjelp av flytende havvind. Når det da finnes kabler som er lagt, og som legges ut til oljeinstallasjonene, er det mulig å tenke seg at man kan sende strømmen også i den andre retningen. Hvis det er overskuddsproduksjon fra flytende havvind, er det altså mulig å sende noe av strømmen tilbake til land – dersom dette bygges ut, som det ligger planer for.

Når det kommer til eksport, er det, som jeg nevnte i replikkrunden med statsråden, vårt hovedformål å sikre eksport av teknologien, av installasjonene, til de landene som ønsker å gjennomføre endringer i energisystemene sine, ved å ta i bruk flytende havvind. Det er gunstige vilkår for det i ganske mange land, men de trenger altså teknologien og komponentene for å få det i stand, og der kan Norge bli en viktig leverandør for framtida, hvis vi får til en nødvendig satsing på dette.

Lars Haltbrekken (SV) [12:23:04]: Jeg har tidligere i dag beskyldt noen av mine medkollegaer for kanskje å ha litt tungt for det. Nå er det kanskje jeg som har litt tungt for det, men jeg ble ikke spesielt klokere av det siste innlegget. Jeg skjønner godt at man kan bruke flytende havvind til å elektrifisere sokkelen. Det skal vi gjøre. Jeg skjønner også godt at man da kan koble seg på nettet inn mot Fastlands-Norge og sende strømmen tilbake. Det skal vi også kunne gjøre. Det jeg fortsatt ikke skjønner, er om man også åpner for å sende noe av kraften til andre land for å bidra til utslippskutt der.

Ketil Kjenseth (V) [12:24:18]: Representanten Moxnes har delvis svart på noen av utfordringene jeg ga, i replikkordskiftet med statsråden.

Jeg hører mye ja, takk – det blir jo Ole Brum til alt, egentlig. I neste debatt om NorthConnect er en av begrunnelsene for at vi ikke skal ta sjansen på den, at det kan føre til en ettøring eller to i økt strømpris. Men representanten Moxnes er jo ikke bekymret for skattebetalernes innsats i dette. Hvis han vil bruke så mye penger på å støtte utbyggingen av flytende havvind i Nordsjøen for å skape en leverandørindustri, blir jo den subsidiert gedigent. Det må være mer lønnsomt å se etter andre modeller hvis det er formålet.

Det er masse muligheter til å elektrifisere Nordsjøen. Vi står foran en storstilt elektrifisering. Flytende havvind kan være en del av det, men det er også mange andre muligheter. Skottland hjelper oss faktisk med noe av det, og vinden kan da blåse begge veier fra en vindmølle i Nordsjøen, eller den kan komme fra Skottland, for den del. Dette kommer vi inn på i neste debatt, men litt av utfordringen her er at på bl.a. Haugalandet, som representanten Grung var innom, har industrien et stort kraftbehov. Det er mange måter å gjøre dette på. Vi trenger avklaringer av hvor den kraften skal komme fra, men å bygge den om Nordsjøen og inn igjen ved å subsidiere den flytende havvinden, høres ikke ut som et spesielt lønnsomt forslag for skattebetalerne.

Vi diskuterer også en sammenheng mellom hvordan vi skal bruke skatteinngangen, og hva som skal gå over f.eks. strømprisen. Den debatten fortsetter. Foreløpig ser jeg ikke at Rødts forslag i debatten er noe annet enn det jeg sa i mitt forrige innlegg. Dette blir en røykgranat som tåkelegger tribunen for resten av debatten.

Bjørnar Moxnes (R) [12:26:41]: Iallfall i starten av innlegget til Kjenseth virket det som at ingen har tungt for det, men avslutningen borget kanskje for noe litt annet. Jeg har nå i mange runder forklart hensikten med forslaget vårt. Vårt syn på krafteksport kommer vi grundig tilbake til i neste runde, men vi er altså ikke prinsipielt imot enhver krafteksport eller for å kappe enhver etablert kabel til utlandet. Vi er imot nye kabler, som vil øke strømprisen i Norge, som vi altså har fått dokumentert – i runde etter runde etter runde – fra NVE og andre ekspertmiljøer. Den debatten tar vi naturligvis litt grundigere om kun kort tid.

Men hensikten med å satse på og bygge opp norsk havvindindustri er eksport av industriens produkter til de landene i verden som trenger mer fornybar kraft. Norge er ikke der i så stor grad per i dag, men andre land har et desperat behov for å få tilgang til ren energi for å erstatte fossile energikilder. Det er hensikten med det vi foreslår.

Espen Barth Eide (A) [12:27:56]: Presidenten har en betimelig påpekning om at neste sak ikke er påbegynt, men det er etablert en åpenbar kobling mellom denne saken og den neste, for det har vært vanskelig å få tak i om Rødt mener at man prinsipielt skal avgrense mot eksport, også fra havvind ute i Nordsjøen.

Jeg har lyst til å si at jeg deler 100 pst. representanten Moxnes’ tilnærming til at dette er teknologiutvikling – det er for å lage et grunnlag for en ny næring, og det kan bli eksport av teknologi. Det har også vært Arbeiderpartiets syn fra første dag, da vi allerede i fjor gikk inn for et lignende forslag om å bygge en norsk havvindindustri. Men for å lage et hjemmemarked må man også ha et marked – det er veldig vanskelig å lage produkter som produserer noe som ingen vil ha.

Jeg er også enig i at sokkelen er en viktig avtaker. Men jeg tror kanskje vi fikk en avklaring fra representanten Moxnes nå om at han ikke var prinsipielt mot at det skulle eksporteres, men det hadde da å gjøre med effekten på prisen i Norge. Det må bety at han faktisk er for eksport som ikke er negativ for prisen i Norge, og det er interessant å ta med seg til neste debatt. Det er i så fall en nyttig avklaring: at det er den eksporten som fører til økt pris i Norge, han er mot – ikke enhver eksport av kraft hvis den f.eks. har den motsatte effekten.

Ketil Kjenseth (V) [12:29:34]: Ett minutt, ja, det er kort.

Vi har fått noen avklaringer nå fra representanten Moxnes. Å bygge opp en leverandørindustri her, som kan eksportere, det er vi alle enige om, så spørsmålet er: Hvordan skal vi utvikle den? Per nå er det et spørsmål om vi skal bruke penger utover det virkemiddelapparatet vi allerede har. Vi bruker Enova, vi bruker Nysnø, vi bygger opp testsentre og øker også til det med eksportmuligheter.

Dette blir interessant i den videre debatten. Det er interessant at Rødt prinsipielt ikke er imot eksport. Det er en viktig del av å skape arbeidsplasser. Da kommer jo både EØS-avtaler og annet inn i bildet. Dette blir en spennende fortsettelse.