Sak nr. 7 [11:08:56]
Innstilling
fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen
i det kvoteregulerte kongekrabbefisket (Innst. 330 S (2019–2020), jf.
Dokument 8:69 S (2019–2020))
Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det,
innenfor den fordelte taletid, bli gitt anledning til replikkordskifte
med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:09:49 ] (ordfører for saken):
Dette er min første sak som saksordfører, og det har ikke vært noen
enkel sak med tanke på forslaget, om at man skal endre på en praksis
som har vart over flere år. Fiskere i øst vil heller ikke miste
inntekt, og fiskere i vest vil kunne få tilgang til ny inntekt.
Jeg vil takke
komiteen for samarbeidet, selv om jeg ikke har sett mye til komiteen
på grunn av korona. Forslagsstillerne i saken er Bengt Rune Strifeldt
og Morten Ørsal Johansen. Målet med forslaget er å utvide områdeadgangen
i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Forslaget har to deler.
Forslagsstillerne ønsker at alle fiskere i Finnmark skal få adgang
til å delta i krabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark,
dvs. at fiskere fra Vest-Finnmark skal få samme rett til å fiske krabber
som fiskerne i øst har. Forslagsstillerne ønsker også at en må vurdere
kravet til å fiske, slik at en sikrer at det er aktive fiskere som
får tilgang til fisket.
Komiteen mener
at kongekrabbefisket er en verdifull ressurs som må forvaltes riktig
for å begrense videre spredning av arten, noe som gjør annet tradisjonelt
fiske vanskelig, og som påvirker det marine naturmangfoldet. Komiteen
merker seg at regjeringen i denne sammenheng har vurdert forslaget
om å utvide deltakelse i kvoteregulert fiske etter kongekrabbe,
og at en har varslet at departementet vil arbeide videre med å analysere
de økonomiske, administrative og bestandsmessige konsekvensene av
et slikt forslag. Komiteen merker seg videre at statsråden mener
at forslag nr. 2 bør ses i sammenheng med og vurderes ut fra hvem
og hvor mange som skal delta i det kommersielle fisket. Det ble
konkludert med at det todelte forvaltningsregimet har vært vellykket
og bidratt til effektivt å begrense videre spredning innenfor det
kvoteregulerte området, samtidig som kongekrabben har blitt en ressurs
for fartøyer og landanlegg.
For folk i Finnmark
er dette en viktig sak, og det er å håpe at det vi blir enige om,
ikke skaper splid i Finnmark, men samler folk. Allerede nå er det
en veldig stor debatt. Høttene er hevet, og folk er forbannet, spesielt
i øst. De som bor i vest, er derimot veldig glade og ser fram til
å få fiske krabbe.
Jeg ser fram til
en fin debatt og tar opp forslagene som Senterpartiet er en del
av. Forslag nr. 2 endres til:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket.»
Presidenten: Representanten
Geir Adelsten Iversen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Cecilie Myrseth (A) [11:12:55 ] : Et flertall vil nå vedta
endringer i dagens kongekrabbeforvaltning og la aktive fiskere i
Finnmark delta i kongekrabbefisket. Det har naturlig nok skapt sterke
reaksjoner i deler av Finnmark, mens endringene er ønsket i andre
deler av fylket. Vi vet at dette er et konfliktfylt tema, og da
er det viktig å være ekstra lydhør, være varsom, lytte og være taktfull.
Men vi begynner nå å bli vant til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
ikke konsekvensutreder endringer i fiskeripolitikken, og det blir
ikke mindre alvorlig av den grunn.
Arbeiderpartiet
er enig i at det kan være grunnlag for å se på om forvaltningen
skal endres. Men nok en gang må jeg stå her og minne om hvor viktig
det er at når vi skal gjøre endringer, må det være basert på kunnskap. Jeg
synes det er ganske oppsiktsvekkende at flertallet nok en gang demonstrerer
at de ikke tar inn over seg Riksrevisjonens klare kritikk, og nok
en gang endrer politikken uten at man har gjort en totalvurdering
av endringen. Det holder faktisk ikke at forslagsstiller Strifeldt mener
at grensen som er satt i dag, er kunstig. Det er ikke slik vi bør
styre fiskeripolitikken.
Fiskeribladet
skrev i går at forskriftsendringene slo ned som en bombe i næringen
i forrige uke. Nærmest som vanlig ble fiskeripolitikken endret uten
en skikkelig konsekvensanalyse. Jeg synes ikke dette er veldig bra, det
er ikke slik vi bør forvalte denne næringen.
Flertallet tar
også flere snarveier i saken. Sametinget har, med rette, minnet
om at dette er en sak som direkte angår samiske interesser. Da skal
det, i henhold til avtalen som er inngått med Sametinget, gjøres
konsultasjoner med Sametinget, og det har ikke skjedd. Det kan ikke
være slik at avtalen med Sametinget bare skal være til pynt. Den
skal gjelde i alle saker. Jeg forstår reaksjonene.
Vi har en todelt
forvaltning i dag, og det har vært konkludert med at forvaltningen
som har vært, har vært vellykket.
Arbeiderpartiet
åpner som sagt for at vi kan gjøre endringer, men jeg mener det
er utrolig viktig å lytte til faglige innspill og ikke bidra til
å skape mer konflikt i noe som allerede er veldig konfliktfylt.
Som også Fiskeribladet så treffende understreket i går: Når fiskeripolitikken
styres etter innfallsmetoden, bærer det galt av sted. Det kan ikke
Arbeiderpartiet være med på.
Tom-Christer Nilsen (H) [11:16:34 ] : Jeg vil på mange måter
slutte meg til merknadene fra saksordføreren i denne saken. Det
er en utfordrende sak, også for oss.
Ideelt sett skulle
vi gjerne latt kvoteregulering av områder og tilgang til fangst
gått hånd i hånd, slik at utvidelse av deltakelse hang sammen med
utvidelse av området. Høyres utgangspunkt er nok at det er naturlig å
se på en slik utvidelse av områder og tilgang. Jeg forstår at vurderingene
er i gang.
Dette er i utgangspunktet
en uønsket art i norsk havfauna, og det gjør at forvaltningen også
må håndteres særskilt. Hvem som får delta i fisket, er en politisk
beslutning. I utgangspunktet er dette ikke en svart-hvit vurdering.
Det er gode argumenter for at de som har hatt størst skade, får
nyte godt av ressursen. Samtidig er det vanskelig å sette en grense
som ikke medfører at også de på utsiden av grensen får skade. Selv
om skadefrekvensen er lavere, er det også betydelig skade på redskap utenfor
sonen. Vi har derfor etter overveielse kommet til å falle ned på
at det da også er rett at de som bor i hele gamle Finnmark, får
delta. Dette har selvsagt negativ konsekvens for dem som i dag deltar
i kvotefisket, og positiv konsekvens for dem som nå får mulighet
til det.
Grensen har tydelig
ført til en flytting av registrerte fartøy, og da grensen ble justert
for en tid tilbake, så vi en tilbakeflytting av registreringssted
for fartøy. Om man legger til grunn de tallene vi har, er dermed
40 pst. av de båtene som deltar i kvotefisket, egentlig båter som
i sin tid opprinnelig var hjemmehørende i Vest-Finnmark. Det viser
at grensedragningen også har sine sider og ikke er like entydig
og tydelig som det kunne se ut som i utgangspunktet.
Slike grenseutfordringer
vil man nok ha uansett, men det er naturlig å anta at de blir mindre
dersom den fysiske avstanden mellom dagens registreringssted og der
en kan fiske kvoteregulert, blir større slik den nå blir.
Utfordringen med
å sette en strek tvers gjennom en region, der vinner og taper blir
så tydelig definert uten at det nødvendigvis er en nøyaktig sammenheng
mellom belastning og gevinst, gjør at vi faller ned på at det er
riktig å utvide. For oss har det vært viktig at det samtidig foretas
en vurdering av området for kvoteforvaltning og om det kan være
rett å utvide grensen. Grensen på 26° for forvaltningen får en faglig
vurdering. Her må vi legge til grunn at de faglige anbefalingene
må vurderes med hensyn til lønnsomhet og begrense skaden med invasjon
på en best mulig måte. En slik vurdering er fornuftig å gjøre løpende.
Desimeringsfiske har, så vidt jeg kan se, ikke stoppet arten, men
bremset den. Et slikt desimeringsfiske er selvfølgelig kun interessant
dersom en finner det økonomisk interessant. Det bærer i seg at dersom
det lykkes, blir det mindre interessant. Dermed dukker spørsmålet
opp om dette er den beste måten å håndtere artens utbredelse på.
Slike vurderinger vil være viktige framover. Her må vi bygge på
den best mulige kunnskapen.
Det stilles spørsmål
ved om vi bør vurdere enda mer før vi eventuelt setter i gang. Vi
er kommet til at dette hensynet, dersom det skal gjelde for kvoteåret
2021, må holdes opp mot fiskernes mulighet til å tilpasse seg.
Vi er varslet
om at Senterpartiet endrer sitt forslag til en vurdering av økt
kontrollinnsats og vil støtte det reviderte forslaget, slik det
nå framkommer, på bakgrunn av de avsløringer vi har sett tidligere,
men vi legger også vekt på bruken av vurdering, fordi vi må gi forvaltningen
en mulighet til å foreta en risikobasert vurdering av hvilke tilsyn
og kontroller som skal foretas.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:20:04 ] : Kongekrabben er en
introdusert art i Barentshavet. Russiske forskere satte ut kongekrabben
i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs.
Siden har den spredd seg øst- og vestover langs kystlinja og har
nå kommet for å bli. Kongekrabben er en verdifull ressurs og må
forvaltes riktig. Evalueringen av forvaltningen av den har vist
at det har vært vellykket.
Den rød-grønne
opposisjonen har ved flere anledninger tatt til orde for at det
må iverksettes tiltak for rekruttering av fiskere, uten å ha kommet
med noen realistiske forslag. Den rød-grønne opposisjonen tror at
en skaper aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene med pålegg
og subsidier. For Fremskrittspartiet, som av mange pekes på som
den konstruktive opposisjonen, er det viktigere med tiltak som legger
forholdene til rette for økt aktivitet og verdiskaping i kystsamfunnene
langs hele den langstrakte norske kysten.
Derfor fremmer
Fremskrittspartiet et forslag om å la fiskere bosatt i Vest-Finnmark
få anledning til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket
i Øst-Finnmark. Når en ser på den utviklingen som har vært av antall merkeregistrerte
fiskefartøy i Finnmark, burde det også bekymre den rød-grønne opposisjonen.
Antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i det kvoteregulerte
området for kongekrabbefiske, har økt med 40 pst. de siste ti årene,
mens antall merkeregistrerte fartøy i de kommunene som inngår i
Rest-Finnmark, er redusert med 45 pst. i samme periode.
Komiteens flertall,
alle utenom medlemmet fra SV, har merket seg den uheldige utviklingen
som har skjedd. Denne uheldige utviklingen kan vi nå gjøre noe med
ved å la fiskere bosatt i Vest-Finnmark få anledning til å delta
i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark.
Det uttrykkes
bekymring for de negative konsekvensene dette vil få for dem som
i dag har kvoterettigheter, at det vil bety reduserte inntekter
for disse. De som uttrykker den bekymringen, er i hovedsak de kommunene
og fiskerne som i dag har kvoterettigheter, og som ikke vil dele
godene med yrkesbrødrene sine. Totalkvoten er i dag på 1 530 tonn.
Dersom samtlige fartøy som er kvalifisert til kongekrabbefiske i
Vest-Finnmark, vil delta i det kvoteregulerte fisket, vil det utgjøre
en andel i størrelsesordenen 250 tonn.
Med Fremskrittspartiet
i regjering har vi fokusert på tiltak for å komme fiskerikriminalitet
til livs, noe som vi ser gir resultater. Når man får bukt med det
ulovlige kongekrabbefisket som har blitt avdekket, som sannsynligvis
har vært på mellom 300 og 500 tonn i året, vil det være kvoter nok
til fiskere fra Vest-Finnmark uten at det får negative konsekvenser
for dem som allerede har kvoterettigheter.
Katrine Boel Gregussen (SV) [11:23:18 ] : Vi ser problemstillingen
til fiskerne både i Vest-Finnmark og i Øst-Finnmark, og vi forstår
at dette er en krevende situasjon. Vi skjønner også frykten til
fiskerne fra Øst-Finnmark, som er bekymret for at dette vedtaket
skal gå ut over deres situasjon. Jeg synes denne saken er komplisert,
og jeg er ikke sikker på at flertallet lander på riktig beslutning
i dag.
Det er veldig
mange hensyn å ta i denne saken. Derfor ønsker vi at saken skal
utredes mer, vi må ha mer kunnskap og svar på flere spørsmål. Vi
har også fått tilbakemelding fra Sametinget om at de synes saksgangen har
vært mangelfull, og at vi ikke har hatt reelle konsultasjoner med
dem i prosessen. Saken berører samiske interesser, og da skulle
Sametinget hatt mulighet til å behandle den.
Vi erkjenner at
kongekrabben er en stor utfordring for kystfiskerne i Finnmark,
og at den karer seg stadig lenger ned langs kysten vår. Vi vet at
mange fiskere, spesielt i øst, har store utfordringer med at krabben
ødelegger for ordinært fiske, og at det i utgangspunktet var derfor
fiskerne i Øst-Finnmark fikk tildelt kongekrabbekvoter. Årsaken
til at kongekrabbefisket har vært kun for dem, er at det er så mye
kongekrabbe der, og at det har gått direkte ut over fiskerne. For
kongekrabben er ikke noe god å få i garnet – den tuller seg inn,
og den ødelegger viktige redskaper, noe som gjør det mer krevende å
fiske annen fisk på en effektiv og god måte. Tanken var at dette
skulle fungere som et supplement til det ordinære fisket.
Nå er kongekrabben
blitt mer populær på matfatet, den er blitt eksklusiv og lukrativ
å fiske. Det omsettes for flere millioner årlig, og det er selvfølgelig
kjipt og kanskje litt ulogisk for fiskerne i Vest-Finnmark å se
på at kollegene i øst har håvet inn krabben som de selv ikke får
lov til å røre. Som oftest når noe er lukrativt, vil flere hive
seg med, og da kan vi ende opp med at det blir mindre på alle.
Kongekrabben,
som en gang bare var en plage, er nå blitt en verdifull ressurs
som vi må ha en god politikk for å kunne forvalte på en bra måte.
Vi har et ansvar for å hindre spredning og passe på at kongekrabben
ikke ødelegger mer for både fisken og de andre artene i havet vårt.
Det todelte forvaltningsregimet
har på mange måter fungert godt, men samtidig er det noe som er
ulogisk ved å dele et fylke i to med tanke på fiskerettigheter.
Vi fra SV ønsker selvfølgelig en løsning som er best for hele Finnmark,
og som bidrar til verdiskaping, samtidig som man begrenser de negative
konsekvensene av kongekrabben for annen type fiske. Derfor er vi
med på mindretallsforslaget i komiteen, der vi ber regjeringen om
å utrede både en modell der det åpnes for å utvide det kvoteregulerte
fisket til også å omfatte Vest-Finnmark, og en ordning som gir fiskefartøy
registrert i Vest-Finnmark kvoter i fisket i Øst-Finnmark.
Vi har over lang
tid også sett at det er mye uregistrert kongekrabbefiske i Finnmark,
der man opplever at det tas opp mer krabbe enn man har lov til,
og at det selges utenfor det åpne markedet. Det ønsker vi selvfølgelig
at regjeringen gjør noe med, at man øker innsatsen for å få bukt
med det.
Nå ser jeg at
tiden min snart er ute, men helt til sist vil jeg bare si at vi
som har vokst opp langs kysten, har en iboende kultur der vi skal
ta vare på hverandre. Det er det som ligger i ryggmargen vår. Vi
mener at det siste vi trenger nå, er mer motstand og konflikt mellom
øst og vest i Finnmark. Da kan det være klokt å utrede denne saken
mer før man lander på en konklusjon.
André N. Skjelstad (V) [11:26:47 ] : Kongekrabben er jo i utgangspunktet
en uønsket art. Før kongekrabben invaderte deler av kysten i nord,
var fjordbunnen preget av et stort mangfold av naturlig forekommende arter.
Men samtidig som invasjonen av kongekrabben har gitt store utfordringer
i økosystemene, har den også gitt deler av Finnmark betydelig kommersiell
fangst. Kongekrabben er svært lukrativ i markedet og har høye priser,
noe som har gjort at krabben har vært attraktiv å fiske.
Norsk forvaltning
av kongekrabbe har hatt en todelt målsetting. Denne forvaltningen
har ligget fast siden 2008 og innebærer et kvoteregulert fiske i
et avgrenset område i Øst-Finnmark, øst for 26. breddegrad. Utenfor
det området har det vært fritt fiske, med en hovedmålsetting om
å holde rammebestanden så liten som overhodet mulig.
I høringsrunden
til forslagene vi behandler i dag, var det en klar støtte til utvidelsen
av områdetilgangen for det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Norges Fiskarlag
påpeker at endringene som foreslås, vil bidra til større stabilitet
og forutsigbarhet for næringen, og ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene
for kongekrabbefisket for den gruppen som skal få den stabiliteten
og forutsigbarheten de trenger. Fiskarlaget påpeker nå at det må
tas grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoter som i
større grad kompenserer den aktive fiskeren som faktisk plages med
kongekrabben i annet fiskeri. Dem – og flere – er det verdt å lytte
til.
Det er samtidig
viktig for meg å understreke at forskriften om regulering av fangst
av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26. breddegrad ikke
endres på bakgrunn av dette forslaget. Kongekrabbe fanget i kvoteregulert
område må landes innenfor det allerede kvoteregulerte området.
Venstre vil gi
framtidige generasjoner mulighet til å nyte godt av disse ressursene.
Vi er opptatt av å ta vare på naturen. Vi mener vi må forhindre
videre spredning av kongekrabbe, og vi må drive et fiske i tråd
med målet om å holde bestanden av kongekrabbe så lav som mulig. Derfor
mener vi man eventuelt må utrede muligheten for å flytte dagens
grense for det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark til
den tidligere fylkesgrensen mellom Finnmark og Troms og fokusere
spesielt på de miljømessige konsekvensene av en eventuell åpning av
kvoteregulert fiske også vest for Finnmark.
Så har jeg noen
kommentarer til det såkalte desimeringsfisket, som etter min mening
ikke har fungert optimalt. Jeg tror at hvis en skal fortsette å
ha et desimeringsfiske, må det til en premiering hvis man ønsker
å ha et optimalisert opplegg av det. Da må man også vurdere om man
skal prissette småkrabber i vest, slik at også båtene der har mulighet
til å redusere den bestanden på vandringen videre vestover.
Representanten
Adelsten Iversen tok opp et justert forslag, forslag nr. 2, fra
mindretallet. Det kommer også Venstre til å støtte.
Så en liten kommentar
til forslag nr. 3: Dette kravet ligger der per i dag og vil bli
videreført, så etter min mening virker det ganske unødvendig.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Steinar Reiten (KrF) [11:30:12 ] : Kongekrabben er både en
verdifull ressurs og en fremmed art som gjør skade på det tradisjonelle
fisket. Prinsippet som har vært lagt grunn, er at kongekrabbe er
en viktig ressurs å høste i områder der den har etablert seg, men
det er ikke ønskelig at den sprer seg videre. Derfor har vi også hatt
desimeringsfiske etter kongekrabbe. Det todelte forvaltningsregimet
har vært vellykket, det har bidratt effektivt til å begrense videre
spredning utenfor det kvoteregulerte området.
Samtidig er det
en kjensgjerning at kongekrabben etter hvert har blitt en svært
innbringende ressurs for fartøy og landanlegg i det kvoteregulerte
området, noe som i sin tur har ført til en forskyvning av landingsmønster
og antall fartøy i Finnmark.
Av de elleve innspillene
som har kommet inn i denne saken, er det bare ett som er negativt
til å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, mens
de ti andre innspillene støtter utvidelsen av deltakelsen i fisket
etter kongekrabbe.
Innspill fra de
største fiskeriorganisasjonene, Norges Fiskarlag og Fiskarlaget
Nord, som organiserer fiskere både i Øst- og Vest-Finnmark, støtter
begge en utvidelse av deltakelsen i fiske etter kongekrabbe, og
det veier tungt for oss i Kristelig Folkeparti. Fiskarlaget Nord påpeker
at det må tas grep for å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoten
som i større grad kompenserer den aktive fiskeren som faktisk er
plaget med kongekrabben i annet fiskeri. Norges Fiskarlag påpeker
at endringene som foreslås, vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet
for næringen, og ønsker en gjennomgang av rammebetingelsene for
kongekrabbefiskerne for at denne gruppen skal få den stabiliteten
og forutsigbarheten som de trenger.
For å bøte på
ulempene ved utvidelsen av deltakelsen i fiske etter kongekrabbe
ber Norges Fiskarlag om at reguleringen som gjelder fiske etter
kongekrabbe, blir forbedret ved at det bl.a. blir tatt grep for
å bidra til en fordeling av kongekrabbekvoten som i større grad
kompenserer de aktive fiskerne som faktisk er plaget med kongekrabben
i annet fiskeri. Det er sannsynlig at de aktive fiskerne i Vest-Finnmark
har fått sitt opprinnelige fiskeri skadet av kongekrabbens inntreden,
og det vil være naturlig å gi dem rett til å høste av denne ressursen på
samme grunnlag som fiskere i Måsøy fikk adgang til å delta i det
kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2017.
Vi merket oss
også høringsinnspillet fra Vest-Finnmark regionråd, som på en god
måte dokumenterer det jeg tidligere var inne på med en forskyving
av landingsmønster og fartøy fra vest til øst i Finnmark, og som
i vest etter hvert blir oppfattet som å være på et kritisk nivå.
På dette grunnlaget
støtter Kristelig Folkeparti forslagene som er fremmet av flertallet,
selv om vi har forståelse for at dette ikke er ukontroversielt.
Vi tror likevel det er gode endringer. Jeg vil samtidig få sagt
at vi støtter forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV, forutsatt at ordlyden blir endret, sånn som det ble sagt
her.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:33:19 ] : Kongekrabben er
en spesiell ressurs som må forvaltes riktig. Det er en introdusert
art som ikke hører hjemme i, og som endrer, vårt økosystem, og den
er til plage i annet fiske. Samtidig er den en verdifull ressurs.
Kongekrabbefangsten har blitt viktig. Næringsaktørene, både fiskere
og landindustri, har vært flinke til å skape et attraktivt produkt.
Jeg oppfatter at det er bred enighet om prinsippene som ligger til
grunn for forvaltningen av kongekrabbe.
Spørsmålet om
å øke deltakelsen i det kvoteregulerte området med fartøyer fra
hele Vest-Finnmark har vært behandlet av Stortinget tidligere, og
som komiteen bemerker, har regjeringen allerede en prosess på dette.
Spørsmålet ble
hørt i 2019 fra departementets side. Beslutningen den gang ble å
ikke endre deltakelsen i fisket, men det ble varslet at regjeringen
ville arbeide videre med å analysere konsekvensene av forslaget.
Analysen er ikke ferdig, men det jeg kan si, er at vi i dag ikke har
faglige innspill som fraråder å øke deltakelsen i dette fisket av
hensyn til naturmangfold. Spørsmålet om å øke deltakelsen i det
kvoteregulerte området etter kongekrabbe er derfor et fordelingsspørsmål,
og spørsmålet er om verdiene i kongekrabbefisket kan deles på flere.
Stabilt høye kvoter
og god pris i markedet har gitt meget god inntjening for dette tilleggsfisket
og gir større rom for å øke deltakelsen i det. Jeg har merket meg
at Norges Fiskarlag, som organiserer fiskere både i Øst- og Vest-Finnmark,
støtter en utvidelse av deltakelsen. Jeg mener at dette er et viktig
signal å lytte til.
Å inkludere fartøyer
fra Vest-Finnmark i det kvoteregulerte området vil stille alle Finnmarks-fartøyer likt
med hensyn til å utnytte det positive bidraget som kongekrabbefisket
kan gi til lønnsomheten. Når endringen i deltakelse gjøres gjeldende
først fra reguleringsåret 2021, gir det oss noe tid til å innrette
oss på en god måte.
Når det gjelder
forslagets del to, har også regjeringen tidligere signalisert at
trinnene i kvotemodellen skal justeres opp, og jeg skal følge opp
Stortingets anmodning om en opptrappingsmodell på egnet måte.
Jeg registrerer
også at det blir bedt om at vi utreder mulighetene for å utvide
kommersielle områder til hele Finnmark. Dette er et arbeid som allerede
er startet, og som jeg nå vil følge opp.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [11:36:08 ] : Som ministeren nettopp sa,
holder man på med en analyse, som ikke er ferdig. Men på tross av
at den ikke er ferdig, har vi altså en sak her hvor vi gjør veldig
klare vedtak. Mener kanskje fiskeriministeren – med tanke på det
vi har sett i fiskeripolitikken nå over tid, at vi gjør endringer
litt for kjapt, uten utredninger – at det ville vært bedre å gå
for mindretallets forslag om å gjøre en utredning av dette, men
som også kunne vært klar til kvoteåret 2021?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:36:43 ] : Dette er jo ikke
en ukjent sak, det er en diskusjon som har pågått nær sagt omtrent
i generasjoner. Jeg vil også si at departementet allerede i fjor
startet en prosess på spørsmålet, som vi egentlig er i sluttfasen
av, og der også Sametinget har blitt konsultert.
Når det gjelder
spørsmålet om når man skal iverksette, tar vi til etterretning at
stortingsflertallet ønsker å fordele kvoter på en annen måte enn
tidligere, og som jeg sa i innlegget mitt, er det ikke noen naturfaglige
råd som tilsier at man ikke kan øke deltakelsen. Det er kun et fordelingsspørsmål.
Cecilie Myrseth (A) [11:37:23 ] : Spørsmålet var om dette er
ferdig utredet, og da spør jeg på nytt: Mener fiskeriministeren
at denne saken er tilstrekkelig utredet til å innføres?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:37:33 ] : Som jeg svarte
i sted, er vi i sluttfasen av utredningsprosessen som har vært i
gang siden i fjor, og det er ikke noen naturfaglige råd som tilsier
at man ikke kan endre deltakelsen i fisket.
Cecilie Myrseth (A) [11:37:53 ] : Et siste spørsmål: Er det
noen innspill som tilsier at man ikke burde gjort dette så raskt?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:38:03 ] : Jeg har for så
vidt allerede svart på det. Dette er et fordelingsspørsmål, og det
er ingen faglige råd som tilsier at man ikke kan øke deltakelsen
i fisket, slik som det foreslås fra flertallet i Stortinget.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:38:25 ] : Flere representanter
har tatt til orde for at det ikke har vært reelle konsultasjoner
med Sametinget. Etter det jeg kjenner til, ble det gjennomført konsultasjon
med Sametinget i saken i etterkant av at tidligere fiskeriminister
Harald Tom Nesvik sendte saken ut på høring i fjor. Kan statsråden
bekrefte det? Og medfører det ikke riktighet at konsultasjonsplikten
med Sametinget er hos regjeringen, og at Stortinget ikke er omfattet
av konsultasjonsplikten?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:38:57 ] : Jeg vil gi representanten
helt rett i replikken hans. Regjeringen har fulgt konsultasjonsplikten
sånn som det skal gjøres i denne saken.
Geir Pollestad (Sp) [11:39:21 ] : Lat meg starta med å be statsråden
vera forsiktig med å uttala seg for bastant om kva som gjeld for
Stortinget om konsultasjon med Sametinget. Der vil eg visa til eit
brev frå presidentskapet som kjem med nærare orienteringar om det.
Men lat no det liggja.
Som oftast når
det er fiskerisaker, er det noko som er litt sånn nytt med prosessen,
litt vanskeleg å forstå. Her har altså statsråden hatt ei høyring.
Det har kome 41 høyringsinnspel. Det har vore ei utgreiing. Folk
har bidrege. Men så kjem berre Stortinget inn og gjer eit vedtak.
Då er mitt spørsmål:
Hadde ikkje statsråden vore meir komfortabel med at det låg eit
fagleg grunnlag frå departementet til grunn før hans eigne regjeringsparti og
Framstegspartiet gjorde vedtak, eller er dette ei form for initiativ
i Stortinget og styring frå Stortinget som statsråden trivst vel
med?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:40:21 ] : Vi skulle gjerne
ha sluttført den utredningen som er på gang, men som jeg nevnte
i mitt innlegg, har vi ingen faglige råd som tilsier at man ikke
kan øke deltakelsen. Dette er et fordelingsspørsmål. Det er kanskje
viktig å gjøre oppmerksom på at det er et tilleggsfiskeri. Det er
betydelige inntekter, og inntektene vil variere alt etter størrelse
på kvoten og hvilken pris man får for kongekrabben. Stortinget står
på en måte fritt til å kunne øke deltakelsen. Det er ingen naturvitenskapelige
råd som tilsier at man ikke kan gjøre det.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:41:08 ] : Dette handler for
det første om hvem som skal få fiske, og hvor mye man skal tjene
på dette fisket. Kystfiskarlaget har lagt fram et forslag. Jeg vet
ikke om det er sendt til statsråden, men jeg vet at innholdet er
i samsvar med det som Senterpartiet og den øvrige opposisjonen mener, at
man må se på en helhetlig forvaltning i hele Finnmark. Hvis man
hadde hatt denne forvaltningen, ville ikke inntektstapet blitt stort
for dem som har vært vant til å fiske, og dermed hadde ikke grunnlaget
for krig vært til stede. Hvorfor har man ikke hensyntatt dette?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:42:00 ] : Jeg vil gi representanten
rett i at det for så vidt er en kamp om ressurser, og det er også
et spørsmål om å dele godene, som enkelte partier har brukt som
slagord. Jeg er også klar over at det har vært en lang og het diskusjon
i nær sagt årtier rundt fordeling av disse ressursene. Jeg tror
at man må passe på å håndtere dette på en god måte, så det ikke
blir kaos på feltene. Det tror jeg vil løse seg ganske greit.
Så er det bare
sånn at det er en tilleggsinntekt her på kanskje opp mot en halv
million kroner i året. Det er et endret mønster på en del fartøy
fra Vest-Finnmark til Øst-Finnmark over år, som Vest-Finnmark Rådet
har uttalt i sin uttalelse, som man også bør ha med i vurderingen.
Det er en vanskelig sak, og det er ikke noen eksakt fasit på det,
men den får vi ut fra både prisen på krabben og størrelsen på kvotene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:43:13 ] : Norsk kongekrabbeforvaltning
er basert på to prinsipper: De som får sitt opprinnelige fiskeri
skadet etter kongekrabbens inntreden, er de som også skal ha rett
til å høste av den, og kongekrabbefisket skal ikke være hovedfiskeri,
men en supplerende fangst for dem som er berørt av problemene med
kongekrabben i sine fiskerier.
Kongekrabben er
i økende grad en vesentlig utfordring for aktive fiskere også i
Vest-Finnmark, hvor det foregår et desimeringsfiske etter kongekrabbe.
De får bruk ødelagt av kongekrabbe, og tradisjonelle fiskefelt blir
utilgjengelige fordi de er fulle av krabbeteiner.
I desimeringsområdet
er det fritt fiske, og hvem som helst kan sette ut så mange krabbeteiner
som de vil – til og med jeg. De ulempene har Havforskningsinstituttet ikke
regnet med når de har hevdet at fiskere i vest ikke har utfordringer
med kongekrabbens inntreden. Disse forholdene tilsier at de aktive
fiskerne i Rest-Finnmark også skal ha rett til å høste av kongekrabben
i det kvoteregulerte området.
Ser man på utviklingen
i antall fartøy i Finnmark, er den skremmende. Antallet fartøy totalt
sett i Finnmark er ikke vesentlig endret de siste ti–tolv årene,
men ser man på fordelingen mellom dem som har kvoterettigheter,
og dem som ikke har kvoterettigheter i Rest-Finnmark, er det urovekkende.
Her er tallene veldig klare: Antallet fartøy i det kvoteregulerte
området har økt med over 45 pst., til godt over 700–750 fartøy.
I samme periode har antallet fartøy blitt redusert med over 40 pst.,
til i underkant av 200 fartøy i Vest-Finnmark. Det er en uheldig
utvikling som flertallet i komiteen har merket seg, bortsett fra
medlemmet fra SV.
Dersom man oppriktig
ønsker å ta vare på den aktive fiskeren i Rest-Finnmark, må det
tas grep nå. Det er ingen tid å miste.
Et mindretall
i komiteen foreslår ytterligere utredninger før en beslutning fattes.
Det virker på meg som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker
å ha aktive fiskere og kystsamfunn i Vest-Finnmark. De vil ta tiden
til hjelp for å seigpine de siste aktive fiskerne og avvikle fiskerier
og kystsamfunn i Vest-Finnmark. Det er skuffende at Senterpartiet,
SV og Arbeiderpartiet ikke er villige til å dele på godene for å
bevare den aktive fiskeren og kystsamfunn i Vest-Finnmark. De velger
å se bort fra høringsinnspill fra fiskeriorganisasjoner som organiserer
fiskere i både Øst- og Vest-Finnmark, som Fiskarlaget Nord og Norges
Fiskarlag.
Avslutningsvis
vil jeg takke regjeringspartiene for samarbeidet og for at de har
lyttet til de innspillene som har kommet fra fiskeriorganisasjonene.
Fremskrittspartiet
vil også støtte forslag nr. 2, nå når det har blitt endret av forslagsstillerne.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:46:37 ] : Årsaken til at krabben
er så viktig, hadde vi for en stund siden en debatt om, nemlig i
forbindelse med kvotemeldingen, da vi fikk konstatert hvordan man
vil at det skal kjøres videre framover. Det gir ikke grobunn for
noe mer fiskeriaktivitet langs Finnmarkskysten. Det er for lite
kvoter, og det er for dyrt å kjøpe kvoter – jeg tenker da på torskekvoter.
Det er klart at denne krabben kan være med på å forsinke det som
skjer, men det er det som er det viktige totalt sett i denne saken.
Vi vet også at
vi nå får Riksrevisjonens rapport, som jeg regner med kommer til
å bli grundig vurdert i denne salen. De har allerede påpekt at vi
kanskje har vært på litt feil kurs.
Et av prinsippene
for å kunne fiske krabbe har vært at krabben skal være en plage.
Krabben krabber, og den krabber sørover. Den har kommet langt sørover.
Det blir stadig mer krabbe i vestfylket. Om en ser på de tonnene som
har blitt tatt opp i det frie fisket – desimeringsfisket, som det
kalles – er det betydelige mengder krabbe som er tatt. Om man hadde
fordelt den krabben på hele fylket, ville man ikke ha fått noen
stor nedgang i inntektene til de fiskerne som har vært inne fra
før.
I dag må en fiske
for 200 000 kr for å få lov til å delta. For mange er det vanskelig
å fiske for 200 000 kr, spesielt i de områdene hvor torsken eller
annen fisk er borte. Ofte har man små båter, og man skal gå langt
for å få hentet torsk.
Det er viktig
at Sametinget blir hørt. Når de sier – senest i en telefon til meg
i går kveld – at de ikke er hørt i denne saken, synes jeg det er
skremmende. Fiskarlaget er de som er hørt, mens Kystfiskarlaget,
som har en litt annen tilnærming til denne saken, og som ikke ønsker den
konflikten som det legges opp til nå, ikke blir hørt.
Geir Pollestad (Sp) [11:49:49 ] (leiar i komiteen): Dette
er definitivt ei krevjande sak, som eg likar å seia, eller vanskeleg
sak. Det er ingen tvil om at det forslaget som Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV har, òg vil opna for denne endringa i 2021,
men det er noko med måten ein gjer dette på.
Lat meg ta eitt
eksempel. Ein er veldig høg og mørk på at det er kome elleve innspel
til komiteen. Ti av dei er positive, og eitt er negativt. Men ein
nemner altså ikkje at departementet har hatt ein høyringsrunde som
har gjeve 41 innspel. 13 innspel er positive, 27 innspel er negative,
og eitt er nøytralt. Det finn ein ikkje verdt å nemna, og det synest
eg er veldig, veldig rart.
No meiner eg jo
òg at å telja høyringsinnspel er ein dårleg måte å driva politikk
på. Det er ikkje sånn ein gjer det, det skal vera argumenta i høyringsinnspela
som gjeld. Det er klart at departementet har høyrt og hatt konsultasjonar
med Sametinget, men det ligg ikkje noko dokument frå regjeringa
til grunn for den saka me diskuterer i dag. Så det er jo for statsråden
sitt eige behag dei er vortne konsulterte, og det er ikkje konsultasjon. Konsultasjon
er at dette vert gjennomført etter dei prosessane som er, og så
kjem ein til Stortinget med ei sak, ein proposisjon, ei melding
der dette er omtalt på ein ordentleg måte.
I løpet av desse
åra i næringskomiteen har eg mange gonger skrytt av representanten
frå Kristeleg Folkeparti, Steinar Reiten, for å vera veldig grundig
og skikkeleg. Men no har det vorte litt meir bonanza og bingo over politikkutforminga.
Det synest eg er veldig synd på eit så viktig område, og der me
har tid til å gjera dette.
Realiteten i saka
no, som ligg i dette med at ein skal ha ein opptrappingsplan for
aktivitetskravet, er at det vert ikkje meir kongekrabbe – me kan
ikkje vedta meir kongekrabbe på Stortinget. Så nokon må mista for
at andre skal få, og det er difor ein skrur opp aktivitetskravet –
dei minste fiskarane aust i Finnmark skal mista retten til å fanga
kongekrabbe, sånn at fiskarar i vest skal få. Ja, eg unner fiskarane
i vest å få dette. Eg meiner me skal vurdera å utvida kongekrabbeområdet
òg. Men ein bør vera ærleg og fortelja fiskarane med dei minste
båtane i aust at ein har tenkt å ta frå dei kongekrabbekvotane,
for det er det ein gjer. Det er realiteten, og det ville ha stått
i ei stortingsmelding eller ein proposisjon frå regjeringa, men
det står ikkje når ein behandlar politikk i form av innspel.
Det kan godt vera
at slike innspel kan vera viktige, men her var det ein prosess som
gjekk, som me kunne ha diskutert i Stortinget i haust og teke ei
avgjerd som kunne ha vore gjeldande for kvoteåret 2021. Det er veldig
synd at ein ikkje vel den modellen.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:53:02 ] : Når det gjelder
det med økt kontroll, som et enstemmig storting ser ut til å lande
på, vil jeg si at det er veldig viktig at det er bred enighet rundt
det. Det er meget bra.
Jeg har lyst til
å si at regjeringen fokuserer veldig sterkt på det med ressurskontroll.
Det gjelder ikke bare kongekrabbe, men alle våre marine ressurser.
Det er en veldig viktig del av den bærekraftige forvaltningen av fiskebestandene
og de marine ressursene, som vi har lyktes veldig godt med, og som
gjør at det også er noe å fiske til neste år. Vi har hatt stor suksess
med godt samarbeid med våre naboer i øst, Russland spesielt, og
det arbeidet må fortsette.
Vi har allerede
innført strengere regler vedrørende spøkelsesfiske og røkting av
krabbeteiner, nettopp for å få slutt på spøkelsesfisket som foregår
rundt omkring langs kysten, og opplever også at det er sterk støtte
til det.
Nå er vi også
i gang med å følge opp NOU-en om bedre ressurskontroll. Det er sendt
ut et høringsbrev hvor en rekke helt nødvendige tiltak beskrives.
Jeg har bare lyst til fra denne talerstolen å varsle at det er veldig viktig
at vi får strengere ressurskontroll og bedre kontroll enn det vi
har hatt.
Det er veldig
bra at et enstemmig storting slutter seg til det forslaget som er
fremmet. Det gir oss en tyngde i arbeidet videre for å få til enda
bedre ressurskontroll.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:54:55 ] : Jeg synes det er litt
spesielt at representanter går på talerstolen og hevder at noen
vil ta kongekrabbekvoter fra noen. Det er ikke det vi diskuterer
i denne saken. Man skal se på aktivitetskravet, det er ikke dermed
sagt at man skal ta fra noen kvoter. Kanskje man må justere dem
opp eller ned – det får vi komme tilbake til.
Så vil jeg bare
opplyse om at det er et skille mellom storting og regjering. Regjeringen
hadde en høringsrunde og har fått sine innspill, Stortinget har
også hatt sin høringsrunde og fått elleve innspill. Vi velger å
lytte til fiskerorganisasjonene som organiserer fiskere både i øst-
og vestfylket, og deres anbefalinger. Den rød-grønne opposisjonen
velger å se bort fra høringsinnspillene fra fiskerorganisasjonene,
som Fiskarlaget Nord og Norges Fiskarlag. Fiskarlaget Nord og Norges
Fiskarlag skriver at «det må gjøres grep for å bidra til en fordeling
av kongekrabbekvoter». De skriver også: «(...) å inkludere de resterende
kommunene i Vest-Finnmark fremstår som riktigst. Dette av hensyn
til lønnsomhet og derav stabilitet og forutsigbarhet for næringa.»
De mener en slik
endring ikke vil endre på forvaltningsprinsippene i kongekrabbeforvaltningen.
Steinar Reiten (KrF) [11:56:45 ] : Dette er nok en liten kommentar
til representanten Pollestad: Jeg takker for å få høre at jeg vanligvis
er grundig. Vi har ikke hatt noen bonanzatilnærming i denne saken
heller, jeg har faktisk gått igjennom de høringsuttalelsene fra
2019 som representanten Pollestad refererte til. Der var det bl.a.
en veldig god og balansert uttalelse fra Sametinget, som vi også
har lest. Det som kjennetegner høringsuttalelsene, er som forventet
nokså forutsigbart. De som uttaler seg i øst, enten det er kommuner
eller fiskere, er imot, de som uttaler seg fra Vest-Finnmark, er
for. Derfor har vi valgt å vektlegge særlig det som er kommet fra organisasjoner
som representerer fiskerne selv: Fiskarlaget, Fiskarlaget Nord,
Vest-Finnmark Kystfiskarlag og sist, men ikke minst, som jeg sa,
uttalelsen fra Vest-Finnmark regionråd. Så vi mener vi har gjort
jobben. Vi har gått grundig inn i dette, og vår konklusjon er ikke fattet
på et lettvint grunnlag.
Cecilie Myrseth (A) [11:58:09 ] : Det har jo nå vært slått
ettertrykkelig fast at prosessen i denne saken har vært rimelig
ikke til stede.
Jeg vil minne
om hva slags tid vi er inne i. Det meste av tiden det siste året,
ikke minst de siste månedene, har gått til en annen veldig viktig,
stor fiskeripolitisk sak, nemlig kvotemeldingen, samtidig som vi
står oppe i en ganske krevende situasjon som både storting og regjering
er nødt til å håndtere. Derfor er det ekstra viktig å gjøre disse
prosessene gode. Det kan høres kjedelig ut bare å drive og snakke
om prosess, men spesielt i konfliktfylte saker er det viktig med
gode prosesser – der man setter kunnskap først, der man lytter og
er forutsigbar. Det er man overhodet ikke i denne saken.
Arbeiderpartiet
er åpne for å gjøre endringer. I forslaget som vi er en del av,
sier vi til og med at de endringene som eventuelt skulle komme i
en utredning, må være klare til kvoteåret 2020/2021. Det ville vært
en ryddig og ordentlig måte å gjøre dette på.
Det vil uansett
alltid være konflikt i en sak som handler om fordeling, om rettigheter,
men jeg synes det er utrolig trist at vi f.eks. ikke har hatt konsultasjoner med
Sametinget. Jeg skjønner at det reageres på det. Det er Stortingets
selvstendige ansvar.
Så vil jeg si
at det som også kom fram i Riksrevisjonens rapport, ikke minst handlet
om kystsamfunnene. Veldig mange kystsamfunn er blitt svekket over
tid, mot den politiske viljen. Det er ikke det vi har ønsket, det
er ikke det som har vært de politiske målsettingene, ikke minst
gjelder det i øst. Så jeg skjønner at det er reaksjoner.
Også jeg vet at
det er mange som er glade for endringen, men jeg mener at vi som
storting er nødt til å være ryddige og skikkelige i disse sakene
i stedet for kjapt å komme med et godt oppslag eller en god sak
som kanskje er viktig i en krevende tid. Vi må være grundige i det
vi gjør. Det har vi ikke vært her, og jeg er bekymret for at vi
nå skaper mer konflikt i stedet for å gjøre dette skikkelig.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:00:50 ] : I et intervju i Sør-Varanger
Avis sier representanten Tom-Christer Nilsen at fiskere som nå har
hatt kvote, sannsynligvis vil gå med et tap på ca. 18 pst. For dem
som vet dette, vil det ligge på rundt 90 000 kr. I tillegg har jeg
veldig lyst til å si at det med mindretallets forslag også ville
vært ferdigbehandlet, slik at man kunne hatt det klart til 2021.
André N. Skjelstad (V) [12:01:54 ] : Hvis man leser merknadene
og forslagene, er i utgangspunktet ikke ulikhetene så veldig store,
og da er det en litt merkelig foreteelse at vi allikevel kjører
en ny prosessdebatt, som vi ble godt vant med under kvotemeldingen.
Det er tydeligvis det som har blitt det interessante. Det er også
å merke seg at den eneste i tillegg til meg som nevnte at dette
er en uønsket art, var Tom-Christer Nilsen. Det er jo i utgangspunktet
det. Da er det litt forunderlig at en ikke tar tak i det og nevner
det under innleggene. Man nevner fritt fiske eller desimeringsfiske.
Så kan en selvfølgelig bruke noen ord på å spørre om det har fungert optimalt,
ettersom det kan se ut som at kongekrabben vandrer videre. Det er
ikke til å komme fra at dette har noen klare sammenhenger med det
resterende fisket i Finnmark.
Ellers er det
å si til det som representanten Geir Adelsten Iversen nevnte, at
de forslagene som opposisjonen har fremmet, i utgangspunktet vil
ha akkurat de samme konsekvensene når man fordeler for hele Finnmark.
Jeg trodde i min naivitet at selv om dette selvfølgelig er en stor
ressurs for deler av Finnmark, var det også en målsetting at vi
skulle klare å stoppe vandringen til kongekrabben, sånn at den ikke
kommer lenger sør. Jeg skjønner at representanten Adelsten Iversen
tydeligvis ikke er så opptatt av det.
Katrine Boel Gregussen (SV) [12:04:07 ] : Det var flere ting
her som jeg følte behov for å kommentere. Først til representanten
Strifeldt: Det er jo ikke sånn at man velger å se bort fra innspillene,
men jeg synes kanskje at nettopp innspillene har vist at man ikke
nødvendigvis har landet på feil konklusjon, eller at flertallet
tar feil, men at både debatten og de tilbakemeldingene man har fått
i denne saken, viser at det trengs mer informasjon.
Til den siste
representanten som var på talerstolen, tenker jeg at svaret på en
måte blir det samme, at det ikke handler om at resultatet kanskje
hadde blitt annerledes, men at det hadde vært lettere å stille seg
bak resultatet hvis man fant ut at det var det som var det lureste. Det
er jeg litt usikker på om jeg synes at man har. Jeg synes ikke at
de svarene vi har fått verken i debatten nå eller på forhånd, har
vært tilfredsstillende nok. Tvert imot viser det at dette kan skape
større utfordringer heller enn løsninger, og da er man jo på feil
spor, med respekt å melde. Jeg er bekymret for at hvis man forhaster
seg med dette vedtaket uten en god nok prosess, er man med på å
ødelegge for det gode miljøet man har på havet utenfor Finnmark.
Da tenker jeg at det ville vært mer konstruktivt å hente inn og
samle informasjon og få en større totalvurdering for nettopp å kunne
sette inn de tiltakene som er til det beste for fiskerne, og være
sikker på at det er det man er med på å gjøre, for det føler jeg ikke
at man er.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:06:07 ] : Det fiskes jo krabbe
vest for Nordkapp – det såkalte desimeringsfisket. Det er et betydelig
fiske – nå har jeg ikke tallene i hodet, men det har helt sikkert
fiskeriministeren. Det er tatt opp atskillige tonn, det utgjør faktisk
så mye at om man hadde tatt det sammen med det som var tatt i øst, ville
det være minimalt samtlige hadde gått ned i total inntekt. Et desimeringsfiske
vil det fortsatt være om man flytter grensen til Finnmark slik som
Finnmark var. Det vil jo måtte fiskes tomt, for man ønsker jo ikke at
krabben skal krabbe sørover. Det som har vært litt av utfordringen
med det fisket som har vært nå, er at man kanskje har brukt litt
feil utstyr, man har brukt de samme teinene som man har brukt i
det ordinære fisket. Dermed krabber den minste krabben faktisk gjennom teinen
og videre sørover. Det burde man kanskje se litt på senere, at man
har en annen type teine.
Mitt ønske er
å prøve å unngå den konflikten man legger opp til nå, for konflikt
kommer det til å bli mellom øst og vest. Og det er konflikt mellom
øst og vest etter at dette forslaget kom. Jeg bor vest i Finnmark.
Jeg snakket så vidt med Reiten om dette. Han sier til meg: Men du
skal jo være glad, for dere får jo krabbe i Hasvik. Jeg er glad
for at Hasvik får krabbe, men samtidig er det med en bismak på grunn
av at de som bor i øst, taper på dette. Og det er ikke bra. I vest
har man muligheter til å fiske litt mer av både hyse, sei og torsk
enn man kanskje får tak i på en del plasser i øst. Sånn er det bare.
Presidenten: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:08:50 ] : Flere har vært oppe
og sagt at prosessen ikke har vært god. Saksbehandlingen har vært
på vanlig måte – som når næringskomiteen på Stortinget behandler
andre saker. Det har vært skriftlig høring. Det har kommet elleve
høringsinnspill – ett var negativt, ti var positive. Til representanten
Adelsten Iversen: Flertallet har en merknad om å utrede muligheten
for å flytte dagens grense til tidligere grense mellom Troms og
Finnmark. Men den ønsket ikke Senterpartiet å gå inn i.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel