Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2019

Dato: 26.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 45 S (2019–2020), jf. Dokument 3:12 (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 8 [14:31:31]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet (Innst. 45 S (2019–2020), jf. Dokument 3:12 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

Den fordelte taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det – innanfor den fordelte taletida – gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Eva Kristin Hansen (A) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet, hvor Riksrevisjonen har vurdert om ordningene samlet sett er effektive og samordnet.

Det Riksrevisjonen har kommet fram til, er:

  • Informasjonen til brukerne er ikke god nok.

  • Det er ikke lagt godt nok til rette for effektiv saksbehandling hos godkjenningsmyndighetene.

  • Det er dårlig tilrettelagt for påbygning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

  • Godkjenningsfeltet er preget av lite samordning.

Det er en enstemmig komité som slår fast at et godt fungerende system for godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet er av stor betydning for dem det gjelder.

Vi understreker betydningen av at brukerne får lett tilgang til enkel og relevant informasjon. En vesentlig del av dem det her handler om, er norske utenlandsstudenter som søker kompetanse i lovregulerte helseyrker, men som ikke automatisk er gjort kjent med hvorvidt utdannelsen vil bli godkjent i Norge. En annen betydelig gruppe er flyktninger og innvandrere med ulik bakgrunn og ulik grad av mulighet for å dokumentere egne kvalifikasjoner.

Riksrevisjonen slår fast i sin undersøkelse at informasjonen til brukerne ikke er god nok, og at det er et betydelig forbedringspotensial. Det har vi merket oss. Vi registrerer også at Kunnskapsdepartementet er enig i at informasjonen fra enkelte godkjenningsmyndigheter kunne ha vært bedre, og da forutsetter vi selvfølgelig at nødvendige tiltak iverksettes.

En annen ting vi har merket oss, er at tre av de fem største godkjennelsesmyndighetene ikke har et saksbehandlingssystem som gjør det mulig å finne fram til vurderinger i tidligere saker. Dette gjør saksbehandlingen vilkårlig og åpner for tilfeldige utfall av behandling av søknader.

Riksrevisjonen peker i sin rapport på at avslag på søknader om godkjenning i mange tilfeller ikke suppleres med informasjon om mulighet for å bygge på kompetansen. Komiteen skriver i innstillingen at opplysninger om muligheter for påbyggingstiltak er veldig viktig for å bidra til at brukerne viderefører prosesser for å sikre seg arbeidskvalifikasjoner.

Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet tar initiativ overfor sektordepartementene for å sikre at informasjonen om godkjenningsordningene blir bedre og mer brukerrettet, og at man får en avklaring om det skal legges felles prinsipper til grunn for søkere fra land utenfor EU/EØS. Riksrevisjonen anbefaler videre at departementet veileder fylkeskommunene om deres ansvar for godkjenning av utenlandsk videregående opplæring, slik at veien mot fullført videregående opplæring ikke blir lengre enn nødvendig.

Komiteen er samstemmig om disse anbefalingene og støtter dem.

Med det anbefaler jeg den enstemmige innstillingen, som er at saken vedlegges protokollen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Riksrevisjonens rapport tar opp et svært viktig saksfelt som berører mange enkeltpersoner, så vel nordmenn med utdanning fra utlandet som arbeidsinnvandrere og flyktninger.

Godkjenningsordningene for utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet skal bidra til at personer med slik bakgrunn kan få brukt kompetansen sin i Norge i utdanning og arbeidsliv, slik at arbeidslivet får dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft. For at norsk arbeidsliv skal få dekket sine kompetansebehov, er vi avhengige av å bruke kompetansen som den enkelte har, på en god måte. Personer med utenlandsk kompetanse kan ha problemer med å ta i bruk sin kompetanse i det norske arbeidsmarkedet. Godkjenningsordningene for kompetanse fra utlandet er derfor viktige verktøy.

Det finnes ulike godkjenningsordninger. På den ene siden har man ordningen for godkjenning av utdanning. Her inngår NOKUTs godkjenningsordninger for høyere utdanning, for fagskoleutdanning og for fag- og yrkesopplæring samt den faglige godkjenningen ved universitetene og høyskolene.

På den andre siden har vi godkjenningsordningen for å kunne utøve et lovregulert yrke, yrkesgodkjenning. Et lovregulert yrke betyr at myndighetene i lov eller forskrift krever bestemte kvalifikasjoner for retten til å benytte yrkestittel og/eller utøve yrket. Det er en vesentlig forskjell mellom godkjenning av utdanning og yrkesgodkjenning. Godkjenning av utdanning er frivillig og kan være til hjelp for personer med utdanning fra utlandet. Yrkesgodkjenning er derimot et krav for at en person med kvalifikasjoner fra utlandet skal kunne utøve et regulert yrke i Norge. En generell og faglig godkjenning av utenlandsk utdanning innebærer ikke en rett til å praktisere i lovregulerte yrker. I Riksrevisjonens rapport kommer ikke dette klart frem.

Med hensyn til Riksrevisjonens anbefalinger er jeg oppmerksom på at informasjonen om de ulike godkjenningsordningene og hos godkjenningsmyndighetene kunne ha vært bedre for yrkesgodkjenning. Jeg vil derfor ta initiativ overfor sektordepartementene for at informasjonen skal bli bedre og mer tilgjengelig for brukerne. Departementet holder jevnlig møter med yrkesgodkjenningsmyndighetene. I disse møtene tas forskjellige temaer om yrkesgodkjenning opp, bl.a. forskjellige tolkingsspørsmål om yrkesgodkjenning. Jeg er enig i at det er en fordel å spre kunnskap om best praksis i dette forumet, noe som allerede gjøres i møtene, men jeg vil følge dette opp ytterligere.

Når det gjelder kompletterende utdanning, vil kunnskapsdepartementet samarbeide med sektordepartementene og vurdere behov for å etablere flere slike tilbud. Ettersom kompletterende utdanning ikke inngår i universitetenes og høyskolenes ordinære oppgaver, fordrer slike utdanninger tilleggsfinansiering utover de ordinære bevilgningene. Kunnskapsdepartementet vil derfor arbeide for å bevisstgjøre sektordepartementene om denne muligheten for å få kvalifisert flere med utdanning fra utlandet for arbeid i egen sektor.

I den kommende stortingsmeldingen om kompetansereformen, Lære hele livet, vil også godkjenningsfeltet tas opp som et av de viktige områdene i kompetansereformen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med min vurdering av godkjenningsfeltet i denne. Riksrevisjonens rapport og den foreliggende innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er viktige innspill til denne meldingen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se onsdag 27. november
Forrige kapittel
Neste kapittel