Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2019

Dato: 03.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 59 S (2019–2020), jf. Dokument 8:162 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 8 [11:41:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Petter Eide om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene frem til ordningen er avviklet (Innst. 59 S (2019–2020), jf. Dokument 8:162 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne peker på at det de senere årene har blitt kjent mange eksempler på at reglene tøyes ved at au pairene arbeider mer enn de skal, og at det er mindre kulturutveksling enn det skal være. Det påstås også at det finnes flere eksempler på grov utnytting og svært alvorlige forhold. Forslagsstillerne viser til at samfunnet har et stort ansvar for å verne au pairene mot fare og overtramp, og det foreslås derfor at aupairordningen avvikles.

Det vil alltid være noen mennesker som tøyer regelverket, eller som oppfører seg på uakseptabelt vis. Dette skjer over hele verden, innenfor alle saksområder, og har skjedd i all tid. Svaret kan ikke alltid være å forby.

Aupairordningen er en mulighet for ungdom fra hele verden til å oppleve et helt annet land, uten å være rike. Dette er ungdommens egne valg og gir for mange en opplevelse for livet. Vår jobb er å ha et godt regelverk.

Norge har ratifisert europeisk avtale om ansettelse av au pair, og en avvikling av aupairordningen fordrer oppsigelse av denne avtalen. En eventuell oppsigelse kan også få innvirkning på Norges mulighet til å sende egne borgere som au pair til andre europeiske land.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken, uten at dette ga mange innspill. Et par gode innspill ble sjekket opp, men det de gjaldt, viste seg å være innenfor dagens lovverk og er av den grunn ikke fulgt nærmere opp.

Representantforslaget inneholder også forslag om å styrke rettighetene for au pairene frem til ordningen eventuelt er avviklet.

Aupairordningens intensjon om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie anser komiteens flertall å være god, og at den baserer seg på verdier som gjør at ordningen fortsatt bør bestå. Ordningen er gjensidig fordelaktig både for vertsfamiliene og for de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge. Ungdom, også fra fattige land, bør få mulighet til å komme til Norge og lære om norsk kultur og norske samfunnsforhold.

Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og hjelpe til med barnepass. Aupairordningen har derfor ikke en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Komiteens flertall ønsker derfor ikke å utvide arbeidsmiljølovens virkeområde.

Au pairer har i dag mulighet for å bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver i henhold til ny kontrakt når fullstendig søknad om oppholdstillatelse hos ny vertsfamilie er innlevert. Under behandlingen av den nye søknaden kontrollerer utlendingsmyndighetene alle sider ved saken grundig. Uten en slik kontroll ville vi hatt en risiko for at au pairen må godta dårligere betingelser enn i standardkontrakten, at aupairforholdet ikke blir formalisert, at vertsfamilien ikke har gjennomført e-læringskurset som kreves, eller at au pairen kommer til en familie som er satt i karantene.

Aupairordningen ble grundig evaluert av Fafo i 2009. I etterkant av evalueringen foretok departementet en gjennomgang av hele ordningen som førte til flere endringer i regelverk og praksis. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge med på praksis og vurdere om det er forhold ved regelverket eller praksisen som bør endres for å sikre au pairene ytterligere. Departementet jobber med oppfølgingen av to anmodningsvedtak fra Stortinget om å innføre varig utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter aupairer.

I tillegg har UDI blitt bedt om å se nærmere på informasjonen som gis utad om bytte av vertsfamilie, for å sikre at den er tydelig for alle aktører. I den anledning ble det også vurdert om det var behov for å innføre endringer for å styrke rettighetene til au pairene. En slik endring er allerede gjennomført.

I Norge har vi satt en øvre aldersgrense på 29 år for au pairen, noe som sammenfaller med den øvre aldersgrensen i europarådsavtalen. Og en au pair kan ikke ha egne barn.

Det ligger noen mindretallsforslag i innstillingen, som jeg regner med at de respektive partier redegjør for selv.

Masud Gharahkhani (A) []: Aupairordningen ble innført i 1969, og intensjonen var at unge mennesker skulle få reell kulturutveksling og lære andre kulturer og språk. Også mange nordmenn hadde den gleden. Men det har skjedd mye siden 1969, og det har skjedd mye med aupairordningen siden den ble innført. Ordningen er ikke lenger slik som da mange nordmenn reiste ut i den store verden.

Det har vært og er gjentatte misbruk og utnyttelse av ordningen. Det har vært gjentatte rapporter om svakheter ved ordningen, og det har vært gjennomført gjentatte tiltak, også av den rød-grønne regjeringen, for å rette opp. Aupairsenteret til Norsk Folkehjelp, som ble lagt ned av Høyre-regjeringen, er et eksempel på det.

Journalen.no, som tilhører OsloMet, ga i fjor ut en artikkel. Der sier en forsker på aupairordningen til Journalen at hjemmet er et farlig sted. Hvert år mottar både Utlendingsdirektoratet og informasjons- og veiledningstjenesten for au pairer, Caritas au pair-senter, meldinger om misbruk av ordningen. Enhetsleder i visum- og aupairenheten i UDI opplyser at UDI ikke kan kontrollere at kontrakten følges:

«Vi har ingen kontrollmyndighet. Vi har rundt 100.000 søknader om oppholdstillatelser i Norge i året, så det ville være ganske krevende. Så alt er tillitsbasert i denne ordningen».

Statssekretær Åmland svarer slik:

«Vi er imidlertid kjent med påstanden om at mange brudd aldri blir rapportert inn av au pairen, av frykt for at forholdet vil få negative konsekvenser for au pairens muligheter til fortsatt opphold i Norge (…). For disse sakene må det tas i betraktning at det er begrenset hva man kan klare å avdekke med strengere kontroller dersom au pairen selv velger å være taus om forholdet».

Videre i artikkelen står det:

«Trolig finnes det au pairer der ute som ikke tør eller vet hvordan de skal komme seg ut av dårlige forhold i vertshjemmene, mener Anne Nogva, daglig leder i Caritas Au Pair-senter.»

Og videre:

«Senteret får også inn mistrivselssaker, hvor au pairene kommer med alvorlige skildringer av hvordan de har det hos vertsfamilien.

– Det kan gå mot forhold som grenser til psykisk vold. At man blir behandlet på en nedverdigende måte, og at man er redd. Redd for hvordan man blir snakket til, eller skreket til, sier Nogva.»

I dag er nesten 90 pst. av dem som blir au pairer, fra Filippinene. I 2018 var 781 av de totalt 887 personene fra Filippinene, og sånn har det vært de siste årene. Aupairordningen er ikke lenger noe kulturutvekslingsprogram der man kommer til Norge for å lære om norsk språk og kultur. Det har blitt en ordning for de aller mest velstående i Norge som vil skaffe seg billig hushjelp fra utlandet, hvor makten i forholdet ligger hos den enkelte familie, og ikke hos den ofte sårbare kvinnen fra Filippinene. Det er en ordning som utnyttes gang etter gang.

Alle partier i denne salen innrømmer store svakheter ved ordningen. Det finnes noen som vil flikke på ordningen, men Arbeiderpartiet sier at nok er nok. Det er ikke lenger en ordning vi kan være bekjent av.

I noen land aksepteres dette med billig hushjelp fra utlandet der unge kvinner blir utnyttet. I Norge skal vi si tydelig nei til det. Vi må avskaffe aupairordningen, vi kan ikke akseptere sosial dumping i Norge.

At Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å bevare en ordning som sikrer den økonomiske eliten billig hushjelp fra utlandet, overrasker meg ikke, men hvorfor Senterpartiet løper vestkantfiffens ærend, er uforståelig for meg.

Arbeiderpartiet mener aupairordningen er overmoden for skroting, ikke reform. I en årrekke har vi sett at velstående skaffer seg billig arbeidskraft fra Filippinene under dekke av kulturutveksling. Nå må vi kalle en spade for en spade: Ordningen handler om utnytting av fattige kvinner, ferdig snakka. Vi må avskaffe ordningen i Norge.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Masud Gharahkhani har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Mange familier i Norge har gode erfaringer med aupairordningen. Dette har i en årrekke vært en ordning for unge nordmenn, som kan reise ut og oppleve andre land og språk, og for folk fra andre land, som kan komme til Norge for å lære om norsk kultur og språk.

Hvis ordningen skal bestå, må reglene være strenge – med mål om å ivareta au pairene og forebygge misbruk av ordningen. Så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn, følges, vil ordningen være til fordel både for vertsfamiliene og for de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være au pair, få språkpraksis og lære om nye kulturer. Avvikler vi ordningen, fjerner vi også muligheten for norsk ungdom til å reise ut på disse premissene.

Senterpartiet ønsker å videreføre aupairordningen, med klare forutsetninger om at reglene skal følges, og at det skal slås hardt ned på misbruk. Det finnes dessverre flere eksempler på misbruk, og Senterpartiet mener det må slås hardere ned på dette. Vi mener at de som ikke følger reglene, skal miste muligheten til å være vertsfamilie for au pairer.

Et av forslagene i representantforslaget er at arbeidsmiljøloven skal gjelde for au pairer. En slik endring vil innebære at det slås fast at au pairer arbeider hos sin vertsfamilie – det skal de ikke gjøre. Det skal være et kulturutvekslingsprogram, ikke et arbeidsforhold. I Norge har vi begrenset arbeidsinnvandring, og reglene for arbeidsinnvandring åpner ikke for å gi oppholdstillatelse til å utføre arbeid som hushjelp. Det er derfor ikke aktuelt for Senterpartiet å endre aupairordningens innretning til å bli en ordning for ufaglært arbeidsinnvandring.

Enkle oppgaver knyttet til barnepass er vanlig i de fleste familier som har au pair, men det er ikke noe krav i reglene i dag om at det skal være unger i familien. Senterpartiet støtter forslaget om at det skal innføres et krav om mindreårige barn i vertsfamilien.

Stortinget ba i 2017 om innstramminger knyttet til aupairordningen. Det handlet om utestengelse av vertsfamilier som bryter med vilkårene for aupairordningen. Statsråden opplyser om at det foregår et arbeid på dette området i departementet nå. Senterpartiet mener anledningen bør brukes til å få på plass klare regler som sørger for ivaretakelse av au pairene. Oppfølging av Stortingets vedtak og strengere reaksjonsformer for misbruk er helt klare forutsetninger for at Senterpartiet stemmer imot å avvikle ordningen, og vi forventer at dette kommer på plass raskt.

Jeg kjenner ikke noen av dem som har au pair som vil føle seg hjemme i begrepet «vestkantfiffen». De jeg kjenner, er vanlige folk som har behov for tilsyn, henting og bringing av unger fordi de har en travel hverdag og føler på den berømte tidsklemma. Begge har jobber med uforutsigbar arbeidstid, skiftordning eller er under utdanning, f.eks. med turnus eller skiftarbeid, og for dem er det viktig å ha noen som kan hente ungene i barnehagen og ta vare på dem til de kommer hjem. De jeg kjenner som har au pair, bruker denne ordningen fornuftig. Au pairen har språkundervisning på dagtid og blir en del av familien, og vi må sørge for at det kun er den typen ordninger som er i framtida, og slå hardt ned på dem som misbruker denne ordningen, utover det som regelverket tillater.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget?

Heidi Greni (Sp) []: Det ønsker representanten.

Presidenten: Da har representanten Heidi Greni tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Da tar jeg opp forslagene fra SV i innstillingen.

Slik aupairordningen er nå, må den avvikles. Det er ganske naivt ikke å se at det er et underbetalt tjenerskap som man nå tar inn til Norge. Det er billig arbeidskraft, stort sett til velstående familier.

Representanten Greni var oppe og snakket om tidsklemma. Ja, det er mange som er i tidsklemma. Men hvis man da ikke har et stort hus, der man har muligheten til å ha et eget rom til en au pair, har man ikke mulighet til å løse dette på den måten. Da har man gått vekk fra det som er hensikten med ordningen, nemlig en kulturutveksling, og over i det som er hushjelp. Det er greit at folk har hushjelp, men da får en ansette folk og betale dem skikkelig. Jeg har en lei følelse av at mange her tar veldig lett på dette. Dette er sårbare mennesker fra land hvor de sjøl ikke har gode framtidsutsikter, og de trenger pengene og er villig til å finne seg i ganske kummerlige forhold og få dårlig betalt.

Det som viser det enda tydeligere, er at regjeringen fjernet hjelpesenteret for au pairer. På det hjelpesenteret var det juridisk kompetanse som tok tak i de sakene der det var alvorlige forhold, og sa fra til folk, med loven i hånd, og satte skapet på plass. Det er helt nødvendig, for det disse au pairene trenger mer enn et senter de kan gå til for å få litt trøst, er juridisk bistand – hvis det skal hjelpe noe i de alvorligste sakene.

Vi mener ordningen slik den er i dag, bør avvikles, og så får man lage en ny ordning med noen rammer. Der har vi noen forslag, som vi mener også bør på plass innenfor den ordningen som er i dag, for vi ser jo at flertallet her ikke vil være med og fjerne ordningen. Også i denne saken er jeg veldig skuffet over Kristelig Folkeparti og Venstre, som ikke ser at dette er en sak som roper på økt rettssikkerhet for dem det gjelder, og ikke på å være så romslig med dem som er i tidsklemma og synes de har behov for litt hushjelp. Det er ikke en statlig oppgave å sørge for at noen har hushjelp.

Blant de viktigste forslagene vi fremmer her, er at oppholdstillatelsen til au pairen må knyttes til au pairen. Da hører jeg noen si at da blir det vanskelig for UDI hvis de skal godkjenne ny vertsfamilie. Nei, det blir ikke det hvis man godkjenner vertsfamilier på forhånd, slik det gjøres av organisasjonen Atlantis, som formidler au pairer fra europeiske land til Norge og også den andre vegen. De gjør det – de godkjenner det på forhånd. I dag er det au pairen som må betale et gebyr på 5 000 kr. Det er forferdelig mye penger, og man har den usikkerheten at hvis man sier fra om alvorlige forhold som er brudd på kontrakten man har, kan man risikere å bli kastet ut av landet. Jeg skjønner ikke at ikke flertallet her skjønner hvor urimelig det er, når man er i en så sårbar situasjon som det disse au pairene er.

Oppholdstillatelsen må knyttes til den enkelte, slik at den enkelte har mulighet til å bytte vertsfamilie. Og godkjenner man dem på forhånd og har et sett av vertsfamilier, går det an. Hvis det skal betales et nytt gebyr for en ny oppholdstillatelse, bør gebyret i så fall også tillegges den vertsfamilien som har brutt kontrakten, for det er helt urimelig at man skal måtte betale et nytt gebyr fordi noen andre har begått en feil. Det er en grov urimelighet i dagens ordning.

Når det gjelder forslaget om arbeidsmiljøloven: Ja, grunnen til det er ikke at vi mener dette er et vanlig arbeid. Men hvor skulle man ellers finne beskyttelse for de arbeidsforholdene man faktisk står i? Au pairene utfører arbeid i Norge, og da etterlyser jeg svar fra dem som mener at dette ikke skal skje, på hvor de i så fall skal få beskyttelse for sine arbeidsvilkår. Det får de ikke i dag – det er en realitet, og det må alle innse.

Vi mener også at det, i en ny ordning eller i dagens ordning, må kreves at det stilles krav om at det skal være mindreårige barn i familien hvis man skal ha au pair.

Da skal jeg be om ordet en gang til for å gå gjennom de neste forslagene.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det er representanten velkommen til.

Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I dag bekrefter Stortinget at det fortsatt er flertall for å videreføre aupairordningen. Det er bra. Samtidig vil jeg understreke det positive i at Stortinget diskuterer ordningen. Vi må unngå misbruk, og vi må sikre ordningens intensjon, nemlig språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie.

Det er positivt at ungdom fra ulike land får muligheten til å komme til Norge og lære om norsk kultur og norske samfunnsforhold. Samtidig er det noen klare dilemmaer. Vi er kjent med at det forekommer misbruk av ordningen og i noen tilfeller også alvorlige overgrep mot au pairer. Det er helt uakseptabelt. Vi vurderer derfor også tiltak for å unngå misbruk.

I representantforslaget fremmes det forslag om at regjeringen skal gjennomgå hele aupairordningen for å sikre au pairer mot utnyttelse og farlige situasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Som jeg skrev til kommunal- og forvaltningskomiteen i mitt brev av 27. juni i år, mener jeg det vil være mer hensiktsmessig med en fortløpende vurdering av behovet for endringer i regelverket.

Justis- og beredskapsdepartementet jobber nå med å følge opp to anmodningsvedtak fra Stortinget om å innføre varig utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer. En lovproposisjon om dette vil bli fremmet for Stortinget før påske.

Som jeg skrev til Stortinget i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1747 for 2018–2019, har departementet også bedt UDI om å se nærmere på den informasjonen som gis utad om bytte av vertsfamilier, for å sikre at den er tydelig for alle aktører og vurdere om det er behov for å justere regelverket. UDI har hatt møter med flere aktører på feltet i løpet av høsten, hvor de har informert om regelverket og ordningen.

Vi har også vurdert om det er behov for å innføre endringer for å styrke rettighetene til au pairer i vekslingen mellom familier, slik det foreslås i representantforslagets punkt 5. Ved bytte av vertsfamilie kan au pairer settes i en sårbar situasjon som følge av at de først kan flytte inn og utføre oppgaver hos den nye vertsfamilien etter at de har fått time hos politiet for å levere fullstendig søknad om ny oppholdstillatelse. Dette kan ta tid, og i mellomtiden vil en au pair som ikke lenger ønsker eller får bo hos den tidligere vertsfamilien, være i en usikker situasjon når det gjelder bolig, og hun eller han vil heller ikke få utbetalt lommepenger.

Jeg har derfor endret utlendingsforskriften med virkning fra 1. januar 2020, slik at au pairer istedenfor kan flytte inn og utføre oppgaver hos den nye vertsfamilien allerede fra det tidspunktet når personen registrerer søknaden om ny oppholdstillatelse på nett og bestiller time hos politiet. I og med at dette kan gjøres på dagen fra enhver datamaskin, vil au pairen ikke lenger måtte vente på utlendingsforvaltningen før personen kan bytte vertsfamilie. Jeg mener dette vil løse de aller fleste problemene vi har i dag vedrørende bytte av vertsfamilie.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Masud Gharahkhani (A) []: I enkelte land – Norge er heller ikke et unntak – er det noen krefter som synes det er greit at man skal kunne gi tilgang til billig utenlandsk arbeidskraft, noe som også fører til sosial dumping. Vi vet jo dessverre at det også er tilfellet med aupairordningen – at den kan bli utnyttet.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva tenker regjeringen om at dette også har blitt en ordning som på mange måter er en ny vei for å få arbeidsinnvandring til Norge, hvor det forekommer sosial dumping, og hvor det er vanskelig med kontroll?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette skal ikke være en ny vei inn i Norge, og det skal heller ikke være en ordning hvor personer utsettes for sosial dumping. Jeg tror det er mange som reagerer på representantens beskrivelse av aupairordningen. En doktoravhandling som ble skrevet i 2017, slår fast at det ikke er slik at de aller fleste blir behandlet dårlig. Så her er det også fordeler ved aupairordningen. Men jeg påpekte også i mitt innlegg at det er noen dilemmaer. Jeg mener vi skal diskutere åpent de utfordringene som er med aupairordningen. Skal aupairordningen overleve på litt lengre sikt, er det helt avgjørende at den praktiseres i tråd med intensjonen, og at vi klarer å slå ned på misbruk av au pairer. Det er også grunnen til at vi har varslet at vi allerede før påske vil komme tilbake med noen justeringer.

Masud Gharahkhani (A) []: Statsråden innrømmer jo selv at det er misbruk av og store svakheter med ordningen. Statssekretæren har innrømmet det, og utlendingsmyndighetene sier at det er vanskelig å ha kontroll og oversikt. På mange måter kan ikke de som skal ha ansvaret for å kontrollere dette, gi noen garantier mot misbruk.

Mitt spørsmål til statsråden, som jo er opptatt av at vi ikke skal ha en utlendingslov der det er mulighet til å misbruke ordningen, er da: Kan du som ansvarlig statsråd garantere at med deg, eller med den regjeringen vi har i dag, vil det bli slutt på misbruk av aupairordningen i framtiden?

Presidenten: Presidenten vil minne representanten på at vi tiltaler ikke «du» eller «deg», men «statsråden».

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ikke slik at jeg har behov for å innrømme at det er misbruk av ordningen. Det er en kjent sak, og det er også bakgrunnen for at jeg mener det er bra at vi har denne typen debatter i Stortinget. Det gjør at vi får de utfordringene og de dilemmaene som er ved aupairordningen, frem i åpen diskusjon, og det gjør også at vi kan foreta endringer. For få dager siden foretok jeg en endring i utlendingsforskriften, slik at det blir enklere og tryggere for en au pair å bytte vertsfamilie, og vi kommer tilbake til Stortinget med nye forslag før påske.

Jeg mener det er både nødvendig og riktig at vi har en løpende debatt, slik at vi kan unngå misbruk. Jeg tror representanten vet veldig godt at en statsråd ikke kan stå i denne sal og garantere at det ikke vil være misbruk av noen ordninger, men jeg mener det er viktig at vi fra alle politiske partier slår fast at det er uakseptabelt, og at vi tar tak i de utfordringene som vi ser med ordningen.

Heidi Greni (Sp) []: I 2017 fattet Stortinget to vedtak der vi ba regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, og at det skal være mulig at familier som gjør grove overtramp, kan miste retten til å ha au pair for alltid. Nå har det gått to år, og statsråden opplyser at det fortsatt foregår et arbeid med dette i departementet. Hvorfor har det tatt så enormt lang tid, og når kan vi forvente at det er på plass? Dette er en forutsetning for oss i Senterpartiet for at ordningen skal videreføres.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først si at jeg er glad for at Senterpartiet også i denne saken står sammen med regjeringspartiene. Så tror jeg at representanten Greni og representanter fra regjeringspartiene ser de dilemmaene som er i aupairordningen. Nå har jeg vært settestatsråd for aupairsakene i en kortere periode, og det jeg varslet fra Stortingets talerstol, er at vi kommer tilbake med forslag før påske.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden har vært settestatsråd og har vært handlekraftig i den saken vi sikkert kan kalle Lex Kallmyr. Det er bra at det blir ordnet opp, men hva i all verden er grunnen til at det skal ta så lang tid med de andre sakene som handler om grovt misbruk – ikke av ordningen, men av det mennesket som har kommet til landet? Regjeringen har nå brukt to år på noe som åpenbart er nødvendig, nemlig å sikre at en familie der det har foregått brudd på regelverket, ganske grove brudd på regelverket, som rammer den au pairen, ikke får au pair igjen – at det skal være så vanskelig å lage et regelverk som sier det! Det er den enkleste sak i verden. Mitt spørsmål er: Hvem er det i regjeringen som er mot dette?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ingen i regjeringen som er mot dette. Derfor har jeg også varslet at dette kommer. Det kommer før påske, og det gjør at Stortinget kan få behandlet saken i løpet av første halvår 2020.

Karin Andersen (SV) []: Det er uakseptabelt sent når statsråden sjøl sier at det er mange forhold i aupairordningen der noen blir utsatt for uakseptable ting.

En annen sak som regjeringen har ansvaret for og har gjort, er å fjerne hjelpesentre der det var juridisk kompetanse til stede som kunne hjelpe au pairene med juridisk kompliserte spørsmål. Det er ikke så lett når man kommer fra Filippinene sjøl å klare å håndheve sine rettigheter inn mot familier som har økonomiske ressurser til å bruke advokater. Regjeringen har opprettet en ordning med Caritas, men ikke sånn som SV foreslår, og gitt Caritas penger slik at de har mulighet til å sikre juridisk kompetanse og følge opp au pairene, slik de hadde en mulighet til før. Hva er begrunnelsen for å frata dem denne juridiske hjelpen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er ikke et forslag som er fremmet nå. Det er et forslag som er fremmet tidligere og vedtatt, og representanten peker selv på den ordningen man da fikk på plass som et alternativ, nemlig hjelp gjennom Caritas. Jeg mener det er viktig at vi fortløpende vurderer om det er behov for ytterligere endringer i ordningen, og hvilken hjelp og bistand au pairene får. Jeg var veldig tydelig i mitt innlegg på at det er noen dilemmaer i aupairordningen, men at vi mener aupairordningen, når den praktiseres i tråd med det som er intensjonen, er en god ordning. Så er det viktig at vi har en fortløpende diskusjon om regelverket er tilstrekkelig for å sikre at det er skikkelige forhold også for au pairene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Arbeiderpartiet ønsker å fjerne aupairordningen, og det er helt uforståelig at flertallet i denne sal vil bevare ordningen. Da jeg var ung på begynnelsen av 1990-tallet, reiste årlig 1 000 norske ungdommer ut for å være au pair i utlandet. Verden er siden blitt mindre, og det er lettere å komme seg ut i verden. I 2014 reiste 13 nordmenn ut for å være au pair i utlandet, ordningen er opplagt avleggs og må avvikles.

Dette er enkelt. Trenger man hjelp til pass av barn og vask av huset, som Senterpartiet og regjeringen er rørende opptatt av, mener vi at man må kunne betale det det koster, ikke utnytte aupairordningen og gjennom den spare masse penger.

Petter Eide (SV) []: Denne saken ble belyst – og det er grunnen til at vi har den i dag – fordi det ble kjent at justisministeren i vår hadde en au pair som ikke hadde lovlig opphold i landet. Dermed har vi fått hele denne saken opp igjen.

Det er interessant å sitte og høre på denne debatten, for representantene som er imot å endre ordningen, skyver dette kulturutvekslingsbegrepet foran seg. Jeg kjenner faktisk flere som har au pair, og det er også ganske morsomt illustrert i NRK-serien Exit. De som har au pair, er knekkende likegyldige til dette med kulturutveksling – knekkende likegyldige. De vil ha au pair fordi det er billig hushjelp, ingenting annet. Det finnes ingen annen grunn enn det – for dem som faktisk har det.

At regjeringen bruker dette for å ivareta ordningen slik den er, synes jeg er veldig snodig. La oss bare være veldig tydelig på at SV ikke er imot at folk skal ha hjelp i hjemmet. Det kan være travle liv, småbarnsliv, både i Oslo vest, i Vadsø og på Vålerenga, hvor jeg bor – definitivt veldig travle liv. Men det er definitivt ikke sånn at folk i Vadsø og på Vålerenga har au pair, de har ikke en gang hørt om det, ingen har hørt om det, og ingen har det der.

Dette er for oss veldig, veldig klart, og det er også veldig tydelig sagt av foregående taler: Hvis folk skal ha hjelp i hjemmet, får de betale det det koster på helt alminnelig vilkår. Folk som jobber i andres hjem, skal ses på som arbeidstakere. De skal ha helt ordinære arbeidsrettigheter, de skal ha forhandlingsrett, det skal være rammet inn av arbeidsmiljøloven og av ILO-konvensjonene. Vi kan ikke forsvare at vi skal ha en hushjelpordning i Norge som gir fritak og er unntatt fra arbeidsmiljøloven, og som gir unntak fra alminnelige innvandringsbestemmelser. Dette er altså en ordning hvor sosial dumping er satt i system, og jeg synes det er ganske uverdig at vi fortsatt har denne ordningen i Norge.

Jeg registrerer at flertallet i denne saken er mer opptatt av å tilby velstående familier billig hushjelp enn å sikre grunnleggende rettigheter til en god del jenter fra Asia. Det synes jeg er uverdig, og jeg beklager at vi ikke får flertall i denne saken.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes også det er ganske alvorlig at statsråden påpeker hvor alvorlige forhold det er rundt denne ordningen, og at regjeringen har så lite handlekraft med tanke på å gjøre noe med det. Hvis man er opptatt av å bevare ordningen, har man mulighet til å gjøre noe mer – og jeg registrerer denne handlekraften som var da justisministeren kom litt i knipa. Det er bra at man sikrer au pairene mulighet til å bytte vertsfamilie – det burde vært på plass for lenge siden, som SV har foreslått – og at de i så fall har oppholdstillatelse knyttet til seg selv.

Men noe av det jeg reagerer mest på, er kuttet i rettshjelp. Der sier statsråden at man skal vurdere det og viser til en ordning som ikke har rettshjelp, men som er en rådgivningstjeneste og et sted der man kan gå og få noen å snakke med.

Det er småpenger dette handler om i statsbudsjettet. Vi driver nå og behandler noen omgjøringsproposisjoner, der flyter 100 mill. kr hit og 100 mill. kr dit, og i statsbudsjettet er det svære summer. Og her har man ikke råd til å sikre disse menneskene ordentlig rettshjelp, når vi vet hvor sårbare de er. Det er veldig få arbeidstakere som er forpliktet til å bo i sin arbeidsgivers hus, som har en oppholdstillatelse i landet som er knyttet til sin arbeidsgiver, og som har så lite penger og er i et land der man ikke kan språket og systemet. Jeg tror vi skal være ærlig på at det stort sett er au pairer fra Filippinene. Jeg har all sympati med dem, men dette handler ikke om kulturutveksling, det handler om noen som har desperat behov for en inntekt, og om andre som har mye penger og behov for barnepass og hushjelp.

Da svikter regjeringen og flertallet i å beskytte den svakeste part, når de nå tvinger igjennom at ordningen skal bestå. Det er virkelig ingenting å være stolt over at vi i dette landet er så fattigslig at vi ikke engang har råd til å sikre au pairene ordentlig rettshjelp slik som SV foreslår. Det kan koste et par millioner, men jeg tror vi har råd til det. Da tror jeg kanskje også at statsråden ikke hadde hatt så stort behov for å se ned i pulten når vi diskuterer disse sakene, som han har nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel