Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 2019

Dato: 11.12.2019
President: Abid Q. Raja
Dokumenter: (Innst. 88 S (2019–2020), jf. Dokument 8:164 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 4 [16:45:34]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Solveig Skaugvoll Foss om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet (Innst. 88 S (2019–2020), jf. Dokument 8:164 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innafor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg skal ha litt mindre patos i denne saken enn mine ærede medrepresentanter hadde i den forrige saken.

Det er en viktig sak vi debatterer. Det handler om muslimfiendtlige holdninger i det norske samfunnet. Vi ser en økende hets mot muslimer, og vi i Høyre, sammen med resten av komiteen, mener at det er viktig å forhindre diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og det må få økt oppmerksomhet.

Vi mener at tiden er inne for en egen handlingsplan mot muslimhat og er glad for at statsråden 16. september informerte om at hun vil utarbeide en egen handlingsplan for å forebygge rasisme og hindre diskriminering av muslimer. Den tragiske hendelsen i Al-Noor-moskeen i Bærum i høst er en brutal påminnelse om hvor viktig det er at denne formen for hat bekjempes.

Gjennom politireformen har beredskapen til politiet blitt styrket og kompetansen på denne typen kriminalitet bedret. Men det er ikke mulig at politiet til enhver tid vil ha oversikt over hva som skjer i lukkede nettforum, og hva som skjer blant ensomme ulver i samfunnet.

Flere hendelser har også vist oss at det er viktig å ha denne typen fokus. Vi ser netthets, falske nyheter og nettsteder som spyr ut fordommer – hat og myter forsterkes i egne ekkokamre. Disse holdningene reproduseres og spres videre i samfunnet, og det er ganske vanskelig å stoppe.

I dag har regjeringen lagt fram en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering basert på etnisitet og religion, men allikevel vil vi nå få en egen mot muslimhets. Veldig ofte er det akkurat de samme uttrykkene og mekanismene det er snakk om, uavhengig av hvilken gruppe som nå opplever trakasseringen. Det er fordommer, det er mangel på kunnskap, falske nyheter og konspirasjonstanker som er fellesnevneren for dette. Mange av tiltakene for å bekjempe rasisme og diskriminering er derfor de samme: Vi må ha økt kunnskap, mer forskning, mye mer holdningsarbeid ute i skolen, i helsevesenet og i politiet. Denne handlingsplanen som kommer, vil derfor være viktig for arbeidet mot rasisme og diskriminering generelt, men også mot muslimhat spesielt.

Kari Henriksen (A) []: Å tilhøre et land er en stor verdi. Å ha gode ledere er stort for et folk. Vi har nettopp overvært utdelingen av Nobels fredspris, og da ser vi hvor stolte folk blir av en leder eller en person som får sånn positiv oppmerksomhet. Statsledere er rollemodeller for folket.

Vår regjering er rollemodell når det gjelder å så splittelse eller å samle folket. Når det nærmer seg jul, har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten mot en sak som sto på Høyres hjemmeside for noen uker siden angående julefeiring i Seljord. Det var den mest delte artikkelen på Resett, Document.no og Human Rights Service de kommende dagene. Telemarksavisa måtte stenge innlegget sitt fra Facebook, og kommentarfelt ble stengt også andre steder.

Den type hendelser er ikke enestående fra denne regjeringa. Vi har sett det før. Vi har sett statsråder som svømmer i Middelhavet. Vi har sett kommende statsråder som kler seg i T-skjorter på landsmøter. Vi har sett facebookoppdateringer med den samme oppfordringen til lik og del. Det er synd å si det, men vi har en regjering som ikke samler folket om viktige verdier.

Jeg har en venninne som er født i et annet land. Nå er hun 40–45 år, og for noen år siden da den verste hetsingen sto på som verst, da innvandringspolitikken var på dagsordenen og både regjeringsmedlemmer og innvandringsfiendtlige folk flommet over på nett, sa hun til meg: Kari, vet du, for første gang i mitt liv føler jeg at jeg ikke er norsk. Jeg føler meg annerledes når jeg går i byen.

Det er veldig bra at regjeringa nå kommer med en handlingsplan. Den skal vi lese, og det er viktig at vi får dette på plass. Men det aller viktigste – og dette er en oppfordring til alle regjeringsmedlemmer – er at regjeringsmedlemmene oppfører seg anstendig i det offentlige rom og sørger for en kommunikasjon som er mer samlende enn splittende.

Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: SV fremmet dette forslaget om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet i juni. Kort tid etter terrorforsøkene på Al-Noor-moskeen i august kom regjeringen med en uttalelse om at de ville utarbeide en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Jeg vet ikke om regjeringen ville ha vært like ivrige på det om angrepet ikke hadde funnet sted, men angrepet var jo en vekker for oss alle, og jeg er veldig glad for at regjeringen reagerte som den gjorde, sammen med hvordan resten av storsamfunnet vårt reagerte – med forferdelse og avsky. Det er bare ren flaks at den terrorhandlingen ikke fikk fatale konsekvenser. Det var dagen før id, og vi kan bare forestille oss hva som hadde skjedd hvis det hadde vært på selve id-dagen. At vi i Norge derfor trenger en egen handlingsplan for å beskytte muslimer bedre, er derfor hevet over enhver tvil.

I 2018 fremmet vi i Senterpartiet et representantforslag om en nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering – en mer generell handlingsplan som gjaldt flere grupper enn muslimer. Selv om ikke hele vårt opprinnelige forslag ble vedtatt, er jeg stolt av at et enstemmig storting da endte med å vedta en handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Som komitélederen påpekte, lanseres den handlingsplanen i dag, og det er veldig bra at den kommer. Det er også veldig bra at regjeringen vil lage en egen plan mot muslimhetsen. Jeg forventer at tiltakene er mange, forpliktende og operasjonelle, og at de handlingsplanene derfor vil fungere.

Et samfunn hvor mennesker blir kategorisert, forskjellsbehandlet, mobbet, trakassert og utsatt for trusler og hat i kraft av bare å være den de er, er totalt uakseptabelt. Å endre holdninger krever kontinuitet og fokus. Det florerer av fordommer, falske nyheter og konspirasjonsteorier på nettet, sist sett i saken om julefeiringen på Seljord skole. Disse overføres uunngåelig videre til andre arenaer i samfunnet, og de rammer ikke minst muslimer veldig hardt.

Vi vet at undersøkelser og rapporter viser negative holdninger og skepsis til muslimer. Holocaustsenterets rapport fra 2017 viser at negative holdninger til muslimer er utbredt i det norske samfunnet. En av tre i befolkningen viser utpregede fordommer mot akkurat den gruppen. Andre rapporter igjen viser at etnisitet og religion er de vanligste grunnlagene for hatefulle ytringer.

I tillegg oppgraderte Politiets sikkerhetstjeneste i september trusselnivået fra høyreekstreme miljøer, miljøer som vi vet – og bittert har erfart – har muslimer som en stor del av fiendebildet sitt. Dette er bekymringsfullt.

Muslimer er utvilsomt en svært utsatt gruppe i samfunnet vårt, og utviklingen har gått raskt nedover. Det er noe vi må erkjenne og jobbe aktivt for å forebygge og motvirke, og det haster. Derfor er Senterpartiet i dag med på dette forslaget.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er viktig at vi står opp for alles rett til å få utøve sin tro i fred, og at vi tar kampen for at ingen skal rammes av diskriminering på bakgrunn av religion, bakgrunn eller på noe annet vis.

Rapporten «Muslimfiendtlige holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang» fra Minotenk viste at det forsvaret og den kampen fortsatt har en lang vei å gå. Der kan vi lese at nesten 20 pst. ville ha mislikt å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen. Omtrent halvparten mener at muslimer selv er skyld i økt hets, og det er faktisk en av ti som mener at trakassering og til og med vold mot muslimer kan rettferdiggjøres, i lys av senere tids terrorangrep.

Dette er en av mange rapporter som viser hvor alvorlig dette er. Senere har HL-senteret levert en, og for ikke så lenge siden kom det en Fafo-rapport som bekrefter alt i dette bildet. Men det er en rapport som jeg synes taler ekstra, og det er en undersøkelse fra TNS Gallup tilbake i 2016. Den sier at 36 pst. av Norges muslimer synes det er blitt vanskeligere å være muslim i Norge i løpet av de siste ti årene, altså at det går feil vei. Det mener jeg er ekstra urovekkende. Vi vet jo hva dette kan føre til – det vet vi altfor godt i Norge. Jeg er fortsatt sjokkert over at det kan skje nye hendelser med høyreekstrem terror i dette landet – attpåtil rettet særlig mot muslimer, slik det var i Bærum. Det skulle jeg tro at ikke lenger var mulig, men det er altså en del av et internasjonalt bilde med stadig flere angrep rettet mot nettopp muslimer.

Derfor har muslimer, antirasister og de som jobber med dette, bedt om en handlingsplan lenge, og derfor fremmet SV dette forslaget før sommeren – før terrorangrepet kom, og før regjeringen varslet sin handlingsplan. Jeg er veldig glad for at regjeringen har varslet den planen, det var virkelig på tide. Vi trenger en egen plan, for dette er en særskilt form for diskriminering, ut fra hva slags fenomen det er, men også i omfang.

SV opprettholder likevel sitt forslag som vi har fremmet, fordi planen må bli god og riktig. Da viser vi særlig til planen mot antisemittisme som et viktig forbilde, som vi har prøvd å hente ut essensen fra i det vi foreslår her i dag.

Statsråd Trine Skei Grande []: Undersøkelser viser at muslimfiendtlighet og negative fordommer og holdninger til muslimer er et problem i Norge.

I august i år ble hat mot muslimer ytterligere aktualisert, i forbindelse med angrepet på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Jeg har tidligere i dag lagt fram regjeringas handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Det er en bred handlingsplan som også tar opp utfordringer muslimer opplever i Norge. Det trengs flere kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for at folk føler seg trygge på gata, føler seg trygge i moskeen sin. Regjeringa besluttet derfor i august i år å lage en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, og vi er i gang med arbeidet. Jeg har invitert til et stort møte førstkommende mandag, 16. desember, hvor jeg har bedt om å få bidrag til denne handlingsplanen. Invitasjonen gikk bredt ut, og jeg håper på mange gode innspill. Så skal vi følge opp med regionale møter i 2020.

Fra før av har jeg sammen med kunnskaps- og integreringsministeren, justis- og innvandringsministeren og barne- og familieministeren hatt et møte med Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge i september i år. Den 9. november i år deltok jeg også på et møte i Bergen, hvor bl.a. flere moskeer fra Vestlandet var representert, og hvor formålet var å få innspill til både regjeringas handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer og en tilsvarende plan som det nye byrådet i Bergen skal lage for sin by.

I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, som jeg la fram i dag, har vi fått mange innspill om hvordan jobbe mot diskriminering og hat mot muslimer.

Alle de innspillene vi allerede har fått fra sivilsamfunnet, har gitt oss et solid grunnlag for arbeidet videre, og vi vil fortsette med god dialog som vi har etablert med mange ulike miljøer. Vi vil også legge vekt på dialogarbeid, møteplasser, ny kunnskap om utbredelse og fenomenforståelse samt økt kompetanse blant sentrale aktører. Barn og unges stemme kommer også til å være viktig for oss i dette arbeidet. Og vi tar selvfølgelig med oss alle innspillene fra merknader og forslag i Stortinget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Jeg synes det er veldig bra at det kommer en handlingsplan som den som er lagt fram i dag, og jeg gleder meg til å lese den, for jeg tror den er god. Så har jeg lyst til å gi statsråd Skei Grande ros, for hun er en av dem i regjeringa som står fast på verdiprinsipper – også utad. Det synes jeg er bra. Det som er utfordringen, er at det spriker.

Jeg har et spørsmål knyttet til den handlingsplanen som kommer nå. Vi vet at hat mot religiøse minoriteter har mange fellestrekk med hat mot folk med seksuell orientering som ikke tilhører flertallet, og med kjønn, og at radikalisering på begge politiske sider henger sammen med dette. Så jeg lurer på: Synes statsråden at denne planen er tilstrekkelig når det gjelder finansiering og tidsangivelser for når ting skal være på plass?

Statsråd Trine Skei Grande []: Takk for hyggelige ord.

Ja, den har blitt ganske godt mottatt i løpet av dagen fra de organisasjonene som har lest den. Vi sier ikke at vi er ferdig med å jobbe med planen, ferdig med å lage de målsettingene vi trenger framover, for dette er et felt der vi ikke har så mye forskning og kompetanse. Vi setter derfor i gang en del forskningsprosjekt for å få mer fakta på bordet.

Nå har flere av debattantene redegjort for de ulike forskningsprosjektene vi har hatt fram til nå, men det er fortsatt litt upløyd mark med hensyn til hvilke faktorer det er som trigger nettopp det representanten snakker om, at de ulike scenarioene knyttet til hat mot ulike grupper henger sammen, både det hatet man finner mot kvinner, det hatet man finner mot muslimer, og hvilke faktorer det er som trigger at dette utløses også i handlinger. Dette trenger vi mer kunnskap om. Jeg sier at vi nå har laget en treårsplan, men den kommer til å utvikle seg videre også i løpet av de tre årene.

Kari Henriksen (A) []: Statsråden svarte litt om innhold og forskning, og det er viktig at vi får på plass ny forskning, og at vi får god kunnskap om hva som trigger disse trendene, hvis vi kan kalle det det. Dette er jo noe som også skjer internasjonalt.

Siden jeg ikke har lest planen, tenkte jeg det er anledning til å stille noen spørsmål om dette i dag. Da lurer jeg på når det gjelder finansiering: Er det sånn at man kommer tilbake til årlig finansiering, eller ligger det inne finansieringsplaner for de tiltakene som man kan sette i gang nå, og som man ikke trenger å vente på?

Statsråd Trine Skei Grande []: Det varierer litt. Det er ni departementer som er inne, og vi har laget en styringsstruktur på oppfølging av alle de ni departementene. Noe av det, f.eks. «Stopp hatprat»-kampanjen, vil noen si at vi skal øke støtten til, mens vi også sier at vi nå skal ta utgangspunkt i hatkrimgruppa som vi har på Manglerud, for å få det også i de andre politidistriktene. Vi kommer tilbake til i de videre budsjettene hvordan vi skal bygge det opp, men i planen ligger det nå en beskjed til Politidirektoratet om at de skal lage en plan for hvordan vi skal bygge opp lignende hatkrimgrupper i de andre politidistriktene også. Så må vi følge opp med penger ut fra de kravene som Politidirektoratet har, for å nå de målsettingene som vi har satt i planen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil også rose regjeringen og ministeren for at vi nå har fått denne handlingsplanen. Jeg gleder meg også til å se den. Jeg forsto at det var i hvert fall 50 tiltak, og jeg vet at hele denne salen har lyst til å få på plass gode tiltak mot hets, både mot muslimer og andre grupper.

Statsråden nevnte «Stopp hatprat»-kampanjen. En av de aller største utfordringene vi har, er hvordan dette spres i sosiale medier, og også hvordan noen alternative medier bygger opp under det. Det er ikke så mange tiltak vi som politikere kan gjøre, men jeg er veldig ivrig på at vi finner noen allikevel, og det tipper jeg ministeren også er. Hva kan vi gjøre?

Statsråd Trine Skei Grande []: Det er nettopp derfor vi har lyst til å ha en ytringsfrihetskommisjon i Norge. Hvor går grensa mellom det å legge til rette for den offentlige, gode debatten, der en også skal kunne ha tøffe tak og være skikkelig uenig, men likevel gi rom for at folk ikke skygger unna debatten, og at folk ikke føler seg presset ut av det offentlige ordskiftet?

Nettopp digitaliseringen er en av grunnene til at jeg tror det nå er en riktig tid for å ha en ny ytringsfrihetskommisjon. Den trenger ikke å se på det lovverket vi har når det gjelder Grunnlovens formuleringer, som jeg tror er gode, og som står seg i dag, men kan se på hvilke virkemidler vi trenger for å klare å beholde anstendigheten i den offentlige samtalen, og hvilke grensesettinger vi skal gjøre for å sørge for at alle tør å delta på lik linje i den offentlige samtalen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil gjenta at vi i SV er veldig glade for at planen endelig kommer. Vi ser veldig fram til det arbeidet, og at det blir delt med oss etter hvert.

Jeg vil stille et spørsmål til statsråden om hva hun tenker er viktig i det arbeidet som departementet og flere andre departementer nå skal gjøre med en slik handlingsplan. Blant dem som jobber med dette, fagekspertisen, framholdes planen mot antisemittisme som et veldig godt utgangspunkt og som en inspirasjon. Det som kanskje skiller den planen fra andre handlingsplaner, er et par ting. Den har ganske konkrete og målbare nye tiltak, som ikke er veldig mange, men som er prioritert. De er også finansiert opp.

Vil statsråden tenke likt i arbeidet med denne handlingsplanen?

Statsråd Trine Skei Grande []: Ja, vi skal prøve på det. Stortinget har understreket det som et ideal, og vi skal prøve å strekke oss mot det. Vi trenger flere fora for møter mellom den muslimske tro og det norske samfunnet. I dag har vi veldig svake strukturer som representerer de muslimske menighetene, og det har svekket den offentlige samtalen, den offentlige forklaringen og forståelsen av hverandre. Det tror jeg er viktig.

Jeg håper vi også får god dialog med organisasjonene på denne sida. Jeg er veldig opptatt av at vi også skal høre hva muslimsk ungdom, som står i dette i sin hverdag, opplever, og hva vi kan gjøre for å øke forståelsen oss imellom, som vi trenger for ikke å lage skremmebilder av hverandre.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til statsråden for et godt svar, som jeg er enig i. Man kan også bruke de jødiske veiviserne som et godt eksempel på akkurat de formene for møter mellom minoritetsbefolkning og majoritetsbefolkning gjennom skolene, f.eks. Jeg har også registrert at de muslimske trossamfunnene har vist til det som en mulig modell.

Jeg er også nødt til å spørre om konspirasjonsteorier, som også komitélederen nevnte. Det er kanskje noe særlig ved antimuslimske holdninger. De dreier seg rundt en konspirasjonsteori om at muslimer skal ta over Vesten, Europa og Norge, dessverre. Da er også jeg nødt til å spørre om det vil være reflektert i planen, og hva tenker statsråden om at også maktpersoner i denne regjeringen bruker begreper som «snikislamisering»? Er ikke det problematisk?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jo, det mener jeg er problematisk. Derfor var både jeg og statsministeren veldig klare, da dette var oppe, på at dette var ord som vi tar sterkt avstand fra.

Til det første representanten sa: Jeg syns det som Bergen nå gjør, er veldig positivt. De jobber med en lokal plan sammen med oss, der vi kan holde høringer sammen for å få dialog med flere.

Konspirasjonsteorier er i ferd med å bli en like stor sikkerhetsutfordring som de systemene som ulike terrororganisasjoner bygger. Måten man bygger opp dialog på nettet på mellom mennesker med ekstreme holdninger til dette, og at de gir energi til hverandres konspirasjonsteorier og lar dem spre seg uten stopp, er en av de store sikkerhetsutfordringene for Norge som nasjon. Det er også veldig skummelt at nettet har bidratt til å løfte fram konspirasjonsteorier på denne måten.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel