Stortinget - Møte torsdag den 19. desember 2019

Dato: 19.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Møte torsdag den 19. desember 2019

Formalia

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøknader:

  • fra representantene Emilie Enger Mehl, Åslaug Sem-Jacobsen og Vetle Wang Soleim om permisjon i tiden fra og med 6. januar til og med 10. januar, og fra representantene Mathilde Tybring-Gjedde og Lene Westgaard-Halle i dagene 7. og 8. januar – alle for å delta på informasjonskurs ved Forsvarets høgskole

  • fra representantene Nils T. Bjørke og Tage Pettersen i tiden fra og med 14. januar til og med 3. april, begge for å delta på sjefskurs ved Forsvarets høgskole

  • fra første vararepresentant for Oslo, Mats A. Kirkebirkeland foreligger det søknad om fritak for å møte under representanten Mathilde Tybring-Gjeddes permisjon i dagene 7. og 8. januar av velferdsgrunner

Etter forslag fra presidenten ble besluttet:

  1. Søknadene behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

For Hedmark: Per Martin Sandtrøen 7.–8. januar

For Hordaland: Hans Inge Myrvold 14. januar til 3. april

For Møre og Romsdal: Anders Riise 7.–8. januar

For Oslo: Yassine Arakia 7.–8. januar

For Telemark: Olav Urbø 7.–8. januar

For Vestfold: Renate Sølversen Berge 7.–8. januar

For Østfold: Monica Carmen Gåsvatn 14. januar til 3. april

Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger to brev til Stortinget datert 18. desember 2019.

Det første brevet omhandler midlertidig bestyrelse av Nærings- og fiskeridepartementet. I brevet vises det til kongelig resolusjon av 8. november 2019, som lyder:

«Statsråd Monica Mæland overtar, i tillegg til de saker hun bestyrer i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, de saker statsråd Torbjørn Røe Isaksen bestyrer i Nærings- og fiskeridepartementet. Overtakelsen gjelder for den periode statsråd Røe Isaksen avvikler to ukers omsorgspermisjon.»

I brevet opplyses det videre at statsråd Torbjørn Røe Isaksen gikk ut i nevnte permisjon fra og med 18. desember 2019.

Det andre brevet fra Statsministerens kontor omhandler endringer blant statsråder og statssekretærer, og lyder:

«Statsråd ble holdt på Oslo slott 18. desember 2019 kl. 1145 under ledelse av Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen. Det ble truffet følgende vedtak:

Statsråd Kjell-Børge Freiberg gis avskjed i nåde.

Statsråd Sylvi Listhaug gis avskjed i nåde som statsråd for eldre- og folkehelseområdet i Helse- og omsorgsdepartementet og utnevnes på nytt til statsråd og overtar styret av Olje- og energidepartementet.

Ordfører Terje Søviknes utnevnes til statsråd og overtar styret av eldre- og folkehelseområdet i Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet ledes av to konstitusjonelt ansvarlige statsråder. Den fordeling av ansvar for arbeid og lover som ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. april 2018, mellom statsrådene Bent Høie og Åse Michaelsen, legges også til grunn mellom statsrådene Høie og Søviknes.

Statssekretær Anne Helene Wettermark Bramo gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Sylvi Listhaug og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Terje Søviknes i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Liv Lønnum gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Kjell-Børge Freiberg og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Sylvi Listhaug i Olje- og energidepartementet.

Alle endringene ovenfor skjer med virkning fra 18. desember 2019 kl. 1400.»

Presidenten vil foreslå at de refererte brevene vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Statsrådsskiftene medfører følgende endringer i Stortingets sammensetning:

Det tidligere medlemmet av regjeringen Kjell-Børge Freiberg tar igjen sete som representant.

Representanten Petter Eide vil fremsette to representantforslag.

Petter Eide (SV) []: Den siste dagen før jul vil jeg sette fram to forslag. Det ene er fra representantene Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski og undertegnede om å redusere isolasjonspraksis i fengsler som fører til risiko for tortur og umenneskelig behandling.

Mitt andre forslag er fra Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Mona Fagerås og undertegnede om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse av egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere hvor det er fare for liv og helse.

Med det vil jeg ønske alle kollegaer god jul.

Presidenten: Det er litt tidlig. Vi har fortsatt et stortingsmøte, men det var hyggelig, da. Representanten Marit Arnstad vil fremsette et representantforslag.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har stadig håp om å skape noen konstruktive utfordringer til nye statsråder, så på vegne av Sandra Borch, Ole André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik og meg selv vil jeg foreslå å avvise bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris, og å fjerne North Connect fra EUs PCI-liste.

Presidenten: Representanten Emilie Enger Mehl vi fremsette to representantforslag.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: På vegne av representantene Jenny Klinge, Marit Knutsdatter Strand, Liv Signe Navarsete og meg selv vil jeg fremme forslag om at domstolene skal ha stedlig ledelse, og at endringer i domstolsstrukturen skal avgjøres i Stortinget.

På vegne av Sandra Borch, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Marit Arnstad, Ole André Myhrvold og meg selv vil jeg fremme forslag om å forvalte bjørnebestanden ut fra riktig antall bjørn.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:05:50]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. 98 S (2019–2020), jf. Prop. 16 S (2019–2020))

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I proposisjonen fremmes det forslag om mindre korrigeringer av bevilgninger på det opprinnelig fremlagte statsbudsjettet.

Debatten om budsjettet har vi alt vært gjennom, men jeg har lyst til kort å kommentere forslaget om pleiepenger fra Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslår å sikre at ordningen med pleiepenger og de endringer som er gjort de siste årene, skal bli bedre kjent i helsevesen og hjelpeapparat. Fremskrittspartiet er helt enig i at ordningene vi har, skal være kjent for relevante instanser, slik at de kan benyttes der det er nødvendig. Pleiepengeordningen er en av flere viktige inntektssikringsordninger. Den er også utvidet flere ganger de senere årene, slik at enda flere skal kunne pleie sine nærmeste under alvorlig sykdom, og flere også over lengre tid enn tidligere. Men vi må legge til grunn at enhver inntektssikringsordning eller andre tilgjengelige hjelpetiltak og stønader er kjent i hjelpeapparatet slik de blir vedtatt i denne sal. Forslaget anses dermed overflødig og får dermed ikke vår tilslutning.

Jeg vil også ta sjansen på å takke komiteen for godt samarbeid og ønske god jul.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken vi nå behandler, gjelder endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet. Det er et stort budsjett vi har, et budsjett som er på omtrent en tredjedel av hele statsbudsjettet. Det er svært store bevilgninger, det er omfattende bruk av regelstyrte bevilgninger, og bevilgningene har nær sammenheng med aktiviteten i det norske samfunn.

Lav ledighet og høy yrkesdeltakelse fører til dempede bevilgninger på vårt område. Likevel: Forslagene til endringer er store i forhold til andre statsbudsjetters områder, f.eks. er økningene i dagpenger, sjukepenger, uføretrygd og tilleggspensjoner på 810 mill. kr i det foreliggende forslaget. Det er mye penger, men lite sett i forhold til den samlede bevilgningen på de fire postene, som er på 289 mrd. kr.

Ellers er det en kraftig reduksjon i bevilgningen til utviklingstiltak i Arbeids- og velferdsetaten, fra 353 mill. kr til 59 mill. kr, og det står i proposisjonen: «anna tidsmessig fordeling av midlane for prosjektet enn det som tidlegare låg til grunn». Jeg vil presisere at dette er en viktig sak i forbindelse med IKT. Det har tidligere vært i kontrollkomiteen. Det kreves en sterk styring av prosjektet, og en så stor bevilgningsendring er overraskende.

Ellers er det en betydelig endring på boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Utlånene er økt med 1,7 mrd. kr, og tilbakebetalingen er redusert med 800 mill. kr. Det viser at Statens pensjonskasse har blitt en mer attraktiv låneordning i 2019, med store beløpsendringer.

Ellers er hovedpoenget til Senterpartiet vår merknad knyttet til gebyrer under arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet. Gebyrordningen tok til å gjelde fra 1. januar 2014, og i saldert budsjett for 2019 er posten satt til 0. Regnskapet for 2018 var på ca. 25 mill. kr i inntekter fra gebyr for brudd på arbeidsmiljøloven, og for budsjettet for 2020 er det på 27 mill. kr. Vi stiller oss undrende til at det i 2019-budsjettet ikke var inntektsført gebyrer, og at det først i nysalderingen er satt av 33 mrd. kr i inntekter på gebyrordningen. For Senterpartiet er dette viktig. For 2020-budsjettet foreslår vi 90 nye inspektørårsverk for mer tilsyn. Det vil sjølsagt gi større inntekter, og det er viktig at Arbeidstilsynet bruker gebyrene som virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er eigentleg ikkje nødvendig å seia noko særleg meir enn det me har lagt fram i merknadene. Eg vil berre ta opp forslaget som me står bak.

Presidenten: Da har representanten Solfrid Lerbrekk tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 2 [10:11:15]

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2019 (Innst. 133 S (2019–2020), jf. Prop. 28 S (2019–2020))

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Henrik Asheim (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I nysaldert budsjett for 2019 anslås bruken av oljeinntekter til 234,6 mrd. kr. Det tilsvarer 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i 2019 er dermed 4,4 mrd. kr lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2020. Budsjettimpulsen anslås til 0,4 pst. i 2019. I nasjonalbudsjettet for 2020 blir budsjettimpulsen for 2019-budsjettet anslått til 0,5 pst., altså en nedgang også her. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås til 254,5 mrd. kr. Det er en reduksjon på 31,3 mrd. kr fra saldert budsjett, og det begrunnes bl.a. med en lavere oljepris.

Det er fremmet et løst forslag i dag – rett og slett fordi vi har oppdaget en tallfeil. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å utvide veibruksavgiften til ikke bare å gjelde biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet, men til å omfatte alt flytende biodrivstoff. I forslaget ble avgiftssatsen på bioetanol satt ned til 2,37 kr per liter. Dette reflekterer det lavere energiinnholdet i bioetanol og er reelt om lag på nivå med avgiften på biodiesel.

Flertallet påpekte at omsetningen av biodrivstoff i 2019 lå an til å overstige gjeldende omsetningskrav, og at utvidelsen av veibruksavgiften derfor kunne føre til en redusert omsetning av biodrivstoff i 2020. På denne bakgrunn vedtok Stortinget å utsette utvidelsen av veibruksavgiften til 1. juli 2020, og regjeringen ble bedt om å øke omsetningskravet på det samme tidspunktet.

I den tekniske gjennomføringen av utsettelsen er det ikke tatt høyde for den reduserte avgiften på bioetanol som lå inne i regjeringens opprinnelige forslag. For å realisere flertallets forutsetning om at utsettelsen ikke skal ha noen virkning på provenyet eller pumpeprisene sammenliknet med regjeringens forslag, måtte satsene på bioetanol derfor reduseres i tråd med regjeringens opprinnelige forslag.

Med det vil jeg gjerne ta opp det forslaget og – siden det kanskje er siste gang på talerstolen i år – ønske både komiteen, finansministeren og presidenten en riktig god jul.

Presidenten: Da har representanten Henrik Asheim tatt opp det forslaget han refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi har de siste ukene vært vitne til en beredskapsmessig krise i deler av landet vårt. Spesielt i de tre nordligste fylkene har man vært veldig bekymret og har hatt en stor uro rundt det som har skjedd rundt ambulansefly. Det har vært mange dager da beredskapen ikke har vært til stede, og folk har følt utrygghet i store deler av landsdelen.

Så ser vi også, hvis vi tar Finnmark spesielt, at man på Kirkenes sykehus på grunn av budsjettsituasjonen ikke klarer å ha oppe nødvendig beredskap eller å få ferdigstilt det sykehuset som er påbegynt og under sluttførelse. Derfor mener vi i Senterpartiet at vi nå i nysalderingen bør gi den nødvendige trygghet og ro, at man i den delen av landet som nå har opplevd den største beredskapsmessige utfordringen, får en ekstrabevilgning, altså til Helse Nord, slik at man kan ferdigstille Finnmarkssykehuset i Kirkenes, så de får en operativ og god intensivavdeling, og at man også kan avhjelpe den situasjonen som Helse Nord har kommet i takket være den feilslåtte prioriteringen når det gjelder ambulanseflyene. Statsråd Bent Høie sa i går at han ikke kunne gi noe klart svar på hvor dyrt dette kom til å bli, men at en del av de kostnadene måtte belastes helseforetakenes budsjett. Derfor mener vi at vi bør bevilge ekstra midler dit, for det er en klassisk nysalderingssak.

Så ser vi at det har vært nesten sjokkartede økninger i ferjeprisene rundt omkring i Norge. Regjeringen har hatt som mål sammen med Stortinget at man skal klare å få inn ny teknologi når det gjelder ferjer, som gjør at en får ned CO2-utslippene – en skal fase inn elferjer og andre typer løsninger. Det har blitt veldig dyrt, veldig kostbart. For eksempel i Møre og Romsdal skal gjennomsnittlig økning for personbiler bli 35 pst. per billett, altså et voldsomt hopp i løpet av et år, for Nordland er tallet 32 pst. En ser det samme på Vestlandet og de samme utfordringene i Finnmark – ferjefylkene har store utfordringer. Det er et prishopp som er helt urimelig, for noe av utfordringen i mange av ferjefylkene er at folk ikke har noe alternativ. Mange steder i landet kan vi velge om vi skal ta bilen, ta toget, bruke en annen type transportmiddel, mens på mange av de stedene som her blir berørt, har man ikke noe alternativ til ferja. Den er helt avgjørende både for næringstransporten og persontransporten. Det er en helt ekstraordinær situasjon når ferjeprisene øker mellom 30 og 40 pst. flere plasser og tilbudet blir dårligere på mange av de stedene som er helt avhengige av det tilbudet i det daglige.

Når vi ser den reduserte oljepengebruken, det handlingsrommet vi har, hvor dramatisk dette er for beredskapen i Finnmark, hvordan det kan ramme hele Helse Nord, og også hvordan ferjeprisene gjør hverdagen til folk mye mer krevende, mener vi at vi må gjøre en ekstrabevilgning nå i nysalderingen. Jeg tar derfor opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skal egentlig bare gi en kort stemmeforklaring. SV kommer til å gå imot de løse forslagene som foreligger i denne saken, også det fra Senterpartiet. Vi har ekstrabevilgninger til ferger og til sykehus i vårt alternative budsjett som vi presenterte tidligere i høst og fremmet forslag om her i Stortinget.

Så er det ingen tvil om at situasjonen nordpå med beredskapskrisen er dramatisk, og også vi har etterlyst klare svar fra regjeringen og helseministeren på hvordan kostnadene skal dekkes og ikke minst fordeles mellom helseforetaket og Babcock som sådan. Vi mener at regjeringen og helseministeren må være helt tydelig på at det er Babcock som må ta kostnadene som følge av manglende beredskap.

Svein Roald Hansen (A) []: En kort stemmeforklaring også fra vår side: Vi kommer også til å stemme mot de løse forslagene, og begrunnelsen er i hovedsak den samme som representanten Kaski framførte, at vi også har midler til disse områdene i vårt alternative budsjett.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg vil bare benytte anledningen til å ønske finanskomiteen, Stortinget og presidenten riktig god jul og takke for et godt samarbeid i 2019.

Presidenten: Takk, og i like måte.

Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er ikke jul helt ennå. Mange går inn i julen med usikkerhet rundt den lokale beredskapen i sitt fylke og i sitt område, og i går kunne vi høre statsråd Høie uttrykke stor usikkerhet rundt kostnader knyttet til den beredskapskrisen vi ser i de tre nordligste fylkene. Det er jo egentlig en tjeneste for hele landet, men det er spesielt de tre nordligste fylkene som blir rammet. Statsråden sa også at for at dette kunne gå, måtte helseforetakene bevilge selv. Synes finansminister Siv Jensen det er urimelig at Stortinget nå gir en ekstrabevilgning til Helse Nord for å avhjelpe den akutte krisen vi har sett de siste månedene?

Statsråd Siv Jensen []: Finansministeren synes det er naturlig at den type spørsmål tas opp med ansvarlig statsråd. Finansministeren vil også minne om at vi har et bevilgningsreglement som tilsier at penger som bevilges, skal kunne brukes i inneværende år.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi ser jo nå, f.eks. i et fylke der Fremskrittspartiet har hatt ganske god oppslutning, Møre og Romsdal, at ferjeprisene øker. Gjennomsnittet øker med 35 pst. for personbiler. En ser det i Nordland med 32 pst., en ser det i Vestland, en ser det i alle ferjefylkene, at de har en voldsom økning i prisene.

Synes statsråd Siv Jensen, som har vært veldig, veldig bekymret i andre debatter når det gjelder kostnader for enkeltpersoner, at det er rimelig at folk som bor i ferjefylker, nå skal få en så voldsom økning i prisene? Eller vil Fremskrittspartiet være med og støtte Senterpartiets forslag, som gjør at vi kan få ned prisene for dem som er avhengig av ferje hver dag?

Statsråd Siv Jensen []: Finansministeren mener at spørsmål som gjelder fergetransport, må tas opp med ansvarlig statsråd, nemlig samferdselsministeren. Men også her vil finansministeren minne om at vi har et bevilgningsreglement som Stortinget må forholde seg til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Ettersom statsråd Siv Jensen avsluttet innlegget sitt med å ønske god jul – og de to svarene til nå bar jo også litt preg av at det var julestemning – får også jeg avslutte med å ønske god jul. Og så håper jeg statsråden ser at det er behov for økte bevilgninger til ferjefylkene og til beredskapen i Nord-Norge.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg håper representanten Slagsvold Vedum får en riktig god og avslappende jul og bruker tiden sin på å være sammen med venner og familie – og ikke på løse forslag i stortingssalen.

Når det er sagt, vil finansministeren også understreke at vi har et godt og ansvarlig budsjett både for 2019 og for 2020. Vi har rekordstore bevilgninger til samferdselsområdet, og det er vekst i helseforetakenes budsjetter. Norsk økonomi går bra, ledigheten er på sitt laveste på ti år, sysselsettingen går opp, og veksten kommer i hele landet. Det er en god julehilsen fra en regjering som styrer landet trygt og godt.

Presidenten: Da er årets siste replikkveksling foretatt i denne stortingssalen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2, og dagens kart er ferdigbehandlet.

Votering, se voteringskapittel

Referatsaker

Sak nr. 3 [10:39:01]

Referat

  • 1. (112) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Arild Grande, Elise Bjørnebekk-Waagen og Lise Christoffersen om unntak fra folketrygdloven § 4-10 om forlenget ventetid på dagpenger for ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet (Dokument 8:32 S (2019–2020))

    Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen.

  • 2. (113) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad om lønnsmoderasjon for høytlønte ledere i staten (Dokument 8:31 S (2019–2020))

    Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.

Presidenten: Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet.

Presidenten vil minne om at første møte over nyttår blir tirsdag 7. januar.

Da dette er siste stortingsmøte i 2019, vil presidenten benytte anledningen til å takke alle for den innsatsen som er gjort denne høsten. Presidenten vil ønske alle representantene, regjeringens medlemmer, alle ansatte, pressen og alle andre som har sitt arbeid knyttet til Stortinget, en gledelig jul og et riktig godt nytt år!

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget skal først votere over resterende saker fra tirsdagens kart, før det voteres over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 37, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Olje- og energidepartementet (Innst. 97 S (2019–2020), jf. Prop. 26 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 37, tirsdag 17. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med forslag om et næringsfond for kommunene som berøres av Johan Castberg-utbyggingen. Forslaget om næringsfond skal fremmes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.33.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ilandføring av olje fra Johan Castberg-feltet til Finnmark for å utløse lokale ringvirkninger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til Equinor om bruk av lokale leverandører i forbindelse med utbyggingen og driften av Johan Castberg-feltet.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.33.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1800

Olje- og energidepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 72, blir sett ned med

10 000 000

frå kr 26 500 000 til kr 16 500 000

70

Tilskot til internasjonale organisasjonar mv., blir sett ned med

3 300 000

frå kr 7 000 000 til kr 3 700 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter, blir sett opp med

5 500 000

frå kr 307 447 000 til kr 312 947 000

23

Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast, blir sett ned med

18 500 000

frå kr 119 000 000 til kr 100 500 000

1820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter, blir sett ned med

2 000 000

frå kr 573 443 000 til kr 571 443 000

23

Oppdrags- og samarbeidsverksemd, kan overførast, blir sett ned med

17 000 000

frå kr 89 000 000 til kr 72 000 000

1840

CO2-handtering

72

Fullskala CO2-handtering, kan overførast, kan nyttast under post 70, blir sett opp med

30 000 000

frå kr 299 000 000 til kr 329 000 000

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda

30

Investeringar, blir sett ned med

2 000 000 000

frå kr 29 000 000 000 til kr 27 000 000 000

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-128 500 000

2 Driftsutgifter

125 800 000

3 Avskrivingar

2 500 000

4 Renter av statens kapital

200 000

5 Investeringsformål

0

6 Reguleringsfond

0

0

(NY)

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, blir løyvd med

2 000 000

Inntekter

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter, blir sett opp med

5 500 000

frå kr 26 500 000 til kr 32 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir sett ned med

18 500 000

frå kr 119 000 000 til kr 100 500 000

4820

Noregs vassdrags- og energidirektorat

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir sett ned med

17 000 000

frå kr 89 000 000 til kr 72 000 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

154 400 000 000

2 Driftsutgifter

-30 500 000 000

3 Leite- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000 000

4 Avskrivingar

-23 200 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 800 000 000

95 800 000 000

30

Avskrivingar, blir sett opp med

3 000 000 000

frå kr 20 200 000 000 til kr 23 200 000 000

80

Renter av statens kapital, blir sett ned med

100 000 000

frå kr 2 900 000 000 til kr 2 800 000 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(NY)

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, blir løyvd med

1 500 000

5685

Aksjar i Equinor ASA

85

Utbytte, blir sett opp med

530 000 000

frå kr 19 470 000 000 til kr 20 000 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 38, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 117 S (2019–2020), jf. Prop. 24 S (2019–2020), kap. 480)

Debatt i sak nr. 38, tirsdag 17. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, nedsettes med

59 450 000

fra kroner 366 484 000 til kroner 307 034 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 39, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Forsvarsdepartementet (Innst. 118 S (2019–2020), jf. Prop. 13 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 39, tirsdag 17. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Føremål

Kroner

Utgifter

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter, blir auka med

1 709 000

frå kr 869 164 000 til kr 870 873 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overførast, blir redusert med

9 100 000

frå kr 10 242 000 til kr 1 142 000

71

Overføring til andre, kan overførast, blir auka med

1 135 000

frå kr 62 346 000 til kr 63 481 000

73

Forsking og utvikling, kan overførast, blir redusert med

5 000 000

frå kr 29 724 000 til kr 24 724 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

176 500 000

frå kr 4 195 032 000 til kr 4 018 532 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overførast, kan nyttast under kap. 1761, post 47, blir redusert med

7 500 000

frå kr 2 446 032 000 til kr 2 438 532 000

1720

Felleskapasitetar i Forsvaret

1

Driftsutgifter, blir auka med

223 441 000

frå kr 9 662 511 000 til kr 9 885 952 000

1731

Hæren

1

Driftsutgifter, blir auka med

31 487 000

frå kr 5 859 859 000 til kr 5 891 346 000

1732

Sjøforsvaret

1

Driftsutgifter, blir auka med

37 731 000

frå kr 5 029 653 000 til kr 5 067 384 000

1733

Luftforsvaret

1

Driftsutgifter, blir auka med

28 782 000

frå kr 5 556 997 000 til kr 5 585 779 000

1734

Heimevernet

1

Driftsutgifter, blir redusert med

5 000

frå kr 1 396 977 000 til kr 1 396 972 000

1735

Etterretningstenesta

21

Spesielle driftsutgifter, blir redusert med

149 000

frå kr 2 051 690 000 til kr 2 051 541 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffingar og vedlikehald

1

Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1760, post 45, blir auka med

160 821 000

frå kr 1 583 701 000 til kr 1 744 522 000

44

Fellesfinansierte investeringar, nasjonalfinansiert del, kan overførast, blir auka med

7 056 000

frå kr 56 985 000 til kr 64 041 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under kap. 1761, post 45, blir redusert med

72 345 000

frå kr 8 986 021 000 til kr 8 913 676 000

48

Fellesfinansierte investeringar, fellesfinansiert del, kan overførast, blir redusert med

20 731 000

frå kr 52 111 000 til kr 31 380 000

1761

Nye kampfly med baseløysing

1

Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1761, post 45, blir redusert med

25 000 000

frå kr 192 826 000 til kr 167 826 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760, post 45, blir redusert med

118 000 000

frå kr 7 009 512 000 til kr 6 891 512 000

1790

Kystvakta

1

Driftsutgifter, blir auka med

27 032 000

frå kr 1 084 913 000 til kr 1 111 945 000

1791

Redningshelikoptertenesta

1

Driftsutgifter, blir auka med

23 984 000

frå kr 912 550 000 til kr 936 534 000

1792

Norske styrkar i utlandet

1

Driftsutgifter, blir redusert med

6 025 000

frå kr 999 373 000 til kr 993 348 000

Inntekter

4700

Forsvarsdepartementet

NY

96

Aksjar, blir auka med

2 900 000

frå kr 0 til kr 2 900 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsinntekter, blir redusert med

184 000 000

frå kr 3 892 456 000 til kr 3 708 456 000

4720

Felleskapasitetar i Forsvaret

1

Driftsinntekter, blir redusert med

4 169 000

frå kr 1 223 509 000 til kr 1 219 340 000

4731

Hæren

1

Driftsinntekter, blir auka med

52 747 000

frå kr 99 310 000 til kr 152 057 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffingar og vedlikehald

1

Driftsinntekter, blir auka med

145 821 000

frå kr 30 182 000 til kr 176 003 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, inntekter, blir auka med

98 083 000

frå kr 34 460 000 til kr 132 543 000

48

Fellesfinansierte investeringar, inntekter, blir redusert med

20 731 000

frå kr 54 436 000 til kr 33 705 000

4791

Redningshelikoptertenesta

1

Driftsinntekter, blir auka med

25 072 000

frå kr 819 747 000 til kr 844 819 000

II
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2019 kan gjere tingingar ut over dei gjevne løyvingane. Den samla ramma for nye tingingar og gammalt ansvar skal ikkje overstige følgjande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme (kroner)

1720

Felleskapasitetar i Forsvaret

1

Driftsutgifter

4 695 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 40, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Utanriksdepartementet (Innst. 119 S (2019–2020), jf. Prop. 17 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 40, tirsdag 17. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke innsparte EØS-midler fra kap. 117 EØS-finansieringsordningane post 77 og 78 på humanitær bistand i flyktningleirene på de greske øyer og andre akutte situasjoner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overførast, kan nyttast under kap. 150 Humanitær bistand post 70 Naudhjelp og humanitær bistand», tilføyes kap. 117 EØS-finansieringsordningane post 77 og 78.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.35.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

100

Utanriksdepartementet

1

Driftsutgifter, vert auka med

1 650 000

frå kr 2 277 544 000 til kr 2 279 194 000

71

Hjelp til norske borgarar i utlandet, vert auka med

1 800 000

frå kr 184 000 til kr 1 984 000

116

Internasjonale organisasjonar

70

Pliktige bidrag, vert redusert med

42 201 000

frå kr 1 565 201 000 til kr 1 523 000 000

117

EØS-finansieringsordningane

77

EØS-finansieringsordninga 2014–2021, kan overførast, vert redusert med

360 000 000

frå kr 1 309 000 000 til kr 949 000 000

78

Den norske finansieringsordninga 2014–2021, kan overførast, vert redusert med

380 000 000

frå kr 838 000 000 til kr 458 000 000

140

Utanriksdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, vert redusert med

15 000 000

frå kr 151 942 000 til kr 136 942 000

150

Humanitær bistand

70

Naudhjelp og humanitær bistand, kan overførast, vert auka med

26 886 000

frå kr 4 716 700 000 til kr 4 743 586 000

151

Fred, tryggleik og globalt samarbeid

72

Sårbare statar og regionar, kan overførast, vert auka med

25 000 000

frå kr 705 890 000 til kr 730 890 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjonar mv., kan overførast, vert redusert med

20 000 000

frå kr 276 000 000 til kr 256 000 000

159

Regionløyvingar

75

Afrika, kan overførast, vert auka med

20 000 000

frå kr 995 584 000 til kr 1 015 584 000

160

Helse

70

Helse, kan overførast, vert auka med

60 757 000

frå kr 3 570 186 000 til kr 3 630 943 000

72

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overførast, vert auka med

10 000 000

frå kr 130 000 000 til kr 140 000 000

161

Utdanning, forsking og fagleg samarbeid

70

Utdanning, kan overførast, vert auka med

20 000 000

frå kr 2 723 496 000 til kr 2 743 496 000

72

Kunnskapsbanken og fagleg samarbeid, kan overførast, vert redusert med

18 000 000

frå kr 863 714 000 til kr 845 714 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Næringsutvikling og handel, kan overførast, vert redusert med

20 000 000

frå kr 546 700 000 til kr 526 700 000

75

Norfund – tapsavsetjing, vert auka med

7 500 000

frå kr 543 750 000 til kr 551 250 000

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringar i utviklingsland, vert auka med

22 500 000

frå kr 1 406 250 000 til kr 1 428 750 000

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima, kan overførast, vert auka med

100 000 000

frå kr 973 642 000 til kr 1 073 642 000

71

Hav og marin forsøpling, kan overførast, vert redusert med

120 000 000

frå kr 467 967 000 til kr 347 967 000

179

Flyktningtiltak i Noreg

21

Spesielle driftsutgifter, vert redusert med

99 643 000

frå kr 662 329 000 til kr 562 686 000

II
Om garantiar

Stortinget samtykker i at Utanriksdepartementet blir gjeve unnatak frå stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gjevne løyvingar på følgjande måte: Utbetalingar av samla tilskot på inntil 300 mill. kroner til garantiinstrument for fornybar energi i utviklingsland kan skje i samsvar med regelverket til den enkelte garantiinstitusjonen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 41, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Samferdselsdepartementet (Innst. 116 S (2019–2020), jf. Prop. 23 S (2019–2020), kap. 1361)

Debatt i sak nr. 41, tirsdag 17. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1361

Samfunnet Jan Mayen

01

Driftsutgifter, blir redusert med

1 000 000

frå kroner 54 925 000 til kroner 53 925 000

30

Nytt hovudbygg på Jan Mayen, blir auka med

1 000 000

frå kroner 5 100 000 til kroner 6 100 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 42, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2019 under Samferdselsdepartementet (Innst. 103 S (2019–2020), jf. Prop. 22 S (2019–2020), kap. 541 og 542 og Prop. 23 S (2019–2020), unntatt kap. 1361)

Debatt i sak nr. 42, tirsdag 17. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at regjeringen kan gå til anskaffelse av inntil 100 nye lokaltog innenfor en kostnadsramme på 14 000 mill. kroner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreta en gjennomgang av tilstanden for veidekker på riksveinettet, og i den forbindelse vurdere økte bevilgninger til vedlikehold av veidekker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

541

IT-politikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overførast, kan nyttast under post 70, blir redusert med

4 000 000

frå kr 20 529 000 til kr 16 529 000

542

Internasjonalt IT-samarbeid

70

Internasjonale program, kan overførast, blir redusert med

23 200 000

frå kr 60 908 000 til kr 37 708 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innanlandske flyruter, kan overførast, blir redusert med

16 800 000

frå kr 717 400 000 til kr 700 600 000

1314

Statens havarikommisjon for transport

1

Driftsutgifter, blir auka med

2 000 000

frå kr 77 625 000 til kr 79 625 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter, blir auka med

190 000 000

frå kr 4 625 400 000 til kr 4 815 400 000

22

Drift og vedlikehald av riksvegar, kan overførast, kan nyttast under post 29 og post 30, blir redusert med

160 000 000

frå kr 6 275 300 000 til kr 6 115 300 000

28

Trafikant- og køyretøytilsyn, kan overførast, blir auka med

50 000 000

frå kr 2 069 500 000 til kr 2 119 500 000

64

Utbetring på fylkesvegar for tømmertransport, blir redusert med

2 500 000

frå kr 25 000 000 til kr 22 500 000

1330

Særskilde transporttiltak

61

Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda, kan overførast, kan nyttast under post 64, blir redusert med

585 000 000

frå kr 752 000 000 til kr 167 000 000

63

Særskilt tilskot til store kollektivprosjekt, kan overførast, blir redusert med

490 000 000

frå kr 1 532 000 000 til kr 1 042 000 000

64

Belønningsmidlar til bymiljøavtalar og byvekstavtalar, kan overførast, blir auka med

95 000 000

frå kr 771 000 000 til kr 866 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Persontransport med tog, kan overførast, blir redusert med

200 000 000

frå kr 4 195 100 000 til kr 3 995 100 000

73

Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar, kan overførast, kan nyttast under post 71, post 72 og post 74, blir auka med

200 000 000

frå kr 10 089 700 000 til kr 10 289 700 000

1357

Mantena AS

72

Tilskot til pensjonsforpliktingar, blir redusert med

135 100 000

frå kr 390 400 000 til kr 255 300 000

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttast under post 45, blir redusert med

15 000 000

frå kr 1 730 439 000 til kr 1 715 439 000

60

Tilskot til fiskerihamneanlegg, kan overførast, blir redusert med

4 400 000

frå kr 42 000 000 til kr 37 600 000

1370

Posttenester

70

Kjøp av post- og banktenester, kan overførast, blir auka med

87 900 000

frå kr 617 400 000 til kr 705 300 000

Inntekter

4320

Statens vegvesen

1

Salsinntekter m.m., blir auka med

60 000 000

frå kr 220 000 000 til kr 280 000 000

2

Diverse gebyr, blir auka med

20 000 000

frå kr 500 000 000 til kr 520 000 000

4322

Svinesundforbindelsen AS

90

Avdrag på lån, blir auka med

70 000 000

frå kr 80 000 000 til kr 150 000 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket, blir auka med

8 283 000

frå kr 798 000 000 til kr 806 283 000

II
Fullmakter til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2019 kan:

1.

Starte opp og gjennomføre investeringsprosjekta:

innanfor ei kostnadsramme på:

E39 Kristianborg–Bergen sentrum (Sykkelstamveien)

1 020 mill. kroner

30 nye lokaltog

4 200 mill. kroner

2.

Gjennomføre det tidlegare godkjende investeringsprosjektet:

innanfor ei endra kostnadsramme på:

2.

Gjennomføre det tidlegare godkjende investeringsprosjektet:

innanfor ei endra kostnadsramme på:

E10 Solbjørnneset–Hamnøy i Nordland

1 080 mill. kroner

Fullmaktene gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for prosjektet. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i seinare år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går så over til å votere over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 19. desember 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. 98 S (2019–2020), jf. Prop. 16 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Solfrid Lerbrekk satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med pleiepenger, inkludert de siste års endringer i ordningen, blir bedre kjent i helsevesenet og hjelpeapparatet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.36.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

601

Utgreiingsverksemd, forsking mv.

70

Tilskott, blir redusert med

1 000 000

frå kr 26 730 000 til kr 25 730 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltninga

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 21, blir redusert med

294 000 000

frå kr 352 500 000 til kr 58 500 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, blir redusert med

10 150 000

frå kr 11 844 068 000 til kr 11 833 918 000

22

Forskings- og utgreiingsverksemd, blir redusert med

2 550 000

frå kr 57 185 000 til kr 54 635 000

612

Tilskott til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

64 000 000

frå kr 4 970 000 000 til kr 4 906 000 000

22

Sluttoppgjer, overslagsløyving, blir auka med

41 000 000

frå kr -1 649 000 000 til kr -1 608 000 000

70

For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving, blir redusert med

7 000 000

frå kr 176 000 000 til kr 169 000 000

614

Bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, blir auka med

2 000 000

frå kr 32 000 000 til kr 34 000 000

90

Utlån, overslagsløyving, blir auka med

1 700 000 000

frå kr 10 100 000 000 til kr 11 800 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

6 000 000

frå kr 91 000 000 til kr 85 000 000

616

Gruppelivsforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

36 000 000

frå kr 206 000 000 til kr 170 000 000

634

Arbeidsmarknadstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkjarar, kan overførast, blir redusert med

4 500 000

frå kr 7 095 545 000 til 7 091 045 000

78

Tilskott til arbeids- og utdanningsreiser, blir auka med

4 500 000

frå kr 68 120 000 til kr 72 620 000

635

Venteløn

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

1 000 000

frå kr 12 000 000 til kr 11 000 000

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, kan overførast, blir auka med

675 000

frå kr 693 003 000 til kr 693 678 000

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombod, blir auka med

2 200 000

frå kr 11 800 000 til kr 14 000 000

642

Petroleumstilsynet

21

Spesielle driftsutgifter, blir auka med

600 000

frå kr 29 400 000 til kr 30 000 000

648

Arbeidsretten, Riksmeklaren mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 1, blir redusert med

600 000

frå kr 1 600 000 til kr 1 000 000

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, blir redusert med

1 000 000

frå kr 58 000 000 til kr 57 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med

3 000 000

frå kr 160 000 000 til kr 163 000 000

664

Pensjonstrygda for sjømenn

70

Tilskott, blir auka med

1 000 000

frå kr 39 000 000 til kr 40 000 000

666

Avtalefesta pensjon (AFP)

70

Tilskott, overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 2 480 000 000 til kr 2 490 000 000

667

Supplerande stønad til personar over 67 år

70

Tilskott, overslagsløyving, blir redusert med

10 000 000

frå kr 330 000 000 til kr 320 000 000

2470

Statens pensjonskasse

24

Driftsresultat:

1. Driftsinntekter, overslagsløyving

-657 695 000

2. Driftsutgifter, overslagsløyving

448 822 000

3. Avskrivingar

130 606 000

4. Renter av statens kapital

207 000

5. Til investeringsføremål

55 645 000

6. Til reguleringsfond

5 000 000

-17 415 000

2541

Dagpengar

70

Dagpengar, overslagsløyving, blir redusert med

160 000 000

frå kr 9 200 000 000 til kr 9 040 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsløyving, blir auka med

100 000 000

frå kr 845 000 000 til kr 945 000 000

2620

Stønad til einsleg mor eller far

72

Stønad til barnetilsyn til einsleg mor eller far i arbeid, overslagsløyving, blir redusert med

15 000 000

frå kr 147 000 000 til kr 132 000 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepengar, overslagsløyving, blir redusert med

7 000 000

frå kr 72 000 000 til kr 65 000 000

76

Bidragsforskott, blir redusert med

5 000 000

frå kr 720 000 000 til kr 715 000 000

2650

Sjukepengar

70

Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, blir auka med

260 000 000

frå kr 37 300 000 000 til kr 37 560 000 000

71

Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 1 380 000 000 til kr 1 390 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspengar mv., overslagsløyving, blir redusert med

51 500 000

frå kr 946 500 000 til kr 895 000 000

76

Tilskott til ekspertbistand og kompetansetiltak for sjukmelde, kan overførast, blir redusert med

53 500 000

frå kr 102 000 000 til kr 48 500 000

2651

Arbeidsavklaringspengar

71

Tilleggsstønad, overslagsløyving, blir redusert med

10 000 000

frå kr 182 000 000 til kr 172 000 000

72

Legeerklæringar, blir redusert med

5 000 000

frå kr 390 000 000 til kr 385 000 000

2655

Uføre

70

Uføretrygd, overslagsløyving, blir auka med

300 000 000

frå kr 94 490 000 000 til kr 94 790 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, blir redusert med

2 000 000

frå kr 70 000 000 til kr 68 000 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgiving, overslagsløyving, blir auka med

3 000 000

frå kr 40 000 000 til kr 43 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.

70

Grunnstønad, overslagsløyving, blir redusert med

20 000 000

frå kr 1 740 000 000 til kr 1 720 000 000

71

Hjelpestønad, overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 1 540 000 000 til kr 1 550 000 000

72

Stønad til servicehund, blir redusert med

645 000

frå kr 5 145 000 til kr 4 500 000

73

Hjelpemiddel mv. under arbeid og utdanning, blir auka med

3 000 000

frå kr 126 000 000 til kr 129 000 000

75

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, blir auka med

130 000 000

frå kr 3 340 000 000 til kr 3 470 000 000

76

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, blir redusert med

5 000 000

frå kr 310 000 000 til kr 305 000 000

77

Ortopediske hjelpemiddel, blir auka med

30 000 000

frå kr 1 570 000 000 til kr 1 600 000 000

78

Høyreapparat, blir auka med

20 000 000

frå kr 710 000 000 til kr 730 000 000

79

Aktivitetshjelpemiddel for personar over 26 år, blir auka med

645 000

frå kr 65 450 000 til kr 66 095 000

2670

Alderdom

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

90 000 000

frå kr 147 550 000 000 til kr 147 640 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsløyving, blir redusert med

150 000 000

frå kr 2 740 000 000 til kr 2 590 000 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 6 180 000 000 til kr 6 190 000 000

2680

Etterlatne

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

15 000 000

frå kr 1 090 000 000 til kr 1 105 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

15 000 000

frå kr 810 000 000 til kr 825 000 000

74

Utdanningsstønad, blir redusert med

100 000

frå kr 300 000 til kr 200 000

2686

Stønad ved gravferd

70

Stønad ved gravferd, overslagsløyving, blir auka med

5 000 000

frå kr 205 000 000 til kr 210 000 000

Inntekter

3605

Arbeids- og velferdsetaten

4

Tolketenester, blir auka med

1 850 000

frå kr 2 655 000 til kr 4 505 000

3614

Bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

1

Gebyrinntekter, lån, blir auka med

2 000 000

frå kr 28 000 000 til kr 30 000 000

90

Tilbakebetaling av lån, blir redusert med

800 000 000

frå kr 11 100 000 000 til kr 10 300 000 000

3634

Arbeidsmarknadstiltak

85

Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarknadstiltak, blir auka med

7 500 000

frå kr 200 000 til kr 7 700 000

3640

Arbeidstilsynet

4

Kjemikaliekontroll, gebyr, blir redusert med

2 700 000

frå kr 7 006 000 til kr 4 306 000

5

Tvangsmulkt, blir auka med

5 465 000

frå kr 2 535 000 til kr 8 000 000

(NY)

6

Refusjonar, blir løyva med

2 400 000

7

Byggesakshandsaming, gebyr, blir redusert med

1 725 000

frå kr 22 725 000 til kr 21 000 000

8

Refusjon utgifter regionale verneombod, blir auka med

910 000

frå kr 13 090 000 til kr 14 000 000

(NY)

9

Gebyr for brot på arbeidsmiljøregelverket, blir løyva med

33 000 000

3642

Petroleumstilsynet

3

Gebyr tilsyn, blir auka med

9 200 000

frå kr 71 170 000 til kr 80 370 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift, blir redusert med

5 500 000

frå kr 122 120 000 til kr 116 620 000

5607

Renter av bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse

80

Renter, blir redusert med

110 000 000

frå kr 1 048 000 000 til kr 938 000 000

5701

Diverse inntekter

71

Refusjon ved yrkesskade, blir redusert med

3 972 000

frå kr 774 500 000 til kr 770 528 000

73

Refusjon frå bidragspliktige, blir redusert med

20 000 000

frå kr 235 000 000 til kr 215 000 000

80

Renter, blir redusert med

1 000 000

frå kr 1 700 000 til kr 700 000

86

Innkrevjing feilutbetalingar, blir auka med

48 000 000

frå kr 1 205 000 000 til kr 1 253 000 000

87

Diverse inntekter, blir redusert med

1 150 000

frå kr 19 200 000 til kr 18 050 000

88

Hjelpemiddelsentralar mv., blir auka med

7 000 000

frå kr 68 000 000 til kr 75 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

70

Dividende, blir redusert med

25 000 000

frå kr 200 000 000 til kr 175 000 000

5705

Refusjon av dagpengar

70

Refusjon av dagpengar, statsgaranti ved konkurs, blir auka med

10 000 000

frå kr 13 000 000 til kr 23 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 19. desember 2019

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2019 (Innst. 133 S (2019–2020), jf. Prop. 28 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Henrik Asheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet

Forslag nr. 1 gjelder statsbudsjettet for 2020 og er oppretting av en feil som ble gjort ved behandlingen av Innst. 3 S for 2019–2020.

Etter Stortingets forretningsorden § 43 sjette ledd skal fagkomiteenes budsjettinnstillinger behandles av Stortinget senest 15. desember, og de budsjettvedtakene Stortinget gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.

Presidenten foreslår at Stortinget i medhold av Stortingets forretningsorden § 79 fraviker § 43 sjette ledd og tar forslaget under behandling.

– Det anses vedtatt.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Forslag om endring i Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2020 om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72) I I Stortingets vedtak 13. desember 2019 nr. 264 om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2020 om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72) romertall I gjøres følgende endring: § 1 tredje ledd skal lyde: For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3, svares avgift med følgende beløp: 1. bioetanol: kr 2,37 pr liter, 2. biodiesel: kr 3,62 pr liter. II Endringene under I trer i kraft straks.»

De øvrige partier har sagt at de vil stemme imot forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 55 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 10.38.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 572 61 NY Kompensasjon miljøkostnader båt og ferge, kan overføres, bevilges med… 350 000 000 732 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med … fra kr 12 880 632 000 til kr 12 950 632 000 70 000 000 5800 50 Overføring fra fondet, nedsettes med … fra kr 232 494 395 000 til kr 228 984 176 000 3 510 219 000»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.38.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

21

Statsrådet:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

5 000 000

fra kr 198 200 000 til kr 203 200 000

24

Regjeringsadvokaten:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

7 000 000

fra kr 107 550 000 til kr 100 550 000

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

1 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 13 000 000

41

Stortinget:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

4 400 000

fra kr 953 900 000 til kr 949 500 000

(NY)

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med

1 400 000

1600

Finansdepartementet:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

2 000 000

fra kr 390 880 000 til kr 388 880 000

1605

Direktoratet for økonomistyring:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

20 000 000

fra kr 563 950 000 til kr 583 950 000

1618

Skatteetaten:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

16 400 000

fra kr 6 133 617 000 til kr 6 117 217 000

70

Tilskudd, nedsettes med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå:

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 000 000

fra kr 603 450 000 til kr 605 450 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift:

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,

forhøyes med

950 000 000

fra kr 25 400 000 000 til kr 26 350 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,

forhøyes med

55 000 000

fra kr 2 180 000 000 til kr 2 235 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,forhøyes med

300 000 000

fra kr 6 800 000 000 til kr 7 100 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.:

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,

nedsettes med

580 000 000

fra kr 10 489 300 000 til kr 9 909 300 000

2309

Tilfeldige utgifter:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

4 216 600 000

fra kr 4 266 600 000 til kr 50 000 000

2315

Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:

1

Driftsutgifter, nedsettes med

22 101 000

fra kr 22 101 000 til kr 0

2800

Statens pensjonsfond utland:

50

Overføring til fondet, nedsettes med

31 321 000 000

fra kr 285 822 000 000 til kr 254 501 000 000

Inntekter

3024

Regjeringsadvokaten:

1

Erstatning for utgifter i rettssaker, forhøyes med

7 000 000

fra kr 19 000 000 til kr 26 000 000

3041

Stortinget:

1

Salgsinntekter, nedsettes med

3 000 000

fra kr 9 300 000 til kr 6 300 000

4602

Finanstilsynet:

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., forhøyes med

29 000 000

fra kr 500 000 til kr 29 500 000

4605

Direktoratet for økonomistyring:

1

Økonomitjenester, forhøyes med

20 000 000

fra kr 101 600 000 til kr 121 600 000

4618

Skatteetaten:

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med

6 500 000

fra kr 89 500 000 til kr 83 000 000

3

Andre inntekter, nedsettes med

16 400 000

fra kr 37 900 000 til kr 21 500 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner, nedsettes med

2 200 000

fra kr 5 200 000 til kr 3 000 000

85

Inngått på tapsførte lån mv., nedsettes med

6 500 000

fra kr 246 500 000 til kr 240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv., forhøyes med

95 000 000

fra kr 1 380 000 000 til kr 1 475 000 000

87

Trafikantsanksjoner, nedsettes med

10 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 60 000 000

89

Overtredelsesgebyr, forhøyes med

1 000 000

fra kr 4 000 000 til kr 5 000 000

5309

Tilfeldige inntekter:

29

Ymse, forhøyes med

900 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 1 200 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift:

30

Avskrivninger, forhøyes med

22 460 000

fra kr 1 577 906 000 til kr 1 600 366 000

5501

Skatter på formue og inntekt:

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, forhøyes med

1 136 000 000

fra kr 74 864 000 000 til kr 76 000 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, forhøyes med

3 684 000 000

fra kr 105 516 000 000 til kr 109 200 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, forhøyes med

244 000 000

fra kr 84 106 000 000 til kr 84 350 000 000

5502

Finansskatt:

70

Skatt på lønn, nedsettes med

20 000 000

fra kr 2 050 000 000 til kr 2 030 000 000

71

Skatt på overskudd, nedsettes med

259 000 000

fra kr 1 479 000 000 til kr 1 220 000 000

5506

Avgift av arv og gaver:

(NY)

70

Avgift, bevilges med

60 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum:

71

Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med

9 400 000 000

fra kr 52 800 000 000 til kr 43 400 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med

13 800 000 000

fra kr 103 300 000 000 til kr 89 500 000 000

74

Arealavgift mv., nedsettes med

200 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 1 400 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen,

nedsettes med

200 000 000

fra kr 5 600 000 000 til kr 5 400 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen:

70

Avgift, nedsettes med

1 000 000

fra kr 2 000 000 til kr 1 000 000

5511

Tollinntekter:

70

Toll, forhøyes med

100 000 000

fra kr 3 000 000 000 til kr 3 100 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter, nedsettes med

40 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 260 000 000

5521

Merverdiavgift:

70

Merverdiavgift, nedsettes med

2 482 000 000

fra kr 309 982 000 000 til kr 307 500 000 000

5526

Avgift på alkohol:

70

Avgift på alkohol, forhøyes med

100 500 000

fra kr 14 199 500 000 til kr 14 300 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.:

70

Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med

100 000 000

fra kr 6 600 000 000 til kr 6 500 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.:

71

Engangsavgift, nedsettes med

1 477 000 000

fra kr 14 627 000 000 til kr 13 150 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift, nedsettes med

300 000 000

fra kr 9 400 000 000 til kr 9 100 000 000

73

Vektårsavgift, nedsettes med

20 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 330 000 000

75

Omregistreringsavgift, nedsettes med

180 000 000

fra kr 1 480 000 000 til kr 1 300 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff:

70

Veibruksavgift på bensin, nedsettes med

500 000 000

fra kr 5 700 000 000 til kr 5 200 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med

1 100 000 000

fra kr 10 900 000 000 til kr 9 800 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft:

70

Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med

200 000 000

fra kr 11 000 000 000 til kr 10 800 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.:

71

Avgift på smøreolje mv., nedsettes med

10 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 110 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.:

70

CO2-avgift, nedsettes med

700 000 000

fra kr 8 700 000 000 til kr 8 000 000 000

71

Svovelavgift, nedsettes med

5 000 000

fra kr 6 000 000 til kr 1 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier:

70

Trikloreten (TRI), nedsettes med

1 000 000

fra kr 1 000 000 til kr 0

71

Tetrakloreten (PER), nedsettes med

500 000

fra kr 1 000 000 til kr 500 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser:

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),

nedsettes med

10 000 000

fra kr 370 000 000 til kr 360 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX:

70

Avgift på utslipp av NOX, forhøyes med

16 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 70 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler:

70

Miljøavgift på plantevernmidler, forhøyes med

45 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 110 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet:

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum,

nedsettes med

500 000

fra kr 1 000 000 til kr 500 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler, forhøyes med

4 000 000

fra kr 2 000 000 til kr 6 000 000

5557

Avgift på sukker mv.:

70

Avgift på sukker mv., nedsettes med

20 000 000

fra kr 210 000 000 til kr 190 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje:

70

Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med

10 000 000

fra kr 1 980 000 000 til kr 1 990 000 000

71

Miljøavgift på kartong, nedsettes med

5 000 000

fra kr 55 000 000 til kr 50 000 000

72

Miljøavgift på plast, nedsettes med

10 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 30 000 000

73

Miljøavgift på metall, nedsettes med

5 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 5 000 000

74

Miljøavgift på glass, forhøyes med

5 000 000

fra kr 85 000 000 til kr 90 000 000

5561

Flypassasjeravgift:

70

Flypassasjeravgift, nedsettes med

240 000 000

fra kr 2 040 000 000 til kr 1 800 000 000

5562

Totalisatoravgift:

70

Totalisatoravgift, nedsettes med

5 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 130 000 000

5565

Dokumentavgift:

70

Dokumentavgift, forhøyes med

600 000 000

fra kr 9 700 000 000 til kr 10 300 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet:

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med

6 600 000

fra kr 418 400 000 til kr 425 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser:

70

Avgift på frekvenser mv., nedsettes med

5 000 000

fra kr 302 000 000 til kr 297 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank, forhøyes med

193 400 000

fra kr 2 158 000 000 til kr 2 351 400 000

82

Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med

354 000 000

fra kr 1 307 700 000 til kr 953 700 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter, forhøyes med

69 200 000

fra kr 54 900 000 til kr 124 100 000

5700

Folketrygdens inntekter:

71

Trygdeavgift, nedsettes med

1 476 000 000

fra kr 150 676 000 000 til kr 149 200 000 000

72

Arbeidsgiveravgift, forhøyes med

1 649 000 000

fra kr 191 751 000 000 til kr 193 400 000 000

5800

Statens pensjonsfond utland:

50

Overføring fra fondet, nedsettes med

3 930 219 000

fra kr 232 494 395 000 til kr 228 564 176 000

5999

Statslånemidler:

90

Lån, nedsettes med

6 027 664 000

fra kr 77 153 671 000 til kr 71 126 007 000

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2019 dekkes ved statstilskudd.

III

Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres» tilføyes kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 49 Kjøp av fast eiendom.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Møtet hevet kl. 10.40.