Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 430 S (2020–2021), jf. Dokument 8:148 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [17:17:23]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Gisle Meininger Saudland, Kjell-Børge Freiberg, Per-Willy Amundsen, Hanne Dyveke Søttar og Bengt Rune Strifeldt om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021 (Innst. 430 S (2020–2021), jf. Dokument 8:148 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke for gode innspill fra diverse organisasjoner på vegne av sjø- og elvefiskere, rettighetshavere, organisasjoner, politikere og enkeltpersoner. Engasjementet har vært stort, og det har kommet veldig mange gode innspill.

Villaksen er i utgangspunktet fredet, og det er forbudt å fiske etter anadrome laksefisk, men naturmangfoldloven tillater fiske på bestander som har et høstbart overskudd. Det er avgjørende at beskatningen av villaksen er i tråd med bærekraftsprinsippet, og at forvaltningen av bestanden sikres mot overbeskatning.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser til at de største bestandene stort sett har et høstbart overskudd, og at fiske derfor ikke utgjør noen trussel, men påpeker samtidig at mange av de 400 villaksbestandene i Norge er truet og i fare for å bli beskattet for hardt.

I forslag til nye reguleringer av fiske i sjøen av anadrome laksefisk som ble lagt fram av Miljødirektoratet, ble det anbefalt at det ikke lenger ble åpnet opp for fiske med krokgarn i Finnmark, og at det ikke åpnes opp for fiske i kystområdene sør for Finnmark, med noen få unntak. Klima- og miljødepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å vedta nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø i tråd med direktoratets innstilling.

Arbeiderpartiet vil understreke at laksefiske har vært en del av vår kystkultur så lenge det har vært bosetting langs kysten, og at det fortsatt er en viktig del av næringsgrunnlaget. Sjølaksefisket er for mange både tradisjon, kultur og næring. Sjølaksefisket utgjør en viktig biinntekt for mange yrkesfiskere. Derfor mener Arbeiderpartiet det er avgjørende at et bærekraftig sjølaksefiske beholdes med sine tradisjoner, som en viktig kulturbærer og næring.

I forvaltningen av villaksen er det avgjørende med god kunnskap om bestanden og at beslutningene om forvaltning er kunnskapsbasert. Naturmangfoldloven åpner bare opp for fiske på laksebestander som har et høstbart overskudd. Arbeiderpartiet mener Norge har et særskilt ansvar for å forvalte våre villaksbestander i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Samtidig mener vi det er viktig å sikre at retten til fiske ivaretas i et bærekraftig laksefiske både i sjøen og i elvene. For å sikre en bærekraftig høsting er det avgjørende at høstingen skjer ut fra bærekraftige bestander og etter byrdefordelingsprinsippet. Arbeiderpartiet vil ikke støtte nye regler om ikke å åpne opp for fiske med krokgarn i Finnmark i 2021. Arbeiderpartiet tar ellers til etterretning at de øvrige foreslåtte innstrammingene i sjølaksefisket iverksettes for 2021 i lys av bestandsutviklingen for enkelte av villaksstammene.

Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Runar Sjåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Aase Simonsen (H) []: Det å overbeskatte en art gjennom fiske eller jakt vil naturlig nok føre til en redusert forekomst av denne arten. Det er innlysende.

I denne saken er det stilt spørsmål om hvorvidt vi overbeskatter eller ikke, og hvem som skal definere det. Det dreier seg også om søken etter andre tiltak enn reduserte fiskeløyver. Regjeringen har tidligere i år gjort noen innstramminger i sjølaksefisket, og disse innstrammingene er gjort etter anbefalinger fra Miljødirektoratet, som er vår fagmyndighet i landet, og som mener at over halvparten av våre villaksbestander er truet og står i fare for å bli overbeskattet.

Det ble vist til rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som sier at de nær 200 største bestandene i Norge har et høstbart overskudd, som man da etter naturmangfoldloven kan tillate løyve for å fiske i. Men det samme vitenskapelige råd sier også at det er nær 100 pst. sannsynlighet for overbeskatning av de små og sårbare bestandene i kystområdene, noe som skjer fordi det er umulig å kontrollere hva slags bestand man fisker fra, når det fiskes i områder der flere titalls bestander blir blandet. Og laksefiske i sjø er fiske på blandede bestander.

For oss i Høyre er det viktig med en kunnskapsbasert forvaltning av villaksen, og vi er også opptatt av føre-var-prinsippet. Vi ønsker å bevare og gjenoppbygge laksebestander nettopp for å øke sjansene for at de minste og sårbare bestandene også skal kunne få et høstbart overskudd i framtiden.

Vi vet at innstrammingene rammer dem som har viktige inntekter av næringen, men det er også viktig å minne om at villaksen i utgangspunktet er fredet, og at det således er forbudt å fiske etter den, med mindre det er et høstbart overskudd som da gir en bærekraftig forvaltning. Det er hensynet til et bærekraftig fiske som er et vurderingskriterium etter naturmangfoldloven, ikke de økonomiske konsekvensene for fiskerne. Vi kan ikke med vitende og vilje se på at nesten 250 bestander risikerer å bli overbeskattet. Vi må ta vare på hele mangfoldet av villaksbestandene, ikke bare de største.

Innstrammingene ble gjort for å ivareta naturmangfoldet i sjøen, et mål som er ønskelig, og som vi har forpliktet oss til. Framover skal det også forskes mer på de små og sårbare bestandene, slik at vi etter hvert kan sette i gang med tiltak som er basert på kunnskap. Vi ser fram til å få en evaluering tilbake til Stortinget allerede etter årets sesong for å kunne følge tett opp at vi stadig sikrer en bærekraftig forvaltning av villaksen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: I Norge har vi lange tradisjoner for å høste av bestandene. Sjøfiske har eksistert fra gammelt av. Noen driver det som en del av sin næring. Noen har det som en del av tinglyste rettigheter til sin gård, hvor de og deres forfedre har drevet med sjølaksefiske i årevis.

Alle partier i denne sal, bortsett fra Fremskrittspartiet, ønsker å frata dem de rettighetene. Og jeg som hadde trodd at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ville støtte den lille manns kamp mot de mange. Senterpartiet, som sier de er opptatt av distriktene og primærnæringene, ønsker likevel å frata så mange mennesker langs kysten næringsgrunnlaget. En tinglyst rettighet til gården tar ikke Senterpartiet hensyn til.

Jeg legger også merke til at fire av fem representanter fra Arbeiderpartiet i komiteen har skygget banen i denne debatten. Det er bemerkelsesverdig.

Jeg skal sitere en tidligere stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, som skriver følgende om innstrammingen i sjølaksefisket: Symbolpolitikk i det store, men kystfiskerne blir for få og for små for regjeringen. Ikke lenge før laksefisket er forbeholdt lorder dersom dette fortsetter. For kystfiskerne kan dette være en viktig inntektskilde, men i stedet prioriteres amatørene. Det river i mitt hjerte.

Det er ikke sitat fra meg, men fra en tidligere arbeiderpartirepresentant.

Det er dessverre sånn at når en gruppe er liten nok, kan man skalte og valte med dem som man vil. Det er tydeligvis ikke nok velgere å hente på å gjøre det som er rett i dag.

Fremskrittspartiet fremmer flere forslag i denne sal. Vi fremmer forslag om å stoppe vedtatt innstramming i sjølaksefisket og videreføre samme regelverk for 2021 som for 2020. Det burde vært helt uproblematisk. Vi vil heller ta en pust i bakken og beholde fjorårets regelverk. Det er det kun Fremskrittspartiet som stemmer for.

Så foreslår vi at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag om å styrke forvaltningen av villaksen, med utgangspunkt i bærekraftig høsting etter byrdefordelingsprinsippet. For Fremskrittspartiet er det viktig at vi styrker laksebestanden. Derfor har vi bygget laksetrapper, bevilget penger til genbank, vi har fire nasjonale sentre for villaksen osv. – mye mer enn det den rød-grønne regjeringen gjorde da de styrte. Så er vi alle sammen enige om, vi også er enig i det, at alle må ta sin del av byrden hvis en bestand skal reduseres. Det betyr så klart at sjølaksefiskerne må ta sin del av den byrden, vi er ikke fremmed for det. Men da må det komme som følge av en prosess som har legitimitet, og ikke som et pålegg. Vi ønsker en dialog mellom sjølaksefiskerne og Klima- og miljødepartementet.

Til slutt en stemmeforklaring: Vi vil varsle at vi subsidiært kommer til å støtte forslag nr. 2 samt nr. 14, som ble fremmet som et løst forslag i salen i dag. Vi kommer også til å støtte forslag til vedtak I, hvor en ber om en evaluering.

Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Regjeringen har gjort innstramminger når det kommer til sjølaksefiske og elvefiske. Senterpartiet vil understreke at saken er krevende, og det er gode argumenter for begge standpunkt.

Det framkommer av saken at innstrammingene i sjølaksefiske bygger på faglige anbefalinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning for å unngå høsting av bestander som ikke tåler det. Anbefalingene er basert på en gjennomgang av alle kyst- og fjordsystemene i Norge og vurderer i hvor stor grad det er fare for fisket av laks som hører hjemme i elver hvor det er få laks, og som derfor ikke tåler å bli fisket på.

Fordi laks fra truede og sårbare bestander kommer inn fra havet til alle ytre kystområder, har regjeringen valgt å stoppe sjølaksefiske i disse områdene, mens det i fjordsystemene, hvor bestandene i de tilhørende elvene er bærekraftige, fortsatt er åpne for sjølaksefiske.

Jeg vil presisere at innstrammingene ikke betyr et totalforbud mot sjølaksefiske, slik enkelte hevder. Det vil være et betydelig sjølaksefiske også etter de foreslåtte innstrammingene. For hele Finnmark pluss elleve fjordområder i resten av landet vil det fortsatt kunne drives sjøfiske etter laks med kilenot.

Senterpartiet er av den oppfatning at det er gjort betydelige innstramminger i både sjølaksefisket og elvefisket for 2021, og at de områdene som er stengt for sjølaksefiske, ligger i tilknytning til de områdene hvor lakseelvene er stengt. Det er dermed allerede en balansert tilnærming til innstrammingene som er gjort. Så Senterpartiet støtter i all hovedsak innstrammingene som er gjort dette året for å få mer kunnskap på bordet.

Vi har fremmet to forslag sammen med Arbeiderpartiet som går på situasjonen rundt sjølaksefiske i Finnmark og på Sørlandet, som vi er særlig bekymret for.

Finnmark har lange tradisjoner for sjølaksefiske med krokgarn, og situasjonen her skiller seg fra resten av landet. Derfor er Senterpartiet med på å fremme forslag om å tillate krokgarnfiske i Finnmark ut året, og at man bør vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestanden og andre former for reduksjon i sjølaksefiske i det området.

Sjølaksefisket på Sørlandet blir også spesielt hardt rammet av de foreslåtte innstrammingene. Sørlandet har mange yrkesfiskere med laksefiske som en viktig biintekt. Det gjelder også enkeltfiskere i andre deler av landet. Gytebestandsmålene oppgis å være nådd, og Senterpartiet mener at det vil være klokt å ta en ny vurdering av innstrammingene på Sørlandet som er forslått, og hvordan de slår ut i regionen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge har et særskilt ansvar for å forvalte våre villaksbestander i et langsiktig perspektiv. Mengden villaks er redusert med ca. 50 pst. de siste 35 årene. Det har vært på grunn av vedvarende stor trussel fra bl.a. oppdrettsindustrien og vannkraftproduksjonen. Og som en følge av dette er villaksen vurdert tatt inn på rødlista over arter som er truet eller nær truet. For mange av villaksbestandene er situasjonen svært kritisk. Jeg skulle ønske at forslagsstillerne tok opp i seg og uttrykte bekymring også for noen av disse truslene mot villaksen.

På bakgrunn av at villaksmengden er redusert, tar vi til etterretning de foreslåtte innstrammingene i sjølaksefisket som iverksettes i 2021 fra regjeringen.

Laksefisket har også vært en del av vår kystkultur så lenge det har vært bosetting langs norskekysten, og fortsatt er det en viktig del av næringsgrunnlaget for mange. For en del kystnære gårdsbruk er sjøfiskerettighetene en viktig del av inntektsgrunnlaget og driftsgrunnlaget for gården. Sjølaksefisket er for mange både en tradisjon, en kultur og en attåtnæring. Derfor er det viktig at vi klarer å opprettholde store nok villaksbestander til at også et fiske etter villaks kan beholdes.

Det er viktig at vi i forvaltningen av villaksen har god kunnskap om bestandene, og at beslutninger om forvaltningen er kunnskapsbasert.

Naturmangfoldloven som kom i 2009, åpner bare opp for å fiske på laksebestander som har et høstbart overskudd. Derfor er det avgjørende at det er kunnskap som legges til grunn i forvaltningen av alle høstbare arter. Vi mener derfor det bør iverksettes virkemidler for å sikre levedyktige villaksbestander, men disse bør også ivareta sjøsamisk kultur og næringsutøvelse.

Vi har også fremmet et forslag i dag om at regjeringen framover må se på alternativer til å stanse krokgarnfiske i Finnmark. Alternativene kan være kvotebegrensninger. Så lenge fiskerne i dag i prinsippet kan ta i land all fisk de tar opp, er det i prinsippet ikke noen forskjell på om man fisker med krokgarn eller med not.

– Jeg tar med dette opp forslaget SV står alene om, og forslagene vi har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslag han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Sjølaksefisket har jo lange tradisjonar langs kysten vår. Eg har ein gong høyrt ein anekdote heimanfrå om at enkelte husmannskontraktar visstnok hadde grenser – eit slags makstak – for kor mykje raudfisk husmennene måtte innta av laksen, fordi det var ei såpass viktig og stor utnytting av dei bestandane vi hadde. Dessverre er ikkje vi der. Vi har bestandar som er marginale, og der ein har vore nøydd til å ha grenser.

Denne saka viser at ein er nøydd til å ta den typen avvegingar. På den eine sida har ein omsynet til ein raudlista art, og på den andre sida har ein òg tradisjonelle fangstformer og tradisjonar som er viktige i mange delar av landet vårt. Det å avvege dei to er ikkje lett.

Difor er eg glad for at ein no har fått eit stort fleirtal som stiller seg bak forslaget som regjeringspartia bl.a. er inne i, der ein ber om ei evaluering av statusen for dei små og sårbare bestandane av villaks, og at denne saka kjem til Stortinget. Det betyr at dette er ei sak der ein kan få ein fot i bakken. Som regjeringskollegaene har vore inne på tidlegare, er det viktig at ein får meir forsking og kunnskap om desse bestandane og utnyttinga av dei, og at evalueringa kjem hit, sånn at ein kan ha ei berekraftig forvaltning.

Så vil eg leggje til at vi har eit ansvar for å sørgje for at byrdefordelinga blir riktig. Fangst av laks i sjø har lange tradisjonar i landet vårt og har vore gjennom store innskrenkingar historisk etter kvart som bestanden har gått tilbake. Det må vere ein balansegang mellom utnyttinga som skjer i sjø, og utnyttinga som skjer i elver, og ikkje minst dei andre næringane som òg legg beslag på store areal, og som går ut over dei viktige villaksbestandane vi har. Det er det viktig at denne salen har i mente når vi diskuterer denne saka vidare.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Dette er ikke noen enkel sak. Her står naturinteresser opp mot sjøsamisk kultur og tradisjonell næringsvirksomhet som er viktig for mange mennesker langs kysten vår.

Vi i Miljøpartiet De Grønne setter natur og klima først, og konsekvensen av det er at vi ikke kan støtte Fremskrittspartiets forslag om å reversere innstrammingene i sjølaksefisket. Miljøpartiet De Grønne er tilhenger av en kunnskapsbasert naturforvaltning. De innstrammingene som er varslet, er nettopp det.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har dokumentert at de største villaksbestandene stort sett har hatt høstbart overskudd, og at fiske dermed ikke utgjør noen trussel mot bestandene. Samtidig konkluderer de med at det er nær 100 pst. risiko for overbeskatning av mindre og sårbare bestander i alle kystområder i kommende femårsperiode.

Selv om flere av villaksbestandene er bærekraftige, er det nær umulig å kontrollere hvilken bestand man fisker fra i kystområdene. Vi vet rett og slett ikke om laksen man fisker langs kysten, kommer fra en bærekraftig eller truet bestand. Å tillate fiske i en slik situasjon vil være et brudd på naturmangfoldloven § 9, om at føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Et slikt brudd på Norges viktigste naturlov kan Miljøpartiet De Grønne ikke være med på.

Selv om de varslede innstrammingene er nødvendige, er det likevel en dyp urettferdighet i denne saken. For det er ikke sjølaksefiskernes skyld at flere villaksbestander er truet. Det er ikke den sjøsamiske kulturen som gjør at villaksen er flyttet fra kategorien livskraftig til nær truet på Artsdatabankens rødliste.

De største truslene mot villaksen er rømt oppdrettsfisk og lakselus. Disse truslene skyldes en oppdrettspolitikk og en oppdrettsnæring som langt på vei har prioritert maksimal vekst over naturhensyn. Hvis vi skulle fulgt forurenser betaler-prinsippet i denne saken, skulle oppdrettsselskapene kompensert sjøsamene og andre grupper for det tapet de lider som følge av de nødvendige innstrammingene.

Når da næringsutøvende uforskyldt mister deler av livsgrunnlaget sitt, skal de kompenseres. Derfor fremmer vi i dag et løst forslag, der vi ber regjeringen utrede og innføre en kompensasjonsordning for sjølaksefiskere som rammes av de varslede innstrammingene. Vi foreslår også, sammen med SV, å be regjeringen utrede tiltak mot bl.a. oppdrett for å sikre bærekraftige villaksbestander langs hele kysten. Vi foreslår også å utrede tiltak som ivaretar sjøsamisk kultur og næringsutøvelse knyttet til sjølaksefiske, og vi ber regjeringen evaluere lakseforvaltningen i Finnmark.

Med det tar jeg opp det forslaget Miljøpartiet De Grønne har fremmet.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Noreg er ein villaksnasjon. Vi har eit av verdas største mangfald av nordatlantisk villaks. Heile 450 ulike bestandar gyter i norske vassdrag. Men med den rikdommen følgjer det også eit ansvar. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning melder at innsig av villaks til norskekysten er halvert dei siste 30 åra. Villaksen er no ført opp på raudlista. Meir enn halvparten av villaksbestandane våre er små, dei er sårbare, og dei treng eit vern.

Utgangspunktet for lakseforvaltinga i Noreg er at det er forbode å fiske på anadrome laksefisk. Etter naturmangfaldlova kan ein likevel gje løyve til å fiske laks frå bestandar som har eit haustbart overskot. Her set naturmangfaldlova klare krav til oss som forvaltar villaksen. Vi må kunne kontrollere kva bestandar som vert skattlagt, og vi må vite at dei bestandane har eit haustbart overskot.

Vilkåret om haustbart overskot er eit sentralt element i det å sikre eit berekraftig laksefiske, og det er eit avgjerande vilkår for både sjølaksefisket og laksefisket i vassdraget. Derfor er det utfordrande å forvalte fisket i område med blanda bestandar, altså område der fleire ulike bestandar vandrar.

La meg illustrere det: Dersom ein bestand ikkje har eit haustbart overskot, vil det ikkje verte opna for fiske i det vassdraget der den bestanden høyrer heime, og det gjeld mange vassdrag i Noreg. Omsynet til den bestanden vil også gje avgrensingar i fisket i fjordområda utanfor vassdraget, slik at ein reduserer fiskepresset. Men utover fjorden, i kystområdet, er det fleire titals bestandar som blandar seg. Mange av dei bestandane vil vere små og sårbare. Vi kan ikkje garantere at fiske i dei områda berre skattlegg robuste laksebestandar. Ved ikkje å opne for laksefiske no i kystområda, reduserer vi den risikoen. Det er bra.

I Finnmark har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning anbefalt ei 50 pst. reduksjon i sjølaksefisket. I reguleringane er denne reduksjonen gjort gjennom at det ikkje lenger vert opna for fiske med krokgarn i Finnmark, noko som allereie er forbode i resten av landet. Miljødirektoratet har ikkje redusert fisketidene i Finnmark, og dei har dermed ikkje fått dei same restriksjonane som resten av landet, av omsyn til det tradisjonelle samiske sjølaksefisket, som mange med rette er opptekne av.

Forvalting av villaksen er basert på kunnskap. Den nogjeldande reguleringa er basert på rapportar frå Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Forvaltinga av villaksen er også basert på lov. Det er ikkje slik at det berre er sjølaksefisket som vert avgrensa med reguleringane. Laksefiske i vassdrag vert kraftig redusert, og det er det same prinsippet vi legg til grunn der som for reguleringane for sjølaksefisket.

For å sikre at det i framtida skal vere mogleg å fiske villaks i Noreg – og det trur eg alle er for – må vi sikre at det er berekraftig fiske på dei ulike bestandane, ikkje minst på dei sårbare bestandane. Difor er dei nye reguleringane no komne på plass, og eg er glad for at det ser ut til at Stortinget i all hovudsak støttar den retninga.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har normalt gitt beskatningsråd basert på bestandsvurderinger av om lag 200 laksebestander. De har vært basert på konkrete undersøkelser og har omfattet 95 pst. av den rapporterte laksefangsten. Nytt av året er at Vitenskapelig råd også skal inkludere ytterligere 250 små og sårbare bestander. Når Vitenskapelig råd gir lakseråd, baseres det på bestandsutviklingen, hvor man opererer med en gjennomsnittlig utvikling over fem år, fordi naturlige svingninger forekommer over tid. Men det har ikke vært noen kartlegging av de små og sårbare bestandene, så man har ikke en «baseline». Ettersom kartlegging og forskning på disse små og sårbare bestandene ikke har vært prioritert siden 2014, etter hvilken «baseline» skal en eventuell bestandsutvikling vurderes? Og hvordan skal det gjøres etter bare ett år?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi har eit grundig faggrunnlag for det arbeidet som vert gjort. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utarbeider kvart år ein statusrapport for dei 199 største bestandane. Det er bra, og det er dei bestandane det vert fiska mest på. Det som også er bra, er at dei fleste av desse bestandane er i ganske god form, det er fint.

Men vi har mange andre bestandar som ikkje er i same situasjon. I 2020 utarbeidde Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ein eigen rapport med råd om skattlegging av sjølaksefisket. Då tok ein, som representanten seier, omsyn også til dei 250 bestandane som er sårbare. Den reguleringa som no er innført, byggjer på begge dei rapportane. Føre-var-prinsippet er sjølvsagt veldig viktig, for det følgjer naturmangfaldlova. Det er riktig at det er ein del kunnskap vi ikkje har om dei 250 små og sårbare bestandane, men vi veit at dei er små og sårbare, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning anslår at det er 97–100 pst. risiko for at dei bestandane vert skattlagde for hardt i kystområda. Det meiner eg er kunnskap som vi har eit ansvar for å ta inn over oss.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke kan svare på det konkrete spørsmålet, vi har jo ikke en «baseline» å gjøre en vurdering ut fra. Vi vet ikke tilstanden til de 250 små og sårbare bestandene. Vi mangler egentlig utgangspunktet for å vite hva som skjer med de små og sårbare bestandene over tid. I tillegg skal det gjøres en vurdering bare etter ett år, ikke sånn som Vitenskapelig råd bruker når de vurderer beskatningsrådene for de 200 andre bestandene, som faktisk viser at vi høster av et overskudd. Så det er litt merkelig. Jeg ber statsråden om å si hva slags «baseline» som skal brukes. Og hva skal legges til grunn når man skal gjøre en evaluering etter bare ett år, som ikke er normal praksis i disse sammenhengene?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg er litt usikker på om det representanten etterlyser, er at ein no skal ha eit forbod i fem år og så skal gjere ei evaluering. Eg har ikkje heilt tolka Framstegspartiet dit, og eg eg antar at med det utgangspunktet dei har, bør dei vere glade for at vi skal gjere evaluering allereie etter eitt år. Så er det nok litt for tidleg å seie korleis ein metodisk skal arbeide med det. Dette har vi veldig kompetente fagmiljø – som kan mykje meir om laks enn det eg kan – som vil gjere, sjølvsagt med gjennomsiktige og solide vitskaplege metodar.

Eg trur vi må ta inn over oss at vi no ikkje berre har ein situasjon med mange sårbare bestandar, men der også utviklinga på fleire område har gått i feil retning. Når det er ei halvering av innsiget på 30 år, når vi ser at villaksen no vert flytta over på raudlista som nær trua, er ikkje det noko regjeringa verken bestemmer eller finn på, det er noko som er slik, og det har vi eit ansvar for å ta inn over oss og føre ei forvalting der.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg kan berolige statsråden med at Fremskrittspartiet ikke ønsker å frede bestandene i fem år. Vi ønsker å ha en «baseline» først, før vi freder. Det er jo derfor vi også ønsket å utsette denne innstrammingen ett år, for å få kunnskap på bordet, for å ha en «baseline» å kunne vurdere ut fra. Det har vi ikke i dag. Vi skal vurdere det ut fra noe vi ikke vet, og vi skal gjøre det på en helt annen måte enn vi tradisjonelt har gjort. Jeg registrerer at statsråden ikke helt kan svare på hvordan dette skal gjennomføres.

Men over til noe annet: Statsråden nevnte at i Finnmark er det foreslått 50 pst. reduksjon i sjølaksefisket. Vi har vurdert forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hvor de også vil tillate krokgarnfiske, og så sier de at statsråden må vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene og andre former for reduksjon i sjølaksefiske i det området. Hvilke andre former for reduksjon i sjølaksefiske kan være aktuelt dersom dette får flertall?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det finst i teorien mange måtar å redusere sjølaksefisket på, anten det handlar om kor lenge ein får lov til å fiske, kor eller med kva reiskapar.

Når det gjeld krokgarn, trur eg det er viktig å understreke at det er ein forskjell på krokgarn og kilenot, og det er nok ikkje slik som f.eks. SV gav uttrykk for her før i debatten, at det er akkurat det same kva ein fiskar med. Krokgarn fangar selektivt mellomstor holaks, som er den viktigaste gytelaksen. Det er grunnen til at krokgarn er forbode å bruke i heile av landet, med unntak av Finnmark. Det vart varsla allereie i 2007 at ein også skulle fase ut krongarnfiske i Finnmark. Det har no gått 14 år sidan det varselet kom. Så det er nok ikkje noko som bør kome veldig brått på. Det er også slik at dei fleste som fiskar i Finnmark, har både kilenot og krokgarn.

Når det gjeld prosess, har dette vore ein grundig prosess. Vi starta i desember 2019. Eg hadde det første møtet med sjølaksefiskarane i januar 2020, like etterpå. Vi har hatt ein brei prosess heile vegen. Det er mulig at ikkje alle i Stortinget har følgt med på han, men det har i alle fall dei som dette får følgjer for. Vi har hatt ein god dialog. No har vi konkludert, og no får også Stortinget moglegheit til å diskutere saka.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg kjøper ikke helt påstanden om at krokgarn fisker selektivt på hunnlaks mellom seks og syv kilo. Det er vel heller en selektiv argumentasjon som benyttes i saken.

Men litt tilbake til dette med andre former for reduksjon i sjølaksefisket, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå foreslår. Det kan innebære at man får redusert antall dager man får lov til å fiske i Finnmark – og for så vidt også i Nord-Troms. Nord-Troms har jo nå bare ni dager hvor de kan fiske sjølaks. SV nevnte også at det kunne bli et forslag om at man kanskje burde se på en kvotebegrensning. Dersom Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag får flertall, er det aktuelle muligheter for reduksjon i sjølaksefisket med redusert antall dager, kvotebegrensning for dem som fisker sjølaks, eller noe annet? Kan det være aktuelt?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dersom det forslaget får fleirtal og ein då vil tillate krokgarnfiske i Finnmark vidare, sjølv om det ikkje er lov i nokon andre delar av landet, ser eg at då ber ein om at ein vurderer andre former for reduksjon i sjølaksefisket. Då vil eg sjølvsagt vurdere det. Som eg sa: Ein kan tenkje seg ulike måtar å gjere det på. Det er i det minste bra at ein i dette forslaget tek inn over seg at det er eit behov for å ta betre vare på laksebestandane i heile landet, også i Finnmark.

Eg vil også minne om at vi har ein spesielt krevjande situasjon i det store, viktige vassdraget, nemleg Tanavassdraget, der bestanden verkeleg ikkje er god, og der ein no har stengt for ikkje berre krokgarn, men alt sjølaksefiske. Det omfattar ganske mange kommunar og ganske store delar av Finnmark. Men det er heilt nødvendig for å vareta dei naturverdiane og også dei økonomiske verdiane på sikt, for eg trur alle som er glad i å fiske laks, anten det er i elv eller på sjø, må ta inn over seg at viss ein utnyttar dei bestandane nedover og dei vert mindre og mindre, vert det ikkje så mykje laksefiske om nokre få år.

Runar Sjåstad (A) []: Jeg reagerer på at man prøver å legge det fram sånn at hvis man kommer med et forbud mot å bruke krokgarn rett før man starter sesongen, er alternativet til det å innføre sterke begrensninger på øvrig fiske. Det synes jeg er et forsøk på et politisk spill og en skremselspropaganda. Jeg har behov for et oppklaringsspørsmål til statsråden. Er det virkelig sånn at hvis man ikke får presset gjennom et krokgarnforbud, går man løs på fisketiden for å straffe de samme fiskerne?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg må som statsråd forhalde meg til det som Stortinget eventuelt vedtek. No skjønar eg at det er mange forslag her, og det er jo ikkje gjeve kva som vert vedteke, men iallfall det forslaget det her er snakk om, seier at ein ber regjeringa tillate krokgarnfiske i Finnmark og vurdere andre tiltak for å styrkje villaksebestandane og andre former for reduksjon i sjølaksefiske. Då går eg ut frå at det er nettopp det representantane meiner. Men korleis ein i så fall skal gjere det, må vi kome tilbake til. Det kan ikkje eg ta stilling til den eine eller den andre vegen her no. Men viss Stortinget ønskjer full føreseielegheit rundt korleis desse tinga vert framover, vil eg tilrå Stortinget å ikkje stemme for desse ulike forslaga, men heller slutte opp om det som er vorte innført av reguleringar, som er det mest føreseielege, og som er klart, og som alle no forheld seg til.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg har litt lyst til å høre lite grann om hva statsråden mener er forskjellen på kilenot og krokgarn. Er det noen forskjell i det hele tatt? Sånn som jeg ser det, er den eneste forskjellen for fiskerne at de må nesten være to for å få til å sette en kilenot og også røkte den. Det er mye mer komplisert enn et krokgarn. Så spørsmålet er: Hva er forskjellen? Er det noen vesentlig forskjell som gjør at man skal ha kilenot?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som eg var innom i eit tidlegare svar, er det fleire utfordringar med krokgarn, som nok er bakgrunnen for at krokgarn ikkje er lov å bruke i sjølaksefiske i nokon delar av landet, med unntak av Finnmark. Det er at krokgarn fangar selektivt mellomstor holaks, og mellomstor holaks er ein veldig viktig gytelaks. Det er nok heller ikkje slik at det at dette er noko ein skal fase ut i Finnmark, bør kome veldig overraskande på. Allereie under den raud-grøne regjeringa, som Senterpartiet var ein del av, så vidt eg kan hugse, i 2007, for 14 år sidan, varsla ein at ein skulle fase ut krokgarnfiske i Finnmark. No har det gått 14 år, og det har for så vidt fiskarane forheldt seg til, i den forstand at så vidt eg veit, har dei fleste fiskarane i Finnmark no skaffa seg kilenot, og dei har både krokgarn og kilenot. Det er jo bra. Eg tenkjer at etter 14 år har det i alle fall vore føreseieleg korleis dette ville ende opp til slutt. Det har vi no føreslått, og viss Senterpartiet har skifta syn sidan den gongen, får dei no vere ærlege om det i så fall.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg kan ikke snakke for det som har vært, jeg er her nå. Jeg har fisket litt etter laks. Jeg tror ikke laksen ser noen forskjell på om den er hunn eller hann, om den kommer til en kilenot, eller om den kommer til et krokgarn. Den går fast og blir fanget, for å si det sånn, og høstet to ganger per dag. Men det er nå for så vidt greit at statsråden sier det slik han sier det. Det tyder jo på at han ikke har kjennskap til det.

Det andre som jeg har litt lyst til å høre om, er de andre artene som er kommet mye mer fram nå, i Finnmark i hvert fall. Det er oter og sel, som er en ganske betydelig stor andel i disse fjordene, som er i samme området. Vil man gjøre noe med det?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første kan eg forsikre om at eg har god innsikt i sjølaksefiske, og eg kan også seie at eg i denne prosessen har hatt fleire møte med interessene her, både enkeltfiskarar og organiseringa. Eg har møtt dei. Eg vil også seie at eg har forståing for at det ikkje vert opplevd som ei veldig positiv nyheit at det ein har vore van med å gjere, no i år ikkje skal vere lov. Eg forstår det veldig godt. Samtidig er det viktig å seie at det å fiske på ulike bestandar av laks ikkje er ein rett ein har viss det ikkje er eit overskot av den bestanden, anten ein er elveeigar eller har rettar langs kysten. Ein har berre rett til å hauste dersom det er eit haustbart overskot. Det er eit viktig prinsipp, og det håpar eg at også Senterpartiet støttar opp om. Viss ikkje vil det ikkje vere så mange bestandar igjen å snakke om etter kvart.

Når det gjeld predasjon av andre artar, er det klart at det alltid har vore ein naturleg del av villaksen sitt liv – så klart. Samtidig kan vi ikkje fiske ut eller ta ut andre predatorartar utan å ha tilstrekkeleg kunnskap om dei og kva konsekvensen av den typen uttak vert for resten av økosystemet. Det må ein også ha i botnen. Men med det som bakgrunn er det sjølvsagt ting ein kan vurdere når kunnskapen er god.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) []: Jeg elsker å fiske. Det er noe av det gøyeste jeg gjør. Jeg har fått to sjøørret, jeg har ikke fått laks, men jeg har ikke brukt redskaper, de har faktisk hoppet opp i båten. Så for meg er det gøy. Men for andre er det nødvendig. Det er fiskerne. De lever for og av det de får av havet.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet vil ha en forsvarlig forvaltning av våre villaksstammer. For å gjøre det på den best mulige måten må vi ha kunnskap, og den kunnskapen vi har, peker på at det er utfordringer knyttet til beskatning av de sårbare bestandene i kystområdene.

På Agder er det store dilemmaer knyttet til hvordan en skulle stille seg til denne saken. På den ene sida har vi i Arbeiderpartiet en helt tydelig og klar miljøprofil og klimaprofil som veier tungt for våre avgjørelser. På den andre sida har vi små lokalsamfunn langs kysten som er avhengige av at de får fiske, som er avhengige av at folk kan dra på fiske. Det er små fiskemottak. Det betyr at de som lever av den fisken, skaper grunnlag for skole der folk bor, de skaper grunnlag for at det er matvarer i butikken der de bor, og de skaper grunnlag for å videreføre et tradisjonsyrke fra den ene generasjonen til den andre der de bor.

Vi har hatt stor pågang av folk som har vært opptatt av dette fisket – ordførere, Fiskerlaget Sør og enkeltpersoner har henvendt seg til oss og fortalt om hvor viktig det er at de får opprettholdt sin mulighet til å ha livsinntekt knyttet til virksomheten på sjøen. Jeg vil gi en honnør til komiteen, som virkelig har vært på hugget og tatt imot alle de henvendelsene, og som har gjort sitt beste for å balansere de forskjellige hensynene i behandlingen av denne saken.

Jeg kan bare si at jeg er fornøyd med at komiteen har kommet med de forslagene de har kommet med, og de forslagene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fremmet. Jeg vil også si at jeg er veldig tilfreds med at Fremskrittspartiet har valgt å stemme subsidiært for forslag nr. 2, for det vil være en god sak for fiskere langs kysten.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet anerkjenner at det er nødvendig med tiltak for å bevare villaksen, men mener det må gjennomføres på en målrettet måte i de områdene hvor laksestammene er i fare, etter byrdefordelingsprinsippet og ikke minst med basiskunnskap, en «baseline», om hvordan man skal vurdere utviklingen framover. Det har vi ikke for disse 250 små og sårbare bestandene. Vi har veldig lite kunnskap om det. Det har ikke vært gjort noen forskning på det siden 2014. Det tas nye grep. Vi skal gjøre vurderinger etter bare ett år, ikke etter fem år, sånn som man normalt gjør.

Jeg vil påpeke at det er ingen annen fiskeriforvaltning som er innrettet på den måten at det kun skal høstes på den delen av bestanden som har nådd fram til gytefeltet, for å sikre rekruttering. I annen fiskeriforvaltning er det tvert imot stadig mer aktuelt å stenge gytefelt for fiske i tilfeller med svak bestandssituasjon. Med en betydelig interaksjon, «feilvandring», mellom populasjonene hjelper det ikke å stenge en elv for fiske på den ene siden av fjorden mens det er åpent for fiske i elver på den andre siden av fjorden. Da fisker man på blandet bestand.

Som jeg var inne på, har Vitenskapelig råd fram til 2020 gjort bestandsvurderinger av 200 bestander. Beskatningsrådene har inntil 2021 vært basert på konkrete undersøkelser og har omfattet 95 pst. av den rapporterte laksefangsten. Nå skal man innlemme 250 små og sårbare bestander som man ikke har kunnskap om. Det er det som gjør Fremskrittspartiet bekymret i denne saken. Derfor ønsker vi at man utsetter innstrammingene ett år, for å bruke det året på å hente inn kunnskap sånn at man har en «baseline» som man kan gjøre vurderinger ut fra i tiden framover. Men det ønsker ikke regjeringen. Det ønsker ikke Arbeiderpartiet. Det ønsker ikke Senterpartiet.

Så over til forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som Fremskrittspartiet oppriktig har vurdert sterkt å støtte. Men i forslaget står det «og andre former for reduksjon i sjølaksefiske». Som statsråden signaliserer, kan det innebære reduksjon i antall fiskedøgn, og det kan innebære en kvotebegrensning. Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet og Senterpartiet er: Vil de fortsatt stå ved sitt forslag nr. 1, som vil medføre at sjølaksfiskere i Finnmark og Nord-Troms får redusert fiskedøgn ytterligere?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se tirsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel