Stortinget - Møte torsdag den 20. mai 2021 *

Dato: 20.05.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 423 S (2020–2021), jf. Dokument 8:193 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 11 [13:14:57]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om å unngå en tapt generasjon for demokratiet, kulturen og idretten (Innst. 423 S (2020–2021), jf. Dokument 8:193 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): La meg takke forslagsstillerne for et svært dagsaktuelt representantforslag og komiteen for samarbeidet.

En samlet komité deler vektleggingen av frivilligheten som et viktig grunnlag for demokratiet og bekymringen for hva over et år med pandemi har medført av redusert aktivitet. Vi anerkjenner at ungdomsfrivilligheten er hardt rammet av pandemien.

En samlet komité viser til initiativet fra 2018 om å oppfordre skolene til å låne og leie ut lokaler til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, og jeg er glad for at vi på ny ber regjeringen om å gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, for å sikre tilgangen for disse gruppene til skoler og andre offentlige bygg. Samtidig vil komiteen også få trekke fram at det er bevilget 2 mill. kr til LNU for å utvikle en nasjonal portal for utlån av kommunale lokaler.

Gjennom pandemien har regjeringen latt organisasjonene beholde sine aktivitetsmidler til tross for at aktiviteten har vært på et minimum. Videre er det etablert gode og forutsigbare kompensasjonsordninger. Så langt i 2021 er det bevilget rundt 1,5 mrd. kr for perioden fram til 1. september.

Rapporten fra koronakommisjonen peker på at det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvilke konsekvenser pandemien har for sårbare barn og unge. De skriver at det først er om flere år vi kan trekke sikre slutninger. Komiteen forventer imidlertid at funnene som kan leses i dag, tas med i det videre arbeidet for gjenåpningen.

Opposisjonen forsøker i merknads form å skape et bilde av at det har vært mangelfull dialog mellom regjeringen og idretten. Det er vel få, om kanskje noen, som har hatt en så åpen kanal til regjeringen som nettopp idretten. Deres konstruktive dialog har også ført til store gjennomslag. Ordningene for idretten er både justert og tilført mer penger i tråd med deres innspill underveis i hele pandemien.

Klassekampen fortalte i går at barne- og ungdomsorganisasjonene har mistet 50 000 medlemmer under pandemien. Bortfallet av sosiale arenaer og vanskeliggjøring av påvirkningsarbeid er helt sikkert naturlige grunner. Det er jo nettopp gjennom lokale aktiviteter at organisasjonene skaper dette engasjementet og verver nye medlemmer.

Høyre deler LNUs bekymring for at effekten av koronaen kan sitte igjen lenge. Samtidig er det grunn til å gi uttrykk for at økte bevilgninger ene og alene ikke vil løse disse utfordringene. Mye av gleden ved å engasjere seg er nettopp knyttet til det sosiale, og Høyre er opptatt av å tilgjengeliggjøre arenaer for aktivitet og vil fortsatt bidra med forutsigbare og gode støtteordninger.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det siste året har vært en prøve for oss alle. Det har nå gått mer enn et år, og vi er fortsatt ikke gjennom pandemien og krisen, selv om det ser ut til at det er lys i enden av den mørke tunnelen. Vi har alle blitt rammet av dette, men noen grupper er blitt mer rammet enn andre. Eldre er en slik gruppe, men heller ikke de unge har blitt skånet.

Både idretten og frivilligheten gjør et veldig viktig arbeid i samfunnet, både for å skape fellesskap, for å få oss i aktivitet og for å stimulere oss, og ikke minst også som del av den demokratiske arenaen og som del av sivilsamfunnet. Både idretten, frivilligheten og barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktig del av dette arbeidet.

Fremskrittspartiet støtter intensjonen i flere av de forslagene som er lagt fram. Når vi likevel velger å gå imot de tre konkrete forslagene, er det fordi vi mener at innretningen kan virke mot sin hensikt. Vi ønsker ungdomsorganisasjoner velkommen inn i skolen, men ønsker ikke en innretning hvor det kan gå på bekostning av utdanningen, spesielt i en tid hvor mye utdanning har gått tapt. Vi vil også bl.a. komme tilbake til budsjettspørsmålet i våre alternative budsjetter. Vi er ikke uenig i det som skrives, men vi vil heller legge det fram som del av en helhet i våre egne budsjetter.

Noe av det viktigste som nå bør være i fokus, er gjenåpningen av samfunnet, som det også står skrevet i representantforslaget. Vi er alle opptatt av en god gjenåpning, slik at aktivitet kan komme i gang så raskt som mulig, og på en god og trygg måte. Vi mener likevel det er lite hensiktsmessig å spesifisere det arbeidet slik det gjøres i forslaget, men det er helt åpenbart at vi trenger at den type aktivitet kommer i gang igjen, slik at alle kan delta i normale fritidsaktiviteter, med alt det positive som det innebærer.

Jeg vil likevel framheve det forslaget som komiteen står samlet om, og som vi har stått sammen om også tidligere, og som er veldig viktig, nemlig at det offentlige gjennom kommuner og fylkeskommuner gjør det de kan for å stille sine ressurser, sine fasiliteter og sine lokaler tilgjengelig for frivilligheten, for barne- og ungdomsorganisasjoner – gratis, så langt det lar seg gjøre. Vi skulle gjerne ha sett mer innsats der enn det som har skjedd, og vi håper at statsråden og regjeringen følger opp de initiativene og sørger for at det gir effekt.

Olav Urbø (Sp) []: Mange har måtta ta ei ekstra byrde under denne pandemien, og ei av dei gruppene er ungdomen. Ei rekkje aktivitetar har vore nedstengde heilt eller delvis òg i periodar. Denne aktiviteten er i hovudsak driven av frivillige lag og foreiningar. Det er viktig at vi kjem i gang med mykje aktivitet så raskt som råd. Dette er viktig for alle dei som saknar eit tilbod, og for rekrutteringa. Å deltake i aktivitetar, anten det er idrett, korps eller gaming, byggjer identitet, det byggjer lagkjensle, og det byggjer demokrati. Det å vere ein del av eit sosialt fellesskap har ein eigenverdi.

Ein pandemi med nedstenging av samfunn og strenge reglar er i seg sjølv sterkt belastande for vår ungdom. Då er det viktig at andre ting fungerer. Diverre har kompensasjonsordningane vore mangelfulle, uføreseielege og lite treffsikre. Dette har flytta uforholdsmessig mykje risiko over på lag og foreiningar, og dei tek då ikkje sjansen på å planleggje fram i tid. Viss samfunnet skulle stengje ned igjen, sit dei med risikoen.

Det er inga tid å miste. Tiltak må setjast inn, arenaer må etablerast. Skulen har ei sentral rolle i så snart som mogleg å invitere frivillige lag og organisasjonar til skulane for at dei skal kunne informere om tilbod og rekruttere. Skulane bør stille lokale til rådvelde ved behov.

Pandemien har gjort noko med økonomien til ein del familiar, og utfordringa med å betale kontingentar og treningsavgifter er større enn før pandemien. Det må ikkje stå på økonomi for å få flest mogleg ungdom attende til frivilligheita – til det er saka for viktig og beløpa for små. Det vil vere ei god samfunnsinvestering, og eit steg på vegen vil vere forslaget som er fremja av opposisjonen, om å auke grunnstønaden til barne- og ungdomsorganisasjonar.

Med det tek eg opp forslaga frå mindretalet, forslaga nr. 1–3.

Presidenten: Representanten Olav Urbø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Barne- og ungdomsfrivilligheten er demokratibygging i praksis. Det handler om vanlige barn og unge som går sammen og selv identifiserer et eller annet behov som de løser i fellesskap, gjennom å organisere seg etter de demokratiske spillereglene. På den måten er også barne- og ungdomsfrivilligheten en skole i demokrati som mange representanter i denne salen helt sikkert kan skrive under på at har fått store, viktige konsekvenser for dem i deres senere liv. Barne- og ungdomsfrivilligheten representerer også viktige stemmer i den politiske debatten rundt omkring lokalt og nasjonalt. De representerer noe som vi må lytte til. Derfor er det vanskelig å overdrive viktigheten av akkurat barne- og ungdomsfrivilligheten.

Det er også sånn at denne delen av frivilligheten skaper fellesskap, den skaper arenaer som gir mening for mange, den skaper inkludering. Veldig ofte er det sånn at barne- og ungdomsfrivilligheten er en veldig rimelig måte å engasjere seg på. Mens man ser høye kostnader for å delta i andre typer fritidstilbud, er det langt lavere terskler for å delta i barne- og ungdomsfrivilligheten.

Men under det siste årets pandemi har nettopp de arenaene for fellesskap, for samling, for det å utveksle ideer og bli kjent i disse organisasjonene, som vi vet er så viktig, blitt rammet. Nå er det erstattet av møter over Zoom og Teams. Jeg tror nok, igjen, jeg kan snakke på vegne av mange representanter i salen når jeg sier at det gir en helt annen inspirasjon, for å si det sånn, i forhold til det å kunne møtes fysisk med dem man deler meninger og ideer med.

Derfor er det så utrolig viktig å hindre at denne pandemien fører til en tapt generasjon for ungdomsengasjementet, og derfor fremmer SV flere forslag i dag. Det handler om ikke bare den situasjonen vi er i nå, men særlig den gjenåpningen vi er i gang med, at de 50 000 tapte medlemskapene vi har lest om, skal rettes opp i. Derfor er det så viktig å gi økt grunnstøtte, sånn at ikke de 50 000 tapte medlemskapene også betyr tapte økonomiske muskler for organisasjonene i årene som kommer. Derfor er det så viktig å gi barne- og ungdomsorganisasjonene tilgang på skolene, sånn at man kan rekruttere, og derfor er det så viktig å lytte til det bl.a. LNU sier.

Jeg er glad for at komiteen enstemmig slutter seg til i alle fall ett forslag i saken, og vi imøteser hva den dialogen skal føre fram til.

Statsråd Abid Raja []: Regjeringen deler komiteens vektlegging av frivilligheten som et viktig grunnlag for demokratiet og har under hele pandemien prioritert tiltak for barn og unge. For alle typer frivillige organisasjoner og ordninger under alle departementer har vi vært enige om en praksis der organisasjonene har fått beholde statlig tilskudd, med mulighet for alternativ bruk eller omdisponering av midler. Den statlige støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom ordninger som Frifond, den nasjonale grunnstøtten og momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging og gjennomføring av aktivitet. I tillegg har ordninger der medlemstall benyttes i utregning av tilskudd, tatt hensyn til organisasjonenes varslede frafall av medlemmer ved å bruke 2019 som grunnlagsår for utregning av tilskudd. Organisasjonene som har mistet medlemmer, har dermed ikke mistet økonomisk støtte for disse.

Noe av hensikten med kompensasjonsordningene til frivilligheten og idretten har vært å sikre at vi også etter koronaen har en sterk og uavhengig frivillig sektor som er i stand til å gjenoppta aktivitet når det er mulig. Dette er også målet med stimuleringsordningen for frivilligheten i 2021. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å forlenge disse ordningene ut oktober og øke rammen for dette. Til sammen og per nå, ut oktober, foreslås det en bevilgning på rundt 1,8 mrd. kr til stimuleringsordninger for frivilligheten og idretten i 2021. Vi har gjort justeringer slik at den i høyere grad kompenserer for mindreinntekter organisasjonene har i forbindelse med aktiviteter og arrangementer. Dette er nå godkjent av ESA, og oppdatert informasjon legges ut på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider denne uken. Dette er midler som også vil komme barne- og ungdomsfrivilligheten til gode.

Regjeringen har vært tydelig på at barn og unge skal være blant dem som prioriteres tidlig i gjenåpningen. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for å redusere negative konsekvenser av pandemien for sårbare grupper og foreslår tre tiltakspakker på nærmere 830 mill. kr.

Gjennom hele pandemien har det vært jevnlig dialog med både KS, LNU, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, NIF, og Frivillighet Norge samt en rekke andre frivillige organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge. Vi har en felles intensjon om å legge til rette for barne- og ungdomsorganisasjonene i gjenåpningen av samfunnet. Ungdomsfrivilligheten er viktig for barn og unges hverdag, og deres arbeid vil være av betydning for gjenåpningen og tiden etter pandemien.

Jeg deler intensjonen om dialog med KS og LNU om tilgangen til lokaler. Tilgangen på gode og hensiktsmessige lokaler er svært viktig for frivilligheten og kulturlivet. På samme måte som fotballag trenger jevn gressmatte, behøver korpsene øvingslokale med god akustikk. Regjeringen har gitt støtte og ressurser til Kulturalliansen over budsjettet for 2020 og 2021 for å støtte deres prosjekt med å kartlegge lokaler til frivilligheten. Departementet vil følge dette og håper at det vil gi god oversikt over hvordan lokalegnetheten er, og vil oppfordre kommunene og kulturaktører til å gå sammen med frivillige organisasjoner om å gjennomføre kartleggingen lokalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Vi snakker mye om pandemiens skadevirkninger når det gjelder helse. Vi har selvfølgelig vært opptatt av å beskytte eldre; vaksinere, sørge for at sykehjem tar godt vare på sine brukere, men vi snakker lite om de usynlige virkningene av pandemien. En av dem er at mange barn og unge opplever en annerledes hverdag og har opplevd det i ett år. Dette Dokument 8-forslaget er bredt, men ett område som har blitt spesielt rammet, er idretten. Det tok lang tid før man fikk gjenåpnet for barn og unge, og fortsatt har man ikke gjenåpnet fullt ut for breddeidretten. Alle andre land rundt oss har gjort det. Det finnes altså ikke dokumentasjon på at dette er mer smittsomt enn å stå i en hundre meter lang polkø i Oslo. Og mitt spørsmål til statsråden er: Når skal statsråden sørge for at hele idretten kommer ordentlig i gang?

Statsråd Abid Raja []: Nå startet representanten først med å snakke om barne- og ungdomsidretten, for så å snakke om hele voksenidretten også. Jeg tror vi kan konsentrere oss om det som gjelder barn og unge. Jeg er enig i at denne pandemien har vært ekstremt krevende, også for barn og unge over hele landet. Det gjelder de som går på skole, men det gjelder selvfølgelig også de som deltar i frivillige kulturaktiviteter og idrettsaktiviteter. Selvfølgelig har det vært tungt for barna. Jeg er ikke enig med representanten i at regjeringen ikke har prioritert barn og unge. Tvert imot har vi prioritert nettopp barn og unge i gjenåpningsfasen, og blant dem som kom tidligst i gang med sine aktiviteter, var barn og unge. Det skjedde allerede et par måneder etter at pandemien inntraff i fjor. Så har det vært ulik grad av tiltak som har blitt satt inn – noen nasjonale tiltak, andre tiltak lokalt, som f.eks. her i Oslo, hvor vi ser at barne- og ungdomsidretten i Oslo har hatt størst tiltaksbyrde. Så jeg tror ikke man kan tilskrive dette politisk partifargemessige forskjeller.

Trond Giske (A) []: Det henger sammen, for veldig mange ungdommer spiller f.eks. fotball sammen med folk som er over 20 år. Hvis de som er over 20 år, ikke får spille, er det nok til at laget ikke kan stille, hvilket gjør at også de under 20 år ikke får lov til å spille. Dette henger jo sammen.

Idrettsbevegelsen landet over melder om frafall, stans og utfordringer i driften og virksomheten, som man ikke får hjelp til. Mitt spørsmål er: Hvorfor har norske myndigheter en helt annen vurdering av dette enn våre naboland, hvor de har fått i gang dette overalt? Og hvorfor er det mer smittsomt å være 22 personer på en gigantisk fotballbane enn altså å stå hundrevis av folk i polkø i Oslo sentrum? Det er uforståelig for folk, og vi må få et svar på det.

Statsråd Abid Raja []: Nok en gang: Jeg deler jo representantens bekymringer for frafall fra idretten for barn og unge. Selvfølgelig gjør jeg det.

Så er det noe med at representanten og enkelte andre representanter fra Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre det til at det er vond vilje hos regjeringen overfor kultur, frivillighet og idrett, og at det er derfor disse har vært stengt ned. Jeg tror man med denne polemikken møter seg selv litt i døra, for vi ser jo at den største tiltaksbyrden er i Oslo, og Oslo styrer jo tiltakene sine selv. Jeg tror ingen fra Arbeiderpartiet ville anklaget Raymond Johansen og byrådet for å ha stengt ned fordi man har vond vilje overfor kulturlivet, frivilligheten og idretten. Vi som har bodd og bor i Oslo og har barn innen både idretten og frivilligheten, vet jo hvordan tiltakene har gått opp og ned. Begrunnelsen har vært at Oslo har ønsket å håndtere smittesituasjonen, ikke at man har ønsket å ramme barn og unge, eller at man har ønsket å ramme kulturaktørene.

Vi har gjort det vi har kunnet for å åpne opp der det har vært mulig å åpne opp, og vi har fulgt rådene og anbefalingene fra helsemyndighetene. Vi har ikke latt det gå noe prestisje i sakene, og der det har vært anledning til å åpne opp, har vi åpnet opp. Men vi har også vært nødt til å håndtere en smittesituasjon, og det har vært i førersetet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg har selv opplevd hvor store forskjeller det er rundt omkring i landet, egentlig fra skole til skole, når det gjelder tilgangen for barne- og ungdomsfrivilligheten til å kunne få lov til å være på skolens område og informere om arbeid man gjør. Det kan jeg trygt si har vært en problemstilling lenge.

Derfor er jeg veldig interessert i å høre hva statsråden gjør seg av tanker når et samlet storting nå anmoder regjeringen om å gå i dialog med KS. Hva slags konkret dialog kan det være, som gjør at denne kjente problemstillingen som har gått over mange, mange år, kanskje endelig kan utbedres noe? Hvor tydelig vil statsråden være i sine krav til kommunene om nettopp den demokratiske tilgangen som barne- og ungdomsorganisasjonene burde ha på f.eks. skoler rundt omkring i hele landet?

Statsråd Abid Raja []: Jeg må si at jeg egentlig er helt enig med representanten når det gjelder de lokalene som står ledige, og at man bør benytte den salkapasiteten som er. Å kartlegge dette er en viktig bit av dette.

Det er litt rart at jeg kjente på denne utfordringen selv da jeg gikk på videregående. Gymsalen sto jo ledig på Foss, og vi kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare kunne få lov til å benytte den etter skoletid. Etter mye mas og kjas på rektors kontor fikk vi lov til å få en nøkkel så det gikk an å benytte den. Det er sånne typer eksempler som har gjort at vi f.eks. nettopp har gitt midler til Kulturalliansen for å kartlegge og holde oversikt over lokaler som finnes, slik at kulturaktørene kan bruke dem.

Også i frivillighetsmeldingen som regjeringen fremmet, har vi oppfordret kommunene og fylkeskommunene så langt det er mulig, til å gjøre lokalene som står ledig på kveldstid og i helger, tilgjengelig for frivilligheten. Det er klart at vi vil følge opp dette forslaget som blir vedtatt, og ha dialog med KS, som vi jo har allerede, men det skal vi selvfølgelig gjøre på en forsterket måte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret og kan understreke at det gjelder både det å få tilgang til skolen som et sted å være på kvelder og i helger, og også det å få tilgang til skolen mens det er elever der, for å kunne rekruttere. Det blir jo ekstremt viktig når man nå ser 50 000 tapte medlemskap. Statsråden kan gjerne også kommentere det.

Jeg ønsker i tillegg å stille et spørsmål, for med de 50 000 tapte medlemskapene kan man jo risikere at barne- og ungdomsfrivilligheten står igjen med svakere muskler i tiden som kommer, også for å drive ny rekruttering. Det henger sammen med økonomi og styrken i lokallag rundt omkring i mange lokale lag og foreninger. Regjeringen ga økt grunnstøtte til barne- og ungdomsfrivilligheten i 2020, i revidert nasjonalbudsjett, men den ble altså kuttet vekk i årets statsbudsjett. Derfor vil jeg spørre statsråden om hvorfor det skjedde, og om det vil bli rettet opp i kommende budsjettprosesser.

Statsråd Abid Raja []: Representanten spurte om jeg også kunne kommentere det representanten var inne på innledningsvis. Jeg må si at jeg ikke tror det vil være eksempler – forhåpentligvis ingen, men i verste tilfelle noen få – hvor skolene ikke ønsker at barn og unge skal kunne ta i bruk lokaler eller skolens arena for nettopp å fremme økt deltakelse for barn og unge.

Et eksempel på det, som vi kommer til å treffe på nå mot valget, er ungdomsorganisasjonene, partiorganisasjonene, som skal være til stede på skolevalgene. Det er i hvert fall min oppfatning at de aller fleste åpner for det. Jeg kjenner i alle fall ikke til at man stenger bevisst for dette.

Når det gjelder grunnstøtten, tror jeg den i 2021 er satt til om lag 150 mill. kr i nasjonal grunnstøtte. Hvorvidt den skal økes, må vi komme tilbake til i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Trond Giske (A) []: Livet har vært annerledes for mange det siste året, og det har vært nødvendig fordi vi har hatt en alvorlig pandemi. Vi har sett andre land med betydelig høyere dødsrate, en sykdom som er brutal når den rammer, og som rammer noen spesielt hardt. Det har vært en dugnad, har det vært sagt, men i dugnaden i idrettslaget eller borettslaget som de fleste av oss er med på, gjør vi stort sett en likeverdig innsats. Denne dugnaden har vært ganske skjevt fordelt. Mens børsen setter nye rekorder, er det andre grupper som tar den største belastningen. Noen tar en svær belastning fordi de har mistet jobben, eller virksomheten deres er stengt ned, lønna forsvunnet og økonomien utrygg, men jeg tror også at barn og unge er en gruppe som opplever annerledesdagen tyngre enn oss andre.

Barn og unge er, på en helt annen måte enn oss voksne, avhengig av å være sammen, drive med aktiviteter, holde på med idrett, møtes i lag og foreninger, være sosiale, få den treningen og det samspillet som det er å vokse opp og lære seg de sosiale kodene, bruke engasjementet sitt og utvikle evnene sine. Et år for en ungdom er betydelig lengre enn et år for oss som er i femtiårene. Jeg tror et land som har vært stengt siden mars i fjor, har fått mange barn og unge til å oppleve av at de fratas store opplevelser og livskvalitet.

Derfor er det viktig å lytte til forslagsstillerne her om hvordan vi raskest mulig kan få denne aktiviteten i gang. Vi snakker om tapte livsår på grunn av tidlig død og sykdom med covid-19, men vi kan også snakke om tapte livskvalitetsår for alle dem som har opplevd en helt annerledes hverdag. Jo raskere vi kan komme i gang med en normal hverdag, jo bedre er det, og jo mindre tid vil vi tape.

Det er egentlig det opposisjonen her etterlyser: at regjeringen i mye større grad skal bruke de virkemidlene som ligger til rådighet for ikke bare å kompensere de rene økonomiske tapene underveis, men å få aktiviteten, kvaliteten, engasjementet og motivasjonen i gang. Jeg snakket spesielt om idretten, men dette gjelder hele bredden, og det er ingen tvil om at også på helseområdet har det enorm betydning at den frivillige idretten kommer raskt i gang igjen. Jeg synes disse virkningene av nedstengingen har vært undervurdert hele veien, og nå har regjeringen sjansen til å rette opp dette med å sørge for en rask igangsettelse så fort helsetilstanden tilsier at det er mulig.

Lars Haltbrekken (SV) []: For litt over to år siden møtte vi 20 000 klimastreikende skoleungdommer her utenfor Stortinget. Det var ungdom som var bekymret for framtiden sin, som organiserte seg og samlet seg om noen helt avgjørende krav for vår felles framtid. Mange av disse ungdommene var eller ble senere aktive i organisasjoner som Natur og Ungdom. Deres demonstrasjoner, deres stemmer i samfunnsdebatten, er en helt avgjørende del av det norske demokratiet, ikke bare for å vekke oss som styrer landet i dag, men også som arena for politisk læring, kjennskap til demokratiet og hvordan det kan brukes på best mulig måte for vår felles framtid. Om noen år vil det være kvinnfolk og menn som brukte ungdomstiden sin på klimastreik, som fyller setene i denne salen.

Demokratiet er helt avhengig av ungdomsorganisasjonene. Det er her vi finner det nye Norge, det er her nye politiske ideer gror fram, framtidens kulturtilbud utfolder seg, morgendagens miljøpolitikk dannes, og morgendagens politikere skoleres. Det siste året har de frivillige organisasjonene, som resten av samfunnet, måttet gjennomføre sine aktiviteter under til dels veldig strenge og inngripende smitteverntiltak. Det har gått spesielt hardt ut over ungdomsorganisasjonene. De har mistet et stort antall medlemmer. Derfor må vi sørge for å kickstarte ungdomsorganisjonenes arbeid igjen etter pandemien. Hvis ikke står vi i fare for å miste en generasjon viktige stemmer på veien.

I organisasjoner som først og fremst retter seg mot voksne og eldre, vet mange at hvis vi holder ut, vil den normale aktiviteten ta seg opp igjen. Men folk som aldri har vært med i en organisasjon, og som får sitt første møte med organisasjonen gjennom digitale plattformer gjennom et helt år, kan lettere miste interessen. Resultatet er at vi kan gå glipp av veldig mange viktige deltagere i utviklingen av framtidens Norge.

Hva skjer når de nye medlemmene ikke får mulighet til å møte opp på samlinger i organisasjonen, når landsmøtet – hvor det aller mest spennende som skjer, skjer utenfor landsmøtesalen – må arrangeres digitalt, når seminarene hvor man la seg i en sovepose sammen med mange andre i en gymsal, blir en digital happening? Klarer man da å holde motivasjonen oppe?

Voksne politikere skal vokte seg vel for å fortelle hvordan vi skal kickstarte ungdomsorganisasjonene igjen etter pandemien – det vet ungdomsorganisasjonene best selv. Men vi kan gjøre noe for å legge til rette, gjennom å øke grunnstøtten, gjennom å gi organisasjonene innpass på skolen og gjennom at regjeringen tar med ungdomsorganisasjonene på råd når Norge igjen skal gjenåpnes.

Statsråd Abid Raja []: Jeg er helt enig med representanten Haltbrekken i at vi skal lytte til barn og unge. Vi skal ta dem med på råd, og vi skal treffe dem, møte dem, slik vi har gjort gjennom hele pandemiens fase. Jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag, for jeg har ikke vært statsråd så å si utenom i en pandemisituasjon, men jeg vil driste meg til å si at vi har hatt flere treff og flere møter for å følge opp barn og unge i flere departementer i sterkere grad under pandemien nettopp fordi vi har vært bekymret for de ulike sidene av pandemien som treffer barn og unge veldig hardt.

Som representanten Haltbrekken var inne på – jeg tror alle på Stortinget på en eller annen måte har vært aktive selv i sin tid og vet hvor viktig engasjementet i barne- og ungdomsårene er, at det er fritt, at det er tilgjengelig, og at det er mulig å gjøre dette, for man har med seg dette engasjementet videre både i ungdomsårene, som ung voksen og senere i voksenlivet. Det er med på å prege en hel generasjon.

Hvis jeg skulle ønske noe, skulle det være at vi ikke hadde en pandemi, og at det hadde vært full normalitet i Norge, men det er jo en situasjon som vi alle har måttet forholde oss til siden pandemien traff. Men da den først traff, har regjeringen valgt å prioritere barn og unge. Vi har valgt å gjøre det vi har kunnet gjøre innenfor smittesituasjonen for å holde barn og unges aktiviteter åpne. Det gjorde vi i den første gjenåpningsfasen allerede i fjor. Etter at vi først stengte ned, prioriterte vi barn og unge, og det har vi fortsatt å gjøre siden.

Så har vi laget en rekke ulike pakker. Pakkene er én ting, men det var veldig mange organisasjoner i frivilligheten, herunder barn og unge, som var bekymret for om de kunne få lov til å beholde støtten. Veldig mye av støtten er jo aktivitetsbasert, og når aktiviteten uteblir på grunn av smitteverntiltakene, hva da med støtten? Vi valgte da å si umiddelbart at alle får beholde støtten, og at de kan legge om aktivitetene til et annet format. Mange som mistet sine medlemmer, var bekymret for om de kunne komme til å miste eller få redusert støtten fordi medlemstallene var gått ned. Da har vi sagt at man kan basere støtten på medlemstallene fra 2019. I tillegg har vi nå stilt opp med over 10 mrd. kr ekstra til kultur, frivillighet og idrett, og veldig mye av det kommer barn og unge til gode.

Vi er jo ikke igjennom pandemien ennå. Vi vet foreløpig ikke hvilke langtidseffekter dette kommer til å få for barn og unge. Jeg er bekymret både som kultur-, frivillighets- og idrettsminister og som tenåringspappa, for vi vet at dette treffer barn og unge på en annen måte.

Noe som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, var en dame i nyhetene som hadde et barn og sa at hun var bekymret for denne 3–4-åringen, som ikke hadde hatt noen annen virkelighet og ikke visste hva en normalsituasjon er. Langtidseffektene av at de minste barna ikke har opplevd f.eks. en vanlig 17. mai og full normalitet, kjenner vi ikke, men jeg kan si til Stortinget at det kommer vi til å følge med på på forpliktende vis, og også følge opp på forpliktende vis.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er bra at regjeringen i fjor ga tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene basert på medlemstall og aktivitet for 2019 og ikke lot pandemiåret ta livet av disse bevilgningene. Men det vi står foran her, er jo et langsiktig problem. Her snakker vi om ungdomsorganisasjoner som har mistet titusenvis av medlemmer, noe som vil forplante seg i årene framover. Derfor synes jeg det er skuffende at partier som Venstre ikke støtter det forslaget som SV har lagt fram sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag om å sikre en økning av grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene i statsbudsjettet for neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Stortinget tar en pause for å gå til votering og gjenopptar forhandlingene etter voteringen.

Votering, se tirsdag 25. mai