Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021 *

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går til votering og starter med sakene nr. 8–19 fra tirsdag 8. juni, dagsorden nr. 96.

Votering i sak nr. 8, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2021 (Innst. 582 S (2020-2021), jf. Meld. St. 31 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–8, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 9, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 10, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 11, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 12–16, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 17, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 18 og 19, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 30, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 31, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 20–29, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 32–34, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 35, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 35, på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å etablere en statlig grønn investeringsbank.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32 og 34, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 56 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner til å utrede etablering av et klageorgan for de som faller utenfor Finansklagenemndas mandat, f.eks. som kan behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20, 21 og 26–28, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Paris-avtalen og ellers støtte realøkonomien.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby markedsføring av ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre klimaomstilling til en del av formålet til Norges Bank.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020 og 2021 som kan tilskrives krisetiltakene.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23–25 og 29, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med næringslivet innføre bred rapportering på klimarisiko, som tilpasses anbefalingene til Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD).»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge og analysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell risiko i Norge.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige endringer slik at man kan differensiere mellom utbytte til aksjonærer og utbytte til allmennyttige formål i anbefalinger og regler om utbytte.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med norske banker med sikte på at kontonummerportabilitet skal bli en realitet eller fremme forslag som gjør bankbytte enda enklere for forbrukere.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med finansnæringen og vurdere om det bør opprettes et eget klageorgan for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og terrorfinansiering, ivaretar norsk handlingsrom og ikke innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS-organer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som vurderer kontantenes rolle i samfunnet fremover, og hvordan ulike kundegruppers behov for kontanttjenester kan dekkes på en mest mulig effektiv måte.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12, 15 og 16, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede den samlede effekten for finansiell stabilitet av bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med tilhørende avhengighet av utvikling i boligmarkedet, krysseierskap til OMF mellom banker og åpning for verdipapirisering etter verdipapiriseringsforordningen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest våren 2022 komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby returprovisjoner.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at særlige norske erfaringer og perspektiver knyttet til viktige fornybarnæringer som vannkraft og skogsindustri tas høyde for i utarbeidelsen av EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at investeringer i viktige norske fornybarnæringer som vannkraft og skogindustri kan defineres som bærekraftige etter EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 51 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en oppslagsplikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en eventuell innføring av bankbyttetjenester, for eksempel etter modell fra Storbritannia og Nederland, som ikke bygger på kontonummerportabilitet, men bidrar til å forenkle bankbytte for bankkundene.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–8, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i utlandet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finansiell IT-infrastruktur driftes fra Norge.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av Oslo Børs' utkontraktering av kritiske driftsfunksjoner, spesielt knyttet til fare for svekkelse av beredskap og kompetanse i Norge, og legge frem en vurdering og eventuelle forslag til tiltak, senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2022.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregisteret i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2022 med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarkedsmeldingen 2022 med forslag til innstramminger i regelverket for tilleggsfordeler betinget av kredittopptak.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med en melding om dette senest våren 2022.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og muligheten til, å inkludere enda flere typer gjeld i gjeldsregistrene.»

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.43)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 31 (2020–2021) – Finansmarkedsmeldingen 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Marit Knutsdatter Strand om å styrke norske sparebanker (Innst. 539 S (2020-2021), jf. Dokument 8:250 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 6, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer i tråd med det faktiske norske regelverket for salg av boliger, slik at inngåtte kjøpekontrakter, heller enn ferdigattest, legges til grunn som skjæringspunkt for vurdering av om lånefinansieringen er høyrisiko eller ikke.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 52 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre og styrke egenkapitalbevisets stilling, rammebetingelser og attraktivitet i kapitalmarkedet.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 47 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og utnytte handlingsrommet innenfor kapitalkravsreglene for å sikre norske sparebankers konkurransekraft, herunder forholdet mellom standardmetodebanker og IRB-banker ved beregning av kapitalkrav.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å redusere risikovekten til næringseiendom som har under 50 pst. belåning, fra 100 pst. til 50 pst. for standardmetodebanker.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 63 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte handlingsrommet i EUs bankpakke for å begrense kapitalkravs- og rapporteringsbyrden for sparebankene i tråd med hensynet til proporsjonalitet, og sikre at utnyttelse av handlingsrommet fastsettes konkret i regelverket fremfor å overlates til tilsynsmyndighetenes skjønn.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre sparebankene fleksibilitet til å benytte fellesløsninger i samarbeid med andre sparebanker innenfor forsvarlige rammer.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble bifalt med 49 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen aktivt bruke handlingsrommet som finnes overfor EU, for å sikre at kapitalkravene til norske sparebanker ikke blir vesentlig strengere enn kravene til konkurrentene deres.

Presidenten: Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.43)

Votering i sak nr. 10, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2020 (Innst. 627 S (2020-2021), jf. Meld. St. 3 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 8. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 3 (2020–2021) – Statsrekneskapen 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Midlertidig lov om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 630 L (2020-2021), jf. Prop. 188 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 8. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.

§ 2 Utsettelse av frist for å fastsette årsregnskap og årsberetning og frist for å ilegge forsinkelsesgebyr for manglende innsending til Regnskapsregisteret

(1) Fristen i regnskapsloven § 3-1 tredje ledd for å fastsette årsregnskap og årsberetning utsettes med to måneder i 2021.

(2) Fristen i regnskapsloven § 8-3 første ledd første punktum for å ilegge forsinkelsesgebyr utsettes til 1. oktober 2021.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke for regnskapspliktige med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

§ 3 Utsettelse av frist for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak

(1) Fristene i aksjeloven § 5-5 første ledd og allmennaksjeloven § 5-6 første ledd for å avholde ordinær generalforsamling utsettes med to måneder i 2021.

(2) Fristen i samvirkelova § 41 første ledd første punktum for å avholde ordinært årsmøte utsettes med to måneder i 2021.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

§ 4 Utsettelse av frist for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier

(1) Fristen i bustadbyggjelagslova § 5-6 første ledd for å avholde ordinær generalforsamling utsettes med to måneder i 2021.

(2) Fristen i burettslagslova § 7-4 første ledd for å avholde ordinær generalforsamling utsettes med to måneder i 2021.

(3) Fristen i eierseksjonsloven § 41 første ledd for å avholde ordinært årsmøte utsettes med to måneder i 2021.

§ 5 Lovens ikrafttredelse og varighet

Loven trer i kraft straks. Loven oppheves 10. november 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samarbeid for sikkerhet - Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar (Innst. 507 S (2020-2021), jf. Meld. St. 17 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Christian Tybring-Gjedde satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om forvaltningen av regelverket for eksportkontroll skal flyttes fra Utenriksdepartementet til Forsvarsdepartementet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå langsiktige avtaler med relevante aktører for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte knyttet til alliert mottak og beredskapssituasjoner.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.15)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet. Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13, debattert 8. juni 2021

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 496 S (2020-2021), jf. Prop. 123 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2021 kan starte opp nye investeringsprosjekter og gjøre endringer i investeringsprosjekter som omtalt i kapittel 2–5 i den framlagte proposisjonen, med unntak av Prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger, innenfor de gitte kostnadsrammene. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å oppjustere kostnadsrammene i takt med prisstigningen og som følge av endringer i valutakurs.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en separat sak om F35-programmet og tilhørende oppgraderingsprosjekter, som redegjør i detalj for anskaffelsen, de gjeldende kostnadsestimatene og utfordringene i F-35-programmet som helhet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2021 kan starte opp nye investeringsprosjekt, og gjere endringar i investeringsprosjekt som omtalte i kapitla 2–5 i den framlagde proposisjonen, innanfor dei gjevne kostnadsrammene. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å oppjustere kostnadsrammene i takt med prisstiginga og som følgje av endringar i valutakursar.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til I.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.20)

Videre var innstilt:

II

Verksemdvilkåra for Regionfelt Austlandet, inkludert avgjerd om vilkår om verksemdfrie periodar, blir framover sakshandsama og vedtekne i reguleringsplanen, heimla i plan- og bygningslova.

III

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan motta ei pengegåve frå venneeininga ved Noregs Heimefrontmuseum som skal fullfinansiere eit forprosjekt for å planlegge i detalj og estimere prisen på eit tilbygg ved Noregs Heimefrontmuseum.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 14, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet (Innst. 491 S (2020-2021), jf. Prop. 174 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Emilie Enger Mehl satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Prop. 174 S (2020–2021) vert send tilbake til regjeringa.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av Det europeiske forsvarsfondet.

Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.43)

Votering i sak nr. 15, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om at Riksrevisjonen foretar en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av kampflyet F-35 (Innst. 495 S (2020-2021), jf. Dokument 8:224 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Seher Aydar satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av nye kampfly og legge resultatet frem for Stortinget.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:224 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om at Riksrevisjonen foretar en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av kampflyet F35 – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.35)

Votering i sak nr. 16, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Åslaug Sem-Jacobsen og Jan Bøhler om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo (Innst. 494 S (2020-2021), jf. Dokument 8:278 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Stiftelsen Den Gamle Krigsskole utarbeide en langsiktig finansieringsplan for restaureringsarbeidene i Tollbugata 10.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge fram forslag om et første statlig bidrag til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Stiftelsen Den Gamle Krigsskole utarbeide en mulighetsstudie for hvordan bruk og formidling av Den Gamle Krigsskole i Tollbugata 10 kan gjøres best mulig, og identifisere hva staten kan bidra med for å maksimere mulighetene for stiftelsens videre arbeid.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:278 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Åslaug Sem-Jacobsen og Jan Bøhler om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og avklare hvorvidt eventuelle fremtidige tilskudd og/eller driftsmidler til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole i forbindelse med bygningsmassen i Tollbugata 10 i Oslo bør utløses via Kulturdepartementet.»

Samtlige partier har varslet støtte og subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 17, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Per Olaf Lundteigen og Åslaug Sem-Jacobsen om å utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova (Innst. 493 S (2020-2021), jf. Dokument 8:279 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Marianne Marthinsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova. Planen må inkludere alle operative domene, HR og utdanning, deira strukturar, prosessar og kultur og innehalde delmål og tidsfristar for gjennomføring.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:279 S (2020–2021) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Per Olaf Lundteigen og Åslaug Sem-Jacobsen om å utarbeide ein heilskapleg plan for Forsvaret for å nå målsetjingane som er nedfelte i FN sin agenda for kvinner, fred og sikkerheit, lov om likestilling og forbod mot diskriminering samt arbeidsmiljølova – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.36)

Votering i sak nr. 18, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Emilie Enger Mehl og Geir Adelsten Iversen om å greie ut situasjonen for NH90 med mål om å finne ei løysing som sikrar Kystvakta tilstrekkeleg helikoterkapasitet (Innst. 497 S (2020-2021), jf. Dokument 8:280 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten har Emilie Enger Melhl satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut situasjonen for NH90 med mål om å finne ei løysing som sikrar Kystvakta tilstrekkeleg kapasitet av helikopter som har tilstrekkeleg rekkevidde, og som taklar det utfordrande klimaet i Barentshavet. Vurderinga må gjerast i eit 20-års perspektiv, der kostnaden av drift og vedlikehald av NH90 blir vurdert opp mot innkjøp av nye helikopter. Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med saka i forslag til statsbudsjett for 2022.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:280 S (2020–2021) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Emilie Enger Mehl og Geir Adelsten Iversen om å greie ut situasjonen for NH90 med mål om å finne ei løysing som sikrar Kystvakta tilstrekkeleg helikopterkapasitet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.22)

Votering i sak nr. 19, debattert 8. juni 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sette ned et uavhengig utvalg for å utrede norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og følgene av disse operasjonene fra 1991 til i dag (Innst. 498 S (2020-2021), jf. Dokument 8:167 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 19, tirsdag 8. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er forslagene nr. 1–7, fra Seher Aydar på vegne av Rødt.

Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk samarbeid med USAs etterretningstjenester som mistenkes for spionasje mot Norge, inkludert NSA, midlertidig opphører inntil amerikanske spionasje mot Norge er kartlagt og Stortinget er orientert på egnet vis.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 86 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man innenfor Grunnlovens rammer kan sikre at norsk forsvarsmakt ikke brukes utenfor landets grenser utenom ved selvforsvar eller i oppdrag under FN-ledelse.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:167 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sette ned et uavhengig utvalg for å utrede norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og følgene av disse operasjonene fra 1991 til i dag – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 samt 3–6, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet, i konsultasjon med samtlige partigrupper, sette ned et uavhengig og bredt sammensatt utvalg som skal utrede konsekvensene av Norges deltakelse i ulike internasjonale operasjoner i perioden fra 1991 til i dag og foreta en gjennomgang og vurdering av de helhetlige konsekvensene, herunder: De politiske beslutningsprosessene, åpenhet og demokrati. Innvirkning på folkeretten og FNs stilling. Konsekvensene for norsk økonomi, veteraner, trusselbildet, nasjonal forsvarsevne og sikkerhet. Omfang av sivile og militære tap og mennesker på flukt.»

Forslag 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk politipersonell som deltar i internasjonale operasjoner får tilsvarende rett på erstatning for psykiske senskader som personell fra Forsvaret som deltar i internasjonale operasjoner.»

Forslag 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en levekårsundersøkelse for veteraner fra internasjonale militæroperasjoner, utført av en uavhengig sivil forsknings- eller utredningsinstans.»

Forslag 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beregne kostnaden av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan fra 2001 til i dag etter samme beregningsmåte som ligger til grunn for beregningen for årene 2001 til 2014 i Godal-rapporten (NOU 2016: 8) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvor mange norske veteraner som har blitt helt eller delvis uføre som følge av deltakelse i internasjonale militæroperasjoner, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt ble innstillingen bifalt med 80 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.49)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–8 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli - 31. desember 2020 (Innst. 621 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen for fremtiden avstå fra å utnevne sittende statsråder til embetsstillinger.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.245)

Videre var innstilt:

II

Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2020 vedkommende:

  • Statsministerens kontor

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

– vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2020 (Innst. 635 S (2020-2021), jf. Dokument 2 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 2 (2020–2021) – Riksrevisjonens årsrapport for 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) (Innst. 609 L (2020-2021), jf. Prop. 146 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Peter Frølich på vegne av Høyre.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

Med uttrykket fornærmede forstås i denne lov også andre skadelidte som nevnt i første ledd. Dette gjelder likevel ikke §§ 289 a, 397,398 og ikke kapittel 9 a.

§ 55 nytt annet ledd skal lyde:

Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i hele sin virksomhet.

§ 55 a fjerde ledd oppheves.
§ 57 nytt sjette ledd skal lyde:

Statsadvokaten skal føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politiet og gi faglig veiledning til påtalemyndigheten i politiet.

§ 59 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Overordnet påtalemyndighet kan også gi ordre om avgjørelsen av spørsmålet om påtale. Ved det enkelte kontor eller politidistrikt har embetsleder og politimester tilsvarende myndighet.

§ 59 a første ledd nr. 5 skal lyde:

5. beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71 a,

§ 62 a skal lyde:

Den offentlige påtalemyndighet skal forfølge straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.

Saken skal henlegges når straffansvar eller strafferettslige reaksjoner ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner.

Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, herunder når

  • a) forholdet er bagatellmessig, og berørte interesser ikke i avgjørende grad taler for forfølgning,

  • b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold til sakens betydning, eller

  • c) det foreligger rettskraftig avgjørelse om ikke å ta en begjæring om å nekte innsyn etter § 242 a første ledd, jf. § 272 a, til følge.

§ 65 annet ledd skal lyde:

I saker som omhandlet i første ledd nr. 2, kan riksadvokaten overlate avgjørelsen av tiltalespørsmålet til statsadvokaten og gi generelle retningslinjer om at avgjørelser som hører under statsadvokaten, kan treffes av påtalemyndigheten i politiet. Riksadvokaten kan også overføre saker til sentralt organ som nevnt i § 67 sjette ledd.

§ 66 nytt annet punktum skal lyde:

I den enkelte sak kan statsadvokaten overlate avgjørelsen av tiltalespørsmålet til påtalemyndigheten i politiet.

§ 67 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Politiet kan treffe beslutning om henleggelse i alle saker, når ikke riksadvokaten har besluttet noe annet.

§ 69 første ledd skal lyde:

Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

§ 69 tredje ledd første punktum skal lyde:

Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven § 35, § 36 og § 37 første ledd bokstavene a til h.

§ 71 a tredje ledd skal lyde:

Det kan settes som vilkår for overføring etter første og annet ledd at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen. Det kan også settes vilkår som nevnt i § 69 annet og tredje ledd.

§ 71 a fjerde ledd oppheves.
§ 72 annet ledd oppheves.
§ 80 oppheves.
§ 81 a oppheves.
§ 107 b nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Dersom antallet fornærmede eller andre med krav på bistandsadvokat, sakens omfang og kompleksitet, prosessøkonomiske hensyn eller andre særlige forhold gjør at det anses hensiktsmessig, kan retten beslutte at flere fornærmede eller etterlatte skal representeres av en felles bistandsadvokat. Felles bistandsadvokat skal ikke oppnevnes dersom det foreligger eller kan oppstå motstridende interesser mellom de fornærmede eller etterlatte.

Retten kan beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt sjette og syvende ledd.
§ 107 c annet ledd skal lyde:

Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede i rettsmøter i den utstrekning retten finner det nødvendig. Det samme gjelder ved andre etterforskingsskritt som åstedsbefaringer, rekonstruksjoner og lignende når fornærmede eller etterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets avhør av fornærmede under etterforskingen. Bistandsadvokaten kan anmode om at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.

§ 107 h første ledd skal lyde:

Når det anses hensiktsmessig for gjennomføringen av saken, kan retten oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater.

§ 183 første ledd skal lyde:

Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og innen 48 timer etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Dersom det etter en samlet vurdering av omstendighetene i den enkelte sak anses særlig påkrevd, kan den pågrepne fremstilles senere, men likevel aldri senere enn den tredje dagen etter pågripelsen. Domstolloven § 149 første ledd gjelder ikke ved beregning av fristen. Er fremstilling for retten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av og forholdene i politiarrest, herunder regler om elektronisk overvåkning. § 187 a gjelder tilsvarende.

Annet ledd annet punktum oppheves.
§ 225 første ledd skal lyde:

Etterforsking besluttes, ledes og avsluttes av påtalemyndigheten. Etterforsking utføres av politiet. Tjenestemenn i politiet som ikke tilhører påtalemyndigheten, kan beslutte etterforsking og foreta etterforskingsskritt så langt det følger av fullmakt. Uten beslutning av overordnet kan enhver tjenestemann i politiet foreta skritt som ikke uten skade kan utsettes.

§ 226 tredje ledd skal lyde:

Etterforskingen skal være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.

§ 229 første og annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt første ledd.
§ 244 første ledd skal lyde:

Påtalemyndigheten, siktede og forsvareren har rett til å være til stede i rettsmøtet og komme med opplysninger og begjæringer. Bistandsadvokat har rett til å være til stede i den utstrekning retten finner det nødvendig og har ved avhør av fornærmede og etterlatte de rettighetene som fremgår av § 107 c tredje ledd.

§ 248 første ledd skal lyde:

Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

  • a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,

  • b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger,

  • c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger, eller

  • d) en straffbar handling som bedømt isolert ville medført bot, dersom lovbruddet har en strafferamme på 2 år eller lavere, siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger.

Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

§ 249 skal lyde:

Spørsmålet om påtale skal avgjøres så snart saken er tilstrekkelig opplyst, og innen rimelig tid etter at noen er å anse som mistenkt.

Dersom en mistenkt var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om påtale avgjøres innen 6 uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken. Påtalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.

§ 252 annet ledd skal lyde:

Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at andre vilkår for påtale er oppfylt.

§ 254 første ledd annet punktum oppheves.
§ 262 skal lyde:

Når påtalemyndigheten har besluttet å reise tiltale, sender den retten

  • a) tiltalebeslutningen,

  • b) oppgave over de bevis som ønskes ført, med en kort redegjørelse for hva det enkelte bevis skal godtgjøre, og for andre sentrale opplysninger om beviset så langt det er grunn til det,

  • c) utdrag av skriftlige bevis som skal føres i medhold av § 302,

  • d) opplysning om hvorvidt det er behov for å sette retten med fagkyndige meddommere eller å oppnevne sakkyndige eller rettstolk,

  • e) opplysninger av betydning for spørsmålet om oppnevning av forsvarer og bistandsadvokat,

  • f) opplysninger av betydning for berammingen av hovedforhandlingen,

  • g) påtalemyndighetens syn på behovet for aktiv saksstyring fra rettens side under saksforberedelsen, og

  • h) andre opplysninger av betydning for forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandlingen.

Bevisoppgaven skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Fremmer påtalemyndigheten krav etter § 427, skal den angi kravets faktiske og rettslige grunnlag og hvilke bevis som vil bli ført.

Når hensynet til forsvarlig og konsentrert behandling tilsier det, kan påtalemyndigheten av eget tiltak utarbeide en skriftlig redegjørelse for saken eller for særlige spørsmål som saken reiser.

Straks retten mottar påtalemyndighetens oversendelse, skal den ta stilling til om det skal oppnevnes forsvarer.

§ 263 nytt tredje punktum skal lyde:

Forsvareren skal innen en frist som påtalemyndigheten fastsetter, underrette påtalemyndigheten om hvorvidt forkynning har skjedd.

§ 264 første ledd skal lyde:

Påtalemyndigheten skal snarest mulig sende forsvareren sakens dokumenter og materiale som er oversendt retten etter § 262. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.

§ 264 b annet ledd femte punktum skal lyde:

Retten kan nekte at kravet fremsettes etter reglene i § 428 tredje ledd.

§ 264 b nytt tredje ledd skal lyde:

Fristen for å sette frem sivile krav for retten er to uker før hovedforhandlingen, hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. Samme frist gjelder for å utvide påstanden til et fremsatt krav, sette frem et nytt faktisk grunnlag for kravet eller tilby nye bevis.

Ny § 264 c skal lyde:

Forsvareren skal uten unødig opphold ta kontakt med tiltalte og drøfte hvordan forsvaret bør føres.

§ 265 skal lyde:

Forsvareren skal gi skriftlig tilsvar til retten, med kopi til påtalemyndigheten og bistandsadvokaten. Retten fastsetter en frist, som normalt bør være tre uker, til å inngi tilsvaret. Retten kan bestemme at tilsvar kan unnlates.

Tilsvaret skal angi

  • a) hvilke bevis forsvaret vil føre, med en kort redegjørelse for hva det enkelte bevis skal godtgjøre, og for andre sentrale opplysninger om beviset så langt det er grunn til det,

  • b) opplysning om hvorvidt det er behov for å sette retten med fagkyndige meddommere eller å oppnevne sakkyndige eller rettstolk,

  • c) opplysning om hvorvidt ytterligere etterforskingsskritt begjæres etter § 266,

  • d) merknader til eventuelle sivile krav som nevnt i § 264 b, og

  • e) andre opplysninger av betydning for forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandlingen.

Forsvarer skal legge ved eventuelle tillegg til påtalemyndighetens utdrag av skriftlige bevis som skal føres i medhold av § 302.

Når retten finner behov for det, kan den oppfordre forsvareren til å inngi et utvidet tilsvar som i tillegg kort angir hvilke deler av sakens faktiske og rettslige sider som er omtvistet. Opplysningene gis bare så langt forsvareroppdraget tilsier det.

Mener forsvareren at saken må avvises, eller at tiltalte må frifinnes, fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart, eller straffansvaret etter beskrivelsen er falt bort, skal retten, påtalemyndigheten og bistandsadvokaten snarest mulig gjøres oppmerksom på det.

§ 266 skal lyde:

Forsvareren kan be om at bevis søkes skaffet til veie på annen måte enn påtalemyndigheten har oppgitt, og at den sørger for å innhente nye bevis som forsvareren peker på.

Avslår påtalemyndigheten begjæringen, skal den straks underrette forsvareren om det. Forsvareren kan forlange at spørsmålet blir forelagt for retten. Dens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 267 første ledd første punktum skal lyde:

Har tiltalte ikke forsvarer, skal han ved forkynning av tiltalebeslutningen gis kopi av påtalemyndighetens bevisoppgave og underretning om at han kan få gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

Ny § 271 a skal lyde:

Retten skal styre saken for å oppnå en forsvarlig, konsentrert og effektiv behandling samt gi partene veiledning for å bidra til en riktig avgjørelse. Saksstyringen og veiledningen skal ikke skje på en måte som kan være egnet til å svekke tilliten til rettens uavhengighet eller objektivitet.

Retten kan oppfordre partene til å bidra med slike avklaringer som saken gir grunn til, fastsette frister for partenes innlegg og treffe nødvendige avgjørelser om behandlingen.

I den utstrekning det er nødvendig for å sikre en forsvarlig og konsentrert behandling, skal retten så vidt mulig avklare

  • a) hvilke materielle tvistepunkter som står sentralt i saken,

  • b) om saken reiser spesielle prosessuelle spørsmål, og i tilfelle hvilke,

  • c) opplegget for bevisføringen og praktiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av hovedforhandlingen,

  • d) om en skriftlig plan for den videre behandlingen skal utarbeides i samråd med partene, og

  • e) andre forhold av betydning.

Retten kan oppfordre påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten til å utarbeide et felles utkast til fremdriftsplan.

§ 272 skal lyde:

Retten kan under saksforberedelsen avvise saken. Retten kan også frifinne tiltalte fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart, eller straffansvaret etter beskrivelsen er falt bort. Avgjørelsene treffes i lagmannsretten av tre dommere. I tingretten tar rettens leder avgjørelsen. § 273 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Retten kan under saksforberedelsen avgjøre spørsmål i tilknytning til bevisføringen, herunder om bevis skal nektes ført etter § 292.

§ 273 skal lyde:

Avgjørelser om saksbehandlingen skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Avgjørelsen kan likevel utsettes til hovedforhandlingen når det er nødvendig for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, eller når andre forhold ellers tilsier det.

Avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes etter skriftlig behandling. Muntlig forhandling holdes når hensynet til forsvarlig og rettferdig behandling tilsier det. Den muntlige behandlingen kan begrenses til særlige spørsmål.

Prosessledende avgjørelser under saksforberedelsen er ikke bindende ved hovedforhandlingen eller annet rettsmøte hvor saken avgjøres. Retten behandler bare en begjæring om omgjøring hvis den finner grunn til det. En avgjørelse om saksbehandlingen av overordnet domstol kan bare fravikes på grunnlag av nye opplysninger.

§ 274 skal lyde:

Retten kan beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen. Rettsmøtet kan være et fjernmøte.

Tiltalte, fornærmede og etterlatte innkalles når deres tilstedeværelse er nødvendig.

Ny § 274 a skal lyde:

Retten kan gjøre seg kjent med sakens dokumenter når den finner behov for det av hensyn til saksforberedelsen eller den videre behandlingen av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på sakens art og omfang samt de opplysninger partene har formidlet.

Ny § 274 b skal lyde:

Når retten finner behov for det, kan den pålegge påtalemyndigheten å utarbeide en skriftlig redegjørelse for saken, eller for særlige spørsmål som saken reiser, innen en nærmere fastsatt frist.

Retten sender kopi av redegjørelsen til forsvareren og bistandsadvokaten, med frist for eventuelle merknader.

Ny § 274 c skal lyde:

Når retten finner behov for det, kan den pålegge påtalemyndigheten og forsvareren å inngi sluttinnlegg innen en nærmere fastsatt frist. Sluttinnlegget bør kort angi hvilke rettslige og faktiske spørsmål som er omtvistet, de bevis parten vil føre og en fremdriftsplan for hovedforhandlingen. Retten formidler sluttinnleggene til bistandsadvokaten, med frist for eventuelle bemerkninger.

§ 278 skal lyde:

Hovedforhandlingen er muntlig. Opplesing kan ikke tre i stedet for fri muntlig framstilling. For å lette fremstilling av argumentasjon og bevisføring kan det benyttes disposisjon, illustrasjon, oversikt eller annet hjelpemiddel. Hjelpedokumenter skal ikke utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for, og skal heller ikke ha karakter av skriftlig prosedyre.

Ny § 278 a skal lyde:

Retten skal ved åpningen av hovedforhandlingen avklare om forhandlingene kan foregå som planlagt under saksforberedelsen. Under hovedforhandlingen skal retten påse at forhandlingene gjennomføres konsentrert og forsvarlig. Saksstyringen skal særlig motvirke:

  • a) uklarheter og misforståelser,

  • b) unødige avbrytelser og gjentakelser,

  • c) forhandlinger om spørsmål som er uten betydning for avgjørelsen, eller som er tilstrekkelig drøftet, og

  • d) unødig ressurs- og tidsbruk for aktørene og andre, herunder at vitner ikke får forklare seg til det tidspunkt som er fastsatt.

Blir saken utsatt til nytt rettsmøte, skal det som er foretatt ved den tidligere forhandling, gjentas i så stor utstrekning som noen av dommerne finner nødvendig.

§ 289 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Bevis kan føres under innledningsforedraget når det bidrar til sakens opplysning og er forsvarlig.

§ 292 skal lyde:

Bevis som mangler beviskraft eller gjelder forhold uten betydning for dommens innhold, kan nektes ført.

Retten kan også nekte et bevis ført når beviset ikke er nødvendig for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i samsvar med § 294 første punktum og dets bidrag til sakens opplysning ikke står i et rimelig forhold til hensynet til effektiv saksavvikling. Gir tiltalte en fullstendig tilståelse, bestemmer retten i hvilken utstrekning ytterligere bevisføring om skyldspørsmålet finner sted.

Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan det ikke føres bevis som kan føre til at identiteten til vitnet eller informanten blir kjent. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, kan beviset føres bare dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.

§ 293 skal lyde:

Føres et bevis som motparten ikke har fått tilstrekkelig varsel om, har han krav på utsettelse så langt det er nødvendig for å sikre retten til imøtegåelse.

§ 295 skal lyde:

Regelen i § 274 a gjelder tilsvarende under hovedforhandlingen.

§ 302 skal lyde:

Skriftlige bevis føres ved at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Gjennomgangen skal ikke være mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.

§ 314 første og annet ledd skal lyde:

I ankeerklæringen må nevnes:

  • 1. den dom som angripes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning,

  • 2. om angrepet gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1,

  • 3. når anken gjelder saksbehandlingen, hvilken feil som påberopes.

Videre bør nevnes:

  • 1. ved angrep på bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, hvilken del av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet som bestrides,

  • 2. ved angrep på lovanvendelsen, hvilken feil anken grunnes på,

  • 3. nye bevis som vil måtte bli påberopt,

  • 4. den endring som påstås.

§ 264 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 315 første ledd skal lyde:

Prosessledende avgjørelser kan ikke brukes som ankegrunn når de etter særskilt lovregel er uangripelige. Er en avgjørelse som nevnt i § 377 annet ledd benyttet som ankegrunn, gjelder begrensningene der tilsvarende.

§ 331 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Er det tilstrekkelig klart hvilke deler av dommen som ikke er bestridt, kan disse legges til grunn uten opplesning.

§ 377 skal lyde:

Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter særskilt lovregel er uangripelig.

En kjennelse eller beslutning om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende.

Overskriften til sjuende del skal lyde:
Sjuende del. Sivile krav
Kapittel 28 oppheves.
§ 427 første ledd tredje punktum skal lyde:

Om kravets forberedelse gjelder § 252 tredje ledd annet punktum, § 264 b første og tredje ledd og § 265 annet ledd bokstav d.

§ 427 nytt femte ledd skal lyde:

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

§ 428 skal lyde:

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Når prosessøkonomiske grunner tilsier det, og det av hensyn til skadelidtes interesser er forsvarlig, kan retten likevel bestemme at påtalemyndigheten eller en annen prosessfullmektig skal overta ansvaret for det sivile kravet ved rettslig behandling. Fornærmede med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også i saker som pådømmes etter § 248.

Når fornærmede selv fremmer sitt krav, skal vedkommende anses som part ved behandlingen av det sivile kravet. Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet og tredje ledd og § 265 annet ledd bokstav d. For øvrig gis reglene i loven anvendelse for behandlingen av det sivile kravet så langt de passer og ikke annet er bestemt.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

§ 429 oppheves.
§ 440 oppheves.
§ 449 første ledd skal lyde:

Krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for det politidistriktet som har etterforsket saken. Sakens dokumenter sendes til departementet, som avgjør kravet. Departementet kan be påtalemyndigheten uttale seg om kravet. Departementets avgjørelse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 462 a skal lyde:

Er en domfelt overlevert eller utlevert til Norge for straffullbyrding på grunnlag av en dom som omfatter flere handlinger, og kan overlevering eller utlevering etter loven i den fremmende staten bare skje for noen av handlingene, fastsetter retten ved beslutning, etter begjæring fra påtalemyndigheten, straff for de handlingene som overlevering eller utlevering kan skje for.

I kapittel 32 skal ny § 462 b lyde:

Kongen kan gi nærmere regler om innkalling og utsettelse med fullbyrding av straff.

§ 463 b oppheves.

II

  • 1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

§ 36 annet ledd skal lyde:

Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig. Ellers foretar retten de nødvendige undersøkelser uten at være bundet ved parternes anførsler.

  • 2. I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:

§ 10 annet ledd skal lyde:

I andre saker end sivile saker kan ogsaa sakkyndige, som ikke er opnævnt, efter omstændighetene tilkjendes saadan godtgjørelse som ovenfor nævnt.

  • 3. I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:

§ 25 annet ledd oppheves.
  • 4. I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 26 tredje ledd annet punktum oppheves.
  • 5. I lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål gjøres følgende endringer:

§ 16 tredje ledd oppheves.
  • 6. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

§ 57 tredje ledd oppheves.
  • 7. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endringer:

§ 55 oppheves.
  • 8. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 10-4 annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum.
  • 9. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. gjøres følgende endringer:

§ 6-1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
  • 10. I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser gjøres følgende endringer:

§ 9 tredje ledd oppheves.
  • 11. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene gjøres følgende endringer:

§ 4-9 annet ledd oppheves.
  • 12. I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:

§ 22 fjerde ledd oppheves.
  • 13. I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 15 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
  • 14. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 25-12 tredje og fjerde ledd oppheves.
  • 15. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 17-7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
  • 16. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 17-7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
  • 17. I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre gjøres følgende endringer:

§ 23 tredje ledd oppheves.
  • 18. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 2-1 femte ledd annet punktum oppheves.
  • 19. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 67 annet ledd oppheves.
§ 67 a første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder for politianmeldelse.

  • 20. I lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling gjøres følgende endringer:

§ 23 tredje ledd oppheves.
  • 21. I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 99 annet ledd oppheves.
  • 22. I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gjøres følgende endringer:

§ 23 annet ledd oppheves.
  • 23. I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design gjøres følgende endringer:

§ 44 tredje ledd oppheves.
  • 24. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag gjøres følgende endringer:

§ 11-7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
  • 25. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:

§ 12-7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
  • 26. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. gjøres følgende endringer:

§ 9 femte ledd oppheves.
  • 27. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar gjøres følgende endringer:

§ 7-6 annet punktum oppheves.
  • 28. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:

§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde:

En sak som behandles av påtalemyndigheten, regnes ikke som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken.

§ 33 oppheves.
  • 29. I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester gjøres følgende endringer:

§ 29 annet ledd oppheves.
  • 30. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 203 femte ledd første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir nytt første punktum.
  • 31. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:

§ 159 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
  • 32. I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer:

§ 48 a tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
  • 33. I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:

§ 61 tredje ledd første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir nytt første punktum.
  • 34. I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid gjøres følgende endringer:

§ 18 annet ledd oppheves.
  • 35. I lov 7. mai 2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev gjøres følgende endringer:

§ 23 a annet ledd oppheves.
§ 23 b tredje ledd oppheves.
  • 36. I lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking gjøres følgende endringer:

§ 16 a annet ledd oppheves.
  • 37. I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda gjøres følgende endringer:

§ 19 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 19 Dom for tiltak
§ 19 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I § 265.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.17)

Presidenten: Det voteres over I Ny § 274 a andre punktum.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Straffeprosessloven § 274 c første punktum skal lyde:

Når retten finner behov for det, kan den oppfordre påtalemyndigheten og forsvareren til å inngi sluttinnlegg innen en nærmere fastsatt frist.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble bifalt med 85 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.20)

Presidenten: Som følge av at forslag nr. 2 ble vedtatt, bortfaller tilrådingens I Ny § 274 c første punktum.

Det voteres over I Ny § 274 c andre og tredje punktum.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Straffeprosessloven § 265 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Det må ikke brukes mot tiltalte at utvidet tilsvar ikke inngis.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Straffeprosessloven § 274 c nytt annet ledd skal lyde:

Opplysninger som nevnt i første ledd annet punktum gis bare så langt forsvareroppdraget tilsier det. Det må ikke brukes mot tiltalte at sluttinnlegg ikke inngis.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble bifalt med 85 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.11)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening mv.) (Innst. 607 L (2020-2021), jf. Prop. 152 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening mv.)

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

§ 18 første ledd skal lyde:

Den som skal ansettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet. Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Ansatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Departementet fastsetter krav for ansettelse i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet.

§ 19 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 19 Ansettelse mv.
§ 19 tredje ledd skal lyde:

Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålsansettelse gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann.

§ 19 sjette ledd skal lyde:

Departementet kan bestemme at ansettelse i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.

§ 20 andre og tredje ledd skal lyde:

Departementet bestemmer hvilke andre ledere og ansatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen og personell i politireserven. Det samme gjelder for tildeling av politimyndighet til leder og ansatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten.

Politimyndighet kan unntaksvis gis til andre. Politimyndigheten skal i slike tilfeller i alminnelighet være begrenset i tid eller til nærmere bestemte saker eller funksjoner. Departementet gir nærmere bestemmelse om tildeling og anvendelsen av begrenset politimyndighet. Departementet gir også nærmere bestemmelser om adgang for ansatte i politiet til å utføre særskilte oppdrag med begrenset politimyndighet.

§ 21 første ledd skal lyde:

Embetsmenn utnevnes og polititjenestemenn ansettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer. De er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser.

Ny § 23 a skal lyde:
§ 23 a Erstatning for skader som skyldes pålagt trening

Den som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste, kan kreve erstatning av arbeidsgiver for skader som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, og som skyldes

  • a. pålagt organisert trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell

  • b. pålagt organisert trening, kursing eller øvelse på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste

  • c. opptaksprøver for innsatspersonell.

Lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd dekkes ikke.

Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.

Reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder ikke for krav som behandles etter denne bestemmelsen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle aktuelle yrkesgrupper sikres lik rett til erstatning for skader som skyldes pålagt trening.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 44 stemmer for og 43 stemmer mot komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.08)

Åsmund Aukrust (A) (fra salen): President! Jeg tror jeg kan ha stemt feil!

Presidenten: Vi tar voteringen på nytt. Det ser ut som om Stortinget kan ha stemt feil.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.47)

Votering i sak nr. 5, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i personopplysningsloven og offentleglova (ytrings- og informasjonsfrihet mv.) (Innst. 610 L (2020-2021), jf. Prop. 158 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i personopplysningsloven og offentleglova (ytrings- og informasjonsfrihet mv.)

I

I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

For saksdokument som er utarbeidde av eller til EOS-utvalet i saker som utvalet vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsynsretten først når saka er motteken i Stortinget. EOS-utvalet skal varsle vedkomande organ om at det handlar om ei slik sak. Blir ei slik sak ferdigbehandla utan at ho blir oversend Stortinget, gjeld innsynsretten når utvalet har varsla organet om at saka er ferdigbehandla.

Nåværende § 5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 26 nytt sjette ledd skal lyde:

Det kan gjerast unntak frå innsyn for samanstillingar av og oversikter over personopplysningar som blir utarbeidde som ei direkte følgje av innsynskrav etter personvernforordninga artikkel 15.

II

I lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger skal § 3 lyde:

§ 3 Forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten

Så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet, gjelder ikke personvernforordningen og loven her ved behandling av personopplysninger for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Ved vurderingen av i hvilken utstrekning personvernforordningen og loven her gjelder ved behandlingen, skal det særlig tas hensyn til

  • a) samfunnets interesse i behandlingen eller ytringer den leder frem til

  • b) atferdsnormer, etiske retningslinjer og selvdømmeordninger eller lignende som bidrar til å ivareta den registrertes personvern ved behandlingen

  • c) negative konsekvenser en anvendelse av bestemmelser i personvernforordningen eller loven her kan få for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten

  • d) konsekvensene behandlingen kan få for den registrerte, og om den registrerte har et særskilt behov for vern.

Uavhengig av hva som følger av første ledd, kan det ikke gjøres unntak fra personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32, 33 nr. 2 og 40 til 43, jf. kapittel I, VI, VIII, X og XI og kapittel 1, 2, 6 og 7 i loven her.

Når medier som er omfattet av medieansvarsloven, behandler personopplysninger utelukkende for formålene som nevnt i første ledd, gjelder kun bestemmelsene som nevnt i annet ledd.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Endringene i offentleglova § 5 i del I i loven trer likevel i kraft straks. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling) (Innst. 632 L (2020-2021), jf. Prop. 166 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Petter Eide satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barns grunnleggende rettigheter i prosess etter barnekonvensjonen fremgår av forskrift til forvaltningsloven, herunder at deling kun bør besluttes der det er til barnets beste, at barn skal ha en rett til å få informasjon om at organet kan dele opplysninger, og ha rett til å uttale seg fritt om delingen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

A.Lov

om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

I

I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:

§ 13 b første ledd nr. 7 skal lyde:
  • 7. at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse

Nåværende § 13 b første ledd nr. 7 og 8 blir nr. 8 og ny nr. 9.
Ny § 13 g skal lyde:
§ 13 g (Forskrift om adgang til informasjonsdeling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger)

Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder, og om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen. Der det foreligger et etablert samarbeid mellom organer, kan forskrifter etter første punktum om nødvendig også omfatte opplysninger som etter annen lov er underlagt særlige begrensninger i adgangen til å dele opplysninger etter § 13 b første ledd.

II

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. skal § 30 sjette punktum lyde:

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e og 13 g gjelder ikke.

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 21-11 a tredje ledd første punktum skal lyde:

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første og tredje ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.

§ 21-11 a tredje ledd andre punktum oppheves.

IV

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.

§ 6-1 tredje ledd oppheves.

V

I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) skal § 14 andre ledd lyde:

Forvaltningsloven §§ 13 til 13 d og 13 g gjelder ikke.

VI

I lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen skal § 15 tredje ledd lyde:

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 g så langt de passer.

VII

I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene skal § 24 sjuende ledd andre punktum lyde:

Forvaltningsloven § 13 a første ledd nr. 1 til 3 og § 13 b første ledd nr. 2 til 7 får likevel anvendelse.

VIII

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.

§ 7 første ledd tredje punktum oppheves. Nåværende første ledd fjerde punktum blir tredje punktum og skal lyde:

Det kan bare gjøres unntak fra taushetsplikten når dette følger av bestemmelsene i andre til fjerde ledd eller av andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Det kan bare gis opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 når det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.

§ 7 fjerde og femte ledd oppheves. Nåværende sjette ledd blir fjerde ledd.

IX

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.

§ 44 tredje ledd skal lyde:

Det kan bare gis opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 6når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver.

X

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 12-1 første ledd første punktum skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.

§ 12-1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

XI

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal § 11-8 første ledd andre punktum lyde:

Forvaltningsloven §§ 13, 13 b til 13 e og 13 g gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

XII

I lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter skal § 13 tredje ledd lyde:

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 g så langt de passer.

XIII

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal § 45 første ledd andre punktum lyde:

Forvaltningsloven §§ 13, 13 b til 13 e og 13 g gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

XIV

I følgende bestemmelser endres «forvaltningsloven §§ 13 til 13 e» til «forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g»:

  • 1. Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 63 a andre ledd

  • 2. Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 34 andre ledd andre punktum

  • 3. Lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 2 sjette ledd

  • 4. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 6-7 første ledd første punktum

  • 5. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn § 6 første ledd første punktum

  • 6. Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 2 tredje ledd andre punktum

  • 7. Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger § 27 tredje ledd

  • 8. Lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika § 6 andre ledd

  • 9. Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-17 andre ledd tredje punktum og § 7-6 første ledd

  • 10. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 18-2 andre ledd andre punktum og § 2 A-7 andre ledd andre punktum

  • 11. Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 12-1 femte ledd

  • 12. Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 77 åttende ledd andre punktum

  • 13. Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod § 5 første ledd første punktum

  • 14. Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling § 9 andre ledd andre punktum

  • 15. Lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon § 35 andre ledd første punktum

  • 16. Lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning § 14 a andre ledd tredje punktum

  • 17. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 24-2 femte ledd

XV

I følgende bestemmelser endres «forvaltningsloven §§ 13 til 13 f» til «forvaltningsloven §§ 13 til 13 g»:

  • 1. Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 24 første ledd andre punktum

  • 2. Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 44

  • 3. Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten § 11-1

XVI

I følgende bestemmelser endres «forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e» til «forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e og 13 g»:

  • 1. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn § 6 første ledd andre punktum

  • 2. Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift § 18 tredje ledd andre punktum

  • 3. Lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet § 6 andre ledd fjerde punktum

  • 4. Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 11-13 første ledd tredje punktum

  • 5. Lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. § 5-2 femte ledd

XVII

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette de forskjellige bestemmelsene i kraft til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer, slik at det er klart at politiet har en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi av a-krimsenteret og til å gripe inn og avverge lovbrudd også på andre myndigheters område.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan for å sikre at hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentrene, samt sikre a-krimsentrene og samarbeidende etater tilstrekkelig med ressurser og dedikerte ansatte for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Dedikerte politiressurser må inkludere dedikerte påtalejurister.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en stimuleringsordning for å støtte lokale initiativ og NGOer som arbeider for å forebygge arbeidslivskriminalitet, som f.eks Byggebransjens Uropatrulje og Fair Play Bygg.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med lovforslag som gir utøvende etater, som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og Tolletaten, økt myndighet til å stanse ulovlig virksomhet og ta beslag i verdier på stedet ved avdekking av regelbrudd.

V

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å overføre flere hjemler til reaksjoner fra politiet til utøvende etater, for eksempel Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og Tolletaten.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.42)

Votering i sak nr. 7, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser (Innst. 618 L (2020-2021), jf. Dokument 8:188 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i straffeloven (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser)

I

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 43 første ledd tredje punktum skal lyde:

Ved fastsettelse av felles straff etter straffeloven § 79 bokstav a tredje ledd, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 26 år.

Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til nytt sjette punktum.

§ 79 skal lyde:

§ 79 Fastsetting av straff ut over strafferammen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet)

Foreligger en eller flere av situasjonene nevnt i bokstav a til c, forhøyes strafferammen som der bestemt:

a) Når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff, forhøyes strafferammen i det strengeste straffebudet inntil det dobbelte, men aldri høyere enn summen av strafferammene.

Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, med unntak av forhøyelse etter tredje ledd i denne bokstav.

Strafferammen forhøyes til fengsel inntil 26 år dersom to eller flere av lovbruddene har en strafferamme på fengsel inntil 15 år eller mer.

For personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, forhøyes strafferammen ikke ut over 15 år.

Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde strafferammen skal tillegges rettslig virkning.

b) Når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.

Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år.

Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet.

Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, forhøyes ikke strafferammen hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet.

Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde strafferammen skal tillegges rettslig virkning.

c) Når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte.

Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år.

Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.

Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får anvendelse for lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.

II

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike endringene kan settes i kraft til forskjellig tid.

2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:188 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.26)

Votering i sak nr. 8, debattert 9. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om å innføre en fravikelig samboerlov (Innst. 602 S (2020-2021), jf. Dokument 8:209 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om innføring av en fravikelig samboerlov, som regulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere, for å sikre en rettferdig fordeling ved endt samboerskap.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig samboerlov.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:209 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om å innføre en fravikelig samboerlov – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.54)

Presidenten: Stortinget går da tilbake til dagsordenen, og vi starter på sak nr. 10.