Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 603 L (2020–2021), jf. Prop. 150 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:52:20]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) (Innst. 603 L (2020–2021), jf. Prop. 150 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): Det har vært engasjerende å få være saksordfører for en sak som skaper så stort engasjement som denne, og det er også hyggelig å få til behandling en sak som høster så mange superlativer som denne loven har gjort. Samtlige høringsinstanser var positive til at loven ble lagt fram, og de var i stort fornøyde med lovens innhold, og med denne loven går Norge i front internasjonalt.

Selv om de positive tilbakemeldingene satt løst, har det selvfølgelig også kommet innspill til forbedringer av loven, som kan oppsummeres i tre punkter:

  • ønske om at krav til åpenhet om produksjonssted tas inn

  • ønske om at tydeligere krav til miljøstandarder tas inn

  • ønske om at også mindre bedrifter inkluderes tydeligere i loven

Jeg vil takke komiteen for en god prosess i arbeidet fram mot innstillingen. Resultatet er at loven vedtas slik den ble lagt fram fra regjeringens side. De rød-grønne partiene har fremmet flere mindretallsforslag. Fremskrittspartiet står utenfor innstillingen, men dette vil de argumentere for selv.

Jeg har behov for å si at Høyre er svært glad for den fremlagte loven. Både sivilsamfunnet, næringslivet og andre har jobbet for å få på plass en åpenhetslov, og jeg er stolt over at regjeringen har løst oppgaven på en god måte. Flertallet imøteser en rask implementering av loven. Flere av høringsinstansene var også tydelige på dette og mente at eventuelle justeringer som vil kreve utredning, må vente til den varslede evalueringen av loven. Komiteens flertall er derfor opptatt av at departementet så tidlig som mulig angir et tidspunkt for denne evalueringen og da kommer tilbake til Stortinget med vurderinger, som etterspørres i flere av merknadene.

De rød-grønne partiene foreslår at ILOs definisjon av anstendig arbeid legges til grunn i loven. Her viser regjeringspartiene til at departementet har valgt å benytte anstendige arbeidsforhold. Dette vurderer vi som en språklig endring som ikke er ment å innebære en faktisk innsnevring av begrepet, men vi forventer at departementet vurderer begrepsbruken i forbindelse med evalueringen av loven.

De rød-grønne foreslår videre at det inntas en henvisning til FNs barnekonvensjon i foreslåtte § 3. Her viser regjeringspartiene til at definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter, som er foreslått i loven, samsvarer med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Ser vi på merknadene i selve lovproposisjonen knyttet til definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter, vises det der bl.a. til at barnekonvensjonen vil være omfattet av definisjonen.

Komiteens flertall merker seg at regjeringen anerkjenner at klima og miljøpåvirkning henger tett sammen med menneskerettigheter. Flere har gitt innspill i høringen som taler for å integrere miljøskade som en del av loven. Et lovarbeid på området om miljøskade må imidlertid utredes nærmere for å oppnå et best mulig grunnlag for loven, og flertallet ser derfor for seg at regjeringen, så snart dette er utredet, kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regjeringspartiene registrerer den massive tilbakemeldingen om å ta inn åpenhet om produksjonssted i loven. Vi støtter imidlertid departementet i at plikten som etikkinformasjonsutvalget har foreslått, ikke er tilstrekkelig utredet. Vi håper derfor at det gjøres en nærmere utredning rundt dette før en slik bestemmelse eventuelt tas inn, men samtidig er vi opptatt av, og jeg understreker det, at dette arbeidet bør gis prioritet.

Et siste område jeg vil kommentere, er knyttet til sanksjoner ved brudd på loven. Her har komiteen fått gode innspill, og jeg er glad for at et bredt flertall står bak en tydelig merknad knyttet til dette.

Jeg vil avslutte med å bruke ordene til Forum for utvikling og miljø, som representerer et nettverk av 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner. De skrev:

«Først og fremst vil vi uttrykke at vi er svært glade for at det nå foreligger et konkret lovforslag til behandling. Norsk sivilsamfunn har kjempet for en åpenhetslov i en årrekke, og vi vil anerkjenne at både etikkinformasjonsutvalget og regjeringen har gjort et grundig arbeid i denne prosessen.»

Jeg avslutter med å slutte meg til de rosende ordene.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for et grundig og konstruktivt samarbeid i forbindelse med denne saken. Jeg kan bare slutte meg til at i dag kan jeg dele gleden med både Høyre, Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og andre partier som vil stemme for denne loven, for det er en veldig god lov.

Men det er en trist historie bak. Man husker bygningskollapsen i Bangladesh i 2013, en åtte etasjers fabrikk falt sammen. Over 3 000 mennesker var på jobb. 1 138 arbeidere døde, og mange ble skadet. I ettertid ble flere personer arrestert mistenkt for å ha truet arbeidere til å gå på jobb selv om veggene i bygningen hadde begynt å slå sprekker. Arbeiderne hadde vært undertrykt over lang tid, og det hadde vært manglende fokus på sikkerhet. Fabrikken produserte flere kjente merkevarer som ble solgt til norske forbrukere.

Ifølge FNs arbeidslivsorganisasjon var det i 2017 mer enn 40 millioner mennesker som var ofre for moderne slaveri. 25 millioner av disse var knyttet til tvangsarbeid, og over 16 millioner var direkte knyttet til leverandørkjedene i privat sektor – underleverandører i globale produksjonskjeder, som også norsk næringsliv benytter seg av. Menneskehandel og sosial dumping skjer også i Norge i dag.

Regjeringa følger opp etikkinformasjonsutvalgets anbefalinger på en god måte. Arbeiderpartiet vil peke på viktigheten av at vi jobber utrettelig for å bedre vanlige folks arbeidshverdag gjennom et konstruktivt trepartssamarbeid. Vi husker vel alle generalstreiken i 2015, med store demonstrasjoner over hele landet for å verne om et godt arbeidsliv for vanlige folk. Den norske modellen er medisinen mot utnytting av arbeidere – her som i resten av verden.

Internasjonalt tar ILO kampen. Jeg vil peke på deres arbeid for å bidra til at vanlige folk i hele verden skal sikres et anstendig arbeidsliv. Derfor fremmer vi et forslag som legger ILOs definisjon av anstendig arbeid til grunn i lovteksten, og jeg forstår at regjeringspartiene velger å ikke imøtekomme dette. For oss i Arbeiderpartiet er det et begrep som er godt kjent gjennom det samarbeidet ILO har internasjonalt, og jeg kan ikke forstå at ikke det skulle være enkelt å støtte.

Utviklingen av vareproduksjonen de siste 30–50 årene har endret seg. Konkurransen er tilspisset og prisene presset. Derfor produseres mange varer i fabrikker i lavkostland. Lange leverandørkjeder gjør det utfordrende for virksomhetene å ha oversikt over hvordan arbeidsforholdene på produksjonsstedet faktisk er. Sivile organisasjoner bidrar med kunnskap og holder verden oppdatert om kriminelle aktører som ikke bryr seg, med informasjon og kunnskap om brudd på menneskerettighetene. Og organisasjoner som Amnesty, Unicef, Redd Barna, Spire og mange flere, er vi helt avhengige av for å kunne agere politisk. Heldigvis velger mange å gi forbrukerne kunnskap om at kjolen de har kjøpt, eller mobiltelefonen de holder i hånden, ikke er laget under elendige arbeidsforhold i brannfarlige lokaler.

En enstemmig komité ønsket i 2016 større åpenhet rundt hvordan virksomhetene produserer sine varer. Og i 2017 sikret Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og Kristelig Folkeparti flertall for å få nedsatt et etikkinformasjonsutvalg – og de leverte sin rapport i 2019.

Arbeiderpartiet mener loven må stille krav om produksjonssted i tråd med OECDs og FNs veiledende prinsipper og retningslinjer. Det vil gi forbrukere, fagforeninger og myndigheter mulighet til å etterprøve informasjonen som virksomhetene oppgir. Dissensen i etikkinformasjonsutvalget på dette punktet handler om at det ville bli en for stor byrde for de mindre virksomhetene, men nå omfatter loven kun de større virksomhetene, så den argumentasjonen veier ikke lenger like tungt. Dette blir også framhevet av de aller fleste høringsinstansene som den største mangelen i lovforslaget.

Åpenhetsloven er viktig, og selv om vi er skuffet over at vi ikke får flertall for at loven skal stille krav rundt åpenhet og barnekonvensjonen og ILO-definisjonen, skal vi likevel klare å glede oss grundig over at vi nå får en lov som setter gode rammer mot utnyttelse av arbeidsfolk, og som bidrar til å sikre at arbeidslivet blir mer anstendig.

Jeg tar herved opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Då har representanten Kari Henriksen teke opp dei forslaga ho refererte til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Slik det er nevnt tidligere, går Fremskrittspartiet imot dette forslaget, og jeg vil redegjøre for hvorfor.

Vi støtter intensjonen i det man forsøker å bekjempe her. Vi mener for så vidt at norsk næringsliv allerede holder en høy etisk standard hva gjelder respekten for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, og jeg er glad for at norsk næringsliv er opptatt av disse tingene.

Intensjonen i forslaget er god, men vi mener at de kravene og påleggene som forslaget inneholder for norsk næringsliv, ikke står i forhold til den effekten vi mener det vil gi. Vi mener derfor det finnes mer hensiktsmessige og målrettede måter å ivareta de gode intensjonene i forslaget på enn bl.a. nye aktsomhetsvurderinger og andre ting, som vi tror vil kunne være unødvendig byråkratiserende, ressurskrevende og fordyrende uten at man får den forholdsmessige effekten.

Vi har forståelse for at det som sies om aktsomhetsvurderinger, kan virke som mindre inngripende tiltak, men vi registrerer i høringsinnspillene fra næringslivsorganisasjoner at forpliktelsene som foreslås, er omfattende for næringslivet, og vi mener derfor vi bør finne mer treffsikre tiltak som vi vet kan gi bedre effekt.

Jeg vil også vise til at det dessverre er kommet flere avsløringer opp gjennom årene om at selv i offentlige byggeprosjekter gjort av etater som skatteetaten, Statsministerens kontor og andre, har man har brukt underleverandører som har blitt knyttet til ulike former for arbeidslivskriminalitet. Selv om dette ikke er noen grunn til å la være å bekjempe den typen ting, men egentlig er en grunn til at man må fokusere mer på dette, er det likevel illustrerende for hvor vanskelig det kan være selv for store offentlige etater med store ressurser å avdekke alt det som er uheldig, som vi ikke ønsker skal finne sted når man har underleverandører og komplekse verdikjeder.

Jeg mener dette også viser hvor krevende det kan være for private bedrifter, og at aktsomhetsvurderinger i seg selv, som jo er ressurskrevende, ikke nødvendigvis er med på å avdekke den type ting som vi ønsker å bekjempe. Så med den begrunnelsen, nemlig at vi mener det som pålegges næringslivet her, ikke står i stil med den effekten vi tror den type tiltak vil ha, går Fremskrittspartiet imot innstillingen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Dette er en god og svært viktig lov, og jeg forstår godt begeistringen den har gitt. Det er også veldig gledelig at det nå legges fram en slik lov etter anbefalingen fra etikkinformasjonsutvalgets rapport og lovforslag, et utvalg som ble nedsatt etter anmodningsvedtak som vi i Senterpartiet var med på.

Åpenhetsloven skal altså fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og bidra til mer åpenhet i virksomhetene. Den vil være et verktøy for forbrukere, fagforeninger og andre som er opptatt av hvordan virksomheter opererer og varer produseres.

Denne loven har skapt stort engasjement, som saksordfører snakket om, vi så det tydelig i høringen, og det er helt forståelig. Med denne loven får vi som forbrukere en styrket rett til informasjon om hvordan produktene vi kjøper, er produsert. Det er bra siden forbrukerne i dag er blitt mye mer bevisste på både hva de kjøper, hvordan det de kjøper, er produsert, og under hvilke forhold det er produsert. Folk vil f.eks. vite om maten inneholder høye nivåer av antibiotika, eller om det er barn som har sydd klærne de har på seg.

For to ukers tid siden så jeg sammen med sønnen min på elleve år den anerkjente reporteren Stacy Dooleys dokumentar om hvilke hårreisende forhold klærne i kjedebutikkene våre blir produsert under. I land som Kasakhstan tømmer jeansproduksjonen gedigne geografiske områder for vannressurser – mens innbyggerne i Indonesia, de fleste svært fattige, som lever i de storbyene som produserer klær, må bade i og drikke giftig vann som følge av alle kjemikaliene klesfabrikkene bare tømmer ut i alle vassdragene.

Sønnen min var om mulig mer uvel og sjokkert enn meg og spurte hvordan vi kan unngå å kjøpe klær lagd på dette viset. Da sa jeg at det blir enklere når mamma på jobben snart har vært med på å vedta en lov om å gi slik informasjon. – Vel, da står det kanskje også at genseren er lagd i Indonesia? spurte gutten min. – Nei, dessverre, det vil ikke regjeringen og et parti som heter Fremskrittspartiet være med på, måtte jeg svare da.

Både sønnen min og Senterpartiet er svært skuffet over at det ikke blir flertall for forslaget til Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om å stille krav til at virksomhetene som omfattes av loven, også skal pålegges å offentliggjøre varens produksjonssted. Senterpartiet mener loven også hadde blitt enda bedre om ILOs definisjon av anstendig arbeid hadde blitt lagt til grunn, og at man brukte betegnelsen «anstendig arbeid» i stedet for «anstendige arbeidsforhold». Vi mener også at barns menneskerettigheter hadde blitt enda bedre ivaretatt om loven hadde henvist til FNs barnekonvensjon.

Men jeg synes i det hele at det er god grunn til å være fornøyd med at det som ser ut til å være den aller siste saken komiteen debatterer i denne salen i denne stortingsperioden, er av en sånn karakter at vi kan si oss fornøyd med at vi har gjort et godt stykke arbeid.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I dag er det en gledens dag. Endelig vedtar Stortinget en åpenhetslov for virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i sin produksjon. Dessverre vet vi at mange selskaper tjener store penger på å bryte grunnleggende menneskerettigheter og på å utnytte arbeidsfolk grovt i andre land.

Klesfabrikken Rana Plaza, som også representanten Henriksen nevnte, kollapset i Bangladesh i 2013, og det står som et tragisk monument over dette. Der ble det produsert merkeklær for forbrukere i bl.a. Norge, men fabrikken var ikke trygt bygd. Den kollapset, og 1 138 mennesker ble drept. Etter hvert som fabrikkeiernes skyld for manglende sikkerhet ble avdekket, har Rana Plaza-kollapsen blitt omtalt som Rana Plaza-massakren.

Denne loven handler om å forebygge sånne tragiske hendelser, for selskaper skal ikke få lov til å bryte menneskerettigheter og utnytte arbeidsfolk i mørket. Det skal fram i lyset, og vi som handler varene, skal se – når vi kjøper noe – at alt er på stell.

Derfor vil jeg gratulere de sosiale bevegelsene og sivilsamfunnet som har jobbet for denne saken lenge. Nå vedtar vi endelig loven. Men det er skuffende at loven på et par områder har blitt svakere enn det vi forventet ut fra etikkinformasjonsutvalgets forslag til lov for et par år siden.

For det første er det uheldig at regjeringen foreslår å gå vekk fra etikkinformasjonsutvalgets bruk av begrepet «anstendig arbeid» og erstatte det med «anstendige arbeidsforhold». ILO vedtok rammeverket for anstendig arbeid i 2008, og begrepet «anstendig arbeid» er et forankret og etablert begrep internasjonalt. «Arbeidsforhold» er et snevrere begrep som ikke inkluderer sosial sikkerhet gjennom trygdeordninger og medvirkning gjennom partssamarbeid. Derfor mener vi at ILOs begrepsbruk og agenda for «anstendig arbeid» bør legges til grunn i lovteksten, og derfor fremmer vi forslag om det.

For det andre står vi midt i en global klima- og naturkrise. Klima- og naturødeleggelser utgjør en alvorlig risiko for de grunnleggende rettighetene til liv, helse, mat og en tilstrekkelig levestandard. Men aktsomhetsvurderingene som loven krever, har i forslaget inkludert natur- og miljøskade kun i forbindelse med andre rettigheter. Det er for svakt. Miljøskade er også en del av den franske aktsomhetsloven og er i tråd med FNs bærekraftsmål. Derfor fremmer SV forslag om å inkludere miljøskade i seg selv.

For det tredje har lovforslaget i strid med etikkinformasjonsutvalgets forslag ikke inkludert et aktivt krav om åpenhet rundt produksjonssted. Det er en betydelig svekkelse av loven. En aktiv informasjonsplikt ville bidratt til å heve kvaliteten på aktsomhetsvurderingene fordi informasjonen ville kunne spores til de enkelte produksjonsstedene. Dette ville gitt forbrukerne, fagforeninger, myndigheter og andre mulighet til å etterprøve informasjonen som virksomheten oppgir. Den etterprøvbarheten – særlig til sivilsamfunn, vil jeg si – ville kunnet løfte denne loven betydelig. LO sier bl.a. i saken at offentliggjøring av produksjonssted også vil gjøre fagbevegelsens arbeid enklere og muliggjøre kontakten mellom fagbevegelser i land som forbruker, og fagbevegelser i land som produserer. Det hadde vært viktig.

Å inkludere en sånn aktiv plikt er dessuten allerede godt utredet av utvalget. Utvalgsleder sier selv at Stortinget trygt kan endre loven i behandlingen på dette punktet, men det skjer ikke. Dessverre tåkelegger regjeringspartiene saken med å love videre utredninger og vurderinger. Det er ikke godt nok for SV.

Men i sum er dette et stort skritt framover og en viktig seier for sivilsamfunnet som har kjempet den fram. Departementet har fulgt opp etikkinformasjonsutvalgets anbefalinger på en god måte i det store og hele. Så får vi se hvor lang tid regjeringen får på seg til å utrede og vurdere åpenhet om produksjonssted. Om få måneder tenker jeg at noen andre kan sette i gang jobben med å få den lovendringen på plass enda raskere.

Jeg tar opp de forslagene SV har.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han refererte til.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: En åpenhetslov er et viktig KrF-gjennomslag og noe vi har jobbet for lenge, så jeg er stolt av at en samlet komité, bortsett fra Fremskrittspartiet, står sammen om å vedta denne loven i dag.

Med denne loven er Norge et foregangsland. Målet er å bekjempe slaveri og forbedre arbeidsforholdene for dem som lager varene – de varene som den jevne forbruker kjøper og nytter, kanskje uten nærmere ettertanke om hvilke forhold de som har produsert varene, faktisk arbeider under. Ingen mennesker skal måtte leve eller jobbe i slaveri eller i slaveriliknende forhold.

Jeg vet at mange virksomheter i Norge er opptatt av at produkter og tjenester som de tilbyr, produseres under gode arbeidsforhold. Samtidig mangler mange virksomheter oversikt over forholdene i sine leverandørkjeder, med den konsekvens at mange varer som selges i norske butikker i dag, er produsert under dårlige arbeidsforhold.

Både etikkinformasjonsutvalgets rapport og nylige undersøkelser om ansvarlig næringsliv viser at frivillighet ikke er nok for å oppnå forbedringer i globale leverandørkjeder. Forpliktende lovgivning må til.

Åpenhetsloven følger opp etikkinformasjonsutvalgets rapport og lovforslag. En åpenhetslov skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og bidra til mer åpenhet i virksomhetene.

Loven skal i første omgang gjelde større virksomheter, så sånn sett er dette et første steg. Når loven har virket en periode, vil vi evaluere den, og det er først etter en periode at vi vil ha et helt klart bilde av lovens effekt og hensiktsmessighet. Det vil da være naturlig samtidig å vurdere en utvidelse av loven, f.eks. til å omfatte mindre virksomheter og andre områder, som miljøpåvirkning.

Fortsatt er mer enn 40 millioner mennesker ofre for ulike former for moderne slaveri. Moderne slaveri i dag er blant de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene, og det har vært regjeringens ønske å intensivere jobben med å avskaffe alle former for slaveri. Ja, det må utryddes hvis verden skal kunne nå FNs bærekraftsmål. Dette handler om å bekjempe tvangsarbeid, menneskehandel, grovt barnearbeid og tvangsekteskap.

En åpenhetslov skal bidra til å bekjempe vår tids slaveri, og loven skal bidra til å forebygge og avdekke tilfeller der mennesker blir underbetalt eller ikke får lønn i det hele tatt – tilfeller der mennesker jobber under sterkt kritikkverdige forhold. Kristelig Folkeparti håper at den nye loven vil bidra til å gi arbeidere over hele verden bedre arbeidsvilkår og en anstendig lønn. Samtidig må vi jobbe på flere fronter.

I Granavolden-plattformen fra 2019 stadfestet regjeringen at vi ville trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram, og i juli 2020 ble det nye bistandsprogrammet lansert. Hovedmålet med programmet er først og fremst å redusere utbredelsen og omfanget av moderne slaveri i utvalgte partnerland og sektorer. Nå er de første avtalene inngått, og det er også et svært viktig KrF-gjennomslag.

Selv om utfordringene er store, er vi på riktig vei. Folk flest i samfunnet fokuserer også mer på hvor varene vi handler i butikken, kommer fra. Vi kjøper mindre, og næringslivet er opptatt av å ta mer samfunnsansvar. Kristelig Folkeparti synes det er svært gledelig at vi nå får en åpenhetslov, og vi håper virkelig at denne loven og de andre tiltakene vi gjør på feltet, vil virke sammen med den positive trenden vi ser ved at folk blir mer bevisst sitt ansvar som forbruker.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Først vil jeg takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid og gode innlegg. Noen biter seg kanskje litt i leppa når de roser regjeringas arbeid, men jeg registrerer at det er en enstemmighet og en glede over loven, og det synes jeg er veldig flott, for det er en viktig lov som skal bli vedtatt.

Mange virksomheter i Norge er opptatt av at produktene de tilbyr, produseres under gode arbeidsforhold. Samtidig vet vi at ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder er en stor og kompleks utfordring. Mange virksomheter mangler oversikt over hvilke konsekvenser virksomheten og leverandørkjedene har på menneskerettighetene og arbeidsforholdene. Dette gjør at noen varer som selges i norske butikker i dag, er produsert under dårlige arbeidsforhold.

Jeg er derfor stolt av at regjeringa har lagt fram forslaget til en åpenhetslov. Dette lovforslaget gjør at Norge går i front i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv med respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold. Samtidig foreslår vi en lov som vil sikre allmennheten, som forbrukere og organisasjoner, økt tilgang på informasjon om virksomhetenes arbeid på dette feltet.

Det er lite åpenhet om forholdene i de globale leverandørkjedene, og det gjør det krevende for bl.a. forbrukerne å treffe etiske kjøpsbeslutninger. Målsettingen er at åpenhetsloven skal gjøre noe med dette.

Lovforslaget tar utgangspunkt i anbefalingene som følger av internasjonale prinsipper for ansvarlig næringsliv. Regjeringa forventer i dag at alle norske selskaper opptrer ansvarlig og kjenner til og etterlever disse prinsippene. Forslaget om at virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger, innebærer at virksomhetene må arbeide aktivt med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Aktsomhetsvurderinger som metode står sentralt i de internasjonale retningslinjene og prinsippene. Målsettingen er at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger vil øke bevisstheten om menneskerettighetskrenkelser i virksomhetene og på sikt bidra til mer etisk produksjon av varer som selges i norske butikker.

Lovforslaget følger opp etikkinformasjonsutvalgets rapport og lovforslag som ble overlevert til meg høsten 2019. Etikkinformasjonsutvalget ga oss en solid utredning og et godt lovforslag å bygge videre på. Det er likevel sånn at det er noen av utvalgets anbefalinger vi har valgt ikke å følge opp nå. Vi trenger bl.a. mer tid til å vurdere en eventuell plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted. Det er bl.a. et spørsmål om hvordan plikten kan og bør utformes, og forholdet til annet regelverk må vurderes nærmere.

Jeg har forståelse for at mange gjerne skulle sett at lovforslaget inneholdt en slik plikt, da dette i større grad vil bidra til åpenhet og forenkle arbeidet med å etterprøve virksomhetenes arbeid. Men vi må altså komme tilbake til dette senere, dersom nærmere vurderinger viser at plikten er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbar.

Jeg mener det er viktig at åpenhetsloven nå kommer på plass, og vi har derfor vært nødt til å gjøre noen prioriteringer underveis. Jeg mener pliktene som regjeringa nå har foreslått, vil være et solid og viktig steg i rett retning. Så må vi vurdere tilpasninger og utvidelser etter hvert, når vi ser virkningene av loven.

Vi har lagt opp til en evaluering av loven etter en periode. Her vil vi bl.a. kunne vurdere en utvidelse av loven til også å omfatte mindre virksomheter, slik utvalget har anbefalt. Vi vil også ta med oss innspillene om å inkludere miljøpåvirkning i loven i det videre arbeidet.

Jeg er svært glad for at forslaget til åpenhetslov har blitt godt tatt imot, både av sivilsamfunnet og av næringslivet. Utvalgsrapporten og nylige undersøkelser om ansvarlig næringsliv viser at det er på tide med en forpliktende lovgivning for å oppnå forbedringer i globale leverandørkjeder, og at frivillighet ikke er nok. Jeg er veldig glad for at Stortinget skal vedta dette, og så er jeg stolt av at Norge får den mest ambisiøse loven i sitt slag i hele verden. Jeg er veldig glad for at det betyr en endring i mange menneskers liv og er et viktig steg i kampen mot vår tids slaveri.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har bare lyst til å bore litt i dette med anstendig arbeid og arbeidsliv. Det er ingen tvil om at ILOs definisjon av et «anstendig arbeidsliv» er bredere enn det man kan tenke seg ligger i «arbeidsforhold». Alle bærekraftsmålene viser at man må ha en helhetlig tilnærming til arbeidslivet for å sørge for at bærekraftsmålene skal oppnås. Derfor synes jeg, som jeg sa i innlegget mitt, det er underlig at regjeringa velger ikke å ta i bruk ILOs begrepsbruk, som er kjent. Dette er et internasjonalt begrep som alle vet hva dreier seg om.

ILO har jobbet i mange år, og de har fått gode resultater. Samtidig skriver posisjonen at de anser det å være en språklig endring. Hvordan tolker statsråden disse to forskjellige begrepene?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Vi har hele tida hatt som mål at åpenhetsloven og de begrepene vi har brukt, skal være enklest mulig å forstå og i tråd med internasjonal lovgivning og konvensjoner. Det er helt riktig, som flertallet skriver, at når vi valgte å bruke den formuleringen vi bruker, om «anstendige arbeidsforhold», var det bare ment som en språklig endring – ingenting innholdsmessig – både fordi det passet bedre inn i lovteksten, og fordi vår opplevelse var at det favner vel så vidt. Det er ingenting i dette begrepet som skal snevre inn noe – tvert imot. Det er også sånn at det skal en evaluering til, som jeg varsler og skriver om i proposisjonen, så hvis det er noen som helst tvil om dette, og det slår ut på noen måte som ikke er tiltenkt, er det mulig å kunne justere det etter evalueringen.

Kari Henriksen (A) []: Vi er inne i en vente-og-se-modus fra denne regjeringa, og det er vi jo vant med. Likevel kan jeg ikke forstå hvorfor det skal brukes et nytt begrep, som ikke er brukt før. I regjeringa finner man altså på et nytt begrep. Da spør jeg igjen: Hva er årsaken til at man ikke kan bruke et begrep som er kjent og etablert, og som de forskjellige partene i arbeidslivet har brukt i mange år? Jeg lurer på om det kan ha som bakgrunn det vi også har sett i Granavolden-plattformen – at en ikke egentlig er veldig begeistret for det organiserte arbeidslivet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: For det første vil jeg si at her er det langt fra noen vente-og-se-holdning. Dette har vi jobbet på spreng med for å få lagt fram. Som representanten kjenner til, var det jo et utvalg som satt og jobbet med dette, som ikke hadde mandat til å utarbeide en egen lovtekst. Vi utvidet det mandatet, slik at de også kom med forslag til ny lov, nettopp for at vi kunne legge det fram. Vi har jobbet på spreng for å rekke å få behandlet denne saken i løpet av perioden, fordi den er så viktig. Som jeg sa: Vi er faktisk i front i verden når det gjelder denne typen lov. Jeg tror at mange andre land, og ikke minst også EU, kommer til å se til det Norge gjør, når de forhåpentligvis skal forbedre sin lovgivning.

Så kan jeg avkrefte alt av spekulasjoner om begrunnelser for endring. Vi er opptatt av trepartssamarbeidet, som er ekstremt viktig. Det eneste som har vært, er en språklig endring, fordi det har fungert bedre i lovteksten. Som sagt: Hvis det er noe som helst som virker motsatt, kan vi gladelig endre det etter en evaluering senere.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal ikke bore i dette, og jeg skal ikke bli ironisk, men jeg må si at det er underlig – når vi har en organisasjon i ILO, som har et tett samarbeid med alle statene i hele Europa og i hele verden, og som har brukt dette begrepet i så mange år – at det skal passe bedre i lovteksten å bruke «arbeidsforhold». Jeg skjønner ikke hva det er i lovteksten som gjør at ikke «et anstendig arbeidsliv» kan passe godt i lovteksten. Det er kjent, det er brukt. Innholdet er mye mer kjent i arbeidslivet i hele verden enn «arbeidsforhold».

Jeg tror statsråden kanskje må forsøke å forklare meg det en gang til. Er det viktigere å få inn i lovteksten noe som passer i lovteksten, enn det er å bruke et begrep som er godt kjent i hele verden, som bygger på alle bærekraftsmålene, og som sikrer folk et anstendig arbeidsliv?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå er det ikke det som står i konvensjonene. Det er anstendig arbeid. Det vi endrer dette til, er «anstendige arbeidsforhold». Som sagt har det ikke vært noe ønske om å endre innholdet i begrepet. Tvert imot har vi ment at «arbeidsforhold» kunne favne videre, og på den måten sikre at arbeidstakerne har det bra. Som jeg sa i mitt innlegg, har dette for oss vært et viktig ledd i arbeidet mot vår tids slaveri.

Jeg har ingen annen begrunnelse. Det har ikke vært noen baktanker i det hele tatt. Det har kun vært en språklig endring. Juristene har ment at dette er det beste, og jeg har fulgt opp det. Jeg synes det er en god beskrivelse av det vi er opptatt at, og jeg er sikker på at dette vil bidra til at veldig mange mennesker får bedre arbeid og bedre arbeidsforhold.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Departementet har foreslått at med begrepet «grunnleggende menneskerettigheter» menes det menneskerettigheter som følger av bl.a. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.

Barnekonvensjonen er altså ikke tydelig nevnt. Regjeringen sier at den legger til grunn at barnekonvensjonen er en del av disse grunnleggende menneskerettighetene, og det tar jeg helt som en selvfølge – det skulle bare mangle – og det har Stortinget registrert.

Jeg lurer likevel på hvorfor regjeringen likevel ikke ønsker å ta fram barnekonvensjonen helt eksplisitt når man først nevner andre konvensjoner, fordi det nettopp i så stor grad har vært fokusert på barnearbeid, og vi vet det gjenstår mye der. Kanskje man kunne tenkt at barn trenger at man fokuserer særlig på dem når man først nevner konvensjonen?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg vil takke for et viktig spørsmål. Jeg er helt enig i at noe av dette handler om å unngå barnearbeid og å sikre barns rettigheter. Så har, som representanten egentlig viser til, utvalget foreslått dette. I stedet for å nevne alle konvensjonene og internasjonale avtaler har vi vist til det grunnleggende, og dermed ment at barnekonvensjonen er omfattet av det. Vi har diskutert, særlig siden det har vært diskutert i komiteen, at hvis vi opplever at det er behov for det, er det også en hjemmel for å utdype det i forskrift, for å forsikre oss om at dette følges opp – for jeg deler fullt ut den intensjonen som representanten løfter.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Sakene nr. 12 og 13 vert behandla saman.

Votering, se torsdag 10. juni