Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
ikkje gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [17:26:20 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke forslagsstillerne at de belyser et viktig tema, og komiteen
for arbeidet med saken.
Utviklingen av
kunstig intelligens og autonom teknologi knyttet til våpen og krigføring
reiser nye etiske og juridiske problemstillinger. Samtidig er det
viktig å understreke at humanitærretten gjelder også fullt ut for
ny teknologi og nye krigføringsmetoder.
Det er en samlet
komité som har som utgangspunkt at alle våpentyper som ikke kan
anvendes i tråd med humanitærretten, må anses som forbudte, slik
også utenriksministeren har vært tydelig på. Komiteen stiller seg tvilende
til om det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som
kan operere innenfor folkerettens rammer, i tråd med Norges offisielle
utenrikspolitikk.
Komiteen er kjent
med at et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer har vært
diskutert på ulike arenaer, bl.a. innen FN-systemet. I 2019 var
Norge blant flere europeiske land som stilte seg bak en politisk erklæring
som ber stater bidra aktivt til utviklingen av et effektivt normativt
og operasjonelt rammeverk for dødelige autonome våpensystemer. Som
saksordfører oppfatter jeg at komiteens posisjon i saken er i tråd
med de elleve førende prinsippene for autonome våpensystemer som
er lagt til grunn i erklæringen, og som Norge har sluttet seg til.
Hele komiteen
er enige om at Norge må arbeide nasjonalt og internasjonalt for
å regulere utvikling og bruk av hel- og halvautonome våpensystemer,
kunstig intelligens eller annen ny våpenteknologi. Komiteen understreker
at det må skje uten at grunnleggende prinsipper i krigens folkerett
utfordres, bl.a. knyttet til menneskelig kontroll, ansvarliggjøring
og krav om at angrep rettes mot lovlige mål. Sivile eller andre
som har krav på beskyttelse etter humanitærretten, skal aldri utsettes
for angrep.
I likhet med
et stort flertall i komiteen vil Senterpartiet likevel støtte innstillingen,
som er at forslaget ikke vedtas. For Senterpartiets del anser vi
det ikke som formålstjenlig å fatte vedtak i saken sånn som den
nå er lagt fram, dels med henvisning til den arbeidsdelingen som er
mellom storting og regjering i utenrikspolitikken. I Senterpartiet
merker vi oss at regjeringen har arbeidet med saken på ulike måter
og støttet flere internasjonale initiativ. Vi har tillit til at
regjeringen vil fortsette med det arbeidet, samtidig som vi mener
at Norge både kan og bør spille en mer aktiv rolle for å sikre regulering
av autonome våpensystemer, og vil oppfordre regjeringen til å følge
opp det også i det videre.
Petter Eide (SV) [17:29:22 ] : Jeg skal bare veldig raskt legge
fram SVs forslag. Vi legger fram et forslag om at Norge skal intensivere
arbeidet med å få nedrustning og kontroll, med mål om et forbud
mot autonome våpen også. Det er tre hovedgrunner til det.
Den ene er at
dette dessverre er framtidens våpen. Teknologien til å utvikle denne
typen våpen går raskt, og vi tror ikke vi greier å ha et lovgrunnlag
som holder tritt med den teknologiske utviklingen.
Den andre grunnen
er at vi har stor tillit til Utenriksdepartementet. Historisk sett
har Norge vært veldig dyktige til å jobbe med nedrustning. Vi kan
bare minne om hva vi har fått til når det gjelder forbud mot kjemiske våpen,
klasevåpen og landminer. Så det er en historikk, en institusjon
og en kompetanse i Norge for å kunne håndtere dette på en veldig
god måte. Vi har et fortrinn her foran mange andre land.
Den tredje grunnen
er at vi dessverre ikke greier å se at norske myndigheter per i
dag er proaktive nok. Det er mulig vi ikke har sett hele bildet
– det kan utenriksministeren redegjøre for – men vi ønsker i hvert
fall å gi dette pushet i denne saken for at vi skal gjøre det.
Vi kommer til
å tape voteringen her i dag, men vi vinner langt på vei saken, for
hvis man leser merknadene, er det full støtte til at vi må gjøre
hva vi kan for å bekjempe disse våpentypene. I merknadene fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet står det sågar at de støtter en mer aktiv innsats
fra UD i saken, men at de av prerogativgrunner ikke ønsker å støtte
dette. Men i både intensjon og innhold er vi helt enige.
Så det som kommer
ut av denne saken i dag, er egentlig et ganske tydelig signal til
Utenriksdepartementet fra Stortinget – uavhengig av hvordan voteringen
blir – om at et bredt flertall i Stortinget ønsker at vi skal ha
en aktiv innsats i Norge for dette. Vi tar selvfølgelig også den
rørende enigheten mellom de tre rød-grønne partiene om dette med
oss inn i en eventuell framtidig regjering.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har teke opp dei forslaga han refererte til.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [17:32:07 ] : Jeg er glad
det er et bredt flertall i Stortinget for at regjeringa skal fortsette
å gjøre det regjeringa gjør. Vi deltar i den mellomstatlige ekspertgruppa
for problemstillinger rundt framveksten av dødelige autonome våpensystemer.
Der har vi deltatt veldig aktivt i ekspertgruppa. Den har blitt
forsinket på grunn av covid-19, dessverre, som så mye annet internasjonalt
arbeid nå. Det er planlagt et møte nå i juni, men det er usikkert
om det kommer til å gå som planlagt, rett og slett på grunn av pandemien.
Vi har også stilt
oss bak Alliance for Multilateralism on Lethal Autonomous Weapons
Systems, som er et tysk-fransk initiativ med elleve veiledende prinsipper som
vi stiller oss fullt ut bak, og som jeg har redegjort for i brevet
til Stortinget, så jeg gjentar dem ikke her.
Det er allerede
bred internasjonal enighet om at meningsfull menneskelig kontroll
er en forutsetning for at et våpensystem skal kunne brukes i samsvar
med humanitærretten. I dag er det ikke kjent at man har nådd et teknologisk
nivå som gjør at våpensystemer kan være fullt ut autonome, men den
teknologiske utviklingen går raskt, og det er mulig å sammenkoble
systemer og teknologi i nær framtid.
Det er også bred
enighet om at de gjeldende reglene i internasjonal humanitærrett
også vil gjelde fullt ut ved bruk av autonome våpensystemer. Sagt
på en annen måte: Kan de ikke brukes innenfor humanitærretten, er de
forbudt.
Vi bidrar i den
internasjonale innsatsen for å sikre en trygg og etisk forsvarlig
utvikling av autonome våpensystemer og ønsker å komme fram til et
velfungerende regelverk som kan sikre nettopp den meningsfulle kontrollen.
Betegnelsen «autonome
våpensystemer» favner veldig bredt. Det skaper ulike assosiasjoner,
og autonomien kommer også i ulike grader og former. Det er heller ikke
en ensartet gruppe eller en internasjonalt akseptert definisjon.
I dag kan autonomi i våpensystemer også ha noen ønskede effekter.
To av dem er at det kan redusere sjansen for at sivile mål rammes,
og at det kan øke soldatbeskyttelsen.
Representantforslaget
har også tatt til orde for å innføre begrensninger på norsk forsvarsindustris
medvirkning til utvikling av autonome våpensystemer. Det er en praksis
som ville være veldig krevende å regulere, bl.a. fordi skillet mellom
sivil og militær teknologi på autonome områder er veldig flytende.
Jeg kan nevne kunstig intelligens og stordatabehandling som to av
dem, som også brukes i denne sammenhengen.
Det å bidra til
utvikling av ny teknologi er én ting; det er selve bruken av teknologien
vi er nødt til å bidra til å regulere. Det arbeidet engasjerer Norge
seg aktivt i internasjonalt.
Jeg vil benytte
muligheten – selv om salen ikke er så full – til også å si takk
for godt samarbeid med komiteen i inneværende periode. Så vidt jeg
vet, har ikke denne komiteen flere debatter i denne sesjonen, og
derfor sier jeg også takk for godt samarbeid.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se torsdag 10. juni