Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 602 S (2020–2021), jf. Dokument 8:209 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:53:01]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om å innføre en fravikelig samboerlov (Innst. 602 S (2020–2021), jf. Dokument 8:209 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Først må jeg bare takke for arbeidet i komiteen. Det er nok den siste saken jeg er saksordfører for i Stortinget, og jeg ønsker å takke for et veldig godt og fint samarbeid i komiteen.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at problemstillingen de tar opp, kan gjelde mange. Samlivsbrudd er en fattigdomsfelle for mange kvinner, og spesielt kvinner som ikke har opparbeidet seg kapital i bolig.

Vi oppfatter at det er stor oppmerksomhet rundt denne problemstillingen. Bankene er blitt flinkere til å gi økonomiske råd til kvinner, og det finnes mye god informasjon fra eksperter å finne fram til.

Som samboer er jeg selv naturligvis opptatt av denne problemstillingen. Selv om mange gifter seg, er det mange som lever i samboerskap, med eller uten barn. Det er opp til parene selv å avgjøre hvordan de skal leve sammen, og jeg mener staten bør være særlig tilbakeholden med å gripe inn i privatpersoners privatliv på dette området.

Samboere som ønsker det, står fritt til å sørge for egen regulering av sin økonomi ved å inngå en samboeravtale. Jeg mener at staten ikke kan være overformynderi overfor voksne mennesker som har valgt å ikke gifte seg.

Som SV skriver i sitt forslag, kan parene selv velge om denne loven eventuelt skal gjelde for dem. Det finnes mange måter man selv kan velge å regulere dette på gjennom privatrettslige avtaleverk, noe vi mener er bedre.

En av utfordringene for mange er at kostnadene for å kjøpe seg inn i felles bolig er for høye for mange samboere. Da mener jeg personlig at man heller kan vurdere tiltak som reduserer terskelen for dette. For eksempel kan fritak fra dokumentavgift for samboere, i likhet med for ektefeller, være et godt utgangspunkt for å senke terskelen for at samboere kan kjøpe seg inn i felles bolig.

Dette er noe jeg mener vi må se på i løpet av den neste fireårsperioden, og jeg mener vi som lovgivere må gjøre det vi kan for å sikre at samboere har et godt regelverk og et godt rettslig grunnlag som de kan forholde seg til.

Anette Trettebergstuen (A) []: I denne saken er jeg og Arbeiderpartiet noe så sjeldent som enig både med foregående taler, som representerer regjeringspartiene, som avviser dette forslaget, og med forslagsstillerne fra SV, som ønsker å innføre en fravikelig samboerlov.

Dette er ikke enkelt. Hvordan folk skal regulere livet sitt og forholdet sitt, får de bestemme selv. Velger man ekteskap, innebærer det både store forpliktelser og fordeler av juridisk art som folk går inn i med vitende og vilje. At folk velger samboerskap, er det mange grunner til, og det er ikke nødvendigvis slik, som også foregående taler sa, at man derav ønsker noen nærmere juridisk regulering av samboerskapet. Det må vi respektere.

Samtidig vet vi at det er store misforståelser og mangel på kunnskap ute og går knyttet til hva samboeravtaler bør og kan inneholde, og hvor formelle og hvor gjeldende man gjør disse avtalene der man ønsker å regulere samlivsformen sin – samboerskap.

Så vet vi at når samboere går igjennom brudd, er det statistisk sett kvinner som kommer dårligst ut av det. Det får store konsekvenser for den enkeltes liv og også rammer rundt unger.

Det er ikke slik at Arbeiderpartiet ønsker å innføre en fravikelig samboerlov. Jeg ser litt for meg at når man kommer dit hen at man skal ta opp spørsmålet – skal vi regulere samboerskapet vårt gjennom en lov? – blir det litt som å sitte og fri og kanskje få nei. Hva hvis den ene parten ikke ønsker det? Det må være en kjip situasjon.

Men vi synes at problematikken er viktig, og vi ser ingen grunn til at ikke spørsmålet skal utredes på nytt, at man ser på alle sidene ved dette. Men det er altså ikke slik at Arbeiderpartiet vil utrede med sikte på å innføre, vi vil utrede for å få mer kunnskap.

Derfor tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om, om en utredning.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi i Senterpartiet mener at det selvfølgelig er opp til hvert enkelt par å velge sin tilnærming når det gjelder samlivsform. Noen velger ekteskap, andre velger samboerskap, og begge deler er lov. Her bør staten vokte seg vel for å gripe for dypt inn i privatpersoners livsvalg.

Så er det ikke helt det denne saken handler om, for all statistikk tilsier at samlivsbrudd rammer skjevt økonomisk, og i stor grad kommer kvinner dårligst ut. Dermed blir dette et spørsmål om likestilling, og også et spørsmål om barns levekår.

For – la meg si – to år siden hadde vi i komiteen et større seminar initiert fra oss i Senterpartiet om denne problematikken, hvor vi ble servert veldig mange gode argumenter for hvorfor det burde være en lov om det vi diskuterer i dag. Et av dem er at enslige mødre etter et samlivsbrudd uten kontrakt er en av gruppene som virkelig faller inn under fattigdomsgrensen.

Derfor setter jeg veldig pris på at SV løfter problematikken ved å fremme et forslag. Men vi er nok på samme linje som Arbeiderpartiet og mener det er prematurt bare å slå det fast – noe som dette må selvfølgelig utredes, og det kommer vi til å støtte. Siden problematikken er såpass vanskelig, hadde vi håpet at en utredning var noe regjeringspartiene også kunne vært med på. Heldigvis registrerer jeg at saksordføreren sier at dette er en problematikk som det bør jobbes med framover.

Og når jeg nevner saksordføreren, dette var hennes siste sak, får jeg bare lyst til å påpeke at saksordføreren kanskje har vært en av de mest grundige, detaljstyrte og arbeidsomme saksordførerne vi har hatt i komiteen. Jeg hadde bare veldig lyst til å si det. Det har jeg alltid lagt merke til – så takk for det.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Samboere har i dag svært dårlige rettigheter hvis noe skulle skje, og veldig mange som er samboere, vet ikke en gang om at de har så svake rettigheter. Hvis man bor sammen som samboere over mange år, får man såkalt sammenblandet økonomi. Brister forholdet, ja, da kan fort lommeboka briste også. Særlig gjennom statistikken og ikke minst gjennom rettshjelpsorganisasjonen JURKs erfaringer ser vi at det rammer skjevt; det rammer kvinner. Ofte står eiendommer og verdier i mannens navn – økonomien er sammenblandet. Kvinnen har bidratt inn i husholdningen, men fordi hun som samboer ikke har noen rettigheter, står hun på bar bakke etter et brudd.

Dette er et likestillingsproblem. Hvis man ikke har inngått en samboeravtale som sikrer begge partene, har man ingen ting, og det er veldig få som inngår den typen kontrakt, dessverre.

Det sies at folks samliv skal reguleres minst mulig – at folk velger å være samboere og ikke være gift, må respekteres. Det er jeg hjertens enig i, men i denne saken blir det egentlig en stråmann, for det SV foreslår, er en fravikelig samboerlov. Hva betyr det? Jo, det betyr at f.eks. etter tre år som registrerte samboere, eller når man får felles barn og er samboere, skal man få et brev i posten, hvor det står at man nærmer seg en situasjon hvor samboerloven, som vil sikre et rettferdig minimum ved brudd, blir aktuell. Hvis man ikke ønsker det, kan man takke nei. Man har fortsatt full frihet til ikke å ha noen form for mer regulering av sitt samliv – man kan velge helt fritt selv.

Jeg tror kanskje – i motsetning til representanten Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet – at konsekvensen av å få det brevet i posten kan være veldig positiv, fordi det gjør at mange kanskje blir klar over at de har svært dårlige rettigheter i dag, og dermed heller inngår en samboerkontrakt, som regulerer dette på en annen måte enn det loven hadde gjort som et minimum.

Dette ble sist utredet for 20 år siden og vel så det. Den gangen gjorde man ikke noe, man sa at man heller måtte oppfordre folk til å inngå samboerkontrakter og informere folk om de svake rettighetene de har uten. Resultatet er dessverre at det fortsatt er forsvinnende få som gjør dette, selv om andelen samboere har skutt i været. Den mest naturlige forklaringen er at mange fortsatt ikke vet hvor svake rettigheter de har. Da tenker SV at det er på tide å lære av at dette ikke har fungert de siste sju årene, og gjøre noe med det. Derfor reiser vi denne saken.

Det er synd at ikke flere ser at dagens situasjon ikke fungerer. Men jeg tror dette framover bare kommer til å presse seg mer og mer fram, siden stadig flere lever som samboere og ikke er gift. Jeg er glad for at de to andre rød-grønne partiene mener det er klokt å utrede dette – og det er en god start.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at flertallet støtter det synet at når et par velger å flytte sammen uten å gifte seg, er det et valg lovgiverne må og skal respektere. Dette gjelder folks privatliv, og det tilsier en tydelig tilbakeholdenhet fra lovgivers side. Det er det også veldig gode grunner for. Rettssystemet bør i så stor grad som mulig gi valgmuligheter og ulike alternativer for hvordan par kan innrette seg i sitt økonomiske samliv. Samboerskap bør utgjøre et reelt alternativ til ekteskap. Samboerskapet er for mange et bevisst valg, og den som lever i et samboerskap, bør ikke tvinges til et mer forpliktende økonomisk fellesskap enn det vedkommende selv ønsker.

Komiteens mindretall foreslår at en eventuell samboerlov skal gjelde for samboere etter et visst antall år, og at den skal være fravikelig. Kommer partene ikke til enighet, betyr det at loven skal gjelde. Jeg ser praktiske, men først og fremst store prinsipielle betenkeligheter med det forslaget. Alle kan altså, når som helst, velge å regulere sitt samliv i form av en avtale eller inngåelse av ekteskap. Når man ikke gjør det, må staten respektere det. Det kan ikke være slik at hvis man ikke vil, skal man. Både ekteskap og samboerskap baserer seg på den enkeltes valg. Å regulere konsekvensene av faktiske handlinger, i dette tilfellet det å bo sammen, mener jeg er en statliggjøring av samlivsform som vil være helt gal. Jeg mener også at hvis man skal påføres en økonomisk forpliktelse overfor en annen, må det bero på en persons eget aktive valg. Slike forpliktelser bør man ikke påføres ved passivitet eller fordi det eneste alternativet vil være å avslutte samboerskapet før loven kommer til anvendelse.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tror debatten om et så viktig tema er tjent med at vi legger de stråmennene til side, men det gjorde ikke statsråden i sitt innlegg. Dette er en fravikelig samboerlov. Når statsråden sier at man skal tvinges til en statlig regulering, snakker hun om et annet forslag enn det vi diskuterer i dag. Samboere kan fritt velge å si nei til den loven som SV foreslår å lage som et minimum. De kan med en sånn lov fortsatt velge ikke å ha noen form for regulering, eller de kan avtale sin egen kontrakt i stedet.

Det er altså 20 år siden sist denne saken ble utredet. Da konkluderte man med ikke å lage en sånn lov, men heller oppfordre folk til å inngå kontrakter. Siden den gang har andelen som lever i samboerforhold, skutt i været, mens andelen som inngår kontrakt, etter alt vi vet, fortsatt er svært, svært lav. Resultatet vet vi. Mange, særlig kvinner, blir stående på bar bakke etter brudd. Erkjenner ikke statsråden at dagens situasjon ikke fungerer godt nok?

Statsråd Monica Mæland []: Svaret på det er nei. Og det er ikke noen stråmenn, det er bare en grunnleggende prinsipiell holdning. Det er ikke så ofte jeg blir overrasket over forslag fra Stortinget, men dette ble jeg overrasket over – å tenke seg at man ikke skal overlate til folks eget skjønn å vurdere hvilken samlivsform de skal ha, å tenke at fordi vi synes for få inngår kontrakt, må staten ordne opp i det. Det er ingen, så vidt jeg vet, og jeg kjenner mange samboere, som ikke vet at man kan regulere samlivet, som ikke vet at man kan inngå kontrakt. Det vet alle som flytter sammen. Det er mange ulike grunner til at man likevel ikke gjør det, men vi kan ikke drive lovarbeid som et informasjonsarbeid – at fordi man skal bli klar over og få mer kunnskap om dette, så må vi gjennomføre en lov. Da bør man rett og slett sende informasjonsskriv.

Jeg er grunnleggende uenig i dette. Alle kan regulere samlivet sitt hvis de ønsker det. Det kan ikke være sånn at hvis man ikke ønsker det, og en av partene ikke ønsker det, må de faktisk flytte fra hverandre eller få en samlivskonflikt av den grunn.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er overrasket over overraskelsen, for her kan vi f.eks. lytte til rettshjelporganisasjonen JURK, som i løpet av den tiden de har arbeidet, har sittet sammen med sikkert hundrevis av kvinner som har stått igjen på bar bakke etter et endt samlivsforhold, samboerskap, nettopp fordi de ikke var klar over de svake rettighetene de hadde som samboere.

Jeg tror igjen at denne debatten er tjent med en litt større grad av åpenhet, også fra regjeringen. Statsråden gjentar de samme feilene om tvangen som ikke foreligger i dette forslaget. Det er en fravikelig samboerlov.

Dette er mange av de samme argumentene som ble framført i denne saken for 20 år siden, og det har ikke hjulpet. Derfor er mitt spørsmål: Hvis noe er annerledes nå, hva er det som gjør at dette problemet skal løses med samme oppskrift, informasjon, som ikke har fungert hittil?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kjenner ikke på samme problemforståelse som representanten. Jeg opplever ikke at dette er et stort problem. Vi har mange samboere. Vi har mange samboere som flytter sammen, og mange som flytter fra hverandre, og stort sett fungerer det veldig bra. Så kommer kvinner i en del tilfeller skjevt ut. Det gjør de også i ekteskap, og det gjør de også der de har en regulert avtale. Det skyldes mange ulike forhold.

Når jeg argumenterer mot dette, og representanten viser til en fravikelig lov, vet jeg ikke hvor kjekt det ville være om man tenkte seg at vi satte oss ned og ble enige om at vi ikke skulle gå inn for et slikt lovverk. Det kommer til å bidra til konflikter og helt unødvendige prosesser. Jeg ser ikke at staten skal reparere de problemene som representanten redegjør for her, og som jeg faktisk ikke ser at er noe stort samfunnsproblem.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel