Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Dato: 13.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 10 [15:17:30]

Interpellasjon fra representanten Bjørnar Moxnes til kunnskaps- og integreringsministeren: «Vi trenger barnehager med god bemanning og kvalitet til barnas beste, ikke en barnehagesektor der eiere kan berike seg på fellesskapets midler bevilget til barnehagene. Allerede i 2018 uttalte regjeringa at dagens regelverk er utdatert, men regjeringa har flere ganger utsatt varslede endringer. Den 11. juni 2020 skrev kunnskapsministeren at regjeringa ønsker at pengene kommersielle barnehager får, kommer barna til gode, men barnehageeiere henter ut millioner fra den offentlig finansierte sektoren på ulike måter. Klassekampen har nylig hatt en artikkelserie om barnehager som investeringsobjekter, hvor de har omtalt hvordan barnehageeiendom bygd på billige kommunale tomter har blitt solgt til internasjonale fond for milliarder. Hva vil statsråden gjøre når barnehageeiere henter millioner ut og vekk fra barnehagesektoren, og hva er status for regjeringas arbeid med endringer i barnehageloven»?

Talere

Presidenten: Nå har vi ventet en stund på statsråd Guri Melby. Da gir presidenten ordet til interpellanten, Bjørnar Moxnes. Kunnskaps- og integreringsministeren er ikke til stede i salen, men Stortinget venter ikke på statsråder.

Bjørnar Moxnes (R) []: Barna våre er i barnehagen mye av dagen, og de aller fleste av oss er fornøyd med barnehagen, takket være dyktige ansatte som strekker seg langt for å gi barna våre et godt tilbud.

Når vi snakker om barnehage, er det jo barna som burde vært i fokus, men de siste 15 årene ser vi at barnehager i stadig større grad har blitt, dessverre, «big business» – investeringsobjekter for kapitaleiere som søker profitt, ja til og med kjøpt opp av investeringsfond i Australia. Det er knapt mulig å tenke seg noe som er fjernere fra 3-åringen i sandkassa i barnehagen enn et oppkjøpsfond i Australia, men vi ser at disse fondene og også store kommersielle selskaper kjøper seg barnehager, ikke fordi de bryr seg så veldig om hvordan 3-åringen har det, men for å få profitt fra investeringene sine. Rødt mener at barnehager skal være profittfrie, sånn at alle pengene bevilget til barnehage går uavkortet til barnas beste.

Det eneste overskuddet som det bør være snakk om i en barnehage, er at de ansatte har overskudd til barna. Da trengs det god bemanning, det trengs nok ansatte med utdanning og ikke profittsøkende selskaper som har som formål å ta penger ut av barnehagene og vekk fra barna.

I sommer skrev kunnskapsministeren at regjeringen ønsker å sikre at pengene private barnehager får i statsstøtte og foreldrebetaling, kommer barna til gode. Men vi har ikke sett snurten av at Melby gjør noe med dette. Det vi har sett, er hvordan barnehageeiere henter ut millioner av kroner fra barnehagene, ikke bare i direkte utbytte, men også gjennom kompliserte selskapsstrukturer, og vi har sett at barnehageeiendom blir solgt til internasjonale fond for milliarder av kroner. Vi vet at flere av velferdsprofitørene har fått disse barnehagetomtene billig eller gratis av kommunene. Milliardærbrødrene Roger og Kristian Adolfsen startet som kjent med to tomme hender og fire tomter de fikk gratis av den gang Høyre-styrte Tromsø kommune. Siden den gang har de melket hundretalls av Norlandia Barnehager for profitt, og i fjor høst solgte de 170 barnehageeiendommer til et australsk pensjonsfond for 6 mrd. kr. Så tok de ut 600 mill. kr i utbytte rett i egen lomme. Man skal jo ha til salt i grøten.

Eierne i Læringsverkstedet har solgt barnehageeiendommer til svenske SBB for 4,2 mrd. kr.

Barnehageforliket førte til at de private barnehagene fikk større driftstilskudd og etter hvert fullfinansiering av driften og bygging av barnehage også finansiert av det offentlige. I regjeringens forslag til endringer i barnehageloven står det:

«Det er dermed store verdier bygd opp med offentlige tilskudd og foreldrebetaling som potensielt kan realiseres og tas ut av barnehagene ved salg.»

Allerede i mai 2018, da rapporter bestilt av regjeringen viste at avkastingen på å eie barnehager var over tre ganger så stor som på Oslo Børs, uttalte regjeringen at dagens regelverk er utdatert. Stortinget har pålagt regjeringen å følge opp hvordan det kan skilles mellom ideelle barnehager og kommersielle med profittmotiv, og også hvordan vi kan sikre lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for de ansatte i barnehagene, men regjeringen har utsatt og utsatt og utsatt de varslede endringene. Jeg vil be statsråden i dag orientere Stortinget om prosessen med å få til helhetlige endringer i barnehageloven. Jeg lurer spesielt på om Melby vil foreslå endringer som sikrer at all statsstøtte og foreldrebetaling kommer barna til gode. Jeg lurer også på om Melby vil gi kommunene adgang til å kunne skille mellom ideelle og kommersielle barnehager.

Det er nok blitt litt vanskelig for de borgerlige å forsvare en politikk der innbyggernes skattepenger bevilget til velferd bygger milliardformuer for noen få barnehagebaroner. Så i stedet for å diskutere dette som er sakens kjerne, tyr de til avsporinger. Den mest brukte avsporingen heter «kvinnelige gründere», som om Rødts kamp for profittfri velferd handler om at de er mot kvinner eller mot gründere. Det er bare tull. Profittfrie barnehager vil være veldig bra for alle de kvinnene som jobber i barnehagene, som opplever press på lønns- og arbeidsvilkår fordi kommersielle selskaper skal hente ut mest mulig profitt fra barnehagene.

Det vil også være veldig bra for alle gründere, om det så er kvinner eller menn, som vil skape et best mulig tilbud i privat regi, alle disse ildsjelene som brenner for barnas beste og ikke egen fortjeneste, og derfor driver barnehager i ideell privat regi i stedet for kommersiell regi. De vil få bedre vilkår med Rødts politikk for profittfrie barnehager. Det er jo disse som taper stort på Venstre og de borgerliges politikk for profitt i velferden. Hør bare her: Siden 2005 har det blitt 58 000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19 000 ideelle barnehageplasser er lagt ned. De seks største selskapene innenfor sektoren har nå 32 pst. av barnehageplassene i den private barnehagesektoren – seks svære kommersielle selskaper, som for øvrig i all hovedsak er eid av menn. Så mye for Venstres innbilte kvinnekamp i denne saken.

Det Venstres politikk derimot har ført til, er at flere velferdsprofitører har havnet på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Her finner vi Adolfsen-brødrene, som eier Norlandia. Her finner vi også Hans Jacob Sundby fra Læringsverkstedet og også Sævareid-ene som eier Trygge Barnehager – et lite knippe milliardformuer bygd på skattepenger og foreldrebetaling, eller som man sier i Venstre: kvinnelige gründere.

De ideelle ildsjelene blir skvist ut av barnehagesektoren i raskt tempo av store kommersielle profittsøkende velferdsprofitører. Hvis statsråden bryr seg om mangfold i sektoren, hvis hun vil sikre framtiden for de ideelle ildsjelene, må hun slutte å late som at ideelle barnehager er det samme som kommersielle. Men det gjør ikke Melby, hun snakker konsekvent om «de private», aldri om den klare forskjellen mellom ideelle og kommersielle, og det er det eldste trikset i boken til velferdsprofitørene, nemlig å skyve ideelle barnehager foran seg i kampen for de kommersielle. Hensikten er å bruke det gode omdømmet som de ideelle har, for å styrke det noe anstrengte omdømmet som velferdsprofitørene har. Derfor sier de alltid «privat» og aldri «kommersiell», men stridens kjerne er jo ikke offentlig mot privat, fordi vår politikk vil styrke de private ideelle barnehagene. Striden er kommersiell versus ikke-kommersiell.

Denne forskjellen skjønner jo Venstre når det gjelder skole. I friskoleloven er det et forbud mot å hente ut profitt fra skoler, fordi alle pengene skal gå til elevenes beste. Dette forbudet støtter Venstre. Ja, til og med Høyre er for profittforbud i skolen. Når det gjelder barnehager, later Venstre som at det samme prinsippet vil føre til ensretting, til næringsforbud, ja til kommunisme og slikt, i barnehagesektoren, men når det gjelder skole, er man altså for det – det henger ikke logisk på greip.

Da vi utfordret forrige Venstre-leder om barnehageloven i februar i år, tok også nåværende Venstre-leder ordet i debatten og sa at det vil være urimelig ikke å tillate barnehageeiere å ta ut utbytte, og hun kalte profittdebatten en trussel om å bli fratatt næringsgrunnlaget. Dermed understreket Melby sitt ideologiske standpunkt om at kommersielle eiere skal ha rett til å høste privat profitt fra penger bevilget til barnehager, og det er en ærlig sak. Men da kommer ikke Melby utenom at med Venstres og regjeringens politikk vil man aldri sørge for at alle pengene som bevilges til barnehage, går til barnas beste. Med Venstres politikk vil fortsatt millioner – ja, som vi har sett eksempler på i høst, også milliarder av kroner forsvinne ut av barnehagene og vekk fra barna. Vi mener at det er riktig både prinsipielt og også for barnas beste at de pengene som vi henter inn fra foreldrene i foreldrebetaling, og det som bevilges gjennom innbyggernes skattepenger til barnehagene, uavkortet skal gå til barnas beste, til å sikre de ansattes arbeidsvilkår, til å ha nok ansatte og til å sikre best mulig kvalitet på tilbudet. Og da er det etter vårt syn et blindspor å åpne for at kommersielle eiere kan hente ut millioner av kroner på drift, på salg, på kreative selskapsmodeller framfor å sørge for at pengene, som for skolene, går uavkortet til barnas beste. Det er vårt standpunkt, og det vil vi slåss for til vi får gjennomslag for det på Stortinget.

Statsråd Guri Melby []: Jeg må bare starte med å beklage forsinkelsen. Jeg skal prøve å snakke litt fort så vi ikke går over tiden når jeg skal svare, i hvert fall!

Et mangfoldig barnehagetilbud har vært trukket fram som et kvalitetstegn på den norske barnehagesektoren. Gjennom barnehageforliket fra 2003 var det bred enighet om at de private barnehagene skulle ha en viktig rolle i denne sektoren. Det er klart at sammenlignet med alle andre sektorer der vi driver velferd, er innslaget av private barnehager veldig mye større enn f.eks. private eller friskoler og også på andre velferdssektorer. Det er historiske årsaker til det. Blant annet var det svært mange barnehagetilbud som startet opp som private. Veldig mange steder var det ildsjeler, lag og foreninger eller enkeltpersoner som startet opp et barnehagetilbud fordi det var behov for det. Jeg mener at denne historiske rollen til de private barnehageeierne er viktig også for hvordan vi behandler dem i dag.

Barnehageforliket fra 2003 førte til full barnehagedekning og en bedre hverdag for småbarnsforeldrene. Deler av regelverket for private barnehager stammer fra denne tiden, da det var et behov for en storstilt utbygging av sektoren. Daværende kunnskapsminister inviterte også inn private til å bidra i denne utbyggingen, og veldig mange gjorde nettopp det.

Men det er også riktig, som vel representanten Moxnes og hans innlegg skildrer, at denne sektoren har gått gjennom veldig store endringer de siste ti årene. Fra å være en sektor under utbygging og preget av et veldig stort mangfold av veldig mange små aktører er den nå tilnærmet fullt utbygd mange steder i landet. Fra i stor grad å bestå av enkeltstående barnehager som kommunene ga tilskudd til og førte tilsyn med, har sektoren i dag flere store kjeder med en rekke barnehager i flere kommuner over hele landet. Likevel er det vel fortsatt sånn at flertallet av barnehagene er enkeltstående. Men disse barnehagekjedene har veldig ulik organisering og også ganske kompliserte strukturer. Utviklingen i sektoren har gitt oss noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Dette er utfordringer regjeringen tar på alvor, noe også sitatene om at vi mener dagens regelverk er utdatert, henviser til.

De sakene som representanten viser til fra Klassekampen, synliggjør et annet utviklingstrekk i sektoren. For private aktører er det naturlig å restrukturere og organisere virksomheten sin i tråd med det aktørene anser som formålstjenlig. Dagens regelverk inneholder ikke reguleringer av salg, og det er jo en svært inngripende regulering overfor private aktører å ha reguleringer av nettopp det.

Jeg skal love representanten Moxnes at jeg følger nøye med på den utviklingen som finner sted, og som Klassekampen har fokusert på. Det er bl.a. for å vurdere om det er forhold som gir departementet grunnlag for å se nærmere på denne type omstruktureringer.

Som representanten er godt kjent med, har vi gått gjennom dagens regelverk, og vi har sendt en rekke forslag til regelverksendringer på høring. Før sommeren vedtok Stortinget regjeringens forslag om et nytt nasjonalt økonomisk tilsyn for private barnehager. Dette er en kompleks og tidkrevende oppgave som i dag krever mye ressurser av en kommune, og vi har sett at mens noen kommuner har prioritert dette og også lyktes i å føre tilsyn på en god måte, er det svært mange kommuner som verken har hatt mulighet til å prioritere det eller har lyktes med å føre tilsyn på en god måte. Jeg mener at et statlig tilsyn er en viktig måte å sikre at vi oppnår akkurat det representanten er ute etter, nemlig å sikre at pengene går til ungene.

Det nasjonale tilsynet vil ha både ressurser og kompetanse til å føre økonomisk tilsyn med de private barnehagene, og de vil ha bedre forutsetninger enn kommunene til å se nærmere på de private barnehagene som inngår i konserner, og som har krevende organisasjonsformer. Jeg mener at vi nå vil få et bedre og mer effektivt økonomisk tilsyn.

Regjeringen er også opptatt av at vi har et regelverk som sikrer at midlene de private barnehagene får, brukes til det formålet de er bevilget til. De offentlige tilskuddene er på om lag 20 mrd. kr, og foreldrebetalingen er på om lag 4 mrd. kr. Dette er store beløp, og det er viktig at det kommer ungene til gode. Et oppdatert regelverk må sikre større grad av åpenhet og transparens om hva pengene brukes til. Det vil også bidra til å skape tillit i og til sektoren.

I juni vedtok Stortinget regjeringens forslag om å tydeliggjøre regelverket om hvordan tilskudd og foreldrebetaling kan benyttes av barnehagene. Det er en viktig presisering av dagens krav som vi mener rammer inn bruken av midlene på en god måte. Sammen med det nasjonale tilsynet vil dette bidra til at vi får bedre og mer informasjon om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes på barna i barnehagen.

Jeg er opptatt av at vi skal se eventuelle endringer i sammenheng og lage et regelverk som fungerer godt som helhet, og som står seg over tid. Endringer i rammevilkårene for de private barnehagene vil kunne få stor betydning for aktørene selv, men også for foreldre, barn og ansatte. Det er også bakgrunnen for at vi jobber videre med flere av forslagene vi sendte på høring i 2019. Det inkluderer forslag som skal sikre mer innsyn og bedre kontroll med midlene i de private barnehagene, herunder regnskapskrav, krav til dokumentasjon og krav om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, i tillegg til informasjon om salg og omstrukturering av virksomheten.

Som allerede varslet vil jeg komme tilbake til Stortinget når vi har utredet disse forslagene ferdig. Jeg kan gjerne tilføye at vi hadde et mål om å være ferdig med disse forslagene før sommeren, men som representanten sikkert også har forståelse for, var det en veldig spesiell situasjon både for de private barnehagene og også for byråkratiet. Det betydde at vi trengte litt mer tid til å jobbe med disse forslagene, men målet mitt er å få fremmet dem så raskt som mulig.

Samtidig som vi sikrer at midlene blir brukt på barna i barnehagen, er regjeringen opptatt av å sørge for at de private barnehagene har en bærekraftig økonomi. Det tilsier at de også må ha mulighet til å ha et tilstrekkelig overskudd til å sikre stabil og forutsigbar drift og mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i barnehagen. Det er en forutsetning for at vi fortsatt skal kunne ha private aktører i barnehagesektoren som et bidrag til en mangfoldig sektor med reell valgfrihet for foreldre og barn.

Vi har hatt en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. Den viste at det var et behov for å nedjustere pensjonsforslaget i driftstilskuddet til private barnehager. Regjeringen foreslår derfor det i statsbudsjettet for 2021. Tall viser at 94 pst. av private barnehager får mer tilskudd til pensjon enn de faktisk bruker på pensjon for sine ansatte. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i de private barnehagene, men tilskuddet vil være mer i tråd med de faktiske pensjonsutgiftene barnehagene har. For å gi barnehager med mindre økonomisk handlingsrom – det vil altså si enkeltstående barnehager – mer tid til å tilpasse seg dette inntektsbortfallet foreslår regjeringen å opprette en overgangsordning for enkeltstående barnehager, dvs. at de da får to år på seg til å tilpasse seg denne endringen.

Kunnskapsdepartementet har vurdert ulike tiltak som kan tilrettelegge for at de mindre aktørene i sektoren fortsatt skal ha gode rammebetingelser. Vi vurderer fortsatt ulike løsninger som særlig tar sikte på å utjevne smådriftsulempene disse aktørene har i konkurranse med større barnehagekjeder. Det mener vi er helt avgjørende for at vi skal greie å opprettholde det mangfoldet vi har i sektoren.

Regjeringen ønsker å tilrettelegge for fortsatt utvikling av kvalitet og nyskaping i barnehagetilbudet. De private barnehagene er en viktig del av dette bildet. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk for tilskudd og kontroll som sikrer gode og trygge barnehager, som gir foreldrene valgfrihet, og som gir grunnlag for drift av både små og store barnehager med ulike typer eierstrukturer. På den måten legger vi til rette for et mangfold av eiere og for stabile tilbud for barnefamilier.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil takke statsråden for et grundig svar. Jeg tror også jeg tør si det var noen lovende takter, hvis jeg kan være så positiv. Vi får se hva som blir svaret på det følgende, men jeg merket meg at Melby sier departementet følger med på det som Klassekampen har avdekket, altså dette salgsraidet som foregår. Det er eiendommer som ofte har blitt kjøpt av eller tilbudt til kommersielle eiere for en tid tilbake av kommunene, veldig billig eller gratis, og som nå blir solgt med milliardgevinst til utenlandske fond, bl.a. Det historiske bakteppet, som Melby peker på, er viktig. Det er en del av bakteppet at disse tomtene fikk de i sin tid billig eller gratis for å bygge barnehager, ikke for å berike seg på videresalg.

Jeg lurer på om de lovende signalene fra Melby betyr at regjeringen vil gå i diskusjon om – og kanskje seriøst vurdere – forslag for å hindre denne massive uthentingen av det som i bunn og grunn er offentlig finansierte verdier. For eksempel kan det være, som vi har foreslått, forkjøpsrett –at hvis en barnehage skal selges, kan kommunen få en forkjøpsrett til barnehagen. Hvis kommunen sier nei, går den jo videre, men hvis kommunen sier ja, skal fellesskapet kunne få kjøpt barnehagen, framfor f.eks. et australsk pensjonsfond. Jeg vil gjerne høre statsrådens syn på den typen konkrete forslag som kan gjøre noe med at verdiene nå blir privatisert og også blir flyttet ut til utenlandske fond.

Jeg vil også gjerne gjenta det ene spørsmålet mitt, som var om regjeringen nå vil gi kommunene adgang til å kunne skille mellom ideelle private og kommersielle barnehager. Ofte er det sånn at man får et valg i en kommune hvor et flertall gir partier støtte som ønsker å sikre profittfrie barnehager i offentlig, kommunal drift, men også som ønsker å bygge ut og sikre barnehager i privat, ideell drift. De har møtt på problemer hos regjeringen tidligere. Det har blitt sagt fra Høyre at det er forbudt for lokaldemokratiet å kunne skille mellom private kommersielle og private ideelle barnehager. Det er et problem fordi det innskrenker folkestyret lokalt, og det fratar innbyggerne muligheten til å kunne sørge for profittfrie barnehager både i kommunal og i privat ideell regi. Mange kommuner har etterlyst lovendringer, hvis det trengs, for å kunne sikre at man i en kommune kan velge å si at de kommer til å prioritere å si ja til nye barnehager i fellesskaplig drift, om det så er offentlig eller privat, men de vil ikke ha flere profittbarnehager. Den muligheten bør et kommunestyre ha til å følge folkestyrets vilje. Vil regjeringen gi dem retten til det?

Statsråd Guri Melby []: Representanten tar opp spørsmål knyttet til hva man kan gjøre av tiltak for å hindre den type superprofitt som Klassekampen har pekt på. Det som er utfordrende her, er nettopp historikken, og at hvis man har kjøpt en tomt eller en barnehage med ett sett regler, er det på en måte de reglene som gjelder, også når denne skal selges videre.

Det har vært fullt rom i lovverket for kommunene – også i dag – til å stille krav om bl.a. forkjøpsrett dersom en barnehage skal selges. Det kravet har kommunene hatt mulighet til å stille. Jeg vil mene det er fornuftig av en kommune dersom man gir enten gratis eller sterkt subsidierte eiendommer, at man stiller noen krav knyttet til det, sånn at man nettopp sikrer at de pengene som investeres, kommer barna til gode. Det som jeg derimot har veldig vanskelig for å se, er hvordan man kan stille sånne krav med tilbakevirkende kraft. Hvis noen fikk en tomt gratis i 2000 og nå skal selge videre, hvordan kan vi da stille krav om hvordan det skal brukes? Det må vi i så fall se nærmere på.

Representanten peker også på noe som er ganske krevende, nemlig hva slags muligheter man har til å skille mellom ideelle og såkalt kommersielle. For det første mener jeg det er ganske problematisk å sette skillet akkurat der, for spørsmålet er jo hva det er som definerer en kommersiell aktør. Er det selskapsformen, er det formålet, eller er det måten man driver på? Jeg har f.eks. møtt ganske mange private barnehageaktører som er AS, men som jeg mener åpenbart driver etter ganske idealistiske prinsipper, åpenbart etter et ønske om å gi et best mulig tilbud til barn, og som heller aldri egentlig har hatt noe særlig fortjeneste på den jobben de har gjort. Er det en kommersiell virksomhet, eller er det en ideell virksomhet? Er det kun organisasjonsform som avgjør, eller er det andre ting? Jeg vil mene at det mest produktive er å stille kvalitetskrav til innholdet, sånn som vi bl.a. har gjort med bemanningsnorm og pedagognorm. Jeg mener det er den beste måten å regulere på.

Regjeringen har satt ned et utvalg som kalles for velferdstjenesteutvalget, nettopp for å se på muligheten for en kommune til å si at de vil ikke ha private, men de kan tillate ideelle – om det vil være en mulighet som kommunene har. Det utvalget skal, meg bekjent, levere før jul, så da vil vi i hvert fall få svar på om det finnes noen mulighetsrom her som kommunen kan benytte, dersom de ønsker det.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg vil takke interpellanten for å ta opp spørsmålet om status for regjeringens arbeid med endringer i barnehageloven, for det er noe jeg selv har etterlyst i flere replikkutvekslinger med både denne og forrige kunnskapsminister.

Men utgangspunktet mitt er nok noe annerledes enn for Rødt, for Fremskrittspartiet er nemlig for private barnehager. Halvparten av landets barnehagebarn går i private barnehager, som sikrer valgfrihet for foreldre, bidrar til mangfold i tilbudet, og de har vært helt avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning. De aller fleste private barnehager har høy kvalitet. De har gjennomgående lavere sykefravær, de drives effektivt, og vi er alle kjent med at de skårer desidert best på foreldreundersøkelser.

Samarbeidet mellom stat, kommune og de private barnehagene er og har vært en svært vellykket velferdsreform, og jeg er glad for at vi lever i et land der det ikke er forbudt å tjene penger. Om noen klarer å levere gode velferdstjenester som brukerne er fornøyd med, og samtidig får et overskudd, synes ikke jeg det er negativt. Det viktigste er at foreldrene er fornøyde, og at tjenesten er god, ikke hvem som leverer tjenesten.

Men vi har de siste årene, som interpellanten tar opp, sett oppkjøp i barnehagesektoren der selgerne sitter igjen med enorme salgsgevinster. Under den store barnehageutbyggingen på 2000-tallet gjorde Stortinget det gunstig å etablere barnehager. Staten ga investeringstilskudd. Kommunene ble oppmuntret til å gi billige tomter, og barnehageutbyggerne fikk gunstige betingelser i Husbanken. Dette mente man den gangen var en god strategi for å sikre en rask utbygging, og det lyktes. Men det betyr samtidig at en god del barnehager i dag kan selges med svært god fortjeneste, som skyldes gode offentlige støtteordninger, og det kan derfor være smart å se på dette for å se på reguleringer for framtidige salg.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi ikke må overlesse sektoren med flere reguleringer fordi Stortinget og kommunene i god tro tidlig på 2000-tallet praktiserte en politikk som gir uheldige utslag i dag, for en problemstilling som ikke lenger er aktuell. For man får ikke lenger de gunstige betingelsene som man hadde for 15 år siden. Den tiden er forbi.

Fremskrittspartiet mener dessuten at sektoren allerede er gjennomregulert i form av f.eks. bemanningsnorm og makspris. Vi har derfor lenge ønsket avklaringer på spesielt de områdene som sektoren har vært mest kritisk til av det som ble sendt ut på høring, som f.eks. pensjonstilskudd, krav om at alle barnehager må være egne rettssubjekt. Men vi har også vært opptatt av å senke terskelen for å etablere barnehager.

Nå har statsbudsjettet kommet. Fremskrittspartiet har fått en rekke henvendelser fra sektoren om hvor alvorlig det er at det nå er blitt foreslått å gjøre endringer i pensjonstilskuddet – uten å se på finansieringen av sektoren i en helhet. Dette blir et viktig punkt for Fremskrittspartiet, som vi vil følge opp i ukene og månedene framover.

Jeg skjønner at statsråden ikke allerede nå vil sende signaler om hva som ligger i regelverket som kommer, men jeg håper at de kan gå vekk fra tanken om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt. Læringsverkstedet skrev i sitt høringssvar at de tror kostnadene vil øke med titalls millioner kroner i året om det blir innført krav om eget rettssubjekt for hver barnehage, bl.a. fordi det vil føre til økte kostnader til bl.a. lønnshåndtering, regnskap, terminoppgaver og revisjon. Man vil risikere at pengene vil bli flyttet fra barna og over til mer byråkrati. Et krav om egne rettssubjekter vil også bryte med prinsippet om likebehandling, fordi en vil redusere likebehandling siden et lignende krav ikke vil gjelde for de kommunale barnehagene.

Å gå inn for å redusere likebehandlingen mellom private og offentlige barnehager, samtidig som det fører til økt byråkrati, vil være et merkelig krumspring fra en ikke-sosialistisk regjering, og det skal bli spennende å se hva som kommer i regelverket når dette er klart.

Fremskrittspartiet er klar til å ta kampen for de private barnehagene, for å sikre valgfrihet, for å sikre mangfold for foreldre og stabile og forutsigbare rammevilkår for sektoren.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi jobber alle for at vi skal ha et best mulig tilbud til barnehagebarn. Senterpartiet mener vi må holde fokus på et godt barnehagetilbud i hele landet, framfor en tilspisset debatt. Faktum er at vi har barnehagedekning takket være halvparten private og halvparten kommunale barnehager.

Barnehager er en viktig arena for inkludering og utvikling for barn. De bidrar til at barn kan lære av andre barn og bli fulgt opp av ansatte som kan barn. Senterpartiet er opptatt av at de som til daglig følger opp barnehagene nær folk, nemlig kommunene, får et best mulig utgangspunkt for å sikre gode barnehager.

Drift av barnehager er krevende på flere måter. Vi som foreldre og samfunn forventer stadig mer. Med en rammeplan for barnehagene får vi økt fokus på kvalitet og utvikling for barna. Krav til ledelse, bemanning og pedagoger bør gi en satsing på de ansatte.

Samtidig skulle Senterpartiet gjerne sett at det ble brukt langt mer penger på barnehager. Dette krever at Stortinget bevilger mer penger til kommunene enn i dag. KS er tydelig på at bemanningsnormen er underfinansiert. Senterpartiet mener at satsing på lokal kompetanse og lokalt tilsyn hadde vært bedre enn et nasjonalt tilsyn.

Så til spørsmål rundt hvordan barnehagetilskuddet blir brukt, som dagens interpellasjon har fokus på. Senterpartiet mener vi burde oppdatere finansieringen til barnehager etter dagens situasjon. Mer åpenhet rundt pengebruken tjener alle. Det er krevende at det blir spekulert i barnehagesektoren og velferdstjenester. Samtidig er det uhyre viktig å anerkjenne at en stor andel barnehager drives med røde tall og underskudd. Ifølge Private Barnehagers Landsforbund, PBL, gikk fire av ti private barnehager med underskudd i 2019, og fem av ti budsjetterte med underskudd i 2020. Det er begrenset hvor lenge man kan drifte på midler fra egenkapitalen.

Jeg frykter for barnehagedekningen om ikke finansieringen bedre speiler kostnadene barnehagene har. Små private og ideelle barnehager minner oss på hvor krevende det er. I Nettverk for natur- og gårdsbarnehager er det mange fortvilte barnehagebedrifter ute i distriktene. Enten det er gårdsbarnehager, foreldredrevne barnehager eller noe helt annet som nå frykter for nedleggelse, er det et mulig tap for barna og deres familiers tilbud og muligheter.

Sammenslåing av barnehager og stordrift er altfor ofte resultatet av innsparinger. Jeg tror de færreste drømmer om å ha barn i Norges største barnehage. Derfor må vi satse på barnehager nær folk i hele landet.

Finansieringssystemet er en utfordring både for kommunene og for den enkelte barnehage. Forskjell i tilskudd kommunene imellom er fortsatt stor. Regjeringen avvikler finansieringen av bemanningsnormen, og mener den er finansiert. Samtidig fjerner de deler av pensjonstilskuddet og kutter 350 mill. kr. En overgangsordning er på plass. Kunnskapsdepartementet sa selv da dagens pensjonstilskudd ble fastslått, at det høye pensjonstilskuddet man hadde, måtte ses i sammenheng med det lave kapitaltilskuddet barnehagene får. Hva hvis pensjonstilskuddet er det siste som gjør at mange barnehager fortsatt kan opprettholde driften? Hva hvis alt handlingsrom nå blir borte? PBL frykter at et kutt i pensjonspåslaget vil gå ut over pensjonsbetingelsene til de ansatte – stikk i strid med det statsråden sier her i dag.

Regjeringen har ivret etter å komme med tiltak, men tiltakene har uønsket effekt. Senterpartiet vil ivareta mangfoldet og sikre små, private muligheten til å drive videre. For å få til det trenger vi en helhetlig utredning om finansiering av barnehagene. Måten barnehagene nå blir håndtert på, er stykkevis og delt. Satsing i den ene enden uten finansiering gir kutt og et redusert tilbud i den andre enden.

Tidlig innsats og satsing på barnehager er en tverrpolitisk prioritet. Barnehagene i vårt langstrakte land får nå store endringer i sine rammevilkår uten full kompensasjon. Det er uforutsigbart. Det gir dårlige rammer for driverne av barnehagene og de ansatte i barnehagene, og til syvende og sist gjør det framtiden for mange familier og barn usikker. Potensielt redusert barnehageopptak og nedlagte barnehager gir ikke en bedre barnehagehverdag.

Senterpartiet jobber for at vi skal ha et best mulig tilbud til barnehagebarn, og Senterpartiet mener vi må holde fokus på et godt barnehagetilbud i hele landet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Melby smykker seg med at regjeringen ser problemet, og det er bra. Men det har altså gått to og et halvt år siden de sa at regelverket var utdatert, og vi venter fortsatt på at det kommer konkrete forslag. Så var problemet for så vidt allerede godt kjent for over ti år siden, da de rød-grønne prøvde å stramme inn på utbytte- og profittfesten i barnehagesektoren, men lot seg lobbe i senk av PBL, Espira og Bjarne Håkon Hanssen, som lyktes med å presse en flertallsregjering til å legge vekk forslaget om å hindre at profitt tas ut av barnehagene og vekk fra barna. Så jeg må jo si at det at Venstre i 2020 erkjenner at det er et problem at pengene tas ut av barnehagene, er vel og bra, men det er ikke veldig «cutting edge», for å si det sånn.

Men så gjelder spørsmålet ideelle og kommersielle. Det er to år siden Stortinget gjorde vedtak om å be regjeringen utrede lovendringer som nettopp kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager. Så blir ballen trillet tilbake igjen til Stortinget av statsråden her i dag, og så skal vi svare på hva som er skillet. Men det er en bestilling til regjeringen om faktisk å utrede skillet, og naturligvis vil det handle om – etter vårt syn – hva som er formålet med barnehagedriften. Det er etablert skille på både profit- og non-profit-virksomheter i andre velferdstjenester. Så det er fullt mulig, tror vi, å få et sånt skille også i barnehagesektoren. Men da må regjeringen med sitt apparat i departementet utrede dette framfor bare å spørre Stortinget i en interpellasjonsdebatt om hva vi mener om skillet. Dette er en bestilling. Den må regjeringen være i stand til å levere på.

Så vil jeg til slutt si noe om dette med tilbakevirkende kraft. Det vi har foreslått, er at Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag som sikrer det offentlige en lovpålagt forkjøpsrett av eiendommer regulert til å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Det kan reguleres for framtidige salg, altså for salg i framtiden, av disse eiendommene hvis stortingsflertallet ber om det. Det vil jeg gjerne ha statsrådens syn på. I tillegg vil jeg be statsråden si noe om ikke statsråden ser at det kan være på sin plass med sanksjoner hvis eiere bryter det som ligger inne av betingelser om å gi kommunen forkjøpsrett, som vi har sett dokumentert nå i Klassekampen og andre steder, altså at eierne gir blaffen i at de skulle tilbudt kommunen forkjøpsrett. Det bryter de. De selger det til australske pensjonsfond, og så er barnehagene borte. Bør vi ikke innføre en slags sanksjon for dem som omgår forkjøpsretten på den måten som Norlandia har gjort, for å ha en preventiv virkning for å sikre at framtidige salg av barnehageeiendommer ikke medfører at man kjører rundt kommunens forkjøpsrett?

Statsråd Guri Melby []: Jeg skal forsøke å kommentere noen av de momentene som har vært oppe i debatten, først momentet om skillet mellom ideelle og kommersielle virksomheter. Jeg er litt usikker på om representanten fulgte med på det jeg sa, for jeg sa at regjeringen har satt i gang et arbeid på det, og et utvalg vil levere på dette før jul. Men jeg mener likevel at det i en debatt som denne er verdt å stille spørsmålet om hvor lett det er å sette et sånt skille. Det er jo flere ideelle aktører som også har tatt ut profitt knyttet til f.eks. salg av barnehager. Spørsmålet er: Er det greit fordi de har et ideelt formål, eller er det ikke det? Så hva er det som definerer en virksomhet som ideell, og hva er det som definerer den som kommersiell? Og hva er det egentlig vi er ute etter å sette en stopper for? Det mener jeg er spørsmål som bør stilles i et sånt arbeid.

Så må jeg også kommentere et par av momentene som representanten fra Senterpartiet var innom, som viste til kuttet i pensjonstilskuddet som dramatisk for barnehagenes økonomi. Vel, den viktigste bestanddelen i barnehagenes økonomi er jo det tilskuddet som beregnes på grunnlag av det kommunene bruker på barnehage. Pensjonstillegget utgjør ca. 1 pst. Det betyr at det aller, aller viktigste for en privat barnehage er hva den kommunen som barnehagen ligger i, velger å bruke.

Hvis vi snakker om at barnehager har dårlig økonomi, handler det også om prioriteringer som gjøres lokalt. Jeg har ikke hørt at Senterpartiet tidligere har tatt til orde for at vi skal ha et nasjonalt tilsyn, og vil jo hevde at det også strider litt mot Senterpartiets grunnideologi om å gi lokale politikere mer makt. Jeg mener i hvert fall dette er noe det bør være mulig å prioritere lokalt, på samme måte som de har mulighet til å prioritere hvor mye de ønsker å bruke på helsetjenester, på skole og på en rekke andre tjenester.

Så undrer jeg meg alltid over hvorfor det er så mye fokus på profitt fra akkurat barnehage, og hvorfor vi ikke har fokus på profitt i andre sektorer. Det er også en rekke andre sektorer der det offentlige kjøper både varer og tjenester, der det ikke er det samme fokuset på profitt som det er nettopp på barnehage.

Min grunnholdning er at så lenge vi er sikre på at vi har gode barnehager, at vi har barnehager av høy kvalitet, og at vi vet at barna har det bra når de er i barnehagen, er det det aller viktigste for meg. Det som jeg mener er den beste linjen å jobbe langs framover, er nettopp det å stille kvalitetskrav. Det er det Stortinget har gjort når man har vedtatt en bemanningsnorm og en pedagognorm. Da sikrer vi nettopp at pengene går til barnets beste.

Det som også gjør det veldig krevende, er at tiltak som man gjør for f.eks. å hindre for stort utbytte for store aktører, også veldig fort kan ramme små aktører. Det kan ramme den barnehagegründeren som finnes, som ofte er en kvinne, som starter opp en barnehage selv, og som har investert masse tid og fritid og egenkapital inn i en barnehage, og som kanskje etter en lang yrkeskarriere ønsker å selge barnehagen og dermed cashe inn sin pensjon.

Presidenten: Da er vi ferdig med interpellasjonsdebatten i sak nr. 10.