Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Dato: 13.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:42:06]

Interpellasjon fra representanten Sveinung Stensland til helse- og omsorgsministeren: «Målet med fritt behandlingsvalg er mer valgfrihet for pasientene, reduserte ventetider og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Stadig flere benytter seg av ordningen for å få lavere ventetider og valgfrihet, også under koronapandemien. Økningen viser at ordningen er til god nytte, også under pandemien. Gjennom fritt behandlingsvalg får private leverandører som tilfredsstiller bestemte krav, mulighet til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Ordningen ble innført av hensyn til pasientene, for å redusere ventetiden og utnytte ledig kapasitet. Om lag 50 leverandører er godkjente for fritt behandlingsvalg, og bare i første tertial 2020 benyttet nærmere 6 000 pasienter seg av ordningen. Hva vil statsråden gjøre for å videreutvikle fritt behandlingsvalg slik at enda flere pasienter kan dra nytte av ordningen, uavhengig av koronapandemien»?

Talere

Sveinung Stensland (H) []: Fritt behandlingsvalg er omstridt, i den forstand at enkelte partier ser på ordningen som et problem som må avskaffes. Når en ser på deltakelsen i debatten, kan det ikke stikke så dypt, for det er ingen rød-grønne partier – som bruker så mye energi i debatten på å fortelle hvor ille fritt behandlingsvalg er – som tar seg bryet med å delta når jeg inviterer til en debatt om nettopp fritt behandlingsvalg. Jeg mener det er god grunn til å diskutere fritt behandlingsvalg, men da med utgangspunkt i at vi må ha mer av det, for flere grupper og flere pasienter. Mens enkelte tar til orde for avvikling, mener jeg altså at pasientene blir taperne ved avskaffelse av fritt behandlingsvalg.

Alle skal få muligheten til å være sjef i eget liv, spesielt når livet er vanskelig. Fritt behandlingsvalg er til for pasientene, og vi må forvalte denne ordningen vel. Hvis ikke settes det offentlige samarbeidet med de private og åpenhet om kvaliteten i tjenestene på spill. Pasientene blir taperne.

Det er fem år siden regjeringen innførte fritt behandlingsvalg. Siden da har rundt 40 000 benyttet seg av friheten til å velge et annet tilbud enn det offentlige. Pasienter som har trengt behandling innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og noe annen sykehusbehandling, har fått nytte av denne ordningen. Og jeg ønsker som sagt å få utvidet ordningen, slik at vi tar i bruk den ledige kapasiteten og får ned ventetidene enda mer.

Fritt behandlingsvalg har reddet liv og gjort at vi har kunnet behandle flere. Enkelte partier har gitt inntrykk av at fritt behandlingsvalg gir private fritt frem til å etablere seg på det offentliges regning. Det er helt feil. Det er det offentlige selv som bestemmer hvilke diagnoser og hvilke pasientgrupper som skal inn i ordningen, og hva de private skal få betalt for behandlingene.

Det er viktig at helsekøene går ned, men det er minst like viktig at pasientene får rett til å velge behandling som virker for seg. Høyre vil også gi flere av landets eldre og deres pårørende frihet til å velge hvilke omsorgstilbud som best møter deres behov. Det skal vi gjøre gjennom å innføre et regelverk som kommunene kan bruke for å åpne for valgfrihet i eldreomsorgen, og gjennom å innføre bytterett for dem som er misfornøyd med tjenesten de får i dag.

Det å ha muligheten til å bytte, ikke bare klage, gir en dør ut av situasjoner som kan ha blitt fastlåst, eller der misnøyen med den tjenesten en får, kan ha vært langvarig, uten å ha blitt tatt tak i av det offentlige tilbudet. Og det er en frustrasjon blant mange. Der de bor, har de et tilbud, det er den kommunen de bor i. Hvis de ikke tar imot det, får de ingenting. Det samme gjelder også hvis en er fullstendig avhengig av det offentlige sykehuset og ikke har noe annet sted å gå. Da er det en verdi i seg selv å ta vare på den valgfriheten.

Retten til selv å påvirke hvor og hvordan en skal bli behandlet, og muligheten til å velge bort det en er misfornøyd med, har blitt en skillelinje mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og den har vokst seg større for hvert år som har gått. Valgfrihet er viktig for pasientene. Det er viktig for dem som vil ha mulighet til å dusje hver dag i stedet for én gang i uka, slik som Torill Buer nå kan, etter å ha brukt sin valgfrihet. Det er viktig for dem som trenger hjelp i hjemmet hver tredje uke, ikke bare hver fjerde uke, slik det ble i Tromsø etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet der. Det er viktig for mennesker som Steffen André Gamst Pedersen fra Tromsø, som lider av en alvorlig og invalidiserende muskelsykdom og er koblet til respirator dag og natt, som med sitt private tilbud følte seg bedre ivaretatt enn det han gjorde med det kommunale tilbudet. Det er også viktig for mennesker som Steffens mor, som var sliten etter å ha vært tilgjengelig døgnet rundt og endelig følte seg trygg på at sønnen fikk nok hjelp. Dessverre mistet Steffen det tilbudet da en rekommunaliserte tilbudet i Tromsø.

I Høyre anerkjenner vi utfordringen vi står overfor i tiden som kommer. Det er gode grunner til å ha både ideelle og andre private aktører som en del av velferdsmiksen. En av styrkene til privat sektor er at de raskt kan stille kapital og kapasitet til rådighet. Allerede fra 2030 anses det at vi blir 60 000 nye mottakere av kommunale omsorgstjenester, så da må en sørge for at det finnes alternativer.

Den beste medisinen mot et todelt helsevesen er at alle får velge. Uten fritt behandlingsvalg og valgfriheten i omsorgstjenestene er det kun de med tykk lommebok som kan velge. Dersom venstresiden forbyr private i den offentlige velferden, vil ikke de private forsvinne, men vi vil få en todelt helsetjeneste som vil bli forsterket av lengre ventetider. Høyre vil at alle skal få velge selv, ikke bare de som kan betale for det.

Målet med fritt behandlingsvalg er mer valgfrihet for pasientene, reduserte ventetider og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. I dag er det 50 godkjente leverandører, og bare i første tertial i år benyttet nærmere 6 000 pasienter seg av ordningen.

Så da er jeg spent på svaret fra statsråden på hva han vil gjøre for å videreutvikle fritt behandlingsvalg, slik at enda flere pasienter kan ha nytte av ordningen.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen innførte fritt behandlingsvalg-ordningen i 2015. Målet med ordningen er mer valgfrihet for pasientene, reduserte ventetider og å stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Vi valgte å sette pasienten i fokus – istedenfor systemet. Vi vet at pasientene er mer opptatt av å få den hjelpen de har behov for, og at den er offentlig finansiert, enn hvem som gir dem hjelpen. Dette tar vi på alvor.

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Et godt samarbeid mellom det offentlige og private kan bidra til innovasjon, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet. Dette er sentrale elementer i pasientens helsetjeneste. Bruk av private aktører har vært og er et viktig virkemiddel for å nå dette målet.

Under forrige regjering så vi lengre ventetider, samtidig som ledig kapasitet hos private ikke ble forsøkt utnyttet og kun var tilgjengelig om man selv betalte eller hadde helseforsikring. Denne regjeringen har gitt pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private, mens regningen tas av det offentlige. Pasientene slipper dermed å tegne helseforsikring eller betale av egen lomme for å benytte seg av disse tilbudene. Når det står folk i kø hos det offentlige, samtidig som vi vet at private aktører har ledig kapasitet, er det ansvarsløst ikke å benytte seg av den ledige kapasiteten. Alternativet er at de private bare er for dem som har de feteste lommebøkene.

Over 40 000 pasienter har benyttet seg av fritt behandlingsvalg-ordningen og kommet raskere til helsehjelp enn de ellers ville ha gjort, eller fått behandling hos den institusjonen som de selv mener har det tilbudet som passer dem best. Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er redusert med to uker siden 2013. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling er ventetidene halvert, fra 67 til 33 dager. Mennesker med behov for psykisk helsevern eller rusbehandling har særlig stor verdi av å komme raskt til behandling. Det er også for mange av disse pasientene viktig at det er et stort mangfold av tilbud, at det har en verdi i seg selv. Derfor sørget vi for at disse tjenestene var inkludert i fritt behandlingsvalg-ordningen fra starten, i 2015. Senere har vi utvidet ordningen til å omfatte flere somatiske tjenester og rehabiliteringstjenester.

Helsedirektoratet har ansvar for å gi råd om hvilke tjenester som skal inngå i ordningen. De gjør dette på bakgrunn av innspill fra hovedorganisasjonene, pasient- og brukerorganisasjonene og egne vurderinger. Helsedirektoratet skal også innhente innspill og synspunkter fra helseregionene, med vurderinger av de konkrete konsekvensene for spesialisthelsetjenesten av å innføre tjenester i ordningen. Det er bl.a. for å identifisere risiko for at innfasing av tjenester vil svekke den øvrige spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle sine oppgaver.

Det er regjeringens ambisjon å utvide fritt behandlingsvalg-ordningen ytterligere, slik at flere pasienter får større valgfrihet og kortere ventetider. Vi tar sikte på å fase inn flere rehabiliteringstjenester og eventuelt andre tjenester i ordningen i løpet av første halvår 2021.

Alle pasienter som benytter seg av fritt behandlingsvalg, er blitt vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Den vurderingen må gjøres i den offentlige tjenesten eller hos private som har myndighet til dette fra helseregionene. Det er derfor feil at ordningen utarmer den offentlige helsetjenesten, slik noen påstår. Bruken av ordningen reflekterer behovet for tjenester. Målet har aldri vært at flest mulig pasienter skal benytte seg av fritt behandlingsvalg, men at ventetiden skal reduseres, og at pasientene skal kunne velge behandlingssted. Pasientene velger seg til et annet behandlingssted dersom de ikke er fornøyd med ventetiden, f.eks. på sitt lokale sykehus. Da må også sykehusene anstrenge seg for å være mer attraktive for pasientene. Fritt behandlingsvalg handler ikke om hvem som utfører tjenesten, om det er en offentlig eller en privat institusjon. Det handler om å sikre at alle pasienter har en valgmulighet, og at de kan oppleve korte ventetider og få god og forsvarlig behandling uten å måtte tegne en helseforsikring eller betale for dette av egen lomme.

Regjeringen har som mål å ta i bruk alle gode krefter for å sikre at befolkningen får tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Sveinung Stensland (H) []: Takk til statsråden for et fyldig svar. Jeg kunne tenkt meg at vi også diskuterte – men det passer gjerne ikke å gjøre her – hva en kunne gjøre for å få flere til å bruke tjenesten sånn som den fremstår akkurat i dag. Jeg er overbevist om at enkelte takster kan være satt så lavt at det ikke er interessant for noen å tilby dette, og kanskje en da kunne fått flere som venter kortere gjennom en sånn ting.

Jeg vil også oppfordre statsråden til å ha et blikk på de diagnosene som ikke blir brukt, om det kan være andre ting enn økonomi, og at de kanskje ikke passer så godt inn i ordningen – at en har et kritisk blikk på det som er tatt inn i ordningen, samtidig som en utvider ordningen. Jeg mener, som jeg sa i mitt innledende innlegg, at flere pasientgrupper burde få plass i tjenesten.

Så er det en del misforståelser. Blant annet ble jeg møtt i et avisinnlegg med at ved fritt behandlingsvalg kunne pasienter bli tvunget til å reise til en annen del av landet for å få behandling. Men det er jo å snu ting på hodet. Det det handler om, er at hvis det passer for en selv, kan en reise et annet sted og få behandling. Noen får da tilbud om operasjoner nesten på en dags varsel for enkelte diagnoser, f.eks. innenfor øyefeltet.

Jeg vil takke statsråden for et godt svar og skulle gjerne sett at de som var mot ordningen, kom her og fortalte hva de var imot, så vi kunne fått en skikkelig og meningsfull debatt om det i denne salen og ikke preget av en ganske karikert debatt i media.

Statsråd Bent Høie []: Dette bærer mer preg av et partimøte enn en stortingsdebatt!

Men jeg er enig med representanten i at noe av det viktigste vi må gjøre, er å gjøre ordningen bedre kjent. Det er klart at det fortsatt er mange pasienter som ikke er klar over de gode rettighetene som faktisk finnes. Pasientene trenger ikke å forholde seg til om valgmulighetene er knyttet til den ene eller den andre finansieringsordningen. Alle som tilbyr tjenester der det offentlige betaler, er tilgjengelige på nettstedet velgbehandlingssted.no under helsenorge.no. Der vil en ha stor mulighet til å velge. En kan da velge med utgangspunkt i ventetid, hvis det er det som er viktig, men en kan også velge ut fra at disse stedene har litt ulik profil, litt ulikt tilbud, eller ut fra geografi, at det er noen som passer bedre enn andre.

Det er ingen som stiller spørsmål ved hvorfor en velger det en velger, dette er en rettighet en nå har som pasient. Fritt behandlingsvalg er en del av pasientrettighetsloven. Det betyr at de partiene som går til valg på å ta vekk fritt behandlingsvalg, går også til valg på å svekke pasientenes lovmessige rettigheter i Norge i dag.

Det er også sånn at vi ønsker å utvide ordningen. Jeg sier at vi i løpet av første halvår 2021 iallfall ønsker å utvide ordningen til flere områder innenfor rehabilitering, men det er også nødvendig å se på ytterligere utvidelse av det.

Representanten tar også opp en av utfordringene med ordningen, at det er noen forhold som er løftet inn i ordningen, som det ikke er tilbydere på. Det er direktoratet som kontinuerlig må vurdere om de prisene de setter, treffer med hensyn til det som er reelt. Prisene i denne ordningen som det offentlige betaler, skal være lave. Det er et poeng i seg selv. Dette skal ikke motivere f.eks. private aktører til ikke å levere anbud når det offentlige også kjøper gjennom anbud, men det skal allikevel selvfølgelig være mulig å drive med de prisene som er. Dette er det direktoratet som gjør en faglig vurdering av.

Jeg ser at i den offentlige debatten er det noen som mener at denne ordningen svekker helsetjenesten og tapper den for penger, men det er også å snu saken på hodet. Disse behandlingene betaler det offentlige en lavere pris for enn det en gjør ellers, og det betyr at hvis disse oppgavene skulle blitt løst på de offentlige sykehusene eller hos private en har avtale med gjennom anbud, ville sannsynligvis kostnaden for det offentlige for å få gjennomført akkurat det samme vært høyere enn det den er nå.

Jeg vil bare slå et slag for helsenorge.no og Velg behandlingssted, og jeg tror mange vil bli positivt overrasket over hvilke muligheter som ligger der.

Erlend Larsen (H) []: Ikke alle i helsevesenet ønsker å arbeide i det offentlige. Ikke alle pasienter finner den beste behandlingen i det offentlige helsevesen. Vi mennesker er ikke like. Derfor skal vi ha et mangfold av tilbud, et mangfold som står i et rimelig forhold til landets størrelse. Private tilbud og andre behandlingsmetoder betyr ikke at det er noe galt med det offentlige tilbudet; det betyr bare og bekrefter bare at vi mennesker er ulike, og at vi i noen tilfeller trenger ulike typer behandling.

Mangfold er berikende, innovativt og utfordrer det bestående, og det er med på gi pasientene raskere behandling. 25 000 pasienter har fått raskere behandling som følge av fritt behandlingsvalg. Det er 25 000 familier som har fått en lettere hverdag, og et stort antall bedrifter og organisasjoner som har fått en viktig medarbeider tilbake i sine rekker.

Fritt behandlingsvalg utnytter våre samlede ressurser på en langt bedre måte enn det offentlige helsetilbudet klarer. Vi vet at private helsetilbud som har spesialisert seg innenfor f.eks. øre-nese-hals, behandler langt flere pasienter per dag enn tilsvarende tilbud ved offentlige sykehus.

Vi vet også at det offentlige tilbudet ikke passer for alle rusmisbrukere. Flere av de private alternativene drives av tidligere rusmisbrukere som har opplevd rusen, som har kjent på kroppen hvor vanskelig det er å gjennomføre avrusning. For noen rusmisbrukere har det derfor en bedre virkning å bli med på de tre måneder lange gå- og seilturene til stiftelsen Veien Ut enn å følge det offentlige tilbudet. Det finnes mange flere eksempler.

En viktig forutsetning for oss i Høyre er at uansett om en pasient tar behandling i det offentlige helsevesenet eller hos private, er det fellesskapet som skal betale behandlingen. Et offentlig finansiert helsevesen er grunnbjelken i det norske helsevesenet.

Det skremmer meg at de røde partiene vil ta bort fritt behandlingsvalg. Vi vet at fritt behandlingsvalg er en viktig årsak til at vi har kortet inn på sykehuskøene. Fra regjeringsskiftet for syv år siden til koronaen kom til Norge, gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 13 dager.

Å si nei til fritt behandlingsvalg er det samme som å si ja til lengre køer, mer smerte hos pasientene og lengre perioder utenfor arbeidslivet, med andre ord en situasjon slik den var før regjeringsskiftet for syv år siden. Et godt samvirke mellom vårt offentlige helsevesen og de omkring 50 små private aktørene er det som tjener pasientene best. En viktig forskjell på de røde partiene og på oss i Høyre er at vi vil bruke og samordne alle tilgjengelige ressurser for å gi mennesker behandling så raskt som mulig.

Vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Det skal fortsatt være kjernen i vårt helsesystem.

Sveinung Stensland (H) []: For å oppsummere kan i hvert fall vi som har deltatt i debatten, være enige om følgende: For hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, går helsekøene ned, for hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, blir ventetidene kortere, og for hver pasient som bruker fritt behandlingsvalg, sparer samfunnet helseutgifter. Det er faktisk rimeligere, for takstene er lavere.

Når det gjelder takstene, vil jeg gjerne at helseministeren tar med seg følgende tilbake til sine folk: Når takstene er så lave at ingen bruker tjenesten, må en se om taksten er riktig, eller om en i det hele tatt skal ha takst på det feltet, for vi trenger leverandører for at dette skal fungere.

Når det gjelder det å gjøre ordningen kjent, får vi god hjelp av de rød-grønne, som forteller hvor fæl denne ordningen er. Men hvis vi fortsetter å fortelle vår historie – som er sannheten, at fritt behandlingsvalg er et gode for pasientene, at det gir mer valgfrihet og sikrer et mangfold – tror jeg de fleste vil ta det i bruk når de selv trenger hjelp fort.

Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er da avsluttet.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.