Stortinget - Møte tirsdag den 15. desember 2020

Dato: 15.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 151 S (2020–2021), jf. Dokument 8:125 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [16:08:08]

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Jon Georg Dale og Terje Halleland om å endre vannkraftbeskatningen for å få flere lønnsomme investeringer (Innst. 151 S (2020–2021), jf. Dokument 8:125 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for sakene nr. 2 og 3): Jeg vil første benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen. Vi har hatt budsjettforhandlinger som har overgått de ønskede fristene, og jeg vil i den anledning gi en stor takk til komiteens sekretærer og til alle i Stortingets administrasjon som har jobbet dager og netter for å få plass alt det tekniske og formelle rundt vår behandling. Dere fortjener virkelig en juleferie, og jeg håper presidenten kan videreformidle dette!

Vi har lagt bak oss et år der hele landet har stått i en krise og håndteringen av den. Ingen har vært uberørt av pandemien. Enkeltmennesker og næringsliv har fått hverdagen sin, og for mange også framtiden sin, kastet ut i usikkerhet og uvisshet. Landet står fortsatt i en krisesituasjon. Vi alle går inn i en annerledes jul enn det vi er vant til. Arbeidsledigheten er veldig høy. Derfor er det denne regjeringens politikk nettopp å sørge for at flere arbeidsplasser skapes og at politikken vi fører, bidrar til det.

Før pandemien traff oss, ble fire av fem arbeidsplasser skapt i privat sektor. Jeg ønsker meg tilbake dit. Jeg ønsker at vi har et næringsliv som er grønt, bærekraftig, verdiskapende og i vekst – og dette over hele landet.

Det er ingen tvil om at den debatten vi har i dag, har betydning for evnen vårt næringsliv har til å komme seg gjennom krisen og til fortsatt å være i vekst på den andre siden. Med denne regjeringen har vi kuttet skatte- og avgiftsnivået i Norge med nesten 30 mrd. kr. Etter enigheten med Fremskrittspartiet har dette tallet nådd 34 mrd. kr.

Det betyr at våre innbyggere og næringsliv får beholde mer av sine egne opptjente inntekter. Det betyr at en vanlig barnefamilie får beholde mer enn 14 000 kr av sine egne penger i året, og at næringslivet kan bruke sin kapital på heller å investere i flere arbeidsplasser framfor å betale skatt.

Ikke minst i den tiden vi nå står i, er det utrolig viktig at næringslivet, hvor mange allerede ser røde tall, ikke blir pålagt en ekstra skatteregning som mange ikke klarer å betale. Vi fortsetter derfor å øke verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital fra 35 pst. til 45 pst. Dette fører til at norske bedriftseiere og verdier investert i næringslivet blir mindre beskattet. Det er denne regjeringens politikk nettopp å gi bedre vilkår til de som er jobbskapere i dette landet. Det er en skatt som kun betales av norske eiere – utlendinger slipper unna.

Det er et paradoks når de fleste partiene i denne salen er med på å lage kompensasjonsordninger som skal hjelpe bedriftene våre over kneika, men hvis de kommer over kneika, skal de møtes med økte skatter. Det henger ikke sammen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det flere grep som blir foreslått for å øke verdiskapingen og gjøre skattesystemet bedre. Vi foreslår å endre vannkraftbeskatningen, fra å være en grunnrenteskatt til å bli en kontantstrømbeskatning. Det betyr at nye investeringer og oppgradering i vannkraftanleggene blir umiddelbart utgiftsført og dermed frigjør mye kapital.

Regjeringen fortsetter å redusere de laveste trinnene i trinnskatten og øker minstefradraget for lønn og pensjon. Dette kommer dem med de laveste inntektene til gode. I tråd med Granavolden-plattformen reduseres den maksimale eiendomsskattestaten fra 5 til 4 promille for boliger og fritidsboliger.

Vi foreslår endringer i ordningen Boligsparing for ungdom. Tall fra Skatteetaten anslår at så mye som 38 pst. av skattefradragene har gått til dem som allerede eier bolig. Derfor målrettes ordningen nå kun mot de unge som fortsatt sparer til bolig, og vi øker sparebeløp og fradrag slik at man kan spare mer.

Vi innfører en kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Dette for å motvirke overskuddsflytting ut av landet og sørge for at verdiene som skapes her, også beskattes her i større grad.

For de som liker sukkerfri brus, vil ikke bare avgiften halveres som en følge av budsjettforliket, men fra sommeren av vil avgiften også differensieres etter sukkerinnhold. Lettbrus vil derfor bli enda litt billigere, noe mange sikkert kan glede seg over når sommeren kommer.

Det er mange flere grep jeg kunne ha nevnt, inkludert budsjettforliket med Fremskrittspartiet der avgiftsnivået er tatt ned med over 6 mrd. kr for neste år, men jeg regner med at partiet selv vil redegjøre for sine gjennomslag i denne debatten.

Avslutningsvis: Det siste dette landet trenger nå, er en skattepolitikk som straffer et næringsliv som prøver å komme seg gjennom en krise, med store skatteøkninger. Vi går inn i et valgår, og valget blir mellom dem som vil skape mer, og dem som vil skatte mer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Takk til saksordføreren for godt samarbeid om denne saken og andre saker gjennom et hektisk år i finanskomiteen.

Representanten Wang Soleim snakket i innlegget sitt om de norske jobbskaperne, som vi alle i denne salen heier på, men gikk så videre til å snakke om at det kun er norske eiere som betaler den norske personskatten formuesskatten er. Det er helt korrekt. Spørsmålet mitt er bare om representanten ser at Norge ligger lavt i totalbeskatning av kapital i OECD. Norge er et godt land å være rik i, og det har blitt mye bedre under Erna Solberg. Skulle Norge ha økt beskatningen på kapital for at det skulle bli likt som i andre OECD-land, måtte vi innført mye høyere eiendomsskatt og også reversert kuttene, som er bredt forankret her i Stortinget, i selskapsskatten fra de siste årene.

Ønsker Høyre nå framover å gå ned mot null i totalbeskatning av kapital, eller ønsker en å nærme seg et OECD-nivå, som ligger høyere enn der Norge er i dag?

Vetle Wang Soleim (H) []: Representanten Knutsen ser på en måte på «kapital» som et slags fellesbegrep. Vi setter ikke ned formuesskatten på kapital, vi setter ned formuesskatten på penger investert i næringsliv, aksjer og driftsmidler. Penger man har på konto, vil man fortsatt måtte betale formuesskatt av, sånn som før. Så «beskatning av kapital» er et litt for generelt begrep.

Det er her forskjellen mellom oss og Arbeiderpartiet kommer inn. Når vi tar ned formuesskatten på arbeidende kapital, altså penger investert i næringslivet, penger som skal gi avkastning i nye arbeidsplasser i et bærekraftig og godt næringsliv, med 8 mrd. kr, er det nettopp fordi vi mener at vi skal heie på dem som er bedriftsskapere her i landet. Det er spesielt at nå, når vi står i en krisesituasjon der vi ser at mange bedrifter har røde tall, mener Arbeiderpartiet at det likevel er riktig at de skal ta ut penger de ikke har, fra bedrifter som så vidt klarer å overleve en krise. Jeg mener at det er feilslått politikk, og jeg vet ikke hvem Arbeiderpartiet har snakket med i næringslivet, når de foreslår et sånt grep.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er ingen tvil om at lavere avgifter er et av de aller viktigste Fremskrittsparti-gjennomslagene i denne budsjettenigheten. Det er noe vi har kjempet for i alle de år. Fra årene på innsiden av regjeringssamarbeidet tror jeg nok vi kan si, uten å komme med altfor store avsløringer, at det ikke alltid var stor drahjelp å få fra de andre partiene i den saken. Noen var sågar mest opptatt av å øke avgiftene.

Men etter at enigheten var klar, kunne vi lese på høyre.no under overskriften «Sukkersøt budsjett-gladsak: – Lavere avgifter er knallgod Høyre-politikk» – med en smilende Wang Soleim under – både at dette er fornuftige tiltak, at det sikrer arbeidsplasser i Norge, at det bidrar til å gjøre livet til vanlige folk litt enklere, og at dette altså er knallgod Høyre-politikk.

Det gjør at jeg har ett enkelt spørsmål: Hvorfor var ikke dette en del av budsjettet Høyre og regjeringen la fram i oktober?

Vetle Wang Soleim (H) []: For det første er jeg glad for at representanten har vært inne og besøkt våre nye nettsider og vår nye logo. De er veldig fine, og jeg anbefaler alle sammen å ta turen innom.

Høyre er for et lavere skatte- og avgiftsopplegg, og det har vi gjennomført sammen med Fremskrittspartiet siden 2013. Vi ønsker også at enkelte avgifter skal gå opp, f.eks. for å omstille økonomien til å bli mer grønn, men samtidig kan vi for å omstille økonomien til å bli mer grønn sette avgifter ned og f.eks. gi elbilfordeler.

Det er klart at når man skal prioritere i et statsbudsjett, tror jeg kanskje at kutt i de avgiftene det her er snakk om, har stått høyere på Fremskrittspartiets prioriteringsliste enn det har stått på Høyres. Men det betyr heller ikke at vi er imot det. Jeg har selv sittet i en programkomité som også for neste partiprogram har foreslått at vi skal ta et større grep om grensehandelsutsatte varer og sette ned avgiftene på dem, for neste stortingsperiode. Jeg vil tro at Bård Hoksrud spesielt kommer til å sette pris på en sommer der Pepsi Max blir enda billigere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nesten en fjerdedel av oss her i Norge benytter oss av en eller annen form for alternativ behandling for å få hjelp enten med fysiske plager eller med psykiske plager og lidelser. Mange plasser i Norge er det ganske lang ventetid for å få behandling hos psykolog med offentlig avtale, og mange benytter seg bl.a. av psykoterapeuter og også gestaltterapeuter som har samarbeid med Nav. Dette er mange av de mest sårbare gruppene i det norske samfunnet.

Hvorfor mener regjeringen og regjeringspartiet Høyre det er fornuftig å legge 25 pst. moms på den type behandling?

Vetle Wang Soleim (H) []: Det mener vi er riktig fordi vi mener at det momsfritaket som i dag skal gjelde, bør gjelde for behandling som er medisinsk begrunnet. Jeg mener at det skal være forbeholdt dem som er helsepersonell, som er sertifisert helsepersonell ifølge helsepersonelloven, og at grensen skal gå der. Vi mener at det er helt riktig når man har tjenester ellers i samfunnet som er avgiftsbelagt, at det også skal gjøres et skille som går mellom de to.

Så er det ikke slik at dette på noen som helst måte er et forbud mot å velge å benytte seg av alternativ behandling. Man må bare betale moms på de tjenestene, sånn som med alle andre tjenester som ikke er medisinsk begrunnet her i samfunnet.

Jeg mener at det er en helt riktig omlegging. Vi har også sammen med Fremskrittspartiet kommet fram til noen overgangsordninger her for enkelte deler av det. Men jeg mener uansett at det er en prinsipiell holdning: Det er behandling som er medisinsk begrunnet, som skal få momsfritak.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forskjellene i Norge øker, og med økte økonomiske forskjeller øker også forskjellene i makt og politisk innflytelse. Det bærer også denne regjeringens politikk preg av. For i budsjettavtalen og i budsjettet har man igjen valgt å kutte i formuesskatten, det til tross for at vi vet at det er mer treffsikker etterspørselspolitikk å øke offentlige investeringer enn å kutte i skatter, særlig i økonomisk usikre tider, til tross for at det ikke fins noe empirisk belegg for at kutt i formuesskatten sikrer arbeidsplasser eller verdiskapning, til tross for at formuesskatten er ganske treffsikker. 1 promille av alle de som betaler formuesskatt, betaler en tredjedel av hele skatten.

Så mitt spørsmål til Høyre og representanten her er ganske enkelt: Hvilke faglige belegg for å redusere aksjerabatten har regjeringen og Høyre for å kunne si at det vil skape flere arbeidsplasser? Eller har man kun hørt på milliardærene?

Vetle Wang Soleim (H) []: Man trenger ikke et team med forskere for å forstå at hvis formuesskatten går opp, må norske bedriftseiere ta mer penger ut av sine bedrifter. Det mener jeg også er hele poenget bak dette. Hvis man øker den, må man ta mer penger ut, for dette er ikke penger man sitter og ruger på, det er penger som mange har investert i norsk næringsliv.

Så merket jeg meg at representanten i sitt spørsmål har som et slags svar at veien ut av denne krisen er en større stat. Det vil jeg advare mot. I februar ble fire av fem nye jobber skapt i privat sektor. Vi er nødt til å komme tilbake dit, ikke bare for at vi skal få flere i jobb, men også fordi bærekraften til hele velferdsstaten er avhengig av det. Vi er avhengig av å ha livskraftige bedrifter som opplever verdiskaping.

Så er det fortsatt slik at med dette forslaget til statsbudsjett vil ikke inntektsulikheten gå opp. Det er fortsatt slik at de 10 pst. rikeste betaler 40 pst. av all skatt, og det gjorde de også under de rød-grønne. Det viktigste er å få folk i jobb. Det er slik vi får ulikheten ned.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eigil Knutsen (A) []: Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til en rekke politiske mål: redusere forskjellene, finansiere velferden, kutte utslipp og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter. Denne forutsigbarheten blir rokket ved i krisen vi står oppe i nå, for mange arbeidstakere, familier, bedrifter og norsk økonomi som helhet. Derfor er forutsigbarhet viktigere enn noen gang før.

Samtidig vet vi at forskjellene har økt over lengre tid, noe koronakrisen forsterker ved å ramme sosialt skjevt. Mange med lang utdanning, høye lønninger og trygge jobber har spart mer enn vanlig, og de som eier egen bolig, sparer også boutgifter med en styringsrente på null. Folk som har mistet jobben, derimot, og som attpåtil ikke eier egen bolig, er i stikk motsatt situasjon. Dette er ofte arbeidstakere med lave lønninger, korte utdanninger og løsere tilknytning til arbeidslivet.

De i denne salen som tror at koronakrisen vil redusere forskjellene mellom folk i Norge, bør tenke seg om en gang til. Ikke bare ligger det i krisens natur at forskjellene øker, politikken som føres, bidrar aktivt til å forsterke disse forskjellene. Vi vet at børsen allerede er tilbake der den var før koronakrisen. Samtidig har eierne av store aksjeformuer først fått skattekutt i gave av Høyre i juni, og deretter i desember, når vi vedtar statsbudsjettet – en trippelgevinst for dem på toppen. Mange andre får en trippelsmell. Hundretusenvis ble permittert under den første nedstengingen i mars. Mange av dem var lavtlønnet, og mange av de samme ble permittert på nytt under andre smittebølge i høst. Neste sommer får de nok en smell når feriepengene uteblir fordi Høyre mener feriepenger på dagpenger er «helt ko-ko». Trippelsmell for vanlige folk, altså.

Arbeiderpartiet mener det er vanlige folks tur nå. Vi vil omfordele innenfor inntektsskatten slik at de med vanlige og lave inntekter betaler mindre skatt enn i dag, mens de med høye inntekter og store formuer må betale litt mer. En person med gjennomsnittsinntekt får 3 000 kr i lavere skatt med Arbeiderpartiets forslag, og en gjennomsnittspensjonist får nesten 2 000 kr i lavere skatt. 80 pst. av alle skattebetalere får lavere skatt med Arbeiderpartiet, men de med de største formuene må altså betale litt mer.

Fradraget for å være medlem i en fagforening har stått stille etter at Høyre inntok regjeringskontorene. Dermed har det blitt dyrere å være organisert. I stedet for å svekke det organiserte arbeidslivet og anerkjenne det uorganiserte vil Arbeiderpartiet også bruke skattepolitikken for å styrke den norske arbeidslivsmodellen, og foreslår å doble fagforeningsfradraget.

Fram til årets budsjettforlik har ulike regjeringskonstellasjoner ledet av Høyre finansiert store skattekutt til de rikeste med avgiftsøkninger på nesten 7 mrd. kr, noe som rammer vanlige folk. I årets budsjettforlik ble avgiftene kuttet igjen, på overtid av overtid. Fremskrittspartiet i Stortinget har altså fått reversert Fremskrittspartiet i regjerings avgiftsøkninger. Ringen er sluttet.

Med Arbeiderpartiet blir det slutt på denne jojo-politikken. Skal én avgift opp, skal andre avgifter eller inntektsskatten ned. Vi er ærlige med folk og sier at klimaavgiftene skal opp, men at det skal kompenseres gjennom kutt i andre avgifter eller inntektsskatt.

For avgiftene slår sosialt skjevt ut. SSB har konkludert med at høyresidens avgiftsøkninger har truffet lavinntektshusholdninger særlig hardt, siden avgiftsøkningene i stor grad har vært rettet mot typiske nødvendighetsgoder. De avgiftskuttene Fremskrittspartiet fikk til i regjering, gikk til folk med høye inntekter, siden det gikk på kjøp av nye biler. Det er ikke jeg som hevder dette, det er SSBs funn.

Denne feilslåtte skatte- og avgiftspolitikken må ta slutt. Folk med vanlige og lave inntekter må betale mindre skatt enn i dag, og de rikeste kan bidra mer til fellesskapet. Det er fullt mulig å skape et skattesystem som reduserer forskjellene, finansierer velferden, kutter utslipp og skaper forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet, sammen med andre, står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han viste til.

Presidenten vil bemerke at siden «ko-ko» viste til et sitat som ikke var fra her i salen, klubbet jeg ikke.

Det blir replikkordskifte.

Vetle Wang Soleim (H) []: Denne regjeringen har satt ned den alminnelige inntektsskattesatsen til 22 pst., for å matche våre naboland, i tråd med skatteforliket. I 2019 skrev Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett at de ikke mente dette var nødvendig, at «det er uklokt å fremskynde kappløpet mot bunnen», og at «Skattekuttet går til syvende og sist ut over finansieringen av vår felles velferd».

I dag støtter Arbeiderpartiet satsen på 22 pst., et skattekutt på 2,8 mrd. kr for selskaper, uten noen videre forklaring på snuoperasjonen. Er det da ikke lenger et kappløp mot bunnen, eller har man innsett at det er riktig politikk?

En annen snuoperasjon: I 2019 skrev Arbeiderpartiet også at individuell pensjonssparing er et skattefavorisert spareprodukt som ytterligere favoriserer dem med god råd. Partiet gikk inn for å fjerne ordningen i 2019 og i 2020. For 2021 har Arbeiderpartiet snudd og støtter en halvering av ordningen. Skal en da legge til grunn at Arbeiderpartiet støtter 50 pst. av en favorisering av dem med god råd?

Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet er stolt av at vi fikk tatt initiativ til og bidratt til et skatteforlik i Stortinget i 2016 som senket den generelle skattesatsen. Vi har ment fram til i år at det var nok å stoppe på 23 pst., men nå har altså Arbeiderpartiet, som eneste parti i denne sal, som jeg har oppfattet, lagt fram et helhetlig skatteopplegg for neste periode som skal sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter. Derfor sier vi at i den situasjonen norske bedrifter står i nå, ønsker vi å holde selskapsskatten på et uendret nivå.

Dette er faglig veldig godt fundert. Ifølge de aller, aller fleste fagøkonomer som er eksperter på skattesystemet og ser på hva som påvirker investeringer i arbeidsplasser, er det selskapsskatten en må skape forutsigbarhet rundt. Høyres prioritering med stadig å kutte i formuesskatten øker bare sparingen og gjør de store aksjeformuene større enn i dag. Det skaper større forskjeller, det skaper ikke arbeidsplasser. Det er det som er målet med Arbeiderpartiets politikk: forutsigbarhet, arbeidsplasser og å redusere forskjellene.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg takker for svaret, men jeg tok også opp det med individuell pensjonssparing. Jeg mener at det er interessant å se at da vi leverte vårt forslag til statsbudsjett, kom Arbeiderpartiet ut med innmari store ord. Dette var en «unorsk skatteskandale». Det er klart at forventningene til hva som da kom i det alternative budsjettet til Arbeiderpartiet, var store. Jeg tenkte at her kommer det en enorm skatteøkning som skulle matche disse ordene, men det uteble. Man bevarte altså 23 av 30 mrd. kr i skattekutt i sitt alternative forslag. Jeg er glad for det, men det henger bare ikke sammen med de store ordene Arbeiderpartiet sa ute i vandrehallen etter at budsjettet ble framlagt. Etter det har «skatteskandale» aldri vært nevnt igjen.

Jeg utfordret representanten på det med individuell pensjonssparing, og jeg ønsker gjerne et svar på det. Skal vi nå, etter denne snuoperasjonen, legge til grunn at Arbeiderpartiet støtter individuell pensjonssparing som et godt produkt for nesten 200 000 nordmenn?

Eigil Knutsen (A) []: Det som ligger i Arbeiderpartiets skatteopplegg for 2021, er det vi går til valg på for neste periode. Dette er også for å sikre forutsigbarhet for de mange som har begynt en sånn pensjonssparing, sånn at en også kan ha delvis personlig oppsparing av pensjon.

Når det kommer til begrepet «skatteskandale», er det helt korrekt. Vi synes skattepolitikken, særlig gjennom dette kriseåret, har vært en skatteskandale fra høyreregjeringens side. Først kutter de formuesskatten med over 1 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett, og så, når det kommer til statsbudsjettet, kuttes den videre med 1 mrd. kr.

I tillegg har en frekkhetens nådegave til hele tiden å snakke om arbeidende kapital. Ja, jeg vet at andre partier har vært inne i merknader som omtaler det som det samme, men i denne krisen vi står i nå, er det arbeidsfolk som arbeider i Norge, det er arbeidsfolk som holder hjulene i gang.

Til slutt vil jeg gjerne anbefale Høyre å bestemme seg. Har Arbeiderpartiet lagt inn altfor lite skatt, eller har vi lagt inn ubegrenset med skatteøkninger, sånn som de har skrevet i avisene landet rundt?

Helge André Njåstad (FrP) []: Å diskutera skattar og avgifter med Arbeidarpartiet i desse sju åra eg har vore her, har vore veldig varierande, frå at ein skal auka med 15 mrd. kr, til at ein skal stilla ein garanti om at viss éi avgift går opp, så går ei anna ned. No har eg merka meg at ein iallfall har vore konsistent i ein månad – frå Hadia og Jonas hadde VG på kontoret, til representanten Knutsen heldt innlegg i dag, har ein gjenteke det med garanti.

Mitt spørsmål går på at folk ikkje merkar forskjell på om ei skatte- eller avgiftsrekning kjem frå staten eller frå kommunen. Den garantien som Arbeidarpartiet no kjem med, at går éi avgift opp, skal ei anna gå ned, gjeld den òg kommunedelen? Kan ein då forventa at Arbeidarpartiet sine kommunepolitikarar ikkje vil auka eigedomsskatten, som er veldig upopulær hos befolkninga og slett ikkje ein god skatt for folk flest? Vil ein då oppleva at ein ikkje aukar han i Arbeidarparti-styrte kommunar i haustens budsjett?

Eigil Knutsen (A) []: Vi har lovfestet kommunalt selvstyre i dette landet, så hva kommunepolitikere driver med, klarer ikke jeg å si noe om. Det tror jeg representanten Helge André Njåstad har ganske god erfaring med. Det siste Fremskrittspartiet gjorde da de satt i byrådet i Bergen, var å innføre eiendomsskatt på dobbelt nivå – jeg har erfaring med det, for jeg har betalt den selv – så det burde han ha god erfaring med.

Jeg kan ikke garantere for hva noen kommunepolitikere skal gjøre, men det jeg kan garantere, er at Arbeiderpartiet skal sikre en bedre kommuneøkonomi for landets kommuner, sånn at de kan styrke velferden og slippe å gjennomføre ganske vonde kutt i skole og eldreomsorg, noe mange kommuner ser seg tvunget til i den situasjonen vi står i nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Då er den garantien lite verdt. Viss rekninga til innbyggjarane likevel blir meir i skattar og avgifter, men at det kjem frå Arbeidarparti-styrte kommunar, vil dei ikkje merka den garantien. Det er greitt å få avklart det.

Eg synest òg representanten legg lista høgt viss ein seier ein skal få til ein betre kommuneøkonomi enn dette stortingsfleirtalet, som har sørgt for at kommunane no har over 60 mrd. kr på bok. Då me overtok etter Stoltenberg II, var det 30 mrd. kr, så det er betre økonomi. Viss ein går tilbake til Bergen, som me begge kjenner godt, er det sånn at dei kunne ha fjerna eigedomsskatten dei i dag har, og likevel gått med overskot.

Mitt spørsmål er: Vil ein oppmoda kommunar til å redusera eigedomsskatten, all den tid ein anerkjenner at vanlege folk no skal prioriterast, og at avgifter og skatt er ei ulempe for heilt vanlege folk? Skal ein då unnlata å ta inn eigedomsskatten, som er unødvendig i ei rekkje norske kommunar?

Eigil Knutsen (A) []: Når det gjelder kommuneøkonomi, var 2020 det året som hadde den svakeste veksten i frie inntekter for norske kommuner, på 15 år. Det var 15 år siden sist veksten i frie inntekter var så svak, sist Erna Solberg var statsråd. Kommuneøkonomien er sterkt redusert i mange av landets kommuner, bl.a. fordi flertallet i denne sal – og det er det flere av oss som har ansvar for – har innført dyre reformer som vi trer nedover Kommune-Norge, og som ikke er finansiert.

Men igjen: Jeg kan ikke garantere for hva norske lokalpolitikere skal gjøre. Det kan heller ikke representanten Helge André Njåstad, all den tid hans eget parti har vært med på å gjeninnføre en doblet eiendomsskatt i Bergen. Det jeg kan garantere, er en styrket kommuneøkonomi som gjør at vi kan bygge ut eldreomsorg og skole i årene som kommer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Skatte- og avgiftsopplegget i enigheten mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er den delen av forliket vi er aller mest fornøyd med. Vi har fått gjennomslag for å senke skatter og avgifter med over 7 mrd. kr, i det alt vesentlige gjennom kutt i avgifter. Med dette opplegget har skatter og avgifter i 2021 gått ned med rundt 35 mrd. kr sammenlignet med 2013, da de rød-grønne partiene styrte. En gjennomsnittsfamilie vil neste år ha om lag 14 000 kr mer å rutte med, sammenlignet med om skatte- og avgiftsregimet de rød-grønne styrte etter da de hadde makt, hadde blitt videreført.

En av de mest interessante observasjonene jeg har gjort meg i skattedebatten de siste årene, er de rød-grønne partienes plutselige omsorg for folk med vanlige inntekter. Det er veldig interessant at den røde og grønne opposisjonen, som både i 2013 og 2017 advarte mot lavere skatter og avgifter, nå er opptatt av at disse skal få enda lavere skattetrykk. Det står i sterk kontrast til den politikken Stoltenberg II-regjeringen førte i åtte år, da alle, også de med medianinntekt, fikk økt skattebyrde. Det var til og med med et høyere skattenivå enn i dag.

Hvis det faktisk stemmer at opposisjonen, også når de er i posisjon en gang i framtiden, vil føre en politikk som gir lavere skatter og avgifter, vil det være blant de største varige endringene dagens stortingsflertall får til. Dessverre tror jeg det bare er valgflesk, nå mellom valgene, og at de går tilbake til gammeldags, sosialistisk skattepolitikk når de får makt og mulighet igjen, forhåpentligvis om ganske lenge.

En vesentlig del av tilsvarende debatt i fjor handlet om brusprodusenten Oskar Sylte. Viktigheten av å fjerne konkurranseulemper Oskar Sylte har, kontra svenske, danske og andre utenlandske konkurrenter, ble tatt opp av representanten Trygve Slagsvold Vedum. Den gang reduserte faktisk Senterpartiet avgifter på grensehandelsutsatte varer, i motsetning til hva de gjør i år. For å si det sånn: Et kutt på noen få titall millioner i saftavgiften hjelper ikke Oskar Sylte eller noen andre som er opptatt av problematikken rundt grensehandel.

Det gjør heller ikke et lite kutt i matmomsen. Selv om Senterpartiets leder forsøker å flire seg ut av problemstillingen når man møter ham, er dette alvor for dem det gjelder. Jeg kjenner ingen – ingen – som drar til Sverige for å handle knekkebrød, kaviar, saft eller melk. Det er mulig de handler det når de uansett er der, men det er lokkevarene som gjør at man drar. Tobakk, og da særlig snus, alkohol, sjokolade- og sukkervarer og brus er de varene som får folk over grensen i utgangspunktet – varer som har vesentlig høyere avgifter her hjemme enn der ute. Det er som sagt en problemstilling som er for alvorlig til bare å flire av.

Det er å kaste blår i øynene på dem som har kommet seg inn i arbeidslivet med den ene foten, enten det er i dagligvarebransjen, eller det er i næringsmiddelindustrien. Det gir et signal om at jobbene deres ikke er viktige, eller enda verre: at vi ikke bryr oss om at den enkelte faktisk har fått ta del i arbeidslivet. Dette er ikke arbeidsplasser som er der uavhengig av hvordan handlemønsteret blir når grensene igjen åpner. Dette er tusenvis av midlertidige arbeidsplasser som ville forsvinne hvis Senterpartiet eller den øvrige opposisjonen hadde fått det som de ville. Jeg er slett ikke sikker på at alle disse arbeidsplassene vil være her, heller ikke med enigheten mellom oss og regjeringspartiene, selv om det der ligger en kraftfull grensehandelspakke på nesten 4 mrd. kr. Men det er en veldig god start, og det er nettopp det vi betrakter det som – en start. Dette er et arbeid som må fortsette i årene framover. Nå har vi satt startstreken, og det må følges opp av regjeringene framover, uavhengig av partifarge.

Før stortingsvalget om et knapt år har velgerne noen tøffe valg de selv må ta. Når det gjelder skatter og avgifter, er valget egentlig enkelt. Mener man at skatter og avgifter for alt i verden må opp – synes man at man selv, bedriften man jobber i, eller familien, har så god råd – bør man velge et rød-grønt parti. Der ønsker alle med ulike sjatteringer høyere skatter og avgifter. Vil man gjerne beholde litt mer selv, bør man stemme på et av regjeringspartiene. Vil man beholde mye mer selv, bør man stemme på Fremskrittspartiet.

Til slutt en stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til å stemme for mindretallsforslag nr. 1 i Innst. 4 L for 2020–2021.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tom Kalsås (A) []: Riksrevisjonen har påpekt at brukere av gebyrbelagte tjenester på en rekke områder må betale mer enn det tjenestene koster. Dette er ifølge Riksrevisjonen en skjult skatt. Totalt tilsvarer disse skjulte skattene 600 mill. kr. Ungdom som skal ta teoriprøven eller foto til førerkort, betaler til sammen 68 mill. kr for mye til Statens vegvesen, unge som har strevd med å komme seg inn på boligmarkedet, betaler til sammen 89 mill. kr for mye til Statens kartverk, og folk i gjeldsfeller som skal gjøre opp for seg, betaler 200 mill. kr for mye til domstol og politi.

Hvorfor følger ikke Fremskrittspartiet statens regler om at gebyrer skal reflektere kostnaden ved å utføre tjenestene? Og hvorfor fortsetter Fremskrittspartiet å ta for mye betalt for vanlige tjenester for folk flest?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Takk for spørsmålet. Dette har vært en problemstilling over veldig mange år. Det var en problemstilling under den rød-grønne regjeringen og har vært en problemstilling under dagens regjering. Det vi har gjort, har faktisk vært å redusere de overprisede gebyrene systematisk gjennom de siste årene. Også for neste år ligger det inne en reduksjon i de overprisede gebyrene. Det er ingen tvil om at overprisede gebyrer er noe som bør unngås. Det er det bred enighet om. Selvfølgelig skal vi følge opp det i det videre arbeidet.

Tom Kalsås (A) []: Jeg registrerer at representanten ikke er veldig tydelig på hva Fremskrittspartiet ønsker å gjøre med dette videre. Fremskrittspartiet liker ofte å omtale seg som bilistenes parti, noe vi ikke ser er fulgt opp i akkurat denne saken fra Fremskrittspartiet når de er med og påvirker hvor statsbudsjettet skal lande. Er det i bilistenes interesse at unge som skal ta teoriprøven, må betale en skjult skatt på 68 mill. kr til Statens vegvesen?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Nei, det er ikke det. Det er vanskelig å oppfatte seg selv på noen annen måte enn det som var, og det var at jeg var ganske tydelig på det: Vi skal selvfølgelig fortsette arbeidet med å redusere de overprisede gebyrene. Jeg er litt overrasket over at en representant fra Arbeiderpartiet kritiserer Fremskrittspartiet for ikke å gjøre nok for bilistene. Arbeiderpartiet øker bilavgiftene i sitt alternative budsjett med nær 1 mrd. kr. Fremskrittspartiet har fått med regjeringspartiene på å redusere de bilrelaterte avgiftene med flere hundre millioner kroner i det forliket som vi behandler i dag. Det er en helt åpenbar forskjell mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet når det kommer til bilavgifter. Arbeiderpartiet ønsker dem opp. Fremskrittspartiet ønsker dem ned, og det har vi fått gjennomslag for.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg forsøker å få grep om hvorfor regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet mener det er fornuftig å legge 25 pst. moms på alternativ behandling. Vi hørte i sted representanten Wang Soleim argumentere med at det var fordi det ikke var noen medisinsk begrunnelse for den behandlingen. Er det en begrunnelse som Fremskrittspartiet også har for å stå bak det forslaget? For eksempel når en fastlege henviser til en psykoterapeut, foreligger det ikke en medisinsk begrunnelse for det? Eller er det andre grunner til at Fremskrittspartiet mener at det er fornuftig å legge 25 pst. moms på en slik tjeneste?

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Hvis man leser vårt alternative statsbudsjett, ser man at dette overhodet ikke er noe Fremskrittspartiet ønsker. Vi la inn en reversering av hele økningen. Senterpartiet har lagt inn en reversering av deler av økningen. Så også Senterpartiet foreslår å øke momsbelastningen på de alternative behandlingene.

Vi har i samarbeid med regjeringspartiene fått gjennomslag for at man skal avvente og utsette innføringen av merverdiavgift til man en gang til har gått igjennom autorisasjonen for osteopater og naprapater. Hvis de gis autorisasjon, skal de ikke ilegges moms. Det har viktig for Fremskrittspartiet å få igjennom i enigheten med regjeringspartiene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg har med meg SVs alternative budsjett, der vi synliggjør hvordan helt vanlige folk – folk flest, vanlige familier – kommer ut betydelig i pluss med SVs opplegg sammenlignet med regjeringens og flertallets. Som eksempel kan jeg nevne at en vanlig husholdning med to voksne, to barn og dieselbil går 11 000 kr i pluss med vårt opplegg sammenlignet med regjeringens. Representanten måtte i sitt innlegg helt tilbake til den rød-grønne regjeringen. Det begynner å bli noen år siden, men vi hever nå bunnfradraget på formuesskatten, vi kutter mange avgifter, og vi har økt vinkvoten – så noe kunne vi nok ha blitt enige om.

Aller viktigst er at SV prioriterer folk flest langt mer enn Fremskrittspartiet gjør. Det undrer meg at man i budsjettforhandlingene med regjeringen prioriterte å skjerme dem med de aller dyreste boligene fra mer skatt framfor å prioritere lavere skatt til folk flest og vanlige folk som sliter nå. Jeg lurer på hvorfor.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: La meg få korrigere en åpenbar feil i starten: Den rød-grønne regjeringen kuttet ikke i mange avgifter. Den rød-grønne regjeringen økte avgiftene med nesten 5 mrd. kr totalt fra 2005 til 2013. Som jeg sa i mitt innlegg: Under den rød-grønne regjeringen, også med Kristin Halvorsen som finansminister, fikk vanlige folk med vanlige inntekter – 400 000 kr, 500 000 kr og 600 000 kr i året – økt skatt. Det står ikke til troende når SV i opposisjon prøver å gi inntrykk av at man er et parti som gir skatteletter til vanlige folk med vanlige inntekter, når historien deres er at de gjør det motsatte når de har makt.

Vi prioriterte å gjøre noe med den statlige eiendomsskatten, for det hadde kommet til å bli «a race to the bottom», hvor man hadde senket den grensen år for år. Til slutt hadde alle med vanlige boliger også måttet betale formuesskatt på boligen sin.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (ordfører for sak nr. 4): Vi har stått i et helt ekstraordinært år for folk og bedrifter i hele Norge, og det har vært behov for en rekke ekstraordinære tiltak, både i form av kompensasjonsordninger for bedrifter, inntektssikringsordninger for arbeidsfolk og ekstraordinære tiltak knyttet til skatter og avgifter. På en rekke av de områdene har det vært Stortinget som har måttet stille opp – for å sørge for nye forslag, men også for forlenget varighet på tiltak.

Det som er særdeles spesielt å merke seg, også i dag når vi skal behandle skatte- og avgiftspolitikken og skatte- og avgiftsopplegget for neste år, er at det er flere av de ordningene som er etablert i forbindelse med krisen, som – mens krisen fortsatt er særdeles stor, og for enkelte næringer økende per dags dato – enten blir fjernet fra nyttår av, eller som blir varslet fjernet i løpet av året.

En av de tingene som vi sørget for i Stortinget da krisen satte inn, var at vi så langt som mulig må prøve å legge til rette for å holde hjulene i gang, bidra til nye investeringer og nye prosjekter der det er rom for det i den situasjonen som er, sånn at en i hvert fall sørger for at det ikke kommer flere arbeidsledige, nye arbeidsledige, inn i køen av arbeidsledige, som allerede er for lang. Et av de grepene som vi sørget for, og som Senterpartiet var sentralt i å bidra til, var å sørge for ekstraordinære startavskrivninger for dem som investerer i maskiner og en del annet utstyr. Den ordningen ble kun gitt av flertallet med noen måneders varighet og blir nå avviklet, på et tidspunkt der det er særdeles viktig fortsatt å stimulere til nye investeringer, både for å bidra til vekst og verdiskaping og for å bidra til å kunne redusere utslipp gjennom den nye, mer miljøvennlige investeringen som kommer inn.

En annen av de tingene som Senterpartiet har vært veldig opptatt av underveis i krisen, er målrettede tiltak overfor noen av de næringene som er hardest rammet. Reiselivsnæringen, som sysselsetter folk over hele Norge, har vært utrolig hardt rammet og er fortsatt hardt rammet. Det at en har hatt nedsatt reiselivsmoms, har vært et viktig bidrag gjennom krisen, men framfor alt er det et viktig bidrag når en begynner å få aktivitet igjen, for å stimulere til mer aktivitet, og at en da kan få en viktig håndsrekning. Med dette statsbudsjettet legger en opp til at en næring som nå ligger nede for telling – og som fram mot sommeren kanskje kan håpe på noe mer aktivitet, kanskje håper å komme opp i knestående – skal oppleve en doblet avgift. Det er særdeles uklokt.

Så er det, nok en gang, en del nye ting som dukker opp i dette budsjettet. Jeg hører det er mange talere så langt som snakker i store ord, om store milliardbeløp og fram og tilbake. Men det politikken handler om til sjuende og sist, er den praktiske konsekvensen for den enkelte person, hva som skjer i den personens liv, eksempelvis for de bussjåførene som fra nyttår av får skatt på frikort og frireiser som de har hatt tidligere – eller mange ansatte på jernbanen som det tilsvarende skjer for. Hvorfor er det fornuftig? De er på ingen måte lønnsledende i det norske samfunnet, det er hardtarbeidende arbeidsfolk som har hatt dette som en viktig påskjønnelse i tillegg til sin lønn. Noen av dem har beregnet at de vil kunne få en ekstra skatt på opp mot 10 000 kr hvis de ikke sier fra seg hele frikortet.

Og til pendlerne, som gang etter gang har opplevd innstramminger fra dagens regjering, eksempelvis en dagpendler fra Eidsvoll til Oslo, som med årets budsjett får en ytterligere innstramming, en skatteøkning på 400 kr: I perioden siden 2013 summerer det seg snart til nesten 6 000 kr i skatteøkning.

Så til det som har vært tema flere ganger så langt i dag når det gjelder moms på alternativ behandling: Nei, Senterpartiet foreslår ikke i sitt alternative budsjett å innføre moms på alternativ behandling fra nyttår av. Vi mener at det er fornuftig å gå igjennom systemet og gjøre en vurdering av det. Det kan godt hende at det kan være noe av dette som det kan innføres på, men da må en ha en skikkelig prosess, istedenfor sånn som en gjør nå, der en får 25 pst. avgift på en rekke alternative behandlinger – særdeles uklokt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Med Høyre blir det mer verdiskaping i distriktene. Senterpartiet foreslår på sin side kraftig økt formuesskatt på bekostning av norsk eierskap. Representanten Gjelsvik burde tatt seg til en tur til Hans Kristian i Jærentreprenør. Til tross for tøffe tider må de ta utbytte for å betale formuesskatten. De må altså tappe ut midler som heller skulle ha gått til å trygge jobbene, og på toppen av det må de betale skatt for å betale skatten. Det verste av alt er at de utenlandske konkurrentene i samme marked og samme nabolag slipper unna. Som Hans Kristian så godt sier det: Vi blir danket ut av utenlandske konkurrenter som ikke betaler formuesskatt – vi står ikke på samme startstrek.

Så spørsmålet til Senterpartiet er: Hvorfor vil de øke formuesskatten samlet sett når de vet at det vil svekke de norske, familieeide bedriftene i konkurranse med de store, etablerte og utenlandske?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå vet jeg ikke hva slags eierskap som ligger bak den bedriften som representanten Stokkebø viser til, men når det gjelder innretningen av formuesskatten, har vi fra Senterpartiets side en lavere beskatning av driftsmidlene enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har i sitt opplegg. I tillegg har vi andre grep som er viktige for næringsdrivende, eksempelvis for næringsdrivende som investerer, som vil få gunstigere avskrivningsregler. For alle næringsdrivende er det til sjuende og sist summen av det hele som er avgjørende for vilkårene for deres virksomhet.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er helt riktig at det er summen som avgjør, derfor vil det være fatalt for mange næringsdrivende når Senterpartiet samlet sett vil øke formuesskatten på norsk bedriftseierskap. Når vi i tillegg vet at de vil samarbeide med partier som vil øke skattene med titalls milliarder kroner, ser det mørkt ut for mange.

Så til en av de utfordringene mange av oppstartsbedriftene opplever: Ofte kan de ikke konkurrere med de store, etablerte selskapene på lønn. Derfor har regjeringen innført opsjonsskatteordningen. Det betyr at gründerbedrifter kan tilby de ansatte å bli medeiere, og slik tiltrekke seg flere dyktige folk. Regjeringen har gjort denne ordningen stadig bedre, men gründerbedriftene melder om at det trengs mer, og derfor vil Høyre gjøre mer. Senterpartiet på sin side vil kutte i ordningen med 400 mill. kr. Så spørsmålet er: Hvorfor vil Senterpartiet skjære ned på opsjonsskatteordningen når de vet at det vil gjøre det vanskeligere for småbedriftene å tiltrekke seg dyktige ansatte i konkurranse med de store?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er selvsagt opp til bedriftene hva slags opsjonsordninger de har. Spørsmålet er hva slags skatteregler en skal ha, og om en skal ha særskilt gunstige skatteregler knyttet til opsjoner i så stort omfang som det som foreligger fra flertallets side.

Senterpartiet prioriterer annerledes, vi mener at en ikke skal ha så særskilt gunstige regler på det området. Derimot ønsker vi en mye gunstigere beskatning av arbeidskraft gjennom lavere beskatning for folk med lav inntekt, noe som er viktig for mange bedrifter rundt om i Norge.

Presidenten: Før vi går videre, vil jeg bare spørre representanten Gjelsvik om han vil ta opp de forslagene han og Senterpartiet har i sakene, alene og sammen med andre partier.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Ja, det gjør jeg, så takk for spørsmålet – det var faktisk det beste spørsmålet så langt. (Munterhet i salen.)

Presidenten: Det var ikke dårlig.

Da har representanten Gjelsvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: 2020 har vært et veldig annerledes år på mange måter, og representanten Gjelsvik og jeg kan sikkert bli enige om at det har vært vel så mye på den negative siden som på den positive. Men på den positive siden har veldig mange nordmenn feriert i Norge og bidratt til å skape verdier her hjemme i stedet for i utlandet. Det har vært viktig i en krevende tid for reiselivet. Vi har også brukt mye tid på hytta. Det har vært og er viktig for veldig mange, uansett om det er krisetid eller ikke, og med hjemmekontor har mange kunnet jobbe fra hytta. Det gir for mange en egen ro og fred å komme dit. Mange hundre tusen nordmenn eier egen hytte. En av grunnene til det er at det tverrpolitisk har vært enighet om gunstige skatteregler, f.eks. Hvorfor ønsker Senterpartiet nå å gå bort fra dette og gjøre det dyrere for folk flest å eie hytte og frata mange hyttedrømmen?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg var veldig spent på hvor dette spørsmålet skulle ende. Representanten Bjørnstad var innom reiselivet og at folk har feriert i Norge, men det var ikke et spørsmål om hvorfor vi står på at reiselivsmomsen skal være 6 pst., og at en ikke skal doble den, slik som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene går inn for.

Når det gjelder verdsetting av bl.a. hytter i formuesskatten, mener vi det er riktig at det ble verdsatt mer i tråd med en del andre eiendeler som en har. Fortsatt vil det være veldig gunstig formuesskattemessig for folk å kunne skaffe seg hytte. Vi mener det er mer fornuftig med en større grad av likebehandling enn per i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten Gjelsvik er opptatt av at vi har et næringsliv som er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg opplever at det er en genuin bekymring. Men vi har ikke bare en krise i næringslivet, vi har også en klima- og naturkrise. I Senterpartiets alternative budsjett kutter man i mange av de klimatiltakene som foreslås, enten det er CO2-avgiften for fiskeri og fangst eller en CO2-avgift som trappes opp for bedrifter utenfor kvotepliktig sektor. Man avvikler CO2-avgift for naturgass innen skipsfart, man setter ned prisen på veibruksavgiften på bensin og diesel, slik at pumpeprisen går ned. Jeg kunne også trukket opp flere.

Samtidig har EU satt et mål på 55 pst. utslippsreduksjon. Med våre avtaler vil det også bli våre mål for utslippsreduksjonen. Hvordan ser Senterpartiet at vi skal kunne nå disse målene uten å gjennomføre tiltak i Norge? Og hvordan mener han at dette er en fordel for norsk næringsliv?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Vi mener at man skal gjennomføre tiltak i Norge, og det er flere tiltak som også har virket, men som den avgiftspolitikken som regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet dessverre står for, er et skudd for baugen for. Det ene er bl.a. knyttet til biodrivstoff, som har innebåret en kraftig reduksjon i CO2-utslippene gjennom det man har klart å omsette av biodrivstoff utenfor omsetningskravet. I perioden 2016–2019 var det snakk om over 2 millioner tonn CO2 som ble kuttet på det viset.

Vi mener det ikke er fornuftig å ha en avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet, nettopp for å stimulere til at man får enda mer omsetning av biodrivstoff. Dernest har vi også et forslag om et CO2-fond for næringstransporten – helt i tråd med det som både en rekke miljøorganisasjoner og næringsorganisasjoner har tatt til orde for – nettopp for å bidra til at man får praktiske løsninger i miljøpolitikken som bidrar både til verdiskaping og til å kutte utslipp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Forskjellene i Norge øker. I kjølvannet av koronakrisen kan langt flere risikere å havne i varig fattigdom. Dette tiåret må vi omstille Norge til å bli et grønt land, uavhengig av oljen og godt på vei til å ha null klimagassutslipp. Det er store og uløste oppgaver foran oss, oppgaver som skatte- og avgiftssystemet kan bidra til å løse.

Derfor trenger vi en langt mer progressiv, rettferdig og grønn skatte- og avgiftspolitikk. Skattene og avgiftene må spille på lag med de målsettingene som vi setter oss for framtiden, om lavere økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp. I SVs alternative budsjett foreslår vi derfor lavere skatt på vanlige og lave arbeidsinntekter og mer skatt på formue, eiendom, høye inntekter og arv. Gjennom økt formuesskatt og en mer progressiv inntektsbeskatning vil de rikeste bidra langt mer til fellesskapet, mens folk flest kommer ut i pluss. De som tjener under 600 000 kr, vil få skattelettelser med SVs politikk, og i motsetning til hva som kanskje er vanlig å tro i denne salen, er det folk flest. Over 70 pst. av alle lønnsmottakere får skattekutt med SVs opplegg sammenliknet med regjeringens.

Økt skatt på formue, arv og eiendom og lavere skatt på arbeid – fordi det må lønne seg å arbeide og ikke først og fremst å arve, fordi vi trenger en langt kraftigere omfordeling fra privat rikdom til fellesskapets velferd, og fordi vi først og fremst trenger at vi må vekk fra at altfor mange investerer i et overopphetet og urettferdig eiendomsmarked i stedet for i produktive arbeidsplasser som skaper verdier for framtiden.

I SVs alternative budsjett vrir vi også avgiftene i grønnere retning fordi det må koste å forurense, og det må lønne seg å velge de grønnere alternativene. Derfor øker vi avgiftene på bensin og diesel, og vi øker CO2-avgiften fordi det haster å skru til de virkemidlene som gjør at vi kan nå målet om salg av kun nullutslippsbiler i 2025. Vi forsterker incentivene for industrien og næringslivet til å investere i ny og grønnere teknologi, og vi går vekk fra den vanvittige oljeskattepakken som stortingsflertallet vedtok i vår, og som har gjort at vi nå risikerer både ulønnsomme investeringer, og at Norge taper verdifulle år med viktig omstilling av økonomien og arbeidsmarkedet.

Det vi foreslår her, er et rødt og grønt skatteskift, et skatteskift som gjør at folk flest kommer ut i pluss, men at vi også får inn økte inntekter til fellesskapet, for det trenger vi. SV har store ambisjoner for utbyggingen av velferden vår og av klimaløsninger, og da kan vi ikke frede høyresidens skattekutt. Over 30 mrd. kr har regjeringen kuttet i skatt siden 2013. Det er 30 mrd. kr mindre inn til velferden vår, til skolene, barnehagene, sykehusene, til arbeidsløse og uføre. Skattekuttene har i all hovedsak gått til folk med formue, særlig dem med de største formuene.

De 99 pst. av nordmenn med minst formue har i gjennomsnitt fått kuttet sin skatt med 1 pst. av inntekten i første stortingsperiode og 0,3 pst. av inntekten i andre, mens de 1 000 rikeste personene har fått kuttet 7–8 pst. av sin inntektsskatt i begge periodene. Totalt sett har regjeringen og flertallet gitt nærmere 2 mrd. kr til de 1 000 rikeste personene i Norge, og det i en tid, som debatten før i dag har vist oss, hvor vi har et skrikende behov for økte inntekter til kommunene, til velferden som er nærmest folk, i en tid hvor historisk mange er arbeidsløse, og mange risikerer varig fattigdom, i en tid hvor over 100 000 unger allerede vokser opp i fattige familier. Når Fremskrittspartiet og regjeringspartiene skal sette seg ned og forhandle, er det for å komme fram til en enighet som skjermer dem med de aller dyreste boligene for økt beskatning. Det er en enighet som reduserer avgiftene på sjokolade og alkohol, men som ikke prioriterer å gjøre maten folk flest spiser til daglig, litt billigere i en krevende tid. Det er en enighet som understreker at de målrettede skattekuttene skal gå til landets aller rikeste framfor til folk flest som risikerer negativ reallønnsvekst neste år. Forstå det den som kan!

Med det tar jeg opp SVs forslag og forslagene vi har sammen med Miljøpartiet De Grønne og med Rødt.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Det året vi snart har lagt bak oss, har vært et veldig krevende år for mange. Nesten 200 000 er rammet av koronarelatert ledighet, og bedrifter i særlig utsatte bransjer, f.eks. typiske servicenæringer, har utfordringer med å holde hjulene i gang. Det er grunn til å frykte flere konkurser framover. For regjeringen er jobb nummer én å ta vare på jobbene, hindre at ledigheten biter seg fast og sikre at folk har en jobb å gå til når krisen er over en gang.

Midt i denne vanskelige perioden vil altså SV sende en gedigen skatteregning på 15 mrd. kr til bl.a. norske, private jobber. Det er en skatteregning som må betales selv om bedriften går med underskudd i koronaåret 2020.

Er dette en julegave som SV tror folk som er permitterte og bedriftene de jobber i, vil sette pris på?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det SV foreslår, er et skatteskifte, fra inntekt og over til formue, arv og eiendom. Det er i tråd med det som er gjeldende konsensus – også internasjonalt – blant økonomer og sett på som et fornuftig skatteskifte. Det er grunn til nok en gang å minne om at formuesskatten i Norge er en personbeskatning av personlig formue. Det er riktig at det har vært et tøft år, men for enkelte har det vært mindre tøft enn for andre. Børsen går så det griner. Formuene til enkelte vokser stort i denne perioden. Da synes jeg det er ekstra spesielt å velge å kutte skatten på aksjer i enda større grad, som denne regjeringen gjør. Det er målrettede skattekutt til dem som har aller mest. Det er uklok politikk også i krisetider, når vi heller burde sørge for mer direkte støtte for å sikre økt etterspørsel og holde hjulene i Norge i gang.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Formuesskatt på arbeidende kapital er ikke en typisk rikingskatt selv om mange prøver å framstille det slik. Å tro at aksjeverdier i egne bedrifter ikke representerer håndfaste verdier, må bero på en misforståelse.

De jobbene vi har mistet dette året, må erstattes av nye jobber i private virksomheter, for det er de som betaler for velferden. Jeg tror mange sliter med å forstå hvordan man skal skape flere grønne, smarte jobber med SVs skatteopplegg, når SV samtidig gjør det verre å starte og drive egen bedrift. Vi må ikke glemme at ryggraden i arbeidsmarkedet her i landet er de små og mellomstore familieeide bedriftene rundt omkring i landet. Formuesskatten er faktisk en særnorsk skatt som treffer de bedriftene særlig hardt, og noe som utenlandske eiere slipper unna.

Er SV enig i at det er verdiskapingen i privat sektor som betaler for velferden, og hvorfor vil man da gjøre det enda vanskeligere og tyngre å skape flere nye jobber og øke favoriseringen av utenlandsk eierskap?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Her er det mange misforståelser som en er nødt til å ta tak i. Det ene er at formuesskatten ikke er en rikingskatt. Den er i all hovedsak det. Den er svært målrettet mot dem med de aller største formuene. Som jeg sa i en tidligere replikkveksling: Bare én promille av dem som betaler formuesskatten – 4 000 mennesker – betaler en tredjedel av all inntekten som kommer inn som følge av formuesskatten. Det viser at den er særdeles godt innrettet for nettopp å treffe de aller rikeste.

Det er også viktig å huske at selv om utenlandske eiere i Norge ikke betaler formuesskatt, har de gjerne en høyere skattlegging av kapital i sitt hjemland. Norge er på mange måter et særdeles godt skatteparadis for folk med store formuer og for næringslivet sammenliknet med andre land. Vi har ikke et særlig høyt skattenivå i Norge når man ser på kapital og formue, tvert imot.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett å fjerne veibruksavgiften på bensin for fritidsbåter. Hvorfor ønsker SV å innføre veibruksavgift på diesel for fritidsbåter, all den tid båter ikke bruker vei?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det jeg tror vi kan enes om, er at vi trenger et nytt navn på avgiften. Men det å ha avgiften vil jeg forsvare i aller høyeste grad. Det handler om å få til to ting. Det handler om å kutte klimagassutslipp. Det er klimagassutslipp også fra fritidsbåtbruk, og skal vi nå målene Norge har satt seg, viser både Klimakur og SVs klimabudsjett at utslippene må kuttes også der.

Den andre siden av det er at vi kan bygge opp en ganske interessant og viktig næring for å produsere elmotorer også til båter i Norge. Det finnes produsenter og fabrikanter av det i Norge. Dette kan bli en vekstnæring som kan levere både nasjonalt og internasjonalt. Det å bruke avgifter til å stimulere til at de får en bedre konkurransedyktighet, er klokt. Det har vi gjort på andre områder tidligere. Her kan vi gjøre det på et område hvor vi også kan få opp nye bedrifter, og det synes jeg er lurt.

Ola Elvestuen (V) []: Regjeringen foreslår både en økning av CO2-avgiften og at den utvides på en del områder. Men jeg vil gjerne tilbake til det med å avvikle veibruksavgiften på biodrivstoff. Jeg har stått her flere ganger og blitt beskyldt av SV for at regjeringen bader i palmeolje, når vi har nådd våre klimamål. Da blir mitt spørsmål:

Er representanten enig i at det å bare ta vekk veibruksavgiften igjen for biodrivstoff utenfor omsetningskravet skaper en stor risiko for at det igjen kommer mye palmeolje inn i biodrivstoffbruken i Norge?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det å bruke avgifter til å forhindre bruk av palmeolje har aldri vært SVs foretrukne politiske løsning her. Det har SV utfordret representanten på flere ganger, som han sikkert er klar over. Når man kommer i den situasjonen vi er i nå, mener jeg det er riktig å fjerne den innføringen av avgiften, for den vil fort forhindre utrullingen av helt nødvendige klimaløsninger i Norge, som vi trenger for å kutte klimagassutslippene. Igjen kan jeg henvise til det svært gode klimabudsjettet vi har lagt fram her, og som henger i hop med Klimakur-utredningen, som viser at vi trenger biodrivstoff for å kutte klimagassutslippene. Vi er enige i at vi er nødt til å forhindre at det er palmeolje, men det må gjøres på andre måter enn ved å bruke avgift. Det må gjøres gjennom å si at vi ikke skal ha palmeolje inn i miksen vår. Det kommer vi til å fortsette å stå på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: Vi er i en veldig vanskelig tid med en verdensomspennende økonomisk krise på grunn av pandemien. Det merker vi også her i Norge. Det er stor arbeidsledighet, vi har mange bedrifter som sliter. Samtidig er vi i en klima- og naturkrise, også understreket den siste uken med et klimatoppmøte i FN. Selv om utslippene i år går ned på grunn av pandemien, er ikke verden i nærheten av å nå de målene vi trenger for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

Likevel er det noe positivt som skjer. EU har nettopp vedtatt 55 pst. utslippskutt innen 2030, og Norge og regjeringen har vært en viktig pådriver for å få det til. Vi har fra Venstres side gjennom mange år prioritert klima- og miljøtiltak i vårt budsjettarbeid, både i regjering og også i forhandlinger med regjeringen tidligere. Det har vært en hovedprioritet gjennom lang tid. Vi har oppnådd resultater, med at vi nå har utslippskutt fire år på rad, og det vil snart bli lagt fram en klimaplan for hvordan vi skal nå klimamålene i 2030.

Et viktig virkemiddel for å oppnå resultater er et grønt skatteskifte, hvor vi reduserer utslipp samtidig som vi skaper arbeidsplasser. Vi har gjort mye for å redusere skattetrykket for vanlige folk gjennom disse årene. Som også andre har påpekt, betaler en vanlig familie altså omtrent 14 000 kr mindre i skatt i dag enn om reglene i 2013 ble fulgt. Vi følger dette opp også i 2021, med lettelser i inntektsskatten for personer ved å redusere trinnskatten. Vi øker satsene i minstefradraget for lønn, trygd og pensjon.

Til diskusjonen om formuesskatt: Vi setter ned formuesskatten, og det er da viktig å huske på at dette ikke bare handler om den øverste promillen. Dette handler først og fremst om den brede andelen bedrifter i Norge. Den store andelen som betaler formuesskatt, er vanlige småbedrifter med vanlige norske småbedriftseiere som får fordel av dette som er gjort over lang tid.

Vi fortsetter arbeidet for å nå klimamålene. Vi utvider CO2-avgiften både med at den økes med 5 pst. generelt, og at den økes i petroleumssektoren med 7 pst. Vi holder på elbilfordelene, som vi nå har holdt på gjennom mange år. De har blitt forsterket siden 2013 på mange områder. Vi er altså oppe i en andel på over 50 pst. i år og følger de målene for å nå målet om salg av bare nullutslippskjøretøy i 2025.

Vi utvider CO2-avgiften. Vi har allerede utvidet CO2-avgiften for fiske og fangst, med en kompensasjonsordning. Vi trapper opp veibruksavgift på LPG og naturgass. Den gjennomføres gradvis år for år. Vi har også en CO2-avgift som innføres gradvis for industri utenfor kvoteplikten. Så har vi den store omleggingen innenfor vannkraft, med at vi går fra en grunnrenteskatt til en kontantstrømskatt, som vil legge opp til og legge et grunnlag for investeringer og oppgradering innenfor vannkraft i Norge.

Også på skatte- og avgiftssiden følger dette budsjettet opp en politikk som har vært ført hvert år fra 2013 til i dag. Vi har en dreining over på et grønt skatteskifte. For å illustrere at dette virker: I begynnelsen av desember kom det en ny rangering av land. Rangeringen Climate Change Performance Index vurderer 57 land hvert år, som representerer 90 pst. av verdens utslipp, over hva slags klimapolitikk de ulike landene fører. I 2013 lå Norge på 31. plass etter denne rangeringen. I år ligger vi på femteplass. Vi har gått fra å ha en dårlig vurdering til å ha en høy vurdering. Det er ingen tvil om at miljøpolitikken virker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Som representanten var inne på i sitt innlegg, sier han at elbilfordelene beholdes. Da budsjettet ble lagt fram fra regjeringens side, lå det der et forslag om økt CO2-komponent i engangsavgiften, økt krav til batterirekkevidde for ladbare hybrider og innføring av trafikkforsikringsavgift for elbiler. Etter enigheten med Fremskrittspartiet er den økte CO2-komponenten og krav om økt rekkevidde borte vekk, men innføring av trafikkforsikringsavgift for elbiler er beholdt. Er det klokt å foreta denne relative styrkingen av fossilbiler som dette innebærer, overfor elbiler, fire år før målet om salg av kun utslippsfrie biler skal innføres?

Ola Elvestuen (V) []: Det er ikke en svekkelse. Vi beholder det systemet som gjør at elbilsalget i år kommer over 50 pst., noe som etter alle prognoser vil fortsette også til neste år, og som vil fortsette etter hvert som det både blir flere biltyper og kvaliteten blir bedre. Elbilen blir mer og mer konkurransedyktig, og det er det som er det viktige. Der vi har en dreining på CO2-komponenten, er på varebiler. På varebiler ligger vi langt under på elbiler, så der er det en dreining.

Når det gjelder den tidligere årsavgiften på elbiler, blir den nå satt til samme kostnad som en motorsykkel, og jeg tror ikke det er det som er avgjørende for om folk kjøper elbil eller ikke. Det viktigste er at dette lønner seg når man kjøper. Om man da er med på å betale inn til fellesskapet, men mindre enn det man gjør ved en tradisjonell bil tror jeg ikke påvirker salget i det hele tatt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det kommer ikke noe statsbudsjett uten at det kommer forslag om en ny avgift fra dette flertallet, med støttepartiet Fremskrittspartiet. I det budsjettet som nå blir vedtatt, ligger det bl.a. en forbrenningsavgift på avfall, som har blitt kraftig kritisert fra bransjen fordi man mener at det ikke vil bidra til å redusere klimautslipp, at valg av produkter og sammensetning skjer helt andre steder, og at det tvert imot kan bidra til at en bare eksporterer søppelet til Sverige og bidrar til mer transport, i tillegg til arbeidsplasser og verdiskaping i Sverige i stedet for i Norge. Hvorfor mener Venstre og regjeringen at det er fornuftig å innføre en slik avgift, når også Sverige, som har en slik avgift, vurderer å endre den eller eventuelt fjerne sin avgift?

Ola Elvestuen (V) []: Det er riktig at Venstre har vært med på å innføre miljøavgifter. Jeg tror at fra 2013 er det vel 6,7 mrd. kr, og som jeg også sa i mitt innlegg, virker det.

Når det gjelder forbrenningsanlegg, tror jeg at det også innenfor bransjen har vært en forventning om at det også her vil komme en CO2-avgift. En del av det ligger jo innenfor kvotesystemet i dag, mens noe vil være utenfor. Og det vi nå gjør, er ikke en full CO2-avgift, det er vel 25 pst. som ligger der, nettopp for at vi skal komme i gang med denne avgiften også på det området, slik at det blir CO2-avgift på alle utslipp.

Så må vi også se på andre ting, og én ting er hvordan vi skal stimulere til mer sirkulærøkonomi. Det må vi tenke på. Er det noe man kan se på av forbedringer? Det andre er konkurranseforholdet ved å komme med tiltak for å lagre CO2, eller redusere CO2, også innenfor avfallsforbrenningsbransjen. Når vi nå har lagt til side penger for CO2-fangst og -lagring på Klemetsrud, vil dette være én del av det regnestykket som kan legge opp til at det kan lønne seg over tid.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er helt riktig at dere kommer i gang med en avgift, men spørsmålet er jo hva som er den praktiske konsekvensen av en avgift slik dere har innrettet den, for det er jo det som er målet. Målet kan ikke være at en bare skal stå og flagre med noen nye avgifter og noen nye inntekter til statskassen, men det er jo den praktiske konsekvensen i virkeligheten. Og da sier bransjen selv at slik som denne avgiften er innrettet, vil det sannsynligvis i stedet føre til at mer søppel blir kjørt til Sverige, til forbrenning der. Hva er det positive miljøregnskapet av det? Hva er det positive i forhold til verdiskaping og arbeidsplasser med at det står ledig kapasitet i Norge som følge av denne avgiftspolitikken som det blir lagt opp til?

Ola Elvestuen (V) []: Nå har man den samme avgiften også i Sverige, så det at det kjøres avfall fra Norge til Sverige, har jo vært en problemstilling som vi har hatt i lengre tid. Det vi må se på, er hvilke avgifter vi kan ha som stimulerer til at vi reduserer utslipp. Denne avgiften vil være med og stimulere til å redusere utslipp på utslippspunktet, altså forbrenningsanlegget. Og så må man se på, når det er innenfor sirkulærøkonomi, om det er andre avgifter som kan være med og stimulere til å redusere mengden avfall, mengden fossilt avfall, og også se på om det er grep man kan gjøre i forhold til det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I oktober skrev klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn følgende på Twitter – og unnskyld for at jeg gjør det om til bokmål:

Jeg kan forstå at elbileierne helst ikke vil betale trafikkforsikringsavgift. Men vi øker også CO2-komponenten i engangsavgiften for fossilbiler i dette budsjettet, slik at det vil bli minst like attraktivt å velge elbil framover som det er i dag.

I Nationen 14. oktober skriver samme statsråd:

Regjeringens elbilsatsing er en av årsakene til at utslippene har gått ned fire år på rad. Derfor består fordelene samtidig som vi gjør det dyrere å kjøpe fossilbil. Det er nødvendig for at vi skal nå klimamålene.

Likevel velger altså regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettenigheten å fjerne både økningen i miljøavgiften på de fossile bilene og økningen i CO2-komponenten i engangsavgiften for fossile biler. Så når Klimakur fastslår at virkemidlene for elbiler må forsterkes, hvordan henger dette i hop?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har holdt på med elbilpolitikk i veldig mange år, helt siden jeg kom med forslag om at elbiler også skulle inn i kollektivfeltene. Siden 2013 har vi forbedret elbilsatsingen ved at vi tok vekk momsen på leasing, og ved at vi hadde forhandlinger om avgifter på biler hvor vi forlenget elbilfritaket til 2017. Vi har også forlenget avgiftsfritaket i to regjeringsplattformer og klart å holde på elbilfordelene i alle disse årene, og fra 2013 til i dag har vi gått fra litt over 3 pst. elbilsalg til mer enn 50 pst. elbilsalg.

Det viktigste neste år er å holde på de fordelene som ligger inne. Det er det som avgjør om økningen i salget av elbiler vil fortsette, og det er det vi gjør også i disse budsjettvedtakene. Det er en opprettholdelse av en veldig sterk satsing som videreføres.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Tore Storehaug (KrF) [](ordførar for sak nr. 5): Hjarteleg takk til både saksordførar, komité og alle gode krefter på Stortinget og utanfor som har hjelpt oss med å få i land denne einigheita og gjort at vi no kan få fatte dei vedtaka som vi skal.

Skatte- og avgiftssystemet i Noreg er godt og viktig, og grepa som blir gjorde der, byggjer òg opp under ambisjonen regjeringa og regjeringspartia har om å byggje eit berekraftig velferdssamfunn. Då må vi finansiere dei velferdsgoda vi har, og vi må ha eit skattesystem som vi riggar smart, sånn at vi bidrar til vekst, verdiskaping og aktivitet i heile landet, og at vi får på plass ei skikkeleg og reell grøn omstilling. Og der taler resultata for seg sjølv – klimagassutsleppa går ned, og Noreg har hatt god vekst om ein ser på perioden frå 2013 og framover. Unntaket gjeld sjølvsagt det året vi står i, som er eit unntak på mange måtar.

I skatte- og avgiftsopplegget vi no skal vedta, er det mange grep som eg trur fortener litt nærmare kommentarar. Regjeringa legg opp til, og får tilslutning til, at vi skal innføre ein kjeldeskatt på 15 pst. på renter og royaltyar. Det er eit riktig og godt grep fordi det gjer at verdiar som blir skapte her, òg skal skattast her. På den måten kan vi motverke overskotsflytting til låginntektsland, og det er eit riktig og godt grep som med Stortingets vedtak no blir gjennomførte i løpet av året.

I tillegg til det har regjeringa omtalt nokre prinsipp for eit berekraftig bilavgiftssystem. Dei er òg riktige og viktige og kjem til å kome til debatt i Stortinget seinare, når vi skal levere på dei vidare framover.

Det kanskje største grepet handlar likevel om vasskrafta, og det handlar om korleis vi skal ha ein vasskraftskatt som gjer at vi kan ta ut potensialet som ligg i ho. Det er jo eit av eventyra vi ofte fortel oss sjølv i nasjonalhistoria vår – om korleis vasskrafta og vassfallenergien har vore noko vi har brukt som folk i fleire hundreår, heilt frå ein gjekk til å bruke ho i sagbruk og møller, til ho blei ein byggestein i industrialiseringa av Noreg.

I stort og smått var det i 2016 omkring 1 500 vasskraftverk i drift i Noreg, om ein inkluderer småkraftverk. Mange av desse begynner å bli gamle. Mange av dei treng investeringar, og det er òg eit potensial for vidare utbygging, sånn at vi kan få den grøne krafta som Noreg treng for vidare å kunne byggje arbeidsplassar og vidare å kunne ha låge prisar til forbrukarane.

Næringa sjølv har meint at dagens grunnrenteskattlegging har hindra investeringar, og i forslaget til budsjett har regjeringa føreslått at ein skal leggje om skattesystemet, og at ein for nye investeringar skal ha ei kontantstraumskattlegging. Det vil gje ein betydeleg likviditetsboost til næringa og samtidig leggje til rette for meir stabile og føreseielege vilkår.

Forslaget til regjeringa vil tilføre kraftføretaka betydeleg likviditet – estimata seier omtrent 800 mill. kr i 2021 – fordi selskapa betaler mindre skatt i dei åra dei investerer, og over tid vil dette bli provenynøytralt fordi ein hentar inn meir skatt seinare, etter at investeringane har kome på plass.

Endringar i kraftskatten blir eigentleg behandla i Innst. 4 L for 2020–2021, som er ein felles debatt med Dokument 8:125 S for 2019–2020, som eg har vore saksordførar for. I og med at endringane i skattlegginga i vasskraft som blir føreslått i Prop. 1 LS for 2020–2021, samsvarar med forslaga i Dokument 8:125 S, kjem ikkje eg som saksordførar til å gå vidare inn på forslaga i representantforslaget. Men eg meiner at den einigheita som ligg føre no, er god fordi regjeringa har fått ei tilslutning til dei grepa ein gjer, og stortingsfleirtalet seier også at ein ønskjer at dette skal evaluerast på eit tidleg tidspunkt. Då kan ein òg kome tilbake til å sjå på andre forbetringar som ein eventuelt kan gjere om det skulle vere behov for det.

Regjeringspartia har inngått ein budsjettavtale med Framstegspartiet. Det inneber ein del skatte- og avgiftslettar, òg for nokre varegrupper som eg trur stortingsfleirtalet ser at Kristeleg Folkeparti ikkje har ønskt å prioritere. Men summen i budsjettet vi har lagt fram, er god, og vi leverer eit statsbudsjett der òg skatte- og avgiftsopplegget viser ei tydeleg retning der vi held fram med eit grønt skatteskifte, der vi styrkjer familiane, og der vi styrkjer det norske eigarskapet. Det meiner eg er ei god retning – og ei god retning for Noreg – som kan vise ein berekraftig veg ut av en krisa vi no står i.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Vanlege folk har fått mindre å rutta med under høgreregjeringa, som Kristeleg Folkeparti er ein del av. Med Arbeidarpartiet sitt skatteopplegg ville ein vanleg familie ha fått om lag 6 000 kr meir å rutta med enn ein får med Solberg-regjeringa sitt skatteopplegg. Ute i distriktet, der vi begge bur, er det vanleg å pendla. Pendlaravstanden Askvoll–Førde har vorte om lag 3 000 kr dyrare enn i 2013. Pendlaravstanden Høyanger–Førde har vorte om lag 2 600 kr dyrare.

Kvifor meiner Kristeleg Folkeparti at det er riktig å straffa pendlarane ute i distriktet?

Tore Storehaug (KrF) []: Premissen som representanten Heggø nemner fyrst i sitt innlegg, er heilt feil, for det fyrste. Ho seier at vanlege familiar har fått auka skattebyrda si under denne regjeringa. Det er heilt feil. Ein har fått 14 000 kr mindre i skatt. I tillegg har denne regjeringa auka barnetrygda vesentleg, noko som styrkjer alle dei familiane som har ungar, spesielt dei som har små ungar.

Spørsmålet knyter seg til pendlarfrådraget: Ser ein på dei endringane som ligg i pendlarfrådraget, og kvar dei auka innbetalingane – eller eigentleg dei reduserte frådraga – har skjedd, er det ikkje i grisgrendte strøk. Desse endringane har ført til at dei som bur i dei delane av landet med høgast og best utbygd kollektivnettverk, har måtta betale meir. Endringane som blei gjorde, handlar om å forenkle det skatte- og avgiftssystemet vi har, og dei frådraga som ligg der. Det meiner eg har vore ei riktig prioritering.

Ingrid Heggø (A) []: Eg sa at vanlege familiar har fått mindre å rutta med, og det er riktig.

Vasskrafta er vår viktigaste og mest fleksible energikjelde, med få konfliktar knytte til seg, i alle fall i forhold til vindkrafta. Ei av årsakene til dette er at tida for dei store vasskraftutbyggingane er over. Ei anna årsak er samfunnskontrakten og lokal aksept, som ligg i botn for vasskrafta. Denne samfunnskontrakten har regjeringa utfordra gong på gong. Det som skulle vera full kompensasjon for bortfall av eigedomsskatten på produksjonsutstyr, har gått frå full kompensasjon, som ville ha vore 730 mill. kr, til 500 mill. kr og til 300 mill. kr.

Korleis forklarar Kristeleg Folkeparti dette tillitsbrotet, og kva gjer det med tilliten og viljen til framtidig opprusting rundt om i kraftkommunane?

Tore Storehaug (KrF) []: Representanten sitt spørsmål trur eg handlar om kompensasjonen for bortfall av enkeltelement i eigedomsskatten til enkelte kommunar som hadde spesielt høge inntekter frå det. Det er heilt riktig at det ligg ein annan sum inne enn tidlegare, men ein har òg gjort grep som gjer at dei kommunane som har hatt det største inntektsbortfallet, får den største kompensasjonen. Det meiner eg er riktig.

Eg meiner òg at dei skatteendringane vi gjer no, der ein innfører ei kontantstraumskattlegging av vasskraft, gjer at vi får utnytta den ressursen betre og får gjennomført fleire fornuftige og samfunnsøkonomisk lønsame investeringar. Det kjem òg alle dei kommunane til gode som får lokal aktivitet, lokal skatteinngang, og som kan bruke den grøne, fornybare krafta som dei investeringane kjem til å føre til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har lyst å komme tilbake til det temaet som var oppe i replikkvekslingen her tidligere, om pendlere. Representanten Storehaug fikk det til å framstå som om det er de som bor nær de største byene, som tjener mest på innstramming av pendlerfradraget. Men de som virkelig har tapt på politikken etter 2013, er de som må reise langt for å komme seg på jobb. Spesielt i dagens situasjon med pandemi er det også mange som må bytte jobb og kanskje pendle enda lenger enn før. De som bare har gangavstand til jobb, merker ikke noen forskjell, de får ingen nytte av pendlerfradrag uansett. Det er de som er avhengig av å pendle langt til jobb, som gjerne har lang reisevei, er lenge vekke fra familien sin, og har en tung belastning i forbindelse med det, som blir rammet av dette.

Hvorfor er det riktig politikk at de skal få flere tusen kroner i ekstraskatt?

Tore Storehaug (KrF) []: Dei tala eg har sett, viser jo at det ikkje er representanten Gjelsvik sitt gamle heimfylke, Sogn og Fjordane, som er overrepresentert når det gjeld utslag av dei endringane, men representanten sitt nye heimfylke, Akershus, som er eit fylke som har eit godt utbygd kollektivnettverk, samanlikna med andre delar av landet. Dette handlar rett og slett om forenklingar og om å gjere frådraga våre enkle og meir gjennomsiktige, slik at ein kan vere trygg på at dei frådraga som er der, bidreg godt. Det meiner eg har vore riktige prioriteringar, som blir vidareførte òg i dette budsjettet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er selvsagt slik at når en kutter i reisefradraget, den støtten og det ekstra bidraget en får når en pendler langt, er det de som pendler langt, som får den største effekten av det. Det er helt riktig at det er mange i mitt nye hjemfylke, Akershus. Hvis en f.eks. pendler tur-retur Eidsvoll, har en i effekt fått – hvis en regner i 2021-kroner – en ekstra skattebelastning på 5 000–6 000 kr. Det er mye for en som pendler, og hvis det er to i en familie som pendler, er det enn stor smell.

Mener representanten at det er fornuftig at de som pendler og har en ekstra kostnad og en ekstra belastning på sin familie som følge av det, skal få en skattesmell sammenliknet med andre folk i det norske samfunnet?

Tore Storehaug (KrF) []: Om ein ser på i kva delar av landet folk har moglegheit til å velje alternative reisemåtar, er nettopp strekninga som representanten Gjelsvik tek opp, eit eksempel på det. Det er ei strekning der det går an å ta tog, der ein ikkje er avhengig av å måtte ha to bilar i ein familie, slik ein er i representanten Gjelsvik sitt gamle heimfylke.

Eg meiner den politikken som denne regjeringa har ført over tid, har vore riktig. Ein har gjennomført eit grønt skatteskifte, som har gjort at enkelte frådrag har blitt forenkla, og der ein har brukt dei midlane ein har fått, til å styrkje økonomien til norsk næringsliv og norske familiar på den andre sida. Det meiner eg har vore eit riktig skifte, og eg meiner det kjem til å stå seg godt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det har skjedd et skifte i debatten rundt skatter og avgifter. Avgiftsskepsisen har blitt større enn noen gang. For høyresiden har målet alltid vært ideologisk klart og tydelig: Skatter og avgifter må kuttes – koste hva det koste vil. Venstresiden har blitt mer skeptisk til avgifter på grunn av urettferdigheten med flate avgiftssatser.

De Grønne deler absolutt bekymringen for at avgifter slår hardest ut for dem med lavest inntekt, men i motsetning til andre partier mener vi at omfordelingen mellom dem som har mye, og dem som har mindre, bør skje ved målrettede tilskudd og over skatteseddelen, ikke ved å fjerne avgiftene på ressursbruk som skal bidra til en grønn innovasjon, og gjøre det mye lettere å velge miljøvennlig. Vår samlede politikk gjør det altså ikke verre for folk flest, det gjør det mye lettere.

De fleste i Norge ønsker faktisk å bidra til naturen i hverdagen, men det er ofte tungvint og dyrt. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre det lett å velge rett. I vårt budsjett gjør vi det f.eks. enklere og billigere å reise miljøvennlig, ved bedre tilbud og 20 pst. redusert pris på kollektivtransport. Vi gjør det også enklere å spise sunn, miljøvennlig mat ved å fjerne momsen på frukt og grønt og økologisk mat. Vi gjør det enklere å redusere ressursforbruket ved billigere reparasjoner framfor å måtte kjøpe nytt. De Grønne ønsker altså et reelt grønt skatteskifte. Vi har sett hvor godt det virker i elbilpolitikken, og det er på tide å videreføre det også til andre områder. Det må bli dyrere å sløse med ressursene – pluss mer penger mellom hendene til lavinntektsgruppene.

Vi har ni år igjen på å kutte utslippene våre dramatisk. Da må vi gjennomføre tiltak på alle fronter, både gjennom bruk av skatte- og avgiftssystemet, og også gjennom direkte støtte for å få fortgang på det grønne skiftet. Regjeringen øker avgiftene på CO2, men reduserer samtidig veibruksavgiften for å kompensere for avgiftsøkningen. Det hjelper overhodet ikke. Det gir de facto ikke noe dytt verken til å skifte ut fossilbilen eller til å kjøre den litt mindre. De Grønne foreslår istedenfor at hele denne økningen i bensin- og dieselavgiften skal deles rett ut igjen til det norske folk. Vi betaler ut mer til dem som bor på bygda enn til dem som bor i byene. På denne måten, med klimaavgift til fordeling, ønsker vi å gjøre det enda mer attraktivt å skifte ut bensin- eller dieselbilen med elektrisk mobilitet, elbuss, elbil og elsykkel, for dem som bor i byene.

Som jeg har vært inne på: Omfordelingen må skje over skatteseddelen og ikke ved å kutte avgifter på miljøskadelig forbruk. Dette er grunnleggende økonomisk fornuft. Derfor foreslår vi et skatteopplegg som gir skattelette til dem med inntekter under 700 000 kr, samtidig som personer med inntekter over 700 000 kr må betale mer i skatt. De Grønne fremmer forslag som bidrar til høyere skatter og avgifter enn det regjeringen gjør. På den andre siden: Vi bruker mye mindre av våre felles oljepenger i budsjettet, så vi har et mer ansvarlig budsjett. Utgiftene på De Grønnes budsjett vil i tillegg reduseres etter hvert fordi mange av utgiftsøkningene vi foreslår, også er midlertidige.

Vi foreslår å øke tilskuddene for å bidra til en utslippsfri skipsfart. Vi øker investeringene i CCS, og vi foreslår også mer penger til havvind. Utgifter forbundet med utslipp vil det også bli mindre av på sikt. Det er ikke rettighetsbaserte ordninger som binder opp budsjettets utgiftsside framover. Snarere er det utgifter vi ikke lenger vil ha, så snart det grønne skiftet er gjennomført. Så denne frykten for enhver form for avgift, noe vi nå ser stadig sterkere tegn til, vil bare forsinke en grønn omstilling.

Vi må aktivt bruke de virkemidler vi har, for å redusere utslippene og ressurssløsingen. Da må vi faktisk tørre å legge avgifter på det som forurenser, og redusere avgifter på det som ikke forurenser. Urettferdigheten som følge av en såkalt flat avgift må vi utjevne gjennom skattesystemet. Så vanskelig – men så lett er det egentlig.

Med dette tar jeg opp forslagene til Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Norske eiere og norske bedrifter har gjennom mange år bygd opp solide virksomheter som sikrer trygge arbeidsplasser over hele landet. Disse bedriftene mener Høyre er svært viktige for å sikre velferden for oss alle.

De aller fleste av bedriftene har valgt å benytte det aller meste av overskuddet sitt til å investere videre i egen bedrift – nytt kjøkken på hotellet, ny sjark eller ny lastebil, framfor å benytte midlene til eget, personlig forbruk. Dette mener Høyre er god husholdering, og det sikrer trygge arbeidsplasser og god velferd for alle, også når markedet svinger.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en mer rettferdig formuesskatt. Bedriftene betaler inntektsskatt, utbytteskatt og moms, de betaler selskapsskatt og arbeidsgiveravgift, og de betaler sykepenger for de første 16 dagene en ansatt er syk. Mener Miljøpartiet De Grønne det er rettferdig at en norsk hotelleier i tillegg til dette må betale formuesskatt for hotellbygget sitt uavhengig av om selskapet går med overskudd eller ikke, mens den utenlandske eieren tvers over gaten ikke betaler formuesskatt for sitt hotellbygg?

Per Espen Stoknes (MDG) []: Takk for spørsmålet.

Miljøpartiet De Grønne er tilhenger av en rask omstilling til en grønnere drift. Vi utdeler store tilskudd til bedriftseiere som vil investere i en fornying av driften, og vi vil også støtte opp under dem ved at vi øker refusjonene for dem som har permitteringer i arbeidsgiverperioden, i første omgang permitteringer som er iverksatt nå fra høsten og til 1. mars 2021. Det er nok ikke formuesskatten som tar knekken på disse reiselivsbedriftene og de andre innovative bedriftene vi har, men manglende støtte for å komme igjennom denne krisen som nå bygger seg opp. Når de får inntekt igjen, er det ingen grunn til at de ikke skal kunne betale noe mer i skatt.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg registrerer at Miljøpartiet De Grønne ikke vil svare på hvorvidt det er rettferdig eller ikke.

Et annet spørsmål: Miljøpartiet De Grønne er også svært kritisk til at private bedrifter skal kunne ta ut utbytte i 2020 og 2021. Hvordan mener Miljøpartiet De Grønne at den norske hotelleieren, som altså nesten ikke har hatt omsetning i 2020, skal klare å betale sin formuesskatt uten å ta ut utbytte? Skal han eller hun ta opp lån i banken for å kunne betale formuesskatten, eller hvordan tenker man seg det? For det er jo ikke sånn at hotelleieren kan betale sin formuesskatt med ytterveggen på hotellet sitt?

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det er et usedvanlig bra poeng at en ikke kan selge ytterveggen på huset sitt. Det er helt riktig forstått.

Når det gjelder å komme seg gjennom denne krisen, er det viktig at de som driver reiselivsbedriftene, får de tilskuddene de trenger for å komme seg gjennom krisen, og at de ikke blir skviset for tidlig. Når regjeringen da kutter ned på tilskuddene i krisen, er det viktig at vi løfter dem opp igjen.

Når det gjelder formuesskatten, er det nok ikke den som knekker hotelleierne, men manglende omsetning og økte utgifter i en kriseperiode. Før krisen gikk de fleste av disse strålende bra.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Nok en gang får jeg ikke svar på spørsmålet mitt. Jeg prøver meg med et tredje likevel. Private norskeide bedrifter er viktige for vår felles velferd og for velferdsstaten. Vi er avhengige av at de får solgt sine varer, både innenlands og utenlands. Mener Miljøpartiet De Grønne at formuesskatten styrker eller svekker norske bedrifters konkurranseevne?

Per Espen Stoknes (MDG) []: Formuesskatten er en veldig liten del av det samlede skattetrykket. Det som avgjør hvorvidt f.eks. norsk reiseliv, siden representanten fokuserer særlig på det, overlever, er at de kommer seg gjennom denne krisen, og at de får anledning til å investere i nye, grønne og smartere reiselivsprodukter, som gjør at de tiltrekker seg en økt omsetning og dermed sørger for en mer lønnsom drift.

Det burde være elementært for Høyre å forstå at det er totalbildet i økonomien som betyr noe, ikke den lille fliken som Høyre nå hamrer på om igjen og om igjen, nemlig formuesskatten, som er irrelevant i det store bildet.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg vil starte med å gratulere representanten med retningsvalget Miljøpartiet De Grønne har gjort, ved at de ikke lenger skal være et blokkuavhengig sentrumsparti, men peker på venstresiden. Det var ikke særlig overraskende for oss som er ofte i denne salen, for Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemmer jo sammen i 86 pst. av sakene.

Det som derimot var litt overraskende, er at Miljøpartiet De Grønne har lagt fram et forslag som vil øke skatter og avgifter med 32,5 mrd. kr. Det er nesten – men bare nesten – slik at Miljøpartiet De Grønne klarer å få Rødt til å framstå som ansvarlig.

Spørsmålet er: I en situasjon der vi står i landets største krise på lang tid, med 200 000 arbeidsledige, lurer jeg på om representanten virkelig mener at det er rett medisin å lempe 32,5 mrd. kr i økte skatter og avgifter på næringslivet.

Hvis ja: Er det noen av disse avgiftsøkningene som vil være et ufravikelig krav ved en valgseier på venstresiden for at Miljøpartiet De Grønne skal kunne støtte regjeringen Slagsvold Vedum etter valget?

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg takker for spørsmålet.

Det er helt riktig regnet at vi netto øker skatter og avgifter med totalt 32,5 mrd. kr. Det er også fordi vi deler mye av de pengene ut igjen. Disse pengene går ut igjen til stimuleringstiltak, til sosialt utjevnende tiltak og til gründerpakker for å få opp aktiviteten i den nyskapende delen av næringslivet. Det å ta inn penger fra ressursbruk og så dele dem ut igjen til sosial fordeling, nyskaping og økt verdiskaping er det som er et reelt grønt skatteskifte.

I 1995 gikk 4 pst. av BNP til grønne avgifter. Nå er det mer enn halvert, og regjeringen har fortsatt, så vi har hatt gråere avgifter nå enn vi hadde i 1995. Det er et problem for norsk næringsliv når EU nå endrer rammebetingelsene for konkurransedrift og konkurransekraft framover mot 2070.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: I løpet av 2020 har partiene vært uenige om mye, men det har også vært en rørende enighet om enkelte ting – på papiret. Da vi i vår vedtok ordningen for bedriftene om kompensering av utgifter, skrev en enstemmig finanskomité:

«Komiteen legger til grunn at utleiere bidrar til at leietakerne får redusert leie i perioden med nedstengning eller sterk omsetningsnedgang hos leietaker.»

Dette vinner nok prisen for årets mest naive formulering. Flertallet nøyde seg med en språklig pekefinger og lot være å stille krav og betingelser til de enorme statlige redningspakkene. Rødt, derimot, foreslo flere krav som kunne sikre at også utleierne og store bedriftseiere måtte bidra til den mye omtalte dugnaden. Til og med Dagens Næringsliv har påpekt:

«Når fellesskapets penger brukes, må målet være å redde arbeidsplasser og arbeidstagere, ikke å spenne opp et sikkerhetsnett for kapitalister og långivere.»

Det er veldig godt sagt av Dagens Næringsliv.

Spol fram til i dag – hva er situasjonen? Jo, det som Rødt advarte mot, har skjedd. I dag står konkursen for døren for et utall små virksomheter landet rundt – uteliv, restauranter, kulturtilbud, frisører. Tusenvis av mennesker risikerer å miste levebrødet sitt innen kort tid. Dette vil få langvarige konsekvenser også lenge etter at pandemien er over. Samtidig gikk Olav Thons selskap med 566 mill. kr i overskudd i perioden juli–september. Christian Ringnes’ selskap gikk med overskudd på over en halv milliard i årets første ni måneder. For enkelte har pandemien vært god business – og det med Stortingets velsignelse. Milliardbeløp som gikk til seriøse bedrifter som sliter, ble sluset rett videre inn til eiendomsselskapene, som krevde inn husleie som om ingenting hadde skjedd. Landets rikeste er omtrent akkurat like rike som de var før pandemien, og finanspressen skriver nå om utbyttefest i 2021.

Samtidig vet vi at over 200 000 mennesker går julen i møte uten arbeid, og at mange tusen har falt helt ut av sikkerhetsnettet, takket være det borgerlige flertallets vedtak i Stortinget. Dette er ikke bare urettferdig, det er tragisk. Det må rettes opp i, og det må skje fort. Rødt foreslår å innføre både en særskatt på overskuddene til store eiendomsselskaper, sånn at de som har krevd inn husleie med hard hånd, betaler tilbake deler av den krisefortjenesten som de har hatt, og vi foreslår at regjeringen må tvinge de store utleierne til å gi husleiekutt til bedrifter som mottar støtte fra staten. I tillegg foreslår Rødt at det må innføres en ekstraskatt på utbytte betalt av selskaper som har mottatt statlig krisehjelp, sånn at ikke innbyggernes skattepenger som er bevilget for å redde arbeidsplasser, forsvinner ut i utbytte til eiere og aksjonærer.

Rødt ønsker også en mer rettferdig avgiftspolitikk som gjør det billigere å leve miljøvennlig og dyrere å forurense, og som bevarer viktige arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og i varehandelen. Koronapandemien og stengte grenser har vist hvor omfattende grensehandelen faktisk er, og vi foreslår at regjeringen lager en strategi for hvordan man kan bruke avgiftspolitikken mer aktivt, sånn at den tar hensyn til effekten som den har, for å sørge for norske arbeidsplasser, for klimaavtrykk og også for helseeffekt.

Rødt vil gjeninnføre en progressiv skatt på arv, ha en mer progressiv formuesskatt for mangemillionærene, og vi vil øke skatten for dem som vasser i aksjeutbytter. Vi foreslår også derfor å fjerne skjermingsfradraget for utbytter, som sørger for at overklassen i landet vårt kan hente ut flere milliarder hvert år, helt skattefritt. Verdier skapt av andres arbeid, av de ekte verdiskaperne, av arbeidstakerne, tas ut av eierne skattefritt hvert år. Det vil vi ha en slutt på. Vi vil i stedet bruke de pengene på en skikkelig krisepakke og redningspakke for arbeidstakerne. Sånn kunne Stortinget bidratt til å sikre at regningen for krisen fordeles mer rettferdig.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder): Jeg synes det er en ærlig og fin sak å legge fram sitt alternativ. Det som er problematisk, er hvis man lever i en alternativ virkelighet, og det er litt av utfordringen til partiet Rødt. Tror virkelig representanten Moxnes at når 2020 er tilbakelagt og bedriftene sitter i 2021 og skal gjøre opp regnskap, at de står overfor en situasjon hvor det er snakk om utbyttefest og bonusfester? Tror virkelig representanten Bjørnar Moxnes at når 2020 er over og man skal inn i 2021, er det bedriftene lurer på, hvordan de skal loppe staten for penger, eller hvordan de i det hele tatt skal overleve den neste måneden?

Vi står i en av de største krisene etter krigen. Mener virkelig representanten Moxnes at 30 mrd. kr i økt skattetrykk er løsningen for landets bedrifter og arbeidsplasser?

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette ville vært et godt spørsmål fra en kanskje litt naiv og godtroende sosialdemokrat, men dette kommer fra Høyre. Høyre burde vite at kapitalister tenker primært på egen fortjeneste og profitt. Høyre burde se – i hvert fall i dag – at deres naive tro på at de store eiendomsbaronene bare ville kutte husleien av sin egen gode vilje for å sikre bedriftenes overlevelse, var en særdeles naiv antakelse fra Høyre og resten av stortingsflertallet. Kapitalismen er ganske logisk og ganske kynisk: Kapitalistene ønsker å sikre profitten til seg selv og øvrige eiere. De gjør hva som helst – innenfor lovens regler, iblant utenfor – for å oppnå dette formålet. Derfor er det naivt av Høyre å tro at kapitalistene ikke kommer til å berike seg hemningsløst hvis de får lov til det, etter at pandemien er over. De gjør det jo underveis i pandemien. Vi ser det med Christian Ringnes og Olaf Thon. Det skjer jo her og nå, så Høyre må ta mer på alvor at kapitalismen fungerer kapitalistisk.

Mudassar Kapur (H) []: Representanten Bjørnar Moxnes har jo ofte vært ute og kritisert Høyre og regjeringens skatte- og avgiftspolitikk og hatt en ganske hard stempling av den. Samtidig er representanten og hans parti et av de viktigste støttehjulene for Arbeiderpartiet i Stortinget. Hvis Arbeiderpartiet noen gang – om mange, mange år – skal ha noe håp om å komme til makten, vil Rødt være et viktig støttehjul i den forstand.

Hvordan vil representanten Moxnes da kommentere at Arbeiderpartiet i stor grad – bortsett fra en veldig dårlig økning av formuesskatten – velger å videreføre Høyre og regjeringens skatteopplegg gjennom de siste sju årene?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er et veldig godt spørsmål som kommer fra representanten Kapur fra Høyre, og som kanskje Arbeiderpartiet burde svare på, men jeg har noen teorier om det. Det er nok slik at Arbeiderpartiet dessverre lar Høyre definere handlingsrommet for velferd i Norge. Det vi ser, er at når Høyre er i regjering, kuttes skattene. Arbeiderpartiet tar over og holder skattenivået like lavt. Høyre vinner valget igjen og kutter skattene. Arbeiderpartiet tar over igjen og beholder skattenivået. De har mistet troen på fellesskapsløsningene, de har mistet troen på at vi løser de store oppgavene best ved å hente inn fra dem som har mest, og bruke de pengene på å sikre at vi bygger ut velferden i felles regi, framfor gjennom private løsninger, som Høyre har en nesten religiøs tro på.

Svaret er nok at Arbeiderpartiet ikke har nok selvtillit på vegne av fellesskapet og venstresiden, men det har Rødt. Vi går til valg på en politikk som vil gi mer igjen til vanlige folk, til verdiskaperne – arbeidstakerne – mens de som lever av andres arbeid og andres innsats, skal bidra litt mer til fellesskapet. Da kan vi også bygge ut velferden i felles regi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jan Tore Sanner []: 2020 har satt samfunnet vårt på store prøver. Pandemien har minnet oss om hvor sårbare vi er. Den har også minnet oss om hvor takknemlige vi skal være for solide samfunnsinstitusjoner, høy tillit til hverandre og den økonomiske bufferen vi har gjennom Oljefondet.

Vi står fortsatt midt i krisen, og situasjonen er fortsatt usikker når det gjelder både hvordan pandemien vil utvikle seg, og hvordan situasjonen vil utvikle seg i bedrifts- og arbeidsmarkedet ut over våren. Samtidig er det oppmuntrende at OECD nå gir stor støtte til regjeringens finanspolitikk gjennom 2020 og 2021, og flere internasjonale institusjoner slår fast at Norge er blant de land som er best skodd til situasjonen etter pandemien, både fordi man har hatt kontroll på smitten, og fordi vi har holdt aktivitet i økonomien.

Å legge til rette for innovasjon, omstilling og aktivitet er helt avgjørende for å sikre et sterkt og konkurransedyktig privat næringsliv, også etter krisen. For at det skal bli mer lønnsomt for norske eiere å investere i bedrifter, reduserer vi formuesskatten på arbeidende kapital også i 2021. Vi legger om grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt. Det legger til rette for lønnsomme investeringer i fornybar vannkraft. Vi fortsetter også arbeidet med å redusere overprisede gebyrer.

Det vil bli krevende for mange bedrifter også neste år. Derfor har regjeringen foreslått ytterligere forbedringer i rammebetingelsene for bedriftene i 2021 og er blitt enig med Fremskrittspartiet om å utvide den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse av skatter og avgifter med to måneder, ut februar. Tilsvarende er vi blitt enige med Fremskrittspartiet om å videreføre den lave merverdiavgiften for bl.a. overnatting og persontransport på 6 pst. til 1. juli, og vi har forlenget den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgiften ut 2021.

Vi må håndtere denne krisen på en måte som også svarer på de langsiktige utfordringene vi står overfor. De vil være minst like aktuelle den dagen hverdagen er normal igjen. Vi ser at regjeringens klimapolitikk virker. Klimautslippene er på vei ned. For at vi skal nå målene om å redusere utslippene av klimagasser, foreslår vi bl.a. at CO2-avgiften økes med 5 pst. ut over prisstigningen.

Vi sikrer også skattefundamentet og tetter hull i skattesystemet. Vi innfører kildeskatt på rente, royalty og visse leiebetingelser og fjerner unntaket for merverdiavgift innen alternativ behandling og kosmetisk kirurgi og behandling.

Samlet sett vil budsjettet til neste år bidra til aktivitet og arbeidsplasser over hele landet, men det vil også ta Norge flere steg i retning av et grønnere og mer moderne samfunn som skaper mer og inkluderer flere.

Avslutningsvis vil jeg takke Stortinget for et godt samarbeid i møte med pandemien. Det har vært mange og gode diskusjoner om tiltak, og mye er på plass både for å skape aktivitet og for å trygge jobbene til neste år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Kommunen Bø i Vesterålen vedtok å senke den kommunale formuesskattesatsen og risikerte etter det vedtaket å tape mange millioner kroner gjennom inntektsutjevningssystemet for kommunene. Men heldigvis kom det en hjelpende hånd fra regjeringen, og kvelden før budsjettmøtet fikk ordføreren mail fra regjeringen selv om at det opprettes en særregel kun for Bø kommune. Statssekretæren uttalte til avisene at det var positivt at kommunene tenkte kreativt og skapte aktivitet. Så mitt spørsmål til finansministeren er om han er redd for, eller om han ønsker velkommen, at flere kommuner deltar i denne typen skattekonkurranse.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er først og fremst glad for at både ordføreren i Bø og ordførere i andre kommuner, også fra flere partier, er opptatt av å legge til rette for verdiskaping. Det mener jeg at vi fra Stortingets side skal heie på. Det er mange måter å gjøre det på – i noen kommuner kan man legge til rette for kunnskapsinstitusjoner, andre steder er det infrastruktur, i den tredje kommunen er det kanskje arealpolitikken eller det å være en ja-kommune. Bø har valgt å redusere formuesskatten for å tiltrekke seg mer privat kapital og få flere til å bidra til verdiskaping i kommunen. Bø kommune kommer til å tape penger, i hvert fall neste år, på det grepet de har tatt. Det initielle tapet er vel på om lag 5 mill. kr, og det må de betale selv. Hva andre kommuner velger å gjøre, mener jeg vi må overlate til dem. Men jeg er glad for at flere kommuner satser på verdiskaping lokalt.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg takker for svaret. Det er spennende å se at fagøkonomer innen skatt sier at dette ikke er et effektivt grep for å øke investeringene i en kommune. Det er et effektivt grep for å sørge for at flere personer med store formuer bor i en kommune – og så blir det jo spennende å følge med på om disse personene kommer til å bo i denne kommunen.

Ordføreren i Bø er en profilert Høyre-ordfører, en profilert distriktsstemme fra Høyre. Han har sågar blitt utpekt som rådgiver for distriktsminister Linda Hofstad Helleland. Så mitt spørsmål er om det har vært kontakt mellom regjeringen og Bø kommune i utformingen av Bø kommunes skattevedtak, og om det er noe i den dialogen – den eventuelle dialogen – mellom regjeringen og Bø kommune som særskilt tilsier at akkurat de, for akkurat dette grepet, burde få et særunntak fra reglene som gjelder for alle andre.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det spørsmålet bør nok nesten adresseres til kommunal- og moderniseringsministeren, som har ansvaret for kommunenes inntektssystem. Det er han som har ansvaret for denne saken. Men jeg registrerer at det er mange partier i Bø som støtter den beslutningen som er tatt. Den nevnte ordføreren var også ordfører for en fellesliste for Høyre og Arbeiderpartiet en stund tilbake i tid, og jeg registrerer at det er mange som mener at de grepene som tas, er riktige. Jeg er enig med representanten i at det blir spennende å se. Jeg tror ikke man skal trekke noen konklusjoner på forhånd om hvilke konsekvenser dette vil ha for investeringene i kommunen. Men igjen, det er bra at ordførere og lokalpolitikere legger til rette for verdiskaping. Det er på den måten vi kan trygge både bosettingen og velferden i Norge.

Presidenten: Det er mange replikantar, så det vert éin replikk på kvar av dei som er att.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg har forsøkt å spørre representanten Wang Soleim tidligere i dag om den «knallgode» Høyre-politikken som avgiftskutt er, ifølge Høyres nettside, og jeg spurte Wang Soleim hvorfor det da ikke lå avgiftskutt i budsjettet som kom fra regjeringen i oktober. Men vi trenger jo ikke å se bakover lenger, vi kan heller se framover. Jeg skal ikke spørre om budsjettet for 2022, da vet jeg hva svaret er, at det får vi vite senere. Men statsråden og jeg hadde et replikkordskifte om avgiftskutt ca. seks uker tilbake, og da var Sanner skeptisk til å kutte i avgifter. Er det fortsatt statsrådens holdning, på tross av at det på Høyres nettside framstår som «knallgod Høyre-politikk»?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten burde være glad for at det er flere partier og flere representanter som gleder seg over avgiftskuttene som vi har fått til i fellesskap. Regjeringspartiene – dagens regjeringspartier – og Fremskrittspartiet har kuttet skatter og avgifter med 34 mrd. kr. Jeg er opptatt av effekten av disse. Jeg er glad for at det skal lønne seg å jobbe, det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser, og så mener jeg at det skal være dyrere å forurense. Det er ikke slik at alle skatter og avgifter skal ned. Formålet er viktig. Jeg mener vi må legge til rette for et grønt skatte- og avgiftsskifte fremover. Det skal fortsatt bli mer kostbart å forurense. Det er også noen avgifter som jeg er glad for blir satt ned, bl.a. at vi nå fjerner sjokoladeavgiften, og så vet representanten veldig godt at når man skal lage et statsbudsjett, må man også prioritere en helhet, og da kan av og til vei og skole (presidenten klubber) kanskje komme litt foran redusert snusavgift.

Presidenten: Tida er ute.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til den helheten som ligger i budsjettet, ligger det bl.a. en avgift på alternativ behandling, som statsråden selv nevnte i sitt innlegg. Jeg har underveis i debatten forsøkt å få svar på hva som er årsaken til og begrunnelsen for at en innfører avgiften nå.

Representanten Wang Soleim snakket om alternativ behandling der det ikke foreligger noen medisinsk begrunnelse. Samtidig har vi fastleger som henviser til eksempelvis psykoterapeuter. Senterpartiet mener at det hadde vært fornuftig å gå igjennom Alternativregisteret og se på hva som burde være innenfor og utenfor merverdiavgiftssystemet. Det en har gjort her, er at en har plukket ut noen grupper, osteopater og naprapater, og så skal man ha en vurdering av akupunktører videre. Hvorfor gjør man ikke heller jobben med å gå ordentlig igjennom saker istedenfor nå å innføre moms på alternativ behandling fra 1. januar for de fleste grupper?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har jo hatt et offentlig utvalg. Vi har hatt et offentlig utvalg som har sett på momssystemet, og vi mener at man skal tette skattehull. Jeg er litt overrasket over at Senterpartiet ser det som sin livsgjerning nå å uthule skatte- og avgiftssystemet. Vi mener at utgangspunktet bør være at man betaler moms på varer og tjenester, og så må man ha en begrunnelse hvis det skal være unntak fra dette, eller en begrunnelse hvis det skal være en lavere sats. Men utgangspunktet bør være at varer og tjenester skal man betale moms på.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I vår vedtok stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene, en skattepakke for oljeindustrien som innebærer en ren subsidie til oljeselskapene. Jeg sa da SV brøt forhandlingene, at dette var det mest useriøse jeg hadde vært borti her på Stortinget, og ettertiden har vist at jeg hadde rett.

Tidligere har vi fått vite at endringene i skatteregimet for oljen innebærer en ren subsidie på 8 mrd. kr. Det er jo betydelig, men antageligvis også feil, for det dreier seg kun om prosjektene som ville vært gjennomført uansett. For prosjektene som blir gjennomført som følge av denne ordningen, de skatteendringene man gjorde, vil subsidiene kunne bli det mangedobbelte. Og da snakker vi om ganske store overføringer fra fellesskapet til oljeselskapene. Men dette overslaget er aldri lagt fram for Stortinget. Har Finansdepartementet regnet på hva den reelle kostnaden for Stortingets skattegrep er?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Man skal være rimelig klarsynt hvis man allerede etter et halvt år slår fast: Jeg fikk rett. Hvordan situasjonen blir for offshorenæringene, hvordan den blir for verftsindustrien gjennom våren og neste høst, det er det ikke så mange av oss som vet. Det som har vært både regjeringens og flertallet i denne sals utgangspunkt, har vært at vi må opprettholde aktivitet, unngå konkursras og at vi mister verdifulle arbeidsplasser langs kysten og en kompetanse vi trenger også inn i det grønne skiftet. Det er begrunnelsen for dette, og jeg tror vi skal være litt varsomme med å trekke konklusjoner så entydig om hvem som fikk rett, hvem som tok feil, og hvordan det ble, et halvt år etter at Stortinget har trukket den konklusjonen.

Jeg sitter ikke nå med de beregningene som representanten etterspør, men jeg har et dyktig embetsverk som helt sikkert kan hjelpe til hvis representanten sender nok et skriftlig spørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Forsker Ole-Andreas Næss stilte nylig et betimelig spørsmål i Dagens Næringsliv: «Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?» Hans gjennomgang av hvor mye støtte ulike bedrifter har fått utbetalt fra vårens redningspakke, viste at fem store selskaper som knapt har betalt skatt de siste årene, har mottatt 1 mrd. kr. Han viste også hvordan de store eiendomsbaronene, som Olav Thon og Christian Ringnes, kan ta juleferie vel vitende om at også 2020 ble et svært så innbringende år, koronapandemi eller ei.

Mener Sanner at dette er rettferdig, eller har han planer om å sørge for at de rike og mektige, de som vi vet har hatt størst tilgang til å påvirke regjeringens politikk – det har blitt tydelig den siste uken – også bidrar til den store dugnaden, slik alle andre i samfunnet har gjort det siste året?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at den forskeren tar feil, og det innlegget er også besvart av min statssekretær sist lørdag i Dagens Næringsliv. Av dem som har fått mye støtte, er bl.a. hotellkjedene. Jeg er litt overrasket hvis representanten Moxnes mener at vi skulle vendt ryggen til dem som jobber innenfor hotell- og restaurantbransjen. Vi har i dialog med Stortinget også opprettholdt et ganske høyt tak på hva den enkelte virksomhet kan få. Regjeringen hadde i utgangspunktet satt det noe lavere, men stortingsflertallet har jekket taket opp, slik at de store selskapene har kunnet få noe mer. Jeg tror vi må erkjenne at i de støttetiltakene som vi nå har, har vi hatt generelle ordninger. Det gjør at noen kanskje har fått for mye, mens andre har fått for lite. Formålet har vært å få pengene raskt ut for å trygge arbeidsplasser og norske bedrifter.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingrid Heggø (A) []: Vasskrafta er ryggrada i kraftsystemet i Noreg, og det er vår viktigaste og mest fleksible fornybare kjelde. Ho er òg forbunden med lite konfliktar, samanlikna med f.eks. vindkraft. Ei av årsakene til dette er nok at tida for den store vasskraftutbygginga er over. Den andre årsaka er samfunnskontrakten og lokal aksept, som ligg i botnen for vasskrafta.

Denne regjeringa har konsekvent gått etter kraftkommunane for å ta bort inntektene deira, men samstundes påstått at dei vil ha fortgang i opprusting og vedlikehald av vasskraftutbygginga.

Alt heng saman med alt. Så seint som i RNB i år vart Arbeidarpartiet sitt framlegg til endring i innretninga på grunnrenteskatten, slik at normalavkastning vart skjerma, men superprofitten skattlagd, nedstemt. Det var eit forslag som ein samla bransje, kommunane og 22 lag og organisasjonar stilte seg bak. Ordningane som gjev vertskommunane og fylka direkteinntekter frå vasskrafta, har liten innverknad på oppgraderingsprosjekt, men desse særordningane sikrar lokal legitimitet. Arbeidarpartiet meiner framleis at det hadde vore ein betre og riktigare modell enn å endra friinntekta.

Det hastar å få på plass insitament til oppgradering og opprusting. Difor kan vi støtta ei kontantstraumskattlegging, men då under den klare føresetnaden at vertskommunane ikkje skal tapa som følgje av denne endringa. Arbeidarpartiet er uroleg for den uavklarte effekten denne omlegginga vil ha på inntektene til kraftkommunane, og korleis desse skal kompenserast.

Eit kjapt tilbakeblikk på 2019: Høgre, Framstegspartiet og Venstre ville ta bort skattegrunnlaget på produksjonsutstyr og installasjonar, og 150 representantar frå alle parti demonstrerte på Løvebakken. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti var hjartans einige om at denne skatten på verk og bruk skulle bestå. Men det var i 2019, før Kristeleg Folkeparti gjekk i regjering.

Vinn-vinn, sa Astrup om kompensasjonsordninga. Dåverande leiar i finanskomiteen, den noverande kommunalministeren, sikta til at bedriftene skulle få skattelette og vertskommunane kompensasjon for tapte inntekter over statsbudsjettet. Først vart det lova full kompensasjon, 730 mill. kr, så vart det til 500 mill. kr, og i årets forslag til budsjett er det 300 mill. kr. I tillegg er det innført ein eigenandel på kommunane basert på innbyggjartal som gjer at fleire kommunar faktisk ikkje får kompensert noko av inntektene.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, og målet må være at de fornybare kraftressursene skaper størst mulige verdier. For 50–60 år siden ble det bygd ut en rekke store vannkraftanlegg rundt om i landet. Mange av disse anleggene er nå i ferd med å nå levetiden sin og trenger modernisering. Derfor har vi nå det tidsvinduet og det ansvaret vi har for å gi rammevilkår som kan utløse både nye investeringer og oppgraderinger som vil gi mer fornybar kraft. Med de endringene i kraftskatten vi nå får på plass fra 1. januar 2021, gjør vi nettopp det.

Problemet med dagens skattemodell har vært at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke har vært bedriftsøkonomisk lønnsomme, og da blir de heller ikke realisert. Med den nye kontantstrømskattemodellen kan kraftselskapene utgiftsføre investeringer direkte i grunnrenteskatten, altså samme år som investeringen gjøres. Til sammenligning har avskrivningstiden på sånne investeringer til nå vært opptil 67 år.

Nyordningen vil utløse om lag 800 mill. kr i likviditet for elkraftselskapene. Det er flere investeringsprosjekter som har ligget i skuffer rundt om i kraftselskaper i Norge, og med denne skatteendringen har bransjen tydelig varslet at det vil være grunnlag for å se på disse prosjektene på nytt. Ifølge NVE kan utbedringer i eksisterende kraftverk gi mellom 5 og 6 mrd. kilowattimer, altså 5–6 TWh, mer strøm. Det betyr opp mot 12 000 nye årsverk, 12 mrd. kr i økt verdiskaping og mulighet for 3 mrd. kr i økte skatteinntekter. Det vil være et framtidsrettet tiltak når vi vet at vi skal elektrifisere Norge både på land og på sokkelen. Vi trenger kort og godt mer grønn fornybar energi.

I dag er 50 pst. av energimiksen fossil. Sånn kan det ikke være i framtiden. Vannkraften er unik, den er regulerbar og 100 pst. fornybar. Verdiene som skapes, tilfaller i all hovedsak fellesskapet. Kraftsektoren genererer distriktsarbeidsplasser og sørger for kompetansearbeidsplasser i hele landet. Vannkraft er også grunnlaget for ny industri og for nye energiløsninger, som f.eks. grønt hydrogen.

Det er veldig gledelig at denne løsningen endelig er på plass. Det er ingen overdrivelse å si at det har vært en engasjert prosess siden Sanderud-utvalget la fram sine tilrådinger. Med kontantstrømmodellen får vi en ordning som gir økt aktivitet, flere jobber, mer fornybar kraft og økte skatteinntekter til fellesskapet, og som samtidig vil understøtte det grønne skiftet og gjøre elektrifiseringen av Norge mulig.

Roy Steffensen (FrP) [](komiteens leder): Reaksjonene i offentligheten etter at det ble kjent at Fremskrittspartiet hadde fått til kjempestore avgiftskutt på grensehandel, var at dette hadde ingenting å si – dette var så lite at det hadde null betydning. Samtidig fikk vi kritikk for at gjennomslaget var så stort at det ville føre til økt inntak av sukkerholdige varer, og at det kan føre til mer fedme, flere overvektige og flere livsstilssykdommer. Da tenker jeg at man må nesten bestemme seg for om man mener at dette har null effekt, eller om det er katastrofe.

Men når jeg hører at deler av opposisjonen sier at dette ikke betyr noe, synes jeg de skal si det til dem som nå har fått jobb i dagligvarebransjen, til dem som har gått arbeidsledige og nå har fått jobb fordi grensen er stengt og det ikke er noen grensehandel. Nå er det koronapandemien som har hindret grensehandelen, men takket være pandemien har vi nå fått en unik innsikt i hvordan grensehandelen – som i et normalår utgjør 16 mrd. kr – slår ut.

I juli kunne vi lese i Dagbladet at Kiwi i Halden hadde økt omsetningen med 75 pst. Det som overrasket butikksjefen, var at de nå tydelig så at når folk først handler i Sverige, handler de alt der, også frukt, grønt og andre varer. De går ikke på én butikk i Sverige og handler noe, og handler resten på en butikk i Norge. Nei, lokkevarene gjør at de handler alt i Sverige, og at norske kjøpmenn mister denne omsetningen.

Fremskrittspartiet jobber målrettet for å gjøre noe med de typiske lokkevarene som gjør at folk tar turen over grensen og handler. Det vil altså si kutt i avgift på sjokolade, øl, vin og brus, nettopp fordi dette er viktige produkter med tanke på grensehandelen. Avgiftskutt vil gi effekt for norsk sysselsetting og være et viktig bidrag for å styrke norske arbeidsplasser.

Men det er ikke bare arbeidsplasser langs grensen det er snakk om. I august ansatte Fatland Jæren i Sandnes et helt nytt skift for å mette nordmenn som ikke lenger handler kjøtt i Sverige. De har hentet inn 15 nye ansatte, fordi mye av det som selges, blir produsert i Rogaland, noe som slår positivt ut for jordbruket i et av de fylkene som er lengst unna grensehandelen. Nortura på Forus i Stavanger opplever akkurat det samme og har ifølge Stavanger Aftenblad økt bemanningen med 35 faste stillinger.

Den 5. desember kunne vi lese i Aftenposten at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil erstatte sukkeravgiften med en ny. De snakker samtidig ofte om at de er imot midlertidig ansettelse. Vel, mange av dem som nå har fått jobb på grunn av stengte grenser, har midlertidige jobber. Grensehandelen fører til tapt omsetning, tapte skatteinntekter og tapte arbeidsplasser, som jeg ønsker å få til Norge. Mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil – hvis de vinner valget – praktisere en politikk som vil få dem til å miste jobben, vil jeg i stedet jobbe for en politikk som sørger for at de som nå har en midlertidig jobb, kan få beholde den (presidenten klubber) og få en fast jobb her hjemme i Norge.

Presidenten: Då er tida ute.

Svein Roald Hansen (A) []: Saksordføreren framhevet i sitt innlegg at de med forslaget til 2021-budsjettet har senket skatte- og avgiftsnivået med nesten 30 mrd. kr, og at gjennomsnittsfamilien sitter igjen med 14 000 kr mer nå enn den gang. Det de ikke våger å fortelle, er hva de som tjener mest og eier mest, har fått av lettelser. Det er 600 kr dagen – 220 000 kr i året og seksten ganger mer enn gjennomsnittsfamilien. Mens formuesskatten er kuttet, er avgifter økt og nye introdusert. Det rammer folk med svak økonomi sterkest.

Høyrepolitikk gjør skatte- og avgiftssystemet omfordelende feil vei. Høyrepolitikk øker forskjellene. Arbeiderpartiet mener skattesystemet skal redusere forskjellene. Derfor mener vi at alle med inntekter opp til 750 000 kr skal ha lettelser, mens de som tjener mer og eier mer, kan bidra mer til felleskassa.

Vi vil holde avgiftsnivået jevnt, ikke drive jojo-politikk. Skal én avgift opp, skal en annen avgift eller inntektsskatten ned. Vi vil gjøre det billigere å pendle og å være organisert, ting denne regjeringen har gjort dyrere. Det skal være arbeidsfolks tur med oss.

Stengte grenser har vist hva grensehandelen betyr. Enigheten med Fremskrittspartiet har gitt litt lavere avgifter på øl, vin og snop under vignetten «bekjemp grensehandel». Vi deler alle, tror jeg, ønsket om å bremse handelslekkasjen. Men det er nødvendig med en grundigere analyse av årsaker og drivkrefter. Den kanskje største utfordringen er den store forskjellen mellom kostnadsnivået i Norge og Sverige, i matvarepriser, lønnsnivå osv. Også etter avgiftskuttene vil det være lokkende prisforskjeller. Signalene fra svensk side er jo: Vi tilpasser oss.

Dilemmaet mellom grensehandel og folkehelse går dypt også i regjeringspartiene, så vi tror det vil være klokt av regjeringen å gjennomføre en bredere analyse av kostnadsforskjeller og drivkrefter for å se om flere og andre grep kan tas.

Vi er i ferd med å lykkes i å få en mer miljøvennlig bilpark, men momsfritaket og andre særordninger for elbilene nærmer seg slutten. Vi mener momsfritaket bør trappes gradvis ned og begynner med de dyreste modellene. Men framfor alt må det på plass et helt nytt bilavgiftssystem. Da er det ikke nok å redegjøre for det i nasjonalbudsjettet. Det må på plass for at folk og næring skal vite hva man kan forholde seg til. Et nytt og bærekraftig bilavgiftssystem må bygge på prinsipper som ikke krever unntak for særskilte biltyper, verken for kjøpsavgifter eller bruksavgifter. Også elbiler sliter på veiene, virvler opp asfaltstøv og tar plass i byene. Konkurransefordelene bør knyttes til utslippsnivået. Alle vil være tjent med å få et avgiftssystem det kan være bred politisk enighet om, så både kjøpere og selgere vet hva de kan forholde seg til framover.

Tom Kalsås (A) []: Arven etter Erna Solberg og snart åtte år med høyreregjering er kutt i formuesskatten på til sammen 9,7 mrd. kr. Det er penger som kunne ha blitt brukt til økt velferd og tiltak for å få folk tilbake i jobb. Istedenfor sendes pengene rett i lommene på de 10 pst. rikeste i befolkningen. Vanlige arbeidsfolk har på sin side fått økte avgifter år etter år med Fremskrittspartiet i regjering og Siv Jensen som finansminister – en avgiftsregning som ikke tar hensyn til om man lever under fattigdomsgrensen eller har milliarder på bok.

I tillegg har folk med barn i barnehage fått økt foreldrebetaling, og høyreregjeringen har også gjort det dyrere å pendle til og fra jobb. De var til og med frekke nok til å foreslå at det skulle bli dyrere å bli syk – midt i en pandemi. Selv i krisetider, med nesten 200 000 arbeidsledige, har Høyre de ideologiske skylappene på og prioriterer skattekutt til dem med de største formuene. Flere av disse bidrar aktivt i Høyres valgkamp med betydelige økonomiske bidrag. Det er kanskje ikke så rart når Høyre gir dem det mangedobbelte tilbake i form av reduserte skatter.

Det er på tide å gi Høyre og resten av de borgerlige partiene avløsning fra regjeringskontorene og erstatte dem med en Arbeiderparti-ledet regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister, som prioriterer vanlige arbeidsfolk. Det er det Arbeiderpartiet gjør.

Med Arbeiderpartiets skatteopplegg vil folk med vanlige og lave inntekter betale mindre i skatt. Åtte av ti skattebetalere vil få lavere inntektsskatt, og ni av ti pensjonister vil få lavere skatt på pensjonen sin. En person med vanlig lønn får om lag 3 000 kr i skattereduksjon, og en pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt får om lag 1 800 kr i lavere skatt. I tillegg går ingen avgifter opp uten at det blir gjort en tilsvarende reduksjon av andre skatter eller avgifter. Bedriftene får samme skatt som i dag.

Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett vil det også bli billigere for vanlige arbeidsfolk å komme seg til og fra jobb ved at vi øker pendlerfradraget. Hele 8 900 kr i lavere egenandel har noe å si for dem som pendler f.eks. fra Dirdal, i min egen kommune, Gjesdal, og inn til Stavanger sentrum. De mange som pendler denne veien eller tilsvarende strekninger, har fått en økt skatteregning på nærmere 3 000 kr bare for å komme seg på jobb, med denne regjeringen.

Samtidig dobler vi fagforeningsfradraget til 7 700 kr. På den måten gjør vi det billigere for arbeidstakere å organisere seg. Med flere fagorganiserte styrker vi det organiserte arbeidslivet, noe som også denne gangen har vist seg å være et stort fortrinn i krisetider.

Millionærene og milliardærene har fått nok – nå er det på tide at vi prioriterer vanlige arbeidsfolk.

Terje Halleland (FrP) []: Det har vært en lang historie om rammevilkårene for vannkraftproduksjonen. Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt og en særdeles verdifull og miljøvennlig ressurs. Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Før oljeindustrien kom til landet, var vannkraften den største, viktigste og mest verdiskapende industrien i landet, i tett samarbeid med kraftkrevende industri.

Vannkraften er dessuten spredt rundt omkring i hele landet og er i sannhet en distriktsnæring, som i dag sysselsetter over 20 000 personer. Mange av kraftverkene våre er imidlertid blitt over 50 år og trenger en modernisering og opprustning. Tilbakemeldingene fra bransjen har i flere år vært at dagens skattesystem har hindret den opprustningen da det ikke har vært bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Fremskrittspartiet mener at det er særdeles viktig å få fart på moderniseringen og opprustningen av kraftanleggene og et betydelig potensial, som NVE har anslått å være rundt 5–6 TWh. Fremskrittspartiet har utfordret regjeringen på denne situasjonen, både da vi var inne i det gode selskap, og nå, når vi er utenfor. Da vi var innenfor, fikk vi gjennomslag for å nedsette et ekspertutvalg, men her ble dessverre forslaget så dårlig mottatt at vi aldri fikk den gode debatten om hvilke grep som skal til, og som er nødvendige for å få en økt kraftproduksjon.

I vår fremmet Fremskrittspartiet igjen et Dokument 8-forslag som medførte at regjeringen i sitt budsjettforslag la fram et skatteforslag som innebærer at fra 2021 kan selskapene utgiftsføre hele kostnaden ved nye investeringer i det samme året som investeringen ble gjort – en såkalt kontantstrømskatt. Dette er vi i Fremskrittspartiet veldig glade for. Vi skulle gjerne sett at forslaget også hadde gjeldt de kraftverkene som allerede er oppgradert, men vi kommer til å følge situasjonen og utviklingen nøye. Fremskrittspartiet hadde en målsetting om økte investeringer i vannkraften og økt kraftproduksjon – vi håper og tror at det nå er på plass.

Vi har i de siste årene opplevd en økt motstand mot vindkraft, og vi er rimelig overbevist om at det kommer til å bli mindre vindkraft framover. Da må vi utnytte bedre de mulighetene vi har. Vi skulle gjerne hatt med oss et flertall på å utfordre kraftselskapene til å komme med forslag om å bygge ut mer vannkraft i vassdrag, noe som med skånsomme inngrep kunne gitt oss en økt kraftproduksjon. Dessverre fikk vi aldri flertall for dette, så nå setter vi vår lit til at kraftselskapene – med endrede skatteregler – setter i gang økte investeringer, som vil gi oss en økt kraftproduksjon.

Karin Andersen (SV) []: Både koronakrisen og klimakrisen krever av oss at vi bruker pengene våre klokt, skal vi redde arbeidsplasser og skape arbeidsplasser. Jeg tror regjeringen og regjeringspartiene bør være ganske sjeleglade for at opposisjonen presset dem til å få på plass mye bedre pakker for å redde næringslivet gjennom krisen enn de hadde sjøl. De var med skam å melde ganske dårlige. Det er de nå også, og det er behov for mye sterkere tiltak nå, som SV har foreslått, for å redde mange flere bedrifter mye bredere enn det regjeringen har gjort. Så det er ingen grunn for regjeringspartiene til å mene at det er de som berger arbeidsplassene.

SV foreslår også store satsinger for å skape nye arbeidsplasser, bl.a. i regionalpolitikken. I budsjettet står det at hvis man bruker investeringstilskuddet, genererer det 3,8 pst. flere ansatte og 9,1 prosentpoeng økt verdiskaping. Regjeringen skriver at risikolån i distriktene genererer 16,2 prosentpoeng høyere verdiskaping og 6,2 prosentpoeng flere ansatte. Ja, der kutter regjeringen, mens SV satser helt konkret på det vi vet gir arbeidsplasser.

I mitt hjemfylke er det to store nyskapingsmiljøer, nemlig Norwegian Cluster of Expertise Heidner Biocluster og Norwegian Wood Cluster. De har gitt et innspill til partiene, og det har jeg med meg her. Veldig mye av det de ber om for å skape de nye, grønne arbeidsplassene, har SV lagt inn i sitt budsjett, men det regjeringen og flertallet her gjør, er at man pøser milliarder inn i oljeselskapene, altså det som alle står her og sier at vi må gjøre mindre av fordi det kommer til å slutte. Vi er nødt til å skape de nye arbeidsplassene, og det gjør SV.

De sier bl.a. at det må opprettes et statlig investeringsfond som investerer i grønn, framtidsrettet industri. Fondet må stimulere initiativer som private ikke ville finansiert, og ha en annen realiseringsevne, størrelse og risikoprofil enn det Nysnø og andre etablerte ordninger har. Dette har SV svart på. Vi har foreslått de ordningene, vi har brukt penger på de ordningene, nettopp for å få opp de arbeidsplassene som vi kan leve av i framtida, for vi skal få til flere ting: Vi skal kutte klimagassutslipp, vi skal tjene penger, og vi skal skape arbeidsplasser som vi kan leve av framover. Det er det SVs opplegg går ut på – ikke regjeringens opplegg.

Ingrid Heggø (A) []: No er det vanlege arbeidsfolk sin tur. Ein gjennomsnittsfamilie ville hatt om lag 6 000 kr meir å rutta med neste år dersom Arbeidarpartiets alternative budsjett hadde vorte vedteke. I tillegg hadde det vore billigare å pendla, og ein hadde fått dobla fagforeiningsfrådraget sitt.

Vi går snart inn i det åttande året med prioritering av dei betrestilte og store skattekutt til dei rikaste i landet. Den vanlege mann og kvinne, derimot, har fått mindre å rutta med under høgreregjeringa. Dei rikaste er prioriterte med skattekutta, og avgiftene er auka. For eksempel har pendling Høyanger–Førde vorte 2 600 kr dyrare no enn i 2013.

Vi er opptekne av at politikken skal vera rettferdig og gje alle like moglegheiter til å kunna leva sitt gode liv, slik dei ynskjer. Difor prioriterer Arbeidarpartiet at vanlege arbeidsfolk skal betala mindre i skatt, og så får heller dei med høgst formue betala noko meir.

Skatte- og avgiftspolitikken er viktige verktøy, men det er òg viktig å tenkja over kva ein får igjen av velferdstenester for skattenivået som vi har i Noreg. Arbeidarpartiet vil bruka dei store pengane på dei store oppgåvene, på borna, på sjukehusa, på helsetenestene og på ei god og verdig aldersomsorg.

Rett nok er skattenivået senka sidan den raud-grøne regjeringa, men det ville det også vore for vanlege arbeidsfolk dersom raud-grøn regjering hadde fortsett.

Også pensjonistane hadde tent på Arbeidarpartiets opplegg. Ein pensjonist med gjennomsnittleg pensjonsinntekt ville fått om lag 1 800 kr lågare skatt. Ni av ti pensjonistar, 95 pst. faktisk, ville fått mindre skatt. Arbeidarpartiet har over lengre tid teke til orde for både å auka pensjonen for minstepensjonistane og å få varige endringar av reguleringa av pensjonen.

Skatteopplegget til Arbeidarpartiet er enkelt: Folk med vanlege og låge inntekter skal betala mindre i skatt. Folk med høge inntekter og formuar må betala meir i skatt. Skiljet går ved 750 000 kr. Ingen avgifter går opp utan at det vert gjort tilsvarande reduksjonar i andre skattar eller avgifter. Bedriftene får same skatt som i dag. Dette viser berre at Høgre er partiet for rike folk flest, og Arbeidarpartiet er for vanlege folk.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg synes debatten begynner å gå litt inn for landing.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, som på en måte har lagt fram et skatteopplegg som er ganske lite i stil med den retorikken som er blitt brukt: Jeg er glad for det, men det jeg ikke er glad for, er at den skatteøkningen de legger inn, er målrettet direkte mot norske bedriftseiere. Jeg mener at det er feil politikk. Men siden Arbeiderpartiet også i denne debatten virker så skråsikker på at deres økning i skatt på arbeidende kapital kun treffer Norges aller rikeste, har jeg spurt før, og jeg spør igjen: Hvem i næringslivet er det Arbeiderpartiet har snakket med, når man mener at dette er en god idé? Hvem i næringslivet langs kysten vår, i innlandet, rundt omkring som nå står i en utfordrende situasjon, er det Arbeiderpartiet har snakket med, når de sier at ja, dette er en god idé, i den tiden vi nå står i? Jeg har ikke snakket med noen i næringslivet som sier det, og dette er de folkene som faktisk skaper de arbeidsplassene som vi skal ha på andre siden av denne krisen.

Representanten Heggø var inne på endringer i vannkraftbeskatning. Jeg synes representanten Storehaug sa mye bra om det. Det er en kjensgjerning at det er et stort behov for oppgradering og utbygging i vannkraftanleggene våre. Behovet er anslått til å være opp mot 40 mrd. kr i 2030, 75 mrd. kr i 2050. Med denne omleggingen frigjør vi, tror vi, for neste år 800 mill. kr i kapital, slik at det er mulig å sette i gang med disse opprustningene. Det mener jeg er bra for Norge som en fornybarnasjon, og det er også bra for næringsliv og kommuner rundt omkring at vi har vannkraftverk som nå med et nytt skattesystem kan bli oppgradert, og som kommer til å stå seg også i tiårene som kommer. Det er vår oppfatning at dette i liten grad berører kommunenes inntekter gjennom eiendomsskatten, der det er maksimums- og minimumsbegrensninger, og det viktigste er at vi legger til rette for at man på sikt sørger for at det er lønnsomt å investere i vannkraft.

Det er tatt opp en debatt om bærekraftige bilavgiftssystem for framtiden, representanten Hansen tok opp det. Det mener jeg er en god debatt som jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til, for de prinsippene som regjeringen nå har lagt fram, er til dels vanskelige å få gjennomført uten store systemomlegginger, og noe er til og med motstridende. Så det å finne en god modell for framtiden her blir en god diskusjon som jeg ser fram til at vi skal ha her i Stortinget. Samtidig skal vi nå målet om at det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler.

Arbeiderpartiet har tatt på seg stortrøya og er bekymret for at regjeringen øker avgiftene. Vel, av de økningene i avgifter som har kommet, gjelder 6,7 mrd. kr av dem miljøavgifter. Det hadde vært interessant hvis Arbeiderpartiet kunne komme opp og si hvilke miljøavgifter de er imot. Så vidt jeg ser, er de for høyere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har merket meg i denne debatten at en rekke talere fra Fremskrittspartiet har gått opp og jublet over at en nå har klart å kjempe ned igjen avgiftene til det nivået de var på da Siv Jensen overtok som finansminister og Fremskrittspartiet gikk inn i regjering.

Jeg skjønner godt at de benytter anledningen til å juble litt nå, når de samtidig allerede fra sommeren av skal til å øke avgiftene igjen gjennom en målrettet avgiftsøkning, en dobling av avgiftene på reiseliv, som er særdeles hardt rammet av krisen. I tillegg er det andre som er hardt rammet av krisen, det gjelder både transport og kultur.

Det er riktig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for noe reduksjon i avgifter på noen varer som er knyttet til grensehandel. Jeg og Senterpartiet mener jo oppriktig at det er viktig å se på hvilken effekt det får når grensene åpnes igjen. Det som er litt rart, synes jeg, i den saken som vi har om det, er at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke er villige til å være med på å skulle gjøre bredere undersøkelser av hvilken effekt avgiftsendringene får både på konsumet i Norge og på grensehandelsomsetning og arbeidsplasser.

Det andre som er interessant å merke seg, er at Fremskrittspartiets engasjement for å kutte avgifter tydeligvis stopper der. Når vi foreslår eksempelvis å kutte i avgifter for ting som folk trenger i sin hverdag – melk og brød, frukt og grønt – er det plutselig ikke så viktig lenger.

Nok en gang er det dessverre en målrettet avgiftsøkning som ligger i dette budsjettet, som en ny avgift på forbrenning av avfall i Norge, som bransjen selv sier ikke kommer til å redusere utslipp, men som målrettet bidrar til at en flytter arbeidsplasser ut av landet, slik at søppelet blir forbrent i Sverige i stedet for i Norge.

En får også innført moms på alternativ behandling. I stedet for en ordentlig gjennomgang av Alternativregisteret smeller de fra 1. januar til med 25 pst. moms på en rekke nødvendige behandlinger for mange mennesker i Norge, som en også får fra sin fastlege. Det er ikke fornuftig, og det er heller ikke forutsigbart for dem det gjelder.

Nok en gang blir det ytterligere dårlige vilkår for landets pendlere. Mange er avhengige av å pendle langt til jobb og enda lengre nå når vi står i en krise. Folk som mister jobben, og som må flytte på seg til en jobb som er lenger unna, får en ytterligere innstramning – en uklok politikk for arbeidsfolk.

I stedet burde vi ha sørget for mer omfordeling og lavere avgifter enn det som flertallet legger opp til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil knytte noen kommentarer til to av temaene som har vært oppe i debatten. Det ene går på vannkraft, og det andre går på formuesskatten.

Det ble hevdet her at vannkraftoppgraderinger er skånsomme inngrep i naturen. Jeg må jo si at noe av debatten om vannkraftbeskatningen dessverre bærer preg av at man kanskje er mer opptatt av å se de store protestene mot vindkraft og mindre opptatt av å se de helt reelle, også negative konsekvensene som vannkraft har og vil kunne ha. En kontantstrømbeskatning er en kraftig boost for investeringer i vannkraft. Det mener SV er riktig når det går på oppgradering, men det vil jo også være en boost for utvidelser av eksisterende vannkraftverk med dertil ganske negative konsekvenser for naturen. Det tror jeg Stortinget skal være bevisst på framover, når også protestene og de negative naturkonsekvensene av de investeringene vil bli bedre belyst.

Så må jeg si at debatten om formuesskatten i denne salen tidvis er ganske utrolig å høre på, for man har altså lag på lag på lag med tydelig faglig belegg for at formuesskatten ikke er en skadelig skatt for norsk økonomi. Man har lag på lag med faglig belegg for at det er klokt å ha en formuesskatt. Likevel hører vi til stadighet fra høyresiden eksempler – fra ulike personer med formuer – at man gjerne vil kutte i formuesskatten, og det er et så tydelig symbol på at forskjellene i rikdom nå er blitt til forskjeller i makt, og hvem det er som kan prege det politiske ordskiftet og politikken som føres.

Empirien, forskningen, viser oss at det er godt å ha formue og eie bedrifter i Norge, virkelig godt, at formuesskatten er en skatt på formue og ikke på bedrifter, at formue i Norge ikke er særlig høyt beskattet hvis en sammenligner med andre land, at det ikke finnes noe faglig belegg for at formuesskatten er skadelig, heller tvert imot, og at det er de mest solide bedriftene som betaler formuesskatt. Høyresidens forsøk på å motbevise det har hver eneste gang falt på stengrunn. Det er altså ikke annet enn anekdotiske bevis som høyresiden kommer med, fordi de har snakket med folk som vil betale mindre formuesskatt. Det kan jeg forstå, det finnes mange som vil betale mindre skatt her i landet, men også Høyre må forholde seg til best tilgjengelig kunnskap, til forskning og empiri, og der finner de altså ikke faglig belegg for det som blir påstått i denne debatten og i denne salen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2–5.

Votering, se voteringskapittel