Peter Frølich (H) [11:14:45 ] (komiteens leder): Årets Dokument
1 fra Riksrevisjonen omfatter 233 revisjonsberetninger. Gjennomgangen
viser at staten fungerer godt også i krisetider. Det er godt å vite.
Statsregnskapet og de årlige årsregnskapene er i all hovedsak riktige.
Det gjennomgående funn er at statsforvaltningen følger opp Riksrevisjonens
anbefalinger.
I 2020 brukte
staten over 300 mrd. kr av oljefondet. Pengene gikk til økte utgifter
til folketrygden, helse, kommuner og fylkeskommuner. Så vet vi alle
at det ble gjort budsjettendringer underveis, samtidig som store deler
av staten sitter på hjemmekontor. Da kan man tenke at da økte risikoen
for feil sammenliknet med et normalår, men sånn har det ikke blitt.
Alle årsregnskapene er uten vesentlige feil og mangler, med unntak
av Forsvaret.
At det er en feil
i Forsvarets årsregnskap, har vært en gjenganger over flere år.
Det innebærer at Stortinget ikke får en korrekt rapportering om
hvordan bevilgningene er brukt. Til tross for veldig klare pålegg
fra Stortinget var det de samme feilene i 2020 og 2019. Det er derfor
en samlet komité som understreker statsrådens ansvar for å sørge
for at disse feilene rettes. Komiteen vil følge saken og forutsetter
at Stortinget informeres om arbeidet med rett regnskapspraksis i
neste års Dokument 1.
Pandemisituasjonen
har gjort det krevende for Riksrevisjonen å revidere gradert informasjon.
Til tross for at det har vært forsøkt tilrettelagt fra Forsvaret
og Forsvarsmateriell, er det ikke en fullstendig revisjon av hele
Forsvarets og Forsvarsmateriells årsregnskap.
Så presenterer
Riksrevisjonen fem nye kritikksaker. En av dem er vesentlige brudd
på administrativt regelverk hos Utenriksdepartementet. Vi har også
fått en egen sak om Direktoratet for e-helse. For Utenriksdepartementet
er det et brudd på kontantprinsippet når det gjelder føring av mellomværende
med statskassen. Så er det sagt. For Direktoratet for e-helse gjelder
bruddene en manglende etterlevelse av anskaffelsesloven og økonomiregelverket.
Riksrevisjonen
påpeker at det er sterkt kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet
ikke har sikret at en ny registerplattform i Brønnøysundregistrene
har blitt levert i tråd med Stortingets bestemmelser. Styringen
av informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene er fortsatt ikke
god nok. Prosjektet er flere år forsinket og ligger an til å bli
dyrere enn planlagt.
To av kritikksakene
knytter seg til universitets- og høyskolesektoren. I den ene saken
mener Riksrevisjonen at det er kritikkverdig at statlige universiteter
og høyskoler i liten grad sikrer at reelle kostnader belastes forskningsprosjektene,
og at det også er kritikkverdig at forskningsinstitusjonene i sektoren
ikke gjør nok for å sikre at forskningen følger forskningsetikkloven,
normer og regler.
Den siste av
kritikksakene er at Finansdepartementet og skatteetaten ikke i tilstrekkelig
grad sikrer at kompensasjon for merverdiavgift utbetales riktig
til kommuner og interkommunale selskaper.
Avslutningsvis
vil jeg takke Riksrevisjonen for godt arbeid og også gi honnør for
måten de har fornyet Dokument 1 på. Det gjør det lettere å jobbe
med både for oss og for publikum.
Lubna Boby Jaffery (A) [11:18:27 ] : Komiteens leder redegjorde
godt for kritikkpunktene, men jeg ønsker likevel å gå igjennom litt
av det vi som komité også har sett på.
I 2020 ble det
brukt 1 867 mrd. kr i staten, altså nesten 350 000 kr per innbygger.
Det er et enormt tall, som kan være vanskelig å begripe. Riksrevisjonen
har gjort en betydelig jobb med å gå gjennom 233 årsregnskap og
ettersett at regnskapene for disse 1 867 mrd. kr er i orden.
Jeg vil si det
er betryggende at Riksrevisjonen finner at statsregnskapet for 2020
i det vesentligste er riktig avlagt og presentert. Det er ekstra
godt å vite med tanke på at vi i 2020 måtte komme med ekstra bevilgninger
for å tilpasse oss en pandemi. Som en konsekvens ble det bevilget
betydelige beløp utenfor de ordinære budsjettprosessene.
Vi i kontroll-
og konstitusjonskomiteen er opptatt av å kontrollere og kanskje
av og til også å finne feil, og en viktig del av jobben er også
å finne forbedringspunkter.
Jeg vil avslutte
med å gi forvaltningen honnør for den gode og grundige jobben de
gjør ved å ha god kontroll på betydelige beløp og ha orden i regnskapene
sine.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:20:09 ] : Eg vil spesielt ta føre meg
det som gjeld Nærings- og fiskeridepartementet, sidan eg er saksordførar
for det.
Den sterkaste
kritikken i Riksrevisjonens rapport er retta mot Nærings- og fiskeridepartementet
og deira oppfølging av ny registerplattform i Brønnøysundregistera.
Stortinget løyvde middel til ei ny plattform, slik at alle registra
skulle verta overførte. Registerplattforma er det største utviklingsprosjektet
i Brønnøysundregistera si historie.
Den nye registerplattforma
i Brønnøysund leverer mindre, er monaleg forseinka og kostar meir
enn opphavleg føresett. Ei plattform med felles funksjonalitet for den
nye registertenesta vart i hovudsak ferdigstilt i 2020. Ingen register
er leverte ved utgangen av 2020. Gjennomføringsevna til Brønnøysundregistera
er låg. Den nye plattforma som skulle syta for tilfredsstillande
informasjonstryggleik ved registeret, er ikkje i bruk – og det er
sterkt kritikkverdig.
Eg vil særleg
trekkja fram departementet si oppgåve og ansvar for å fylgja opp
dette prosjektet. Departementet har fått rapportering frå Brønnøysundregistera
om store utfordringar i prosjektet, men departementet har ikkje
endra styringssignala eller rapportert om utfordringane til Stortinget
når nye midlar skulle løyvast.
Ein samla komité
stiller spørsmål om kvifor departementet har gjeve Brønnøysundregistera
nye og ressurskrevjande oppgåver når departementet kjente til den låge
gjennomføringsevna i verksemda. Komiteen understrekar at når det
viser seg at det faktiske omfanget av prosjektet er større enn opphavleg
estimert, må departementet vurdera kostnadsramma og planane for
prosjektet på nytt.
Den nyleg avgåtte
riksrevisoren, Per-Kristian Foss, spurde i ein kronikk i Aftenposten
førre veke kva staten eigentleg lærer av kritikk. Han nemnde store
forseinka IT-investeringar som døme på kvar det var læring å henta.
Eg vonar at Nærings- og fiskeridepartementet lærer av kritikken
i denne saka, og at fleire departement lyttar. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
handsamar no fleire døme på dyre og forseinka IT-investeringar i
staten – og her er det mykje læring å henta.
Even Eriksen (A) [11:22:45 ] : Hovedsaksordføreren, hvis jeg
kan kalle representanten Frølich det, har redegjort godt for saken.
Jeg har tenkt å si to ord om utvalgte saker og oppfølging av tidligere
rapporterte saker innen Kunnskapsdepartementet, ettersom jeg er
saksordfører der.
Først til utvalgte
saker: Riksrevisjonens rapport viser at universitets- og høyskolesektoren
ikke gjør nok for å sikre at forskning skjer i henhold til forskningsetiske
normer og regler. Det er en samstemt komité som vil understreke
viktigheten av at all forskning skjer i tråd med anerkjente forskningsetiske
normer. Komiteen støtter derfor Riksrevisjonens anbefaling til Kunnskapsdepartementet:
Institusjonene må sikre at alle ansatte som arbeider med forskning,
får tilstrekkelig opplæring, og at institusjonene etablerer systemer
som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir
oppdaget og behandlet.
I tillegg foreligger
det mangler ved flere universiteters og høyskolers budsjettering
og dokumentasjon av kostnader i enkelte prosjekter. Det er en enstemmig
komité som viser til at Riksrevisjonens kontroll har avdekket at
universiteter og høyskoler bare i liten grad ivaretar at kostnader
ved bidrags- og oppdragsprosjekter er i tråd med gjeldende regelverk.
Som eksempel vises det til at bare én av ti høyskoler og universiteter
har etablert et system for å sikre at alle lønnskostnader og indirekte kostnader
blir riktig belastet det enkelte prosjekt.
Det var utvalgte
saker. Når det gjelder oppfølging av tidligere rapporterte saker,
gjenstår det fortsatt litt arbeid før departementet er i mål. I
Dokument 1 for 2020–2021 fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at
Kunnskapsdepartementet og statlige universiteter og høyskoler ikke
i tilstrekkelig grad jobber målrettet og systematisk med samfunnssikkerhet
og beredskap. Komiteen er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet
i året som har gått, har fulgt Riksrevisjonens anbefalinger og har satt
i gang tiltak for å styrke dette viktige arbeidet. Saken kan derfor
avsluttes.
Derimot: Mangelfull
oppfølging av tilskudd til friskoler har vært gjenstand for kontroll-
og konstitusjonskomiteens oppmerksomhet i flere omganger. Komiteen har
merket seg at departementet i forbindelse med årets regnskapsavgivelse
har avdekket at 138 av 370 skoler rapporterte mangelfullt på ett
eller flere av notekravene. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
vil følge opp saken på et senere tidspunkt, og det er bra.
Avslutningsvis:
Komiteen merker seg at det fortsatt er utfordringer med etterlevelse
av regnskapsstandardene ved flere av virksomhetene under Kunnskapsdepartementet.
Forholdene ble problematisert ved behandlingen av Dokument 1 for
2020–2021, men er fortsatt ikke i orden. Komiteen har merket seg
at Riksrevisjonen følger saken og forventer tilbakemelding om oppfølgingen
i Dokument 1 for 2022–2023.
Til slutt: Takk
til komiteens medlemmer for et godt samarbeid, og takk til presidenten
for ordet.
Carl I. Hagen (FrP) [11:26:40 ] : I denne innstillingen har
kontroll- og konstitusjonskomiteen stort sett kun enstemmige merknader.
Det er stort sett også enstemmig at komiteen anbefaler Riksrevisjonens
forslag, anmodninger og råd til de ulike departementene. Det er
i seg selv av vesentlig betydning, synes jeg, for den kontrollerende
virksomheten, som vi i realiteten står sammen om når det gjelder
den meget store statlige aktivitet.
Selv vil jeg gjerne
uttale at dette Dokument 1 nå er blitt gjort vesentlig mer lettlest.
Det er viktige forbedringer, og jeg antar at Riksrevisjonen er i
en pågående forbedringsprosess her som er positiv. Jeg er enig med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i sine merknader påpeker at
den typen oversikter som etterlyses, gjerne kan vedlegges. Det kan
skje uten at tekstene igjen eser ut. Det kan f.eks. lages som et
eget vedlegg. Jeg håper Riksrevisjonen vil vurdere det.
Det andre helt
sentrale med dokumentet, utover å vise avvik, er at det viser de
viktigste dimensjoner i statsregnskapet om utviklingen i utgifter
og inntekter, og hvilke forhold det er særlig grunn for Stortinget
til å være oppmerksom på. Det har da også Stortinget vært. Jeg vil
særlig trekke frem hvordan dokumentet i de innledende kapitler viser
en rekke grafer som gir grunn til bekymring over et totalt sett
økende gap mellom inntekter og utgifter. Disse grafene viser en
kostnadsutvikling innenfor noen store departementsområder som går langt
utover vanlig prisstigning. Dette viser et behov for at vi både
i regjering og i Stortinget er oppmerksom på dette og tenker langsiktig
på hvordan vi skal kunne få mer balanse i våre inntekter og utgifter.
Hittil har det gått veldig greit fordi vi har et gedigent oljefond
som dekker forskjellene, men det er en underliggende trend som vi
må være oppmerksom på.
På en rekke områder
sier Riksrevisjonen at de har påpekt feil, mangler og avvik tidligere.
Noen steder er det rettet opp, som representanten Even Eriksen understreket,
for noen punkter, som man da kan avslutte, men for andre er det
den samme påpekningen fra Riksrevisjonens side i flere år. Da vil
jeg gjerne understreke statsrådenes og regjeringsmedlemmenes ansvar
for å følge opp Riksrevisjonen, særlig der hvor en enstemmig kontroll-
og konstitusjonskomité slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.
I denne sammenheng kan det også være grunn til å minne om at medlemmer
av regjeringen ikke bare er ansvarlige i det parlamentariske styringssystemet,
men også i det konstitusjonelle. I ansvarlighetsloven § 10 heter
det:
«Med bøter eller med fengsel inntil
2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker
til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig
anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand
eller forsømmelighet i sin virksomhet.»
Det kan jo kanskje
menes av enkelte – og jeg er veldig nær det – at det er en forsømmelighet
fra statsråders side dersom de ikke følger opp Riksrevisjonens anbefalinger
som er støttet av en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité.
Nå er selvsagt situasjonen at de nåværende medlemmer av regjeringen
ikke er ansvarlig for noe av det som står i Dokument 1. Det gjelder
tidligere regjeringer. Men neste år vil de statsråder som har vært her
hele denne perioden, fra nå og fram til neste år, når vi behandler
det neste Dokument 1, være ansvarlig dersom Riksrevisjonen påpeker
at man påpeker mangler som man har gjort også i tidligere år. Så
jeg vil anbefale statsrådene å være seg sitt konstitusjonelle ansvar
bevisst og sørge for at det ikke kommer anmerkninger fra Riksrevisjonen
som sier at de har påpekt dette gjennom flere år uten at noe er
skjedd.
Til slutt vil
jeg også anbefale alle statsråder om å se på Riksrevisjonen som
en medhjelper. Jeg vet at det er en del i embetsverket som har et
negativt syn på Riksrevisjonen, som kommer og blander seg, påpeker
feil og driver med undersøkelser, både forvaltningsrevisjoner og
andre ting som er i Dokument 1, og at de ikke liker det. Men her
har faktisk både storting og regjering en felles interesse i at
den underordnede forvaltning under regjeringen retter seg etter
Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens
støtte til anbefalingene og sørger for å korrigere det som skjer.
Så for statsrådene og departementene er Riksrevisjonen noe de skal
være fornøyd med, for de hjelper i realiteten departementene med
å få skikk og orden på sine underordnede direktorater og etater.
Derfor bør regjeringens medlemmer aktivt bruke dokumentet som kommer
fra Riksrevisjonen til å følge opp og gjennomføre Riksrevisjonens
anbefalinger.
Statsrådene kan
også, hvis de blir møtt med kritikk fra sitt embetsverk, gjøre oppmerksom
på at statsrådene faktisk er konstitusjonelt ansvarlig, og så kan
de referere til § 10 i den loven som jeg nettopp har referert til.
Det er altså en støtte som statsrådene kan bruke hvis de har diskusjoner
med sitt embetsverk – de er konstitusjonelt ansvarlig og risikerer
både bøter og straff hvis de ikke gjør en jobb som er innenfor § 10.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Seher Aydar (R) [11:34:15 ] : Komitélederen redegjorde godt
for helheten. Jeg skal si litt mer om Forsvarsdepartementets budsjett.
Men før jeg gjør det, vil jeg som ny stortingsrepresentant også
si at det egentlig er veldig fint å se at budsjettet blir ettergått
så grundig som det blir.
Riksrevisjonen
har tidligere funnet at Forsvarsdepartementet brøt merverdiavgiftsloven
for regnskapsåret 2018. Videre fant de at Forsvaret, Forsvarsmateriell
og Forsvarsbygg fortsatt hadde brutt loven for regnskapsåret 2019.
Riksrevisjonen mente dette var kritikkverdig, noe kontroll- og konstitusjonskomiteen
da sluttet seg til. Dette dreide seg om at Forsvarsdepartementet
hadde gått ut fra at alle virksomhetene under departementet var
ett avgiftssubjekt, og derfor ikke ba dem betale moms for kjøp seg
imellom. Finansdepartementet kom imidlertid til at de var egne avgiftssubjekter
og dermed skulle betale moms på varer og tjenester de kjøpte fra hverandre.
Riksrevisjonen
konkluderer i det dokumentet som vi behandler i dag, med at Forsvarsdepartementet
fra og med regnskapsåret 2020 tolker og praktiserer merverdiavgiftsloven
riktig, og Riksrevisjonen avslutter derfor saken. Det registrerer
komiteen.
Noe annet Riksrevisjonen
kritiserer, er hvordan Forsvaret har praktisert horisontal samhandling.
Konsekvensen av det er egentlig at utgifter ikke dukker opp i riktig
kapittel når de blir betalt, men først når varen blir trukket fra
lager, i saker som gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon. Det
kan da gå flere år mellom disse to hendelsene.
Riksrevisjonen
har flere ganger kritisert denne måten å føre regnskap på. Når bevilgningen
gis ett år, men føres på riktig post et annet år, bryter det bevilgningsreglementets
ettårsprinsipp og kontantprinsipp.
Men så er kapittelstrukturen
endret i statsbudsjettet for 2021. Riksrevisjonen legger til grunn
at endringene i kapittelstrukturen vil føre til at det ikke lenger
vil være vesentlige brudd på bestemmelsene i bevilgningsreglementet
og feil i bevilgningsrapportering som følge av horisontal samhandling
i Forsvaret.
Riksrevisjonen
avslutter også denne saken, men i dette tilfellet vil vi se de reelle
resultatene først etter neste års statsbudsjett.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel