Stortinget - Møte tirsdag den 15. februar 2022 *

Dato: 15.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 136 S (2021–2022), jf. Dokument 8:37 S (2021–2022))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 7 [12:24:29]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug om å reforhandle styringsavtalen med Enova SF (Innst. 136 S (2021–2022), jf. Dokument 8:37 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av representantforslaget om å reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova. Jeg vil også takke for alle høringsinnspill. Felles for dem er budskapet om at det haster med å få på plass en helhetlig politikk og sterkere virkemidler for å hente ut potensialet for energisparing i bygg.

Energieffektivisering har vært på agendaen gjentatte ganger i denne salen. Målet om 10 TWh energisparing ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i juni 2016. Nærmere fem år er gått uten at det har blitt fulgt opp, verken i form av en handlingsplan for energieffektivisering eller gjennom forslag til konkrete virkemidler for å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg.

Enova og Klima- og energifondet er et viktig verktøy for å nå Norges klimaforpliktelser og skal medvirke til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes målt mot 1990-nivået. For å klare dette må Norge produsere mer kraft og bygge bedre overføringsnett som en forutsetning for å skape nye grønne næringer og å elektrifisere samfunnet. Dette skal skje samtidig som vi står i en strømpriskrise. Enova må derfor utvikles og forsterkes.

Jeg vil sitere bl.a. Huseierne, i brev til klima- og miljøministeren:

«Støtte til introduksjon av ny teknologi er viktig, men ikke alene nok til at vi når våre mål for klimakutt og energisparing.»

Jeg er svært glad for at regjeringen nå skal gå i gang med å følge opp Stortingets vedtak ved å utarbeide en plan med et sett med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg, og at ansvaret med enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene skal vurderes overført til Husbanken innen revidert statsbudsjett for 2022.

Nå er det også viktig at Enova benytter rammen på 300 mill. kr til husholdningene som følge av Enova-avtalen, i tillegg til de 100 mill. kr som kom som en enighet mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, og ikke minst at det redegjøres for arbeidet med enøktiltak i husholdningene i statsbudsjettet for 2023.

Da vil jeg på vegne av komiteen fremme komiteens tilrådning, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, og anbefale at representantforslaget fra stortingsrepresentanten Sofie Marhaug, om å reforhandle styringsavtalen med Enova, ikke vedtas.

Presidenten: Presidenten gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er nødvendig å ta opp komiteens innstilling, da den er å anse som tatt opp når innstillingen er avgitt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I løpet av knappe åtte år skal vi kutte enorme mengder CO2-utslipp. Det vil kreve tøffe prioriteringer. Enova er et viktig verktøy om vi skal være i stand til å nå disse målene. Det har vært helt avgjørende at Solberg-regjeringen har styrket Enova så betydelig som vi har gjort de siste årene, og Høyre mener det er viktig at Enova spisses inn som et klimaverktøy framover.

Enova har gjort det mulig med verdens reneste aluminiumsverk på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, verdens største flytende havvindpark og utslippsfrie løsninger i ferge- og tungtransporten. Nylig ble det bevilget over 1 mrd. kr til hydrogenprosjekter – en viktig energibærer som kan bidra til å kutte utslipp der det i dag ikke finnes andre kommersielt tilgjengelige løsninger. Enova bidrar med andre ord med nødvendig risikoavlastning som på sikt kan føre til lavere kostnader og store framskritt innen teknologi, og det kommer også husholdninger og folk til gode.

Samtidig er det ingen tvil om at det er en tett kobling mellom det å kutte CO2-utslipp og det å ha et effektivt energisystem, og vi har høye ambisjoner for energieffektivisering i eksisterende og nye bygg. Den billigste strømmen er den folk ikke trenger å bruke. Høyre er også krystallklare på at Enova-påslaget på nettariffen skal komme folk og husholdninger til gode. Det er en av grunnene til at Solberg-regjeringen i den nye styringsavtalen økte potten hos Enova som skal gå til tiltak for husholdninger og forbrukere, til minimum 300 mill. kr. Når Enova i fjor ikke evnet å utbetale hele det beløpet, betyr det to ting: Det ene er at Enova må få på plass nye, gode program rettet mot husholdninger og forbrukere, og det andre er at regjeringen må følge opp neste år for å sikre at dette oppfylles som et krav i styringsavtalen.

Jeg tror uansett det er viktig at vi politikere er litt tilbakeholdne med å detaljstyre hvilke enøktiltak Enova skal bevilge penger til. Dersom Enova f.eks. blir nødt til å støtte det som er lønnsomme energitiltak i et marked som fungerer, kan det også føre til at leverandørene av disse tiltakene setter en kunstig høy pris. Da blir det dyrere for alle, og kanskje særlig for de forbrukerne som ikke får støtte fra Enova.

Så tror også Høyre det i årene framover kan være behov for nye støtteordninger med mer sosial profil og innretning. For oss er det viktig at slike eventuelle støtteordninger utløser energieffektiviseringstiltak som ellers ikke ville oppstått i markedet. Skal vi sikre rimelig strøm for folk i årene framover, er det viktigste at vi bygger ut mer fornybar kraft. Men vi må også lykkes med energieffektivisering, og da særlig i bygg, og da må vi ha gode ordninger for det.

Ole André Myhrvold (Sp) []: For oss som har vokst opp 1980- og 1990-tallet, var enøk et hedersord, og vinterens høye strømpriser har heldigvis skapt et nytt fokus på enøk, eller energiøkonomisering. Det er ingen tvil om at Norge har sovet lenge i timen, og vi har sløst med strømmen – det må vi ha lov å si i etterpåklokskapens lys. Vi skal ikke så langt over svenskegrensen før vi ser at det er en helt annen holdning til hvordan vi bruker strøm.

God tilgang til ren og billig kraft er ingen unnskyldning for å sløse med strøm. Enova er et redskap blant flere for å redusere sløsingen med strøm og for å stimulere til strømeffektive tiltak både i husholdninger og i næringsliv. Men Enova har også noen andre formål. Det skal også være et viktig klima- og næringspolitisk virkemiddel og bidra til at Norge reduserer klimagassutslippene – og det er ingen motsetning mellom disse formålene.

For inneværende år styrket regjeringspartiene og SV støtten til Enova betydelig, nettopp for å styrke statens rolle i omstillingen til et mer klimavennlig samfunn. Enova er statens redskap for å bidra til risikoavlastning og stimulere til teknologiutvikling gjennom å gi støtte til en rekke ulike tiltak – tiltak som spenner fra å styrke infrastrukturen for nullutslippskjøretøy til satsing på hydrogen, grønn skipsfart og utfasing av gass og olje som energikilde i industrien, som vi har mange eksempler på. Det siste er ofte forbundet med stor risiko for næringslivet da initialkostnadene ofte er store og usikre. Enova kan som partner bidra til å få gjennomført prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, og sørge for at ny teknologi innføres og synliggjøres.

De som nå forsøker å framstille det som at Enova ikke lenger bidrar til energieffektivisering i husholdningene, tar feil. Hele 400 mill. kr ble satt av til det formålet. Til sammen 750 mill. kr er en del av den pakken som regjeringspartiene og SV har i budsjettet. De midlene vil bli brukt til utslippskutt, teknologiutvikling og omstilling i næringslivet og satsing på hurtigladeinfrastruktur for elbil. I tillegg er det sånn at Enova i første kvartal nå lanserer støtte til nye tiltak for husholdningene og forbrukerne. Teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon er førende for tiltakene som vil favne bredere enn bare energieffektivisering.

Stortinget har slått fast at energibruken i bygg skal reduseres med 10 TWh innen 2030, og da trengs det kraftige virkemidler. Regjeringen kommer til å sørge for at Enova er en del av det virkemiddelapparatet også i framtiden.

Sofie Marhaug (R) []: Denne vinteren har strømprisene vært skyhøye, og ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, må vi belage oss på fortsatt høye strømregninger. Et verktøy for både å redusere regninger og spare klima og natur for sløsing med strøm er energieffektivisering, og det er all grunn til å tro at folk ønsker å spare på strømmen. Ofte koster det å etterisolere, oppgradere eller installere f.eks. varmepumper eller solcellepaneler på taket. Da er Enova fortsatt lite til hjelp, for der gjelder den motsatte logikken av den vi finner i Lukas-evangeliet: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en fattig å komme inn i Enovas rike!

Det er veldokumentert at Enova ikke har tilbakebetalt påslag i nettleien som skal gå til husholdningene. Det er alvorlig fordi det svekker tilliten til statens eget redskap for energieffektivisering. Støtteordningene for solenergi krever som regel en egenkapital på flere hundre tusen kroner, selv med regjeringens forsterkning – eller som et av komitemedlemmene, Mani Hussaini, sa i et intervju om sine egne sjanser:

«Det er veldig dyrt! Prisen kom på 240 000 for å sette 36 paneler på taket. Det er penger jeg ikke har.»

I budsjettforliket med SV har det blitt enighet om å bruke Husbanken i stedet for Enova for å nå ut til vanlige husholdninger. Det er interessant, men en sånn omlegging tar tid. Vi i Rødt synes det er merkelig at Enova skal få fortsette som før, etter de samme prinsippene som før. Rødt hadde håpet at en ny regjering ville bety en ny politikk.

Jeg vil minne Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om at de senest våren 2021 fremmet forslag og merknader om å endre styringsavtalen med Enova og understreket at energieffektivisering skulle være en sentral del av mandatet. Som den samme representanten Hussaini understreket i det allerede refererte intervjuet:

«Den forrige regjering var opptatt av at Enova kun skulle satse på helt ny teknologi. Der er vi uenige. Alle strømkunder betaler en avgift til Enova, da mener vi at det må komme husholdningene til gode. Jeg skulle ønske at folk enten fikk støtte eller rimelige lån til å etterisolere gamle hus og bytte vinduer, det er egentlig det som virkelig monner og sparer energi.»

Jeg er helt enig med representanten Hussaini i denne beskrivelsen. I dag har Hussaini og andre rød-grønne representanter mulighet til å støtte Rødts forslag om å reforhandle styringsavtalen med Enova, slik de foreslo senest våren 2021, sånn at det blir en institusjon for å gjenreise energieffektivisering for folk med vanlig og dårlig råd.

Med dette er Rødts forslag fremmet.

Presidenten: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Energieffektivisering er noe av det viktigste vi kan gjøre for å spare natur for unødvendige inngrep og klimaet for store utslipp som fører til klimakrise. I tillegg vil det gi forbrukerne et varig vern mot høye strømpriser.

De siste årene har folk gitt langt mer i støtte til Enova enn Enova har gitt tilbake til forbrukerne. Det er vi nødt til å endre på. Derfor fikk SV gjennomslag i budsjettforhandlingene for å øke den støtten som husholdningene får fra Enova det kommende året.

Vi må også, som enigheten med regjeringspartiene viser, se på hvordan vi organiserer dette arbeidet best framover. Vi tror at det å gi ansvaret for energieffektivisering i husholdningene til Husbanken er en mye bedre løsning, hvor man vil ha mulighet for å skreddersy støtten inn mot dem som trenger det mest, på en bedre måte. Det er et faktum at undersøkelser viser at det ofte er de av oss med god råd som har mulighet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, for selv med Enova-støtten er investeringskostnadene til tider ganske høye.

En viktig ting som vi fikk gjennomslag for i budsjettavtalen, og som er et målrettet tiltak, som ble presentert for noen uker siden, var å gi 100 mill. kr til kommunene for oppgradering av kommunale leiligheter. Dette er et veldig treffsikkert tiltak som sikrer at de med dårligst råd og som leier en leilighet, og som ikke høster gevinsten av selv å investere i enøktiltak, faktisk får en støtte til det. Ingen av forslagene som er fremmet og som vi ikke står bak i dag, ville ha gitt en slik støtte. Man ber generelt om at Enova skal bli bedre, men det er ikke noe i dette som ville ha sikret dem med dårlig råd en bedre enøkstøtte. Det gjør de 100 mill. kr til enøktiltak i kommunale leiligheter, og det er noe vi er nødt til å gjøre mer av framover.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre kommer ikke til å støtte forslaget om å reforhandle styringsavtalen med Enova. Den er et godt grunnlag for arbeidet som skal gjøres nå fram mot 2025 og også fram mot 2030. Grunnlaget for det er at det nå målrettes mer mot utslippskutt. Vi skal altså kutte våre utslipp, ifølge det vi har meldt inn til FN, med 50–55 pst. innen 2030. Det er ikke et mål; det er en forpliktelse. Vi skal nå det samme innenfor klimaavtalen vi har med EU. I tillegg har både regjeringen og Venstre lagt til grunn i sine programmer at vi skal kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030.

Vi må kutte mye i ikke-kvotepliktig sektor. Sånn avtalen med EU er nå, er det 40 pst. Det vil bli forsterket til 50 pst., og det er klart at Enova kommer til å bli en veldig viktig del av hvordan vi skal nå de målene. Det er tidligere her blitt vist til tidligere tiltak Enova har satt i gang, enten det er aluminiumsverket på Karmøy, biogass på Skogn eller Hywind Tampen. I løpet av året har vi vel 70 ferger som er utslippsfrie, og vi har støtteordning for varebiler og tungtransport. Dette må videreutvikles.

Problemet med å si at man ønsker å reforhandle og styrke det med enøktiltak – det er veldig bra med enøktiltak – er at da må man også si hva man ønsker å prioritere ned. Vi skal huske på at enøktiltakene i Enova også kommer ut fra et politisk initiativ. Venstre var initiativtaker til støtten på nettavgiften som går til Enova, og til å få på plass enøktilskuddet til private husholdninger fra 2015 og framover. Det vokste fram til 2018, og så er det blitt litt mindre de to siste årene. Det har ligget på 250 mill. kr i året. I den nye styringsavtalen ligger det på 300 mill. kr i året. Jeg vil si at dersom man ønsker å styrke det, er det riktig å gjøre det som er gjort i budsjettforhandlingene, nemlig å målrette 100 mill. kr ekstra på akkurat den delen. Det kan man gjøre også med den styringsavtalen Enova har.

Det er sånn man bør gå inn hvis det er endringer man ønsker å få til. Enova fungerer veldig bra. De gjør jobben sin, med senfaseteknologiutvikling, tidlig markedsintroduksjon og for å få varige markedsendringer. Den oppgaven bør de fortsatt ha – og målrette. Dersom man fra politisk hold ønsker andre prioriteringer, er måten å gjøre det på, det vi gjorde da vi satte i gang satsing på utslippsfrie varebiler og tungtransport, nemlig med en tilleggsavtale med Enova. Det er fullt mulig å lage målrettede tilleggsavtaler med Enova, også med økt støtte. Skal vi nå målene om utslippskutt, er det klart at Enova-støtten og også støtten til Enova må økes i årene framover.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Folk betaler nå høye strømregninger for å dekke grunnleggende behov som lys, varme og matlaging. Det var få som forutså at vi skulle havne i en slik situasjon bare for noen måneder siden, men det vi nå vet, er at vi kan få høye strømregninger i lang tid framover. Derfor ønsker mange å sette i gang tiltak i boligen sin for å redusere forbruket og produsere sin egen strøm. Det er veldig bra og en viktig del av løsningen, men da må støtteordningene bli både flere og mer tilgjengelige enn de er i dag. Slik ordningene er i dag, må man være både bemidlet og energisparingsentusiast for å benytte seg av tilbudet.

Den viktigste kilowattimen er den vi ikke bruker. Energisparing gir lavere strømregning samtidig som det sparer naturen for unødvendig kraftutbygging. Effektiv bruk av energi vil i tillegg frigi store mengder strøm til andre behov i samfunnet, med andre ord et slags kinderegg om vi gjør det riktig.

Opprinnelig skulle Enova sørge for at energisparing ble attraktivt for både næringslivet og husholdningene. Men over flere år har Enovas mandat beveget seg mer mot tiltak for å kutte utslipp i industrien heller enn å støtte kjente og populære sparetiltak i husholdningene.

Klimatiltak og omstilling i næringslivet er viktige oppgaver som Enova skal fortsette å ha, og Miljøpartiet De Grønne vil styrke Enova på dette feltet. Men det kan ikke gå på bekostning av den helt nødvendige jobben med energisparing i husholdningene. Når kun et fåtall i befolkningen kjenner ordningene og tilskuddene ikke blir brukt, er det noe som ikke fungerer. Det burde være en selvfølge at alle midlene som husholdningene betaler inn til energifondet, faktisk betales ut igjen som støtte til energisparing. Når ikke Enova gjør dette, må noen andre gjøre det.

Miljøpartiet De Grønne vil at Husbanken skal ha hovedansvaret for å behandle søknader om støtte til energisparetiltak i husholdninger. Derfor kommer vi ikke til å stemme for et forslag om å reforhandle avtalen med Enova, selv om vi er helt enig i intensjonen bak forslaget og takker for at de fremmer forslaget og løfter debatten. Vi mener at ordningene må få en mer sosial profil, og at de må utvides kraftig. Husbanken har lang erfaring med å nå ut til brede lag av befolkningen, og særlig familier med lav inntekt.

Derfor er jeg glad for at regjeringen har sagt de vil vurdere å flytte ansvaret til Husbanken, men jeg forventer også at regjeringen stiller opp med konkrete støtteordninger for at de med dårligst råd skal få mulighet til å redusere strømforbruket sitt, de også.

Statsråd Espen Barth Eide []: Vinterens høye strømpriser har naturlig nok skapt dyp bekymring i samfunnet, og situasjonen har vært særlig krevende for husstander med lave inntekter. Nettopp derfor har regjeringen og Stortinget vært opptatt av å stille opp for dem som blir rammet, med strakstiltak, som den nå godt kjente støtteordningen for strøm.

På lengre sikt er det, som har vært nevnt av flere, grunnleggende sett to svar på dette. Det er å produsere mer kraft, og det er å bli mye flinkere til å bruke kraften smart, altså bedre energieffektivisering. Og det er ingen tvil om at det er et betydelig etterslep i forhold til den lenge uttalte, men ikke gjennomførte målsettingen om en innsparing på 10 TWh, og den ønsker denne regjeringen å bidra til.

Gjennom budsjettforliket med SV har regjeringen økt midlene som er satt av til klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere gjennom Enova, til 400 mill. kr årlig, i tillegg til en rekke øvrige økninger av Enova. Det er i seg selv en økning på 100 mill. kr fra forrige regjering. Den 2. februar i år lanserte Enova en lang rekke nye tiltak rettet mot husholdninger og forbrukere, bl.a. økt støtte til solcellepanel, støtte til smart strømstyring, støtte til smarte varmtvannsberedere og kartleggingsstøtte til borettslag og boligsameier.

I slutten av januar, som representanten Haltbrekken minnet om, lanserte regjeringen også en ordning på 100 mill. kr gjennom Enova rettet mot energitiltak i kommunale boliger. Dette er altså en særlig effektiv og målrettet ordning for å treffe noen av dem som har aller minst, og som – igjen, som Haltbrekken sa – er betydelig mer presis enn de forslagene som ligger på bordet her i dag, når det gjelder å treffe dem som sitter nederst ved bordet.

Klimapolitikken og energipolitikken henger uløselig sammen, og vi skal gjennom en svært omfattende omstilling av både samfunn og næringsliv. Da er det svært viktig at vi bruker alle verktøyene i verktøykassa, og at vi vet hvordan vi bruker dem best mulig i. Enovas mandat er – med rette – spisset som et klimavirkemiddel. Dette er altså et spesialverktøy regjeringen vil bruke for å få fart på den teknologiutviklingen Norge så sårt trenger. Enova skal jobbe målrettet med å bidra til å modne teknologier, slik at de blir billigere og i neste omgang kan tas i bruk uten støtte. Det er svært viktig å skjønne at dette gjør at man av og til må gå inn i noen nye områder og avslutte andre. Varmepumper, f.eks., var umoden teknologi og er nå relativt vanlig, og det installeres 100 000 av disse per år i Norge.

Så har jeg lyst til å kommentere dem som tar opp at Enova-pengene ikke blir brukt. Dette er en fireårig ordning, og sist Enova hadde en fireårig ordning, ble alt brukt opp. De brukte faktisk litt mer. Det første året var det litt under-utbetaling, men alle de pengene er fortsatt tilgjengelig, så alle som vil søke nå, har altså enda mer midler tilgjengelig for de tiltakene de nå vil gjennomføre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre er opptatt av at Enova bruker den fulle potten de har, til å lage noen nye programmer rettet mot husholdninger og forbrukere. Og nylig, som statsråden var inne på, kunne regjeringspartiene fortelle at 100 mill. kr – altså en fjerdedel av potten – skal brukes til å oppgradere kommunale boliger.

Jeg må si at jeg har stor sympati for den støtten. Det er ingen tvil om at mange kommunale boliger er dårlig oppgradert, og at mange har slitt med høye strømregninger. Det er også derfor vi har økt bostøtten. Men det er jo en type fallitterklæring at det nå er staten som må ta regningen for at kommuner, og særlig de store kommunene, over tid har latt kommunale boliger forfalle. Det er egentlig de kommunene som skal ta ansvar for at det er tilfredsstillende energinivå i disse boligene. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Når man nå skal lage støtteordninger, mener statsråden at man skal bruke mer penger på å kompensere byer som Oslo, som i år har fått rekordutbytte fra Hafslund, eller skal man bruke de pengene på en annen måte?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg ønsker definitivt ikke at kommunene skal frasi seg sitt ansvar, og at dette nye tiltaket skal bli en sovepute, for det er helt riktig at dette er et ansvar som kommunene har når det er kommunale boliger. Men her lette vi altså etter et tiltak som i størst mulig grad kunne være målrettet i form av raske og gjennomførbare tiltak overfor folk som i veldig liten grad vil gjøre dette selv, bl.a. fordi de leier en kommunal bolig og har svært lite insentiv eller kapasitet til selv å gjennomføre den oppgraderingen. Dette må komme på toppen av det kommunene gjør, og det er vi naturligvis også i dialog med kommunene om, at dette på ingen måte er at vi overtar det ansvaret fra kommunene. Det var – og jeg mener det var klokt – et ønske om å prøve å være mest mulig målrettet i å treffe noen som neppe hadde gjort det selv.

Så minner jeg om – og det var flere inne på i innleggene sine – at det er gunstig både for den enkelte og for samfunnet at man sparer strøm hjemme. Det er gunstig for den som gjør det, fordi regningen går ned og forutsigbarheten går opp, og det er gunstig for samfunnet, for man frigjør kraft til annen bruk.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg har som sagt sympati for at man brukte 100 mill. kr på dette nå, og jeg tror også at det er helt avgjørende for mange i kommunale boliger at de etter hvert kan få ned strømregningene. Jeg utfordrer allikevel på det, nettopp fordi byer som Bergen og Oslo har et stort vedlikeholdsetterslep, og Oslo har fått et ekstraordinært utbytte på grunn av høye strømregninger uten at man selv har prioritert de tiltakene. Så det er en avveining her hva staten skal kompensere for, og den avveiningen dukker opp i flere debatter. Det ene her var: Hva er det man skal støtte av energitiltak som kan være lønnsomme i markedet, eller som uansett ville oppstått i markedet? Og så den andre problemstillingen: Hvordan sikrer man en sosial profil? Da vil jeg stille statsråden spørsmål om Husbanken og den ordningen man vurderer der, hvordan man eventuelt vil innrette den hvis man skal klare å nå ut til dem som trenger det mest.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg har lyst til både å takke for spørsmålet og uttrykke glede over at det fortsatt finnes representanter som mener at staten ikke skal betale for absolutt alt, for det har etter hvert blitt en vane å mene at det ikke er grenser for hva staten skal bruke penger på. Men når det gjelder eventuell kritikk mot store eller små kommuner, føler jeg at de må rettes mot riktig adressat, og akkurat nå er ikke det den herværende statsråd, men det er viktig at kommunene har et ansvar for dette selv.

Så arbeides det nå ganske systematisk med dette med Husbanken. Jeg tror – og jeg forstår at representanten Tybring-Gjedde er enig i det – at Enova som sådant har et særlig viktig ansvar for å utvikle ny teknologi og få den inn og derved få ned prisene slik at den etter hvert blir tilgjengelig for alle. Så har man andre typer problemer som også må løses, men det må ikke nødvendigvis løses med Enova, for Enova er et spesialverktøy, og vi bør skaffe flere verktøy i den verktøykassa. En utvidelse av Husbankens mandat kan være en av løsningene på det som går mer i den enden som har å gjøre med å gjennomføre kjent teknologi, som enkel oppgradering til Glava og nye vinduer.

Lars Haltbrekken (SV) []: I motsetning til foregående replikant har jeg ikke bare sympati med de 100 mill. kr som skal gå til oppgradering av kommunale leiligheter – jeg synes rett og slett det er en strålende og aldeles glimrende idé, fordi det hjelper noen av dem som sliter aller mest. Så min utfordring til statsråden er: Vil vi kunne få til mer av denne typen tiltak? Jeg vil tro at 100 mill. kr dessverre ikke er nok for å dekke det behovet som er i kommunale leiligheter. Og vil statsråden og regjeringen være med på å se på en enøksatsing også utover den satsingen mot kommunale leiligheter som retter seg inn mot familier med dårlig råd, slik at vi kan hjelpe enda flere med de skyhøye strømregningene?

Statsråd Espen Barth Eide []: For det første: Jeg deler den entusiasmen for denne ordningen som representanten Haltbrekken, som var med på å utvikle den, her gir uttrykk for. Jeg tror dette er et veldig målrettet tiltak, og da vi så på ulike løsninger, fikk vi også en klar tilbakemelding om at dette var gjennomførbart så raskt at det ville gi målbar effekt ved neste fyringssesong. Neste gang det er kaldt i Norge, vil det altså ha skjedd noe som gjør at disse kostnadene går ned, og det er helt sikkert riktig at det er behov for mer.

Så skal ikke jeg forskuttere kommende budsjetter, men dette vil være en naturlig dialog å ha videre også med tanke på hva man gjør i dette segmentet. Men det jeg er litt opptatt av akkurat i dag, er at selv om vi er enige og bør være enige om at vi må sørge for mer enøk og mer energisparingstiltak med de optimale virkemidlene, trenger vi også det Enova gjør opp mot å utvikle spissteknologi og få den introdusert, for vi trenger en del nye løsninger som vi ikke kjenner i dag, for å kunne nå de ganske ambisiøse klimamålene som Norge har satt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: I et svar på et skriftlig spørsmål fra Rødt om støtten til solcellepaneler uttaler statsråden følgende:

«Enova sin rolle er å være et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger.»

Det betyr, slik jeg leser det, at helt vanlige husholdninger som skal gjøre helt vanlige og ikke avanserte oppgraderinger, ikke nyter godt av disse støtteordningene. Da er mitt spørsmål: Er statsråden enig med Rødt i at det at bare et fåtall kan nyte godt av Enovas støtteordninger, svekker oppslutningen om klimamålene? Og i så fall: Leter man etter andre støtteordninger eller andre måter for å gi folk støtte til det som er litt mindre nye og spennende løsninger, men som faktisk kan både kutte strømregning og spare strøm, som statsråden helt riktig har sagt er nyttig både for den enkelte og for samfunnet, uten at det kanskje er de helt nye, revolusjonerende teknologiene man støtter?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det var et sammensatt spørsmål, for jeg fikk lyst til å svare både nei og ja. Nei, jeg tror ikke at det at man viderefører hovedformålet med Enova, undergraver støtten til klimapolitikken. Jeg tror det er viktig å forklare at det er ett verktøy blant flere. Men ja, jeg er opptatt av at man må få til en rettferdig klimapolitikk som gjør at folk opplever at de også får anledning til å gjøre de innsparinger som er mulig for dem. Da er jeg opptatt av at vi ser på hele kjeden av virkemidler. Noen ganger er det støtte, andre ganger kan det være byggeforskrifter og en rekke andre tiltak som til sammen kan gi den effekten, men det er viktig at vi i sum sørger for at vi sparer mer strøm. Det er bra for den enkelte, som da får mer kontroll over strømregningen, får lavere utgifter, og det er også smart fordi det frigjør strøm til andre formål i samfunnet.

Vi skal elektrifisere en rekke ting som i dag er fossile. Det er viktig av og til å minne om at Norges energimiks fortsatt er nesten 50 pst. fossil. Den skal altså, etter brede vedtak i Stortinget, bli 0 pst. fossil, og da må vi ha kraft til det også. Da må vi ikke bruke kraften feil, men smart.

Ola Elvestuen (V) []: Nå fikk jeg vel svar her tidligere, at Enova-støtten til enøktiltak kommer i tillegg til eventuelle endringer og via Husbanken, som er mer sosialt målrettet.

Men jeg kan stille et annet spørsmål. De viktigste enøktiltakene vi kan ha, er de som er økonomisk lønnsomme, og det handler om hele systemet vi har omkring enøk. Da er det noe med det samarbeidet i Europa hvor vi henger etter. Når det gjelder energiøkonomiseringsdirektivet, har vi ikke vedtatt den siste delen, og det er klart at i Klar for 55 vil også energiøkonomiseringsdirektivet bli skjerpet ytterligere. Mitt spørsmål blir da: Er statsråden innstilt på at vi nå fører et arbeid opp mot EU sånn at vi kan innføre disse direktivene omtrent samtidig med EU, så vi ikke blir hengende etter i årene framover?

Statsråd Espen Barth Eide []: Svaret på det er ja. Vi jobber tett opp mot EU, som nå utvikler dette på løpende bånd. Det kommer svært mye fornuftig klimapolitikk gjennom Klar for 55-pakken som vil være veldig nyttig for oss – både fordi den gjør ting vi allerede enten ønsker å gjøre eller har begynt å gjøre, eller gjør noe som skaper nye muligheter for norsk næringsliv. Det EU nå egentlig gjør, er å omstille hele markedet slik at det blir en mye større etterspørsel etter nye varer og tjenester som er basert på lav- og nullutslipp. Så svaret på det er ja, dette er en veldig viktig del av jobben, og det vil hjelpe oss en god del.

Det er også viktig å understreke at når veldig mange gjør det samme samtidig, vil også kostnadene for introduksjon av ny teknologi gå kraftig ned. Det blir ikke noe vi bare skal drive med her i Norge. Når en avansert varmepumpe er funnet opp, er den funnet opp i mange land samtidig, for teknologien er grensesprengende. Derfor er dette faktisk en god drahjelp til mye raskere å komme dit at vanlige folk kan ta nye løsninger i bruk.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel