Stortinget - Møte tirsdag den 15. februar 2022 *

Dato: 15.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 147 S (2021–2022), jf. Dokument 8:53 S (2021–2022))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 10 [13:51:02]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Marius Arion Nilsen, Tor André Johnsen, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å redusere nettleien for norske strømkunder (Innst. 147 S (2021–2022), jf. Dokument 8:53 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mani Hussaini (A) [] (ordfører for sak nr. 10): Jeg vil takke representantene fra Fremskrittspartiet for forslaget og resten av komiteen for gode merknader til saken.

De skyhøye strømprisene husholdningene og næringslivet har opplevd de siste månedene, har tvunget fram at vi snur alle steiner og ser på hvordan vi kan redusere regningen til folk. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen raskt laget en støtteordning til husholdningene som dekker 80 pst. av den strømmen som overstiger en pris på 70 øre. Samme ordning har kultur og frivillighet fått, og også landbruket, som ble diskutert senest i dag.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen har varslet at man skal se på de eksportavtalene den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiet i spissen, inngikk, for å hindre at vi importerer europeiske priser på vår rene vannkraft. Regjeringen satte i forrige uke i tillegg ned en energikommisjon som skal jobbe fram til desember, og som skal vurdere kraftpolitikken og hvordan vi kan beskytte oss mot høye strømpriser i Europa.

Jeg har stor forståelse for at representantene fra Fremskrittspartiet mener at vi skal se på nettleien med mål om å redusere den. Det er lett å få sympati for forslaget, men jeg er redd det vil gjøre større skade enn det vil bøte på de skyhøye strømregningene. Nettleien er en etterskuddsvis betaling for investeringer i nettilgang over hele landet, og i årene som kommer, vil vi være avhengig av å elektrifisere transport og industri, både for å øke norsk konkurransekraft, for å nå klimamålene og ikke minst for å kunne levere stabil og rimelig kraft til husholdningene og næringslivet. Dette krever at det bygges ut nett til steder hvor det i dag er svak nettkapasitet, som f.eks. ferjeleier, havner, langs veier osv. Det øker behovet for egenkapital og økonomiske muskler hos nettselskapene.

Nettselskapene er underlagt omfattende regulering. Det er RME, Reguleringsmyndigheten for energi, som fastsetter forskriftsbestemmelser om regulering av tillatt inntekt, ikke nettselskapene selv. Denne skal fastsettes sånn at inntektene over tid dekker kostnader ved drift og avskrivning av nett samt gir en rimelig avkastning på investert kapital. Fremskrittspartiet foreslår å redusere renten. Det foreligger ikke et faglig grunnlag for å endre metoden som fastsetter nivået på referanserenten. Et slikt forslag er jeg redd for – i tillegg til energikrise og høye strømregninger – vil sørge for at vi ikke bygger ut nødvendig nettkapasitet i landet, som vi sårt trenger.

Nikolai Astrup (H) []: Frem mot 2030 skal det investeres 60–100 mrd. kr i sentralnettet og gjøres betydelige oppgraderinger og forsterkninger av det regionale kraftnettet. Det er nødvendig å investere mer i de norske kraftnettene, men det er samtidig avgjørende at vi utnytter de nettene vi har, på en best mulig måte. Alternativet vil være at investeringene, og dermed nettleien vi alle betaler, blir høyere enn de ellers hadde vært. Dette er bakgrunnen for den nye nettleiemodellen som var foreslått innført fra 1. januar, og som nå skal innføres fra 1. juli.

Mange har fryktet innføring av ny nettleiemodell fordi de tror det vil medføre høyere nettleie. NVE har imidlertid beregnet at 90 pst. av husholdningene vil oppleve små utslag av endringene i nettleien. For de siste 10 pst. kan det bli større utslag dersom de ikke endrer atferd.

Det er viktig å understreke at hensikten med ny nettleiemodell ikke er å øke inntektene til nettselskapene, men å jevne ut forbrukstoppene, slik at behovet for å investere i nett blir mindre, alt annet like.

Glitre Energi har kjørt en pilot med ny nettleiemodell med over 80 000 kunder, og deres erfaringer samsvarer godt med NVEs beregninger. Glitre har også illustrert hensikten med ny nettleiemodell på en god måte. De har vist til at hvis alle som bor i Drammen, går over til elbil og bilene skal lades samtidig, når folk kommer hjem fra jobb, må nettkapasiteten i Drammen dobles. Det koster milliarder. Hvis derimot elbileierne lader på tider av døgnet når kapasiteten i nettet er god, er dagens nett tilstrekkelig.

I dag er det også slik at nettet i et område må dimensjoneres for de husstandene som har høyest effektuttak, mens regningen bæres av hele nabolaget. Dagens nettleiemodell har derfor en uheldig sosial profil og fører til dårligere utnyttelse av nettet og over tid høyere nettleie enn nødvendig.

Høyre mener det er nødvendig å evaluere en ny nettleiemodell når den er innført, og om nødvendig gjøre justeringer dersom det viser seg at den har utilsiktede virkninger eller slår særlig uheldig ut på enkelte områder. Men prinsippet om en modell som bidrar til god utnyttelse av nettet og – alt annet like – lavere nettleie over tid, er godt og bør videreføres.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Begge sakene vi nå behandler, omhandler nettleie. Det er naturlig i en tid med høye strømpriser at folk også reagerer på høy nettleie. Vi vet at det er stor forskjell på nettleien rundt om i landet, og jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen har klare ambisjoner når det gjelder dette. Her slås det fast at man vil innføre en utjamningsordning som bidrar til jamnere nettleie i hele landet. Samtidig skal det utformes kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader som inkluderer lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av kraft.

Flere av disse punktene har regjeringen allerede innfridd eller varslet at de vil innfri. Blant annet har de redusert elavgiften med 2,9 mrd. kr, de har lagt fram en effektiv strømstøtteordning som følge av de ekstreme prisene i vinter, og det har kommet støtteordninger for kultur, idrett, landbruk, vekstnæring og studenter samt økning i bostøtten. I den ekstraordinære situasjonen tror jeg ikke folk tenker på de ulike bestanddelene i strømregningen, men heller på totalen. Uten regjeringens tiltak hadde denne totalen vært betydelig høyere enn det folk allerede opplever i dag.

Det er ingen tvil om at det er gode intensjoner i forslagene, men de framstår, skal vi si, kontraproduktive, all den tid det faktisk er nettselskapene selv som fastsetter nettleien for sine kunder innenfor en inntektsramme fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi i tråd med de kravene til tariffering som følger av energiloven med forskrifter. Sånn har det vært de siste 30 årene, og inntektene fra nettleien skal altså ikke være høyere enn det nettselskapene har lov til å ta seg betalt fra kundene.

Før jul ble regjeringspartiene og SV enige om at kravet om effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet ikke skal tre i kraft fra 1. januar, men fra i sommer. Den utsettelsen kom av to grunner. Kundene hadde ikke god nok kjennskap til ordningen og var dermed heller ikke forberedt på en måte som muliggjorde smart strømstyring. Med en utsettelse har strømselskapene nå en bedre mulighet til å informere kundene om hvordan man kan legge til rette for å redusere regningen og styre strømforbruket sitt, og jeg forventer at energiselskapene gjør dette.

Samtidig kan vi ikke underslå at ordningen også har et godt formål, nemlig å gi insentiver til å jamne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, noe som er til det beste både for alle oss forbrukere og for industrien, og på den måten holde investeringene i nettet nede og ikke større enn nødvendig. Nettselskapenes inntekt vil ikke bli endret av en innføring av slike tariffer.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det har vore – og er – skyhøge straumprisar i landet. Dei er samansette av ein straumpris og ei høg nettleige. Nett og straumnett i Noreg er eit monopolområde, og det er ei kjempeviktig teneste til innbyggjarane, til liks med f.eks. vatn og avløp og renovasjon. Vatn og avløp og renovasjon er styrte etter kjempestrenge lovverk. Ein har ikkje lov til å ha verken avkastning eller utbyte, det skal vere sjølvkost, så låge kostnadar som i det heile mogleg, og eit kraftig innsyn for at innbyggjarane og næringslivet kan sjå at dei betalar for det dei faktisk får.

Men når det gjeld nett og nettleige, klarar ein altså å leggje til grunn ei referanserente på 5,59 pst., som er skyhøgt over det Oslo Børs og andre må halde seg til. Ein seier at det er så stor risiko med å byggje nett – i eit monopolsystem der ein berre sender rekninga til forbrukarane, ut frå det det kostar. Det er jo ikkje risiko i det heile. Der er det 5,59 pst. i referanserente, mens renta på all anna risikodrift i Noreg ligg på eit heilt anna nivå og mykje lågare. Her er det noko som er gale. At ikkje næringslivet og innbyggjarane reiser seg mot nettleiga og den måten det vert organisert på, synest underteikna er svært rart.

Vi ønskjer å sjå på dei modellane som er, for å få ned referanserenta. Vi har sendt spørsmål til departementet om kva betyding det ville ha for innbyggjarane om vi justerte referanserenta. Tek ein det ned til 2 pst., vil innbyggjarane spare 5,2 mrd. kr i året. Det er betydeleg i ein situasjon der straumprisane er skyhøge.

Alle snakkar om at det er viktig med straumstøtteordningar når det er krise, slik som no, men ein må gjere noko med problemet. Ein må gjere noko med utfordringa for å få stabil kraft i framtida. Når det gjeld nettleiga, burde det vere eit monopolsystem som var slik at ein ikkje kunne ta utbyte, og at det var sjølvkost for det det kostar innbyggjarane. Det vert sagt at ein skal investere så enormt mange milliardar i framtida. Ja, men kvifor tek ein utbyte då? Ein argumenterer med at ein må auke betalinga på nettet. På Møre fekk vi rekning frå nettselskapet med nokre hundrelappar i auke på grunn av auka kostnader, samtidig som dei tek ut utbyte. Forstå det den som kan!

Det er eit monopol, men det er ikkje monopol likevel. Det er eit system der ein skal betale det det kostar, men ein betalar ikkje det det kostar likevel. Ein betalar skyhøgt over det. Sånn kan vi ikkje ha det. Vi må ha eit system der vi betalar for det som blir bygd, og ikkje noko meir. Det må vere eit monopolsystem til liks med vatn og avløp. Det hadde vore det ideelle.

Til slutt tek eg opp Framstegspartiet sine forslag i saka.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Før jul fikk SV gjennomslag for at de endringene som var foreslått i nettariffene, ikke skulle innføres fra 1. januar 2022. Det er noe de aller fleste nettselskapene, ut fra tilgjengelige opplysninger, har rettet seg etter. Vi har nå også bedt regjeringen komme med forslag til endringer i disse nettariffene som gjør at det ikke blir mindre lønnsomt å satse på energieffektivisering eller egenproduksjon av strøm. Samtidig er det behov for å jevne ut toppene i forbruket i nettet der det er mulig. Det vil spare samfunnet for unødvendige kostnader knyttet til utbyggingen av nett, og det vil ikke minst spare naturen for unødvendige inngrep.

Forslaget som regjeringen i fjor vår vedtok å innføre, har flere fagmiljøer og interesseorganisasjoner gått imot, og i realiteten har heller ikke den endringen vært på en bred høring. Derfor håper vi at regjeringen nå bruker våren til å utarbeide et nytt forslag til nettariffmodell, som tar høyde for at det skal være lett å forstå, mulig å tilpasse og ikke skal svekke insentivene til energieffektivisering. Derfor fremmer vi dette forslaget i dag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag til modell for nettleie som er mulig for en forbruker å tilpasse seg, ikke svekker insentivet til energieffektivisering og sikrer minst mulig utbygging av nett.»

De skyhøye strømprisene vi nå sliter med, skyldes at vi har overlatt en kritisk infrastruktur som strøm og prisdannelse på strøm til markedet, og etter hvert også til EU. På kort sikt må disse prisene gjøre at vi kompenserer husholdningene direkte, sånn som det er gjort i vinter, men på lengre sikt må vi få endringer i energiloven som sikrer en mer folkevalgt kontroll over strømmarkedet, og varige løsninger som hindrer de svingningene vi har sett. Et område som er under sterk regulering, er nettselskapenes investeringer og drift. Det er avgjørende for å klare å utvikle nok ny grønn industri til å sikre arbeidsplasser og få ned klimagassutslippene, at det bygges tilstrekkelig med nett og tilkobling, men vi trenger heller ikke å bygge ut mer enn det som er nødvendig.

Vi er heller ikke imot utredninger av endringer av hvordan kostnadene for nettet dekkes, og en strømkrise, sånn som vi har sett den, belaster både husholdninger og næringsliv med urimelige strømpriser, men også med nettleie.

Jeg tar med det opp det forslaget som SV står bak.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Denne vinteren ble det varslet innføring av rushtidsavgift på strøm, eller såkalte effektbaserte tariffer. Det skulle bli dyrere å lade elbilen på den tiden da flest bruker strøm, men også å dusje før jobb eller lage middag etter jobb. Det var en omlegging som ville rammet urettferdig – rammet dem som må være på jobb når jobben starter.

Endringene møtte veldig stor motstand, med rette. Det er brannfarlig å be folk om å bruke strøm på natten i stedet for på dagen. Selv om det er veldig fint om folk lader elbilene sine i nattetimene, kan vi ikke innføre en kollektiv avstraffelse av alle som trenger å koke kaffe eller ta oppvasken på spesielle tider på dagen. Heldigvis har innføringen av rushtidsavgift blitt utsatt, men vi i Rødt er bekymret for at den fortsatt kommer, uten nødvendige og gode endringer. Vi foreslår derfor å begrave endringen for godt.

Men selv uten rushtidsavgift kan folk få en økning i nettleien nå. Grunnen til det er faktisk strømpriskrisen, for kostnadene knyttet til nettapet har også økt for nettselskapene – ikke fordi tapet i seg selv er større i kilowattimer, men fordi prisen de må betale for tapet, følger markedspris.

Hvis man synes det er forvirrende og ulogisk, så er det det, for strømmarkedet er forvirrende og ulogisk – og urettferdig. Når strømprisene nå går opp, betaler husholdningene altså dobbel pris. De betaler både mer for strømmen og mer for nettleien fordi strømmen er dyrere. Det er urimelig, og det bidrar også til å svekke nettleien som en slags dugnadsordning.

Vi får høre at nettet må oppgraderes, og at det koster penger. Det stemmer nok, men vi i Rødt undrer oss veldig over at dette ikke har skjedd tidligere. I stedet har man altså brukt inntektene fra nettleien til å bygge utenlandskabler, som eksporterer den billige energien vår ut av landet, og som importerer ustabile kraftpriser i retur.

NRK har også dokumentert at nettleieselskapene har tatt for godt betalt i nettleie over mange tiår. Det ligger i dag flere forslag på bordet som skal gjøre det vanskeligere å ta for godt betalt, og Rødt kommer til å støtte disse forslagene.

Regjeringen har den siste uken både lansert en energikommisjon og sagt at de vil gå i dialog med EU om utenlandskablene. Det synes vi i Rødt er veldig bra, men det er fortsatt for uforpliktende hvis målet er å sikre forsyningssikkerhet og rimelige priser her hjemme. Derfor fremmer vi i dag en del forslag som forplikter regjeringen til å sette handling framfor ord, til å reforhandle konsesjonsavtalene, til å regulere eksporten langt strengere og ikke minst til å tydeliggjøre at energikommisjonens mandat også skal være å sikre rimelige og forutsigbare strømpriser for husholdninger og næringsliv.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi er i full gang med elektrifiseringen av samfunnet. Det er en forutsetning for å nå klimamålene våre, og det betyr igjen at vi trenger både energisparing, smartere energibruk, mer miljøvennlig produksjon av strøm og ikke minst nett for å frakte strømmen.

Statnett har de siste tiårene investert over 50 mrd. kr i en styrking av nettet for å gjøre det bedre i stand til å håndtere det grønne skiftet. Jobben er ikke gjort ennå, og det er viktig at Statnett og lokale nettselskaper fortsetter arbeidet med styrking av nettet. Samtidig vil enhver nettutbygging medføre naturinngrep, og det koster penger. Vi må derfor invitere – alt vi kan – til økt lokal produksjon og konsum av energi.

Vi må få en mer offensiv satsing på solenergi. Selv om vi vinterstid har færre soltimer enn mange andre land, er Norge, med sitt kjøligere klima, faktisk oppsiktsvekkende godt egnet til solenergiproduksjon.

Vi må også redusere energibehovet der vi kan, og effektivisere energibruken i bygninger. Det har vært reist kritikk mot den nye nettleiemodellen for at den ikke stimulerer til dette. Miljøpartiet De Grønne fremmet derfor i desember i fjor et forslag om å utsette forskriften om effektbaserte tariffer, og at regjeringen skulle komme tilbake med et nytt forslag til nettleiemodell. Forslaget ble ikke vedtatt.

Vi i Miljøpartiet De Grønne tror altså ikke vi er i mål i Norge med å finne den beste modellen for nettleie – en modell som klarer å både sikre et sterkere nett og stimulere til energieffektivisering samtidig som den er en enkel nok modell som det faktisk går an å forstå, noe som selvfølgelig er demokratisk viktig i seg selv, gitt hvor viktig strøm er for vår hverdag, slik vi også hører av debatten i dag.

Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor i dag igjen forslag om å utrede nye modeller som kan svare bedre på utfordringene, i stedet for bare å reversere dagens nye ordning. Vi foreslår også, sammen med flere andre partier, å utrede konsekvensene av å legge de økte kostnadene knyttet til nettap, oppgradering og vedlikehold av strømnettet til staten i stedet for til forbrukerne. Og vi foreslår å kreve at nettselskapene umiddelbart tilbakebetaler den gjelden de har til kundene sine, gjennom redusert nettleie i 2022.

Med det tar jeg opp forslaget til Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Kristoffer Robin Haug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Reguleringsmyndigheten for energi, RME, fastsetter årlige inntektsrammer som bestemmer hvor mye nettselskapene kan hente inn gjennom nettleien. I tillegg til at nettleien skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, skal den gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Størrelsen på nettselskapenes inntektsramme bestemmes av flere forhold – referanserenten er ett av dem. Referanserenten skal gjenspeile eiernes økonomiske risiko.

Et riktig nivå på referanserenten er avgjørende for å sikre at nødvendige investeringer blir gjennomført. En endring av metoden som fastsetter nivået på referanserenten, forutsetter at det foreligger et faglig grunnlag for å endre renten. Jeg kan verken se at det foreligger noe faglig grunnlag for at RME skal endre referanserenten eller redusere nettselskapenes inntektsrammer på generelt grunnlag.

RME arbeider kontinuerlig med å utvikle den økonomiske reguleringen, herunder å finne riktig nivå for referanserenten. Energiloven gir ikke departementet adgang til å instruere den uavhengige reguleringsmyndigheten for energi om vedtak om inntektsrammer.

Når det gjelder eiers adgang til å ta utbytte i nettselskapene, vil jeg understreke at hvor mye utbytte eierne tar, ikke har betydning for nettselskapenes inntektsrammer og dermed heller ikke for nettleien. Det som er avgjørende for nivået på nettleien, er hvor mye selskapet investerer, hvor mye det bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet utfører disse oppgavene.

Vi er inne i en tid da energisystemene våre er i omstilling og klimagassutslippene reduseres. Velfungerende strømnett er helt avgjørende i denne innsatsen. Regjeringen vil sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur der den trengs, og når den trengs, herunder at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned.

Strømnettet vårt finansieres av dem som bruker det, både de som bruker strøm, og de som produserer og leverer strøm inn på nettet. Dette dekker kostnadene når strømnettet bygges ut, driftes og vedlikeholdes. Vi er ikke bare inne i en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser nå; vi er også inne i en periode som vil vare lenger, der stadig mer av samfunnet vårt elektrifiseres. Da må vi bruke det strømnettet vi allerede har, på best mulig måte. Da unngår vi unødige kostnader, som belastes vanlige folk og bedrifter, og vi unngår nettutbygginger som kan være kontroversielle og konfliktfylte.

Formålet med effektbaserte tariffer er derfor å gi insentiver til å jevne ut strømforbruket, slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre. Effektbaserte tariffer skal også gi en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene. Nettselskapenes totale inntekt vil ikke bli endret av dette.

I tråd med enigheten mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget har departementet vedtatt utsatt ikrafttredelse av forskriftsendringen om effektbaserte tariffer. Ikrafttredelsen er satt til 1. juli 2022.

Som flertallet i komiteen også peker på, er det viktig at nettselskapene gir kundene god informasjon, og jeg vil følge dette opp med nettselskapene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Underteikna har enno ikkje fått ei forklaring på kva som gjer at ein på eit område der det nesten ikkje er risiko i det heile, kontra anna næringsverksemd, der ein har store anleggsbidrag både lokalt og over nettet, har ei referanserente på 5,59 pst. og i tillegg kan ta utbytte i eit monopolsystem. Kvifor meiner statsråden at ei referanserente på 5,59 pst., gitt dei grunnlaga eg nemnde no, er fornuftig og forsvarleg for å halde nettleiga så låg som mogleg?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er Reguleringsmyndigheten for energi som fastsetter forskriftsbestemmelser om regulering av tillatt inntekt. Energiloven gir ikke departementet adgang til å instruere den uavhengige reguleringsmyndigheten for energi om utøvelsen av tillagt myndighet. Det må foreligge et faglig grunnlag for å endre metoden som fastsetter nivået på referanserenten. Jeg kan ikke se at det foreligger et slikt grunnlag. En for lav referanserente medfører risiko for at nødvendige investeringer ikke blir gjennomført, mens en for høy referanserente medfører risiko for overinvesteringer i nettet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringen, nå som vi fikk utsatt innføringen av de nye nettariffene, vil bruke den muligheten som nå har oppstått, til å se på endringer av den forskriften som var foreslått av den forrige regjeringen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi bruker den tiden til innføring av nettbaserte tariffer, som nå er utsatt til 1. juli, godt. Vi skal bl.a. ha dialog med nettselskapene for å sikre at den nødvendige informasjon og det som trengs, kommer ut. I den dialogen tenker jeg det er naturlig at vi også ser på om det er noe som skal gjøres, men jeg synes det er altfor tidlig å forskuttere hva det eventuelt skal være, og kommer til å ha den dialogen med nettselskapene først.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det tolker jeg positivt. Jeg tolker det som at regjeringen vil se på mulige endringer, og det er naturlig at man har kontakt med nettselskapene. Da vil jeg spørre om regjeringen også har kontakt med forbrukerorganisasjonene og med miljøorganisasjonene, for å få innspill til hvordan dette best kan gjøres, sånn at nye nettariffer ikke gjør det mindre lønnsomt å satse på energieffektivisering og egenproduksjon av strøm, noe den forrige regjeringens forslag ville ha gjort.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Departementet og jeg har hatt møter med flere organisasjoner hvor dette har vært tema, herunder bl.a. Elbilforeningen. Vi skal også ha møter om dette i fortsettelsen, bl.a. med 14 forskjellige organisasjoner om ikke så lenge.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Statsråden har endelig lagt fram energikommisjonen, og gratulerer med det. Men samtidig som den kommisjonen ble lagt fram, sa statsråden at det er regjeringen selv, ikke kommisjonen, som skal utrede den strømpriskrisen som vi står i nå – eller «situasjonen», som regjeringen kaller det. Rødt mener det er helt nødvendig at energikommisjonens mandat også omfatter å se på den strømpriskrisen vi står i nå, og hvordan den kan løses, herunder å regulere markedet og eksporten. Rødt har lenge foreslått både makspris på strøm og eksportreduksjon, noe jeg er helt sikker på at statsråden er kjent med, og disse kravene kommer nå også fra grasrota i statsrådens eget parti. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for at den uavhengige energikommisjonen også ser på dagens situasjon, slik vi foreslår?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg deler Sneve Martinussens oppfatning av at det er viktig at kommisjonen ser på dette, og det er nettopp derfor vi har varslet at vi vil ha en ekstern gjennomgang av strømsituasjonen og årsakene til at vi er kommet dit, og at det skal inngå i energikommisjonens arbeid. Men jeg ønsker også at vi skal være relativt raskt på ballen. Derfor har energikommisjonen fått en relativt kort tidsramme, og derfor har vi varslet at når det gjelder den pågående situasjonen, skal den evalueres og gjennomgås eksternt – og det skal inngå i det grunnlaget som energikommisjonen skal arbeide med.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da forstår jeg det slik at det er litt ulike folk som skal se på litt ulike ting, og gitt det: Det jeg er mest opptatt av, er at man vurderer alle muligheter for å løse det som både er en akutt situasjon nå, og som faktisk forventes å føre til høye strømpriser i lang tid framover. Jeg har forstått det slik at statsråden er ganske åpen for å vurdere ulike grep og snu alle steiner, som det sies at man skal gjøre, og da gjelder mitt spørsmål disse grepene og f.eks. makspris på strøm. Er det noe man skal se på, eller er det lagt i skuffen før man i det hele tatt har – jeg holdt på å si – åpnet og designet skuffen, slik henholdsvis energikommisjonen og regjeringen skal gjøre i sine ulike arbeid med å se på denne situasjonen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har lyst til bare å imøtegå noe: Det er ikke ulike personer som skal se på litt ulike ting. Energikommisjonen har fått et bredt mandat, men de skal få et oppdatert kunnskapsgrunnlag å basere vurderingene på. Derfor ønsker vi å gi dem et oppdatert kunnskapsgrunnlag til dette. Inn i det skal de også få med seg det arbeidet som strømnettutvalget, som leverer sin innstilling 15. juni, skal gjøre. Jeg ønsker ikke å legge føringer, utover det som står i mandatet, for hva energikommisjonen skal se på. De er uavhengige, og det arbeidet de gjør, skal ende i en NOU. Så når det gjelder å kommentere enkeltforslag inn i dette før de har gjort det arbeidet: Jeg vil ikke legge noen føringer utover det som allerede er beskrevet i mandatet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) []: Jeg tok ordet for en stemmeforklaring for Arbeiderpartiets del til forslagene som er fremmet av Rødt, men først til det saken egentlig handler om: om vi skal innføre effekttariffer eller ikke. Det er jo det som er prinsippet. Jeg tror, i likhet med representanten Nikolai Astrup, at det er gode begrunnelser for å utnytte infrastrukturen som allerede er der, på en best mulig måte. Det vil tjene innbyggerne og strømkundene over tid at vi klarer å få ned kostnadene. Det vil være sånn at den som tar ut mest effekt på et visst tidspunkt, bestemmer dimensjoneringen av nettet og må på en måte også være med og betale for det. Det er klokt, og jeg tror det er fornuftig at vi følger det sporet.

Så til forslagene fra Rødt, som egentlig ikke handler om denne saken, men om noe helt annet: Det er egentlig to Dokument 8-forslag vi behandler i komiteen allerede, bl.a. om å begrense eksporten. De ligger til behandling der, så jeg er noe forundret over at Rødt velger å fremme disse forslagene i denne saken, og at de får anledning til å gjøre det. Jeg ville egentlig henstilt til Rødt å oversende dem til komiteen, sånn at komiteen kan behandle dem parallelt med de forslagene som allerede er sendt inn av Rødt og Fremskrittspartiet.

Jeg går ut fra at det ikke vinner fram, så jeg vil kort begrunne hvorfor Arbeiderpartiet vil stemme imot forslagene nr. 6–8. Forslagene nr. 6 og 7 er allerede omtalt av regjeringen. Det er en dialog og en gjennomgang de allerede har startet. Det vil etter min mening være unaturlig at Stortinget går inn og vedtar det, siden det allerede er kommunisert så tydelig at regjeringen faktisk holder på med det.

Så til forslag nr. 8, som går ut på at en må instruere kommisjonen og legge inn i mandatet at en skal legge fram tiltak som sikrer rimelige og forutsigbare strømpriser i Norge: Da ber jeg Rødt om å lese hele forutsetningen for energikommisjonen. Det er nettopp at en skal komme opp med tiltak som sikrer at vi skal få rimelige og forutsigbare energipriser i Norge, ikke bare for husholdningene, men også for industri og næringsliv, sånn at vi kan gjennomføre det grønne skiftet og ikke minst sørge for at vi får trygge, gode industriarbeidsplasser også i tiden framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.

Votering, se torsdag 17. februar