Stortinget - Møte torsdag den 3. mars 2022

Dato: 03.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 156 S (2021–2022), jf. Dokument 8:22 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:30:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten (Innst. 156 S (2021–2022), jf. Dokument 8:22 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke resten av medlemmene i komiteen og komitésekretæren for samarbeidet ved behandlingen av denne saken.

Vi debatterer i dag forslag fra SV om lønnsmoderasjon i staten, der det er foreslått at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket for samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren. Vi behandler også forslag fra SV om at Stortinget ber regjeringen innføre et lønnstak for ledere i staten på 15G og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.

Komiteen hadde planlagt en høring, men høringen ble dessverre avlyst da ingen høringsinstanser meldte seg på.

I komiteens innstilling er de ulike partienes syn godt uttrykt, og jeg legger til grunn at partiene senere vil redegjøre mer om det selv.

Det framsettes i dag fem forslag fra et mindretall. Det har skjedd en inkurie, Rødt skulle stått inne i forslagene nr. 1 og 2 fra SV, så til sammen er det fem forslag fra et mindretall.

Likevel er det viktig å trekke fram at komiteens tilråding her i dag fremmes av en samlet komité når vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport. Det er også viktig at det i komiteens innstilling og merknader som framkommer her, står at «det er tverrpolitisk enighet blant partiene på Stortinget om at det bør vises moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere i staten».

Så vil jeg ta for meg Rødts kommentarer til saken som behandles.

Ledere i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997 til 2020. Det viser konklusjonene til Jørgen Tveit Sandberg i en masteroppgave han leverte hos Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo i 2021, som tar for seg lønnsutviklingen til over 40 000 ledere i offentlig sektor. Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor sett under ett generelt var i disse årene på 64 pst.

Det er på høy tid å snu denne utviklingen, for vi vet at forskjellene i Norge er økende. Og ja, vi har over 115 000 barn som vokser opp i fattigdom i dette landet. Toppledere i offentlig administrasjon har i dag en snittlønn på 1,2 mill. kr, kunne vi lese i Dagsavisen 21. februar, og det er 100 000 kr over direktørnivået i det private næringslivet.

Rødt mener at staten ikke kan være lønnsledende. Kutt i lederlønninger i staten vil være et effektivt tiltak for å jevne ut lønnsforskjellene mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i staten, men også for å sende ut et viktig signal om at staten skal ha en lønnspolitikk som er under kontroll, og ikke ute av kontroll. Norge er ikke tjent med at ledere i offentlig sektor skal utvikle seg til en egen lønnsadel, og jeg registrerer at regjeringen i dag – og kudos for det – varsler at utvalget som skal se på de statlige lederlønningene, også skal vurdere tiltak som reduserer lønnsforskjeller. Det vil jeg berømme regjeringen for, men allerede i dag haster det med tiltak som bremser lønnsgaloppen. Derfor foreslår Rødt:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart iverksette lønnsfrys for ledere i staten på Statens lederlønnssystem (SLS) i påvente av fremleggelse av rapporten til utvalget som gjennomgår lederlønn i staten.»

Og la meg minne om at lønnsfrys for ledere i staten er noe også representanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket varmt om før stortingsvalget, da de var i opposisjon.

Det er viktig å se på dette med en helhet i statsforvaltningen, statlig eide selskaper og statsforetak, for lønningene i de deleide og statlig eide selskapene og foretakene har skutt i været, og her trengs det også umiddelbare grep. I slutten av februar ble det kjent i media at konsernsjefen i Statkraft f.eks. kan tjene 4,4 mill. kr ved å jobbe i en 50 pst. stilling. Tenk om det hadde vært sånn for alle de andre i arbeidslivet som kjemper år ut og år inn for å få en hel stilling, bl.a. de som jobber i helsesektoren, eller de som jobber i dagligvarebransjen. Men det viser seg dessverre nok en gang at det er stor forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo. Derfor ber Rødt i dag om at

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at det legges til grunn at selskaper der staten er majoritetseier, skal følge statens retningslinjer for lederlønn.»

Rødt foreslår også:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelsen på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte på Statens lederlønnssystem (SLS) i staten, foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.»

Vi må få kontroll på denne lønnsgaloppen. Med dette tar jeg opp forslagene fra Rødt som referert.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har da tatt opp de forslagene Rødt har i saken.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Dette er ein viktig debatt. Forskjellane i Noreg er store, og dei aukar. Det er ingen tvil om at saka er viktig for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa. Me har vore tydelege i Hurdalsplattforma på at me vil lage nye retningslinjer for leiarløningar og andre typar godtgjersler i staten.

Det er hyggeleg å få ros frå partiet Raudt, for me har jo sagt i samband med behandlinga av denne saka at me vil oppdatere mandatet til det utvalet som skal levere rapporten sin til sommaren, i ljos av Hurdalsplattforma. Så det er gledeleg å sjå at statsråden allereie i dag har oppdatert mandatet i tråd med det me har sagt.

For regjeringspartia er det viktig at me støttar at system for leiarløningar, lønsnivå og lønsutviklinga til toppleiarar blir sett på og vurdert nøye, akkurat slik statsråden har svart komiteen. Regjeringa har òg varsla at ein vil bruke det statlege eigarskapet for å fremje fellesskapets interesser, for å få moderasjon i leiarløningar og for kraftig å redusere bruken av bonusar i private selskap der staten er heil- eller deleigar. Regjeringspartia er opptekne av at dette skal bidra til å redusere lønsforskjellar i samfunnet. Me har òg ein veldig offensiv næringsminister, som veldig kort tid etter at Arbeidarpartiet og Senterpartiet kom i regjering, sende eit tydeleg brev til 26 selskap der fellesskapet gjennom staten eig aksjar. Det er òg viktig for regjeringspartia at me gjennom normale prosessar og innanfor rammene til aksjelova vil arbeide med å fremje moderasjon i leiarlønsoppgjer i selskap der staten er ein eigar. Staten forvaltar eigarskapet i 71 bedrifter som har ein samla verdi på nærmare 900 mrd. kr. Det statlege eigarskapet er fellesskapet sitt, og aksjane til folket må forvaltast på ein skikkeleg måte. Eg er glad for at regjeringa er i gang med å utarbeide ei ny eigarskapsmelding, og der kjem ein til å kome tilbake til fleire konkrete tiltak for korleis ein kan bidra til moderasjon i leiarlønsutviklinga.

Eg vil òg vise til statsrådens svarbrev, der det kjem fram at løn i staten, som er ein del av det statlege tariffområdet, blir fastsett med heimel i hovudtariffavtala og dessutan sentrale og lokale særavtaler. Det er eit poeng i debatten at i alle fall eit fleirtal i komiteen er oppteke av å minne om at det ikkje er éin part i slike forhandlingar, og det er heller ikkje aktuelt for eit fleirtal i komiteen å støtte forslag som grip inn i lønsforhandlingane til partane.

Det er eit forslag som omhandlar pensjon. Der har me òg fått svar frå statsråden, som viser til at maksimalt oppteningsgrunnlag for alderspensjon allereie er på 12G.

Det går heller ikkje å diskutere utfordringar med leiarløn utan å snakke om helseføretak. Det har me vist til i innstillinga. Me har ein helseminister og ei regjering som er opptekne av at det skal visast moderasjon her. Me kan ikkje ha det slik at helsesektoren skal vere lønsleiande. Me meiner at lønsutviklinga blant toppleiarar i helseføretaka òg må vurderast på ein heilskapleg måte, at rekrutteringsomsyn må sjåast opp mot andre omsyn, og at ein må gjere vurderingar som omhandlar handlingsrom ut over løn, for å gjere stillingane attraktive.

Heilt til slutt er eg glad for at det er ein samla komité som ønskjer at regjeringa skal kome tilbake til Stortinget på eigna måte når utvalet som ser på leiarlønningar i staten, har levert rapporten sin.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er nesten litt surrealistisk å diskutere lederlønninger i staten etter den innledningen vi hadde på dagen i dag, men det er nå engang sånn det er. Lederlønninger i staten engasjerer, og jeg er glad for den brede enigheten som er i komiteen, og som har vist seg i merknadene.

Solberg-regjeringen nedsatte i mars 2021 et utvalg som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, og utvalget skal som sagt levere sin rapport i juni i år. Derfor mener vi i Høyre at det er helt prematurt å behandle spørsmålet om lønnsmoderasjon for ledere i staten nå, og vi fremmet derfor forslag i komiteen om at regjeringen skal komme tilbake til saken når utvalget har lagt fram sin rapport.

Høyre er enig med statsråden, som i sitt svar til komiteen viser til at lønn i staten, som er en del av det statlige tariffområdet, fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalen samt sentrale og lokale særavtaler. Dette er framforhandlede avtaler, hvor staten er en av flere parter. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringens vurdering av at det følgelig ikke er mulig for staten ensidig å sette et tak for godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter disse avtalene, og at flertallet heller ikke vil støtte forslag som griper inn i partenes lønnsforhandlinger.

Innenfor det statlige tariffområdet er det ca. 200 toppledere og virksomhetsledere, hvorav ca. 90 lønnes etter hovedtariffavtalen og resten er på statens lederlønnssystem. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som fastsetter retningslinjene for statens lederlønnssystem. Per nå er maksimal lønn 2 mill. kr, og denne grensen har ikke vært justert siden 2015. Toppledere som ikke er på statens lederlønnssystem, lønnes etter hovedtariffavtalen. Høyre vil ikke på noen måte pålegge staten et ensidig tiltak knyttet til de toppledere som avlønnes etter hovedtariffavtalen, som altså er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport.

I tillegg til det representanten Vågslid sa om mandatendringen, har jeg bare lyst til å si at utvalget skal vurdere både lønnsmodell, retningslinjer og praktisering, og som en del av dette arbeidet skal utvalget sammenlikne grupper i både privat og offentlig sektor. Mandatet ble også etablert i samarbeid med hovedsammenslutningen, og de er også referansegruppe for utvalget.

Grete Wold (SV) []: Store økonomiske forskjeller er gift for et samfunn. Nettopp derfor er det viktig at staten og våre offentlig eide foretak går foran som gode eksempler i lønnspolitikken. Vi ser at noen trekker uforholdsmessig mye ifra i samfunnet i dag, og det bidrar til en ulikhet vi ikke har hatt i Norge tidligere. De fleste av oss liker å framstille Norge som et land med små forskjeller, og vi understreker betydningen av nettopp det. Det er et bilde som holder på å slå alvorlige sprekker. Når vi i staten ser en voldsom vekst i antall ledere på kort tid, og at deres goder og lønnsnivå i forvaltning og statseide selskaper ligger skyhøyt, ja, da må vi ta politiske grep. Tydelige signaler må sendes. Regjeringen har også adressert dette problemet, som har vært nevnt herfra i dag, og vi forventer at man tar et oppgjør med denne ukulturen raskt.

Jeg slutter meg til rosen som er blitt gitt av det arbeidet som er påbegynt, og jeg håper at vi nettopp får et oppgjør med den kulturen der ledere i statlige virksomheter og departementer kan tjene mer – ja, mye mer – enn det statsministeren, som tross alt har det øverste ansvaret, gjør. Det er få jobber som krever større ansvar, behov for kompetanse, arbeidskapasitet og ikke minst vilje til å ta krevende avgjørelser enn den statsministeren i et land har. Det er derfor rimelig at denne jobben lønnes helt på topp i lønnsstigen.

Men det er ikke det vi ser. Rekordmange har nå høyere lønn enn statsministeren. For fem år siden var dette antallet ca. 100, men tallet på dem med høyere inntekt enn landets øverste leder har nå passert 300. Det viser en utvikling hvor vi får topptunge strukturer med stadig flere direktører for å løse våre statlige fellesoppgaver. Når disse i tillegg har hatt en lønnsutvikling uten sidestykke, framstår det helt uforståelig for dem som jobber minst like mye, som har et stort ansvar både for folk og for midler, men som får en brøkdel av disse millionlønningene inn på konto hver måned.

Vi er nå i utgangen av en pandemi hvor vi har blitt smertelig klar over hvor mange samfunnskritiske oppgaver vi må løse, og ikke minst hvilket lønnsnivå de fleste av de jobbene faktisk ligger på. Da er det umusikalsk at stadig flere ledere på fellesskapets midler har fastlønn, bonuser og pensjonsordninger verdt millioner. Vi trenger dyktige ledere for å lede våre innovative store virksomheter, men SV er overbevist om at vi kan rekruttere disse på et langt lavere lønnsnivå enn det vi ser i dag. Dette er sløseri med offentlige midler.

SV fremmer derfor dette representantforslaget, og vi hadde håpet på støtte fra litt flere partier for at ingen skal tjene mer enn landets statsminister, vår øverste leder. Samtidig setter vi pris på at det er satt i gang et arbeid, men vi kan allikevel allerede nå sende ut helt tydelige signaler om hva vi som politikere ønsker.

Med dette vil jeg ta opp de forslag som foreligger fra SV.

Presidenten: Da har representanten Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Et av kjennetegnene ved det norske samfunnet og norsk arbeidsliv, og en av grunnene til at vi har hatt små forskjeller mellom folk i Norge, er at vi har hatt små forskjeller i lønn sammenlignet med de fleste andre land.

De siste tiårene har vi derimot sett at det har vært en økning i lønnsspennet også her i Norge. Avstanden mellom de med de laveste og de med de høyeste månedslønningene er blitt betydelig større, og det før vi tar hensyn til bonus- og ulike avlønningsordninger utover den ordinære lønnen. I 2017 var månedslønnen til de 10 pst. best betalte 3,5 ganger så stor som gjennomsnittslønnen til de 10 pst. dårligst betalte. For 20 år siden var dette forholdstallet 2,8. Denne utviklingen er uheldig.

For Senterpartiet er det derfor ingen tvil om at vi må ta grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge. Det er helt avgjørende at vi klarer å snu denne utviklingen dersom vi skal klare å opprettholde et samfunn med høy tillit og små forskjeller mellom folk. Derfor har regjeringen allerede gjennomført og varslet en rekke grep mot høye lederlønninger i staten. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært tydelige på at vi vil bruke det statlige eierskapet vårt til å fremme fellesskapets interesser, bl.a. gjennom moderasjon av lederlønninger.

Allerede i høst sendte derfor kommunal- og distriktsministeren brev om regjeringens syn på lønnspolitikk til styrelederne i 26 selskaper der fellesskapet gjennom staten er aksjeeier. Arbeidet må selvsagt gjøres gjennom normale prosesser og innenfor aksjelovens rammer, men et tydelig signal om at den nye regjeringen har en klar ambisjon om å fremme moderasjon i lederlønnsoppgjør, er viktig.

I sitt svarbrev til komiteen har ministeren vært tydelig på at regjeringen fokuserer på lederlønninger i offentlig sektor, noe som ble tydeliggjort ved at noe av det første finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde tilbake i oktober, var å varsle lønnsfrys for ledere i det statlige tariffområdet. Det er gode signaler fra regjeringen og står i skarp kontrast til den forrige regjeringens holdning til statlige lederlønninger.

Arbeidet med å lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre godtgjørelser i staten er godt i gang. Utvalget som skal gjennomgå lederlønninger, skal ferdigstille arbeidet sitt i juni, og regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding for de 71 bedriftene staten eier. Her vil lederlønninger og særlig bruk av bonuser være sentrale temaer. Stortinget vil med dette i nærmeste framtid få en god mulighet til å ta gode og gjennomtenkte grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge.

Hvis man ser de varslede grepene fra regjeringen i sammenheng med Senterpartiets og Arbeiderpartiets tydelige mål om at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke skal overskride det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet, vil det utgjøre en kraftig pakke med treffsikre tiltak. Både styringssignalene som allerede er gitt, og uttalelser fra finansministeren, viser at dette er et område regjeringen vil prioritere.

Senterpartiet og Arbeiderpartiets politiske prosjekt handler om å redusere forskjeller mellom folk, både sosialt og geografisk. Vi skal gjøre hverdagen enklere for sykepleieren på Finse og vaktmesteren på Furuset. Og da er det rett, viktig og nødvendig at regjeringen bruker flere av de virkemidlene man har i den statlige lønnspolitikken, til å redusere – ikke øke – forskjellene i Norge.

Jeg er glad for at det er enighet i komiteen om at vi skal komme tilbake til denne saken når utvalget har lagt fram sitt arbeid.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: La meg innledningsvis få slå fast at lederlønnsutviklingen i staten skal følge den ordinære lønnsutviklingen i samfunnet. Enkelte år har dette dessverre ikke vært tilfellet. Det er derfor viktig å følge utviklingen nøye og sette inn tiltak når det er nødvendig. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøringer for ledere i staten. Vi vil også ha søkelys på tiltak som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.

Jeg har merket meg diskusjonen om hvorvidt det skal settes et generelt tak på samlet godtgjørelse for ansatte i staten. Jeg må understreke, som også andre har vært inne på, at lønn i staten fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalen samt i sentrale og lokale særavtaler.

Det er i underkant av 200 toppledere i staten, hvor om lag 90 lønnes etter hovedtariffavtalen. Ved reguleringer av hovedtariffavtalen regulerer man også lønns- og ansettelsesvilkårene for disse lederne. Dette er framforhandlede avtaler der staten er en av flere parter, og det er selvsagt ikke mulig for staten ensidig å sette tak på godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter disse avtalene.

Det er ikke hjemmel til å gi ledere i det statlige tariffområdet skjulte goder ut over oppgitt lønn, og maksimalt opptjeningsgrunnlag for alderspensjon er 12G. Dette opptjeningsgrunnlaget er det samme som for andre ansatte i staten.

I premissene for representantforslaget omtales statsforetak og heleide statlige selskaper. Jeg minner da om at helseforetakene, statsforetak og statlig eide selskaper ikke er en del av det statlige tariffområdet. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har utarbeidet retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel. Arbeidsgiveransvaret for ledere i kommunal sektor ligger selvsagt hos kommunene.

I mars 2021 ble det, som nevnt i debatten, nedsatt et utvalg som skal gjennomgå lederlønnene i staten. Utvalget skal foreta en gjennomgang av lederlønnssystemet og vurdere styrker og svakheter ved dagens retningslinjer og praktiseringen av systemet. Mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene i staten, som også utgjør referansegruppe for utvalget.

I lys av regjeringsplattformen har vi nå gitt lederlønnsutvalget et utvidet mandat. Utvalget skal også fremme forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra til reduserte lønnsforskjeller. I påvente av utvalgets konklusjoner og anbefalinger er det ikke hensiktsmessig å fryse lønningene på lederlønnssystemet utover det som allerede ligger inne i gjeldende retningslinjer.

Statens lederlønnssystem baserer seg på en avtale med hovedsammenslutningene. De topplederne som ikke er i det systemet, får sin lønnsutvikling i tråd med hovedtariffavtalen. Jeg vil derfor gå i dialog med hovedsammenslutningene om videre oppfølging når lederlønnsutvalgets rapport foreligger.

Lønnsforhandlingsmodellen og gjennomføringen av oppgjørene bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Denne modellen omtaler vi i dagligtale som frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal gjelde som en norm for øvrige forhandlingsområder. Statlige ledere er på lik linje med statlige ansatte også en del av denne modellen. Den norske modellen og tankesettet rundt frontfagsmodellen har tjent landet godt.

Jeg vil derfor senere i vår sende brev til alle departementene der det kommer tydelig fram at lønnsjusteringene i år for de som er i lederlønnssystemet, og andre toppledere, skal ligge innenfor frontfagsrammen.

I tråd med komiteens innstilling vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil takke statsråden for en god gjennomgang av saken, men det blir for fristende for meg å stille spørsmål om når Stortinget kan forvente å få tilbakemelding fra regjeringen i saken. Vi vet jo at dette utvalget nå har jobbet i snart et år. Vil den nye utvidelsen av mandatet påvirke det sånn at det tar lengre tid? Og eventuelt: Når kan man da forvente å få svaret?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som representanten sier, har utvalget nå jobbet en stund, og det er forutsatt at det skal levere sin innstilling nå før sommeren. Jeg kan ikke se at det tilleggsmandatet som er gitt, skal påvirke framdriften vesentlig. Så skal vi når utvalget har levert innstillingen, gå gjennom den.

Jeg nevnte også at vi vil ha dialog med partene, med hovedsammenslutningene, for å drøfte det, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Grete Wold (SV) []: Takk for en god redegjørelse og ikke minst for vilje til å ta tak i dette området.

Saken i dag er et forsøk fra SV på å bremse en utvikling som jeg tror de aller fleste opplever urimelig, og det viser også innleggene fra talerstolen i dag. Vi ser en stadig mer topptung statsforvaltning, og det gjelder ikke bare fastlønn, vi snakker også om bonusordninger, godtgjøringer, pensjonsordninger og beløp som helt åpenbart er urimelige. Så spørsmålet mitt til statsråden blir: Hvilke virkemidler ser statsråden for seg at han kan være villig til å bruke? Hvor tydelig vil man gå inn for nettopp å få kontroll på denne ukulturen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først: Det er satt ned et utvalg som nettopp går gjennom helheten her, og jeg tror det er en klok måte å gjøre det på. Det er også forankret med hovedsammenslutningene. Mandatet er bredt og har blitt enda bredere nå, etter det tilleggsoppdraget som regjeringen har gitt, og det er naturlig å avvente de forslagene som ligger der. Men så er det kommet fram i debatten at næringsministeren innenfor sitt område allerede har gitt et klart og tydelig budskap til de selskapene som ligger under ham. Jeg har også meldt at vi ser på ulike tiltak, herunder å gi melding om at tariffoppgjøret i vår skal gjennomføres i tråd med frontfagsmodellen.

Grete Wold (SV) []: Tusen takk for svaret. Jeg tror nok jeg – med flere – er litt nysgjerrig på statsrådens holdning til hvor konkret man kan gå inn. Hvor mye tenker statsråden det er rimelig at toppledere i staten kan tjene? Forslaget setter jo et tak ved statsministerens lønn. Er det noe statsråden tenker er et rimelig lønnsnivå for en toppleder i et statseid selskap?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder statseide selskaper, vil jeg ikke gå for mye inn i det nå, annet enn å vise til det som næringsministeren allerede har gjort, og det som vil bli tatt opp i forbindelse med bl.a. eierskapsmeldingen.

Når det gjelder det statlige tariffområdet, er det ikke noen tvil om at et lønnsnivå på linje med statsministeren er et høyt lønnsnivå. Det er også veldig få som ligger over det – og da bare lite grann. Det ligger nå et tak innenfor statens lederlønnssystem på 2 mill. kr, som ikke er justert på nokså mange år. Det betyr at en del av de best lønnede på det statlige tariffområdet i dag faktisk har reallønnsnedgang år for år.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil først gi ros til statsråden, og det er bra at regjeringen i tolvte time i dag varsler at mandatet til lederlønnsutvalget utvides til også å se på forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra til å redusere lønnsforskjeller.

Mitt spørsmål til statsråden er likevel: Er det slik, som det framgår i pressemeldingen utsendt i dag tidlig om mandatet til utvalget, at det vil være relevant å sammenlikne med lønnsnivået i virksomheter organisert som foretak eller statlig eide foretak? Og vil man også i utvalget se på innretninger på bonus og godtgjørelser samlet sett? Det er jo det samlede nivået på dette som utgjør et problem.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder utvalget som jobber med dette, er mandatet bredt, og de skal også sammenlikne og se på forholdet mellom offentlig og privat sektor.

Når det gjelder spørsmålet om bonuser og slikt, har jeg i mitt innlegg vist til at grunnlaget for det i det statlige tariffområdet ikke er der. Der er det ordinær lønn, og det er i tillegg begrensninger på pensjonsgrunnlaget på 12G. Det er vel det jeg kan si om det. Men, som sagt, jeg mener at utvalgsmandatet som vi nå har gjort enda bredere, gir grunnlag for å ta opp de spørsmålene representanten tar opp, og så skal vi komme tilbake til det når vi har sett innstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel