Marianne Sivertsen Næss (A) [14:32:02]: Vi har denne vinteren hatt en krevende strømsituasjon. Den har vært helt uholdbar, og den har krevd ekstraordinære tiltak. Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger som gir en stønadsgrad på 80 pst. ved strømpris over 70 øre/kWh, er med på å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Dette bidrar til reduserte strømkostnader for norske husholdninger, og i februar ble strømregningen til folk redusert med rundt 25 pst. i snitt. Jeg er glad for at Stortinget i dag ber regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger, og at de også nå inkluderes i ordningen.

Denne vinterens høye strømpriser har skapt en svært krevende situasjon for både folk og næringsliv. Selv om dagens kraftsystem har gitt oss gjennomgående lave strømpriser siden starten av 1990-tallet, kan ikke det hindre oss i å evaluere hva som har fungert godt, og hva som kan forbedres eller gjøres annerledes. Vi skal ikke være redd for ny kunnskap. Derfor mener jeg det er klokt av regjeringen å ta en grundig gjennomgang av årsakene til årets kraftsituasjon og en vurdering av risikoen for at lignende situasjoner kan oppstå igjen. Den gjennomgangen vil også inkludere flere av tiltakene som har blitt foreslått i løpet av denne vinteren, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene og ulike måter å sikre strømkundene på.

Strømpriskrisen har vist oss hvor avhengig både folk og bedrifter er av at vi har nok ren, norsk kraft. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Derfor haster det med å legge til rette for produksjon av mer fornybar kraft. Regjeringen er i gang med en storstilt satsing på havvind, og det var betryggende å høre olje- og energiministeren i gårsdagens spørretime fortelle om ambisjonene for havvindsatsingen, hvor det bl.a. satses på både hjemlige tildelinger av nytt areal, og at NVE er bedt om å komme med en grundig utredning av nettet til havs. Like viktig er at vi skal få på plass tiltak som reduserer energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og vi skal øke strømproduksjonen i bygg.

På vegne av saksordføreren anbefaler jeg herved komiteens tilråding.

Nikolai Astrup (H) [14:35:13]: Det er bred enighet om saken vi har til behandling i dag. Det gjenstår fremdeles et spørsmål knyttet til felles garasjeanlegg og tilsvarende anlegg som jeg håper statsråden vil svare på i sitt innlegg.

Denne saken er blitt mer aktuell enn det man kanskje så for seg da den ble fremmet, gjennom krigen i Ukraina. Det er ikke bare et spørsmål om hvordan vi skal kompensere for perioden frem til mars, det er også nå mer aktuelt enn på lenge å vurdere hvordan vi skal kompensere for det som antagelig vil bli høye strømpriser gjennom hele året, og kanskje også inn i neste år. Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, men det vi vet, er at vi allerede nå ser store utslag på situasjonen i energimarkedene i Europa. I morgen formiddag kommer strømprisen i Sør-Norge til å nå 5 kr ved 10-tiden, og vi kan forvente at det blir flere slike utslag i tiden som kommer. Gassprisen er på historisk høye nivåer, oljeprisen er skyhøy, og dette vil også få konsekvenser for Norge, for norsk energipolitikk og også for strømprisene her.

Det aktualiserer at regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med en sak der man redegjør for hvordan man har tenkt å kompensere for ekstrempriser i tiden som kommer. Jeg håper statsråden vil berøre dette i sitt innlegg, for dette er et spørsmål som opptar mange. Strømstøtteordningen varer ut mars, og etter det er det i utgangspunktet ingen strømstøtteordning, men slik situasjonen er nå, kan behovet bli svært stort.

Høyre har også helt siden før jul etterlyst at man ser på tiltak for bedriftene. Det har så langt ikke blitt imøtekommet. Det er klart noen bedrifter hvor store økninger i strømprisen ikke innvirker i særlig grad, fordi strøm ikke er en viktig innsatsfaktor sammenlignet med det de ellers driver med, men for andre bedrifter er strøm helt avgjørende som innsatsfaktor. Det var årsaken til at Høyre tidligere i vinter foreslo at man burde ha en kommunal kompensasjonsordning der man nettopp kan gjøre vurderinger av hvilke bedrifter som trenger en håndsrekning i den ekstreme situasjonen som har vært, men ikke minst kan det bli nødvendig å se dette i lys av den ekstreme situasjonen vi antagelig har foran oss, hvor strømprisene kan bli høyere enn dem vi har hatt i vinter.

La meg minne om at vi i 2010 var oppe i 12 kr/kWh i Midt-Norge, så det kan skje, og i Europa har strømprisene vært langt over det vi har hatt i Norge. Det er en fattig trøst for oss, men vi må gjøre det vi kan for å avhjelpe situasjonen for husholdninger, bedrifter og frivilligheten i tiden som kommer.

Marius Arion Nilsen (FrP) [14:38:26]: Det siste året har gitt oss rekordhøye priser som vi aldri har sett maken til. Folk, næringsliv, frivillige, idrettslag og andre har opplevd skyhøye strømpriser. Det har vært et kjempeproblem i hele vinter, siden oktober da prisene først begynte å gå så høyt opp, og det ser dessverre ut til å vedvare.

Jeg har stilt flere spørsmål til olje- og energiministeren om forlengelse av strømstøtten, bl.a. ett for et par uker siden om hvorvidt hun kunne bekrefte at strømstøtten ville forlenges. Hvis det ikke var bruk for strømstøtten fordi prisene gikk ned, ville det jo ha ordnet seg selv, men hvis det derimot var bruk for strømstøtten, kunne den ha vært på plass, og folk ville hatt forutsigbarhet for hvordan prisene ville blitt. Det stilte jeg et spørsmål om for et par uker siden, og jeg fikk til svar at det var det ingen planer om, og man kunne ikke konkretisere og bekrefte. Jeg har stilt det spørsmålet på nytt, og det er mulig jeg har fått svar den siste timen – det har jeg ikke sett. Men jeg håper at det i løpet av kort tid, og aller helst i dag, kan komme en avklaring på at den forlenges utover mars.

Små og mellomstore bedrifter sliter. Kraftkrevende industri sliter også, men små og mellomstore bedrifter med små marginer og små årlige overskudd – som sysselsetter folk flest her i landet – har det tungt nå. Næringslivet er ikke inkludert i denne ordningen, og det håper jeg virkelig at regjeringen kan få innarbeidet. Staten og det offentlige tjener masse penger på strøm og har kjempestort eierskap. Det er de som drar inn de største summene, og det er staten som har lommer til å kompensere næringslivet, folk flest, idrettslag og frivillige.

Gassprisene og situasjonen med det geopolitiske spillet er en av årsakene til de prisene vi ser nå. Der tjener Norge også enorme summer. I desember ble det ca. 4 mrd. kr per dag i eksportinntekter fra norsk olje og gass. Disse pengene må kunne kanaliseres tilbake til befolkningen, til næringsliv og idrettslag.

Jeg har også stilt spørsmål til næringsministeren, som har konferert med olje- og energiministeren, om hva det ville koste å ha en større strømstøtteordning slik som Fremskrittspartiet ønsker, der man hadde kompensert for alt over 50 øre. Tallene er store, det er de definitivt, men 50 øre er fremdeles nesten dobbelt så mye som den vanlige prisen man har opplevd å ha de siste ti år. I tillegg kommer det siste spørsmålet jeg har stilt næringsministeren, om hvor mye ekstrainntekter man får når dagens strømpriser er så høye. Jeg tror de er enda høyere enn det dette ville koste.

Så jeg håper på en snarlig avklaring når det gjelder både lengden på strømstøtteordningen og gjerne kompensasjonsnivået og om næringslivet skal inkluderes.

Lars Haltbrekken (SV) [14:41:44]: Vi får en interpellasjonsdebatt om vinterens høye strømpriser etterpå. Derfor skal jeg holde et relativt kort innlegg i denne saken, men jeg vil også understreke viktigheten av at regjeringen kommer til Stortinget med forslag om en forlengelse av strømstøtteordningen i lys av de prisene vi ser framover.

Vi er glad for at vi har fått på plass en strømstøtteordning, og vi er også glad for at borettslag og sameier med fellesmålere blir inkludert. Jeg håper statsråden i sitt innlegg vil belyse det et flertall i komiteen har lagt vekt på, nemlig utfordringen for dem som bor i sameier og borettslag og har fellesmåler i fellesgarasjer, at også de må komme inn under strømstøtteordningen, sånn at det ikke bare er folk med egen garasje knyttet til rekkehus eller villa som får strømstøtte.

Jeg kan også opplyse om at SV kommer til å stemme for Rødts forslag i saken.

Sofie Marhaug (R) [14:43:20]: Rødt støtter selvfølgelig endringen som innlemmer boliger med fellesmåler i strømstønadsordningen. Folk som bor i sameier, boliglag eller borettslag, er ikke unntatt strømpriskrisen vi har opplevd denne vinteren.

Vi vet at mange som bor i mindre boenheter, ofte har en stram økonomi, og det er synd at det har tatt så lang tid å få denne ordningen på plass, på tross av at et stort flertall på Stortinget har støttet en sånn innlemmelse. Det kan noen ganger virke som det er viktigere å holde seg innenfor EØS-avtalen enn å sørge for at folk får betalt regningene sine.

I tillegg vet vi at strømpriskrisen er langt fra over. Både NVE og kraftanalyseselskaper spår høye priser i lang tid framover. Det merkes kanskje dårligere siden forbruket normalt sett går ned om sommeren, når det er varmere ute, men på sikt vil disse prisene påvirke både folks personlige økonomi og næringslivet i stort. Det siste kan få katastrofale konsekvenser for arbeidsplasser.

Høye strømpriser forsterker økonomiske forskjeller og skaper fattigdom. Det er alvorlig, ikke minst for en sosialdemokratisk regjering. Høyresiden er tross alt ærlige tilhengere av markedsløsninger selv om disse har usosiale konsekvenser. Men jeg forventer mer av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Derfor fremmer Rødt et tilleggsforslag der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny strømsak, sånn at vi kan vurdere nye tiltak og gode måter å stanse de skyhøye prisene på.

Grunnlaget for foregående pakker er ikke borte. Det har kanskje til og med blitt forsterket. Samtidig vet vi at strømstønaden tar slutt etter mars, og at kuttene i elavgiften reduseres. Dette kommer til å svi i lang tid framover. Dersom Rødts forslag blir nedstemt, ber jeg regjeringen innstendig om på eget initiativ å vurdere å fremme en sak selv.

For partier som smykker seg med ansvarlighet og styringsdyktighet, vil jeg understreke følgende: Det er direkte uansvarlig å tillate et permanent prishopp i den størrelsesordenen vi har hatt denne vinteren. Hverken lønn eller trygdeytelser vil ta igjen det gapet. De som til syvende og sist vil oppleve det aller mest, er de som har aller minst.

Med dette er vårt tilleggsforslag fremmet.

Ola Elvestuen (V) [14:46:35]: Som flere har påpekt, er vi enige i denne saken. Det er bra at det nå kommer på plass en ordning også for borettslag og andre boligselskap, så de også får støtte til sine ekstraordinære utgifter for strømforbruk som ikke går direkte på den enkelte leilighet. Og så er det denne mangelen når det gjelder garasjeanlegg, som jeg håper man jobber videre med.

Jeg vil også gjerne ta opp at det er mange som fortsatt sliter, også bedrifter som har høye strømutgifter. Vi har tidligere foreslått fra Venstres side at en bør gi via den kommunale ordningen vi har, og da særlig til kommuner som ikke selv har store inntekter som følge av økte strømpriser. Det skal ikke gå til kraftkommunene, men til de andre. Det å gi støtte via kommunene kan også være en enkel måte å gi til disse bedriftene på. Nå forstår jeg at regjeringen via den kommunale ordningen fordelte 250 mill. kr nå på mandag. Men da gjenstår det, så vidt jeg kan erindre, 250 mill. kr, som ikke er fordelt via den kommunale ordningen, så den mener jeg man må jobbe videre med.

Men vi er nå plutselig i en helt annen situasjon med det russiske angrepet på Ukraina, som gjør at vi, både i Norge og i resten av Europa, må påregne høye strømpriser over lang tid. Jeg kan bare si at i dag har IEA oversendt sine ti helt konkrete råd, som jeg går ut fra at nå også behandles i EU-systemet. Der ber de konkret om at man ikke skal ha nye gasskontrakter med Russland, og at man hele tiden skal se etter alternativer til russiske gasskilder og bygge opp minimumgasslagre, men de ber også om nye vind- og solkraftanlegg og tiltak, og at det skal komme på plass raskt. Man må maksimere bioenergi, men også gi støtteordninger når det blir veldig høye priser, og det må vi selvfølgelig også se på her, sammen med energieffektivisering. Ja, de går til og med så langt at de anbefaler at man reduserer termostatvarmen i hvert hus med én grad. Så det er veldig konkret, og dette må vi selvfølgelig også følge opp fra norsk side.

Så mener jeg virkelig at diskusjonene om hybridkabler og de forbindelsene vi har med Europa, nå må være over. Disse er det bra at vi har. Vi må være en del av den omstillingen som Europa må igjennom, både for så raskt som mulig å bli mindre avhengige av russisk gass og – i tillegg – i lys av klimarapporten fra FN som kom nå i vår.

Jeg håper virkelig at regjeringen nå legger vekt på at vi trenger hybridkabler, vi trenger utenlandsforbindelsen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:49:49]: Jeg synes det har vært gode innlegg i debatten. Det er egentlig slående at vi diskuterer mye annet enn akkurat den konkrete saken. Det er fordi det er en felles innstilling og viktig sak som kommer på plass, men den belyser det opposisjonen har sagt mange ganger: Det er fortsatt en veldig krevende situasjon, og ordningene er ikke gode nok.

La meg først si at det er veldig bra at dette kommer på plass. Dette er en av brikkene som har vært etterlyst helt siden den første pressekonferansen om løsningen. Men som flere har sagt, er vi inne i en helt ny situasjon. Vi håpet at strømprisene skulle gå nedover bare våren kom, at situasjonen skulle se bedre ut, men dessverre – og av helt andre grunner enda mer tragisk – vil situasjonen i Ukraina også medføre at det vil være behov for strømstøtteordninger i lang tid.

Denne saken har egentlig vært interessant å følge, for det begynte med at regjeringa ønsket støtte til husholdninger på 50 pst. over 70 øre/kWh. Så ble enigheten med SV på 55 pst. Så innså de at det ikke var godt nok, og kom tilbake igjen med 80 pst. over 70 øre. Så kom borettslag på plass. Så kom det en egen støtteordning for landbruket. Så kom det en forbedring til landbruket. Så kom det en støtteordning for frivilligheten – iallfall deler av frivilligheten.

På mange måter er det bare fullt av hull en prøver å tette, men som situasjonen er nå, ber jeg innstendig regjeringa og SV om å tenke seg om. Hvis vi nå går inn i en fortsatt lang periode med høye strømpriser, er det veldig mange som faller utenfor denne strømkompensasjonsordningen, som egentlig bare er en tilbakebetaling til folk som betaler skyhøye priser.

Da må jeg gå tilbake igjen til det grunnleggende synet på hva strøm faktisk er i Norge. Jo, det er et felles gode. Vi har bygd opp hele systemet i Norge ut fra at det har vært billig kraft. Det har vært viktig for industrien, det har vært viktig for bedriftene, men også for måten vi har innrettet husene våre på, og dermed er avhengig av oppvarming.

Jeg blir kontaktet – det er jeg helt sikker på at resten av komiteen også blir – av mange idrettslag som f.eks. fyrer med gass, og dessverre ikke ble inkludert i den forrige ordningen. Man kan sikkert ta en klimapolitisk debatt om det, men det betyr at f.eks. mange fotballbaner her i byen sliter, og de snakker om økte kontingenter.

Folkehøgskoler tar kontakt. De er ikke inkludert i støtten. Hva skal de gjøre, skal de si opp lærere, kutte linjer eller øke prisene? Barnehager, friskoler, Den norske kirke, små og mellomstore bedrifter – sånn kunne jeg fortsatt, det er så mange eksempler. Derfor mener jeg at dette ikke er godt nok. Jeg sier det ikke av populistiske, tabloide årsaker, men systemet fungerer ikke godt nok. Det må komme noe bedre.

Jeg varsler at vi støtter Rødts forslag i denne saken, men jeg ber også innstendig om at man revurderer synet på f.eks. det forslaget vi og andre har hatt, med 50 øre som en makspris, altså 100 pst. kompensasjon over det. Man må omfatte flere, for det er så mange som faller utenfor, og staten håver inn med inntekter mens det går utover frivilligheten, bedrifter og husholdninger.

Mani Hussaini (A) [15:07:23]: Jeg tok ordet fordi jeg reagerer på at måten regjeringen har reagert på denne krisen på, kalles et lappeteppe. Jeg tror ingen her i salen satt – eller fortsatt sitter – på en endelig løsning på hvordan vi skal møte de skyhøye strømprisene. Jeg er veldig glad for at regjeringen la fram et innovativt grep for hvordan husholdninger raskt kunne få støtte. Vi får stadig vekk meldinger om at når man sammenligner regninger for februar i år og februar 2019, som var et normalår, så er ikke regningen så skrekkelig mye høyere enn den var i 2019, nå når folk får støtte.

Jeg vil ikke dvele lenge ved hva partier har foreslått her, men hadde vi gjort som Fremskrittspartiet ønsket, hadde vi utbetalt 4 000 kr til alle husholdninger én gang, og det var det. Det var det første forslaget som kom fra Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for at regjeringen siden da både har kuttet i elavgiften, kommet med ordninger for studenter og kommet med ordninger for dem som mottar bostøtte. Jeg er glad for at det er enda flere som går under ordningen for bostøtte, at alle husholdninger i Norge får strømstøtte, og at frivillige, landbruket og alle andre får det.

Så er det noen grupper som står utenfor, og derfor er jeg veldig glad for at regjeringen her sier at vi også skal se på det, og at vi skal stille opp for folk så lenge strømprisene er skyhøye. Man kan godt kalle det for et lappeteppe av forslag, men igjen: Ingen av oss her forutså at dette kom til å skje. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi har den regjeringen vi har, som har klart å levere løsninger på løpende bånd, som har hjulpet både husholdninger, landbruket, frivilligheten og kommunene.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [15:09:56]: Jeg reagerte også på ordet «lappeteppe», og på ordene som kommer i denne saken fra opposisjonen og de tidligere regjeringspartiene. Jeg må gjenta dette: Allerede 23. februar 2021 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nå står de samme her oppe og sier at regjeringen har reagert tregt, og at det er et lappeteppe. Forrige regjering hadde følgende svar:

«I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering lite behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.»

Og så står de her og kaller dette et lappeteppe.

Den saken vi behandler nå, handler om at det var en strømstøtte som ble innført på kort tid. Så har vi i ettertid sett at det var noen som ikke ble inkludert i den, og så fikser vi det nå. Jeg er også veldig glad for det regjeringen tidligere har bekreftet, at de vil stille opp med mer strømstøtte dersom situasjonen med ekstraordinært høye strømpriser vedvarer. Det hører jeg statsråden gjenta i dag, og det er jeg veldig glad for.

Marius Arion Nilsen (FrP) [15:11:58]: Representanten Mani Hussaini har en litt enkel framstilling av hva Fremskrittspartiet har foreslått av tiltak. Vi har riktignok foreslått kontantstøtte på 4 000 kr til alle, sånn at alle strømkundene skulle få penger før jul og ha råd til både god mat og gaver på julaften, men det er en veldig liten bit av det. Vi foreslo også fjerning av elavgiften, vi foreslo fjerning av moms på strøm, vi foreslo å redusere nettleien, og vi har foreslått en makspris på 50 øre for både husholdninger og næringsliv – mange gode forslag som hadde hjulpet veldig i dagens situasjon.

Så sier også representanten Hussaini at prisene med dagens ordning ikke er så skrekkelig mye høyere enn vanlig. Det er en rar definisjon, for fremdeles er prisene dobbelt så høye for mange, og det er altfor dyrt. Definisjonen av «skrekkelig mye høyere» er en morsom sak, for som jeg sa, er det utrolig mange bedrifter som sliter. Vi blir kontaktet av alt fra bensinstasjoner til kraftkrevende industri og alt av næringsliv ellers – de har jo ikke støtte i det hele tatt – men også av befolkningen.

På spørsmål fra meg har olje- og energiministeren bekreftet at selv med dagens strømstøtteordning var prognosene for første kvartal i år 50 pst. høyere i totalkostnad enn det vanligvis er i et gjennomsnittsår. Med den strømstøtteordningen man hadde i desember, var det 80 pst. høyere. Jeg forstår at vi har en forskjellig definisjon av «skrekkelig mye høyere», men i mine øyne er det skrekkelig mye høyere.

Nikolai Astrup (H) [15:14:30]: Grunnen til at jeg tegnet meg, var innlegget fra representanten Mykjåland, som henviser til vedtaket som Stortinget fattet 23. februar i fjor. Det vedtaket var et vedtak som var myntet på situasjonen som var akkurat da. Så ble det omtalt og kvittert ut i revidert nasjonalbudsjett, og da var situasjonen en helt annen. Den 28. april, omtrent på det tidspunktet revidert nasjonalbudsjett ble ferdigstilt, anslo man kraftprisen ut 2021 til 35 øre, og det er altså de menneskene som lever av å forutse slike ting, og som kjøper og selger kraft, som anslo det. Derfor hadde jo verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet noen merknader til hvordan det anmodningsvedtaket ble kvittert ut. Så det å komme nå og påstå at man ba om dette 23. februar, og at vi ikke leverte på det, er rett og slett og med respekt å melde – nå må jeg finne et parlamentarisk uttrykk – ikke riktig og ikke sannferdig, vil jeg si, som en beskrivelse av virkeligheten.

Jeg skjønner at representanten synes det er vondt å høre fra regjeringspartiene at man har vært bakpå, men det er det som er realiteten. Man la fram en tilleggsproposisjon uten noen tiltak som monner for vanlige folk. Så fremforhandlet man et budsjettforlik med SV i desember, hvor man flyttet på milliarder av kroner og økte skattene for næringslivet med 10 mrd. kr og økte utbyttet fra Statkraft med 10 mrd. kr, uten at man kom opp med tiltak for vanlige folk. Det var først på tampen av stortingssesjonen at det altså kom tiltak for vanlige folk, men da hadde man glemt at det også var andre som ble rammet av dette, så da kom det nye tiltak etter hvert. Det gjaldt landbruket, det gjaldt veksthusnæringen, det gjaldt frivilligheten, og nå til slutt borettslag, og kanskje kommer det – endelig – etter hvert noe for garasjeanlegg som ikke er på borettslagets fellesmåler.

Det er ingen tvil om at regjeringen har vært bakpå. Spørsmålet er om regjeringen har tenkt å fortsette å være bakpå, eller om man nå erkjenner at man må forlenge strømstøtteordningen før den løper ut, slik at man har forutsigbarhet, og at man må gjøre noe for særlig de mindre bedriftene, som har store utfordringer med høye strømpriser fordi strøm utgjør en stor andel av omsetningen til bedriften. Det er spørsmålet. Og så forstår jeg veldig godt at representantene fra Senterpartiet synes det er vondt å høre at de har vært bakpå, men det er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten, og det har ingenting med dette vedtaket 23. februar å gjøre. Hadde man innsigelser til det, burde man kommet med det i behandlingen av revidert. Det gjorde man ikke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:17:30]: Jeg kunne egentlig ha trukket meg fra talerlisten nå når Nikolai Astrup har holdt et glimrende innlegg om historien, men jeg har likevel opprettholdt det, for mitt poeng er å se framover. Så langt jeg husker, var jeg i mitt innlegg ikke opptatt av sendrektighet eller om det var tregt, selv om det kanskje er et paradoks at denne saken vi diskuterer i dag, vel blir formelt vedtatt i slutten av neste uke og skal gjelde for desember, januar, februar og mars. Men la nå det ligge. Mitt poeng er bare at nå er vi i en situasjon der det ser ut til at det kommer til å være vedvarende høye strømpriser, og da ville forslagene fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og Rødt og andre truffet bedre. Også forslagene som har vært om ulike støtteordninger til kommunene, som kunne fordelt til det næringslivet som er spesielt utsatt, ville vært bedre.

Men legg nå all den historien til side. Mitt poeng er bare at den situasjonen vi er i nå, er drastisk for en folkehøyskole. Den er dramatisk, de får ingen støtte. Om regjeringa var sen eller ikke, spiller ingen rolle for den folkehøyskolen eller for andre organisasjoner eller for bedrifter. Poenget er bare at hvis vi legger politikken og all denne retorikken til side, er dette en vanskelig situasjon som kan vedvare. Representanten Mykjåland har helt sikkert fått e-mail fra folkehøyskoler og andre bedrifter i sitt eget fylke som er bekymret for hvordan de skal løse situasjonen.

Mitt poeng er bare at hvis vi ser framover, er det sånn at nå er det tre–fire uker igjen, og så er vi ute av mars og strømstøtteordningen. Den neste ordningen som må komme på plass, må inkludere bedre. Det er vel noen som bruker et slagord om at alle skal med. Det kunne det være fristende å gjenta, for det er veldig mange som faller utenfor. Derfor mener jeg ordet «lappeteppe» også, for ja, det har vært bra med de ulike initiativene som er tatt, det har vært bra for veksthusnæringen, for landbruket, for frivilligheten, men det ser ut som om en bare tar det som popper opp. Nå minner jeg om andre utfordringer. En makspris ville løst det, altså i form av 100 pst. kompensasjon over f.eks. 70 øre, om det hadde vært det, eller 50 øre – alt ville hjulpet for disse. Det er synd at det bare dreier seg om historien, for det er egentlig litt irrelevant. Nå må vi løse de utfordringene som ligger foran oss.

Sofie Marhaug (R) [15:19:46]: Jeg vil minne om at et lappeteppe varmer litt, tross alt, når det er kaldt ute, men det varmer enda mer med et oppvarmet hus, og det er jo det som er kjernen. Vi må se på årsaken til den strømpriskrisen vi har hatt denne vinteren – ikke bare for å drive med historiefortellinger, men også fordi vi må se framover og finne de løsningene som fungerer for å få prisene ned på en rettferdig måte. Da er det jo også interessant å se hva som har gått galt. Og da vil jeg påpeke at styringspartier, på både høyresiden og venstresiden, har ansvar for den energipolitikken som føres i dag, tross alt. Det har vært stor konsensus i energipolitikken mellom f.eks. Høyre og Arbeiderpartiet.

Konsekvensene av den politikken er likevel mer alvorlige enn jeg tror de partiene kunne ha forutsett. Så raus skal jeg være. Og det dreier seg for det første om reallønnsnedgang. Det har vi, med de prisene som har vært i vinter, allerede fått. Den reallønnsnedgangen kommer til å fortsette, og det går først og fremst ut over arbeidsfolk og arbeidsledige, og det er veldig alvorlig. Den andre langsiktige konsekvensen, som er en konsekvens som er uavhengig av om det blir varmere i været eller ikke, er faren for at arbeidsplasser i Norge kan gå tapt.

Jeg nevner disse to tingene – reallønnsnedgang og arbeidsplasser – fordi det er en utfordring til regjeringen. Utfordringen kommer ikke bare fra Rødt; den kommer fra hele LO. Hvis ikke regjeringen leverer en strømpakke – på både kort og lang sikt – som gjør noe med årsakene til strømpriskrisen, og som gjør noe med konsekvensene av strømprisene, vil denne regjeringen ha store problemer ikke bare overfor velgerne, men også overfor sin viktigste alliansepartner.

Mani Hussaini (A) [15:22:14]: Jeg skjønner at jeg opprører mange, og at talerlisten alltid blir lang når jeg har tatt ordet. Det har skjedd ved flere anledninger, så jeg skal prøve å skjerpe meg.

Til det som den siste taleren sa om at vi bør være bekymret for å få fagbevegelsen imot oss: Mange av de ordningene som har blitt lansert av regjeringen, har blitt lansert i samarbeid med nettopp fagbevegelsen. Representanten fra Rødt bør være veldig bekymret for fagbevegelsen når det gjelder deres egen politikk, som handler om ikke å bygge noen verdens ting når det gjelder kraft. Er det én ting vi får beskjed om fra fagbevegelsen, er det at vi må ha mer kraft i årene som kommer.

Det har blitt påpekt fra noen representanter her at historien er irrelevant. Det kan ikke stemme, for det er en grunn til at vi er her, og det er at historien ikke har ordnet opp i disse tingene som vi står i. Det var et alvorlig bekymret storting som i fjor – for ett år siden – ba regjeringen om å se på strømprisen og på hva man eventuelt kunne gjøre. Jeg hører at representanten Astrup er indignert over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke kom med merknader til det vedtaket som bl.a. regjeringspartiene fattet da. Hadde jeg vært representanten Astrup, hadde jeg vært mer bekymret over hvorfor hans regjering ikke gjorde nok med strømprisen.

Jeg sier det igjen: Ingen av oss forutså at vi skulle havne i den situasjonen vi er i nå, men her er vi. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har lansert mange forslag og mange løsninger. For å si det sånn: Mange i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært veldig utålmodige etter at disse ordningene skulle komme fort nok, slik at folk kan betale regningene sine. Det har de gjort.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen her signaliserer at man skal vurdere alt, alt av forslag og alt av tiltak, også mye fra den listen som representanten fra Fremskrittspartiet kom med. Et lappeteppe av forslag – ja, det kan man si, men alt vurderes. Regjeringen er på saken, og jeg er veldig glad for at regjeringen sier at den skal bakke opp folk så lenge prisene er høye.

Lars Haltbrekken (SV) [15:24:58]: Som flere har vært inne på, er det ikke bare husholdningene som sliter med de høye strømprisene. Kraftkrevende industri har heldigvis stort sett vært forskånet fra de høye kraftprisene på grunn av at de har langsiktige kontrakter.

Men for noen uker siden var jeg på besøk hos REC Solar i Kristiansand. Det er en bedrift som produserer silisium til solcelleindustrien, og som produserer dette med et veldig lavt CO₂-avtrykk. Det er en type bedrift som er svært viktig i den framtiden vi nå skal inn i, for å få kuttet utslipp av klimagasser. REC i Kristiansand har dessverre ikke en langsiktig kraftkontrakt. På grunn av eierskifte nylig fikk de ikke inngått en sånn kontrakt. Det har gjort at de for desember i fjor opplevde en prisøkning på den strømmen de bruker – og de bruker en del strøm – på godt over 600 pst. sammenlignet med hva de hadde budsjettert med. Det er ganske alvorlig, og det gjør at både klubben på bedriften og direktøren er bekymret for situasjonen.

Derfor har jeg et spørsmål til statsråden og regjeringen, og det er om regjeringen vil be Statkraft om å inngå forhandlinger med REC i Kristiansand om å få inngå en langsiktig kraftavtale. Det kan også være andre kraftkrevende bedrifter som er i den samme situasjonen – heldigvis sannsynligvis ikke mange, men REC er det i alle fall. Så jeg håper regjeringen vil be Statkraft om å inngå forhandlinger.

Ole André Myhrvold (Sp) [15:27:34]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men representanten Astrup og Høyres historiefortelling er mildt sagt interessant, og den handler stort sett om å bortforklare og henvise til et anmodningsvedtak som ble kvittert ut i revidert nasjonalbudsjett. Men sannheten er, uavhengig av den utkvitteringen, at Høyre ikke løftet en finger for å gjøre noe mot høye strømpriser for et år siden. Da jeg stilte statsråd Bru et tilsvarende spørsmål i september i fjor, da vi hadde strømpriser på 1,53 kr per kWh, var svaret at man hadde økt bostøtten, at man ikke så noen grunn til å gjøre ytterligere tiltak. Man har altså lent seg på godt betalte kraftanalytikeres blinde tro på markedet og på at strømprisen skal gå ned. Man har altså ikke iverksatt noen som helst tiltak som en beredskap mot høye strømpriser. Og så sitter man nå og kritiserer regjeringen for de ordningene man har gjennomført – både for husholdningene, for landbruket, for gartnernæringen og for frivilligheten. Og man kritiserte også for så vidt – ja, nå mistet jeg tråden.

Hva har svaret til Høyre vært? Det har vært mer marked, mer integrasjon og sendrektighet i kraftutbyggingen. Dette har vært Høyres svar i åtte år. Man har økt elavgiften år for år. Det har vært Høyres svar i energipolitikken. Man har altså ikke beredt grunnen for at vi kunne komme i denne situasjonen i det hele tatt, selv om man har hatt åtte år i regjering på å gjøre det. Så jeg synes på en måte historiefortellingen til Høyre er interessant, for man kommer faktisk ikke unna det faktum at det ikke er mer enn noen uker siden Høyre sto på barrikadene for flere utenlandskabler, som vi påviselig vet vil føre til økte strømpriser i landet.

Da er spørsmålet: Hvorfor skal vi tro på representanten Astrup? Hvis de hadde fått fortsette i regjering, hva ville Høyres alternativ i dagens situasjon vært? Jeg tror jeg vet svaret: Det hadde vært mer marked, mer marked og mer marked.

Nikolai Astrup (H) [15:30:11]: Jeg vil anbefale at representantene Hussaini og Myhrvold blir enige om hva som er historiefortellingen, for representanten Hussaini sier at ingen kunne forutse situasjonen vi står i nå, men samtidig sier både representanten Hussaini og representanten Myhrvold at jo da, dette skulle vi forutsett, og vi skulle innført en strømstøtteordning i fjor vår, da strømprisen var på 35 øre, med et innslagspunkt på 70 øre. Til hvilken effekt, da? Det ville jo ikke hatt noen effekt. Det er en grunn til at representantene ikke hadde noen merknader til anmodningsvedtaket da det ble kvittert ut i RNB. Det var fordi strømprisene da var på et slikt nivå at det ikke var behov for en strømstøtteordning. Det å komme nå og si at vi skulle ha innført strømstøtteordningen utover våren i fjor, gir ingen mening.

La meg også si at i statsbudsjettet for 2022 som Solberg-regjeringen la frem, skrevet i august 2021, sto det helt klart at nå var vi bekymret for økende strømpriser, og at det ville bli nødvendig å vurdere målrettede tiltak. Det skulle det bli en ny regjering som skulle følge opp. Det har de gjort, men de har gjort det sent og vært bakpå.

Mani Hussaini (A) [15:31:32]: Til representanten Astrup: Det er ingen som har krevd en strømstøtteordning av den forrige regjeringen, men det man krevde, var at man skulle se på ulike tiltak, at man startet et arbeid, at man fikk departementene og direktoratene i gang med å se på hvilke muligheter vi har for å hjelpe folk, dersom denne situasjonen skulle fortsette. Det avfeide regjeringen. Det er det vi reagerer på. Vi har aldri forventet en strømstøtteordning fra den forrige regjeringen, men litt mer ydmykhet hadde vært på sin plass.

Noe av det første vår regjering gjorde, var å kutte elavgiften med 3 mrd. kr. Gjett hvilket parti som var sterkt imot det og ikke la inn det kuttet i sine budsjetter – jo, det var Høyre, det var den forrige regjeringen, og det var representanten Astrup. Så historien er viktig å fortelle, for det er årsaken til at vi er her.

Marius Arion Nilsen (FrP) [15:32:47]: Det er jo veldig interessant å høre. Fremskrittspartiet har helt siden i fjor høst tatt til orde for en del tiltak for å få ned prisene. Vi begynte på sensommeren å ta til orde for redusert elavgift, redusert og fjernet moms, og i september tok vi også til orde for å begrense og regulere krafteksporten – akkurat det samme som representanten Myhrvold proklamerte i Nationen og andre aviser: Kom Senterpartiet i regjering, skulle man ta til orde for å regulere krafteksporten. Vi i Fremskrittspartiet er helt enig, for det vil kunne gjøre noe med prisene nå. Så jeg håper, når vi driver med historiefortelling om det man har gjort før, og det man mener, at de da vil kunne ta tak i dette nå.

Ellers sier representanten Hussaini at regjeringen skal se på mange løsninger og komme tilbake. Det er vel og bra. Vi har kommet med massevis av gode løsninger som vil kunne hjelpe på prisene, så man har en god liste der som man kan plukke fra.

Marianne Sivertsen Næss (A) [15:34:41]: Det er interessant å sitte og følge med på debatten og hvordan man på ulike måter både driver med historiefortelling og har ulik virkelighetsforståelse, og også hvordan man prøver å overby hverandre med hvem som har gjort hva, og hvem som ikke har gjort noe i det hele tatt.

Vi ser at det har blitt en greie i politikken, det med å overby hverandre på stadig flere områder. Vi ser til og med at man prøver å slå politisk mynt i kampanjer på sosiale medier om svært alvorlige saker også, som Russlands invasjon i Ukraina. Det er på godt og vondt at dette er en måte vi diskuterer politikk på, men like fullt har det vært interessant å følge.

Vi har hatt lave strømpriser siden 1990-tallet i Norge. Er det én ting vi vet, er det at det handler om at vi har hatt et kraftoverskudd. Det er det som har gitt både sysselsetting og verdiskaping, og som har vært vårt konkurransefortrinn. Det man har visst, er at det kraftoverskuddet i alle analyser nå begynner å avta. Og er det noe som skal sørge for at vi aldri havner i en slik strømpriskrise igjen, er det nettopp at vi skal ha nok overskuddskraft. Jeg må med respekt å melde bare si at da har ikke den avgåtte regjeringen gjort den jobben som var helt nødvendig for å sørge for at vi både skal kunne produsere mer fornybar kraft, kunne drive mer energieffektivisering og ta ut potensialet som ligger i bygg. På mange områder burde det vært gjort en bedre jobb for at vi ikke skal være i en slik situasjon i dag, og heller ikke i kommende år. Heldigvis har vi nå fått på plass en ny regjering, som har gått i gang – i god fart.