Stortinget - Møte torsdag den 10. mars 2022

Dato: 10.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 180 S (2021–2022), jf. Dokument 8:100 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 3 [11:36:50]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt om å avlyse sentralt gitte eksamener våren 2022 (Innst. 180 S (2021–2022), jf. Dokument 8:100 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for rask behandling av et forslag som både engasjerer og omhandler mange.

Den 11. februar besluttet regjeringen å avlyse alle vårens eksamener for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Avgjørelsen var basert på Utdanningsdirektoratets utredning, hvor de vektla særlig tre hensyn: hensynet til likebehandling av elevene, hensynet til en rettferdig sluttvurdering og hensynet til elevenes motivasjon og trivsel. I tillegg har direktoratet vurdert hva som var praktisk gjennomførbart.

Komiteen har merket seg at søkere til høyere utdanning er urolige for at avlysning av skriftlig eksamen for årets avgangskull igjen vil kunne påvirke konkurransesituasjonen mellom de kullene som har avlagt eksamen, og de som kun har standpunktkarakterene på vitnemålet. På spørsmål om eksamen bør gjennomføres, deler komiteen seg, så jeg vil dermed i det videre redegjøre for Høyres standpunkt i saken.

Det er ingen enkel avgjørelse å avlyse eksamen, og det skal det heller ikke være. Avlyste eksamener har store konsekvenser både for de elevene som ikke får gjennomført eksamen, og for opptaket til høyere utdanning og konkurransesituasjonen mellom kull. Det er også bekymringsfullt at skolen mister et viktig virkemiddel som bidrar til å sikre elevene en totalt sett mest mulig rettferdig karaktersetting. Eksamen er et viktig instrument for kvalitetssikring av vurderingspraksisen og karaktersettingen til lærerne. Eksamen er også en elevrettighet som sikrer at elevene får en nøytral vurdering – som gir elevene blanke ark til å prestere uavhengig av andre inntrykk.

Høyre er spesielt bekymret for avgangselevene, og vi støtter Lektorlagets innspill til Kunnskapsdepartementets forslag, hvor de mener det ikke bør være umulig å finne løsninger som sikrer at flest mulig elever får en ekstern vurdering av sin kompetanse gjennom å gjennomføre en eksamen. En stor andel elever går nå snart ut av ungdomsskole og videregående uten å ha hatt en eneste ordinær eksamensperiode. Det gir manglende erfaring med en viktig vurderingsform for mange.

Høyre hadde håpet at en kunne gjennomføre eksamen så langt det lot seg gjøre, og at en i tilfelle avlysninger likevel prioriterte gjennomføring av skriftlig eksamen for avgangselevene i 10. klasse og på vg3. Når alle eksamener nå er avlyst, framhever vi viktigheten av å opprettholde læringstrykket fram mot sommeren og samtidig sørge for at elevene blir vurdert på et best mulig grunnlag.

I sin begrunnelse for å avlyse eksamen skriver kunnskapsministeren at avlysningen gjør at elevene får mest mulig ut av resten av skoleåret, og at lærerne får best mulig grunnlag til å sette standpunktkarakter når situasjonen er som den er i dag. Vi håper kunnskapsministeren gjør det hun kan for å sørge for at dette skjer, for det er mange elever som vil trenge grundige vurderinger nå.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Margret Hagerup har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elise Waagen (A) []: Representantforslaget som vi behandler her i dag, handler om hvorvidt eksamen skal avlyses nå for våren 2022. Den 11. februar avholdt kunnskapsministeren pressekonferanse med anbefaling om å avlyse eksamen for elever på 10. trinn og videregående. Forslaget innebar at privatisteksamen, eksamen i fag der det er krav til eksamen for å få vitnemål, og fag med svenneprøver, går som normalt. Forslaget ble sendt på en kort høring med frist 20. februar, før endelig beslutning ble fattet – og endelig beslutning er fattet: Den 28. februar ble forskrift om avlysning av eksamen fastsatt.

Bakgrunnen for avlysningen av eksamen er at elevene har vært sterkt preget av pandemi i hele tre skoleår. Avlysningen vil gjøre at elevene får mer ut av resten av skoleåret, og at læreren får best mulig grunnlag for å sette standpunktkarakter når situasjonen er som den er i dag.

Pandemien har ført til store forskjeller i elevenes skolehverdag. Noen elever har opplevd lange perioder med strenge tiltak, mens andre har hatt en mer normal skolehverdag. Ulikhetene gjør at det er vanskelig å gjennomføre en eksamen på rettferdig vis.

Et viktig spørsmål når det handler om hvorvidt vi skal gjennomføre eksamen eller ikke, er hvordan vi best mulig nå bruker tiden som er igjen av skoleåret. Hvordan skal vi sørge for mest læring i månedene og ukene vi nå står igjen med? Det har vært et viktig grunnlag i regjeringens vurdering. Som grunnlag for vurderingen som er gjort, er det hentet inn faglige råd fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har levert en grundig utredning der ulike alternativer er vurdert, og deres anbefaling er som kjent at eksamen bør avlyses.

Høyre fremmer egne forslag i denne saken, bl.a. om å sikre en ordinær eksamensgjennomføring så langt det er mulig. Jeg vil rose statsråden for å ha sett på ulike mellomløsninger for å se om dette er mulig. Det er ikke med lett hjerte Arbeiderpartiet stiller seg bak en avlysning av eksamen, men det er en anerkjennelse av den situasjonen skolen har vært i nå i flere år. En mellomløsning ville ikke ha gitt den gevinsten vi nå legger opp til. En full avlysning gir skolene muligheten til å jobbe helhetlig, faglig og sosialt fram mot sommeren.

Jeg støtter statsrådens oppfordring: Avlysning av eksamen skal ikke tolkes som en hvilepute og en mulighet til å slappe av, heller tvert om – nå ryddes det mer plass til læring og mer tid til å være sammen. Jeg er glad for at vi fikk denne beskjeden fra statsråden i tide, slik at skolesektoren har mulighet til å tilpasse seg.

Torleik Svelle (Sp) []: Av hensyn til elevers forutsigbarhet og et prinsipp om at alle skal ha de samme mulighetene i skolen uansett hvor en bor, og uansett hva slags trafikklys skolen har hatt på startstreken opp mot eksamen, er jeg glad for at regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet lytter til elevene, sikrer forutsigbarhet og avlyser eksamen.

Senterpartiet deler bekymringene som representanten Bae Nyholt har knyttet til gjennomføringen av årets eksamener. Ikke bare er dette bekymringer som er ytret av representanten Bae Nyholt, men også bekymringer som er ytret av fagmiljøer og av elever. Vi har valgt å lytte til Utdanningsdirektoratet. Vi har også valgt å lytte til KS, fylkeskommuner, statsforvaltere, Elevorganisasjonen og lærernes organisasjoner.

Regjeringen har vurdert det slik at når et samlet fagmiljø, med elever og lærere, ønsker å avlyse eksamen og sikre en rettferdig gjennomføring og vurdering, da gjør vi det. Dette står i skarp kontrast til hvordan regjeringen Solberg og Venstre håndterte denne saken i fjor. Da ble eksamen avlyst 27. mai, bare et titalls dager før eksamen skulle gjennomføres. Det var også noen elever som hadde hatt eksamen da beskjeden fra regjeringen Solberg kom om at eksamen ble avlyst. Det skapte både uforutsigbarhet og usikkerhet, og vi tror at hvis man skal ha et trygt læringsmiljø og en god læringssituasjon for elevene, ja, da må vi sikre forutsigbarhet.

Forskjellen fra én regjering til en annen kunne ikke vært større enn den er i denne saken. Etter en periode i fjor med mye mer korona og flere nedstengninger enn i år har vi nå valgt å avlyse eksamen i god tid for å sikre at elevene får den forutsigbarheten de skal ha, og det er jeg glad for. Det gir en bedre læringssituasjon for elever og lærere enn når eksamen avlyses i tolvte time.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Pandemien har utfordret skolen på mange måter. Blant annet har det blitt lite hensiktsmessig å gjennomføre eksamen sånn som før i disse pandemiårene. Tiden må heller bli brukt på læring, til å ta igjen det tapte og å komme sammen. Ikke minst ville det å gjennomføre eksamen nå rammet urettferdig, nettopp fordi vi vet at det har vært store forskjeller i landet i løpet av disse årene med pandemi i hvor stor grad elevene har fått redusert sitt tilbud på skolen.

Derfor er vi i SV helt enige med forslagsstillerne om å avlyse sentralt gitt eksamen denne våren. SV tok til orde for det tidlig i år. Det er gledelig at denne regjeringen brukte kortere tid enn den forrige på å komme fram til beslutningen, men likevel sto skolene i en veldig vanskelig situasjon fram til beslutningen ble tatt. Det førte til usikkerhet for elever og lærere som skulle planlegge våren. Det er en lærdom norsk skole har trukket flere ganger nå, og det er synd at det skal fortsette å være så krevende. Heldigvis kom beslutningen om avlysning til slutt. Det er vi glad for, og det støtter vi.

Jeg vil legge til: Mange sier nå at vi ikke bare skal tilbake til hvordan alt var før, at det er den nye normalen vi er i gang med nå, og det bør også gjelde skolen. Vi har gjort oss mange erfaringer gjennom to år med pandemi, og elever og skoler bærer også fortsatt konsekvensene av hjemmeskole og smittevern med seg. Derfor blir det også ekstra viktig i tiden framover – selv om dette forslaget ikke handler om det – å ruste opp støtteressursene i skolen for å følge opp elever som sliter. Vi bør se på innholdet i skolen i lys av de erfaringene vi har gjort oss, f.eks. rundt dagens eksamen som sluttvurderingsform, nå som vi gjennom pandemien har sett hvordan den sårbarheten i systemet slår ut. De spørsmålene må vi gå inn i, særlig i lys av fagfornyelsen. Hva er den mest rettferdige og læringsfremmende sluttvurderingsformen, som passer overens med fagfornyelsens krav om tverrfaglighet, læring i dybden, kritisk tenkning? Alt det må vi gå inn i framover, men nå har vi i hvert fall fått avklart at eksamen for denne våren er avlyst, og det er noe SV støtter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): På lørdag er det to år siden Norge stengte ned – i hvert fall mesteparten av Norge. Selv våknet jeg opp til at rektor ved Olav Duun videregående skole i Namsos avlyste avtalen vår. Det var starten på to annerledes, rare og tidvis vanskelige skoleår for lærere, for elever og for foresatte.

Vi vet at det er ulikt hvordan pandemien har påvirket skolesituasjonen rundt om i landet. Noen steder har undervisningen vært nesten normal, andre steder har man sittet mest foran en skjerm. I går hadde jeg gleden av å snakke med en veldig hyggelig frisørlærling. Hun fortalte at veldig mange i hennes klasse valgte ikke å gå videre som lærling etter to år på skolen med altfor lite praktisk undervisning i skolehverdagen før de skulle ut i lærlingløpet.

Denne pandemien har konsekvenser her og nå og konsekvenser som kommer til å prege oss i lang tid framover. Det er erfaringer som våre skoleelever kommer til å ha med seg ut i yrkeslivet og i videre utdanningsløp framover. Derfor ville det å gjennomføre en eksamen vært urettferdig, fordi grunnlaget for eksamen ville vært så ulikt. Det er veldig gledelig at regjeringen også deler dette synet, men jeg opprettholder og fremmer herved Rødts forslag.

Presidenten: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Avlysningen av eksamen de foregående to årene ble gjort på grunn av smitterisiko og sykefravær på skolene. Våren 2020 og våren 2021 hadde vi ingen eller begrenset tilgang på vaksiner, en situasjon som er veldig annerledes enn den vi er i nå.

Årets sentralt gitte eksamener avlyses ikke på grunn av smitterisiko, men på grunn av smitteverntiltakene, som i løpet av skoleåret har gitt elevene ulikt grunnlag for å gjennomføre eksamen. Det er et helt annerledes grunnlag enn de foregående årene, hvor situasjonen også var langt mer uoversiktlig og i større endring, så det blir merkelig å sammenligne de to tilfellene, slik som det blir forsøkt gjort fra salen her.

Det er bekymringsfullt om grunnen til avlysning av eksamen er at elevene ikke har lært nok på grunn av pandemien og smitteverntiltakene. Det betyr at vi ikke har lykkes med noe så grunnleggende som å gi elevene den opplæringen som de har krav på. Da blir eksamen en urettferdig vurderingsform.

Om vi ikke har klart å gi elevene god nok opplæring under pandemien, må det kompenseres for, raskt og kraftfullt, slik at elevene ikke går videre i utdanningsløpet med kunnskapshull og manglende motivasjon. Alternativet er at elevene tar med seg de problemene som pandemien har skapt, videre i livet og i utdanningsløpet.

Venstre støtter derfor flertallet i denne saken, da vi tror det beste vi kan gjøre for økt læring nå, er en god sluttvurdering, og at skolene bruker tid på å finne gode grunnlag for standpunktkarakterer.

Regjeringspartiene og SV kuttet dessverre i potten som skulle gå til elever med tapt læring, i budsjettavtalen før jul. Etter kuttet igangsatte regjeringen en ny nasjonal nedstengning, hvor videregående skoler igjen ble satt på rødt nivå, i en hel måned.

Venstre mener at det er større behov for å hjelpe elever med tapt læring i 2022 enn det det så ut som ved gjenåpning høsten 2021. Vi har derfor i vårt budsjett foreslått 200 millioner nye kroner til slike tiltak, i tillegg til de 300 mill. kr til sommerskole som skulle ha foregått til sommeren i år.

Utdanningskomiteen har nå et forslag til behandling fra Venstre og Høyre som dreier seg om å ta igjen den tapte faglige og sosiale læringen og tette kunnskapshull i norsk skole som en følge av pandemien. Jeg håper at regjeringen kommer på banen med tiltak for å styrke læringen i god tid før sommeren, slik at elevenes rett til opplæring igjen kan oppfylles. Det er en nødvendighet.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har aldri sagt, og kommer heller aldri til å si, at eksamen er avlyst fordi elevene ikke har lært nok. Vi vet for lite om hva elevene har gått glipp av rent faglig, og derfor har jeg satt i gang mange prosjekter for å finne ut av nettopp det. Men det er altså ikke begrunnelsen for avlysningen av eksamen i år.

Det pandemien derimot har vist oss veldig tydelig, er hvor avhengig elevene er av å være sammen for å kunne lære sammen. De fleste i denne salen er enige om at eksamen er en viktig del av skolen og det norske sluttvurderingssystemet. Eksamen er bl.a. en mulighet til å få en vurdering av en ekstern sensor, og det gir viktig trening for elevene. Det var derfor ikke en enkel beslutning å ta da vi avlyste årets eksamener.

Selv om eksamen er viktig for både elever og lærere, var Utdanningsdirektoratet tydelig i sin anbefaling om å avlyse vårens eleveksamener. Pandemien har skapt så store forskjeller i elevenes skolehverdag at en eksamensgjennomføring og en slik vurderingsform ikke ville ha vært rettferdig eller likeverdig nok.

Utdanningsdirektoratets rapport var i stor grad basert på innspill fra skoleeierne og organisasjonene i skolesektoren. Selv om det var flere som ønsket å ha en delvis eller fullstendig gjennomføring av eksamen, viste et flertall forståelse for at en avlysning var riktig. Vårt forslag om å avlyse de fleste av vårens eksamener ble sendt på en kort høring før beslutningen ble tatt, og vi så det samme mønsteret der. Avlysningen av de fleste av årets eksamener har støtte blant mange i skolesektoren. Privatisteksamener og eksamener i fag med krav om eksamen for å få vitnemål skal allikevel gjennomføres.

Pandemien har gjort det svært vanskelig å drive skole i perioder, også i år. Både elever og lærere har vært preget av smittevernrestriksjoner og høyt sykefravær. Eksamensperioden gjør at skolen må gjøre seg ferdig med standpunktvurdering tidlig, og at mye undervisningstid mot slutten av året også forsvinner. En tidlig beslutning om å avlyse eksamen gjør det mulig for skolene å utnytte tiden på slutten av året bedre. Da kan lærere fortsette med normal opplæring lenger ut i skoleåret og også skaffe seg bedre grunnlag for å sette standpunktkarakter til hver enkelt elev.

Eksamen er viktig og skal fortsatt være en del av skolen i framtiden. Men i år, som i de to foregående pandemiårene, er det viktig at eksamen blir riktig og rimelig, og derfor vil vi også i år avlyse eksamen – både fordi en gjennomføring ville ha vært urettferdig for mange elever, og fordi en avlysning kan gi skolene og elevene sårt tiltrengt ro og forutsigbarhet mot slutten av et veldig spesielt skoleår.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: I begrunnelsen for å avlyse eksamen pekte kunnskapsministeren på at dette nå gjør at elevene får mest mulig ut av resten av skoleåret, og at lærerne får best mulig grunnlag til å sette standpunktkarakterer. Det er viktig at vi nå fokuserer på at elevene skal få mest mulig læring ut av det som er igjen av skoleåret, men Utdanningsdirektoratets risikoanalyse for gjennomføring av eksamen våren 2022 viser at erfaringen fra tidligere år er at en har slitt med å oppfylle ambisjonen om økt læring på grunn av manglende motivasjon hos elevene, og at standpunktkarakteren allikevel må settes tidsnok til at elevene får en eventuell etterprøving og kan rekke opptaket til høyere utdanning.

Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vil statsråden følge opp at ambisjonene om økt læring ut skoleåret forblir mer enn ambisjoner, og at det faktisk følges opp?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror det viktigste vi gjorde, var tidlig å være tydelig på at den blir avlyst, sånn at skolene også kunne planlegge for hvordan man bruker tiden fram mot ferien.

Så vil jeg, siden dette er et spørsmål som jevnlig kommer opp, bare uttrykke veldig klart at det ikke er sånn at selv om det ikke blir eksamen, foregår det ikke læring i norsk skole. Det er ikke sånn at fordi eksamen er avlyst i år, slapper elever og lærere av og jobber ikke. Tvert imot jobber våre lærere beinhardt hver eneste dag, spesielt under pandemien, for at elevene skal lære det de skal. De følger også tett opp elever som har ekstra behov for det, og sørger for at det foregår læring i det enkelte klasserom hver eneste dag.

Jeg tror at det å ha tett dialog om dette, både å lytte inn mot vurderingen om hvorvidt man skulle avlyse eller ikke, og også i tiden etterpå være helt tydelig på nettopp den tidsbruken som jeg er så opptatt av, er det viktigste jeg kan bidra med. Jeg har stor tillit til lærerne, stor tillit til skolene våre og er veldig tydelig på at de må bruke denne anledningen og utnytte tiden til fulle.

Margret Hagerup (H) []: Det er godt å høre at dialogen er god.

Eksamen er en viktig del av skolehverdagen. Når den nå er avlyst med begrunnelsen at elevene har lært for lite på hjemmeskole, og at læringsutbyttet har vært ulikt rundt om i landet, er det bekymringsfullt. Så langt i pandemien har det blitt delt ut rause tiltakspakker, men regjeringen og SV har ennå ikke valgt å øremerke friske midler til tapt læring og sommerskole. Høyre og Venstre foreslo å øremerke midler til tapt læring og sommerskole i forbindelse med krisepakken som ble vedtatt tidligere, og sammen har vi også fremmet et eget forslag med tiltak for å bidra til å ta igjen tapt læring og tette kunnskapshull. For Høyre er det viktig at dette blir mer enn prat og gode intensjoner, og da må det faktisk øremerkes midler til dette. Statsråden vil antakeligvis peke på økningen i rammen til kommunene og at det er utredninger som en venter svar på, men øremerking vil i dette tilfellet være en tydelig og klar prioritering, og det er allerede mer enn nok kunnskap i bunn til å sette inn dette.

Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden komme med bevilgninger og tiltak til å ta igjen tapt læring, og når skjer det eventuelt?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg gjentar det jeg sa tidligere, nemlig at det at elevene har lært for lite i løpet av skoleåret, ikke er begrunnelsen for avlyst eksamen. Hele grunnlaget for eksamen er at man skal ha en lik vurdering etter et forholdsvis likt skoleår, og skoleåret har ikke vært likt fordi det i deler av landet har vært veldig strenge tiltak over lang tid. Derfor er det ikke rimelig å legge den like eksamensformen på så ulike skoleår.

Så er jeg opptatt av at hvis vi skal si at vi reelt skal kompensere for hull som finnes, må vi vite hva de hullene er. Derfor har jeg satt i gang fire større prosjekter for å avdekke nettopp det: ett for småtrinnet, ett for ungdomstrinnet, ett for å se på spesielt hvordan pandemien har rammet sårbare elever, og ett for å se på de tiltakene som allerede er gjennomført, og hvorvidt de har virket. Dersom representanten fra Høyre vet noe jeg ikke vet om akkurat hvor det er man trenger å sette inn tiltak, tar jeg gjerne imot innspill på det. Vi kommer til å gjøre det vi kan for å kompensere dette, men vi må vite hva behovet er, før vi setter inn tiltak.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi er svært glad for at statsråden tok den nødvendige beslutningen og avlyste eksamen for denne våren. Vi vet, som også flere har vært inne på i innlegg og replikker, at konsekvensen av disse pandemiårene kommer til å hefte ved norske elever, lærere og andre ansatte i skolen framover, og vi er glad for at statsråden har satt i gang prosesser for å finne ut hvilke hull som skal tettes. Et hull jeg tror statsråden er enig med oss i SV om at vi allerede er veldig klar over og ser, er bemanningssituasjonen i skolene og ikke minst i barnehagene. Vi har sett og ser fortsatt, med et veldig høyt sykefravær, hvor kritisk lav bemanningen er. Derfor har SV pekt på rekrutteringstiltak for pedagoger, men også det å rekruttere og ansette flere i det såkalte laget rundt eleven – støttepersonell, miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere osv. – som noe av det vi nå sannsynligvis bør sette i gang med for å ruste opp skolen. Er det noe statsråden vurderer?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig med representanten i at laget rundt eleven er enormt viktig, og at vi alltid må fokusere på å ha tilstrekkelig med kompetente ansatte i våre skoler og barnehager.

Det er kommunene som har ansvar for å ansette lærere. Det er ikke noe jeg sitter og driver med på mitt kontor. Det er det opp til kommunene å gjøre. Derfor er det kjedelige, men helt ærlige svaret at kommunenes budsjettrammer er noe av det aller viktigste vi kan bidra med for å sørge for tilstrekkelig med ansatte i skoler og barnehager.

Vi har sagt i regjeringens plattform at vi skal gå igjennom de normene vi har, om de slår riktig ut med tanke på bemanning i både skole og barnehage. Jeg er likevel opptatt av å si at det er kommunenes ansvar å ansette tilstrekkelig med lærere. Der gjør også kommunene en god jobb. Det er flere lærere per barn i dag enn det var for bare noen få år siden i Norge. Det er jeg glad for. Så tror jeg det akutte i tillegg handler om det sosiale for elevene, og da er å ikke lempe inn mange nye fikse ideer i skolen, men tvert imot å gi arbeidsro, noe av det viktigste vi kan bidra med.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er jeg veldig enig i – arbeidsro trengs nå. Man skal ikke kaste mange baller opp i luften, men man skal vel heller prøve å ha flere folk til å ta imot de ballene som nå er på vei ned. Det tror jeg trengs. Det tror jeg i hvert fall mange i skolen kjenner seg igjen i. Det er sant som statsråden sier, at det er kommunenes ansvar å ansette lærere, men både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tidligere stått sammen om å etterlyse bedre rekrutteringstiltak for pedagoger i både skole og barnehage, så det kunne være interessant å høre hva statsråden mener om det likevel.

Statsråden nevnte også det med normer. Et konkret krav som er frontet bl.a. av Fellesorganisasjonen, er det å få på plass et krav om miljøterapeuter/miljøveiledere i skolen. Det er slikt som vi fra sentralt hold kan gi retningslinjer for – laget rundt eleven i skolen – som så løses lokalt ut fra de lokale behovene. Er det noe også regjeringen og statsråden vurderer?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig med representanten i at laget rundt eleven kan bestå av mange ulike yrkesgrupper – det bør det også gjøre. Miljøterapeuter er en av dem. I tillegg er jeg opptatt av at PP-tjenesten får både de ressursene og den oppmerksomheten som PP-tjenesten trenger.

Vi ser på ulike tiltak for å sørge for at laget rundt eleven styrkes. Det handler om at kommunene skal ha rammer til å ansette flere lærere, flere miljøarbeidere, flere terapeuter av ulike slag og å styrke PP-tjenesten. Men det handler også om å komme litt dypere ned i hva som er den beste oppskriften på dette laget rundt eleven, for vi vet at det kan være tilløp til profesjonskamp mellom de ulike profesjonene som jobber rundt barn og unge, og vi vet også at alle mener godt, men at vi må få en måte å jobbe på som gjør at de ulike yrkesgruppenes innsats kan styrke hverandre, slik at hver enkelt elev får det vedkommende har rett på. Dette er et arbeid vi holder på med, og jeg ser fram til å diskutere det videre med Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg må innrømme at jeg er både lærling og nybegynner i dette og innser at jeg har gjort en feil, og da må man være så pass stor at man sier det. Når eksamen er avlyst, skal jeg selvfølgelig heller ikke opprettholde vårt forslag og trekker det. Jeg tror det heter en inkurie, men er ikke helt sikker. Takk!

Presidenten: Da har representanten Hege Bae Nyholt trukket forslag nr. 3, fra Rødt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel