Stortinget - Møte onsdag den 6. april 2022 *

Dato: 06.04.2022
President: Nils T. Bjørke

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1 [10:02:54]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane Ola Borten Moe, Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna vil møta til munnleg spørjetime.

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den munnlege spørjetimen.

Me byrjar då med det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Margret Hagerup.

Margret Hagerup (H) []: Eksamen er en viktig del av vurderingssystemet i den norske skolen, og det gir elevene mulighet til å vise hva de har lært i løpet av skoleåret uten at tidligere resultat påvirker karakteren. Eksamen gir elevene viktig kvalitetssikring ved at de får en ekstern vurdering av sin fagkompetanse. De sentralt gitte eksamenene har identiske oppavesett for alle som kommer opp i faget, og de gir elevene et mer likeverdig vitnemål. De rettes også anonymt, og eksmensresultatene bidrar til at lærere og skolen kan kontrollere og utvikle sitt eget arbeid med vurderinger.

Høyre mener det er viktig at tilliten til vitnemålene og eksamen opprettholdes, og pandemien har aktualisert utfordringen med at karaktersettingen er ulik på eksamen og ved standpunktkarakter. Da NTB meldte om at Utdanningsdirektoratet vurderte om eksamen skulle skrotes for godt, ble både vi og en rekke andre aktører i sektoren bekymret. Nå trenger vi en avklaring om regjeringen faktisk har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere å skrote eksamen, og om dette er noe regjeringen ønsker seg på sikt, for i Hurdalsplattformen skriver regjering – i motsetning – at det fremdeles skal være eksamen i ungdomsskolen og i videregående opplæring.

Spørsmålet er dermed: Kan statsråden avklare om eksamen skal bestå i skolen, noe en også har stadfestet i regjeringsplattformen?

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen har ikke bedt Utdanningsdirektoratet om å skrote eksamen, og har ikke plan om å avvikle eksamen som institutt. Allikevel er det sånn at norsk skole har endret seg mye de siste årene uten at måten en gjennomfører eksamen på, nødvendigvis har gjort det samme. Det er naturlig i lys av fullføringsreformen og fagfornyelsen å se på om ikke det finnes andre måter å gjennomføre eksamen på som både er til nytte for elevene, og som henger bedre sammen med måten vi organiserer opplæringen på.

Jeg er enig med representanten i at det er viktig at vi har en objektiv vurdering av hva den enkelte elev kan ved årets slutt, men akkurat hvordan den vurderingen skal foretas – om det er med en annen trekkordning enn vi har i dag, om det er med tverrfaglig eksamen, om det er med mer bruk av praktiske eksamener og prøver – mener jeg er absolutt verdt å undersøke. Skal eksamensinstituttet ha tillit også i framtiden, er vi nødt til å oppdatere måten vi gjennomfører eksamen på, i tråd med at norsk skole og samfunn endrer seg.

Margret Hagerup (H) []: Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at de ikke skal skrote eksamen som det var meldt. Vi er enige om at det er viktig å se på systemet, og vi er åpne for at eksamen skal ha noen endringer. Målet med fagfornyelsen er nettopp at elevene skal vise fram både bredden og dybden av sin kompetanse, og da må eksamen gi elevene den muligheten. Høyre er også opptatt av å utvikle, ikke avvikle, men et viktig formål med eksamen er å sikre at karakterene som gis, er like på tvers av lærere og skoler. Spørsmålet er: Kan statsråden bekrefte at eksamen skal bestå som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet?

Statsråd Tonje Brenna []: Det kan statsråden.

Margret Hagerup (H) []: Da takker jeg for svaret. I det videre arbeidet er det en del viktige prinsipper med eksamen som må avklares. Det er som statsråden sa, en nøytral ekstern vurdering, men det er også en likebehandling av elevene på tvers av landet, sånn at elever i Lillesand og Vadsø skal få den samme muligheten. Kvalitetssikring av standpunktkarakteren var et viktig verktøy for lærere og skoleeiere. Er dette prinsipper som statsråden også melder videre til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er ikke helt sikker på om jeg oppfattet substansen i spørsmålet, men hvis jeg forstår det riktig, var spørsmålet om vi i øvrig arbeid som foregår på dette feltet, uttrykker tydelig at vi er opptatt av å beholde eksamen. Det er et signal vi er helt tydelige på. Hele spørsmålet her er hvordan vi utvikler eksamen som institutt med mål om å sørge for at den er i tråd med måten vi driver opplæring på, og at det er nyttig informasjon for den enkelte elev å få i vurderingen av hva vedkommende kan. Det er en nyttig måte for skolene å følge med på hvorvidt elevene har lært det de skal.

Hvis jeg ikke oppfattet spørsmålet riktig, beklager jeg det, men jeg forsto det slik at det var det representanten Hagerup spurte om.

Presidenten: Hagerup, vil du presisere?

Margret Hagerup (H) []: Jeg takker for svaret og synes det er bra at statsråden kan bekrefte at eksamen er viktig. Jeg håper det blir med i det videre systemet. Det er viktig både for rettssikkerheten og for likebehandling.

Jeg vil også benytte anledningen til å stille et spørsmål om utvalget som er satt ned for å se på de nasjonale prøvene, der et klart mål er å redusere antall prøver. Min bekymring er at dette er et skritt i retning av å fjerne kunnskap om skolen og åpenhet om resultatene i skolen. I mandatet sier man at systemet for kvalitetsutvikling ikke bør bidra til rangering og konkurranse eller til å snevre inn skolens pedagogiske praksis til det som er målbart. Det kan høres fint ut, og vi er enige om at prøver ikke skal brukes ukritisk til forenklede rangeringer, men det må være mulig å sammenlikne på tvers av skoler. Dette kan tolkes som en måte å redusere åpenhet om resultater og status i skolen på. Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i at det er viktig å beholde en stor grad av åpenhet om resultatene og utviklingen i den norske skolen?

Statsråd Tonje Brenna []: Grunnen til at vi måler hvordan det går med norske elever og norske skoler, er at vi skal bruke informasjonen vi får, til å utvikle skolene til det bedre – både i det enkelte profesjonsfellesskapet og i den enkelte skole, men også når vi politikere utformer politikk og tar beslutninger om og på vegne av skolen.

Jeg er opptatt av at de prøvene vi gjennomfører, både gir oss nyttig informasjon og at de resultatene vi får, brukes godt. Men jeg tror ikke vi skal late som noe annet enn at hva vi måler, og på hvilken måte vi måler det på, bidrar til å trekke ressurser i retning av det vi måler. Et eksempel er at matematikk og regning kartlegges gjennom fire forskjellige prøver i løpet av grunnskolen, mens samfunnsfag og mer praktiske fag knapt nok kartlegges. Det betyr at også ressursene dras i den retning. Det kan være positivt at det skjer, men vi må altså vite hva vi gjør, og derfor er jeg opptatt av at vi får oversikt over hvilke prøver vi gjennomfører, hvilken nytte de har for den enkelte elev og skole, og hvordan vi kan gjøre dette bedre i framtiden.

Presidenten: Guri Melby – til oppfølgingsspørsmål.

Guri Melby (V) []: Statsråden sa selv at norsk skole har forandret seg ganske kraftig de siste årene, kanskje særlig med innføringen av fagfornyelsen, som var en reform skolen selv ønsket velkommen, som skulle bidra til mer praktisk læring og mindre stillesitting. Det som ikke var med i innføringen av læreplanen, var et nytt kvalitetsvurderingssystem. Derfor var en av de tingene vi jobbet veldig intenst med, å ta beslutninger om nye nasjonale prøver sånn at elevene får prøver som er tilpasset den læreplanen de har jobbet etter. I 2025 vil femteklassingene kun ha jobbet med den nye læreplanen. Det store spenningsmomentet i forrige periode var hva Arbeiderpartiet egentlig mente om nasjonale prøver. Det var litt til og fra, veldig uklart, og jeg var litt spent på å høre hva den nye statsråden ville gjøre med nasjonale prøver. Det hun vil gjøre, er å sette i gang en ny utredning og en ny NOU, og hun sier ingen ting om hvilken retning de nye nasjonale prøvene skal ta. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor lenge er det greit at norske elever vurderes etter gamle prøver når de har fått ny læreplan?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg antar at også den tidligere kunnskapsministeren er opptatt av at vi har kunnskap før vi fatter viktige beslutninger om måten norsk skole skal organiseres på. Derfor er jeg opptatt av at dette gjøres på en god og grundig måte. De siste årene har diskusjonene om prøver og kartlegginger i skolen stort sett bare handlet om volum og hvorvidt det volumet vi har, er nyttig, mens jeg også er opptatt av måten det innrettes på, og måten det utvikles på. Derfor mener jeg det er riktig å ha et utvalg som ser på helheten av dette, for det kan være gode grunner til at hvert enkelt element er innført som et verktøy for å kartlegge noe, men det er også på tide å spørre seg om ikke vi som politikere har besluttet for mange enkeltelementer som til sammen gir en urimelig belastning både på den enkelte elev og på skolen, og hvorvidt den kartleggingen vi gjør, bidrar til at vi utvikler skolen i en positiv retning som bidrar til mer læring, samtidig som vi har nok informasjon om hvordan det egentlig står til i norsk skole. Det mener ikke jeg er å ikke avklare ting raskt. Det er tvert imot å jobbe på en hensiktsmessig og kunnskapsbasert måte.

Presidenten: Guri Melby – til oppfølgingsspørsmål.

Guri Melby (V) []: Jeg mener det er en grunnleggende stor forskjell på det å be om mer kunnskap og beslutningsvegring. Nå har vi gjennomført nasjonale prøver i Norge i ca. 20 år, og vi har masse kunnskap om hvordan de prøvene fungerer. Den siste evalueringen som ble gjennomført, viser at lærerne mener de får altfor lite informasjon om elevene til å kunne bruke det som et verktøy for tilpasset opplæring. Derfor tok vi en grunnleggende beslutning om nettopp å få mer fokus på prøver som gir informasjon om elevene, ved å utvikle såkalte progresjonsprøver. Samtidig var vi tydelig på at det ikke skulle bli flere prøver. Vi sa at vi ville ha mer av det som gir informasjon om elevene, og mindre av det som rangerer skolene. Den ene tingen som statsråden har besluttet, er altså å avlyse de prøvene som skal gi mer informasjon om den enkelte elev, og så skyver hun alle andre beslutninger ut i tid. Spørsmålet er: Hvordan kan dette bidra til en fornyelse av norsk skole, bedre kartlegging og mer tilpasset opplæring, når hun ikke tør å ta en eneste beslutning selv?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg var elev i norsk skole på 1990-tallet og lærte å lese, skrive og regne der, så med forbehold om at dette er rett, siden det er en stund siden, mener jeg å kunne regne meg fram til at representanten Melby satt som kunnskapsminister omtrent fire ganger så lenge som det jeg har gjort til nå, og fullt ut kunne sørget for å gjøre dette selv hvis det var så viktig. Jeg mener at noe av det som er grunnen til at vi må se helhetlig på dette, er at det har skjedd i for mange år at politikere har besluttet nettopp på den måten som Melby legger opp til – at vi legger til en ny prøve og ikke bestemmer hva vi tar ut når vi velger å innføre et nytt element i norsk skole. Det har bidratt til at veldig mange bruker mye tid på annet enn det å drive opplæring. Det binder opp mye tid for elevene, det binder opp mye tid for skolene, og jeg er ikke helt sikker på at disse tingene nødvendigvis bidrar til at vi får mer informasjon om det vi har mest behov for å ha informasjon om i norsk skole. Derfor mener jeg det er riktig å se på dette helhetlig, sørge for at de tingene vi måler, er til nytte for skolen og fjerne det som eventuelt er overflødig.

Presidenten: Neste hovudspørsmål kjem frå representanten Silje Hjemdal.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg har et spørsmål til likestillingsministeren.

For Fremskrittspartiet er frihet avgjørende for likestilling. Derfor kjemper jeg og Fremskrittspartiet for en blå likestillingspolitikk framfor en rød formynderpolitikk. Derfor har nå også Fremskrittspartiet fremmet forslag om bl.a. å gi familiene valgfriheten tilbake og avskaffe tredelingen av foreldrepermisjonen.

I etterkant av dette ser vi også at det er kommet nye tall som viser at en stadig større andel kvinner tar ut ulønnet permisjon. Det viser at formynderpolitikk er dårlig familiepolitikk. På nåværende tidspunkt har permisjonsopprøret på Facebook nærmere 33 000 følgere.

Barneministeren har riktignok vært litt på i denne debatten, men understreket at tredelingen vil ligge fast. Men stadig flere lurer på hvor likestillingsministeren er i denne debatten. Så mitt spørsmål er rett og slett: Hvor har likestillingsministeren vært når det gjelder denne debatten og en stadig økning i antall kvinner som tar ulønnet permisjon? Er ikke dette likestilling i revers?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg kan forsikre representanten om at likestillingsministeren har vært i debatt om dette, bl.a. med representanten selv. Jeg er veldig opptatt av og en sterk tilhenger av tredelingen av permisjonen. Når vi i Norge holder oss med verdens beste permisjonsordning for folk som får barn, skulle det også bare mangle at ikke far fikk sin rettmessige del av permisjonen. Tredelingen fungerer godt. Det er én kvote til mor og én kvote til far, og så er det en stor fellesdel som foreldrene selv kan velge hvordan de tar ut.

Det viktige er at barnet får muligheten til å få god tilknytning til begge foreldrene sine. Vi vet at det dessverre er slik at uten en sterk pappakvote tar fedre ut mindre permisjon. Det tror ikke jeg er fordi fedre generelt ikke ønsker å ta ut permisjon, men det er fortsatt noen kjønnsrollemønstre og noen mekanismer i samfunnet vårt som gjør at f.eks. noen arbeidsgivere ikke ønsker at far skal være hjemme. Så er det også sånn at noen mødre vil ha mesteparten av permisjonen selv. Derfor skal fedrene ha denne fedrekvoten, og det støtter og står Arbeiderpartiet hardt på for.

Det kommer noen påstander om at mødre tar ut ulønnet permisjon fordi fedrekvoten er for stor. Da anbefaler jeg representanten å se til forskningen og de tallene vi har på dette, som sier at mengden ulønnet permisjon har økt jevnt og trutt over mange år. Det har sammensatte årsaker, og det er ikke slik at lengden på fedrekvoten er det som gjør at mødre tar ut mer ulønnet permisjon.

I dag har man valget mellom å ha 49 uker med 100 pst. lønn eller 59 uker med 80 pst. lønn. Det lønner seg økonomisk å ta ut ulønnet permisjon og ta den korte varianten. (Presidenten klubber.) Det tror jeg kan være en faktor som gjør at mange gjør dette.

Presidenten: Tida er ute.

Silje Hjemdal (FrP) []: Vi skal ha høring på Fremskrittspartiets forslag i morgen, så jeg går ut fra at vi får mange gode innspill der. For å være litt mer konkret: Kan ministeren svare meg på hvordan det hjelper likestillingen i Norge at man nå er oppe i nærmere 50 pst. kvinner som tar ut ulønnet permisjon?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Tallet på 50 pst. vet ikke jeg hvor representanten har fra, så det må jeg sjekke. Det er ikke et tall jeg kjenner til. Men vi vet at det over mange år har vært mange som tar ut ulønnet permisjon. Det gjelder mange mødre og også mange fedre. Det er ikke bra i et likestillingsøyemed at det er mødrene som tar ut ulønnet permisjon, for det å ta ut ulønnet permisjon får noen konsekvenser for arbeidslivet, opptjening osv. – og senere for pensjonen.

Men forskerne sier man ikke har grunnlag for å hevde at det er pappakvoten som gjør at mødrene tar ut ulønnet permisjon. Årsakene til det er sammensatt, og dette er ting vi ser nærmere på. Nå er det for ordens skyld barneministeren som har ansvar for permisjonsordningen. Jeg kommer også til å berøre dette når jeg i mai kommer tilbake til Stortinget med min likestillingspolitiske redegjørelse, men man må se at dette er mer sammensatt enn som så. Blant annet tror jeg at mange foreldre regner på det og får beskjed fra Nav om at det lønner seg økonomisk å ta den korteste perioden for så å ta ut ulønnet permisjon.

Presidenten: Silje Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: Hvis jeg har forstått likestillingsministeren riktig, legger hun seg dessverre på samme linje som familieministeren ved at man egentlig ikke har noen konkrete planer om å foreta seg noe som helst. Er det riktig oppfattet?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det eneste jeg har oppfattet at Fremskrittspartiet ønsker å foreta seg, er å gi fedre mindre rett til permisjon. Det løser ingenting. Det kommer ikke til å gjøre at færre mødre tar ut ulønnet permisjon. Tvert imot er det eneste som kommer til å endre seg med det, at færre fedre kommer til å ta ut permisjon.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke kommer til å foreta meg noe. Vi er som sagt opptatt av konsekvensene av at kvinner tar ut ulønnet permisjon, men det er altså ikke lengden på fedrekvoten som gjør at mødrene tar ut dette. Jeg er f.eks. åpen for å se på om vi skal gjøre noe med det at det faktisk lønner seg å ta ut kort permisjon for så å ta ut ulønnet permisjon – at man da sitter igjen med mer penger økonomisk enn om man velger 80 pst. og flere uker – for å se om vi kan få bort insentivene for at man tar ut ulønnet permisjon.

Så må vi også, noe som andre [presidenten klubber] her i salen har ansvaret for, bygge ut flere barnehageplasser.

Presidenten: Representanten må prøva å halda tida.

Silje Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Silje Hjemdal (FrP) []: Med de svarene kan man lure på om likestillingsministeren egentlig setter ideologi over fakta og rett og slett ofrer kvinners sosiale sikkerhet for sin egen politiske kjepphest. Selv om Arbeiderpartiet gjerne skulle ønske at det var annerledes, er tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon høyere enn noen gang. Og da lurer jeg på om det betyr at det å få barn og å kunne ta ut permisjon først og fremst skal være forbeholdt dem med god råd. Er det likestilling for vanlige folk?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Representanten må huske at man i velferdsstaten Norge har en av verdens beste ordninger når man får barn. Man kan være hjemme i et år med full lønn. Slik er det ikke andre steder i verden, så det er ikke forbeholdt dem med god råd å være hjemme når de får barn. Alle kan det.

Det er altså ikke slik at det er lengden på fedrekvoten som gjør at kvinner tar ut ulønnet permisjon. Jeg har ikke hørt én eneste løsning på å få ned antallet kvinner som tar ut ulønnet permisjon fra representanten og hennes parti, med unntak av å fjerne eller kutte i fedrekvoten. Det vil ikke føre til at tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon, går ned. Det vil bare føre til at flere fedre får ta ut mindre permisjon. Jeg står skulder ved skulder ved norske fedre. De fortjener å få lov til å være hjemme med sine barn. Når vi har verdens beste permisjonsordning, skal også far har sin rett til å være hjemme – det skulle bare mangle.

Presidenten: Himanshu Gulati – til oppfølginggspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: I 2019, da statsråden var foreslått som ny kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet, uttalte hun til FriFagbevegelse bl.a. følgende om foreldrepermisjonen:

«For meg er det først og fremst et spørsmål om barn og tilknytning. Permisjonen er til for barnet. Likestillingen kommer i andre rekke.»

Som det er kommet fram i utvekslingen her tidligere i dag, tar jo nesten halvparten av mødre ut ulønnet permisjon. Så hører jeg at statsråden sier at det er sammensatte grunner for det, selv om det utvilsomt er mange som tar det ut fordi de vil at mor skal ta en større del av permisjonen. Mitt spørsmål til statsråden er om hun mener det er god likestillingspolitikk om familiene får mer frihet til i større grad å avgjøre hvordan de fordeler permisjonen sin.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Hvis spørsmålet var om det er god likestillingspolitikk at foreldrene får lov til å bestemme mer selv, må jeg si at nei, det er dårlig likestillingspolitikk. Vi har så mye empiri, både fra Norge og fra sammenlignbare land, om at når fedrekvoten reduseres, da reduseres også antall uker og den tiden far får hjemme med barnet. Likestillingspolitikk handler ikke bare om kvinnesak, det handler også om menns rett til å få lov til å være omsorgspersoner. Det er dessverre ikke slik i dag at alle menn får lov til å ta sin rettmessige del av barnets første tid her i verden, enten fordi at mor vil ha mer av permisjonen selv, eller at vi har arbeidsgivere som ikke ønsker at far skal være hjemme – og sågar betaler ut bonuser for at fedre ikke skal ta ut permisjon. Det er ikke slik at man velger fritt, i et vakuum, man velger i en setting, og det er dessverre ikke slik at fedre i dag har like mye å slå i bordet med som det mødre har. Derfor trenger vi en fedrekvote, og det er bra for likestillingen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Mitt siste oppfølgingsspørsmål på dette temaet går til statsråd Brenna, som også er barnehageminister.

NRK lagde en sak tidligere denne uken om at bare 8 av 356 kommuner i Norge garanterer foreldre barnehageplass når de trenger det. Et av sitatene i saken, fra en småbarnsmor i Florø, er at vi har kommet til denne fantastiske byen, vi har laget barn, som de ber oss om, og da er det bare én ting det skorter på, og det er barnehageplasser.

Når vi har hatt en debatt nå om at nesten halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon, og at dette tallet gikk høyt opp etter at tredelingen av permisjonen ble innført, og vi vet at mange kvinner gjør dette fordi de ikke får barnehageplass i tide: Ser da statsråden på noe hun kan gjøre på sitt felt for å hjelpe til bedre likestilling og bedre løsninger for familiene på dette feltet?

Statsråd Tonje Brenna []: Det gjør statsråden absolutt. Barnehage er en enormt viktig del av det å sikre alle barn en trygg og god oppvekst og det å sørge for utvikling, læring og sosiale fellesskap. Jeg tror at i alle fall to hovedgrep som denne regjeringen legger opp til, er enormt viktig i denne sammenheng. Det første er en god kommuneøkonomi, som gjør at kommunene er i stand til å tilby barnehageplass til alle barn som trenger det. Vi vet jo at det er slik en del steder at hvor raskt man får barnehageplass er veldig avhengig av når på året barnet er født, og det er selvfølgelig krevende for de familiene som har fått barn på såkalt feil tid. Men det er det ene, å sørge for god kommuneøkonomi slik at kommunene har rom for flere barn.

Det andre, som vi kommer til å gjøre om kort tid, er å legge fram forslag til innstramminger i regelverket for de private barnehagene. En del av de reglene vi ser på der, er om ikke kommunene kan få større mulighet til å styre også den private delen av barnehagesektoren vår, rett og slett fordi det er en viktig del av det velferdstilbudet som tilbys til barn i norske kommuner, og dermed en viktig del av likestillingspolitikken.

Presidenten: Då går me vidare til neste hovudspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Spørsmålet mitt går til kunnskapsministeren.

I budsjettavtalen med regjeringen sørget SV for at det fra skolestart nå i høst blir gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger i Norge, slik at alle barn kan være med på leken og familier over hele landet spare store summer – totalt over 111 mill. kr i året. Vi står med andre ord midt i utrullingen av en stor SFO-reform, og Kommune-Norge må i løpet av de neste månedene ta stilling til hvordan de skal løse utrullingen av gratis SFO lokalt. Da må også regjeringen sørge for at kommunene får det opplegget som trengs i retningslinjer og informasjon osv., og som skal til for at ordningen når ut til landets foreldre og holder høy kvalitet.

Jeg har bedrevet litt superenkel forskning. Jeg har tatt stikkprøver i fem forskjellige kommuner: Narvik, Rælingen, Bergen, Lillestrøm og Arendal. Ingen av de kommunene opplyser på sine hjemmesider om at tilbudet blir gratis fra skolestart. Det er ikke rart, for forskriften om gratis SFO fra regjeringen ble sendt ut på høring av regjeringen først nå nylig og vil ikke tre i kraft før opp mot sommeren. Med tanke på at vi vet at foreldrebetaling er en av de viktigste årsakene til at foreldre ikke sender barna på SFO, lurer jeg på om statsråden synes det er viktig at foresatte i disse kommunene og andre vet at de har krav på gratis SFO-plass fra høsten av? Når regjeringen har kommet såpass sent ut, hva kan statsråden da gjøre for at tilbudet når ut til landets foreldre?

Statsråd Tonje Brenna []: Pengene som bevilges til gratis halvdagsplass i SFO, er allerede formidlet via statsbudsjettet, og kommunene vet godt om at de pengene kommer, så jeg er ikke bekymret for at kommunene ikke vet at dette blir en mulighet i deres kommune.

Det er to ting jeg har lyst til å understreke i forbindelse med forskriften. Det ene er at jeg mener det er bra at vi har høringer om dette temaet – om alle temaer, men dette spesielt, for dette er ikke gjort før. Det andre er, og det henger sammen med det første, at det er en del dilemmaer knyttet til hvordan de tolv timene skal brukes rundt omkring. Jeg mener at en del av det SFO er en viktig bidragsyter til veldig mange steder, er å gi barn et tilbud i skoleferier eller på planleggingsdager, eller det at det er mulig å være på SFO når det ikke er ordinær skoledag. Og det er forskjellige måter man kan tolke hvilke regler som skal gjelde for disse tolv gratistimene. Kan man f.eks. velge å samle dem sammen på vanlige skolehverdager, eller kan de også tas ut når det er planleggingsdag? Skal de brukes mandag til fredag i skolens åpningstid, eller kan man ta ut deler av det også i ferien?

Jeg mener det er veldig viktig både at kommunene engasjerer seg i disse spørsmålene, og at vi politisk tenker nøye gjennom det, for målet må være at pengene for det første brukes riktig, for det andre at det ikke blir slik at de barna som er avhengige av å få gratis SFO, bare får det når det er vanlig skolehverdag, og for det tredje har SFO en større rolle i veldig mange kommuner ved at de tilbyr aktiviteter også når det er skoleferie. Så jeg er egentlig veldig fornøyd med at vi har klart begge deler: å signalisere overfor kommunene at pengene kommer, samtidig som vi inviterer til å høre hvordan vi sørger for at pengene brukes på en måte som gjør at flere barn kan inkluderes også de dagene hvor det ikke er vanlig skole.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret. Selvfølgelig vet kommunene at pengene kommer, men problemet er at mange foreldre ikke vet at tilbudet kommer allerede fra høsten av, fordi regjeringen har kommet så sent i gang med å klargjøre hvordan forskriften skal se ut. Men først og fremst er gratis SFO åpenbart en gladsak som også åpner store muligheter for å gjøre innholdet i SFO-tilbudet enda bedre. Når alle barna etter hvert får gratis tilgang, blir det også enda mer riktig rundt omkring å satse på innholdet i det tilbudet, som å gjøre mer av det Innlandet skole, med 125 elever i Kristiansund, gjør. Der har korpsene og Kulturskolen fått innpass i SFO, med stor suksess, eller som på Tøyen i Oslo, hvor idretten har fått komme inn. Men hittil har ikke regjeringen sendt ut noen veiledning, en ressursbank med erfaringer eller på noen annen måte lagt til rette for å ta inn mer lokal kultur og idrett eller annen frivillighet – hjelpe kommunene med det. Er det noe regjeringen vil vurdere nå?

Statsråd Tonje Brenna []: Den største forskjellen på SFO før august 2022 og etter er hvor mye den enkelte familie betaler for en plass. Kommunene er veldig godt vant med å organisere SFO-tilbudet og har gjort det gjennom veldig mange år. Det er veldig mange kommuner som gjør mye bra med tanke på samarbeid med idrett, frivillighet, korps og den typen ting, og sørger for å få disse tilbudene til å henge sammen. Allikevel er det veldig mange som kan gjøre betydelig mer for at dette tilbudet skal bli fylt av innhold på en meningsfylt og god måte.

Jeg var selv på Jåtten skole i Rogaland i forrige uke, hvor de har et kjempespennende tilbud, med bare faglærte ansatte i SFO, mener jeg å huske, mange barne- og ungdomsarbeidere som aktiviserer elevene på en veldig god måte, hvor man kobler SFO og skoleliv opp mot det øvrige barnelivet. Det tror jeg er en veldig klok måte å jobbe på.

Jeg tror at vi skal ha tillit til at kommunene kan organisere dette på en god måte. Skulle det komme opp alternativer til det, som gjør at vi kan dele noen tips på kryss og tvers av kommunegrenser, er selvfølgelig regjeringen åpen for det.

Presidenten: Det vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Freddy André Øvstegård.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er bra, for det er en fordel om nasjonale myndigheter legger til rette for og deler de gode erfaringene som mange kommuner har med dette, med andre kommuner, for nå er det et helt annet SFO-tilbud. Selv om det kun er pris som har blitt endret, åpner det for store muligheter.

Men det er ikke bare det lokale samarbeidet med kultur og idrett som blir mer aktuelt. Det blir også mer aktuelt for kommunene å investere i bemanning – som ved Jåtten SFO – og kompetanse i tilbudet når alle barn får deltatt. Da melder mange spørsmål seg rundt mulige retningslinjer for ansattetetthet, rett kompetanse eller tilsyn – mange spørsmål som Stortinget må vurdere i tiden framover. Har regjeringen hittil gjort noe med det?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i det representanten Øvstegård er inne på, nemlig at SFO på mange måter nok har vært litt stemoderlig behandlet i det store utdanningssystemet vårt gjennom mange år, og at SFO er et vel så viktig sted for veldig mange barn som det skolen er. Men SFO er et frivillig tilbud. Det er noe litt annet enn skolen, og det har vært og er fortsatt til dels ganske annerledes regulert enn det skolen har vært. Men jeg mener at det å diskutere SFO i sammenheng med skole er en viktig del av arbeidet regjeringen skal gjøre i forbindelse med tillitsreformen – det å få dette til å henge bedre sammen og lytte til hva man mener lokalt skal til for å få dette til å fungere bedre.

Jeg mener også at det å satse på kompetanse, som representanten også var inne på, er veldig viktig. Vi har til nå doblet summen vi bevilger til kompetanseutvikling i SFO. Det mener jeg er et viktig grep, sammen med at SFO for første gang har fått sin aller første rammeplan. Men at det gjenstår et større arbeid for å få bedre kvalitet i SFO i årene som kommer, er ikke jeg i tvil om.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Ja, behovet for virkelig å jobbe med kvaliteten i SFO-tilbudet vil være stort – det er jeg helt enig med statsråden i. Utover dette med bemanning og kompetanse kan vi i hvert fall være sikre på at gratis SFO og økt deltakelse, som vi får regne med at blir resultatet, kan gi behov for å investere i både bedre areal og bedre utstyr for barna – behov for mer plass, flere leker, mer utstyr. Tidligere har storting og regjering innført rentekompensasjonsordninger for kommunene, slik at det blir billigere for dem å investere i f.eks. nye svømmehaller for skolene.

Hvordan vurderer regjeringen det behovet som nå kommer for oppgradering av arealer i tilknytning til SFO-ene våre, og hvordan vil statsråden og regjeringen hjelpe kommunene med det?

Statsråd Tonje Brenna []: De aller fleste SFO-er driver i de samme lokalene som skolene våre gjør. Det er noe av det som gjør SFO til et sted hvor veldig mange barn trives, rett og slett fordi man føler seg hjemme der, og det oppleves som et sted hvor man er godt kjent fra før. Samtidig er det også den samdriften som peker på det noe banale i hele ordningen, nemlig at det som skjer før lunsj, er gratis, og det som skjer etter lunsj, koster penger. Dermed er det ganske kunstig for veldig mange barn – en del barn går hjem, mens de andre blir værende.

Jeg tror at vi nedi veien kan få behov for å oppgradere utstyr og arealer, som en konsekvens av at flere barn bruker SFO, men jeg er ikke helt sikker på det. Og i den grad vi skal diskutere en rentekompensasjonsordning, så ligger det til finansministeren, og representanten må rette spørsmål om det dit.

Presidenten: Freddy André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret, men det er likevel litt skuffende, for når vi står midt i utrullingen av en ganske stor velferdsreform – ja, kanskje den største utvidelsen av velferden siden full barnehagedekning – blir den der «kan hende det kommer nede i veien»-holdningen noe sent. For det virker ikke som at regjeringen akkurat har noen veldig klare planer for denne store, viktige reformen – som på den ene siden ser de store mulighetene som åpner seg for å øke kvaliteten på innholdet i SFO, og på den andre siden tar inn over seg de store konsekvensene for kommunene et sånt tilbud kan føre til. Det jeg lurer på da, i sum, er hvorfor ikke regjeringen er mer frampå når vi først står overfor en sånn stor velferdsutvidelse, som virkelig åpner mulighetene for å øke kvaliteten på et tilbud som ungene våre brukere mange timer på i løpet av en vanlig uke.

Statsråd Tonje Brenna []: Hvis vi spoler ytterligere noen kapitler tilbake i tid, tror jeg vel ikke at vi ville funnet på å organisere skoledagen på den måten vi har organisert den på i dag, hvis det var nå vi etablerte grunnskolen på nytt. Jeg er enig med representanten i at nettopp av den grunn har SFO blitt enormt viktig, for i dagens samfunn jobber både mødre og fedre, og det er det et felles ønske fra denne sal om at mødre og fedre skal gjøre. Derfor mener jeg, som representanten også peker på, at vi har et behov for å gjøre noe med kvaliteten i SFO i tiden som kommer. Men jeg vil likevel påstå at det er litt for tidlig å forskuttere om den endringen vi nå gjør ved at det blir 12 timer gratis SFO fra august 2022, vil endre bruken vesentlig for norske familier. Jeg håper at veldig mange flere barn deltar i SFO når vi reduserer prisen, men hvilke behov det vil føre til når det gjelder investering av utstyr og andre ting, mener jeg det er for tidlig å forskuttere. Men representanten kan ta det helt med ro: Regjeringen følger dette tett og kommer til å ha store ambisjoner på vegne av skolefritidsordningen framover.

Presidenten: Me går til neste hovudspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Kommersielle selskaper har de siste 20 årene gjort barnehage til big business ved å ta ut store mengder profitt fra barnehager som er finansiert av fellesskapet og av foreldrebetaling. I 2018 sa til og med Høyre at dagens regelverk er utdatert, men siden har ingenting skjedd.

Regjeringen har varslet endringer i barnehageloven. Det må bli den kursendringen som både velgerne og fagbevegelsen har etterlyst, nemlig at skattepenger bevilget til velferd skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Skal det bli vanlige folks tur, kan det ikke samtidig også være velferdsprofitørenes tur.

Nå har mange kommuner flere barnehageplasser enn de har barn, men hvis barnetallet synker, kan kommunene i dag utelukkende kutte i det offentlige tilbudet, enten ved å kutte i plasser eller ved å legge ned hele barnehager, mens når en kommersiell barnehage har fått tilskudd fra det offentlige, har den rett på tilskuddet til evig tid, også om barnetallet i kommunen endrer seg eller barnehagen skifter eier. Dermed har de kommersielle barnehagene en forkjørsrett foran de offentlige barnehagene.

Utvalet til Storberget påpekte at dagens finansieringssystem gir et demokratisk underskudd i kommunenes styring, og at det er behov for å sikre større balanse mellom rettigheter og plikter på kommunal og privat side lokalt. Derfor er det gledelig at regjeringen i plattformen sin sier at de skal sikre bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, og at Brenna nylig lovte Fagforbundet å få kontroll over barnehagesektoren – ut av styrerommene og inn i kommunestyrene. Hva legger statsråden i at kontrollen skal ut av styrerommene og inn i kommunestyrene, sånn helt konkret?

Statsråd Tonje Brenna []: Mens jeg satt på plassen min, registrerte jeg at det gikk ut en invitasjon til en pressekonferanse om nettopp dette temaet på fredag. Det er vel bare nok et bilde på at hadde jeg svart helt konkret på spørsmålet til representanten Moxnes her og nå, hadde jeg ikke helt gjort jobben min. Men jeg kan si såpass at det representanten Moxnes peker på – dilemmaet veldig mange kommuner står i ved at man egentlig ikke har fullt ut kontroll med en så viktige velferdstjeneste som det barnehagen er – er en utfordring mange steder, og det er blant de tingene regjeringen ønsker å se på. Vi vet også at når barnekullene går ned, er det de private barnehagene som fortsetter å bestå, med det antallet plasser de har, mens de kommunale må legge ned. Over tid gjør det også at den barnehagepolitikken den enkelte kommune vedtar, ender opp med å gjelde for stadig færre barn, fordi det er i de kommunale barnehagene den politikken stort sett gjelder.

Jeg tror at vi må gjøre flere ting for å sikre demokratisk kontroll med barnehagesektoren. Vi må for det første sørge for å ha et strammere regelverk som gjør at de pengene som bevilges til barnehage, faktisk går til barnehage. Så må vi sørge for at kommunene får større innflytelse over hvem som tilbyr barnehage i deres kommune. Vi må også sørge for at det er regler som gjør at vi er trygge på at barn får god kvalitet uansett hvilken barnehage de går i, at pengene bevilget til barnehage går til nettopp barn, og at ikke det er store kjeder som tar ut store overskudd istedenfor å investere pengene på nytt igjen i barnas velferd, gjennom barnehagene.

Men utover det tror jeg det ville blitt dårlig stemning på mitt kontor dersom jeg skulle gå lenger inn i detaljene enn det jeg gjør akkurat nå.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det skjønner jeg, men samtidig er det spennende å høre om statsråden står ved det hun sa til Klassekampen i januar, nemlig:

«I dag er det slik at private barnehagar har ein evig rett til tilskot. I kommunar der barnetalet går ned, er det kommunale barnehagar som må legge ned. Vi vil gi kommunane større innflytelse over korleis barnehagetilbodet totalt sett er forma ut.»

Dette er en presis beskrivelse av problemet, at det i realiteten er en kommersiell forkjørsrett i barnehagesektoren. Spørsmålet er derfor om statsråden fortsatt mener at det offentlige, kommunene bør kunne få redusere antall barnehageplasser også i kommersielle barnehager hvis barnetallet går ned, eller om man vil videreføre dagens kommersielle forkjørsrett.

Statsråd Tonje Brenna []: Det var to spørsmål fra representanten som ikke var helt like. Det første spørsmålet var om jeg var enig med meg selv og mitt eget sitat fra Klassekampen i januar. Svaret på det er et ja med et utropstegn bak. Jeg er fortsatt enig med meg selv.

Det andre spørsmålet handler om hvorvidt jeg mener at en kommune skal kunne beslutte – slik jeg oppfatter det – å legge ned en privat barnehageplass framfor en kommunal barnehageplass. Da er vi langt inne i det regelverket jeg ikke har tenkt å gå videre inn i i dag. Jeg er opptatt av at vi totalt sett får et regelverk som sørger for at pengene vi bevilger, jobber for barna våre, at vi sørger for at det er kommunestyrene og Stortinget som beslutter reglene og hvordan denne velferden utformes i møte med den enkelte familie og det enkelte barn, og at vi sørger for at vi har høy tillit også med tanke på den totalen av skattekroner som bevilges, og foreldrebetalingen.

Men utover det kan jeg ikke si annet enn at jeg fortsatt er enig med meg selv, og det er alltid godt å erfare det noe tid etter at man sagt noe.

Presidenten: Det vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Da ser vi med spenning fram til det som kommer fredag før påske – ikke en dag valgt for, håper jeg, å begrave dårlig nytt, men for å gi ekstra piff til det som kommer fra regjeringen. Det blir spennende å se om den leverer på det som er lovet både høyt og lavt, ikke minst til fagbevegelsen gjennom mange runder.

Så sier også Storberget-utvalget at det ikke er mulig å sikre mangfold i dag gjennom ulike eierformer i sektoren, og at man ikke kan skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager med dagens lovverk. I plattformen lover regjeringen at de vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og gi kommunene muligheten til å prioritere disse barnehagene.

Mener statsråden at det offentlige burde ha anledning til å stille vilkår om at barnehager skal være f.eks. ideelle for å kunne få tilskudd?

Statsråd Tonje Brenna []: Statsråden mener at reguleringen må være så stram at om man er i utgangspunktet kommersiell eller i utgangspunktet ideell, skal det allikevel ikke oppstå store overskudd som tas ut som profitt. Det å skille mellom ideell og kommersiell virksomhet på andre måter enn f.eks. ved regler om driftsmargin, investering, uttak og overskudd og slikt er ganske komplisert. Det er så komplisert at det gjøres et større arbeid med dette etter budsjettforliket mellom regjeringen og SV, med tanke på hvordan man skal se på disse tingene.

Jeg tror at noe av det representanten spør om, handler om noe annet enn regulering av de private barnehagene. Det handler også om finansieringssystemet for de private barnehagene. Det er ganske mange elementer som virker sammen, og jeg er opptatt av at vi først får på plass en stram regulering av sektoren, og så gyver vi løs på det å utforme et finansieringssystem som både underbygger de reglene vi har fått på plass, og sørger for det som er målet: best mulig barnehager for alle våre barn.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for svaret.

Som statsråden vet, kan ikke det offentlige stille samme krav til kommersielle barnehager som til offentlige barnehager per i dag. Hvis en kommune ønsker å ha høyere bemanning i sine barnehager, må den gi samme sum til de kommersielle barnehagene, men uten å kunne stille krav om hva pengene skal brukes på. Så kan de kommersielle også ta inn barn under ett år, som ikke har lovfestet rett til barnehageplass, for å fylle opp plassene. Kostnaden for de plassene dekkes ikke av statlig tilskudd, men kommunen må like fullt betale de kommersielle for dette. Ifølge Storberget-utredningen svekker dette den offentlige styringen av barnehagene.

Hva tenker statsråden om anbefalingene fra utvalget når det gjelder at kommunene kan forplikte kommersielle barnehager til bl.a. å prioritere barn med rett til plass, og også til å kunne følge det som er lokalt bestemte bemanningskrav fra de folkevalgte i kommunen?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er absolutt en utfordring representanten peker på. Jeg mener løsningen egentlig handler om to ting. Det ene er det jeg nevnte i stad, nemlig å få mer av barnehagepolitikken ut av konsernenes styrerom og over i kommunestyret. Det andre handler om muligheten til å forskjellsbehandle ulike barnehager basert på ulike behov. Det er i dag en utfordring at ulike befolkningsområder kan ha ulike utfordringer, som man søker å løse bl.a. gjennom bemanning eller satsing på ulike måter. Det har vært veldig strengt regulert og er absolutt en av de tingene regjeringen ser på, at det er mulig å si at fordi en barnehage har spesielle behov, skal man kunne prioritere mer penger til den uten at det er en automatikk i at det følger med et slags snitt av bevilgninger også til de private barnehagene. Så det å sørge for god nok bemanning uansett hva slags barn som går i en barnehage, er helt avgjørende og er blant de tingene vi vurderer i det videre.

Presidenten: Tore Vamraak – til oppfølgingsspørsmål.

Tore Vamraak (H) []: De private barnehagene har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning i Norge. Videre har engasjerte pedagoger og barnehageeiere som ønsker det aller beste for våre barn, gitt oss som foreldre et mer mangfoldig tilbud til våre barn, innenfor strenge kvalitetskrav satt av myndighetene.

Mitt spørsmål er om statsråden i den varslede proposisjonen på fredag vil sikre at engasjerte barnehagelærere også framover kan realisere sine drømmer om å gi et annerledes tilbud ved å starte egne barnehager, og å kunne ha en sunn økonomisk drift av barnehagen uten å bli stemplet som velferdsprofitører.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har ikke stemplet noen som velferdsprofitører og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg er enig med representanten i at barnehagesektoren over tid vokste seg stadig mer mangfoldig. Vi var og er fortsatt helt avhengige av private aktører som tilbyr barnehageplasser. Omtrent halvparten av norske barn går i en privat barnehage. Det som over tid ble et større mangfold, er nå i ferd med å bli et mindre mangfold, rett og slett fordi det er få kjeder som eier veldig mange barnehager.

Til spørsmålet om vi kommer til å se på regler som gjør at man ikke fortrenger folk som har lyst til å starte sin egen barnehage, så er svaret på det nettopp ja. I dag er det nesten ikke mulig for et engasjert menneske som har et ønske om å tilby en litt annerledes type barnehage, å starte barnehage, rett og slett fordi de store, sterke aktørene er så massive og eier så mye. Det å gjøre det lettere både å starte og drive enkeltstående barnehager, er noe av hensikten med de reglene vi skal legge fram. Jeg ser fram til videre diskusjon om dette i denne salen.

Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Justisminister Mehl har nettopp fortalt at vi må lytte mindre til eksperter framover. Tidligere har også finansminister og leder av Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sagt at vi bør lytte mindre til eksperter og mer til folket.

Statsråd Borten Moes jobb er å utdanne eksperter og legge til rette for at noen av våre fremste kunnskapsmiljøer får dyrke kunnskapen og bli best mulig. Disse er essensielle for å drive en kunnskapsbasert politikkutvikling.

Står hele regjeringen bak dette synet på faglig ekspertise, og er dette kunnskapssynet som ligger til grunn for statsrådens kutt og nedprioritering av sektoren?

Statsråd Ola Borten Moe []: Aller først litt kudos og kryss i margen for inngangen på spørsmålet, som vel egentlig er om denne regjeringen generelt og mitt departement spesielt bedriver kunnskapsbasert forvaltning av den sektoren vi har ansvaret for. Der er selvsagt svaret ja. Det har vi alltid gjort, og det kommer vi alltid til å fortsette med.

Så til det andre premisset i spørsmålet, som var at det foregår en nedprioritering av sektoren. Det er ikke et virkelighetsbilde jeg kjenner meg igjen i i det hele tatt, snarere tvert imot. Vi har aldri hatt flere studenter, vi har aldri brukt mer penger på våre universitet og høyere utdanningsinstitusjoner, og vi har aldri brukt mer penger på forskning.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er jo ikke ukjent for universitets- og høyskolesektoren at de ikke står øverst på prioriteringslisten når Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i regjering, men sjelden har de blitt møtt av en så kald skulder som nå. Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i virkelighetsbildet statsråden tegner, for statsrådens seneste krav om å kutte milliardbeløp i byggeprosjekter i sektoren har gitt stor uro. I møte med globale kriser og store omstillings- og fornyingsbehov er det mer kunnskap vi trenger – ikke mindre. Det er nettopp derfor vi har flere studieplasser, og at vi har satset mye de siste årene, og at regjeringen Solberg etterlot seg en historie hvor FoU reelt sett steg med 28 pst., og universitetene og høyskolene opplevde en realvekst på 15,3 pst. Min bekymring og spørsmålet til statsråden er: Er det nå sånn at sektoren må forvente et nytt hvileskjær?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er stor forskjell på det å forvalte penger og kompetanse på en god og ansvarlig måte. Da vil jeg mene at man er tilbake til det som man kan kalle for ansvarlig kunnskapsbasert forvaltning. Det er denne statsrådens store prosjekt, og det er heller ikke til å stikke under stol at da vi kom inn i departementet, var det en del skjelett som kom ut av skapet.

Når det gjelder de store byggeprosjektene i staten, i min sektor, er det viktig for meg å understreke følgende: Festen er over i den forstand at det er slutt på å hive penger etter ting som ikke virker – helt til det før eller siden blir ferdig. Vi må forvalte fellesskapets penger, skattebetalernes penger, på høvelig vis. Da er det ansvarlig og riktig å gå inn og utfordre på enhetskostnad, på rammer og på omfang – når vi ser at det ene byggeprosjekter etter det andre går over stokk og stein. Man får ikke mer kunnskap av å kaste bort pengene, da får man mindre handlingsrom til å satse på det som virkelig virker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kari-Anne Jønnes.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for svaret, jeg blir dessverre ikke veldig mye beroliget av det. Jeg må si at jeg håper på vegne av sektoren er at Instagram-statusen til likestillingsministeren etter budsjettkonferansen var en dårlig vits, nemlig at statsråd Borten Moe blir stående igjen som en budsjettaper. For det er jo sånn at campusprosjektet på NTNU, som er det første statsråden har gått løs på, er et «design-to-cost»-prosjekt, det er gitt en ramme som prosjektet skal holde seg innenfor. Dette stemte jo Senterpartiet også for. Og så er det sånn at det å samle kunnskapsmiljøer ved at de kan jobbe på tvers, er helt avgjørende viktig for å få de beste løsningene for framtiden. Da lurer jeg på om det at statsråden går løs på NTNU-prosjektet, og måten det er gjort på nå, er et signal om at det blir mindre investering i universitets- og høyskolesektoren framover, at den blir nedprioritert som sådan.

Statsråd Ola Borten Moe []: Hvis det er noe denne salen etter hvert burde ha fått med seg, er det følgende faktum: Hvis man vedtar at noe skal koste så og så mye, er ikke det det samme som at det nødvendigvis gjør det når regningen er gjort opp til slutt. Jeg mener at det er helt åpenbart at vi har massevis å ta tak i knyttet til byggeprosjekter generelt i offentlig sektor. Det bygges for dyrt, det bygges for stort, og det gjør – i den situasjonen vi er i nå, der vi ikke lenger kan fortsette med den enorme veksten i oljepengebruk som forrige regjering gjorde, fra 123 mrd. kr da man tok over, til over 400 mrd. kr da man sluttet – at man altså er nødt til å forvalte de pengene man har, på en bedre måte, sånn at man får mer igjen for det man faktisk investerer. Min ambisjon er å fortsette et ambisiøst løp for bygg, laboratorium og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren, men det skal ikke koste mer enn det trenger å koste.

Presidenten: Kari-Anne Jønnes – til oppfølgingsspørsmål.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Nettopp nå er det viktigere enn noen gang å investere i forskning og utvikling for å finne løsninger for framtidens utfordringer. Vi må klare det grønne skiftet, vi må forberede oss på framtidens verdiskaping i næringslivet, og vi må leve av det som bidrar til statsbudsjettet – ikke det som lever av statsbudsjettet. Så langt har regjeringen fokusert på å redusere engelskakademiet, nedjustere inntakskrav til lærerutdanningen, omprioritere midler fra kvalitetstiltak i undervisningen til et dyrt valgløfte på Helgelandskysten, utsatt viktige endringer som ville gjort det lettere å tilby mer etter- og videreutdanning – og nå nylig innføringen av studentenes ønske om å få to sensorer ved karaktergivende eksamen.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan mener han at vi skal håndtere det grønne skiftet, økt verdiskaping og et løft for kvalitet hvis det sektoren opplever fra denne regjeringen, er kutt og lavere investering?

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi kommer i alle fall ikke til å løse samfunnsutfordringene våre ved å kaste gode penger etter dårlige prosjekter. Vi kommer til å løse samfunnsutfordringene våre ved å forvalte de pengene vi har, på en ansvarlig og god måte. Det er det som er mitt ansvar, og det er det jeg kommer til å gjøre.

Turid Kristensen (H) []: Representanten Jønnes pekte i sitt innlegg på Helgelandskysten og med det på prosessen rundt Nesna. Jeg ønsker å stille statsråden noen spørsmål rundt en annen prosess, hvor det nå spekuleres i om statsråden igjen vil overprøve et universitetsstyres vedtak. Jeg snakker da om Oslomets campus Romerike, og vedtaket om at den skal plasseres på Lillestrøm, som ble fattet i desember i fjor.

Jeg vet at Ullensaker kommune har vært på besøk i departementet, og det ble rapportert at både ordføreren og varaordføreren var like opprømte etter møtet i departementet som på første dag på jobb etter valget. De har tolket det som om alle alternativer nå er i praksis, og de ber statsråden om å ta en Nesna – slik omtaler de det.

Jeg lurer på hvilke signaler statsråden har gitt sine partifeller varaordføreren og ordføreren i Ullensaker. Er det aktuelt å ta en Nesna og overstyre Oslomets avgjørelse om campus Romerike på Lillestrøm, og har statsråden vært på besøk i – eller invitert seg selv på besøk til, som han faktisk gjorde [presidenten klubber] til Jessheim – de andre kommunene som er aktuelle?

Statsråd Ola Borten Moe []: Når det gjelder selve konklusjonen, er den i ferd med å bli trukket og vil bli meddelt Oslomet på vanlig og habilt vis.

La meg i tillegg si at dette er en uhyre viktig sak. Det er uhyre viktig hvor man plasserer den nye campusen på Romerike, det er viktig hvordan man bygger den, og det er viktig hvordan man dimensjonerer den. Alle de tingene kommer til å bli berørt, og det er heller ikke noe å være forbauset over at det er et stort engasjement rundt det i regionen.

Dette er en beslutning som kommer til å få store konsekvenser både for Romerike og for de ulike lokaliseringsalternativene i lang tid framover. Vi vet alle sammen hvor mye ringvirkninger det gir, og hvor viktig det er at man treffer riktig. Nå har vi altså kommet i en situasjon der det er mulig å legge viktige byggeklosser for generasjoner framover, så det er en stor og viktig avgjørelse.

Presidenten: Turid Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.

Turid Kristensen (H) []: Jeg skulle til å si takk for svaret, men det var faktisk ikke svar på noe av det jeg spurte om. Statsråden har helt rett i at dette er en veldig viktig prosess. Den har engasjert mange. Den har engasjert meg. Nå må jeg bare få sagt at jeg er representant for hele Akershus og også for hele Romerike, så jeg har aldri ytret noen mening om hvor den bør ligge.

Statsråden har hatt et møte med representantene for Ullensaker kommune og Jessheim, i departementet. Statsråden endte med å invitere seg selv på besøk til Jessheim for å få se på mulighetene for en lokalisering der. Mitt spørsmål var: Hvilke signaler har statsråden gitt siden både varaordføreren og ordføreren går så hardt ut i mediene som de gjør, og er optimistiske når det gjelder at statsråden nå skal ta en Nesna, som de kaller det. Er det aktuelt, og hvis det er aktuelt – eller hvor statsråden nå er i prosessen – har han også invitert seg selv på besøk til Lillestrøm og Lørenskog, sånn at han kan ta en kunnskapsbasert beslutning ved at han selv har vært alle tre steder, siden statsråden selv har vært på det ene?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg kan forsikre representanten om at jeg har hatt møter med alle involverte ordførere og enda noen til, nettopp fordi dette engasjerer så bredt som det gjør, og fordi det er så viktig, noe jeg tror vi begge to er enige om.

Årsaken til at jeg inviterte meg selv til Jessheim, er noe så prosaisk som at jeg ikke hadde vært på Jessheim. Det ville jeg gjerne, og i den grad det finnes andre i salen her som ikke har vært på Jessheim, vil jeg faktisk anbefale et besøk til Jessheim, for det er et sted det er verdt å stikke innom.

De to andre stedene kjenner jeg godt. Jeg har vært der mange ganger. Så igjen, under vignetten for kunnskapsbasert tilnærming til de beslutningene som fattes, vil jeg i aller høyeste grad si at det er tilfelle i denne saken. Jeg har selvsagt ikke gitt noen andre signaler enn at dette er ting vi kikker på og vurderer, og at svar vil komme når svar kommer.

Presidenten: Tore Vamraak – til oppfølgingsspørsmål.

Tore Vamraak (H) []: Jeg kan bekrefte at det er verdt å besøke mange steder på det vakre Romerike, men mitt spørsmål går tilbake til statsrådens hjemtrakter og campus NTNU. Som statsråden sa: Denne sal burde vite at vedtatt ramme ikke er det samme som den endelige kostnaden blir på et prosjekt. Det skyldes kanskje at statsråden etter regjeringens budsjettkonferanse i mars har signalisert at prosjektet kommer til å bli kuttet med flere milliarder, mens campus NTNU-prosjektet er vedtatt å være et «design-to-cost»-prosjekt. Det innebærer at dersom noen elementer i prosjektet blir dyrere enn antatt, må prosjektleder og prosjektledelsen kutte i kostnaden. Hele poenget med «design-to-cost» er altså at kostnaden blir det den er vedtatt å være.

Kan statsråden fortelle hva han da faktisk vil kutte i et slikt «design-to-cost»-prosjekt?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det departementet har gjort etter initiativ fra meg, er å sende et nytt oppdragsbrev til statsbygg og NTNU. Målet med den prosessen vi nå skal inn i, er å vurdere flere alternativer, men hovedsporet er å flytte Dragvoll ned til Gløshaugen, som er kjernen i campussamlingen i Trondheim. Jeg kan også forsikre om at jeg kjenner begge stedene svært godt.

Tilbake til «design-to-cost»: Dette beskriver veldig godt hvorfor vi ikke uten videre kan vedta at det skal koste noe og så bare ta ting ut av prosjektet etterpå. Det å flytte Dragvoll ned til sentrum er bynært. Enten lykkes man med å flytte hele Dragvoll ned til Gløshaugen, eller så flytter man ingenting. Hvis det skulle vise seg at man får en overskridelse og ender opp med et kutt i prosjektet som gjør at man flytter halve Dragvoll, vil jeg mene at skandalen er komplett, og da vil vi fremdeles sitte igjen med den samme nøtten som vi gjør i byggeprosjekt etter byggeprosjekt: Hvem er det som skal plukke opp ekstraregningen? Den situasjonen vil jeg ikke havne i.

Presidenten: Me går vidare til neste hovudspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Fremskrittspartiet har fremmet representantforslag om løpende opptak til barnehage. I dag er det i de fleste kommuner kun ett hovedopptak. Er barnet ditt født i feil måned, risikerer man i verste fall å gå opp mot et halvt år i ulønnet permisjon, noe vi har sett at bl.a. mange mødre nå gjør. Man risikerer altså å ikke få rett til plass fra måneden barnet fyller ett år.

Dagens ordning med ett hovedopptak er etter vår mening umoderne. Den bidrar til å hemme likestillingen. Mange kvinner vil raskt ut i jobb, men da er man altså prisgitt at man føder i riktig måned. Noen ønsker å være lenger hjemme med barnet, mens andre ønsker å komme raskest mulig ut i jobb. Alle familier er ulike og unike på den måten.

For Fremskrittspartiet er det viktig å la foreldrene bestemme selv og gi familiene mest mulig frihet, og at det ikke er barnehageopptaket som skal avgjøre når man går tilbake i jobb. Derfor mener vi det er riktig å innføre løpende opptak i hele landet, og at når foreldrepermisjonen er over, skal det stå en ledig barnehageplass klar til barna.

Statsråden skriver i sin uttalelse om representantforslaget bl.a. følgende om løpende opptak: Utvidet rett til plass kan være positivt både for foreldre som kan komme raskere tilbake til arbeid, og for barna som får mulighet til å begynne i barnehagen.

Jeg er glad for de vurderingene statsråden har i det brevet om Fremskrittspartiets forslag. Jeg vil derfor spørre henne om hun og regjeringen kan være åpne for å støtte et forslag som vil gi økt fleksibilitet og bedre likestillingen for de mødrene som vil raskt ut i jobb etter foreldrepermisjonen.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i at det å sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken og en viktig del av det å få kvinner og menn tilbake i jobb etter endt fødselspermisjon.

Det er kommunene som har ansvaret for inntak og opptak til barnehagene våre, og en del steder er det to inntak. Noen steder er det også i praksis løpende opptak, fordi man har overskudd av barnehageplasser. Men det er ikke i dag slik at vi har løpende inntak av barn til barnehage.

Jeg tror jeg skal driste meg til å si at jeg er enig med representanten i at det hadde vært det ideelle, at man hadde fått barnehageplass akkurat når man trengte det. Men det er et enormt kostnadsspørsmål, rett og slett fordi det da til enhver tid må være nok tomme plasser til å ta imot barn på kort varsel, avhengig av når foreldrene selv ønsker å sende barnet i barnehagen. Det handler i stor grad om økonomi, om å ha nok ansatte i bakkant til å skulle ta inn barn til ethvert tidspunkt i løpet av et år. Jeg tror at kostnaden ved en slik ordning er så høy at de fleste partier i denne sal ville ha hatt problemer med å finne pengene til det.

Så er det ikke dermed sagt at det ikke er mulig å se på andre måter å organisere dette på, eller bidra til at kommunene kan sørge for at flere får formidlet barnehageplass raskt, men det er allikevel et stort kostnadsspørsmål. Jeg vil også understreke, siden spørsmålet kommer fra et støtteparti for den tidligere regjeringen, at jeg ikke har sett noen forslag fra representantens eget parti som skulle løse dette, i løpet av de åtte årene de også satt med ansvar for å få statsbudsjetter i havn.

Så jeg deler bekymringen, jeg håper at dette skal bedre seg noe i framtiden, men jeg kan dessverre ikke love at jeg finner de pengene over bordet akkurat nå.

Himanshu Gulati (FrP) []: Når slike forslag debatteres, er jo ofte embetsverkets og statsrådens svar at man er veldig bekymret for kostnadene. Men dess flere som kommer raskt ut i jobb, dess raskere får jo også staten skatteinntekter. Jeg viste i stad til en sak NRK hadde tidligere denne uken, fra Florø, hvor det er startet en foreldreaksjon for at det skal være flere barnehageopptak enn kun ett i året. Der kom det også fram flere eksempler på at folk, spesielt mødre, har utsatt både utdanning og karrierevei nettopp fordi de ikke får barnehageplass i tide.

Selv om jeg skjønner det statsråden sier, lurer jeg på om hun vil slå fast eller mene at det vil være samfunnsøkonomisk negativt å ha en mer fleksibel ordning enn i dag, et mer løpende opptakssystem enn det man har i dag?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror jeg skal la være å svare på spørsmål om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men på vegne av kvinner som har født barn og som gleder seg til å komme tilbake i jobb, kan jeg iallfall si at det er en utfordring for de familiene det gjelder. Jeg var og er fortsatt selv innbygger i det som da var en fremskrittspartistyrt kommune, da jeg søkte barnehageplass. Vi måtte vente en tid, som veldig mange må, og det er klart at det oppleves som krevende.

Grunnen til at jeg nevner at det var en fremskrittspartistyrt kommune, er vel at jeg tror alle partier har et ønske om å løse dette, men vi kommer tilbake til det samme, nemlig at det er et stort kostnadsspørsmål. Derfor er jeg ærlig om, og jeg tror jeg kan driste meg til å si, at jeg skulle ønske det var sånn at vi klarte å løse dette enda bedre for dem som ønsker seg barnehageplass på et annet tidspunkt enn det de får tilbud om i dag. Men samtidig vil jeg si at med de summene det innebærer å skulle gjøre det til en allmenn ordning i alle landets kommuner, så tror jeg ikke det lar seg gjøre å komme dit nå. Men jeg er glad for at det er et engasjement i Fremskrittspartiet for at også kvinner raskest mulig skal tilbake i arbeid etter endt permisjon.

Presidenten: Då går me vidare til neste hovudspørsmål.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Den siste tiden har undersøkelsen til Nav – som det allerede er referert til i dag – der det viser seg at nesten halvparten av alle nybakte mødre har tatt ut ulønnet permisjon, fått mye oppmerksomhet. Det er funn som er svært alvorlige, både fordi det tar likestillingen i motsatt vei, og fordi det helt klart viser at politikere har laget en ordning som familiene ikke vil ha selv. Kristelig Folkeparti mener altså fortsatt at vi må oppheve den rigide tredelingen og gi familiene langt større fleksibilitet.

Da et bredt flertall i denne salen gikk inn for tredelt foreldrepermisjon, beskrev man det som et viktig steg for å sikre reell likestilling av mor og far som omsorgspersoner. At mor kommer raskere tilbake i arbeid, ble framhevet som en viktig del av flere. Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte imot – fordi vi lyttet til familiene, og familiene fikk rett. For oss er barnas beste det viktigste; det ble nesten ikke nevnt, nesten ikke hørt, i debatten tidligere i dag. Vi tror at familiene selv vet hva som er best for dem. Det er jo hele poenget. Selv om en kvote er et godt insentiv for at far skal ta ut permisjon – det støtter vi, vi vil ikke fjerne den – er det fremdeles slik at det er mor som ammer barnet. Det kan vi heller ikke vedta oss bort fra.

Det er altså ikke en kobling til tredelingen, hørte vi statsråden si. Større fleksibilitet og kutt i den rigide tredelingen vil ikke føre til at ulønnet perm går ned, svarte statsråden. Men selvsagt vil valgfrihet ha en konsekvens, det er helt åpenbart. Dersom mødrene får sin del noe økt, som de ønsker, vil det føre til at den ulønnede permisjonen går ned. Statsråden svarte og viste til – sånn som jeg hører det – at man fremdeles nekter å lytte til familiene når man trekker fram enkeltstemmer heller enn bredden som peker på sammenhengen mellom tredeling og ulønnet permisjon. Så igjen: Skal vi holde på det som gir det motsatte av det som var ønsket? Hva tenker likestillingsministeren om undersøkelsen? Det ønsker vi i Kristelig Folkeparti svar på.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: For ordens skyld: Det er barneministeren som har ansvaret for foreldrepermisjonsordningen, men som likestillingsminister vil jeg bare fastslå at den er ekstremt viktig for likestillingen i familielivet. Det er et ubestridt faktum at vi trenger en sterk fedrekvote for at norske fedre skal få lov til og muligheten til å ta ut permisjon. Når det er slik at vi har verdens rauseste foreldrepermisjonsordning, skulle det bare mangle at vi ikke også utformer den på en slik måte at den når noen familiepolitiske mål. Det at man har en tredeling og en sterk kvote til far, er først og fremst er viktig for barnets tilknytning til far i den første perioden av livet, men vi vet også enormt mye om at der far er hjemme, blir han også mer deltakende gjennom oppveksten. Det er bra for likestillingen i familielivet. Dette har vi tall og forskning på, og det er helt annerledes i Norge enn i veldig mange land der man ikke har denne typen ordninger.

Representantene kan si det så mye de vil, men det er altså ikke slik at mors bruk av ulønnet permisjon har en direkte innvirkning på lengden på fedrekvoten. Det at mødre – og fedre – tar ut ulønnet permisjon, er en økende trend vi har sett over år, og det er sammensatte årsaker til det. Men igjen: Istedenfor å gå til angrep på fedres rett til permisjon kunne kanskje Kristelig Folkeparti være med og se på om vi skal endre litt på de økonomiske insentivene som i dag gjør at det lønner seg å ta ut den korteste permisjonstiden med 100 pst. lønn for så å ta ut ulønnet permisjon. Det er jeg villig til å være med og se på.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Jeg takker statsråden for svaret. Når jeg hører dette, blir jeg glad. Jeg blir stolt av Kristelig Folkeparti som lyttet til familiene, for familiene og foreldrene fikk rett. Dette er tall i undersøkelsen som ikke statsråden kan vri seg unna. Fleksibiliteten som vi legger opp til, handler også om å ivareta fedrenes rolle. Det er helt åpenbart at tilknytning er avgjørende, og vi vet at foreldre kan ta de valgene. Selv var jeg tidlig hjemme, etter bare få måneder, med av barna. Jeg har vært sidemann ved fire fødsler, men det har vært ulike behov til ulike tider med de ulike barna. De valgene kan foreldrene faktisk ta selv.

Vi hører at formålet med tredelingen var å fremme likestilling i arbeidslivet. Resultatet er det motsatte. Ulønnet omsorgsarbeid har ført til at en har mistet rett til sykepenger, lavere pensjonsopptjening, avbrudd i yrkesaktivitet – dette vet likestillingsministeren godt – hemmet lønnsvekst og kompetanseutvikling. Dette er utrolig alvorlig, og det fører til det motsatte. Og så hører vi også at Psykologforeningen sier at de trekker sin støtte, høringssvaret står de ikke lenger inne for, fordi manglende fleksibilitet og valgfrihet kan gå ut over barna.

Igjen: Vil likestillingsministeren fortsatt holde på den rigide ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg har aldri sagt at målet med tredelt permisjon var mer likestilling. Målet med tredelt permisjon er at fedre skal få rett til å ta ut permisjon og rett til å være hjemme med barnet sitt den første delen av livet. Det er først og fremst viktig for barnet, og så oppnår man noen andre gode familiepolitiske og likestillingspolitiske mål, men det er faktisk underordnet. Jeg vil fortsette å kjempe for fedres rett til å ta ut permisjon. Det er ikke slik at man kan vise til noen undersøkelser som sier at det er fedrekvoten som gjør at mødre tar ut ulønnet permisjon – det gjør de først og fremst fordi det lønner seg økonomisk og fordi flere kan gjør det. Så er det selvfølgelig noen som venter på barnehageplass. Men dette har forskerne sagt tydelig i lang tid nå.

Dagens permisjonsordning er ikke rigid, man har muligheten til å ta ut hele mammakvoten, hele fellesdelen, hvis man vil. Fedrene har rett på 15 uker, og permisjonen kan også tas ut som enten timer, dager eller uker i en periode fram til barnet er tre år. Dette er en av verdens mest fleksible og beste ordninger, og den går ikke ut over barnet.

Presidenten: Det vert opna for oppfølgingsspørsmål – først Dag-Inge Ulstein.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Når jeg hører svaret, hadde jeg håpet på en noe mer nyansert og sammensatt forklaringsmodell knyttet til dette. Igjen når det gjelder at den rigide ordningen ikke skal ha noe å si: Det er ganske mange tydelige stemmer, men her velger en å løfte fram ett av svarene. Vi har utrolig mange familier som er veldig tydelige på at dette er viktig. Noen av de viktigste svarene som ble gitt i Nav-undersøkelsen som årsak til at en tok ulønnet permisjon, var at en trengte å være hjemme, at en ønsket å være hjemme med barna, og ikke minst det som var knyttet til behov for amming lenger enn det den rigide ordningen – som er det de har svart på – ga dem mulighet til.

Derfor er ikke virkeligheten som likestillingsministeren her løfter fram, i samsvar med det som det brede lag av familier i Norge faktisk opplever, og som får konsekvenser for de valgene de tar. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en tydeligere fleksibilitet og valgfrihet.

Jeg må spørre igjen: Vil likestillingsministeren fremdeles holde på den rigide ordningen?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg kjøper ikke premisset om at denne ordningen er rigid. Vi har en velferdsordning som gjør at mødre og fedre kan få lov til å være hjemme med barnet sitt i et helt år. Det er ingen andre land som har en så god ordning. I de fleste andre land går både mor og far ut i arbeid – eller far kommer vel aldri inn i permisjon, men mødre går ut igjen i jobb etter uker eller et par måneder etter at barnet er født. Jeg kjøper heller ikke det at fordi man har en fedrekvote på 15 uker, ødelegger det for ammingen. Dette er med respekt å melde bare tull.

Ordningen er ikke rigid – Kristelig Folkeparti burde lytte til flere familier enn bare dem som ønsker at mor skal kunne ta ut hele permisjonen. Kristelig Folkeparti bør lytte mer til landets fedre, alle dem som møter motstand hos arbeidsgiveren når de skal ta ut permisjon. Det vet vi veldig mye om, all empiri viser at når man kutter i fedrekvoten, tar fedre ut mindre permisjon. Jeg er på lag med norske fedre og skal slåss for deres rett til å få lov til å være omsorgspersoner når barna er små. Det er bra for alle.

Presidenten: Då er den munnlege spørjetimen over, og me går over til den ordinære spørjetimen.