Stortinget - Møte torsdag den 21. april 2022

Dato: 21.04.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 244 S (2021–2022), jf. Dokument 8:79 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:33:55]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Grete Wold og Kari Elisabeth Kaski om helsehjelp til papirløse migranter i Norge (Innst. 244 S (2021–2022), jf. Dokument 8:79 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): Retten til helse er en grunnleggende menneskerett, og helsehjelp skal være tilgjengelig for alle, uten diskriminering. I dag behandler vi et forslag som berører nettopp dette.

Alle som oppholder seg i Norge, har i dag rett til øyeblikkelig helsehjelp. Forslagene vi behandler om helsehjelp til papirløse migranter, handler om det som er utover det akutte. Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet går imot forslagene, og ulike mindretall støtter ulike forslag. Jeg regner med at partiene kommer til å redegjøre for sitt syn i debatten. Jeg kommer i debatten også til å redegjøre for hvorfor Rødt mener at alle mennesker må ha rett til helsehjelp.

Nå skal jeg gjengi noen av innspillene komiteen har fått til denne saken:

  • FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har kritisert Norge for begrensningene i papirløses tilgang til helsehjelp. Flere, bl.a. Norges institusjon for menneskerettigheter, mener at forslagene som er fremmet, vil svare ut anbefalingene fra FN.

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet peker på at dagens begrensninger kan være i konflikt med likestillings- og diskrimineringslovens formål om rett til helsehjelp uten diskriminering.

  • Flere nevner at betalingskravet er en barriere for å ta imot også den behandlingen migrantene faktisk har rett på, da dette er personer som lever med en ekstremt krevende økonomi. Norsk organisasjon for asylsøkere nevner en kvinne som ble krevd for 90 000 kr etter en fødsel.

  • Flere høringsinnspill viser til Røde Kors’ rapport Helserettigheter for «papirløse», der det understrekes at fastlegeordningen sikrer kontinuitet og tilgang til helsehjelp, og at mangel på tilgang til denne gjør at de ikke får et adekvat tilbud.

  • Unicef-komiteen i Norge bemerker i sitt høringsinnspill at FN spesifikt har anbefalt at papirløse barn må få stå på fastlegelistene.

  • Den norske legeforening og flere andre peker på at det ikke finnes dokumentasjon på at tilbud om helsetjenester har betydning for om mennesker kommer til landet, eller om mangel på et slikt tilbud får dem til å dra.

  • Røde Kors henviser til studier som tilbakeviser en såkalt effekt av det som i dag kalles innvandringsregulerende hensyn i Norge.

  • Kirkens Bymisjon viser til en EU-rapport som konkluderer med at det er mer kostnadsbesparende å tilby forebyggende behandling til papirløse enn å la problemene få utvikle seg til akutte situasjoner.

Dette handler om mennesker som trenger helsehjelp. Komiteen har ulike syn på det, men vi i Rødt støtter forslagene. Med det tar jeg opp forslagene Rødt er en del av.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: Vi skal ta vare på folk i særlig sårbare situasjoner, men la meg til denne saken gjøre klart hva som er de eksisterende rettighetene man har i dag.

Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Personer uten lovlig opphold kan ikke avkreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Gravide har i stor grad samme rett til helsehjelp som personer med lovlig og fast opphold. De som er alvorlig psykisk syke, og som utgjør en fare for seg selv og andre, har rett til helsehjelp også når de oppholder seg ulovlig i Norge. Det er også den samme retten til svangerskapsavbrudd etter reglene i abortloven som gjelder, og smittevernhjelp etter smittevernloven.

Det betyr ikke at det ikke finnes eksempler som ikke er bra. Det finnes eksempler på at denne gruppen ikke har fått tilgang til den helsehjelpen som de faktisk har krav på. Det er ikke akseptabelt, verken for enkeltmenneskene eller for samfunnet. Det er ingen som er tjent med at personer uten lovlig opphold, er redde for å oppsøke øyeblikkelig hjelp. Det er derfor veldig viktig at pasientene blir trygge på at de kan motta hjelp. Vi anerkjenner behovet for at man må gjøre mer for at disse menneskene faktisk får den helsehjelpen de har krav på, for det kan oppstå uverdige situasjoner for både voksne og barn dersom det ikke skjer. Da er det av avgjørende betydning at helsepersonell har god kompetanse på hvilke rettigheter disse pasientene har. Derfor er det viktig og riktig at regjeringen nå vil foreta en gjennomgang for å sikre at rettighetene til papirløse praktiseres etter intensjonene.

Sandra Bruflot (H) []: Vi har noen rettigheter som er universelle, uavhengig av om man har lovlig opphold i Norge eller ikke, også når det kommer til helsehjelp. Alle har rett på øyeblikkelig hjelp, hjelp som ikke kan vente uten fare for død, varig nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter, akutt psykisk helsehjelp, hjelp i forbindelse med smittevern og hjelp i forbindelse med fødsel, svangerskap og svangerskapsavbrudd.

Til representantforslaget er å si at noe av formålet med å stå på liste hos fastlegen at pasienten har en lege som kjenner pasientens sykehistorikk, og som kan følge pasienten over tid. Det hensynet er mindre relevant når rettigheten er foreslått for mennesker som i utgangspunktet ikke har rett på opphold, og som ikke skal oppholde seg i landet over tid.

Å opprette en finansieringsordning for dem som behandler denne gruppen, slik at de kan få refundert utgifter og medisiner til pasienter utenfor folketrygden, når vi samtidig har andre grupper som heller ikke er en del av folketrygden, blir en krevende øvelse å forklare. Å gi personer uten lovlig opphold tilgang til primærhelsetjenesten utover den nødvendige helsehjelpen på lik linje med andre, kan gi en pull-effekt og er uheldig slik vi ser det.

Men det er helt avgjørende at pasienter uten lovlig opphold faktisk får den helsehjelpen de har krav på. Helsepersonell må vite at disse pasientene har en rekke rettigheter, og det er ikke akseptabelt at rettighetene ikke blir oppfylt. Vi kan ikke ha det slik at det er ulik praksis i forskjellige deler av landet, der det er tilfeldig hvem som får hjelp og hva slags hjelp de får ved ulike sykehus. Regelverket er i utgangspunktet ganske tydelig. Selv om Høyre ikke stemmer for representantforslaget og endringene, vil vi understreke at de universelle rettighetene til helsehjelp som alle har, uavhengig av oppholdsstatus, må følges.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: La meg starta med å seia at alle menneske som oppheld seg i Noreg, uavhengig av opphaldsstatus, skal få rett på naudsynt helsehjelp når situasjonen krev det. Gjennom forskrift om rett til helse- og omsorgstenester til personar utan fast opphald i riket legg ein til grunn at alle personar som oppheld seg i riket, skal ha grunnleggjande rettar som varetek liv og motverkar alvorleg sjukdom. Dette er grunnlaget og utgangspunktet for denne saka som er lagt fram for debatt i Stortinget i dag. Representantforslaget me handsmar, er i sin heilskap basert på ei generell utviding av dagens rettar til å gjelda bl.a. fastlege og andre primærhelsetenester.

Gjennom den skriftlege høyringa som er referert til av tidlegare talarar, har fleire institusjonar, bl.a. NIM og Likestillings- og diskrimineringsombodet, framheva at det er behov for å sikra at personar med denne opphaldsstatusen vert varetekne etter hensikta. Frå NIM si side vert det lagt vekt på at dagens praksis kan ha utilsikta og manglande evner til å vareta pasienttryggleiken.

Eg støttar difor heilhjarta opp om statsrådens initiativ, som òg støttar Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag i tilsvarande sak for ganske nøyaktig eitt år sidan. Eg siterer: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle papirløse som oppholder seg i Norge, faktisk får nødvendig helsehjelp som ikke kan vente, samt gjennomgå praksisen med rett til nødvendig helsehjelp».

Det handlar ikkje om å greia ut nye rettar, men derimot sikra at liv og helse vert vareteke etter intensjonen. Denne regjeringa tek dette på største alvor og er i gang med ein tydeleg gjennomgang av dagens praksis og faktisk varetaking av grunnleggjande menneskerettar. Til dette krevst det innsats og vilje, ikkje berre frå stat, men like fullt frå alle landets kommunar som har born, vaksne og eldre som oppheld seg innanfor kommunegrensene. Eg er overtydd om at me i fellesskap avklarar og løyser det som skal sikra denne gruppa naudsynt helsehjelp.

Morten Wold (FrP) []: I dag diskuterer vi en tilbakevendende sak. La meg – som flere av de første talerne allerede har pekt på – slå fast at alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Forslaget vi behandler i dag, er langt mer vidtrekkende enn øyeblikkelig hjelp og vil belaste den norske helsetjenesten. Såkalt papirløse migranter er migranter som har fått avslag på asylsøknaden sin, men som ikke drar tilbake til hjemlandet sitt.

Dette er mennesker som befinner seg i Norge på ulovlig grunnlag. De skal ikke bo og virke her. De har ikke beskyttelsesbehov. De er det folk flest kaller ulovlige innvandrere. Vi har allerede lange helsekøer, og det er fastlegemangel i Norge. Da må vi prioritere ressursene, noe som etter Fremskrittspartiets syn betyr at vi må prioritere våre egne innbyggere, altså folk som har lovlig opphold i Norge.

Selvfølgelig skal alle som trenger øyeblikkelig helsehjelp, få det, men vi kan ikke legge opp til at man kan komme til Norge på ulovlig grunnlag og motta offentlige goder og helsetjenester. Såkalt papirløse migranter har ikke forholdt seg til vedtak om å reise ut av landet. Hvis vi gir gratis helsehjelp til ulovlige innvandrere på samme grunnlag som norske innbyggere får det, vil konsekvensen være at flere mennesker vil søke til Norge uten lovlig grunnlag for å kunne benytte seg av våre helsetjenester. Det er gal bruk av fellesskapets penger og ressurser, spesielt i en tid der helsevesenet fortsatt sliter med både sykefravær og kapasitet etter en pandemi som har kostet helsesektoren mye.

I tillegg er det paradoksalt at forslagsstillerne vil ha ulovlige innvandrere inn på fastlegelistene. Det grunnleggende med fastlegen er at det er en lege man selv kan forholde seg til over tid, og som kjenner hver enkelt pasients pasientforløp. Ulovlige innvandrere har fått avslag på asylsøknaden sin, og det har derfor veldig liten hensikt å gi dem tilgang til fastlegeordningen siden fastlegene ikke kjenner pasientforløpet og ei heller kommer til å ha dem som pasienter særlig lenge, hvis de respekterer beslutningen om å forlate riket.

Det virker som forslagsstillerne ønsker å være rause og godhjertet. Det er en god egenskap, men man bør ikke være raus med annen manns lommebok, noe sosialister for så vidt er godt kjent for. Helse-Norge har ingen utømmelig Sareptas krukke, uansett hvor meget man gjerne skulle ønske seg det. Derfor er det riktig av flertallet å avvise dette forslaget i dag. Vi må først og fremst prioritere helsehjelp til norske statsborgere og andre som oppholder seg lovlig i landet vårt.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er glad for at dagens regelverk er rausere enn det forrige taler sa, og f.eks. gir tilgang også til dem som er asylsøkere.

Papirløse flyktninger har en umulig helsesituasjon i Norge. Dette er mennesker med små ressurser som lever et vanskelig liv i Norge. De har ikke som andre flyktninger rett på adekvat helsehjelp. Dette gjør en allerede svært vanskelig livssituasjon nesten ulevelig. Mange kan ikke returneres og er satt i limbo av norske myndigheter. I ytterste konsekvens fører det at de ikke får helsehjelp, bokstavelig talt til at liv går tapt.

Som flere har vært inne på, har FN kritisert Norge for vår behandling av papirløse flyktninger. Tidligere har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet tilsynelatende tatt dette på alvor, men nå som de har mulighet til å endre situasjonen, har de endret holdning.

For 13 måneder siden var statsråden stortingsrepresentant, og Arbeiderpartiet var enig med SV i denne saken. Da skrev vi i en merknad:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar det svært alvorlig når FN kritiserer Norge for å bryte menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort tilgang på helsehjelp på linje med resten av befolkningen. Å ikke etterkomme FNs appell om å endre dette vil svekke Norges posisjon i FN og FNs sikkerhetsrapport. Andre land som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, kan neglisjere oppfordringer fra FN ved å henvise til Norges opptreden.»

Siden denne merknaden har vi hatt et valg og fått et nytt stortingsflertall, men dessverre viser saken i dag at papirløses grunnleggende menneskerettigheter ikke er like viktige for regjeringspartiene når de har mulighet til å endre situasjonen. Historien til Badhon Chowdury, som ble gjeldsslave i Norge etter å ha fått barn på sykehus, og tragedien der en mann døde av kreft etter å ha blitt nektet helsehjelp på Haukeland og på Haraldsplass, viser at vi må få til en endring. Vi vet at sårbare kvinner føder ufrivillig hjemme.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Retten til helse og helsehjelp er en menneskerett, og helsehjelp bør være tilgjengelig for alle uten diskriminering.

Mange av dem som er papirløse, går rundt og venter på at en sykdom, en lidelse eller en plage skal bli alvorlig nok til å kunne oppsøke akutt helsehjelp. Det skaper store personlige og ikke minst samfunnsøkonomiske kostnader. I verste fall kan det føre til at helsehjelpen forsinkes eller uteblir, og det kan også føre til død som konsekvens for den som venter for lenge.

Igjen vises det at det er de ideelle som driver et viktig helsearbeid for en gruppe som staten ikke tar i. Her driver Røde Kors og Kirkens Bymisjon sine tilbud i veldig mange store byer. Her møter et mangfold av fagpersonell ulike typer pasientgrupper med ulike helseplager av ulik alvorlighetsgrad.

Å få besøke en av disse plassene gjør et sterkt inntrykk. Der kommer legen, spesialisten, tannlegen, jordmoren, helsesykepleieren etter en lang dag på jobb og møter dem som kommer med lua i hånda for å få helsehjelp for sine plager. Og ikke bare det: Disse frivillige organisasjonene dekker både behandling og medisiner for denne gruppen – slikt som egentlig er en menneskerett å få hjelp til.

For meg gjorde dette et sterkt inntrykk. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at det minste vi kan gjøre, er å få en finansieringsordning for det arbeidet som gjøres så grunnleggende av Røde Kors og Kirkens Bymisjon, sånn at de får refundert utgifter de har til behandling og medisiner, gitt til personer som er utenfor folketrygden. De gir reell helsehjelp som sparer plager, men det sparer også samfunnet økonomisk over tid.

Derfor skal jeg ta opp de forslagene vi er en del av, selv om de har vært tatt opp før, for å være sikker. Denne saken handler ikke bare om prinsipper. Den handler om folk.

Presidenten: Alle forslagene er tatt opp.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig, og som dermed ikke kan vente. Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, har rett til det, personer som trenger smittevernhjelp har rett til det, og psykisk ustabile som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har rett til psykisk helsevern, uavhengig av oppholdsstatus. Barn og gravide har i stor grad samme rett til helsehjelp, uavhengig av oppholdsstatus.

Et hovedhensyn bak fastlegeordningen er å ivareta kontinuitet i behandlingsrelasjonen mellom pasient og lege. Kommunene har også plikt til å dimensjonere allmennlegetjenesten slik at det også er kapasitet til å behandle pasienter som ikke har rett til å stå på liste hos en fastlege.

Som hovedregel skal personer uten fast opphold i Norge selv betale for helsehjelpen. Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Hvis pasienten ikke selv kan dekke utgiftene, må de dekkes av helseinstitusjonen, kommunen eller tjenesteyteren. Retten til utgiftsdekning kan ikke være mer omfattende enn retten til å motta helsetjenester.

Jeg mener at oppmerksomheten bør rettes mot å sikre at pasienter uten lovlig opphold faktisk får den hjelpen de har krav på. Samfunnet er ikke tjent med at personer uten lovlig opphold er redde for å oppsøke helsetjenesten for øyeblikkelig helsehjelp. Det er derfor viktig at disse pasientene blir trygge på at de kan motta hjelp, og særlig viktig at foreldre blir trygge på at barna deres kan få helsehjelp når de trenger det.

Jeg mener at regelverket innfrir våre internasjonale forpliktelser. Jeg ser derfor ikke behov for å foreslå generelle utvidelser av rettighetene som personer uten fast opphold i Norge har til helsetjenester. Jeg ser derimot behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marian Hussein (SV) []: Statsråden sa i sitt innlegg – og flere har vært inne på det – at helsehjelpen skal være tilgjengelig, at regelverket for dette på et vis er på plass, og at man ikke ser behovet for at noen skal ha fastlegeordning osv., som vi stiller forslag om. Samtidig er vi kjent med at menneskeliv har gått tapt i Norge fordi regelverket er slik at en ikke får kreftbehandling f.eks. Så er vi kjent med at barn ikke får anfallsforebyggende behandling. Er statsråden fornøyd med regelverket slik det er i dag, hvor menneskeliv går tapt, og hvor barn ikke får epilepsiforebyggende behandling fordi de ikke har papirene i orden?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere enkelthendelser. Det er klage- og tilsynsmyndighetene som har ansvar for å vurdere om regelverket er fulgt i de enkelte tilfellene. Jeg mener at regelverket vårt innfrir våre internasjonale forpliktelser. Det er også slik at de som trenger helsehjelp som ikke kan vente, eller som trenger øyeblikkelig hjelp, har rett på det. Derfor ser jeg behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen. Men i motsetning til representanten Hussein ser ikke jeg, og heller ikke flertallet i denne salen, behov for å foreslå generelle utvidelser av rettighetene som personer uten fast opphold i Norge har til helsetjenester.

Marian Hussein (SV) []: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet på Stortinget i opposisjon og Arbeiderpartiet i regjeringskontorene har ulike forhold til internasjonale forpliktelser og hva FN-konvensjonen sier. Samtidig har jeg et spørsmål til statsråden, for i svaret til Stortinget skriver statsråden at det å gi helsehjelp til papirløse, vil få flere til å komme til Norge.

Mitt spørsmål er: Når forskning viser at dette ikke stemmer, at folk ikke flykter fra sine hjem for å være helseturister i Norge, lurer jeg på hvilke belegg statsråden har for å skrive til Stortinget at flere flykter til Norge for å få helsehjelp?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: De uttalelsene, eller det svaret som representanten refererer til fra meg som statsråd, er jo basert på veldig bredt forankret innvandringspolitiske hensyn og grunnleggende rettigheter til nødvendig helsehjelp både når det ikke kan vente, og når det er snakk om øyeblikkelig hjelp. Det er forankret i et stort flertall i denne salen og ikke noe statsråden synser om eller diskuterer med internasjonal forskning om. Det er slik lovene og reglene er i Norge, vedtatt av Stortinget.

Marian Hussein (SV) []: Men statsråden skriver at det å gi helsehjelp til denne gruppen

«vil kunne føre til at flere vil komme til Norge for å få gratis behandling. Det vil etter mitt syn være uheldig og feil bruk av helseressursene.»

Jeg registrerer samtidig at statsråden nå sier at hun ikke har belegg for det, verken i forskning eller annet – annet enn at det skal være innvandringsregulerende hensyn. Mener statsråden det er riktig at menneskeliv går tapt, at barn ikke får epilepsimedisiner, og at kvinner frykter for å føde på norske sykehus fordi innvandringsregulerende hensyn veier tyngre for regjeringspartiene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå vil jeg nesten si at det går over stokk og stein for representanten Hussein. Statsråden har ikke sagt at hun ikke har belegg i forskning. Man må holde seg for god til å drive med fri diktning fra stortingssalen. Det er sånn at alle som oppholder seg i Norge, har rett til helsehjelp som er helt nødvendig, og som ikke kan vente. Regelverket er utslag av en saklig forskjellsbehandling basert på pasientens tilknytning til Norge, som er nedfelt i lover som denne salen vedtar, basert på demokratisk flertall, og det er det en statsråd har å forholde seg til.

Personer uten lovlig opphold i Norge har i mange tilfeller heller ikke forholdt seg til vedtak om at de skal reise ut av landet, og å gi rettigheter utover det som er i regelverket i dag, mener både statsråden og det store flertallet i Stortinget er feil signal og feil bruk av ressurser.

Seher Aydar (R) []: Helsehjelp er en menneskerettighet, og i dag er det noen mennesker i Norge som nektes denne rettigheten. Det er derfor Røde Kors og Kirkens Bymisjon må gjøre den jobben det offentlige burde ha gjort. I fjor skrev Arbeiderpartiet selv at de tar det alvorlig når FN kritiserer Norge for å bryte menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter tilgang på helsehjelp på linje med resten av befolkningen. Da stemte til og med begge regjeringspartiene sammen for at forskriftene skulle evalueres, for å sikre helsetilbud til sårbare grupper som barn, personer med funksjonsnedsettelser, gravide kvinner og eldre – på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.

Jeg lurer litt på det, for er det sånn at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sluttet å bry seg om menneskerettigheter og den kritikken vi får, når de kommer i posisjon, eller bryr de seg fortsatt om den kritikken FN har kommet med, og vil gjøre noe med det – og endre loven, som en statsråd jo kan foreslå?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke sånn at disse partiene har endret mening. Det reflekteres jo i den innstillingen vi behandler i dag – den samme holdningen som man kan gå ett år tilbake i tid og finne skriftliggjort fra disse partiene.

Nå skal jo jeg forsvare regjeringen og det mitt departement har gjort i behandlingen av dette forslaget, og vi mener at regelverket innfrir våre internasjonale forpliktelser. Vi ser heller ikke noe behov for å foreslå generelle utvidelser av rett til helsetjenester som personer uten fast opphold i Norge har. Det vi derimot ser behov for, er en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen, og det er vel også det som sto i merknadene til den saken som ble behandlet for ett år siden.

Seher Aydar (R) []: Det er fint at regjeringen skal gjøre den gjennomgangen, men poenget her er jo at FN har kritisert Norge for at mennesker ikke har rett til helsehjelp på lik linje med befolkningen for øvrig, og det var den kritikken bl.a. helseministerens eget parti så alvorlig på i fjor. I år sier altså representanten fra samme parti at man innfrir alle sine forpliktelser. Det er en grunnleggende uenighet.

Så er det jo sånn at disse menneskene, uansett hva slags papirer de har i orden, eller ikke, er mennesker; det er derfor de omfattes av menneskerettighetene. Er det sånn at den kritikken FN har kommet med av Norge, ikke stemmer lenger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det som er faktum, er at alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp, og de har rett til helsehjelp som er helt nødvendig, og som ikke kan vente. Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, har rett til det. Personer som trenger smittevernhjelp, har rett til det. Psykisk ustabile som utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget og andres liv, har også rett til psykisk helsevern – helt uavhengig av oppholdsstatus. Barn og gravide har i stor grad de samme rettighetene til helsehjelp som representanten Seher Aydar og jeg selv har. Så det er ikke en framstilling jeg går god for. Jeg mener vi har et regelverk i tråd med internasjonale forpliktelser, men jeg ønsker å gjennomgå om dette praktiseres i tråd med intensjonene, sånn at vi sikrer at papirløse også føler seg trygge til å oppsøke helsehjelp som de har rett på.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden sa både i hovedinnlegget og i replikkrunden at gravide papirløse «i stor grad» får lik behandling som den statsråden og vi stortingsrepresentanter får. Da lurer jeg på hva «i stor grad» betyr? Betyr det at den som er gravid, og ikke har papirene i orden, får full hjelp som alle andre, eller får en det ikke?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg refererte til barn og gravide, og de har i dag i stor grad samme rett til helsehjelp uavhengig av oppholdsstatus. Det betyr at en gravid kvinne i Norge som er papirløs, får oppfølging under svangerskapet. Det blir regnet som nødvendig helsehjelp og helsehjelp som ikke kan vente.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) []: La meg først slå fast to viktige prinsipper: Det ene er at det å bryte lover og regler ikke skal belønnes. Det andre grunnleggende prinsippet er at alle mennesker i Norge har rett på og skal ha rett på akutt helsehjelp. Men den gruppen man snakker om her, er personer som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse, og når man har fått et endelig avslag på sin søknad, gjerne etter å ha anket og fått prøvd saken i mange runder, har man en plikt til å forlate landet.

Dette er ikke, som noen prøver å framstille det som i debatten, papirløse personer. Dette er ikke papirløse personer; dette er personer som i stor grad oppholder seg illegalt i Norge. At man skal begynne å gi rettigheter og velferdsgoder til personer som oppholder seg illegalt i Norge, mener Fremskrittspartiet er galt. Det er ikke norske skattebetaleres jobb å finansiere personer som bryter de lover, regler og vedtak man har.

Vi vet også at helsevesenet er et knapphetsgode. Vi har helsekøer – mange mennesker står i kø for å få nødvendige operasjoner. Vi har også en fastlegekrise. At man da skal komme med flere personer inn i helsevesenet – personer som ikke har rett på det – mener Fremskrittspartiet blir galt, ikke bare overfor skattebetalerne, men ikke minst også overfor andre mennesker som nå står i kø for å få nødvendig helsehjelp eller behandling.

Dette handler også om hvilke signaler det er vi ønsker å sende ut. Norge har et godt helsevesen. Mye kan selvfølgelig forbedres og bli enda bedre, men sett i forhold til store deler av verden har Norge et veldig godt helsevesen. Norge har også et veldig høyt velferdsnivå, med gode offentlige velferdsytelser, som det selvfølgelig er attraktivt for veldig mange mennesker å få dra nytte av. Men vi kan ikke ha et system der vi sier at om man ikke har behov for beskyttelse, skal man likevel ha rett på disse velferdsgodene. Vi må sørge for at norske velferdsgoder går til dem som har lovlig opphold i landet.

Grete Wold (SV) []: Denne saken er alvorlig. Det er faktisk et spørsmål om liv eller død for noen mennesker i en særlig sårbar situasjon, mennesker som av ulike årsaker faktisk bor i Norge. De går under betegnelser som «mennesker i limbo» eller «papirløse migranter». De er strengt tatt ikke uten papirer, men de oppleves å være uten rettigheter. Dette er mennesker som befinner seg i en situasjon som ikke gjør det mulig å delta i det samfunnet som man faktisk bor i – det være seg muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid, muligheten til et familieliv, eller, som denne saken omhandler, muligheten til å få nødvendig helsehjelp.

I dag er helsehjelp til papirløse migranter begrenset til akutthjelp og helsehjelp der det er helt nødvendig og ikke kan vente. Ofte har da også sykdomsforløpet kommet veldig langt. Dersom man ikke er medlem av folketrygden, må man selv betale fulle kostnader for helsehjelpen. Det er kostnader som de fleste av oss ikke aner størrelsen på, for vi tar det som en selvfølge at vi får den hjelpen vi trenger, når vi trenger den, med helt overkommelige egenandeler. Det betyr at mange som oppholder seg i Norge, ikke får den helsehjelpen som de har behov for, noe som kan føre til alvorlige sykdomstilstander og – i noen få tilfeller – også død, ser vi.

For SV er det en selvfølge at vi sikrer nødvendig helsehjelp til alle som trenger det i Norge, uavhengig av hvilken status man har. Det skal være behovet som styrer hjelpen. Det er det offentliges ansvar, og det er et ansvar som må gjelde i hele landet. I dag gjør frivilligheten en fantastisk innsats, men det er en begrenset innsats de kan gjøre. Kirkens Bymisjon og Røde Kors drifter helsesenter for papirløse migranter i både Oslo og Bergen. Det er bra for dem som oppholder seg i Oslo og Bergen. De melder nettopp om konsekvensene for dem som ikke får nødvendig hjelp. De møter alle dem som ikke får rettighetene sine oppfylt.

De er ikke de eneste som reagerer. I 2020 samlet Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, Norges Kristelige Legeforening og Leger uten grenser seg om et eget opprop:

«Vi er helsepersonell. La oss få gjøre jobben vår!»

Dette er fagpersoner som ønsker å gjøre det de nettopp har tatt en utdanning for å gjøre – hjelpe mennesker og redde liv. Da må vi som politikere legge til rette for at de faktisk kan gjøre det.

Som har vært nevnt fra talerstolen tidligere i dag, reagerer også FN på Norges politikk på dette feltet. Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte senest i sin rapport fra 2020 Norge for brudd på menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter den helsehjelpen de trenger, på lik linje med den øvrige befolkningen. Norge er i en særstilling på dette området. I rapporten ber FN oss om å rette opp dette. Vi fikk en frist på 24 måneder. De månedene har gått, og derfor er det uverdig – faktisk også betenkelig – at vi politisk sett ikke nå lykkes med å rydde opp i dette.

Seher Aydar (R) []: Jeg må gjenta: Helsehjelp er en menneskerettighet, og menneskerettigheter følger mennesker, ikke papirer. Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen har tatt til orde for å gi papirløse reell tilgang til helsehjelp, basert på faglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper. De ber om å få behandle mennesker som oppholder seg i Norge, likt.

Jeg skulle ønske vi endelig hadde fått en helseminister som ville la helsepersonell gjøre jobben sin. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente at det var alvorlig da FN kritiserte oss for at Norge nekter noen folk helsehjelp. Det skulle jeg ønske at de kunne gjøre også når de selv er i regjering.

Jeg vet ikke om helseministeren kjenner noen papirløse personer. Jeg gjør det. Ja, de kalles papirløse, men de har alle et navn og en historie. Vi snakker om mennesker som er frarøvet grunnleggende rettigheter, om mennesker som er blitt utsatt for tortur, som ikke får helsehjelp. Det er mennesker som har måttet forlate alt og alle de kjenner, mennesker som har noen av de dårligste levekårene i landet vårt.

Det virker som om flertallet i denne salen glemmer at vi snakker om mennesker. De er laget av kjøtt og blod, som deg. De puster inn den samme luften som deg. Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier til mennesker at de ikke kan regne med å få hjelp av en lege eller få medisiner hvis de f.eks. får lungebetennelse eller har diabetes. Selv om forskning tilbakeviser det, får vi høre at helsehjelp til papirløse vil føre til at flere kommer hit. Noe blir ikke sant bare fordi man gjentar det mange nok ganger.

Hvis man kunne velge: Ville man ha levd et liv som papirløs i et land der ens menneskerettigheter ikke knyttes til mennesket man er, men til papirene man har eller eventuelt ikke har? Vi kan ikke, og bør ikke, gjøre livet verre enn det folk flyktet fra. Det kan ikke være oss. Vi skal være et land der mennesker får helsehjelp, ikke et der folk blir overlatt til smerter og sykdommer som kan ta livet av dem fordi legen ikke får lov til å gi dem hjelp tidlig nok.

Både hjelpeorganisasjonene og fagbevegelsen har lagt fram sterke og viktige argumenter. Regjeringen burde lytte til dem, ikke til tomme påstander som bare er funnet på for å nekte folk helt grunnleggende menneskerettigheter. Hvis ikke regjeringen bryr seg om mennesker, bryr de seg kanskje om penger. Det lønner seg også med forebygging framfor å vente til det blir akutt, både økonomisk og ikke minst menneskelig.

Retten til helse er en grunnleggende menneskerett. Helsehjelp må være tilgjengelig for alle, uten diskriminering. Jeg håper regjeringen for vanlige folk også kan sørge for det.

Marian Hussein (SV) []: Som forrige taler var innom, er det veldig mange mennesker som ikke får nødvendig helsehjelp i Norge. Det er mennesker som har navn, som Badhon, eller som mannen som døde, som vi ikke kjenner identiteten til. I Norge nekter vi barn insulinbehandling. Vi gjør gravide til gjeldsslaver etter å ha født barn. Vi vet at sårbare kvinner føder ufrivillig hjemme. Vi vet at syke mennesker ikke får tilgang på livsviktige medisiner og behandling.

Jeg forstår det ikke, men i dag vil ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjøre noe med dette, som de ville gjøre noe med for 13 måneder siden – å etterkomme FNs appell nå som de sitter i regjeringskontorene.

Helseministeren skriver, som jeg var inne på i sted, i sitt svar til Stortinget:

«Å gi personer uten fast opphold i Norge samme rett til helsehjelp som personer med fast opphold på grunnlag av oppholds- og/eller arbeidstillatelse, vil kunne føre til at flere vil komme til Norge for å få gratis behandling.»

Det er uforståelig for meg at helseministeren kan mene dette, og det er uforståelig at hun gjentar dette. Trine Myhrvold har på oppdrag av Norges Røde Kors gjort en systematisk gjennomgang av litteraturen og forskningen vi har om denne påstanden, og har sagt at vi har ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at papirløse kommer til Norge for å få helsehjelp. Flere andre rapporter på området viser også at tilgangen på helsehjelp ikke er grunnen til at folk flykter. Jeg vet det selv, for min familie har måttet flykte. Ingen forlater sitt hjem fordi de kan få bedre helsetjenester i Norge – enda vi tror det her i Norge.

I dag stemmer flertallet i denne sal for å nekte insulin til diabetikere, for å nekte anfallsforebyggende medikamenter for epileptikere, for ikke å gi prevensjonsmidler til kvinner, for ikke å gi hjerteoperasjon til en som har en livstruende hjertesykdom. Flertallet stemmer for fortsatt å nekte grunnleggende helsehjelp til medmennesker fordi det innvandringsregulerende hensynet er viktigere for dette storting enn å hjelpe medmennesker. Menneskeverdet må stå sentralt i hvordan vi behandler hverandre. At syke, fattige mennesker i Norge ikke får helsetjenester, virker forrående på oss alle, det er en nedverdigelse av vårt felles menneskeverd. Denne saken burde vært den enkleste sak i verden: Det å gi helserettigheter til alle mennesker, burde være lett, men dessverre noterer jeg meg at denne salen ikke er enig.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg må si at jeg reagerer på retorikken som føres fra denne talerstolen. Jeg tenker det er klokt å lytte til det både statsråden og andre representanter faktisk sier, i stedet for å male et bilde som ikke stemmer.

Det er ingen tvil om at ikke alle har fått den hjelpen som man har behov for, som man har krav på, og som man har mulighet til å få innenfor det regelverket vi faktisk har i dag. Det er alvorlig. Derfor er det så viktig og riktig at man skal ta en gjennomgang av det regelverket som er, for å sikre at det praktiseres rett. Men det er slik at de som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.

Dette ramset jeg opp i sted – hva som faktisk er rettighetene. Så min bønn til komiteen er at vi i hvert fall forholder oss til det som er fakta, det som er riktig, og forholder oss til hva man faktisk sier, i stedet for å lage et bilde som ikke stemmer. Det tror jeg debatten blir bedre av også. Jeg tenker at vi skal ha respekt også der vi er uenig, det er greit, men ikke kom og fortell en sannhet som ikke stemmer.

Seher Aydar (R) []: Vi som har vært på talerstolen for å argumentere for at alle mennesker skal ha menneskerettigheter, inkludert helsehjelp, har snakket basert på den virkeligheten folk befinner seg i, den virkeligheten som også er utenfor denne salen. Vi har ikke funnet på noen ting. Vi har faktisk snakket om hvordan mennesker opplever de lovene og reglene flertallet i denne salen vil beholde. Det er realiteten.

Vi hører veldig godt hva regjeringspartiene sier. Vi hører godt hva de sier at folk har rett til. Jeg synes det er bra at regjeringen vil ta en gjennomgang av det, men det vi kritiserer, er nettopp det folk ikke har rett til, og det er den delen regjeringspartiene dessverre velger ikke å snakke om. Jeg skulle ønske de valgte å snakke om det.

Da representanten fra Arbeiderpartiet kom opp og snakket om tonen, trodde jeg hun skulle snakke om tonen som mennesker som er papirløse, blir snakket om med, og ikke at vi som kjemper for at folk skal ha helserettigheter, snakker om hvordan folk opplever dagens situasjon. Det synes jeg egentlig er litt synd, men jeg bemerker at det var det representanten valgte å påpeke.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg òg må berre understreka og stilla meg bak representanten Myrseths innlegg herifrå, for det som har vorte framført, og i særleg grad frå representantane frå SV og Raudt, har ikkje rot i verkelegheita. Når me, som del av regjeringspartia, har prøvd å framføra bodskapen vår, kan dei umogleg ha lytta til oss i debatten i dag.

Både statsråden har gjort greie for og underteikna har i innlegget sitt uttrykkeleg presisert at det krevst ein gjennomgang av dagens praksis – nettopp for å sikra at den grunnleggjande og akutte helsehjelpa skal varetakast for dei menneska som oppheld seg i dette riket. Med det vil ein nettopp imøtekoma det som òg SV var ein del av for knappe 13 månader sidan i denne salen, der dei slutta seg til eller var ein del av ein merknad beståande av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, der ein ber regjeringa sørgja for at alle som oppheld seg i Noreg, faktisk får nødvendig helsehjelp, og gjennomgå praksisen med rett til nettopp dette.

Difor forundrar det meg, for det som har endra seg på 13 månader, er nettopp at partiet SV vel å gå lenger og skal utvida desse rettane, i motsetnad til Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som står faste ved det ein òg meinte for 13 månader sidan.

Presidenten: Representanten Marian Hussein har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marian Hussein (SV) []: Jeg merker meg at forrige taler var mer opptatt av det ene forslaget som vi var enige med regjeringspartiene om, og ikke tok opp de andre forslagene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde i forrige omgang. Det som har endret seg, er at nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommet inn i regjeringskontorene, og de velger fortsatt ikke å gi rettigheter til mennesker i Norge.

Dagen i dag er en historisk dag. Det er 50 år siden denne salen gjorde slutt på at det var ulovlig å være homofil i Norge. Dessverre er kampen for mennesker som har vært på flukt, fortsatt en lang kamp vi må kjempe i denne salen. Som representanten Aydar var inne på, skulle jeg ønske at regjeringspartiene var mer opptatt av rettighetene og menneskeverdet til de menneskene, istedenfor å være tonepoliti mot oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel