Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 248 L (2021–2022), jf. Dokument 8:58 L (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 11 [16:32:07]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om avgradering av EOS-utvalgets sammendrag av sluttrapporten om Frode Berg-saken (Innst. 248 L (2021–2022), jf. Dokument 8:58 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lubna Boby Jaffery (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteens medlemmer for godt samarbeid i saken.

Komiteen har i denne saken delt seg i et flertall og et mindretall, og jeg kommer først og fremst til å redegjøre for komiteens flertalls synspunkt.

I denne saken har forslagsstillerne ønsket en lov som avgraderer sammendraget av EOS-utvalgets graderte sluttrapport, overlevert Stortinget 24. mars 2020.

Historikken i saken er at EOS-utvalget av eget tiltak har undersøkt Frode Berg-saken og utarbeidet særskilt melding fra EOS-utvalget, Dokument 7:2 for 2020–2021. Saken ble behandlet av den særskilte komité for å behandle særskilt melding fra EOS-utvalget om graderte opplysninger. Komiteen avga to innstillinger, den graderte innstillingen, Innst. 500 S for 2020–2021, og den ugraderte innstillingen, Innst. 499 S for 2020–2021.

I forbindelse med behandlingen av saken sendte den særskilte komiteen en forespørsel til EOS-utvalget om å overlevere et sammendrag som EOS-utvalget mente kunne avgraderes, og et slikt sammendrag ble overlevert Stortinget 24. mars 2021. Det er dette dokumentet som ønskes avgradert i representantforslaget.

Komiteen mener det er svært viktig å ha et godt kontrollapparat som ser til at tjenestene opptrer innenfor regelverket, både det regelverket som regulerer den enkelte tjeneste, og det generelle regelverket. Komiteen vil understreke at EOS-utvalget utgjør en sentral del av dette kontrollapparatet.

Komiteens flertall, som Arbeiderpartiet er en del av, viser til at Stortinget har gjennomført behandlingen av Dokument 7:2 for 2020–2021. Flertallet viser til at saken ble ferdigbehandlet, og at kontrollen er avsluttet innenfor de gjeldende rammer. Det samme flertallet viser til at det daværende flertall i Stortinget ikke ønsket å offentliggjøre sammendraget.

I en slik situasjon må man akseptere flertallets standpunkt og fullføre kontrollen og behandlingen av saken innenfor de rammene som gjelder. Det er derfor heller ikke aktuelt å benytte Stortingets adgang til ved lov å avgradere det aktuelle dokument. Flertallet vil også understreke at den aktuelle saken gjelder et dokument som er en del av kontrollen av en nå avgått regjering, som er ferdigbehandlet av et tidligere storting.

Så er det viktig for meg å understreke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var en del av et flertall som ønsket offentliggjøring av det aktuelle sammendraget. Vi står ved at kontrollen da ble vanskeliggjort, men det er ikke aktuelt å gjenåpne en kontrollsak.

Statsråd Enoksen har i sitt svar til komiteen skrevet følgende:

«Dersom Stortinget ved lov vedtar offentliggjøring av høygraderte dokumenter, vil dette vesentlig svekke vår troverdighet hos internasjonale samarbeidspartnere. Dette vil igjen kunne gå ut over deres vilje til å dele informasjon med oss. Som en liten nasjon med begrensede ressurser er vi helt avhengige av et internasjonalt etterretningssamarbeid. Det vil få alvorlige konsekvenser for Etterretningstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver om våre samarbeidspartnere avstår fra å dele viktig informasjon. Vår nasjonale situasjonsforståelse vil derfor bli svekket om informasjon fra partnere uteblir. Etterretningstjenesten bidrar i dag med god situasjonsforståelse for norske myndigheter. Dette er avgjørende for at vi skal fatte beslutninger vedrørende nasjonal sikkerhet på et riktig grunnlag. Alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker dette poenget ytterligere.»

De ulike momentene jeg har vært innom i innlegget mitt, er årsaken til at et flertall mener at forslaget bør avvises.

Svein Harberg (H) []: Her synes jeg det er viktig å takke saksordføreren for godt og ryddig arbeid med å klargjøre hva vi nå tar stilling til. Dette er ikke en sak vi har til behandling nå – det som ligger i den rapporten som en nå ber om å offentliggjøre. Jeg satt også i komiteen i forrige periode og kan bare slå fast at det var en grundig behandling av saken, med høring og lang tids arbeid i en utvidet komité, som gjorde at alle fikk være med – alle stortingsrepresentantene fikk innsyn i det som fantes av informasjon for å kunne gjøre en god jobb.

Jeg reagerer litt når det antydes at det ikke har vært utført skikkelig kontroll fordi dette dokumentet var unntatt offentlighet. Det er direkte feil. Stortinget har hatt full tilgang til all informasjonen de trengte, og fikk det. Den høringen vi hadde i denne saken, er en av de beste høringer jeg har vært med på i mine år på Stortinget, med grundige, godt begrunnede og opplysende svar, som gjorde at vi kunne utføre kontrollen på en god måte. Det er ingen tvil om at Stortinget har utført den kontrollen de skulle. Det er gjort, og en eventuell offentliggjøring nå vil ikke endre noe på det.

Så er det også verdt å merke seg at statsråden fra den forrige regjeringen og statsråden fra den nåværende regjeringen har hatt akkurat samme både konklusjon og argumentasjon. Jeg må bare si at selv etter relativt lang fartstid i politikken, har ikke jeg noe kunnskap som kan tilsi at her tar statsråden fullstendig feil. Jeg legger merke til at noen mener det. Jeg har ikke sett noen gode grunner for det. Statsråden sitter med den absolutt beste informasjonen om hvordan dette dokumentet og den informasjonen skal håndteres, og har tatt sine beslutninger ut fra det. Det respekterer jeg, og derfor er det heller ikke aktuelt for Høyre å støtte en offentliggjøring av dette dokumentet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for godt arbeid.

Eg vil berre presisera litt: Som sagt var me blant dei som meinte at delar av rapporten burde ha vore offentleggjorde i samband med handsaminga i fjor. Men me vart stemde ned når det gjaldt det, og me måtte ta arbeidet med dette utan offentleggjering. Eg meiner framleis at det gjorde det meir krevjande for komiteen og Stortinget å handsama det, men eg støttar fullt ut representanten Harberg, som seier at arbeidet vart fullstendig gjort, me fekk fram alle syn, slik at resultatet nok vart det same. Det er utgangspunktet for det som ligg her no.

No har me ikkje noka sak. Dette er ikkje ei kontrollsak. Å offentleggjera denne delen no, utan at det er ei sak til handsaming, trur eg ikkje vil gje meining for nokon som får lesa det dokumentet no. Når då, det kan ein sikkert diskutera. Det er rett som Harberg seier: Forsvarsministeren då var negativ til dette, noko som fleirtalet på Stortinget støtta, og difor fekk me det ikkje opp. No seier dagens statsråd det same. Så skal ein leggja til at ein er i ein litt annan internasjonal situasjon i dag enn ein var då. Men hovudpoenget for oss er at me faktisk ikkje har noka sak no, og det å offentleggjera dette no vil ikkje tilføra samfunnet noko. Me har ikkje noko grunnlag for å be om det.

Sara Bell (SV) []: Jeg tilhører mindretallet i denne saken og vil vise til at flertallet i den særskilte komité for å behandle særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for EOS-utvalget i 2021 gikk inn for å støtte EOS-utvalgets egen vurdering om å avgradere EOS-utvalgets sammendrag. Flertallet i den særskilte komité mente den gang at forsvarsministerens hemmelighold var kritikkverdig, og at hemmeligholdet var egnet til å svekke EOS-utvalgets kontroll, den offentlige debatten, og derved tilliten til de hemmelige tjenester. Og for oss er det altså et hovedpoeng å ikke svekke EOS-utvalgets kontroll.

SV finner det både bemerkelsesverdig og beklagelig at representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som tidligere var en del av det flertallet som støttet EOS-utvalgets innstilling om å avgradere dette sammendraget, nå argumenterer for ikke å gjenåpne kontrollsak, bl.a. fordi det gjelder kontroll av en avgått regjering. Til akkurat det punktet er det vanskelig å la være å kommentere at om det prinsippet skulle legges til grunn for kontroll- og konstitusjonskomiteens seleksjon av kontrollsaker, ville saksmengden i denne komiteen bli betydelig redusert. Men det er en digresjon.

Denne representanten vil først og fremst vise til mindretallet i presidentskapet, som i forrige periode uttalte at dette var første gang i løpet av EOS-utvalgets 25 år gamle historie at utvalgets overordnede konklusjoner hadde måttet oversendes Stortinget i form av et gradert dokument. De samme medlemmene i presidentskapet mente at denne saken er så ekstraordinær at eventuelle konsekvenser for framtidige saker ikke kan tillegges avgjørende vekt.

Mitt spørsmål til representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen er derfor: Har det framkommet ny informasjon som belyser denne saken på en måte som har gitt et nytt og mer vektig grunnlag for Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å skifte mening. I så fall: Hva?

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag? Forslaget fra SV og Rødt må tas opp fra talerstolen.

Sara Bell (SV) []: Ja, jeg tar opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten: Da har representanten Sara Bell tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Stortinget skal føre kontroll med forvaltningen. EOS-utvalget er Stortingets verktøy for å føre kontroll med Etterretningstjenesten, overvåkingstjenesten og sikkerhetstjenesten, og som saksordføreren redegjorde for tidligere i dag, ble EOS-utvalgets særskilte melding om den såkalte Frode Berg-saken behandlet i en særskilt komité på Stortinget. I forbindelse med behandlingen av saken sendte EOS-utvalget et kort sammendrag av den graderte rapporten til komiteen, som EOS-utvalget mente kunne offentliggjøres, dvs. at sammendraget var nøye utarbeidet ved at alle graderte opplysninger var fjernet, slik at vi kunne få en åpen og demokratisk debatt om en alvorlig sak som hadde rullet og gått i media i lang tid.

Da valgte den særskilte komité å be Stortingets presidentskap om å anmode Forsvarsdepartementet om å avgradere sammendraget. Som vi vet, nektet Forsvarsdepartementet å avgradere sammendraget. Det var en helt ny situasjon, som aldri hadde hendt tidligere. Dermed fikk vi ingen debatt om hovedtrekkene i saken for åpne dører. En offentlig debatt hadde vært klargjørende. Hemmeligholdet gjorde Stortingets mulighet for kontroll vanskelig og svekket både den offentlige debatten og tilliten til de hemmelige tjenestene.

Sist denne saken var oppe, erklærte bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet at gradering gjør Stortingets mulighet for kontroll vanskelig. Det er helt riktig. Men jeg registrerer at de mener at saken er avgjort, og at de ikke vil foreta seg noe for å kaste lys over den. Rødt vil imidlertid ikke sette godkjentstempel på en vanskeliggjort kontroll. For oss er det avgjørende at den som eier hemmelige opplysninger, i dette tilfellet Forsvarsdepartementet, må ta hensyn til offentlig debatt, og at departementet ikke skal få blokkere åpenhet rundt kontrollen Stortinget fører med dem selv. For det er jo det saken egentlig handler om.

Så ser jeg at regjeringspartiene og den borgerlige opposisjonen finner sammen i å klamre seg til forsvarsministerens advarsel: Hvis Stortinget avgraderer sammendraget, vil det visstnok skape presedens og svekke vår troverdighet hos andre lands etterretning. Til det vil jeg si at det nye i denne saken ikke er om EOS-utvalgets generelle konklusjoner blir offentliggjort, det unike er at de ble hemmeligstemplet til å begynne med. Jeg er mer urolig for at Forsvarsdepartementet skal bruke denne saken som eksempel og fortsette å hemmeligstemple Stortingets gransking av deres virksomhet. Det vil undergrave kvaliteten på det offentlige ordskiftet, og det vil undergrave tilliten til våre hemmelige tjenester. Det må vi unngå. Jeg håper ikke dette gjentar seg.

Til sist vil jeg bemerke at land vi har etterretningssamarbeid med, flere ganger åpent har diskutert sitt eget arbeid uten at det ser ut til at Norge har fått svekket tillit til dem. Det gjelder bl.a. britenes parlamentariske høring om Snowden-saken.

Denne saken handler om at vi trenger offentlig debatt om store saker som befolkningen har vært opptatt av. Det kan være helt riktig, som representanten Harberg påpekte, at de som behandlet denne rapporten i sin tid, i forrige storting, fikk all informasjon de trengte, og gjorde det på en god måte. Det kan ikke jeg mene noe om, for jeg var ikke der. Men det jeg kan mene noe om, er prinsippet om hemmelighold og åpenhet, og det er nettopp det prinsippet vi i dag diskuterer og behandler.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin innstilling tilrådd at forslaget om å vedta en lov for avgradering av EOS-utvalgets sammendrag av sluttrapporten om Frode Berg-saken, ikke vedtas. Jeg er enig i komiteens innstilling.

Det har vært foretatt en grundig parlamentarisk kontroll, samtidig som sikkerhetsloven ble etterlevd da Stortinget behandlet Frode Berg-saken i 2021. Behandlingen viste at vi har et kontrollsystem som fungerer godt og etter sin hensikt.

EOS-utvalgets sammendrag er sikkerhetsgradert av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter og aktiviteter må skjermes, sånn at trusselaktørene ikke får tilgang til informasjon som kunne være nyttig for dem. Hvis sånn informasjon gjøres kjent, vil det kunne være enkelt for en motpart å finne mottiltak. Det ville gjort vår etterretningstjeneste langt mindre effektiv og gi norske beslutningstakere mindre og svakere informasjon.

Dersom Stortinget ved lov skulle vedta å offentliggjøre høygraderte dokumenter, ville dette også vesentlig ha svekket vår troverdighet hos internasjonale samarbeidspartnere. Det kunne svekket deres vilje til å dele informasjon med oss. En sånn situasjon kan da få alvorlige konsekvenser for Etterretningstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver, og følgelig vår nasjonale situasjonsforståelse.

Etterretningstjenestens bidrag til god situasjonsforståelse for norske myndigheter er avgjørende for at vi skal kunne fatte beslutninger vedrørende nasjonal sikkerhet på rett grunnlag. Alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker dette ytterligere. Jeg er glad for at komiteen har hensyntatt disse viktige spørsmålene i sin innstilling.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Vi har ikke fått ny informasjon, og da er det heller ingen grunn til å gjenåpne en sak vi har fått grundig opplyst og behandlet. Meg bekjent har ikke representanter verken fra Rødt eller SV tatt opp ønsket om å gjenåpne saken, og da er det helt klart at det heller ikke er naturlig at man utleverer en sak man ikke har til behandling.

Til det som ble sagt om hva man mener om at kontrollen blir vanskeliggjort, vil jeg presisere hva vi mener med det. Det er slik at debatt og kritikk er en del av kontrollen som gjennomføres. Den ble delt og var i all hovedsak hemmelig da man valgte å ikke offentliggjøre. Det står ved lag. Men som sagt, vi har ingen sak, og da er det heller ikke naturlig å avgradere dette dokumentet. Det er også viktig å opplyse at alle representanter på Stortinget kan lese alt som er omtalt i saken. Det har alle representantene full adgang til, og det anbefales.

Presidenten: Presidenten skulle gjort oppmerksom på at de talerne som nå får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) []: Jeg tror det skal holde godt, men jeg har et par kommentarer.

For det første vises det gjentatte ganger til flertallet i den særskilte komité. Det er korrekt, men den særskilte komiteen er ikke sammensatt etter valget, demokratisk etter det. Det er en representant fra hvert parti og to fra de to største partiene. Derfor vil et flertall i den komiteen være et annet enn flertallet i Stortinget. Det er viktig å opplyse om det, for det høres ut som det var et voldsomt flertall da, og så snudde det i Stortinget. Men det er altså sammensetningen i den særskilte komité som gjorde at det ble sånn.

Så er det vist til at dette var helt unikt, første gang i historien, osv. Det tror jeg kommer av at EOS-utvalget tidligere har forholdt seg til loven. Der står det at det de leverer til Stortinget, skal være offentlig og åpent, ikke gradert materiale. Det står også mye i loven om hvordan de skal behandle gradert materiale, men rapporten til Stortinget skal være ugradert.

Det som skjedde i dette tilfellet, var at EOS-utvalget i to omganger mente noe annet enn statsråden om hva som kunne være ugradert. Det er det prinsippet vi har, at det er informasjonseier som avgjør gradering av innholdet. Det ville være veldig underlig hvis vi skulle gå vekk fra det prinsippet. Hvem skal da ha det avgjørende ordet om det skal være offentlig eller ikke, og hvordan skulle vi håndtere det i Stortinget? Da måtte alle få lese det for så å bestemme om det skulle være gradert. Det faller på sin egen urimelighet. Det er det systemet vi har, og selv om noen kan føle det urettferdig og krevende av og til, må det være sånn at det er informasjonseier som på bakgrunn av sin kunnskap fastsetter det, og så forholder Stortinget seg til det.

Så er det en åpning i lovverket om at Stortinget i plenum kan vedta å få lagt fram ting fra regjeringen, også ting som ikke skal være offentlig for allmennheten, men det nådde ikke fram. Da forholder vi oss til det. Dette er bare for å oppklare et par ting som kunne misforstås.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 10. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel