Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 274 S (2021–2022), jf. Dokument 8:113 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:40:33]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tina Bru, Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Lene Westgaard-Halle, Bård Ludvig Thorheim og Liv Kari Eskeland om en storstilt satsing på norsk hydrogen- og ammoniakkutvikling (Innst. 274 S (2021–2022), jf. Dokument 8:113 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Først av alt vil jeg takke komiteen for et godt arbeid, og vi vil, når saken voteres over, ta noen nye, viktige skritt i retning av satsing på hydrogen. Det å satse på hydrogen og ammoniakk er viktig i arbeidet med å kutte utslippene av klimagasser, særlig fra industrien, skipsfarten og tungtransporten. I tillegg er det også et potensial for å bruke hydrogen i togdriften, og det er kjent at vi fortsatt har noen togstrekninger i dette landet som drives med diesel.

Flere plasser i landet er det også planer om hydrogenproduksjon, bl.a. i Berlevåg, i Glomfjord, i Meråker og andre plasser. Under den forrige regjeringen ble det bestemt at ferjene i det nye anbudet på Vestfjordsambandet skal gå på hydrogen. I tillegg til å kutte utslipp av klimagasser vil dette bidra til å skape lønnsomhet for hydrogenproduksjon i Nordland, og da nærmere bestemt Glomfjord. Dette var en svært viktig avgjørelse, som har og hadde støtte langt utover den daværende regjeringen.

I diskusjonen om hydrogensatsing blir vi ofte også stilt overfor det evige dilemmaet om høna og egget – hva kommer først? Bruken eller produksjonen? Svaret er begge deler, og jeg er glad for at hele komiteen mener det haster med å få på plass virkemidler som sikrer lønnsomhet i produksjon og i bruken av hydrogen og ammoniakk i Norge.

Det er en samlet komité som peker på at vi tidligere i år så at de store planene om hydrogenproduksjon på Mongstad, i regi av Equinor, Eviny og Air Liquide, ble lagt i skuffen, og som beklager dette. Grunnen var manglende forutsigbarhet i rammebetingelsene. Det er en samlet komité som viser til behovet for raskt å få på plass bedre rammebetingelser, f.eks. differansekontrakter, som kan gjøre det lønnsomt å bruke hydrogen og ammoniakk selv om prisen er noe høyere enn fossilt brensel.

Jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sine ulike standpunkt og forslag i denne saken, og jeg vil med det ta opp de forslag SV er en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Hydrogen har vel aldri vært så relevant og aktuelt som i dag. Norge har gode forutsetninger for å ta andel i et marked for hydrogen i hele landet. Både i Hurdalsplattformen og i tilleggsmeldingen er vi tydelig på at vi skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Vi sier også at vi vil stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport og store skip.

For kort tid siden kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at de globale klimautslippene fortsetter å øke. Rapporten viser at det haster med å kutte utslipp og øke tempoet i omstillingen også i Norge. Nettopp derfor må vi intensivere innsatsen for å bygge ut mer ren og fornybar energi, og det skal ikke være noen tvil: Vi er tydelig på å nå våre klimamål om 55 pst. utslippskutt i den totale økonomien.

For å bidra til å redusere norske klimagassutslipp er det viktig å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp. Vi vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, og vi vil også skape et nasjonalt marked for hydrogen, der staten går inn som en viktig drivkraft. Akkurat som innenfor olje og gass må vi posisjonere oss riktig for å sørge for at vi utvikler et skikkelig marked for hydrogen og CCS, der Norge skal være med i tet. Det er derfor veldig positivt at regjeringen nylig tildelte to CO2-lisenser, en i Nordsjøen og en i Barentshavet. Sistnevnte vil bidra til å realisere prosjektet Barents Blue, det første storskala anlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa, lokalisert i Finnmark. Begge lisensene er viktige for å gjøre norsk sokkel ledende innen CO2- lagring, men også for å utvikle blått hydrogen og ammoniakk i hele landet. Det styrker utviklingen av det som allerede er viktige klimatiltak, og bidrar samtidig til å bygge opp under nye kommersielle næringer på norsk sokkel.

Helt til sist: Som innvalgt representant fra Finnmark må jeg si at Finnmark har noen helt klare fortrinn for produksjon av hydrogen, som god tilgang på fornybar energi, lavere priser på strøm, tilgang på naturgass, kaldt klima med dertil kaldt sjøvann til nedkjøling, tilgang på lagringsfelt for CO2 og en etablert energibransje. Her leder Berlevåg an nasjonalt og produserer allerede i dag grønt hydrogen.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først en begrepsforklaring til vårt forslag. Vi snakker om «en storstilt satsing». Det gjorde også regjeringen når det gjaldt havvind, men det var altså en halvering, mens dette faktisk innebærer at vi ønsker å øke hydrogen- og ammoniakkproduksjonen og ta det i bruk. Derfor har Høyre foreslått helt konkrete punkter, ti ulike punkter, som vi mener vil gjøre at vi forserer arbeidet med å ta i bruk hydrogen og ammoniakk, som vil ha en veldig stor betydning for å posisjonere Norge til å ta i bruk klimavennlig teknologi. Det gjelder også differansekontrakter, pilotanlegg og masse annet, og det blir spennende å se hvor mange partier som går inn for å støtte de ambisiøse punktene som vi har foreslått.

Så til dette med marked – vestfjordferja, som representanten Haltbrekken var inne på, og det å lage et marked for hydrogen. Det er litt interessant å se også Arbeiderpartiets holdning til dette, for her kommer vi opp i et vanskelig prinsipielt spørsmål, og det er dette med teknologinøytralitet. Vi, eller Høyre i regjering, lot heller hensynet være å satse på hydrogen i den konkrete saken med ferja mellom Lofoten og Bodø, og det ser vi fruktene av nå, med en helt fantastisk oppblomstring av industri i Nordland og andre steder for å tilby hydrogen til det markedet. Jeg tror regjeringspartiene også vil gjøre klokt i å gjøre den typen vurderinger når det gjelder f.eks. Nordlandsbanen, Rørosbanen og andre sånne prosjekter, som vil skape et stort marked, og som vil gjøre at man tidligere tar i bruk den typen teknologiske løsninger.

Og når det gjelder blått hydrogen fra Barentshavet: Jeg er helt enig i analysen til representanten Sivertsen Næss, men da må også regjeringen være enig i at vi skal utnytte potensialet for gass i Barentshavet, hvis vi er så opptatt av at vi skal bruke blått hydrogen derfra. Da må vi si ja til 26. konsesjonsrunde, slik at vi leter nå og får mer gass om ti år, vi må si ja til områdeløsningen i Barentshavet, som er veldig viktig, og som Equinor har lagt fram nå, og vi må se på muligheten for en rørledning som kobler sammen Barentshavet med rørledningsnettet i Nordsjøen, slik at blått hydrogen fra Barentshavet kan fraktes på en konkurransefremmende måte til Europa, i stedet for at det må skipes ut og dermed få en konkurranseulempe. Her er det viktige spørsmål både for Norge og for Finnmark.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Då har representanten Bård Ludvig Thorheim teke opp dei forslaga han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I dag lanserer Siemens og Deutsche Bahn sitt første hydrogentog, som skal settes inn i trafikk i Bayern. Det finnes også banestrekninger i Norge hvor hydrogentog kan være et alternativ i framtiden. Rørosbanen er en av dem. På Vestfjordsambandet, som før nevnt her, skal det i framtiden seiles ferjer som går på hydrogen. Og til tross for at noen kanskje var mer optimistiske for 15 år siden med tanke på å få bygd ut et nett eller få flere hydrogenkjørte biler på norske veier, vil hydrogen være en viktig energibærer i framtiden for å kutte klimagassutslipp i industrien og i transporten. Derfor har også industrien en rekke planer med produksjonsanlegg flere steder i Norge.

Samtidig ser vi at det har gått for sakte. Virkemidlene har vært fraværende, og nylig skrinla bl.a. Equinor planer om et hydrogenprosjekt på Mongstad. Det er i den erkjennelsen at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen startet sitt arbeid umiddelbart med å skalere opp satsingen, få på plass virkemidler gjennom Enova og øke ambisjonen for hydrogen og ammoniakk med grunnlag i veikartet for hydrogen. I regjeringens nylig lanserte energimelding ble det forsterket ytterligere ved at man tydeliggjorde ambisjonene om å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp til produksjon, distribusjon og bruk, parallelt med å redusere norske klimagassutslipp.

Regjeringen vil legge til rette for etablering av en samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen, bl.a. gjennom Gasscos arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt. Olje- og energidepartementet tilbød for to måneder siden letetillatelser etter lagringsforskriften på norsk sokkel – en i Nordsjøen og en i Barentshavet. Få dager senere ble ytterligere et område i Nordsjøen utlyst. Det viser at dette er en regjering som har ambisjoner og holder tempoet oppe i satsingen, og det er vi glade for.

I utredningen regjeringen har varslet om hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen, inngår også utredning av et statlig eierskap som virkemiddel. Det arbeidet imøteser vi. Det vil bli helt sentralt for den videre satsingen på hydrogen i Norge.

Hydrogen er en energibærer Norge og verden kommer til å trenge i framtiden, og vi har som land eventyrlige muligheter, som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ønsker å ta del i.

Presidenten: Det vert då pause i debatten for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Sofie Marhaug (R) []: Norge må komme langt på veien mot et lavutslippssamfunn allerede i 2030 hvis det skal være noen realisme i klimamålene. Det krever en storstilt satsing på elektrifisering av fastlandsindustri og transport. Hvis vi skal klare det, må vi også satse på hydrogen og ammoniakk. Det er nødvendig for den norske skipsflåten, som de verdensledende skipsverftene og forskningsmiljøene kan bruke som utgangspunkt for en storstilt satsing på og utvikling av hydrogen som drivstoff i ferger, skip og landtransport. Det kan også bidra til enda mer miljøvennlig kraftforedlende industri i framtiden.

Det er tydelig at det trengs en rekke tiltak hvis Norge skal lykkes med dette, og Høyre har levert noen sånne forslag. Samtidig går de inn for å begrense noen av virkemidlene som regjeringen vurderer, og det synes jeg ikke de argumenterer så godt for. At både Equinor og Statkraft har store ambisjoner for hydrogensatsing, taler nettopp for at statlig eierskap er en viktig del av løsningen. Vi er helt avhengig av statlig eierskap og innsats for å kutte i utslipp og skape arbeidsplasser i framtiden. Derfor går Rødt også imot de fleste av Høyres forslag i denne saken.

Hydrogensatsingen må bidra til å få oss ut av olje- og gassalderen. I Øygarden utenfor Bergen, som har vært referert til tidligere i dag, har vi sett at begrenset tilgang på kraft og nett gjør at en aktør som vil bygge hydrogenfabrikk, utkonkurreres av olje- og gassindustri som vil elektrifisere plattformer fra land. Olje- og gassindustrien får til og med skrive av kostnadene på petroleumsskatten.

Rødt har varslet støtte til forslag nr. 10, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, om hurtigbåtsatsingen i fylkeskommunene. Det er viktig med gode rammer for fylkenes klimaarbeid, slik at dette ikke fører til høye kostnader for kundene, for det vil føre til mindre bruk og mindre klimaeffekt av det som gjennomføres. I dag er fylkeskommunene underfinansiert nettopp på dette punktet, og jeg tør minne om at den forrige regjeringen, som i praksis fremmer dette forslaget nå, har mye av ansvaret for den underfinansieringen.

Vi trenger en rekke virkemidler for økt hydrogensatsing, og de må rettes inn på en måte som kutter utslipp og utvikler norsk industri og næringsliv. Rødt vil ikke avvise differansekontrakter som en del av den løsningen framover, men det er under gitte forutsetninger. Verken Solberg-regjeringens energimelding eller Støre-regjeringens tillegg gir gode nok svar på hvordan vi skal få til den hydrogensatsingen, og vi håper og tror at komiteen kan utarbeide flere gode forslag i forbindelse med energimeldingen.

Ola Elvestuen (V) []: Når Europa skal kutte sine utslipp med 55 pst. innen 2030, må hydrogen og grønn eller blå ammoniakk være en sentral del for å nå det målet. Fra norsk side, hvis vi ser forbi 2030, er vårt mål for 2050 at vi skal kutte 90 pst. av våre utslipp i 2030. Det er det som ligger i loven – altså et mye sterkere og mer ambisiøst mål enn å bli klimanøytrale. Det vil si at vi må slutte med alle fossile drivstoff innen 2050.

Å satse på hydrogen har Norge også gjort tidligere. Forrige regjering la fram en hydrogenstrategi, og det har vært satset på hydrogen via Enova og andre støtteordninger. Vi var også godt i gang med å få på plass fyllestasjoner for hydrogen, men det stoppet dessverre opp da man fikk eksplosjonen i Sandvika i forrige periode. Det har gjort at det egentlig har stoppet helt opp og trenger å få en ny driv.

Hydrogen vil ikke bli nødvendig for så mange av personbilene, men noen er det, men innenfor tungtransport og særlig skipsfart vil hydrogen og ammoniakk være en helt sentral del av det vi trenger for å slutte med de fossile drivstoffene.

Når vi ser på disse forslagene, er spørsmålet, som også andre har vært inne på: Skal man fokusere på tiltak for å øke produksjonen, eller er det etterspørselen det er viktig å få dratt i gang? Jeg tror helt klart at når det gjelder hydrogen, er det på etterspørselssiden vi må sette inn de politiske tiltakene, for det går for sent for å få økt den, og man får ikke den produksjonen man trenger. Teknologien er der, mulighetene er der, og også interessen, men det går for sent på etterspørselssiden. Da handler dette om å videreføre, altså å bruke alle virkemidlene vi har, f.eks. via anbud. Flere har referert til ferjestrekningen i Vestfjorden, og det er viktig. Men vi må også få på plass en fylleinfrastruktur som gjør at tungtransport og de som skal satse innenfor skipsfart, har en forutsigbarhet for at det er tilrettelagt når de skal gjøre sine investeringer.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først synes jeg det er veldig flott at Stortinget er såpass engasjert i hydrogen. Det er ingen tvil om at hydrogen er en viktig energibærer i framtiden, med et betydelig potensial for å redusere utslippene fra en rekke sektorer – ikke minst, som det er nevnt, fra transportsektoren, og da kanskje tyngre kjøretøy først og fremst. Maritim sektor kan være veldig aktuell for ammoniakk, og vi har også et stort behov i industrien.

Vi har lang erfaring med å bruke og produsere hydrogen i Norge – en snart 100-års historie. Jeg besøkte Nel på Notodden, som nå utvikler elektrolysører som kan være såpass effektive at de faktisk kan brukes til å balansere ut nettet for uregulerbar kraft. Hydrogen går en spennende framtid i møte, og jeg mener at vi er framme i skoene når det gjelder hydrogensatsingen. Ikke minst har Enova gitt betydelig støtte til tre store industriprosjekt med Yara, TiZir og Horisont Energi på over 1 mrd. kr.

I tillegg er vi opptatt av å videreutvikle verdikjeder for bruk, som også Stortinget sier, og vi prøver å jobbe aktivt inn mot markedsutviklingen i Europa når det gjelder blått hydrogen. Så det er mange spennende forhold når det gjelder hydrogen, og vi har allerede en rekke virkemidler nettopp for å understøtte mulighetene for å få fram flere energiprosjekter.

Så bare litt til forslagene, og spesielt da forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, som jeg egentlig er veldig enig i. Der skriver de:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter med hydrogen eller ammoniakk som energibærer, deriblant differansekontrakter.»

Jeg må si at jeg er veldig enig i det forslaget, men det er sånn at regjeringen allerede er i gang med det. Vi skrev det også veldig tydelig i svarbrevet vårt til komiteen at vi er i gang med å vurdere ulike virkemidler og flere virkemidler for å understøtte hydrogen. Vi redegjorde også for at Enova allerede kan bruke differansekontrakter som et grunnlag for å fremme hydrogen i ulike faser. Så jeg mener at grunnlaget er der. Vi er inne i et tidsvindu hvor hydrogenutviklingen er i startfasen, men det er viktig at vi klarer å utvikle, som representanten Elvestuen også var innom, nettopp etterspørselssiden, og da tror jeg det å bidra i det europeiske systemet for å få på plass blått hydrogen vil være særdeles avgjørende. Da er det viktig at vi forbereder også norsk sokkel på det som handler om det blå hydrogenet, med å fange CO2 og deponere CO2. Og vi har da tildelt og også utlyst nye muligheter for nettopp CO2-lagring som en del av denne hydrogenstrategisatsingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Tidligere i år kom den kjedelige nyheten om at hydrogenprosjektet på Mongstad i regi av Eviny, Air Liquide og Equinor ble skrinlagt. En hovedgrunn til at dette ble skrinlagt, var den manglende innsatsen fra regjeringen bl.a. når det gjelder differansekontrakter, som kunne ha sikret lønnsomhet i dette arbeidet.

I svarbrevet til komiteen skriver olje- og energiministeren at Olje- og energidepartementet vil sette i gang et helhetlig utredningsarbeid om mulighetene innenfor hydrogen, der vurdering av nye virkemidler vil inngå. Mitt spørsmål er: Når kommer denne utredningen, og når kan aktørene ha trygghet for å sette i gang sine prosjekter?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Aasland []: Som vi varslet, jobber vi nå med dette. Jeg kan ikke tidfeste akkurat når vi kommer til å legge dette fram, men det er viktig for regjeringen å få på plass virkemidler som faktisk fungerer.

Når det gjelder det konkrete prosjektet som representanten Haltbrekken nevnte, mener jeg at det er riktig og viktig at det er en aktør som Enova som faktisk vurderer hvordan en skal gå inn og eventuelt bistå eller ikke bistå de ulike prosjektene. Enova har muligheten til å bruke differansekontrakter i sin verktøykasse, og jeg synes det er riktig at det er den vurderingen de gjør, som vi forholder oss til. Jeg synes det ville være galt hvis jeg som statsråd eller noen på et eller annet politisk nivå skal vurdere de enkelte prosjekter og hvilke virkemidler som er riktig. Jeg tror vi trenger å utvikle flere virkemidler, kanskje mer kraftfulle virkemidler, i fortsettelsen, men det er viktig at det gjøres av kompetente faglige miljøer som forstår det som er behovet, absolutt best.

Lars Haltbrekken (SV) []: Kan jeg da tolke svaret fra statsråden dit hen at han mener det var helt greit at hydrogenprosjektet på Mongstad ble skrinlagt?

Statsråd Terje Aasland []: Det har jeg overhodet ikke sagt. Jeg har sagt at det er naturlig at det er Enova som vurderer det, og det mener jeg er riktig.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Mitt spørsmål er angående blått hydrogen. Som også representanten Sivertsen Næss understreket, er Barentshavet svært viktig i den sammenheng. Er det sånn at statsråden ser utvinning av mer gass i Barentshavet i et nytt lys, gitt de mulighetene som er for blått hydrogen? Da tenker jeg på både områdeløsning, 26. konsesjonsrunde og også å utrede muligheten for å koble Barentshavet til Nordsjø-rørledningsnettet.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes Barentshavet har mange spennende muligheter i seg med hensyn til å videreutvikle olje- og gassproduksjonen, men også fornybar energiproduksjon i Barentshavet er spennende. Jeg synes Horisont Energi har et spennende prosjekt. Det kan være et stort potensial for å utvikle blått hydrogen. Det vil i seg selv være en evakueringsløsning for gass funnet og produsert i Barentshavet i tilknytning til LNG-en fra Melkøya. Så det er evakueringsmuligheter som allerede er der for gass som blir funnet nå og i tiden framover, når det gjelder Barentshavet.

Når det gjelder det konkrete gassrøret som representanten Thorheim spør om, er det til utredning og vurdering av Gassco akkurat nå, og jeg vil selvfølgelig avvente hvordan Gassco vurderer dette. Det har vært mye omdiskutert, men for meg er det viktig, også gjennom infrastruktur og denne typen evakueringsløsninger, faktisk å vektlegge aktiviteten i Finnmark.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det var et oppløftende svar og godt å høre.

Det er sånn at EU-kommisjonen har vært skeptisk til gass fra arktiske områder. Gitt den situasjonen vi ser nå, hvor Rystad-rapporten sier at Europa vil trenge gass ut 2050, og potensialet for blått hydrogen, vil regjeringen ta et initiativ for å få med EU i et samarbeid om både å få gass og etter hvert blått hydrogen fra Barentshavet som en felles løsning, og få dem til å forstå bedre at her ligger det vinn-vinn-situasjoner, også med de gode tradisjonene vi har for bærekraftig forvaltning?

Statsråd Terje Aasland []: Det er noe EU-kommisjonen ikke bare én gang, men flere ganger har uttalt, egentlig over flere år. Jeg husker for noen år tilbake, da de startet med dette, og jeg tror de kanskje oppfatter Barentshavet og de områdene hvor vi holder på med aktivitet, på en helt annen måte. Det er ikke islagte områder på noe som helst vis. Det å ha en aktiv tilnærming til det og også hvordan vi klarer å framstille, men ikke minst presentere de mulighetene som er i Barentshavet for en framtidig energimiks i Europa, er viktig, når det gjelder både gass og blått hydrogen, i denne sammenhengen. Så vi følger opp det sporet med å få EU-kommisjonen til å se på dette med samme øyne som det norske myndigheter har gjort, som faktisk langt på vei er i tråd med det som er EU-kommisjonens synspunkter, når alt kommer til alt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal ikke begynne å prøve å tolke EU-kommisjonens synspunkter. Jeg tror kanskje vi har litt ulikt syn på hva det er.

Hvis vi ser på Europa i dag og det russiske angrepet på Ukraina, vil Europa både på grunn av klimatiltak og også på grunn av angrepet trenge mer gass, men de forsterker også omstillingen bort fra gass. Så det vil være mer gass, men over kortere tid enn det man har sett på tidligere. Samtidig er det klart at med de klimaambisjonene som er, må blått hydrogen være en del av det man trenger også i Europa, i hvert fall over en ganske lang periode.

Da blir mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden legge opp politikken for å styre også vår produksjon av gass mot en produksjon av blått hydrogen som går utover bare å ha lagringsmulighet på sokkelen?

Statsråd Terje Aasland []: Der tror jeg representanten Elvestuen hadde en veldig fornuftig tilnærming i sitt innlegg. Det er at vi i utgangspunktet bør utvikle produksjonen i takt med økt etterspørsel. Det å bidra til at Europa, og ikke minst ulike land i Europa, blir enda mer opptatt av og ser mulighetene i det blå hydrogenet, blir viktig, og deriblant også lagring av CO2. Så vi jobber aktivt inn mot EU, Kommisjonen og landene, for nettopp å fremme mulighetene som ligger i blått hydrogen.

Vi har sagt i tilleggsmeldingen at når det gjelder blått hydrogen, ønsker vi å bidra til at vi har en produksjonsutvikling som er i tråd med det som er markedsutviklingen. Jeg tror markedsutviklingen kommer til å gå ganske raskt. Vi har ganske mange interessante forhold innenfor transportsektoren. Tyngre, større aktører innenfor lastebil er i ferd med å introdusere hydrogen som løsning. Vi ser det ikke minst knyttet til industrimiljøene. Tyskland, som et eksempel, er veldig aktiv på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tom Kalsås (A) []: Skal Norge klare å nå målene vi har satt oss under Parisavtalen om opp mot 55 pst. utslippskutt innen 2030, er jeg overbevist om at vi trenger en storstilt satsing på produksjon av hydrogen og ammoniakk – dette fordi hydrogen og ammoniakk er energibærere med betydelig potensial for å redusere utslipp fra en rekke sektorer, f.eks. større kjøretøy og skip. I tillegg vil hydrogen og ammoniakk spille en avgjørende rolle for å dekke Europas energibehov når de skal bort fra kull, og når de etter hvert også skal gjøre seg mindre avhengig av olje og gass.

Jeg kommer fra et fylke som har tilgang på mye fornybar kraft, men også naturgass ved prosessanlegget på Kårstø. Derfor ligger alt til rette for å bygge opp en ny og grønn industriell produksjon av hydrogen og ammoniakk ikke bare i Rogaland, men også flere andre plasser i landet. Såkalt grønn hydrogen og ammoniakk er laget av fornybar kraft, hvor en allerede har kommet langt i planleggingen av en ammoniakkfabrikk f.eks. i Sauda. I forrige uke var jeg med på en presentasjon av planene for en fyllestasjon for hydrogen i Sandnes.

På sikt vil en kunne produsere betydelige mengder blått hydrogen og ammoniakk ved hjelp av de store mengdene naturgass vi har. Skal dette skje uten store utslipp, er vi avhengig av å få på plass en løsning for CO2-fangst og -lagring. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått en regjering som er tydelig på at vi vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Allerede i tilleggsrunden til statsbudsjettet i fjor høst styrket regjeringen arbeidet med hydrogen, bl.a. med økte bevilgninger til Forskningsrådet og Enova. I desember tildelte Enova over 1 mrd. kr til tre konkrete hydrogenprosjekter på henholdsvis Herøya utenfor Porsgrunn, i Tyssedal og i Hammerfest.

Så er det positivt at Høyre setter hydrogen og ammoniakk på agendaen med sitt representantforslag. Men jeg kan ikke la være å påpeke at det er synd at Høyre ikke tok tak i dette de åtte årene de satt i regjering. Først sommeren 2020 kom daværende olje- og energiminister med det som ble kalt en hydrogenstrategi, men som Høyre sikkert har prøvd å glemme, ble strategien slaktet, bl.a. i Teknisk Ukeblad, som skrev:

«Det har vært en lang prosess fram til at denne strategien ble lagt fram». (...) «Alt lå til rette for at Norge nå kunne ta fart, og igjen legge seg først i hydrogenfeltet. Derfor er det også skuffende at strategien er så grå og visjonsløs.»

Nok en gang ser vi at Høyre fremmer representantforslag i opposisjon for å prøve å dekke over at de ikke leverte noe som helst de åtte årene de satt i regjering.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er flere fylkeskommuner som nå som sitter og vurderer nye anbud for bl.a. hurtigbåttrafikken, og som ønsker å satse på nullutslippsløsninger, men som per i dag ikke har sikkerhet for at de økte kostnadene det kan medføre, blir dekket. I budsjettavtalen fra i fjor høst som SV inngikk med regjeringspartiene, står det heldigvis et punkt om at staten skal bidra til å dekke merkostnadene knyttet til valg av nullutslippsløsninger på bl.a. hurtigbåter. Det forventer vi at regjeringen oppfyller i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sånn at vi framover unngår å inngå anbud som betyr store utslipp.

Intensjonen i forslag nr. 10, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, om å øke den økonomiske støtten til nullutslippsløsninger, deler vi, men vi er redd for at det å ta det fra Klimasats uten samtidig å si at Klimasats skal styrkes, blir feil og vil gå ut over andre viktige klimatiltak. Derfor kommer vi ikke til å støtte det forslaget. Men vi forventer allikevel at regjeringen oppfyller punktet fra budsjettavtalen i revidert nasjonalbudsjett, som gjør at vi får nullutslippsløsningene på vannet framover.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg registrerer i debatten at representanten Thorheim fra Høyre ivrer veldig for en gassrørledning fra Barentshavet og å knytte den mot Nordsjøen. Det er et interessant ønske, for det kan bety så mangt. Det kan bl.a. bety at Melkøya og Hammerfest LNG legges ned, for de tidligere utredningene som har vært gjort på en gassrørledning, har vist at man inkluderer gassen fra Snøhvit-feltet for å kunne forsvare en sånn utbygging.

Jeg vil vise til det statsråden sier, og det er at det vurderes tre alternativer her, og to av dem vil i hvert fall innebære at man bygger samfunn i nord. Det ene er å satse på Barents Blue, ammoniakkanlegget, som en områdeløsning for gass for Barentshavet. Det andre er «Tog 2» på Melkøya, som også ville betydd betydelig aktivitet i nord. Så jeg vil anmode representanten Thorheim om å følge med på Gasscos arbeid – og heller stå i lag med meg og kjempe for aktivitet i nord.

Så til differansekontrakter. Der er det sånn at det nå ligger inne et forslag som ser ut til å få flertall, som går ut på at man skal vurdere nye virkemidler. Statsråden var veldig tydelig på at dette er et arbeid som allerede pågår, og Enova bruker allerede differansekontrakter som et virkemiddel. Jeg vil også vise til budsjettavtalen for 2022 mellom regjeringspartiene og SV, hvor man også nevner at differansekontrakter blir vektlagt som et egnet virkemiddel for å komme i gang med en grønn industriutvikling.

Men for ikke å skape usikkerhet hos aktørene er det helt greit at vi går inn for forslag nr. 1, som uansett er et arbeid som allerede er i gang, som statsråden fortalte. Men jeg stiller et lite spørsmål til behandlingen i ettertid, om hvor produktivt det er å fatte vedtak i Stortinget i saker regjeringen allerede jobber med.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil svare representanten Sivertsen Næss.

Jeg tror vi har et felles ønske og intensjon om å gjøre det beste for Finnmark og Nord-Norge, og så er spørsmålet hvordan vi gjør det. Jeg tror for det første at vi må lete etter mer gass, som er hele grunnlaget for blått hydrogen og LNG. Så tror jeg også at markedet for LNG kommer til å være veldig godt i veldig lang tid framover, når hele verden skal omstille seg, og det kommer til å være et substitutt for kull langt utenfor Europa. Jeg tror det er mulig å gjøre flere ting her.

Jeg må presisere at Høyre ønsker å få vurdert en tilkobling mellom Barentshavet og rørledningsnettet i Nordsjøen, og det er veldig positivt hvis det allerede er i gang. Det mener jeg absolutt bør vurderes nøye, og man bør selvfølgelig også se på ringvirkningene av det i Finnmark og i Nord-Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 10. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel