Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 267 S (2021–2022), jf. Dokument 8:107 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:30:15]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge (Innst. 267 S (2021–2022), jf. Dokument 8:107 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Christian Torset, som holder innlegg for sakens ordfører.

Christian Torset (SV) []: Transport- og kommunikasjonskomiteen har hatt det nevnte representantforslaget, 8:107 S, til behandling. La meg starte med å si at jeg ikke har deltatt i behandlingen av saken, men hvis representanten Mona Fagerås, som jeg er vara for, hadde vært til stede, hadde hun garantert takket de andre medlemmene av komiteen og komitésekretæren for godt samarbeid.

I denne saken fremmes det forslag om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge. Forslagene er begrunnet bl.a. i Parisavtalens krav om kutt i utslipp fra luftfartssektoren.

Komiteens innstilling fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og er i tre punkter: at Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet, å utrede flere virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart, og å støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge.

Jeg legger til grunn at forslagsstillerne og hvert av de andre partiene vil redegjøre for sitt syn i saken. Jeg vil med dette ta opp SVs forslag og ber om å få knytte noen kommentarer til disse.

Verden står foran en lang rekke kriser, både i form av Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, en voldsom økning i energiprisene og et tilnærmet sammenbrudd i deler av transportsystemet med påfølgende leveranseproblemer av varer, resesjon, matvaremangel, osv. Ingen av disse krisene kan imidlertid karakteriseres som eksistensielle, men det er klimakrisen. Hvis vi ikke går langt raskere fram, er til og med en temperaturstigning på 2 grader for optimistisk. Da vil vi stå foran en rekke katastrofale effekter. Det er nærmest ikke mulig å overdrive det skadepotensialet klimakrisen har. For SV er det derfor et kjærkomment, om enn utilstrekkelig, steg i riktig retning når det i denne saken er et flertall som krever konkrete tiltak for å framskynde omleggingen til en grønnere lufttrafikk.

SVs forslag om krav om fullelektrifisering av kortbanenettet før 2030 ville forsert prosessen mot klimanøytral framdrift i luftfarten betydelig, og likeledes forslaget om å endre Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst, som er et effektivt tiltak for å framskynde klimakrisen. I denne saken er det litt som å trekke kredittkortet og tro at man ved ikke å bruke cash slipper å betale. Regningen kommer til slutt likevel, også i klimaspørsmålet.

Presidenten: Representanten Christian Torset har tatt opp de forslagene han refererte til.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det går en rød tråd fra saken vi behandlet i stad om digital infrastruktur i hele landet, til moderne satsing på luftfarten i Norge. Dette er en veldig viktig sak. Transportfeltet er kanskje først og fremst, ute blant folk, forbundet med asfalt, stål og betong, men lufta er helt essensiell for at folk skal kunne transportere seg både til jobb og i fritiden i Norge.

Framover ser vi for oss at transportpolitikken og kommunikasjonssatsingen i Norge skal inspireres mer av Askeladden og hans gode hjelpere, som hadde skipet som gikk like bra til lands som til vanns og i lufta med. Det er den moderne måten å tenke på. Derfor er dette forslaget veldig bra. Norge er som skapt for satsing på kortbane- og luftbanenett, og spesielt når vi får elfly, vil vi i framtiden se at mange personer kan reise både enklere og ikke minst uten utslipp fra små og store steder i landet vårt.

Ved åpningen av stortingsmøtet i dag hadde vi minnetale over en tidligere stortingsrepresentant, og det ble sagt der at han jobbet veldig hardt bl.a. for en tunnel. Det hadde visst gått 40 år fra han var i sitt første møte i kommunestyret, til denne tunnelen åpnet og kunne brukes. I luftfarten skjer ting veldig mye fortere. Vi i transportkomiteen har spennende møter med bl.a. Avinor, og de sier at på midten av 2030-tallet vil elfly kanskje være operative for passasjertransport. Det er bare litt over ti år til, så i et samferdselsperspektiv går dette i et rasende tempo. Mange av de andre sakene som vi diskuterer, som krever nettopp mer stål og betong, kommer kanskje ikke til å være ferdig planlagt engang idet elfly er på vingene.

Nå skal vi få luft under vingene, og derfor er det, som jeg var inne på i forrige innlegg, viktig at vi fortsetter å forsterke satsingen på forskning og utvikling. For Arbeiderpartiet og Senterpartiets del hadde vi et veldig godt møte med SINTEF og NTNU i uken som gikk. De trakk også fram det viktige arbeidet til ekspertutvalget fra forrige periode, men at vi må sammen gå inn for å prioritere det. Det betyr at nå er det enighet, virker det som. Det er viktig å prioritere opp den digitale infrastrukturen, og det vil komme gode innlegg om luftfart. Da blir det en oppgave for både medrepresentanten Larsen fra Høyre, som snart skal på talerstolen, og alle oss andre å prioritere disse feltene opp, sånn at det faktisk blir utsikt for å reise på kryss og tvers i Norge med flytransport i framtiden.

Erlend Larsen (H) []: Dersom ikke luftfarten tar sin del av utslippskuttene, kan det komme til å ramme luftfarten selv. Blir klimaavtrykket fra luftfarten høyt i forhold til andre transportformer, vil det å reise med fly bli ansett som en for stor ulempe til at vi kan fortsette med så mange flyreiser som vi gjør i dag. Mange mennesker på mindre steder i Norge er avhengig av å kunne reise med fly. For dem er fly like viktig som bussen er for byfolk. Den teknologiske utviklingen de neste ti årene vil avgjøre hvilke fly som skal overta for dagens flypark. Blir det fly med fossilmotorer som bruker miljøvennlig drivstoff, eller blir det elfly?

Vi nordmenn er glad i ting som går på strøm. Den korte avstanden mellom flyplassene i Norge gjør landet vårt ideelt som testarena. Mange teknologimiljøer arbeider med nye flytyper og trenger flyplasser med god infrastruktur for uttesting. Vi kan bli en del av dette dersom vi viser handlekraft. Samtidig er jeg blant dem som er skeptiske til elfly. Det er noen fysiske lover som er i elflyets disfavør. En kilo jetfuel gir 12 kWh energi, og skal vi få like mye energi ut av batterier, veier de 40 kilo med dagens teknologi. Bærekraftig drivstoff er da det mest realistiske alternativet til dagens fly med fossilt brennstoff.

Oljeindustrien og kompetansen derfra gir Norge et klart konkurransefortrinn når det gjelder storskalaproduksjon av lavutslippsdrivstoff. En satsing på produksjon av bærekraftig drivstoff kan gi Norge et betydelig antall arbeidsplasser og vekst i verdiskaping.

Representantforslaget vårt om å etablere et grønt luftfartsprogram har gitt 15 høringsinnspill. Nær samtlige understreker at vi må sette i gang med dette nå. I en så stor og viktig sak som dette må staten være en pådriver og i noen grad koordinator. Staten kan ikke drive med forskning og utvikling alene, og de private må vite at staten faktisk ønsker deres bidrag.

Da vi fra Høyre besøkte en gruppe som utvikler et elfly i Sverige for noen uker siden, fikk vi klar beskjed om at Solberg-regjeringens positive bidrag til elfly var en viktig motivator for at de turte å satse. Svenske myndigheter var ikke i nærheten av så opptatt av å bidra til et teknologiskifte.

Når nå Stortinget sannsynligvis kommer til å stemme ned dette representantforslaget om å etablere et grønt luftfartsprogram, utsetter det Norges bidrag til en raskere teknologiutvikling. Det er uheldig for klimaet, og det er uheldig for norsk næringsliv. Vi kan ikke sitte og se på at andre land får alle gevinstene og arbeidsplassene ved å utvikle ny teknologi. Vi skal ha noe å leve av i dette landet også – vi må finne næringer som kan erstatte inntektene fra oljebransjen. I dag er det en god anledning til å vise vilje til å gjøre noe.

Med dette vil jeg ta opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Erlend Larsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Vi har opplevd at avgifter har økt ganske mye innenfor luftfart. Det gjelder moms, CO2-avgift og flypassasjeravgift. For oss som bor litt perifert, har det ført til at det blir ganske dyrt å fly. Det har også blitt vanskelig å opprettholde et godt flytilbud i distriktene. Innretningen på avgiftene har ført til at korte innenriksflyvninger og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale flyreiser.

Vi vil nå sørge for at vi får et godt flytilbud i hele Norge. Gjennom å redusere avgiftene kan flere kommersielle flyruter opprettholdes. Samtidig vil vi øke det statlige oppkjøpet av flyruter på kortbanenettet, slik at det blir flere avganger og billigere flybilletter i Distrikts-Norge.

Luftfarten har hatt det ganske vanskelig over lang tid på grunn av korona. Nå ser vi at folk flyr mer. Jeg ser at den ruten i nord som jeg bruker ofte, Tromsø–Hasvik, har økt belegget sitt med 40 pst. den siste tiden. Det er bra, men det gjør det vanskelig for folk som skal reise, fordi flyene ofte er fulle.

Ellers må jeg også få nevne, i forbindelse med at jeg reiser en del, at det nå foregår en ombygging i Tromsø som er helt håpløs. Det gjør det helt umulig for oss som flyr, å komme hurtig fram, fordi det er kaos. Det må rettes opp.

Sist jeg var hjemme, var det full vinter og en halvmeter med snø som måtte ryddes. Den globale oppvarmingen har ikke nådd oss der. Vannmagasinene er fulle, så alt er såre vel. Det viser litt av forskjellene i landet.

Jeg merker meg at noen er veldig opptatt av at ting må forandres veldig fort, at det må bli fossilfritt. Jeg mener at vi må bruke litt tid, for vi har ikke råd til å eksperimentere med distriktsbefolkningen. Det vi innfører av ordninger, må fungere. Vi har ikke så mange andre alternativer. Derfor er forslaget til vedtak bra – vi må vite at teknologien vi innfører, vil fungere:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.»

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først berømme Høyres representanter for å fremme dette representantforslaget.

Det er ikke noen tvil om at vårt land er helt unikt og ideelt for å kunne teste ut ny teknologi på kortbanenettet vårt. De flygningene Widerøe driver med, er kollektivtransporten i Distrikts-Norge – på lik linje med at man i storbyene kjører buss, trikk og tog.

Vi vet at Widerøes maskiner er gamle, og det kommer en dato da man ikke får tak i deler, og man står der uten et tilbud dersom vi ikke får utviklet ny teknologi. Hvis det er noe denne næringen hadde trengt nå, hvis det er noe som kunne ha hjulpet næringslivet og aktørene, er det forutsigbarhet. Derfor er Fremskrittspartiet med på forslag nr. 1, rett og slett for å kunne få et eget program. Når regjeringen sier nei til det, mener jeg man gambler. Det er ingen aktører som vil dra dette helt ut dersom ikke staten også stiller opp og sier at dette er langsiktighet, dette skal vi jobbe med, og dette skal vi få til.

Likevel setter jeg også spørsmålstegn ved flertallsinnstillingen, der man sier at man skal stille krav i anbudene så fort teknologien er på plass. Det er ikke dermed sagt at det er konkurransedyktig. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot. Vi er helt avhengig av at ny teknologi også må være konkurransedyktig, slik at vi ikke påfører Distrikts-Norge og passasjerene vesentlig økte kostnader.

Fremskrittspartiet ser at det kan være slik at når teknologien er på plass og den er konkurransedyktig, vil fly på sikt selvfølgelig være det mest miljøvennlige å reise med. Da har ikke de som er flyskeptikere, noe igjen lenger – det trengs kun en kort asfaltstripe, og det er det, det blir sånn sett ingen forurensning. Så Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 1 og skulle ønske at et flertall også ble med og støttet det, slik at man ga næringen forutsigbarhet – noe de er helt, helt avhengig av.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også berømme Høyre for å ha lagt fram dette representantforslaget.

Venstre kommer til å støtte forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å etablere et grønt luftfartsprogram. Jeg tror vi trenger den systematikken for å drive dette arbeidet framover.

Jeg synes også det er bra at man i innstillingen er blitt enige om å stille krav i anbud om null- og lavutslipp når teknologien er der. Det vil Venstre stemme for, og vi vil også stemme for at man legger fram en sak om flere virkemidler for å få ned utslippene fra luftfarten, for det trengs.

Venstre er enig i Hurdalsplattformens mål om å kutte 55 pst. i Norge innen 2030, og da er vi nødt til også å få til store utslippskutt innenfor luftfart for å få det regnestykket til å gå opp.

I dag har vi CO2-avgiften, vi har kvoteplikt, og vi har også et innblandingskrav på avansert biodrivstoff. Det var Norge det første landet i verden som innførte, og det vil helt sikkert måtte oppgraderes fram mot 2030. Vi trenger også å se på andre drivstoff, et bærekraftig biodrivstoff, om det er e-fuel, hydrogen eller ammoniakk som vil være mulig framover.

Vi trenger å drive fram utviklingen av elfly og ta det i bruk. Norge har en unik posisjon med det kortbanenettet vi har, der vi kan være med og ta en lederrolle for både utviklingen av og å ta i bruk elfly. Det ble tidligere pekt på situasjonen Widerøe er i. Widerøe er et selskap som ligger veldig langt framme med å se på muligheten for elfly, samtidig som vi vet at de også må skifte ut store deler av flyparken sin om relativt kort tid.

Jeg tror vi skal være klar over at det er en betydelig næringsside ved dette, og vi er i en veldig hard konkurranse internasjonalt om å ta i bruk elfly. Her er det andre land som kommer til å ligge foran Norge, med mindre vi har et systematisk arbeid for å ta det i bruk også her. Det er prosjekter i Storbritannia, Canada, USA og andre land, som virkelig legger trykk på elfly.

Jeg har hatt privilegiet av å fly i elfly og til og med hatt muligheten til å styre over Arendal. Jeg vet ikke om de som var i Arendal da, ville vært like trygge hvis de visste det, men det var en stor opplevelse å ha muligheten til å være av de første som kunne fly elfly. Jeg er helt sikker på at dette om kort tid vil være dagligdags. Vi må legge fram en prosess sånn at vi i Norge kan være dem som driver dette framover, og også ta alle fordelene ved det, i tillegg til utslippskuttene det gir.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Luftfarten er en samlet sett relativt beskjeden, men fram til covid-19-pandemien en raskt økende bidragsyter til globale klimagassutslipp. Det er åpenbart uheldig, og derfor må utviklingen snus. Jeg mener derfor det bør være et mål å få ned utslippene fra luftfarten ved å stimulere til bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene, slik det også framgår av Hurdalsplattformen.

Som kjent skal det legges fram en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi til høsten. Målet med meldingen er å legge fram en strategi for bærekraftig norsk luftfart i klima- og miljømessig, sosial, geografisk og økonomisk forstand.

Jeg har merket meg at komitéflertallet vil at det skal stilles krav i anbudsrundene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig. Det at staten skal bruke innkjøpsmakten sin til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for en mer klimavennlig lufttransport, er et tiltak som Samferdselsdepartementet allerede har startet oppfølgingen av.

Jeg har også merket meg at komitéflertallet foreslår å støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral luftfart i Norge. Det er viktig at politikken stimulerer til teknologiutvikling i luftfarten – i tråd med andre transportformer. Med tanke på testing, pilotering og innfasing av null- og lavutslippsteknologi i luftfarten er det flere elementer og faktorer som peker på at Norge egner seg som en god arena for nettopp dette – som belyst i både innstillingen og representantforslaget.

Jeg støtter også utsagn om at luftfarten står foran en omfattende oppgave for å lykkes med grønn omstilling. I forbindelse med arbeidet med luftfartsstrategien har flere instanser pekt på at den norske staten bør ta ansvar for å etablere et testsenter for utvikling av nullutslippsløsninger innen luftfarten, eller at det eventuelt burde finnes et nasjonalt program for forskning, utvikling og innovasjon spesielt rettet mot næringen. Det er viktig at Norge ikke dupliserer den aktiviteten som foregår ute, men bidrar på områder hvor vi har spisskompetanse, og hvor vårt bidrag går i retning av å trekke utviklingen globalt i riktig retning – ikke bare i Norge.

Jeg støtter forslagsstillernes ønske om å legge til rette for null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge og ønsker å se oppfølging av forslag til vedtak III i sammenheng med andre tiltak og virkemidler i en samlet helhet i luftfartsstrategiarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Representantforslaget vårt om et grønt luftfartsprogram har tydeligvis truffet mange aktører innenfor luftfarten, forskningsinstitusjoner og miljøvernorganisasjoner. Komiteen fikk 15 høringssvar, og nær samtlige har støttet forslaget om at det bør utarbeides et eget grønt luftfartsprogram. Flere understreker at Norge har store muligheter til å delta i den teknologiske utviklingen, men at det haster med å utarbeide dette programmet.

Vi i Høyre mener at et grønt luftfartsprogram som står selvstendig og på egne bein, vil tydeliggjøre en offensiv satsing på et nødvendig teknologisk skifte. Vi tror også at et selvstendig program vil medføre en tydeligere satsing enn et underkapittel i en større melding vil gjøre. Statsråden har bedre tid, og har varslet at han vil vente for å ta med et grønt kapittel i den varslede luftfartsmeldingen. Kan statsråden si litt om hva den ventede stortingsmeldingen inneholder om dette temaet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg var jo innom det så vidt i mitt innlegg. Men det er ingen tvil om at vi i luftfartsstrategien vil berøre veldig grundig spørsmål om hvordan vi skal ta luftfarten inn i en grønnere og mer klimavennlig retning, og selvfølgelig da utbrodere hva slags handlingsrom som foreligger, hvordan teknologiutviklingen ser ut, og hvilke virkemidler man eventuelt kan bruke for å ta oss i den retningen.

Erlend Larsen (H) []: Vi har et konkurransefortrinn når det gjelder storskalaproduksjon av lavutslippsdrivstoff, som bærekraftig drivstoff, biodrivstoff, e-fuel, hydrogen og ammoniakk. Norsk industri har allerede kompetanse og råstoffer til å produsere dette. Flere store initiativer arbeider med å produsere framtidens klimavennlige drivstoff i Norge. Produksjon av bærekraftig drivstoff kan gi Norge et betydelig antall arbeidsplasser og stor verdiskaping.

Foreløpig er denne typen drivstoff betydelig dyrere enn fossilt drivstoff, og det er også en begrenset produksjon og etterspørsel. Storskalaproduksjon og tiltak som kan redusere drivstoffprisen, vil være avgjørende for å øke bruken av disse drivstofftypene. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel vil få stor betydning for utviklingen i prisen, og ikke minst for å gjøre bærekraftig drivstoff konkurransedyktig i forhold til fossilt brennstoff. Flere høringsinstanser har tatt til orde for å etablere et fond for å avhjelpe overgangen.

Hva tenker statsråden om innfasing av bærekraftig drivstoff og om tanken om å etablere et fond for å avhjelpe overgangen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Alternativt drivstoff er åpenbart en del av løsningen, og det pågår nå arbeid også på EU-nivå for å se på hva slags innblandingskrav man kan se for seg i framtiden. Norge er som kjent ett av de landene som allerede har et slikt innblandingskrav, og det er den typen virkemidler som vil kunne være med på å skape et marked og dermed også et grunnlag for at man kan få økt produksjonen.

Morten Stordalen (FrP) []: Statsråden var ganske tydelig på, naturlig nok, at han vil følge opp Stortingets vedtak, som i hvert fall blir gjort, om at man skal stille krav i anbudene straks det er teknologisk mulig. Statsråden var også ganske tydelig på at staten skal bruke sin innkjøpsmakt.

Mitt spørsmål blir da: Én ting er at det er teknologisk mulig og kan komme tidlig, men vil også pris ha noe å si? Eller er det helt uinteressant om det skulle bli vesentlig dyrere for de reisende? Er det kun teknologien som skal avgjøre den innkjøpsmakten?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det vil vel ikke overraske noen hvis jeg sier at det selvfølgelig vil være en kombinasjon av ulike ting man legger til grunn i slike prosesser. Det vil selvfølgelig også være økonomiske rammer rundt hva staten kan bruke i FOT-rute-prosessene. Men det er ikke sikkert det er noen motstrid i det, så det er på en måte litt hypotetisk. Jeg har ganske god tro på at vi får en teknologisk utvikling som tar oss i den retningen, og jeg tror også at det må skje på en slik måte at anbudsdokumenter justeres, at man f.eks. har trinnvise krav, sånn at man får en utvikling som følger det som er teknologisk og for så vidt også økonomisk forsvarlig. Jeg vil legge til at selvfølgelig er trygghet, sikkerhet, tilgjengelighet og et godt tilbud det aller viktigste.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Da skjønner jeg at statsråden egentlig er enig med Fremskrittspartiet i at det ikke bare er teknologien som skal avgjøre, men at det også er flere faktorer, som pris. Jeg setter også pris på at statsråden er så tydelig på den kvaliteten vi også skal legge til grunn. – Jeg har ikke noe mer.

Presidenten: Statsråd Nygård kan få en replikk hvis han vil, men det var ikke veldig mange spørsmål der. Vi går til neste replikant.

Ola Elvestuen (V) []: Det er bra at det kommer en sak til høsten. Vi har hatt overganger til nullutslipp i Norge som har vært veldig vellykkete, bl.a. den elbilutviklingen vi har, hvor vi satte et tydelig mål om at i 2025 skal alle nye biler som selges, være nullutslippsbiler. I denne saken – det glemte jeg å si i innlegget – kommer Venstre også til å stemme for SVs forslag om at kortbanenettet skal ha nullutslipp innen 2030. Jeg tror man trenger sånne tydelige mål. Det er bra at det legges opp til null- og lavutslipp i anbud, men jeg tror man trenger tydelige tidsmål slik at virkemiddelapparatet passer til det målet man skal oppnå.

Da blir mitt spørsmål: Er statsråden åpen for å sette et tydelig mål i den saken som skal komme til høsten, for når omstillingen til nullutslipp skal være gjennomført?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror vi må være såpass realistiske at selv om vi i Norge kan gå foran, og vi har et land med en infrastruktur som ligger godt til rette for det, og vi sikkert kan oppnå ganske mye gjennom FOT-rute-anbud, vil det bare utgjøre 5 pst. av volumet i norsk luftfart. Luftfarten er internasjonal, så jeg tror vi må sørge for at vi får til en god endring i hele Europa for å trekke luftfarten i riktig retning. Så jeg vil nok være litt forsiktig med å si at vi skal ha en helt særnorsk ambisjon på det, men vi tar de innspillene med oss videre i prosessen om luftfartsstrategien.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Utslippene fra luftfarten har økt betydelig siden 1990, og veksten i flytrafikken er en utfordring om vi skal klare å få ned klimagassutslippene. I fjor la Solberg-regjeringen fram Klimaplan for 2021–2030, og her står det at det skal legges til rette for innfasing av lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner, og at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av den type fly.

Høyre følger i dag opp klimaplanen og er mer konkret på det som gjelder luftfart. Derfor foreslår vi å sette i gang arbeidet med et grønt luftfartsprogram i Norge. Det vil bidra til i større grad å legge til rette for innovasjon, testing og utvikling av grønn luftfart, sånn at vi får ned klimagassutslippene fra luftfarten, ikke bare i Norge, men også i resten av verden. En satsing på grønn luftfart vil også være med og skape nye bedrifter og flere arbeidsplasser.

Som stortingsrepresentant fra Nord-Norge kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at jeg mener at Nord-Norge har de aller beste forutsetningene for å ta en lederrolle i satsingen på grønn luftfart, og det er flere gode grunner til det. For det første er det nordnorske kortbanenettet, som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet, helt unikt. Utviklingen og testingen av lav- og nullutslippsfly må i første omgang skje i småskala. I Nord-Norge ligger lufthavner relativt nær hverandre i distanse, og i tillegg har de klimatiske og topografiske forhold som gjør det ganske egnet.

For det andre er det allerede etablert gode og sterke kompetansemiljøer på luftfart i Nord-Norge, bl.a. ved UiT Norges arktiske universitet, som har flere utdanninger innen luftfartsvitenskap, og som er i gang med prosjektet TASIC, Tromsø Arctic Simulation Centre, som skal være et nasjonalt simuleringssenter bl.a. for fly. For det tredje er en ved Bardufoss lufthavn allerede i gang med å teste elektriske fly.

Men det er trasig å se at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kommer til å stemme ned forslaget fra Høyre om å sette i gang arbeidet med et grønt luftfartsprogram i Norge. Det viser at ambisjonsnivået ikke er høyt nok. Vi så det også i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet i høst, der de samme partiene kuttet de 25 millionene som Solberg-regjeringen hadde lagt inn i statsbudsjettet for 2022 til opprettelse av forskningssentre for bærekraftig transport i Norge.

Norge trenger å få opp farten på satsingen på grønn luftfart, og et grønt luftfartsprogram, som Høyre har foreslått, ville ha bidratt til det – og gjerne med Nord-Norge som utgangspunkt, hvis du spør meg.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Christian Torset (SV) []: Representanten Erlend Svardal Bøe pekte på flere gode grunner til at Nord-Norge er et naturlig sted å lokalisere et forsknings- og utviklingssenter for luftfarten, der man kan utvikle grønnere, mer miljøvennlig teknologi. Det er spesielle årsaker til dette. Topografisk er det sånn at det kan være veldig langt å bevege seg fra a til b med bil og veldig kort med fly, så det er bussen i Nord-Norge man snakker om når man henviser til kortbanenettet.

Ny teknologi kan ta tid å innføre, og det har flere pekt på. Det er vi klar over. Det kan koste noe mer i rene kroner å benytte ny teknologi heller enn den gamle – av åpenbare årsaker – men det er også en pris for å la være å forsere en sånn utvikling. Det koster noe i klimagassutslipp og dermed i klimaskadepotensial hvis man er for slapp i klypa når man skal endre samfunnet. Derfor foreslår SV å stille et krav om fullelektrifisering av kortbanenettet innen 2030. Hvorfor elektrifisering? Det er på korte avstander helt åpenbart den enkleste teknologien å innføre. Det er allerede utviklet elfly. Det er snakk om å innføre disse i større grad. Widerøe er tydelig på at dette lar seg gjøre.

Norge hadde, som vi alle vet, en viktig rolle internasjonalt når det gjaldt innføringen av elbiler – å gjøre disse mer vanlig og å forsere teknologiutviklingen i industrien. Det samme kan skje i luftfartssektoren.

Til slutt vil jeg kommentere forslag nr. 3, fra SV, der vi ber regjeringen stanse Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst. Man kan ikke med hånden på hjertet si at det er bra for klimaet å stimulere til flere passasjerer i luftfarten, i alle fall ikke før man har fått grønn luftfart. Langdistanseruter er som kjent ekstra dårlig for klimaet fordi det der vil ta enda lengre tid før man kan få miljøvennlige alternativer. Det er derfor en gåte for denne representanten at forslagene nr. 2 og 3 ikke blir støttet av hele salen. Men jeg vil skryte av Venstre, som har varslet støtte til forslag nr. 2.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil si til representanten fra SV at det tydeligvis ikke hastet så mye for SV å få ut et luftfartsprogram, sånn jeg ser det. Dette var et viktig forslag for nettopp å forsere det arbeidet, og jeg synes det er særlig viktig for oss som representerer Nord-Norge. Her hadde vi hatt en gyllen mulighet for å kunne rulle ut et luftfartsprogram tidligere enn at det skal nevnes i en stortingsmelding om en stund, og så skal man se om man skal gjøre noe. Det var en mulighet til også å rulle ut testing på ulike flyplasser i Nord-Norge, hvor man særlig har værmessige utfordringer å ta hensyn til. Så både i et klimaperspektiv, for industriell utvikling, for at Norge skal være i front på dette området, og ikke minst for at vi skal komme raskere i gang med et grønt luftfartsprogram, hadde det vært veldig fint å få SVs støtte. Det ligger det dessverre ikke an til, slik at denne saken dessverre ikke får den hurtige behandlingen som den burde fått.

Presidenten: Representanten Christian Torset har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Christian Torset (SV) []: I dette tilfellet tror jeg det finnes mange veier til Rom. Det viktigste er ikke hvilken vei vi velger, men hvor fort vi kommer fram. Derfor er det egentlig merkeligere at Høyre og representanten Thorheim ikke støtter forslaget om full elektrifisering innen 2030, enn at SV ikke støtter forslaget om et grønt luftfartsprogram. Her er det åpent for mange gode løsninger. De tror jeg vi skal finne uansett.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Bare kort til den siste utvekslingen som var her mellom representantene Thorheim og Torset: Jeg mener at SV også har et ansvar for å følge opp dette. Det er derfor det er så synd at en stemmer ned et grønt luftfartsprogram i dag, for det ville betydd at en hadde kommet raskere i gang med det. Som jeg også sa i mitt innlegg, foreslo Solberg-regjeringen 25 mill. kr til forskningssentre for bærekraftig transport. SV hadde mulighet til å rette det opp i budsjettforliket med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i november, men den muligheten valgte SV ikke å benytte seg av. Det synes jeg er veldig dumt. I tillegg stemmer de i dag ned forslaget om et grønt luftfartsprogram. Her må på en måte ambisjonene og ordene også stå i forhold til de handlingene en har.

Det er klart at Høyre ønsker å være framoverlent på grønn luftfart sånn at vi får ned utslippene. Det er viktig. Vi har forpliktelser både i Parisavtalen og i den klimaplanen som ble lagt fram av Solberg-regjeringen i fjor. I tillegg er det et moment der som handler om hvordan vi kan skape norsk næringsliv basert på dette, hvordan vi kan utvikle ny teknologi som skaper arbeidsplasser, som skaper bedrifter, der vi igjen kan eksportere den teknologien ut til resten av verden. Det er derfor jeg synes det er dumt at en også stemmer imot dette.

Jeg klarer ikke å unngå å bemerke at representanten fra Senterpartiet snakket om at det var kaos på Tromsø lufthavn, Langnes. Grunnen til at det er litt kaos der nå, er nettopp at Solberg-regjeringen har investert 500–600 mill. kr for å oppgradere flyplassen sånn at det blir enklere for nordnorske pasienter å komme seg ut til de ulike flyplassene i Nord-Norge. Det er iallfall nytt for meg at Senterpartiet er mot den utbyggingen når Senterpartiet i hvert fall i andre deler av Nord-Norge har vært veldig for den investeringen Solberg-regjeringen la opp til på Tromsø lufthavn, Langnes. Det at det blir litt kaos, tenker jeg bare er bra, for det viser at en er villig til å investere og også utvikle flyplasstilbudet i Nord-Norge.

Erlend Larsen (H) []: Vi ble utfordret av SV på hvorfor vi ikke støtter deres forslag om at det skal settes et mål om fullelektrifisering innen 2030.

For det første: Skal man sette et mål, må det være realistisk. Det er ikke, slik det ser ut i dag, realistisk å ha fullelektrifisert kortbanenettet innen 2030, av flere grunner. Én ting er at teknologien rett og slett ikke er moden ennå. Det finnes ikke noe fly i luften som viser at det fungerer. Som nevnt i mitt hovedinnlegg, gir 1 kg med «jet fuel» 12 kWh energi, mens man må ha 40 kg med batterier for å klare å ta med tilsvarende energimengde, og det er ikke fysisk mulig.

På den andre siden tar det også tid å sertifisere disse flyene. Fra det første tidspunktet vi ser et fullelektrisk fly som kan ta med seg et tilstrekkelig antall passasjerer til å kalle det et rutefly, tar det fort fem år før det er sertifisert og godkjent internasjonalt. Da er det ikke minst viktig, hvis det skal utvikles i Norge, at Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet er positive og bidrar, og ikke er byråkratiske og gjør det vanskelig å få til.

Det er også slik at det tar tid fra dette er sertifisert, til flyselskapene er klare til å fase det inn. Det tar tid å utdanne flyvere, det tar tid å utdanne mekanikere, og det tar tid å utdanne bakkepersonell.

Vi skulle gjerne stått bak et mål om 2030, men det er altså noen hindringer i veien. Det som antakeligvis er den raskeste og enkleste løsningen, er biodrivstoff og alternative drivstoff som har lavere utslipp.

Så nevnte statsråden i svaret på min replikk at vi kan stille krav til større innblanding av biodrivstoff. Problemet nå er at biodrivstoff er tre–fire ganger dyrere enn fossilt drivstoff. Hvis vi skulle stille krav om økt innblanding, større krav enn det EU krever, risikerer vi at ruteflyselskapene som flyr til Norge fra utenlandske destinasjoner, tanker opp så mye drivstoff at de har nok til returflighten, så de slipper å kjøpe dyrere drivstoff i Norge. Er det noe vi i hvert fall ikke får miljøgevinst av, er det nettopp det. Derfor er – igjen – EU veldig viktig. Vi kan trekke EU-kampen inn i dette også. Det er først når man har internasjonale avtaler som dekker et stort areal, vi får de ønskede holdningsendringene og de ønskede effektene.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tar egentlig ordet fordi jeg tror vi trenger en tidsfrist for når kortbanenettet kan være utslippsfritt. Jeg tror at den teknologiutviklingen vi ser, går mye raskere enn det man har forventet tidligere. Hvis vi ser på utviklingen for bl.a. elbiler, var det sånn at i 2010 jublet Norge for at vi solgte 430 eller 460 elbiler. Da vi i 2015 fattet vedtaket om å sette et mål om bare å selge nullutslippskjøretøy i 2025, var det få som trodde at det var mulig å få til. Nå er vi altså oppe i en salgsprosent på over 80 pst. i Norge, og vi er i rute for å nå målet i 2025.

Det er riktig at man må ha godkjenninger, og at det er andre prosesser med hensyn til elfly, men som det ble nevnt her, er det også en ganske konsentrert del av det markedet vi har i Norge, og de flyreisene vi har. Jeg tror man må sette et tydelig mål for når det skal være gjennomført, ikke nødvendigvis en tidsfrist. Vi har også kommet veldig langt på det med elferger og nullutslippsferger. Der startet vi også med én, og så har det gått mye raskere enn man hadde forventet.

Jeg vil gjenta det jeg sa her. Selv om man ikke setter en tidsfrist i 2030, mener jeg det er klokt å gjøre det, og jeg håper statsråden tar det med seg. Om det da blir 2032 eller 2034, tror jeg det uansett er klokt å gjøre det, for dette går fort, og det er mange land som driver med den samme utviklingen som vi gjør. Vi må ha en tydelig, offensiv politikk for å være i førersetet og også få den næringsutviklingen vi kan få med satsing på både elfly og de andre miljøvennlige flyene og miljøvennlige drivstoffene.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg skal ikke bruke så veldig mye tid, men jeg må bare svare Høyre-representanten som sa at Senterpartiets representant fra nord var imot flyplassutbygging i Tromsø. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa det var kaos, og det kan jeg forklare hvis man trenger det. Det som er viktig å få gjort når det er kaos, er å finne ut hvordan man kan endre på det, og det håper jeg at man klarer å få gjort veldig fort, for sånn som det er nå, kan det ikke være.

Helt til slutt har jeg lyst til å si bare lite grann om det å skynde seg. Jeg synes det å ta seg den tiden man trenger for å få et opplegg som gjør at disse flyene flyr trygt, er viktig. Vi har sett hvordan det kan gå når man setter i gang prosjekter for ferjer og slikt som gjør at samfunn nesten blir satt i en spagat fordi man setter i verk miljøvennlige tiltak som ikke funker godt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel