Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 273 S (2021–2022), jf. Dokument 8:123 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:48:36]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug og Terje Halleland om å sikre økt norsk gasseksport (Innst. 273 S (2021–2022), jf. Dokument 8:123 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for arbeidet i denne saken.

Komiteen er samlet om at 2021 har vært et urolig år i verdens energimarkeder, og at i 2022 er situasjonen blitt forsterket av Russlands militære angrep på Ukraina. Krigen har store konsekvenser for verdens energimarkeder og vil prege energipolitikken i Europa framover. Så registrerer vi at EU-kommisjonen nå tar til orde for å innføre et forbud mot russisk olje, og flere land vil gjøre seg uavhengig av russisk gass. Denne vinteren viser med tydelighet at betydningen av stabil tilgang på energi, til priser som folk kan betale, har fått en ny tyngde i energipolitiske diskusjoner i hele verden.

Så til Arbeiderpartiets politikk: Vi er tydelige, i Hurdalsplattformen og i tilleggsmeldingen. Norge skal fortsette å være en stabil gassleverandør og en forutsigbar samarbeidspartner innenfor energi til EU. Vi skal fortsatt gjennomføre konsesjonsrunder og tildele nye utvinningstillatelser for olje og gass. De forhåndsdefinerte områdene, altså TFO, omfatter i dag størstedelen av åpnet, tilgjengelig leteareal på norsk sokkel.

Det er derfor av stor betydning for å sikre stabilitet i våre energileveranser at det nå er sendt på offentlig høring et forslag til utlysning for TFO som innebærer at 31 blokker legges til TFO-området i Barentshavet. Det er gjennom å lete at vi legger til rette for nye funn i årene framover, og nye funn er helt avgjørende for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og produksjon – og ikke minst for forsyningssikkerheten til Europa.

Så til budsjettavtalen med SV: Den sier at 26. konsesjonsrunde ikke vil bli utlyst i 2022. Den sier ingenting om 2023 eller veien videre. Når det gjelder nummererte runder, brukte faktisk Fremskrittspartiet tre år i regjering før de kom med den første nummererte runden. Så det er ikke noe nytt at det ikke utlyses nummererte runder hvert år.

I likhet med forslagsstillerne er også Arbeiderpartiet opptatt av å få økt eksportkapasitet ut fra Barentshavet. Det vil ikke minst gjøre det mer attraktivt for selskapene å lete i dette området, og det vil bidra til økt aktivitet på baser og i leverandørbedrifter langs kysten, særlig i nord. Her utreder Gassco ulike løsninger, og det er et arbeid vi følger med stor interesse. I den sammenheng vil valget av løsning måtte ta hensyn til at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt, og at det gir ringvirkninger på land. Dette er særlig viktig i nord, noe Hurdalsplattformen også er veldig tydelig på.

Ove Trellevik (H) []: Oljedirektoratet anslår at 50 pst. av resten av ressursane våre er i Barentshavet. Så sjølv om etterspørselen etter naturgass og olje til forbrenning vert redusert, vil etterspørselen etter naturgass som innsatsfaktor i produksjonen til f.eks. blått hydrogen kunna auka, og etterspørselen etter olje til petrokjemi vil kunna auka.

For å nå 1,5-gradersmålet viser medianen i IPCCs scenario, som omtalt i Meld. St. 14 for 2020–2021, perspektivmeldinga frå Solberg-regjeringa, ein global produksjonsnedgang på 54 pst. olje og 37 pst. gass fram mot 2050.

Norsk petroleumsproduksjon vert anslått å falla med 65 pst. i same periode. Noreg produserer i dag 2 millionar fat olje per dag. Med eit fall på 65 pst. vil produksjonen vera på ca. 700 000 fat per dag i 2050. I IEAs net zero-scenario er etterspørselen i 2050 anslått til 24 millionar fat per dag. Berre gassetterspørselen i eit net zero-scenario er anslått å vera 17 pst. av dagens produksjon, dvs. 118 standard m3 gass årleg. 7 pst. av dette antek ein vil gå til kraftproduksjon med CCS-reinsing, og 10 pst. skal gå til andre føremål, f.eks. blått hydrogen.

Dette betyr at Europa vil spørja etter betydeleg meir gass enn det våre kjente funn på sokkelen representerer. Det betyr at me bør leita meir – ikkje mindre.

Me ser no at EU inngår avtaler om gassleveransar med Qatar og USA, og begge landa har betydeleg større utslepp ved produksjon enn på norsk sokkel. Å frakta gass frå USA og Qatar må gjerast i form av flytande LNG, som vert transportert på skip – ei svært energisløsande metode når me alternativt kan levera gass i rør frå sokkelen vår til Europa.

Til hausten blir Baltic Pipe opna – det nye røret vårt som bringar gass frå sokkelen til nye marknader i Polen. Det er viktig å få med seg at sjølv om me får fleire rør, kan me ikkje levera meir gass. Me får berre ein større marknad og høgare etterspørsel. Me skulle sjølvsagt hatt betydeleg meir gass å fylla desse røra med.

Det er òg verd å merka seg at oljeselskapa har høge avkastingskrav, slik at investeringar på norsk sokkel i dag vert tidleg nedbetalt. Det reduserer usikkerheita ved leiting fram mot 2050 dersom me gjer store funn.

I dagens klima- og energikrise i verda er det mange grunnar til å leita etter meir gass. Difor er Høgre positiv til at regjeringa burde opna opp den 26. konsesjonsrunden, og me støttar forslaga frå Framstegspartiet i denne saka. Me treng det rett og slett av klimaomsyn.

Eg tek med dette opp forslaga frå Høgre og Framstegspartiet i saka.

Presidenten: Da har representanten Ove Trellevik tatt opp de forslagene han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Dette er et forslag som egentlig handler mer om spill og taktikk, så det er kanskje derfor man blir litt forvirret.

Det er krig i Europa, Russland har angrepet nabolandet Ukraina. Det er en situasjon de færreste av oss kunne se for oss bare for et år siden. Den situasjonen har bidratt til å gjøre en utfordrende energisituasjon i Europa enda vanskeligere. Som en stor olje- og gassnasjon med et demokratisk og stabilt styresett har Norge fått en viktigere rolle i det bildet, en rolle vi må ta på alvor, og som krever at vi stiller opp.

Det er bred enighet i Stortinget, sånn som jeg ser det, om at Norge i den situasjonen har et særlig ansvar for å eksportere gass til Europa, i en situasjon der betydelige deler av denne før krigen kom fra Russland, og nå enten skal fases ut eller blir stoppet fra leverandør. Det faktum er ikke avhengig av at det utlyses en 26. konsesjonsrunde, slik man nå prøver å framstille det. Forslaget vi i dag behandler, må derfor ses på som litt unødvendig, og antakelig for å skape en uenighet som ikke er der.

I de foregående åtte årene, hvor Fremskrittspartiet selv hadde ansvaret for Olje- og energidepartementet i sju av disse, og det siste året fungerte som aktivt støttehjul, ble det utlyst tre nummererte konsesjonsrunder. Dette vet selvfølgelig Fremskrittspartiet, men det var ikke til hinder for leteaktivitet. Konsesjonssystemet bygger som kjent på to ordninger. Det er den nummererte, og det er tildelingen av forhåndsnummererte områder, såkalt TFO, som er leteaktivitet i modne og kjente områder. De konsesjonsrundene finner sted årlig og sørger for jevnt påfyll av nytt leteareal. Den ordningen vil også gjennomføres nå, slik den har vært praktisert i flere tiår. Det samme vil ordningen med nummererte tildelinger, når man mener tiden er inne for det, og hvor det er interesse blant aktørene. Når det letes i umodne områder, tar det mange år før funnene er i produksjon, mens det med TFO-rundene kan gå betydelig fortere.

Feltene på norsk sokkel produserer så mye gass de kan, eller helt nær det. Det går så fort remmer og tøy kan holde. I møte med krigen i Ukraina har også regjeringen tatt små andre kortsiktige grep, og basert på søknad fra rettighetshaverne har departementet fattet vedtak om justerte produksjonstillatelser fra bl.a. feltene Oseberg, Troll og Heidrun. De vedtakene øker ikke den samlede daglige eksporten av gass fra norsk sokkel vesentlig, men legger til rette for at dagens høye leveransenivå kan videreføres framover.

Dette viser at regjeringen snur alle steiner for å kunne være en pålitelig gassleverandør til Europa i en svært vanskelig tid, og det skal vi fortsette med. Men det skjer ikke gjennom å forsøke å skape falske motsetninger, slik Fremskrittspartiet prøver på med sitt forslag i dag.

Terje Halleland (FrP) []: Krigen i Ukraina har ført Europa inn i en energikrise, og med et europeisk ønske om å kutte sin avhengighet av russisk gass fører det Norge inn i en helt spesiell situasjon og posisjon. Norge er etter Russland Europas største gassleverandør, og nå må vi bidra det vi kan for å opprettholde og helst øke våre gassleveranser.

Jeg hadde virkelig håpet på at den nye situasjonen ville ført til en revurdering av den avtalen som regjeringen har med SV om å utsette 26. konsesjonsrunde. Til Myhrvold – ja, det betyr noe. Det ville kunne ført til at Norge kunne styrke sin posisjon som en stabil og forutsigbar leverandør av naturgass til Europa. Uten nye funn vil de norske leveransene minke, de vil minke for mye hvert år som går.

Vi kunne i dag lese om Equinors målsetting om å være verdens aller siste leverandør av olje. Det er hårete målsettinger fra en av Europas viktigste energileverandører når de planlegger for å levere olje og gass til Europa i mange tiår ennå, og da er det beklagelig at noen i denne sal ikke tar det inn over seg.

La meg også, til dem som mener at det er mer fornybar kraft Norge skal bidra med, ta med at Norge eksporterer rundt 15 TWh med kraft hvert år, men Norge leverer altså 1 500 TWh bare i naturgass til Europa. Det viser at det er en eksport med begrenset verdi for Europa, samtidig som det er en del av bidraget til uakseptable priser på kraft i Norge. Det skal rimelig mye ny fornybar energi inn i energimiksen før en er i nærheten av å kunne erstatte naturgass.

Jeg har også lyst til å komme inn på Barentshavet og viser til vårt forslag om å få på plass en eksportløsning av gass fra Barentshavet. Det burde absolutt vært på plass i forbindelse med 26. konsesjonsrunde. Fram til nå har den politiske diskusjonen vært større på hvordan vi klarer å begrense mulighetene i Barentshavet, enn på hvordan vi klarer å utnytte de mulighetene som Barentshavet kan gi oss. En eksportløsning ville ført til at det ville vært mye mer attraktivt å lete i Barentshavet, og ville vært et viktig bidrag til å fortsette utviklingen av næringen i Nord-Norge, for tross alt ligger to tredjedeler av alle uoppdagede ressurser på norsk sokkel i Barentshavet.

Skal Europa klare den omstillingen vi nå står overfor, må Norge bidra. Jeg er veldig glad for at Høyre har tatt opp forslagene til Fremskrittspartiet. Det skulle man gjort så mye, mye mer av!

Presidenten: Da er det avklart!

Lars Haltbrekken (SV) []: De omtalte forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre som nå er blitt tatt opp, er dårlige forslag som ikke løser noen verdens ting – de bidrar tvert imot til å skape og forsterke en klimakrise.

Hvis man med dette tenker å hjelpe Europa med å frigjøre seg fra russisk gass, viser det at man vet utrolig lite om hvordan det fungerer, og hvor lang tid det tar i norsk olje- og gasspolitikk. Hvis man begynner å lete i dag og gjør et funn i morgen, tar det 15–20 år til man får begynt å utvinne den oljen og gassen – 15–20 år. Da skriver vi 2040. Det er i en periode da både Norge og Europa skal ha nærmest netto null utslipp av klimagasser. Europa vil ha kommet langt lenger i sin klimapolitikk på det tidspunktet, og flere land vil sannsynligvis ha fulgt etter Danmark, som for kort tid siden sa at ikke bare skulle de kutte sine utslipp med 70 pst., de skulle også gjøre seg uavhengig av fossil gass.

Så den gassen og den oljen som Høyre og Fremskrittspartiet nå ønsker å legge til rette for at vi skal finne og ta opp, er det ikke sikkert det er noen kjøpere av på det tidspunktet plattformene står klare. Da vil det ha kostet oss mye penger og store utslipp, og vi vil ha brukt verdifull kompetanse og arbeidskraft på fortidens løsninger framfor å bruke den kompetansen og arbeidskraften på utvikling av f.eks. havvind.

Det er bekymringsfullt at vi nå står foran et femtitall nye olje- og gassprosjekter som følge av oljeskattepakken, som vil legge beslag på viktige ressurser i verftsindustrien langs norskekysten. Det er også en veldig bekymringsfull utvikling innenfor det vi har hørt om TFO-ordningen, tildeling i forhåndsdefinerte områder. I det siste forslaget fra regjeringen til TFO-utlysning som nå er på høring, foreslås det å lyse ut blokker innenfor den faktiske iskanten. Dette er områder som er viktige produksjonsområder for mat i Barentshavet, og det er viktig å få disse sakene til behandling. Jeg tar derfor opp det forslaget SV er en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal begynne med å slutte meg til alt det representanten Haltbrekken nettopp sa. Og så skal jeg ta det videre – for ja, det er riktig at man har en egen situasjon i Europa, med krigen og Russlands angrep på Ukraina, og at man har et Europa som trenger å avslutte sitt forbruk av russisk gass. Derfor trenger vi også mer gass; det vil være behov for mer. Men vi må også ta med oss at det Europa også gjør, er å forsterke overgangen og reduksjonen i bruk av gass. Så de trenger mer, men de vil trenge det over kortere tid. Derfor er det ingen grunn til å sette i gang med den 26. konsesjonsrunden. Det vil være arealer som en uansett ikke vil få noen produksjon fra på lang tid. Representanten Haltbrekken sa 15–20 år, men selv om man tar de raskeste scenarioene, tar det 10–15 år å få noe produksjon, og da vil situasjonen være at Europa må ha kommet langt i å redusere sitt forbruk også av gass.

Husk at det også der er en dynamikk. Den ene dynamikken er de negative nyhetene vi stadig får, med konsekvensene av klimaendringene. Nå nettopp var det rekordvarme i India og Pakistan, og man får stadig nyheter om hvordan isen trekker seg tilbake i polområdene. Dette vil forsterke seg framover. Det gjør også at politikken vil forsterkes. Det ligger også i selve Parisavtalen at hvert femte år skal EU, og også vi, se på målene på nytt og hvordan vi ytterligere skal forsterke de klimamålene vi har satt oss. Nå er det 55 pst. som er målet i EU, og i 2025 må det gås en ny runde for å forsterke det målet. Vi er også en del av den avtalen.

Så når det gjelder diskusjonen om 26. konsesjonsrunde: Det er ingen grunn til å utvide arealene for mer produksjon av olje og gass. Vi får stadig rapporter om at det allerede er funnet mer enn nok olje og gass til det forbruket vi trenger, hvis vi skal holde oss innenfor 1,5-gradersmålet. Jeg vil derfor vise til det forslaget som foreligger, som Venstre også står bak, at tildeling i forhåndsdefinerte områder også bør til Stortinget for behandling når de utvider sine områder. For det er det som skjer når den 26. konsesjonsrunden utsettes: Da utvides likevel leteområdene, men det gjøres i TFO-behandlingen. Og siden dette er så alvorlige spørsmål, bør den diskusjonen og beslutningen også gå til Stortinget.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen vil utvikle, ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel, og mener det er svært viktig også i fortsettelsen, ikke minst med det bakteppet som nå utspiller seg i Ukraina, og Europas muligheter for å løsrive seg fra russisk gass. Målsettingen for letepolitikken er nettopp å gjøre nye funn, som er nødvendig for å sikre et jevnt aktivitetsnivå og høyest mulig verdiskaping, selvfølgelig. Samtidig er det en viktig påminnelse om at det vil være et bidrag til den europeiske energitryggheten.

Tildeling av areal er et viktig bidrag for å opprettholde leteaktiviteten framover, som sagt. For å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder har det de to siste tiårene vært benyttet to likestilte konsesjonsrunder: tildeling i forhåndsdefinerte områder og de nummererte rundene. I dag omfatter TFO-rundene størstedelen av åpne tilgjengelige leteareal på norsk kontinentalsokkel og er egentlig bærebjelken i petroleumspolitikken. Det er viktig at vi fortsetter med det som utgangspunkt.

Så er det uenigheter om framtiden og betydningen av norsk sokkel. Der er det kjente skillelinjer i Stortinget. Jeg har imidlertid lyst til å understreke at det er forvaltningsplanene og rammene gjennom forvaltningsplanene og de åpne områdene som til enhver tid legger grunnlaget for hvordan en kan håndtere leteaktiviteten, og det er naturlig at en fortsetter med det. Vi har en veldig god forvaltningstradisjon når det gjelder norsk sokkel, nettopp gjennom et solid arbeid knyttet til forvaltningsplanene.

Når det gjelder det området som TFO nå omfatter, er det forvaltningsplanen som ble vedtatt i 2020, som danner grunnlaget for det.

Så bare noen korte kommentarer til forslagene nr. 1 og 2. Når det gjelder 26. runde, forholder vi oss til den ordinære prosessen der. Vi har en avtale med SV som vi forholder oss til, helt kurant i 2022, om ikke å starte opp 26. konsesjonsrunde. Vi jobber nå med ordinær TFO-runde.

Så til dette med Barentshavet, der det er spennende framtidsmuligheter på flere områder og kanskje spesielt innenfor gassen. Men jeg er litt forundret over at Høyre, når de er ute av regjeringskontorene, velger å kortslutte utredningsarbeid som allerede er der. Hva er det egentlig Høyre mener? Om de mener at vi allerede nå skal si i Stortinget at det skal bygges rør fra Barentshavet til Europa, bør de si det veldig tydelig, for det kan undergrave mange av de andre spennende mulighetene som er i Barentshavet knyttet til utviklingen av blått hydrogen og utviklingen av Melkøya, osv. En må jo ta utredningene som kommer, og se om det er noen aktører i Barentshavet som er villige til å betale for det røret. Da synes jeg Høyre har en litt underlig posisjon i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg har et enkelt spørsmål. Når kan norsk næringsliv forvente at 26. konsesjonsrunde blir lyst ut?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har nå de ordinære TFO-rundene i arbeid. Vi har sendt dem på høring og har det som rettesnor akkurat nå. Det er bærebjelken i norsk petroleumspolitikk. Når det gjelder 26. konsesjonsrunde, har vi ikke tatt stilling til det, så det må vi komme tilbake til Stortinget med.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg synes det er veldig uheldig at man ikke kan skape den forutsigbarheten. Det var derfor det i forslaget var tatt med at det bør være i løpet av 2023. Det er beklagelig at regjeringen fremdeles vil holde en åpning oppe for SV til å utsette 26. konsesjonsrunde et år til.

Men så til den situasjonen som har oppstått i Europa, og Norges rolle når det gjelder europeisk energisikkerhet. Vi leverer nå så mye vi kan av gass, og vi vet begge to at det kommer til å gå nedover med gass fra Norge hvis vi ikke klarer å få nye funn. Her tror jeg for så vidt vi har en felles målsetting og er enige om at det bør komme nye funn for å få det til, men kan statsråden si noe om hvordan regjeringen nå jobber for å sikre eller øke gassleveransene til Europa framover?

Statsråd Terje Aasland []: Ut fra det som er situasjonen akkurat nå, er det selskapene som i utgangspunktet har ansvaret for produksjon og produksjonskapasitet og å utnytte det. Vi har vært veldig positivt innstilt til forslag og henvendelser som kommer til Olje- og energidepartementet, f.eks. det å gjøre strategiske endringer i en produksjonstillatelse, injisere mindre gass og ta mer gass inn i røret. Det mener vi er en fordel. Vi er også positivt innstilt der man eventuelt kan unngå nedetider – i en tid hvor Europa bygger opp gasslagrene sine – og vi tror det er viktig. Forutsetningene går jeg ut fra at representanten Halleland er helt enig med undertegnede i – at vi ikke må gjøre dette på bekostning av sikkerheten, og vi må hele veien sørge for at vi har en god ressursutnyttelse totalt sett for norsk sokkel. Det vil være tildeling av nytt leteareal som er hovedsporet for utviklingen av norsk sokkel. Vi har nå lyst ut TFO 2022 og mener at det er et godt grunnlag og en videreføring av bærebjelken i norsk petroleumspolitikk.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svaret. Jeg har et lite oppfølgingsspørsmål til slutt. Mener statsråden at TFO-runden i sin helhet kan erstatte de nummererte rundene i konsesjonssystemet?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har normalt hatt to konsesjonstildelinger og to forhold knyttet til det – TFO og de nummererte rundene. Nå har vi fokus på TFO 2022. Vi mener det er en viktig utlysning som kommer, og at den kan inneholde spennende leteområder som kan avdekke nye funn og gi grunnlag for nye investeringer på norsk sokkel og økt aktivitet i årene som kommer, selv om ledetidene for denne typen utbygginger er lang.

Så tar vi stilling til hvordan vi skal håndtere de nummererte rundene når tiden er moden for det, og det kommer vi helt sikkert tilbake igjen til i nye debatter. Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiets representant er såpass ivrig etter å få de nummererte rundene, i og med at de selv egentlig ventet ganske lenge etter at de inntok regjeringskontorene, med å komme i gang med de nummererte rundene. De nummererte rundene er en del av mulighetene som ligger i petroleumspolitikken, og er absolutt en mulighet.

Lars Haltbrekken (SV) []: I dagens utgave av avisen Klassekampen kan vi lese at Equinor tar mål av seg til å bli det siste fossile energiselskap i verden. Er det et mål som statsråden deler?

Statsråd Terje Aasland []: Nå er det næringsministeren som har ansvaret for Equinor, så jeg tror jeg skal overlate de strategiske vurderingene til næringsministeren, som utgjør det formelle eiergrunnlaget fra statens hånd. Det at vi kommer til å ha lang aktivitet på norsk sokkel, tror jeg er riktig, og jeg tror også det er nye muligheter, ikke minst gjennom blått hydrogen – det å fange CO2 og bidra til at hydrogenmarkedet, når det kommer i Europa og i Norge, kan være stabilt, uten at man bruker sårt tiltrengte, fornybare og høyforedlede grønne elektroner til å produsere hydrogen. Jeg tror det er mange muligheter for utviklingen av norsk sokkel, også innenfor perspektivet om at vi skal klare klimaforpliktelsene våre. Derfor sier vi veldig tydelig at vi ønsker å utvikle og ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da kan jeg forsikre statsråden om at næringsministeren skal få det spørsmålet fra undertegnede. Så skal jeg stille statsråden et spørsmål om den pågående TFO-høringsrunden 2022. Som jeg sa i mitt innlegg, ligger noen av de foreslåtte blokkene fra regjeringen innenfor den faktiske iskanten, og jeg tror ikke vi trenger å være spåmenn, verken statsråden eller jeg, for å kunne fastslå at det vil komme ganske sterke protester mot utlysning av de blokkene. Da er spørsmålet mitt om statsråden vil ta hensyn til de miljøfaglige råd og advarsler som vil komme mot utlysning av de blokkene som ligger innenfor den faktiske iskantsonen.

Statsråd Terje Aasland []: Det vil jeg komme tilbake til når vi har fått vurdert alle høringsuttalelsene. Jeg vil understreke at det er gjennom forvaltningsplanene Stortinget legger rammene for hvilke av de åpne områdene på norsk sokkel som skal være tilgjengelige for tildeling i konsesjonsrundene, og det mener jeg er et godt grunnlag. Det er egentlig der de brede, grundige vurderingene gjøres. Vi har god tradisjon for å sende TFO, når den prosessen går i gang, ut på høring og vurdere de innspillene som kommer.

Lars Haltbrekken (SV) []: I Hurdalsplattformen står det at man før nye TFO-utlysninger skal vurdere hensynet til klima og miljø grundigere, men i forbindelse med den utlysningen som nå er foreslått, skriver man i høringsbrevet at utredning av miljø- og klimahensyn er noe man får komme tilbake til i senere utlysningsrunder. Da vil jeg spørre statsråden om hvilket vitenskapelig belegg han har for å ha så god tid i klima- og miljøsaken at han skal vente til framtidige utlysninger med å foreta en grundigere vurdering av miljø- og klimahensyn, og hvorfor det ikke gjøres nå.

Statsråd Terje Aasland []: For det første bør det være velkjent for representanten Haltbrekken at klimavurderingene gjør vi i tilknytning til PUD-arbeidet og det enkelte prosjekt. Vi vet ikke i TFO-rundene hvilke konkrete klimaeffekter det får. Vi vet ikke hvilke funn som blir påvist. Vi vet ikke hvilken utbyggingsløsning som blir valgt. Det er det som er rammen rundt det, og vi har opplyst veldig tydelig om at vi foretar vurderinger på det feltet. Når det gjelder miljø og de helhetlige vurderingene, gjøres det først og fremst gjennom forvaltningsplanarbeidet og grunnlaget der, og det er også der Stortinget gir sin tilslutning til om man på sikt skal ha konsesjonsrunde eller ikke. Det synes jeg er et veldig godt verktøy. Forvaltningsplanene har gjort at vi har klart å utvikle sokkelen på en god måte. Man har ivaretatt sameksistensen, og for hver gang man rullerer disse forvaltningsplanene, har man også ganske betydelige diskusjoner om innvirkninger på både sameksistens, miljø, natur osv.

Ola Elvestuen (V) []: Europa trenger mer gass nå, men vi har nok veldig ulikt syn på hvor lenge det vil være behov for gass i Europa og for så vidt også resten av verden, for utslippene må ned. Vi hadde tidligere en diskusjon om blått hydrogen og om naturgass. Der kan det være argumenter for at naturgass har et klimaelement og er en del av klimadiskusjonen, men for olje finnes det jo ingen sånn begrunnelse for å hente opp mer eller etablere nye felt. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden lage et tydeligere skille i politikken mellom leting etter naturgass og leting etter olje, spesielt når man skal gjøre vurderingene av PUD?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har ikke tatt de vurderingene. Jeg synes heller ikke det er naturlig at vi gjør de vurderingene sånn som situasjonen er nå. Vi er opptatt av å bidra til å dekarbonisere energibruken. Om det er innenfor oljebruk eller det er innenfor gass, er det viktig at vi klarer å dekarbonisere energibruken på en god måte. Jeg tror representanten har et poeng når det gjelder blått hydrogen. Hvis dette kan gjøres på en betryggende måte, vil det aktualisere behovet for gass, men da i en annen form som ikke har utslipp ved seg. Jeg tror at på det tidspunktet hvor det eventuelt finnes alternativer til olje – med tanke på både petrokjemisk industri, bruk i transportsektoren, smøring osv. – vil selvfølgelig mulighetene dukke opp der, men det er jo ingen sånne løsninger akkurat nå som klarer å ivareta det som er behovet. Men jeg er i likhet med representanten Elvestuen veldig opptatt av at vi klarer å få vellykkede dekarboniseringer av energibruken totalt sett.

Ola Elvestuen (V) []: Forskjellen er jo at når det gjelder olje, er det allerede i dag funnet mer enn nok for de behovene som verden har framover, og særlig med tanke på de reduksjonene vi må gjøre, og hvor raskt det skal komme. Jeg mener virkelig at det ikke finnes miljøargumenter man kan bruke for å hente opp mer, finne mer eller starte produksjon av mer olje. Spørsmålet mitt blir igjen: Er det ikke nå behov for å lage et tydeligere skille mellom den politikken som føres for naturgass, som kan styres mot blått hydrogen, og politikken for olje, som det ikke er noe behov for internasjonalt eller noe miljømessig behov for at vi skal videreføre? Det er en politikk som Norge er i en finansiell situasjon til å kunne endre på ved å gå foran og avslutte.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg får bare gjenta svaret mitt. Regjeringen har ikke gjort de vurderingene og mener ikke det er naturlig at vi gjør disse vurderingene nå. Det vil også være veldig opp til dem som leter og finner forekomster, å vurdere om det er lønnsomhet, om det er marked osv. Vi skal som sagt overholde de forpliktelsene vi har når det gjelder å beregne klimaeffektene av de ulike prosjektene som man gir tillatelse til på norsk sokkel.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først vil jeg presisere til statsråden det jeg sa tidligere, at Høyre ønsker å vurdere en rørledning mellom Barentshavet og Nordsjøen. Men vi har en situasjon hvor vi har en energikrise som vi ikke har sett maken til. Alle våre allierte ber oss om å være en sikker, stabil og økende gassleverandør også i de neste årene. Da må vi kunne vurdere den type ting ganske raskt, være tydelige overfor våre allierte og være til å stole på.

Jeg vil også oppsummere den debatten vi har om gass her. Jeg føler at regjeringen i denne saken er et gissel av standpunktene til Rødt og SV, som ønsker mindre norsk gass. Det minner meg egentlig om Hamsun-romanen Pan, hvor løytnant Glahn bor i en jakthytte i Nordland og har et veldig sterkt, intenst indre sjelsliv og sterke følelser, og for å gi uttrykk for de følelsene skyter han seg selv i foten. Han kommer ned til sivilisasjonen i bygda og tror at dette skal gjøre et stort inntrykk. Han blir møtt med skuldertrekk. Sånn er det også med gasseksport. At vi begrenser vår gasseksport, gjør at verden møter det med et skuldertrekk. Om ikke annet vil man se at det faktisk gjør at vi kommer verre ut når det gjelder å kutte klimautslipp. Det er virkelig heller ikke i vår interesse.

Min oppfordring til regjeringen er å kvitte seg med Rødt og SV akkurat i gasspolitikken og komme over til høyresiden. Vi kan ha en politikk hvor vi leter etter og utvinner mye mer gass, med bedre infrastruktur, og gjør det med tanke på både norske arbeidsplasser og å bidra til våre allierte. Det er bra i et klimaperspektiv, og det er bra i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Lars Haltbrekken (SV) []: Hadde det enda vært så vel at den sittende regjeringen var et gissel av SV og Rødts ansvarlige oljepolitikk, hadde det nok stått bedre til.

Jeg vil bare bore lite grann mer i det som vi hadde en replikkordveksling med statsråden om her i sted. Da har jeg lyst til å sitere det som står i Hurdalsplattformen. Der står det under kapittelet om oljepolitikk og om TFO-rundene:

«Klima og miljø skal vurderes mer helhetlig i TFO-rundene.»

Jeg fikk et svar fra statsråden som sa at dette er noe som tilligger forvaltningsplanene for våre havområder. Nå er det vel ikke å forvente at vi får noen ny forvaltningsplan før i 2024, og vi kan ha hatt både én, to og kanskje tre TFO-runder før den tid. Jeg håper at statsråden benytter muligheten til å avklare om han nå har avlyst det som står i Hurdalsplattformen, og at dette er ting som skal vurderes i forvaltningsplanen, eller om det faktisk vil bli vurdert i TFO-rundene.

Jeg vil gjerne også få et mer utfyllende svar fra statsråden om hvordan regjeringen belegger at de har så god tid i klima- og miljøsaken at de bare kan utsette disse vurderingene, som de i fjor høst sa at var viktige å gjennomføre.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i debatten, men når Høyres representant refererer til min favorittroman av Hamsun, er det vanskelig å la være. Der er det en setning som går slik:

«Hadde mit kompas misvist mig like bort til det sted, jeg vilde undfly?»

Det synes jeg er litt treffende, for vi vender tilbake til de standpunktene vi egentlig har hatt hele tiden, også i debatten om norsk olje og gass. Når høyresiden bruker krigen i Ukraina som en anledning til å utvinne mer olje og gass, er det bare et nytt argument for det samme de har ment hele tiden. Det rammer for så vidt også venstresiden, vi mener det samme vi har ment hele tiden. Derfor hadde jeg ikke tenkt å ta ordet, men Rødt ble brukt som et spøkelse som hjemsøker regjeringens politikk. Jeg tror regjeringen fører en helt selvstendig politikk. Jeg skulle ønske Rødt hadde større innflytelse på regjeringens olje- og gasspolitikk, men det har vi dessverre ikke.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan understreke det representanten sa akkurat nå. Rødt er ikke noe spøkelse i regjeringens politikk. Vi er ofte uenige. Jeg ser heller ikke på Rødt som noe spøkelse – tvert om.

Jeg vil bare kommentere noen ting som ble tatt opp. Til representanten Haltbrekken: Vi forholder oss til det som er vedtatt i Stortinget, og jeg går ut fra at Stortinget er komfortabel med det også når det gjelder utviklingen av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel.

Så til representanten Thorheim, som sier vi begrenser norsk gasseksport: Det er ikke tilfellet. Vi nikker ja og gir tillatelse dersom det blir gjort strategiske vurderinger for eventuelt nå å øke gasseksporten i en krisetid for Europa.

Jeg vil også understreke at det ikke er tilfellet at verden trekker på skuldrene over aktiviteten eller norsk olje- og gasspolitikk. De er veldig opptatt av at vi kan bidra langsiktig med aktiviteten på norsk sokkel for å sikre nettopp energitryggheten i Europa. Det er regjeringens politikk. Vi tenker å svare ut det positivt. Jeg synes det er viktig at vi er tydelige på det, at det ikke blir noen misforståelser fra Stortingets talerstol om verken hva vi legger til grunn for videre aktivitet, eller hvordan omverdenen faktisk ser på oss i en veldig anstrengt og krevende situasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 10. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel