Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022 *

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 268 S (2021–2022), jf. Dokument 8:116 S (2021–2022))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 4 [11:49:54]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André N. Skjelstad om full breibandsdekning og realisering av gigabitsamfunnet innan 2025 (Innst. 268 S (2021–2022), jf. Dokument 8:116 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Velkommen til vår nye statsråd, med ansvar nettopp for store deler av digital infrastruktur i Norge, både bredbånd og mobilnett – svært viktige temaer. Det er også komiteen skjønt forent om, for vi skriver i innstillingen at «bredbånd og mobilnett binder Norge sammen». Det er helt avgjørende for både bosetting og arbeidsplasser i hele landet vårt. Derfor mener komiteen at det er et politisk ansvar å bidra til at folk har tilgang til denne grunnleggende infrastrukturen, og at den fungerer i alle deler av Norge.

Virusutbruddet med korona har vist at det er et paradoks at det i 2022 fortsatt er husstander som mangler grunnleggende infrastruktur som høyhastighets internett, når vi vet det var viktig at folk kunne ha hjemmekontor – for de arbeidstakerne som har den muligheten. Mange må selvfølgelig fortsatt gå fysisk på jobb i årene som kommer, men for dem som kan, har dette vært et viktig alternativ, også for unger og ungdom som har kunnet følge undervisning hjemmefra. Derfor handler utbygging av internett og digital infrastruktur om sosial rettferdighet, geografisk fordeling og næringsliv og verdiskaping i hele landet vårt.

Så vil jeg over til viktige poenger for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Full bredbåndsdekning har vært en sak som begge de to partiene har kjempet for sammen over flere år, og derfor synes vi det er positivt at det kommer et forslag, som her ved representanter fra Venstre, som tar opp mange av de samme poengene som vi har vært opptatt av. Allikevel ønsker vi at vi skal gjennomføre politikken som er i Hurdalsplattformen, for den er enda mer offensiv. Det handler om å sørge for at alle får tilgang til høyhastighets internett, og ikke bare 95 pst., for det skal som kjent være vanlige folks tur i hele Norge.

Vi har også et viktig arbeid i transport- og kommunikasjonskomiteen med å se koblingen mellom den digitale infrastrukturen og den fysiske. Den forrige regjeringen skal ha honnør for at de satte ned ekspertutvalget for teknologi og bærekraftig mobilitet. De påpeker veldig nøye hvor viktig det er å ha god tilgang til både nett og mobildekning i hele landet for at kjøretøy etter hvert skal kunne kommunisere smartere med hverandre. Dermed vil vi spare enorme utgifter og kostnader knyttet til fysisk infrastruktur. Digital infrastruktur er i årene som kommer, like viktig som den fysiske.

Trond Helleland (H) []: Vi kan jo dra en parallell til den forrige debatten, for jeg vet at den nye statsråden også er opptatt av EU. I 1994 var det EU-avstemning i Norge. Det ble dessverre nei, men samtidig var det et arrangement som kanskje bidro til at det ble nei, fordi vi ble så glad i Norge og alt som var norsk, og det var OL på Lillehammer. Hva er parallellen til bredbånd og internett der? Jo, det er at på pressesenteret på Lillehammer var det en liten krok i et hjørne, og der sto det to datamaskiner. Der satt det noen amerikanerne, og de publiserte på internett. Det var første gangen vi hadde opplevd noe sånt i Norge. Det var spennende.

Det var altså i 1994. I 1997 kom jeg inn på Stortinget, og da hadde vi fått mobiltelefoner. Jeg var så heldig at jeg fikk mobiltelefonen til Per Olaf Lundteigen, med hans nummer, så i to år ble jeg invitert til alle småbrukarlagsmøter i Norge for å holde innledning.

Nå har vi heldigvis kommet litt lenger, og det som er poenget i denne saken, er at Venstre er utålmodig og vil ha gigabitsamfunnet, regjeringspartiene snakker om høyhastighets bredbånd, og vi er alle enige om at vi trenger bredbånd over hele landet. Så blir det et definisjonsspørsmål: Skal vi gå for gigabitsamfunnet nå, eller skal vi være litt mer tålmodige og si at alle må ha dekning, alle må ha bredbånd?

Poenget mitt er at Norge – og det viser også EU – har den beste mobil- og bredbåndstilgangen i hele verden, tror jeg. Vi satte et mål i 2016 om at det skulle være 100 Mbit til 90 pst. av husstandene. Det ble nådd i 2020, lenge før vi hadde planlagt. Nå er vi i gang med å få en 5G-utbygging over hele landet, i tillegg til at over 80 pst. av den norske befolkning har tilgang til minst 1 Gbit. Det er de siste meterne som skal gås for å få alle med. Der er kombinasjonen av satellitteknologi, bredbånd og 5G viktig.

Vi vil fremme et av forslagene Venstre tok opp i sitt representantforslag, nemlig:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å ta ut størst mulig samfunns- og klimagevinst av bredbåndssatsingen ved blant annet økt effektivisering i offentlig sektor og økt verdiskapning og klimakutt knyttet til digitalisering i privat og offentlig sektor.»

Den forrige regjeringen satte et mål, nemlig at alle skulle ha 1 Gbit i alle rådhus og alle skoler innen 2025. Da har man gigabitsamfunnet i alle norske kommuner.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp det forslaget han refererte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er ei viktig sak som det er viktig for landet å få realisert. Forslaget frå Venstre om at berre 95 pst. av folket skal ha breibandsdekning, vil føre til at mange tusen husstandar og innbyggjarar ikkje får det nødvendige tilbodet. Det er rett og slett ikkje godt nok.

Senterpartiet meiner at alle skal ha tilgang til høghastigheitsbreiband. På same måte som det ein gong vart sett som mål at alle skulle ha tilgang til straum, er det no like naturleg og viktig at alle skal ha tilgang til høghastigheitsbreiband. Utbygging av breiband og mobilløysingar i Noreg skal skje, og det må vi få det offentlege og private krefter til å bidra til. Men det er særleg eit offentleg ansvar å sikre eit heilskapleg tilbod, og då spesielt å sørgje for utbygging og drift i område der det ikkje er kommersielt grunnlag for å byggje ut. Der tek det offentlege eit ansvar.

Heile landet skal ha ein likeverdig infrastruktur og tilbod. Tilgangen til moderne elektronisk kommunikasjon som mobil og breiband er nødvendig, både for privatpersonar og for bedrifter. Betre kommunikasjon reduserer avstandsulempene og bidreg til å oppretthalde busetjing i distrikta. Det vert stadig viktigare bl.a. for reiseliv og andre typar næringar, ser vi.

Breiband til alle er eit viktig politisk mål for denne regjeringa, jf. Hurdalsplattforma, der målet er å sikre høghastigheitsbreiband til alle innan 2025. Vi er heilt avhengige av gode og robuste nett. Stadig større verdiar vert lagde inn i nettet på tvers av alle samfunnssektorar. Covid-19 har vist tydeleg at dette var – og har vore – ei viktig satsing. Gode nett gjorde at samfunnet kunne haldast i gang via heimekontor, heimeskule og fjernkonsultasjonar i helsevesenet. Vi ser at folk har fått auga opp for kor viktig det er å kunne ha tilgang til ein godt utbygd infrastruktur når det gjeld høghastigheitsbreiband. Det er viktig for å kunne ta del i samfunnet. Digitalisering av offentlege tenester, auka bruk av velferdsteknologi, auka vekst og verdiskaping, meir berekraftig produksjon og tenesteleveransar til næringslivet og industrien – dette heng i hop. Dei som er ramma av dårleg mobildekning eller ikkje har breiband, har vanskeleg for å gjere seg nytte av tenestene dei private og det offentlege tilbyr i framtida, eller som private og det offentlege etterspør, som det i aukande grad er føresett at alle skal kunne delta i.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette representantframlegget frå Venstre handlar om to ting: Det handlar om å setje seg eit høgt, men realistisk mål om full breibandsdekning i Noreg innan 2025, og det handlar i tillegg om at vi set oss like høge, tydelege og ambisiøse planar om å ta ut effektane av det i størst mogleg grad, raskast mogleg, for folk, næringsliv og det offentlege Noreg.

Digitalisering og ny teknologi har dei siste tiåra endra samfunnet i eit enormt tempo, som representanten Helleland veldig godt illustrerte, den rivande utviklinga vi har sett. Og alt tilseier at digitaliseringa sine bidrag til vekst og samfunnsnytte vil forsterkast ytterlegare i åra framover, i både offentleg og privat sektor, og det vil kome på alle område. Full digitalisering i Noreg vil vere med og redusere klima- og miljøavtrykk, det er nødvendig for omstillinga til eit grønare næringsliv, det er nødvendig for å møte eit aukande og endra kompetansebehov for folk over heile landet og for å sikre tenestekvaliteten til ei aldrande befolkning – og mykje meir.

Vi skal gle oss over at vi har kome så langt som vi har. Nesten ni av ti husstandar hadde i fjor eit tilbod om breiband. Dekninga har auka voldsomt berre dei siste to-tre-fire åra, og den har i hovudsak vore finansiert privat. Staten har gjeve bidrag, men det har i stor grad skjedd med privat utbygging. Det er det store som no må endre seg i åra framover. For å dekke dei 240 000 husstandane som no er igjen, må staten ta ein større del av kaka.

Venstre sitt konkrete framlegg er definert slik at vi ønskjer å setje mål om 95 pst. dekning av breiband med minst 1 Gbit/s og minst 100 Mbit/s for dei resterande husstandane/bedriftene. Grunnen til at vi har definert målet slik, handlar om det grundige felles arbeidet som er gjort av KS, kommunane sin organisasjon, Abelia, Nelfo og NHO, som syner at dette er det mogleg å få til innanfor ein cirka prislapp på 4–5 milliardar i statlege kroner i løpet av dei neste fire åra. Då vil vi kunne fulldigitalisere Noreg med den definisjonen vi her har gjeve, og det vil ha eit kolossalt verdipotensial for Norge.

Så er det sjølvsagt gledeleg og flott å høyre at regjeringspartia her i dag meiner at dette ikkje er ambisiøst nok, og at ein vil satse endå meir. Det er jo kjempebra. Eg har rett nok ikkje sett prislappen for det som her blei antyda, men det vi seier her, er at vi kan kome utruleg langt for den relativt vesle prislappen – på nokre få milliardar, som vi her har sagt – og eg håpar vi no, saman, iallfall kan bidra til at vi kjem dit. Kjem vi lenger, er det sjølvsagt endå betre.

Presidenten: Representanten skal kanskje få lov og si noe om Venstre sitt forslag?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ja, det var en god idé. Då vil eg med dette fremje det lause framlegget som er levert inn, på vegner av Venstre, som eg har referert til i mitt innlegg.

Presidenten: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp det forslaget han refererte til.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette forslaget er på mange måtar å slå inn opne dører. I 2021 vart det fremja eit framlegg og behandla ei sak, Innst. 511 S for 2020–2021, der Framstegspartiet med fleire fekk gjennomslag for mykje av grunnlaget for denne saka.

Når ein ser på breibandsutbygginga i Noreg, er det no 86–87 pst. dekning. Komiteen var den 7. april i møte med Telenor Norge, som var tydelege på at dei skulle klare å nå målet innan 2025, med ei satsing på ca. 1 mrd. kr i året. Då er vi i Framstegspartiet fornøgde med at regjeringa signaliserer i Hurdalsplattforma at dei er interesserte i og villige til å gjennomføre politikken til Framstegspartiet, som låg til grunn for saka knytt til Innst. 511 S for 2020–2021. Det er Framstegspartiet fornøgde med og forventar at det vert gjort. Då får vi fullt ut breibandsutbygging i Noreg.

Eg håpar inderleg at Senterpartiet set seg på resten av regjeringa og sørgjer for at ein får gjort dette. Det er litt humoristisk sagt. Eg trur dette er ei viktig sak for landet. Breiband er viktig i alle delar av landet. Erfaringa eg har frå mitt fylke, er at det vert bygd ut overalt. Dei kommersielle selskapa som byggjer ut, er veldig flinke og byggjer ut også der det er mindre lønsamt.

Med oppfølginga av Innst. 511 S for 2020–2021 og det som Hurdalsplattforma og regjeringa legg til grunn, trur eg vi skal klare å nå det målet på ein god måte. Og det er i tråd med standpunktet til Framstegspartiet i saka.

Presidenten: Ingenting er som fornøyde stortingsrepresentanter.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet og regjeringen er det et hovedprosjekt å bidra til å utvikle hele Norge og legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i både bygd og by. I et moderne samfunn er tilgang til moderne kommunikasjon, bredbånd og mobil en helt avgjørende faktor. Som vi har vist til i Hurdalsplattformen, mener regjeringen at moderne kommunikasjon og bredbånd også må være en grunnleggende rettighet, på samme måte som f.eks. strøm. I et moderne samfunn er det like viktig.

Derfor er det utrolig viktig å fortsette utbygging av bredbånd i Norge, med forsterket kraft. Det blir gjort en viktig innsats i dag fra kommuner, fra fylker og fra private aktører som bidrar til utbygging av bredbånd, men samtidig må vi forsterke innsatsen fra fellesskapets side. Derfor var noe av det første Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjorde etter regjeringsskiftet, å prioritere økt utbygging av bredbånd. Vi økte budsjettet til utbygging av bredbånd med ca. 50 pst. sammenlignet med det forslaget som lå fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Vi må gå skrittet videre, vi må sørge for utbygging til alle og ikke bare definere at det skal være 95 pst. eller 96 pst. Hvis en definerer at det er greit nok med 95 pst., er det altså over 100 000 husstander i Norge en utelater fra det målet. Derfor har vi sagt tydelig i Hurdalsplattformen at en skal ha en utbygging av høyhastighets bredbånd som treffer alle i bygd og by.

Den rapporten som blir vist til fra Samfunnsøkonomisk analyse, er en spennende og viktig rapport som setter søkelys på både en rekke utfordringer knyttet til bredbåndsutbygging og ikke minst det store potensialet også forsert utbygging av bredbånd vil ha med hensyn til en stor nytteverdi for de samfunn rundt forbi i Norge som får tilgang til bredbånd, med tanke på både næringsutvikling, å sikre arbeidsplasser og også grunnlaget for bosetting. I et moderne samfunn er nettopp det å kunne kombinere bosetting ved å ha tilgang til høyhastighets bredbånd både privat og i jobbsammenheng utrolig viktig. I tillegg må vi selvsagt også forsterke utbygging av mobilnettet.

Til det konkrete forslaget, så er altså regjeringen i gang med både forsert prioritering av utbygging av bredbånd og en vurdering av hastighetsmål framover. Når det gjelder det hastighetsmålet som har ligget til grunn, på 100 Mbit, må vi gå inn og se på hva som skal være målet i framtiden for utbygging for alle i hele Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Takk til den nye ministeren med ansvar for digitalisering og bredbånd. Det er flott med gode målsettinger for det offentliges innsats når det gjelder bredbånd, men i 20 år har det jo vært en markedsbasert politikk som har fungert svært godt for utbygging av bredbånd i Norge. Det er store aktører, og det er små aktører. Det er Numedalsnett, det er Telenor, det er Telia, osv. Under Solberg-regjeringen ble fiberbyggingen femdoblet. Fra 2020 til 2021 var det 33 pst. økning i utbygging av høyhastighets bredbånd. Synes statsråden det er en fordel med denne store konkurransen mellom mange private kommersielle aktører, eller hadde han ønsket seg et statlig selskap som ivaretok dette?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg takker for velkomsten til Stortinget som statsråd.

Det var veldig hyggelig å høre på innlegget fra representanten Helleland, som dro linjene tilbake til EU-saken. En av de tingene som var viktige i EU-kampen og for å vinne den – jeg bør kanskje ikke avsløre det for representanten Helleland – var at man hadde en leder for Nei til EU som het Kristen Nygaard, som internasjonalt var langt mer kjent som dataprogrammerer og var langt framme på ny teknologi, som bidro til at man hadde implementert moderne løsninger for nei-siden i Norge da man skulle vinne EU-kampen.

Så til den konkrete utbyggingen. Ja, det er helt riktig at det som har vært avgjørende for utbygging av høyhastighets bredbånd i Norge, er at man har hatt private aktører som har tatt stort ansvar, og som har bidratt til framdrift i utbyggingen når de offentlige bevilgningene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering har vært for små. Det skal vi bygge videre på, men i tillegg skal staten også ha et ekstra bidrag gjennom budsjettene.

Trond Helleland (H) []: Så det statsråden nå sier, er at skal staten øke sitt bidrag så kraftig at de private kan trappe ned? Poenget er jo at det har vært en markedsdrevet utvikling der det offentlige har gått inn og fylt på. Nå har vi også fått 5G-teknologien, som bl.a. Telenor, Telia og andre bygger ut for fullt over hele landet. Jeg hørte statsråden si at han ønsket seg en revidering av hva som er høyhastighets bredbånd. Regjeringspartiene bruker sine merknader på å si at ja, de skal ha høyhastighetsbredbånd, mens Venstre vil ha gigabitsamfunnet. Jeg regner da med at gigabit er mer enn høyhastighet, for den har ligget rundt 100 Mbit/s. Hva tenker statsråden er et naturlig mål å sette seg? Den forrige regjeringen slo i Meld. St. 28 for 2020–2021 fast at alle rådhus, alle nødmeldingssentraler, alle skoler skulle ha 1 Gbit/s innen 2025. Er det et for lite ambisiøst mål?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjelder utbygging av bredbånd i Norge, er det utrolig viktig å legge til rette for at de private og kommersielle aktørene som over tid har bidratt til utbygging, fortsatt skal gjøre det, og at man ikke skal ha noen svekket innsats i forhold til det. Poenget er jo at vi i sum må sørge for en raskere utbygging som gjør at vi legger til rette for utbygging av høyhastighetsbredbånd for alle i hele Norge. Det er helt riktig som representanten Helleland sier, at det per i dag er en stor andel – ca. 80 pst. – som har tilgang til 1 Gbit/s, men det er altså mange i Norge som per i dag har både for dårlig bredbåndsdekning og for dårlig mobildekning. Derfor har det vært viktig å løfte budsjettene på de områdene. Noe av det første jeg gjorde, var som sagt å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging fra statens side med 50 pst., sammenlignet med det budsjettforslaget som representanten Hellelands parti la fram som sin avskjedssøknad til det norske folk.

Trond Helleland (H) []: Det er veldig godt å høre at ambisjonene er høye. Det var en økning på 50 pst. i bevilgningen. Hvis statsråden kan komme tilbake og si at det også har vært en 50 pst. økning i hastigheten og utbedringen i løpet av året, er på en måte den statsstøttepolitikken riktig. Jeg har ikke vært mot å gi tilskudd til bredbåndsutbygging der det er nødvendig, men vi har vært opptatt av – og det er jeg veldig glad for å høre at statsråden også er opptatt av – at det faktisk er et marked som fungerer. Det bygges ut i privat regi. Om det er i Gudbrandsdalen eller i Hallingdal eller hvor det er hen, så er det høyhastighets internett nesten overalt. Hvis han kan svare på spørsmålet om han er enig i ambisjonen om det skal være 1 Gbit/s ved alle offentlige bygninger i 2025, sier han jo også ja til at vi har et gigabitsamfunn i 2025.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg er helt enig med representanten Helleland i at en mange plasser i Norge – heldigvis – har kommet så langt at det er tilgang til moderne høyhastighets bredbånd også med gigabithastighet. Dessverre er det mange både øysamfunn og andre områder i distriktene som ikke har det, men også en del av de sentrale områdene i Norge. Ikke så langt unna der hvor jeg bor – jeg bor på Romerike – er det en rekke områder som ikke har god nok dekning for verken mobil eller bredbånd. Derfor er det behov for en forsterket innsats fra fellesskapets side, og det er derfor vi prioriterte det ved første anledning. Det er også viktig å ha høye ambisjoner. Jeg mener at de ambisjonene som har vært når det gjelder kapasitet, bør forsterkes framover. Den konkrete vurderingen av ulike løsninger der er vi i gang med og vil komme tilbake til Stortinget med.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Først vil eg gratulere statsråden.

Det er interessant å høyre at statsråden omtrent framstiller det som har skjedd på breibandsida i Noreg til no som eit mislykka prosjekt fordi ein har brukt for lite pengar. Poenget, som er tydeleg vist i rapporten frå KS med fleire, er at vi har hatt ein veldig vellykka breibandpolitikk til no. Vi har komme langt. Men no har vi komme til det punktet der det ikkje i god nok grad er marknadsmessig grunnlag for resten av utbygginga – no må ein trappe opp.

Vi har i vårt framlegg følgt opp det som eigentleg er konklusjonen i rapporten frå KS, NHO med fleire, nemleg at ein kan setje eit nivå der ein grovt sagt for 1 mrd. kr i året kan nå full breibanddekning innan 2025, definert som 1 Gbit/s til 95 pst. og 100 Mbit/s til 5 pst. Så seier regjeringspartia at dette ikkje er godt nok, ein må gjere meir. Har regjeringa prislappen på den satsinga som statsråden her beskriv, som går lenger enn det Venstre foreslår?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er hyggelig å høre historefortellingen til Alfred Bjørlo, men jeg tror enten man er i Nordfjordeid, i Naustdal eller andre steder i Norge, vil en se at det ikke er noe nytt at det er viktig at en fra statens side bidrar sterkt til å bygge ut i de områdene der de kommersielle ikke bygger ut i tilstrekkelig grad og tempo. Det er dessverre sånn at det over tid har vært områder i Norge der en alltid kommer til slutt, der en alltid henger etter. Det er så avgjørende viktig for å legge til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele Norge, at en sørger for å øke det statlige bidraget, sånn at vi løfter alle – ikke at det bare er ca. 80–90 pst. som har god dekning, og at resten kommer en del år senere. Derfor er vi opptatt av å ha en forsert utbygging og å tydeliggjøre målene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg kan forsikre representanten Gjelsvik om at i Venstre-styrte Eid når vi no 100 pst. dekning, fordi vi har lagt gode kommunale planar og nettopp brukt det spleiselaget som har vore over mange år, med ein kombinasjon av private midlar, kommunale midlar og statlege midlar, som er ein rett modell. Men vi er einige om at i det som no står att, må den statlege og offentlege biten av dette bli større.

Men eg må nesten gjenta spørsmålet mitt, sidan statsråden ikkje svarte på det. Å nå det målet som vi sette fram her i dag, vil grovt sagt koste om lag ein ekstra breibandsmilliard per år dei neste tre åra. Så seier regjeringspartia at dette ikkje er nok, det er ikkje ambisiøst nok. Kva er prislappen for den ekstra innsatsen som då må gjerast for å nå 100 pst. innan 2025? Og korleis har regjeringa tenkt å finansiere det over dei komande tre statsbudsjetta?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er veldig fint at representanten Bjørlo, som ordfører på Eid, har bidratt til at en har fått en raskere utbygging av bredbånd der, og at en har hatt godt samarbeid med private aktører. Men det som er tilfellet, er at Venstre i regjering og som en del av flertallet over åtte år bidro til at det var for lave bevilgninger til utbygging av bredbånd, slik at en hele tiden lå på etterskudd når det gjaldt å sikre tilstrekkelig utbygging av høyhastighetsbredbånd som var nødvendig på det tidspunktet. Så utviklet samfunnet seg hele veien, så utfordringen blir at en må høyere kapasitet, og en må øke målene. Det er nettopp derfor regjeringen nå har sagt at vi skal gå nøye gjennom det og se på hva slags mål en skal sette med tanke på hvor stor kapasitet det skal være, og selvsagt også hva det i neste omgang vil innebære av bidrag fra statens side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Torleik Svelle (Sp) []: Tilgang på bredbånd handler ikke om underholdning. Det handler ikke om en eller annen luksus man kan unne seg. Det handler om tilgang på en helt grunnleggende tjeneste. Det handler om tilgang på en helt grunnleggende kommunikasjon både for folk og for næringsliv. Derfor mener vi i Senterpartiet at det å ha bredbånd bør være en rett, på lik linje med det å ha tilgang på strøm.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sier at i de tidligere fylkene Oppland og Hedmark har hele 20 pst. av befolkningen ikke tilgang på et skikkelig bredbånd. Det er altså 35 377 husstander i Oppland og Hedmark som ikke har tilgang på et ordentlig bredbånd.

Jeg har lyst til å trekke opp noen historiske linjer. Da strømmen kom til Norge, var ikke dette en debatt. Det var ingen politisk debatt om hvorvidt man skulle prioritere at alle fikk tilgang på strøm. Det var en helt grunnleggende enighet, også i denne sal, om at enten man bodde ytterst, øverst eller borterst, skulle man få lov til å ta del i en universell velstandsutvikling.

Den holdningen, hvor man tror på at absolutt alle, uansett hvor de bor hen, skal ha tilgang på de samme mulighetene, er ikke lenger å spore i norsk politikk. Når Venstre legger fram forslag i dag, legger de attpåtil fram forslag om at 5 pst. ikke skal ha tilgang på bredbånd. Det forundrer meg – og i et litt lengre, historisk perspektiv er det også ganske spesielt at det kommer fra Venstre.

Det er også et faktum at da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over regjeringsmakten, var det behov for å plusse på en del midler til bredbåndsutbygging. Derfor økte vi utbyggingen med 100 mill. kr – som noe av det første vi gjorde etter valget.

Jeg skal til slutt ta meg tid til å komme med en liten sammenligning, for de politiske ambisjonene til nåværende og forrige regjering er det stor forskjell på. I Granavolden-plattformen står det:

«Legge til rette for økt bredbåndsutbygging, blant annet gjennom å videreføre statlige bidrag til bredbåndsbygging i distriktene.»

I plattformen til nåværende regjering står det:

«Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd innen 2025.»

Det er en viktig politisk kursendring for Norge.

Kirsti Leirtrø (A) []: Arbeiderpartiet ønsker like muligheter i hele landet, og digital infrastruktur er helt avgjørende for å få til nettopp det, både med desentrale tjenester og ved å få til mer smarte løsninger.

Alt henger jo sammen med alt. I dag er det krig i Europa, og vi diskuterer stadig oftere det som handler om beredskap og sikkerhet. I mitt forrige liv var jeg IKT-leder, og en viktig del av den jobben var å bygge digital infrastruktur. Da snakket vi mye om sårbarhet, om oppetid, nedetid og konsekvenser av det, og om et ord som heter redundans, altså sikkerhet når ting går ned. Dette er det viktig at vi følger opp samtidig med at vi bygger ut bredbåndet.

IKT-Norge er en viktig ressurs i så måte. De gir nå klare føringer på dette med deling av data, som vi må bli bedre på. I tillegg er det mangelfull datasikkerhet, og det er mangel på kompetanse. Derfor er jeg veldig glad for at vår regjering nå tar tak i dette, at den har satt ned utvalg og har en ambisjon om å styrke IKT-utdannelsen.

Så vil jeg si at den forrige regjeringen fjernet ordningen med at fylkeskommunen skulle ha ansvaret for utbygging i sin region, og gjorde det til en nasjonal, søknadsbasert ordning, noe som gjorde at kommunene sluttet å søke fordi det ble utrolig mye papirarbeid til ingen nytte. Nå er vi tilbake til at fylkeskommunene igjen får en viktig rolle, og utbyggingen kan skje fortere. Det kommersielle er ikke nok alene, men må følges opp med god offentlig styring, og det er mitt poeng.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det blir gjenteke her at Venstre ikkje vil ha full breibandsdekning, av representantar frå regjeringspartia. Det er ein påstand som ikkje kan stå uimotsagd i denne salen.

Det vi har lagt fram i dag, er ei pakke for full breibandsdekning i Noreg innan 2025. Der har vi valt å byggje på det breie, grundige arbeidet som er gjort av bl.a. KS – der Arbeidarpartiet og Senterpartiet, så vidt eg veit, sit med bukta og begge endane, og dei har statsrådar i alle roller. Det var vel til og med noverande forsvarsminister Gram som sette i gang det arbeidet, som seinare er blitt overlevert til regjeringa han er ein del av. Der seier ein at ein praktikabel måte å innføre dette på er å seie at i 2025 skal vi ha 95 pst. på fiber med 1 Gbit/s, og dei resterande 5 pst. skal også løftast kraftig. Poenget er at å nå 100 pst. av husstandane med 1 Gbit/s har ein prislapp som er så bortanfor søkt at i alle fall eg frå min ståstad ikkje klarer å sjå korleis det skal vere mogleg å prioritere det innanfor dei statlege budsjetta på dei tre åra som er igjen fram til 2025.

Den pakka vi føreslår her, er ambisiøs nok. Grovt sagt handlar det om éin breibandsmilliard per år dei neste tre åra. Det er ambisiøst nok i den situasjonen den norske økonomien er i. Men eg registrerer at regjeringspartia i denne debatten held fast på at dette ikkje er ambisiøst nok. Ein står fast på målet om 1 Gbit/s til alle innan 2025, til ein prislapp som statsråden seier at ein arbeider med å få fram eit talgrunnlag for. Eg trur vi alle ser spente fram til det talgrunnlaget, for det første, og vi ser spente fram til dei tre statsbudsjetta der regjeringa innanfor eit samla økonomisk handlingsrom skal prioritere å få til dette saman med dei andre løfta deira.

Eg trur at det er viktig å sjå at det som gjer at vi lukkast med digitaliseringa, er å setje oss ned og lage realistiske løysingar som det faktisk er mogleg å få til – ikkje å setje ambisjonar som er så bortanfor høge at det i praksis er mange som vil bli skuffa etter dei tre åra. Fasiten på dette veit vi når vi kjem til 2025, men det eg i alle fall er glad for, er at det er eit breitt og sterkt engasjement i denne salen for at breiband til alle er viktig, og at det hastar med å få gjeve breiband til alle, slik at vi kan starte med å få teke ut effektane av digitaliseringa.

Eg kan òg for ordens skuld nemne at Venstre kjem til å støtte forslag nr. 1, frå Høgre, som er å løfte fram vårt andre framlegg frå representantforslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel