Frank Edvard Sve (FrP) [12:17:23]: La det vere heilt klart: Det at landbruket får støtte til dei utfordringane som landbruket har, er iallfall underteikna veldig einig i, for det har noko å gjere med å sjå dei utfordringane som har kome på grunn av skyhøge drivstoffprisar. Det er ikkje sånn at landbruket kan stoppe å køyre traktoren, han må køyrast når han skal. Men sånn er det òg i transportnæringa, og sånn er det i bygge- og anleggsbransjen i tillegg. Det er jo ikkje sånn som det vert sagt, at ein kan ta det igjen i marknaden, for problemet no er at det ligg – i det offentlege spesielt – veldig mange langtidskontraktar som mykje av næringa ikkje kjem seg ut av.

Ser ikkje statsråden dei store utfordringane som kan kome med at det vert nedskalering av sysselsette, spesielt i distrikta, der både transportnæringa og bygge- og anleggsbransjen er nokre av dei viktigaste næringane i distrikta?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:18:18]: Det er jo interessant – og jeg vil også si gledelig – hvis det er sånn at Fremskrittspartiet nå er enig i at det er nødvendig å gi et inntektsløft til landbruket. En skal ikke lenger tilbake enn til behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, der Fremskrittspartiet altså hadde forslag til bevilgninger som lå 1,5 mrd. kr under det som vi sikret flertall for ved behandlingen av statsbudsjettet.

Dette handler om den store kostnadsøkningen som har vært, men det handler også om å starte jobben med å tette inntektsgap mellom jordbruket og en del andre grupper i samfunnet. Grunnleggende sett handler det om å sikre grunnlaget for matproduksjonen i Norge, i en uforutsigbar tid i Europa, og legge til rette for at vi bruker jordbruksarealer rundt omkring i Norge på en god måte. Derfor har det vært helt nødvendig i den situasjonen som vi nå er i, å foreta et ekstraordinært løft knyttet til jordbruksnæringen. Når det gjelder andre næringer, er vi… (presidenten avbryter).

Frank Edvard Sve (FrP) [12:19:23]: Når eg høyrer på statsråden, har statsråden gløymt at då vi kom utover hausten i fjor, skjedde den dramatiske endringa i straumprisane – og ikkje minst i dieselprisane, som har gått til himmels – og ein burde ha fått med seg at Framstegspartiet fremja fleire forslag om å kutte ned avgifta på drivstoff og på straum, som hadde hjelpt landbruksnæringa, men òg alle andre bedrifter i dette landet med den utfordringa som er. Regjeringa har valt å støtte landbruksnæringa, men har altså gløymt transport- og anleggsbransjen, som ikkje berre er dobbelt så stor, men kanskje både to og tre gonger så stor som landbruksnæringa.

Så igjen: Kvifor gjev ein den støtta? Kvifor innser ein at ein er nøydd til å dekkje drivstoff- og straumutgiftene som har kome, til landbruksnæringa, men ein gjer det ikkje for resten av næringslivet, og då spesielt transport- og anleggsbransjen? Kvifor gjer ein ikkje det?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:20:18]: Jordbruket har noen særegne utfordringer, som jeg allerede var inne på i mitt første svar, som ikke andre næringer har, knyttet til å ha mulighet til å velte en kostnadsøkning over i markedet, bl.a. knyttet til det målprissystemet som en har.

Det er selvsagt slik at vi er opptatt av å se på hvordan utviklingen er innenfor ulike næringer. En av de største utfordringene som både arbeidsfolk og bedrifter rundt omkring i Norge vil kunne møte, er hvis vi ikke får pris- og kostnadsveksten under kontroll. Hvis vi ser på de tallene som Nav la fram i dag, er nettopp knapphet på arbeidskraft, bl.a. innenfor bygg og anlegg, en av de store utfordringene som en peker på. Derfor må vi sørge for å planlegge fornuftig og sørge for – i en situasjon med høykonjunktur – å ta noe av temperaturen ned. Vi er selvsagt opptatt av å følge tett med på hva som er utviklingen i næringen framover, og å komme med eventuelle nye tiltak hvis det skulle være behov for det.

Sofie Marhaug (R) [12:24:54]: Jeg takker for svaret. Jeg spør fordi det stadig dukker opp saker der vernet må vike – stikk i strid med hva folk flest tenker på som vern, nemlig at det ikke går an å verne bare litt; naturinngrep er uerstattelige. Arealnedbygging er et enormt problem, kanskje ikke først og fremst på grunn av jernbane, som statsråden var inne på, men presset kommer kanskje snarere fra andre hold, som vindkraftutbygging, datasentre og motorveier – for å nevne noe som er spesielt relevant nå. Helt konkret tenker jeg på ett eksempel: Statsforvalteren i Innlandet har gitt Nye Veier AS dispensasjon til å bygge firefelts motorvei i bro gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune. Derfor lurer jeg på om statsråden mener at det å kjøre i en hastighet på 110 km/t er så nødvendig for samfunnet at det er riktig å sette vernet til side og bygge ned vernet natur, slik som nå skal skje i Lågendeltaet på E6 i Lillehammer.

Statsråd Espen Barth Eide [12:26:02]: Jeg forsto at representanten ville komme til Lågendeltaet, noe som ikke er unaturlig. Det er en sak som er til behandling nå, hvor det har vært innsigelser, og hvor dette er til vurdering. Det er lurt at jeg ikke sier så mye her akkurat nå, bortsett fra å anerkjenne at det er en kjent problemstilling, og at det i den saken nettopp legges en føring for at man skal finne et erstatningsareal, altså at det blir opp til Nye Veier å finne et annet areal som kan gis den tilstanden som det naturen som bygges ned, mister. Om det er et tilstrekkelig tiltak, er det ulike syn på, det er i hvert fall i prinsippet et forsøk på å innføre et slikt prinsipp om erstatning.

Når vi snakker framover, har jeg lyst til å understreke at samferdselsministeren, som er til stede, og flere fra regjeringssiden har signalisert at vi nettopp ønsker å se på det med litt nye øyne, at det har vært veldig mye bygging av store firefelts motorveier med 110 km/t og for lite hensyn til det tap av naturverdier og også den klimakostnaden det har. Det vil vi se på med friske øyne framover. I nær framtid vil samferdselsministeren kommunisere mer rundt dette.

Sofie Marhaug (R) [12:27:10]: Takk for svaret. Det er veldig bra hvis man ser på dette på nytt og setter vernet høyere, for naturen er uerstattelig. Man snakker om erstatningsarealer: Det er jo noen økosystemer som ikke kan erstattes på den måten som statsråden antyder. Vi vet også at klimakrisen forsterkes av naturkrisen. Det er en av konklusjonene i FNs siste delrapport: Når vi bygger ned naturen, bygger vi ned naturens egne CO₂-lagre.

Det bringer meg videre til et annet eksempel – for jeg synes det er interessant å høre hva miljø- og klimaministeren mener om noen av disse motorveiprosjektene – og det er Hordfast og ferjefri E39. Her har Statens vegvesen selv innrømmet at de ikke har tatt hensyn til klimaeffekten av nedbygging av myr. Denne veien skal altså gå tvers gjennom Reksteren, gjennom urskog. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden kan forsvare en slik nedbygging i et natur- og klimaperspektiv.

Statsråd Espen Barth Eide [12:28:14]: Det statsråden føler behov for å forsvare og har tenkt å forsvare mange ganger framover, er de vedtak som fattes i denne regjeringens periode. Der kan jeg garantere at det i samråd med den herværende samferdselsministeren kommer til å legges betydelig mer vekt på nettopp disse aspektene, fordi vi faktisk har sagt at vi skal ha et naturregnskap som skal kartlegge den samlede naturkapitalen i Norge, og at vi i større grad i bokstavelig forstand skal sette en pris på natur: Det skal ha en kostnad å bygge ned verdifull natur. Det er helt riktig at myr er verdens beste og billigste karbonfangstanlegg, det koster formodentlig en titusendedel av et industrielt karbonfangstanlegg å la myren forbli myr. Det er en faktor som må tillegges betydelig høyere vekt enn det vi så i utbyggingen den forrige regjeringen sto for. Der har det vært mye tut og kjør – bokstavelig talt. Derfor er det viktig av både naturhensyn og økonomiske hensyn å se på helheten i dette, men med hensyn til å gå inn i enkeltprosjekter, kommer vi tilbake til det i mer egnede former i relativt nær framtid.

Mahmoud Farahmand (H) [12:31:58]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg ser at statsråden påpeker viktigheten av lokal enighet. Da må jeg nesten spørre: Dersom lokal enighet ikke oppnås i dette tilfellet, er det nærliggende å anta at statsråden eller departementet velger å utsette eller avlyse prosjektet, gitt de signaler som har kommet tidligere i dag, med tanke på budsjett og penger? Jeg vet at dette er ganske krevende spørsmål, for det er jo stort sett bare Arbeiderparti-ordførere i regionen, men jeg må også understreke, slik statsråden gjorde, viktigheten av denne veien for næringslivet, lokalbefolkningen og hele fylket.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:36]: Det ville være uriktig av meg å gi noen prosjekter forrang eller verne noen i så måte nå, men det er i alle fall sånn at de prosjektene som er inne i en bypakkesammenheng med bompengefinansiering, selvfølgelig har en egen prosess, så det vil jo bli prosessen med bypakken som vil avgjøre det. Selvfølgelig vil vi i statens portefølje måtte prioritere disse prosjektene, men jeg kan ikke nå på stående fot si eksakt når vi kan klare å få til det.

Mahmoud Farahmand (H) [12:33:08]: Jeg takker igjen. Jeg må også stille et annet spørsmål. Statsråden kom meg litt i forkjøpet i sine resonnementer – dette gjelder bypakken. Den nye riksveien er, slik statsråden påpekte, tett knyttet opp mot Bypakke Grenland. Har man vurdert å la prosjektet stå på egne bein?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:33:29]: Jeg er ikke kjent med om den typen vurderinger har vært gjort, men jeg kan legge til at jeg er kjent med at man andre steder i landet, ved at det har oppstått problematikk knyttet til å få gjennomført bypakken, har gjennomført strekningsvise prosjekter. Jeg har ingen kunnskap om eller noe å bidra med i så måte knyttet til dette prosjektet per nå.

Anna Molberg (H) [12:37:09]: Takk for svaret. Det er jo helt naturlig at man kutter i bevilgninger i revidert budsjett dersom man ser at det ikke er behov for dem lenger, men spørsmålet her er om det faktisk stemmer når det kommer til arbeidsmarkedstiltak. Vi står i en situasjon, som statsråden var inne på, der norsk næringsliv opplever akutt mangel på arbeidskraft. Nav anslår at det mangler arbeidskraft som tilsvarer mer enn 70 000 personer. Samtidig er det nesten 80 000 unge som står utenfor både jobb og utdanning.

Den forrige arbeids- og inkluderingsministeren varslet i november at regjeringen har planer om å øke antallet tiltaksplasser betydelig i årene framover, og at styrkingen i statsbudsjettet for 2022 «bare er første steg på veien». Hvilke kalkuleringer har regjeringen gjort som tilsier at det er et mindre behov for tiltaksplasser nå?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:38:07]: Som jeg nevnte i mitt forrige svar, har vi redusert dette noe nettopp på grunn av at vi er i en høykonjunktur, og at antallet ledige er rekordlavt. Vi har likevel økt i forhold til det som regjeringen Solberg la fram i sitt budsjett, så dette er en justering.

Jeg har lyst til å peke på at det er klart at med så høy etterspørsel etter arbeidskraft som vi har nå, og med så lav ledighet som vi har, har vi også en stor mulighet for å inkludere flere arbeidsledige. Jeg er sikker på at mange arbeidsgivere som trenger folk nå, går en ekstra runde og gir sjansen til søkere som ellers ikke ville nådd opp, og at vi kan ha et godt samarbeid i arbeidslivet, også med arbeidsgivere og Nav, for å gi de riktige kvalifikasjonene.

Tobias Drevland Lund (R) [12:42:37]: Jeg takker for svaret.

På mandag møtte jeg Åsne Steinstad, som levde et helt vanlig liv fram til hun som 26-åring fikk en akutt hjernebetennelse som forandret alt. Hun overlevde sykdommen, men fikk alvorlige hjerneskader. Åsne bor nå på Tamburlund i Skien og kan verken gå, spise eller snakke. Mor til Åsne kunne fortelle meg om et godt og nært samarbeid med nettopp hjelpemiddelsentralen i Skien, som ligger bare et par kilometer unna. Hun frykter konsekvensene for datteren når planen nå er å legge ned sentralen i Skien og sentralisere den til Larvik. For Åsne og alle de andre telemarkingene som er avhengig av hjelpemiddelsentralen, vil det bety at Telemark som eneste fylke i Norge ikke skal ha en egen hjelpemiddelsentral. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Synes hun dette er greit?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:43:31]: Jeg er veldig klar over den gode hjelpen som hjelpemiddelsentraler over hele landet tilbyr brukerne. Jeg er veldig glad for at vi har et så godt utbygd hjelpemiddeltilbud til de brukerne som trenger det, nettopp fordi de da får muligheten til å leve et godt liv.

Så er hjelpemiddelforvaltningen også en kompleks logistikkorganisasjon, der effektive innkjøp, god vareflyt og gjenbruk av hjelpemidler er viktig både for god kvalitet og for effektiv drift. Mye utprøving og tilrettelegging skjer ute i kommunene eller hos bruker, men noen brukere vil også, som nevnt bl.a. her, behøve å besøke sentralen. Da er det jo slik at når dette åpner i 2023, vil noen brukere som allerede kanskje har litt lang vei til Skien, også få ekstra reisevei – det er klart. Det viktige, synes jeg, er at hjelpemiddelsentralene fortsetter å ha en sentral rolle i de sakene som krever spesialisert kompetanse.

Tobias Drevland Lund (R) [12:44:48]: Nå er statsråden nettopp inne på det, at for noen vil dette innebære opp mot 40 minutter ekstra reisevei. La meg minne om at reisende fra øvre Telemark allerede i dag må reise opp mot to og en halv time for å komme seg til hjelpemiddelsentralen.

For å sitere statsrådens partifelle, ordfører i Skien, Hedda Foss Five:

«Med nytt vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting om splitting av fylkeskommunen, så vil den logiske beslutningen da være at denne fusjonen av hjelpemiddelsentralen nå stanses.»

Jeg er helt enig i uttalelsene til ordfører Foss Five. CP-foreningen i Telemark har protestert, Handikapforbundet har protestert, Pensjonistforbundet har protestert, og nærmest et samlet politisk miljø er mot nedleggelsen av sentralen og står bak uttalelsen til ordføreren.

Vil statsråden benytte seg av muligheten hun har som øverste ansvarlig statsråd til å hindre at sentralen legges ned, og sikre en hjelpemiddelsentral for Åsne og resten av Telemarks befolkning også for framtiden?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:45:49]: Jeg tenker at noe av dette inngår også i en litt større debatt, og det handler om faglighet og også muligheten til å ha tillit til de etatene som gjør dette. Arbeids- og velferdsetaten er en stor, kompleks og veldig desentralisert etat. Det er 280 lokale Nav-kontor rundt omkring i landet, og jeg har veldig stor tillit til at de bruker sin faglighet til det beste for brukerne.

NAV-loven § 3 annet ledd sier at etaten skal være til stede der direktoratet selv bestemmer, og det er i proposisjonen til NAV-loven framhevet å gi etaten frihet nettopp til å bestemme organiseringen selv, ut fra det den finner formålstjenlig. Det er ikke blitt brukt en instruksjonsmulighet tidligere i tilsvarende lokaliseringsspørsmål eller organisasjonsendringer i etaten.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:49:55]: Eg takkar statsråden for svaret. Eg trur vi er einige om at det er gledeleg at det no er eit auka trykk på næringsretta forsking, slik det har vore dei to siste åra.

Dette spørsmålet var førebudd og sendt inn før revidert nasjonalbudsjett kom på torsdag – det kom omtrent samtidig med at spørsmålet vart sendt. Det vi ser der, er at det kjem nokre nye framlegg frå regjeringa som eg ser på som noko urovekkjande. For det første er det føreslått kutt i midlane til næringsretta forsking på både budsjettet til Næringsdepartementet og Landbruksdepartementet. Det er føreslått kutt og utsetjing av eit stort prosjekt som vi veit er viktig for heile forskingsmiljøet i Noreg, Ocean Space Centre, og det er òg varsla ganske dramatiske moglege kutt i Forskingsrådet.

Eg vil gjerne utfordre statsråden: Med det som no kjem av kutt, med også varsel om framtidige kutt i Forskingsrådet, kva kan vi gjere for å unngå at dette får negative konsekvensar for det næringslivet som no er innstilt på auka satsing på forsking, særleg knytt til dei små bedriftene?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:01]: Det er viktig at det forskes både i offentlig og i privat sektor. Det har vært høye bevilgninger til forsking, utvikling og innovasjon, og det kommer det til å være også under denne regjeringen. På Nærings- og fiskeridepartementets område bevilges det 2,2 mrd. kr til Forskningsrådet.

Det er riktig at det i RNB er foreslått et mindre kutt på 22,6 mill. kr av et budsjett på 2 200 mill. kr. Det skyldes at regjeringen er opptatt av å begrense oljepengebruken i en tid da det går veldig godt i norsk økonomi. Vi vil ikke bidra til økt press på inflasjon og rente, som vil gå ut over konkurransekraften til norsk næringsliv. Det er en ærlig sak. Men det bevilges mye til forskning.

Når det gjelder Ocean Space Centre, er det ingen tvil om at det prosjektet skal gjennomføres. Det er et meget solid og bra prosjekt som det er bred enighet om at skal bygges, men i en tid da byggekostnader skyter i været, må også statens og fellesskapets midler prioriteres. Derfor har regjeringen sagt at vi trenger noe lenger tid på å realisere dette prosjektet – men at det skal bygges, er det ingen tvil om.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:52:04]: Eg konstaterer at forsking har blitt ein salderingspost når regjeringa no skal gjere innstrammingar i budsjettet. Det synest eg er uheldig og synd.

Det er sagt at dette skal vere ei regjering for vanlege folk. No har ein funne 10 mrd. kr ekstra til landbruket og kutta i forsking, sjølv om det er dobbelt så mange som jobbar med forsking som med landbruk i dette landet. Forskarar er også vanlege folk, vil i alle fall eg hevde og påstå.

Eg vil til slutt spørje statsråden om kva dette eigentleg betyr for dei ambisjonane som er slått fast i Hurdalsplattforma. Der er det sagt at regjeringa vil leggje fram ein strategi for forsking og utvikling i næringslivet, og at det skal utgjere 2 pst. av BNP innan 2030, at ein skal auke forskingsandelen i departementa, utvide satsinga på framifrå FoU-miljø og etablere nye forskingsmiljø i internasjonal toppklasse knytt til næringsklynger – samtidig som ein no kuttar i forsking.

Står desse ambisjonane fast? Er det eit mål for statsråden å få til denne veksten i åra framover?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:53:05]: Det er ingen tvil om at ambisjonene ligger fast, og at det er et mål å øke bevilgningene til forskning, men de satsingene må vurderes opp mot andre satsinger og det til enhver tid økonomiske handlingsrommet enhver ansvarlig sittende regjering har. Derfor har vi vurdert det sånn vi har vurdert det.

Jeg synes ikke det er grunnlag for å si at en endrer rammevilkårene for forskning vesentlig. Forskningsrådet har årlige bevilgninger på rundt 11 mrd. kr. Økningen i fjor var på nesten 5 pst., dvs. 2 mrd. kr opp, så de beskjedne kuttene som foreslås nå, bør likevel kunne tilsi at en får veldig mye god forskning for de midlene.

Så er det selvfølgelig viktig at midlene brukes bra. Som representanten er kjent med, er det utfordringer i Forskningsrådet knyttet til avsetninger og merforbruk. Det handler ikke om kutt, vi har ikke foreslått kutt der, men dette må ryddes opp i. Det er forskings- og høyere utdanningsministeren i full gang med. Vi må også se på hvordan vi kan mobilisere mer privat forskningsinnsats i næringslivet i årene framover, og der kan vi helt sikkert samarbeide.

Geir Jørgensen (R) [12:56:55]: I Hurdalsplattformen varsler regjeringen en opptrappingsplan for å øke norsk selvforsyning opp til 50 pst. Det er ambisiøse mål som også vi i Rødt deler, men det er en lang vei å gå. I 2021 gikk det med to millioner tonn kraftfôr. Halvparten gikk i drøvtyggere som ku og sau, og resten gikk til svin og kylling. Det er vanskelig å se at årets jordbruksoppgjør i seg selv er med og kan redusere andelen importert kraftfôr, som også er en stor del av de to millioner tonnene, så spørsmålet til statsråden blir: Når kommer opptrappingsplanen som er lovet i Hurdalsplattformen?

Statsråd Sandra Borch [12:57:50]: Noe av det viktigste regjeringen har gjort nå, er å dekke kostnadene som norske matprodusenter har hatt. I tillegg har vi bidratt til at det skal bli lønnsomt å produsere maten vår. Det er viktige overordnede elementer for at vi skal ha matproduksjon i landet.

Så er det helt klart at vi har ambisiøse mål om å øke selvforsyningen. Der vi har et stort potensial, er kanskje særlig innenfor frukt og grønt, og vi har lagt opp til en satsing der i årets jordbruksoppgjør. Vi har også bidratt til å øke tilskuddene til beite, både på innmark og utmark, noe som også er viktige elementer for å få tatt i bruk norske gressressurser i mye større grad enn det som har vært gjort tidligere.

Geir Jørgensen (R) [12:58:43]: Ja, det er forbedringer både på ammeku og på sau og geit i årets jordbruksavtale, men det hjelper lite hvis andelen kraftfôr er like høy. Da nærmer vi oss ikke målene for det som dette spørsmålet handler om, som er selvforsyningsgraden og å få redusert import av kraftfôr. Så jeg må spørre igjen, for jeg fikk ikke svar på mitt forrige spørsmål, som handlet om når opptrappingsplanen for dette som er lovet i Hurdalsplattformen, kommer. Kan statsråden svare på det?

Statsråd Sandra Borch [12:59:27]: Regjeringen har varslet at vi skal legge fram en forpliktende opptrappingsplan som handler om tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det handler igjen om lønnsomhet: at de som produserer maten vår, faktisk har den lønnsomheten de fortjener for å produsere den. Det vil vi komme tilbake til når Grytten-utvalget har gjort sin jobb. Det grunnlaget blir framlagt 1. juli i år, og jeg ser fram til at det blir lagt fram.

Men jeg mener at det vi gjør i årets jordbruksoppgjør, er en start på de ambisjonene som regjeringen har, både når det gjelder lønnsomhet for dem som produserer maten, og ikke minst for å stimulere til økt norsk selvforsyning. Da har vi lagt inn grep nå som handler om ulike tilskudd og ikke minst også lagt på satsene på utmarkstilskudd og beitetilskudd. Det er viktige elementer, også for å få utnyttet mer av gress.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:04:32]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at vi har diskutert beredskap og fyllingsgrad flere ganger, men vi har også diskutert begrensning av krafteksporten og å få en normalisering av prisene i Norge. Ifølge Reuters ga EUs ledere Portugal og Spania tillatelse sent i mars til å finne mekanismer for å håndtere de skyhøye elektrisitetsprisene hos dem, som nå i stor grad bestemmes av kostbar fossil energi som kull og gass, på tross av at den iberiske halvøya har egne, store mengder med fornybar energi. Den situasjonen minner mistenkelig om Norge. Selve mekanismene, lengden på mekanismene og potensielle begrensninger på krafteksport til resten av Europa forhandles det fremdeles om.

Statsråden bes forklare hvorfor Norge, som ikke er med i EU, ikke er i forhandlinger med med EU om enten å frakoble strømprisene fra gass- og kullprisene, begrensning av krafteksporten eller andre tiltak som vil kunne normalisere norske strømpriser.

Statsråd Terje Aasland [13:05:33]: La meg aller først understreke at regjeringen har et veldig tydelig mål om at tilstrekkelige mengder rimelig energi i fortsettelsen skal være et fortrinn i Norge, og det legger vi til rette for, ikke minst gjennom mer utbygging av fornybar energi. Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg til lands. Vi har kommet med en massiv satsing på havvind. Det er absolutt grunnlag nå for å oppgradere og eventuelt utvide vannkraften vår. I tillegg har vi, for å begrense de negative konsekvensene høy strømpris har for husholdningene, etablert en ordning som reduserer disse.

Jeg tror at den brede gjennomgangen vi har, kan gi svar på en del av de spørsmålene som kommer opp om hvorvidt det er ytterligere tiltak som må gjennomføres, og vi vil også se på løsninger knyttet til om en i større grad må begrense eksporten av vannkraft. Men begrensning av vannkraft handler også om å redusere vår egen fleksibilitet, og sånn sett kan det slå veldig uheldig ut på prisene.

Marius Arion Nilsen (FrP) [13:06:42]: Jeg takker også for det svaret. Vi er enig i at vi ikke skal gjøre forhastede tiltak, men dette har nå vært en vedvarende høy pris i snart trekvart år. Med dagens fyllingsgrad og eksportregime på kraftutvekslingen ligger jo alt an til at vi vil ha vedvarende høye priser i tiden framover også, spesielt nå når Europa og EU skal fase ut russisk gass.

Statsråden bes avklare hva han tror om strømprisene framover. Vil strømprisene nå til vinteren holde seg høye? Kan vi risikere kraftrasjonering? Vi har vært inne på det spørsmålet tidligere når det gjelder NVE og magasinfyllingsgrad. Er det tatt i betraktning at prisene skal normaliseres, eller har man nå bare avfunnet seg med at priser på 1–4 kr per kWh er den nye normalen?

Statsråd Terje Aasland [13:07:35]: Vårt mål er at det vi har vært vitne til i vinter, ikke skal bli den nye normalen. Derfor har vi også satt i gang en rekke tiltak for å få mer kraft inn i det norske kraftsystemet, og det håper jeg representanten og Fremskrittspartiet også støtter oss i. Det er viktig at vi lykkes med det, for alle regneeksempler viser at jo mer tilstrekkelig kraft vi klarer å skaffe, desto lavere blir prisen. I tillegg er det viktig å satse på enøktiltak, sånn at vi får opp energieffektiviteten. Vi sparer også strøm på det som en prisdempende faktor oppe i det hele.

Jeg tror det er klokt, som også representanten er innom, at vi nå ikke tar forhastede beslutninger og konklusjoner i en svært krevende situasjon, en situasjon som ikke – skal vi si – kjennetegner den normale kraftleveransen i Norge, for vi har i løpet av de siste ti årene, fra 2010 til 2020, hatt Europas laveste strømpriser. Jeg håper at vi kan ha det som et konkurransefortrinn i fortsettelsen også, og da er det viktig at vi tar gjennomtenkte beslutninger etter de utredningene som nå er i gang, også som grunnlag for den gode energidebatten.

Bjørnar Moxnes (R) [13:10:36]: Avtalen gir amerikanske styrker myndighet til å bruke fysisk makt til beskyttelse av seg selv. I proposisjonen står det at denne overføringen av myndighet til USA er lite inngripende, bl.a. fordi folk ikke kan komme inn i de basene som USA bruker, men kan USA bruke fysisk makt rundt sine fartøyer og sitt personell når de befinner seg utenfor disse omforente områdene eller basene, om du vil?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:11:06]: Det er ikke riktig, som representanten Moxnes anfører, at USA bare er forpliktet til å følge norsk rett og folkerettslige forpliktelser så lenge dette er forenlig med USAs tjenstlige behov. USA har i forhandlingene tatt til orde for at det etter SDCA, Supplementary Defense Cooperation Agreement, kun gjelder en plikt til å etterleve norsk rett og folkerettslige forpliktelser der det er forenlig med USAs operative, militære behov. Fra norsk side har det blitt helt klart at norske myndigheter vil forholde seg til det som tydelig framgår i avtalens tekst – og dette er viktig – nemlig at alle aktiviteter i henhold til avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske regler og folkerettslige forpliktelser.

Bjørnar Moxnes (R) [13:12:01]: Og da så fremt det er forenlig med USAs tjenstlige behov. Men spørsmålet mitt dreide seg i grunnen om overføring av makt og myndighet til USA på norsk jord, og at dette var såkalt lite inngripende: Kan USA bruke fysisk makt rundt sine fartøyer og sitt personell når de befinner seg utenfor basene eller de omforente områdene, som det kalles?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:12:33]: Avtalen må på dette punktet ses i sammenheng med 70 års tillitsbasert samarbeid, hvor Norge og USA har tradisjon for å enes om adekvate rammer for amerikansk aktivitet i Norge. Den myndighetsoverføringen som SDCA forutsetter, er både saklig og geografisk svært begrenset. Myndighet til å treffe sikkerhetstiltak gjelder innenfor militære deler av omforente områder. Dette er bevoktede områder hvor allmennheten ikke har tilgang. Samlet sett vil myndighetsoverføringen derfor ha en helt begrenset innvirkning på det norske samfunnet og den generelle befolkningen i Norge. I tillegg kommer at den begrensede myndighetsoverføringen som avtalen forutsetter, er nødvendiggjort av grunnleggende norske sikkerhetspolitiske interesser.

Ingjerd Schou (H) [13:15:49]: Situasjonen krever helt klart omprioriteringer. Det samme gjorde Solberg-regjeringen under flyktningkrisen i 2015. Vi måtte også redusere deler av utviklingshjelpen, men skjermet i størst mulig grad innsatsen for utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land. Dette var før pandemien. I dag er situasjonen enda mer dramatisk og skjerming av helseområdet enda viktigere. Som følge av pandemien vil innsats for andre viktige helseområder bli forskjøvet, slik som ikke-smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens. Hvordan mener utenriksministeren at det store kuttet står seg i møtet med disse globale utfordringene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:16:35]: Den historiefortellingen mangler faktagrunnlag. Det var store kutt på Solberg-regjeringas forslag til budsjett under den forrige flyktningkrisen. Det var forslag på 225 mill. kr i kutt på UNDP, 50 mill. kr i kutt på FNs befolkningsfond, 45 mill. kr i kutt på UNICEF – og også på annet FN-arbeid, bl.a. på UNAIDS. Så det stemmer faktisk ikke, det som representanten nå står her og sier.

Jeg mener at vi har gjort veldig mye i bekjempelse av pandemien, og det kommer ikke til å bli begrenset av dette forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Til sammen har Norge bidratt med 6,5 mrd. kr bare til ACT-A. Utover dette har Norge også bidratt ressursmessig med tiltak som både direkte og indirekte er en del av kampen mot covid-19, bl.a. gjennom Norfund, Verdensbanken og de andre utviklingsbankene, og humanitære penger.

Ingjerd Schou (H) [13:17:42]: Det høres ut som utenriksministeren har lært seg en lekse som jeg nok tror ikke vil stå seg i møte med historien, ved ettersyn.

Helse berører flere viktige felt, slik som kvinners reproduktive helse. Kuttforslaget fra regjeringen kansellerer i praksis økte bidrag til nye satsingsområder. Et av disse satsingsområdene var arbeid for kvinners reproduktive helse og jenters helse. Tidligere har utenriksministeren vært svært kritisk til å nedprioritere dette området. Et mindre kutt på 33 mill. kr til kvinner og likestilling i 2017 ble av utenriksministeren, som da var leder av utenrikskomiteen, omtalt som «det er ikke det engasjementet som det burde være» for disse spørsmålene. Mener hun at regjeringens engasjement nå er som det skal være?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [13:18:40]: Jeg har ikke lært meg en lekse – jeg har sittet på Stortinget og jobbet med dette feltet i snart ti år nå. Det jeg sier, er basert på hva den forrige regjeringa gjorde, og hva vi nå gjør. Det som er på det rene, er at når det gjelder arbeid med reproduktiv helse, lovte den forrige regjeringa veldig mye som den ikke klarte å gjennomføre. Vi har bidratt til en styrking av disse områdene som jeg er stolt av, etter at den forrige regjeringa la alt ansvaret for dette arbeidet over på den regjeringa som sitter nå. Her har vi tatt igjen for veldig mye av de unnlatelsessyndene som kom forrige gang, da Solberg-regjeringa satt i posisjon.