Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 288 S (2021–2022), jf. Dokument 8:177 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:53:55]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Marian Hussein, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kathy Lie om rask og god integrering (Innst. 288 S (2021–2022), jf. Dokument 8:177 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for sak nr. 4): La meg først starte med å takke resten av medlemmene av komiteen og komitésekretæren for samarbeidet ved behandlingen av disse sakene.

Vi debatterer i dag et forslag fra Venstre om å få flyktninger raskt i arbeid og et forslag om å hjelpe ukrainske flyktninger. Av hensyn til tiden rekker jeg ikke å redegjøre for alle forslagene. De er godt beskrevet i sakens innstilling.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at ukrainske flyktninger så raskt som mulig skal bosettes og tilbys både arbeid og utdanning, og komiteen er helt enig og samstemt med intensjonene til forslagsstillerne om at dette er svært viktig.

I komiteens innstilling er de ulike partienes syn godt uttrykt, og jeg legger til grunn at partiene senere vil redegjøre for sine standpunkter. Det foreligger i dag hele ti mindretallsforslag med ulike partier bak seg.

Komiteens tilråding i dag fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Komiteens flertall ber i tilrådingen regjeringen om å utarbeide en plan for raskt å respondere på anmodninger dersom Ukrainas naboland ber oss om bistand til å håndtere flyktninger med kollektiv beskyttelse. Det bes også om at planen bør inneholde en avtale om uttransport.

Komiteens flertall ber også i tilrådingen regjeringen om å sørge for at helsetjenesten er beredt til å ta imot ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse og gi dem som trenger det, helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging. Det er også viktig at det gis sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert.

Til slutt ber komiteens flertall i tilrådingen regjeringen om å umiddelbart utarbeide en mottaksplan for å sikre at ukrainske barn og unge blir tatt godt imot ved ankomst, herunder for mottak i skole og barnehage. I den tiden vi er inne i nå, er det å sikre en normalitet, å forsøke det beste vi kan for å få hverdagen tilbake i livet til barn og unge, særlig viktig.

Komiteen ba om skriftlige innspill, og komiteen har mottatt tre skriftlige innspill ved behandlingen av sakene.

Videre vil jeg ta for meg Rødts kommentarer til saken som behandles. Rødt er veldig glade for at partiene bak komiteens tilråding her i dag ber regjeringen ha en mer aktiv holdning til å respondere på anmodninger fra Ukrainas naboland om å ta imot flyktninger og inngå avtaler om uttransportering. Vi er også veldig fornøyde med at det fokuseres mer på å tilby de ukrainske flyktningene helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging – mange av dem kommer fra krigstraumer og trenger behandling – og ikke minst forslagene om en mottaksplan for barn og unge i skole og barnehage.

Rødt står også inne som medforslagsstiller i flere mindretallsforslag, men det er ett forslag jeg gjerne vil trekke fram, som jeg mener er ekstra viktig. Det er at i tillegg til det åpenbare hovedansvaret som norske myndigheter må ta med å hente flyktninger fra Ukraina, som vi har vedtatt å gjøre, bl.a. fra Moldova, tror vi i Rødt også at samspillet med seriøse frivillige og organiserte aktører er viktig. Det er selvsagt viktig at de som eventuelt skal stå for transport av flyktninger, skal være seriøse aktører, og da trenger vi veldig mye bedre kontroll enn vi har i dag.

Jeg vil bruke et eksempel. The Norwegian Support for Ukrainian Refugees Foundation, NSFUR, er et eksempel på en slik seriøs aktør. Disse tilbyr transport av sivilt utstyr til Ukraina og nærområdene samt transport av flyktninger tilbake til Norge. NSFUR har lege om bord, de har helsepersonell og tolk om bord på bussene som de kjører. NSFUR har også allerede tatt flere turer og hentet flere ukrainske flyktninger hit til Norge, bl.a. til Helsfyr og Lørenskog og mottakene der. Dette er fordi de, i likhet med veldig mange andre nordmenn der ute, har lyst til å engasjere seg og synes det går for sakte. Og i bussen – bare for å understreke seriøsiteten til bl.a. denne stiftelsen – har de altså med seg et brev fra den ukrainske ambassadøren til Norge. Det tror jeg er å underskrive på hvor seriøs denne aktøren er, i likhet med andre.

Jeg hadde håpet at dette forslaget fra Rødt, SV og Venstre ville fått større tilslutning av partiene i salen her i dag, men dessverre virker det som om vi ikke får støtte til det. Likevel er det veldig viktig at vi i dag får et flertall for raskt å respondere på anmodninger om henting av flyktninger, og at det også skal gjøres avtaler om uttransport.

Med det tar jeg opp de forslagene som Rødt er en del av.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for sak nr. 5): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid.

Jeg vil først omtale Innst. 288 S for 2021–2022. Bakgrunnen for forslagene er den ekstraordinære flyktningsituasjonen som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Mange millioner er drevet på flukt, både internt og over landegrensene. Regjeringen har bedt kommunene om å planlegge for bosetting av 35 000 personer i 2022, og kommunene har respondert på rekordtid. Anslaget for antall ankomster er høyst usikkert. Myndighetene tar høyde for alt mellom 25 000 og 100 000. Planleggingsscenarioet er justert ned fra 60 000 til 45 000. Per 10. mai hadde det kommet ca. 16 000 ukrainere til Norge, og rundt 11 500 av dem har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg har Norge tilbudt seg å omfordele 2 500 fra Moldova og stilt 550 plasser til disposisjon for medisinsk evakuering. Det utgjør bortimot 3 000 med familiemedlemmer. Så langt har svært få ukrainere ønsket å forlate Moldova, da de vil være i nærheten av hjemstedet så de kan reise hjem så fort som mulig.

Komiteen påpeker at det er viktig at ukrainske flyktninger og deres barn får tilgang på info om rettigheter og muligheter i Norge i en tidlig fase av ankomsten. Det er en viktig suksessfaktor som vi selvsagt er helt enig i, men Senterpartiet mener dette er godt ivaretatt allerede i dag. Frivilligheten er en viktig brikke i integreringsarbeidet, og komiteen støtter at kommunene kan opprette samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner for å styrke det lokale samarbeidet. Senterpartiet vil understreke at dette ikke skal være en plikt for kommunene, og at de frivilliges innsats nettopp skal være frivillig. Det er viktig at samarbeidet tilpasses lokale forhold.

Et flertall i komiteen – med unntak av regjeringspartiene – ber regjeringen om å vurdere automatisk arbeidstillatelse for registrerte ukrainske flyktninger der det ikke er ID-tvil, f.eks. de som har biometriske pass. Regjeringspartiene er enig i at det er viktig at ukrainere kommer raskest mulig ut i jobb, men per i dag er tiden som går fra registrering til kollektiv beskyttelse – og dermed til arbeidstillatelse er på plass – kun et par uker. Det vil derfor være uhensiktsmessig å innføre nye rutiner når hurtigsporet fungerer så godt som det gjør i dag.

Mindretallet fremmer forslag om at hver enkelt skal kunne bosette seg der de selv ønsker, uten avtale med kommunene. Det vil i så fall stri mot prinsippet om at kommunene selv skal bestemme om de har kapasitet til å ta imot flyktninger, og eventuelt hvor mange. Det vil etter Senterpartiets mening være uheldig av flere grunner. For det første kan vi frykte at det vil føre til en konsentrasjon i og rundt de større byene, med ytterligere press på utleiemarkedet for boliger. For det andre er arbeidskraftbehovet stort i distriktskommunene, og det vil være uheldig om bosettingsarbeidet fører til økt sentralisering og enda større mangel på arbeidskraft i distriktskommunene.

Som nevnt har Norge sagt at vi kan ta imot 550 flyktninger med store medisinske behov; det vil si nesten 3 000 med pårørende. Disse har behov for å bli bosatt i nærheten av universitetssykehus. Plassene i disse byene bør fortrinnsvis prioriteres til denne gruppen samt personer som har familie eller andre kontaktpersoner i disse områdene. Når det gjelder de øvrige forslagene, regner jeg med at partiene selv vil gjøre rede for dem.

Når det gjelder forslagene fra Venstre i Innst. 292 S for 2021–2022, deler Senterpartiet forslagsstillernes intensjon om å få flyktningene raskest mulig ut i arbeid, men etter vår mening slår disse forslagene inn åpne dører. Når Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en plan for rask respons dersom nabolandene ber om bistand, har den planen vært på plass i mange uker. Grunnen til at vi kun har fått noen få fra Moldova, er at flyktningene selv ikke ønsker å bli relokalisert av FN, verken til Norge eller andre land. Norge har stått parat lenge, men vi kan ikke tvinge noen hit.

Myndigheter og kommuner har gjort en kjempejobb på rekordtid når det gjelder å skaffe både bolig, skole- og barnehageplasser og nødvendig kompetanse til barnefaglig og psykologisk oppfølging. Både kommuner og frivilligheten gjør en stor jobb for inkludering i fritidsaktiviteter. Jeg møtte en ukrainsk gutt som var utrolig fornøyd med at han hadde fått kulturskoleplass allerede den første uken etter bosetting. Vi trenger ingen ny mottaksplan når vi har en mottaksplan som fungerer.

Det viktigste fokusområdet i registreringen er søkerens identitet. Det er allerede gjort betydelige forenklinger i registreringsprosessen. All erfaring med store migrasjonsstrømmer tilsier at det også kan være noen som tilegner seg opphold på uriktig grunnlag. Derfor er det viktig at IDavklaringen er skikkelig gjennomgått. Behovet for økt effektivitet i prosessen må ikke gå på bekostning av sikkerhet.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi står nå i den verste humanitære krisen på det europeiske kontinentet siden andre verdenskrig, og det er tre måneder siden krigen startet. Vi har denne våren bygget opp kapasiteten i et enormt omfang og tempo for å ta imot dem som flykter fra denne krigen. For å klare å ta imot alle som har kommet, har vi tatt i bruk noen midlertidige løsninger som ikke er perfekte, og vi må hele tiden gjøre justeringer når det kommer innspill om at ting kan gjøres bedre. Men vi skal gjøre alt vi kan for at alle skal føle seg trygge og godt ivaretatt når de kommer hit.

Den 29. april la regjeringen fram en lovproposisjon med forslag til midlertidige endringer i lovverket som følge av krigen i Ukraina. Endringene fremmes for at vi skal få til en så vellykket integrering som mulig. Det har skjedd mye siden forslagene vi drøfter i dag, ble fremmet, og mange av dem er ivaretatt av regjeringens arbeid som allerede er igangsatt, og iverksatt gjennom arbeidet med lovproposisjonen jeg nettopp nevnte. Dagens temaer er altså de samme som dem vi skal drøfte neste uke i forbindelse med den lovproposisjonen.

Jeg er stolt av alt regjeringen har fått til på kort tid sammen med en rekke kommuner rundt om i hele landet. Det er lett å være utålmodig, og jeg forstår at opposisjonen ønsker fortgang i arbeidet med å få de ukrainske flyktningene integrert, enten det handler om å kvalifisere til arbeid, få en jobb, få et permanent sted å bo eller helsehjelp.

Når det gjelder forslaget om helsehjelp, er det lett å dele forslagsstillernes bekymring for helseutfordringene til dem som ankommer fra Ukraina. Vi må sikre en god oppfølging av psykisk helse, og derfor er det så bra at regjeringen har bevilget 15 mill. kr til å styrke arbeidet med psykososial oppfølging av flyktningene fra Ukraina.

For å ivareta psykososiale behov er det imidlertid også viktig å sørge for rask inkludering i lokalsamfunnene. Det å komme raskt i gang med meningsfulle aktiviteter, skole og jobb er viktig for å avdempe de negative effektene av traumatiske opplevelser. Det er også viktig å minne om at integreringstilskuddet ellers skal dekke utgifter kommunene har til å tilby helsehjelp til dem som bosettes. For de kommunene som har utgifter til helsehjelp knyttet til dem som bor på mottak, har det også blitt gjort endringer i form av en økning i skjønnstilskuddet, sånn at alle kommuner vil kunne stå bedre rustet, også de som er i en oppstartsfase, som har større kostnader enn det som dekkes av vertskommunetilskuddet.

Så til forslaget om å utarbeide en mottaksplan for å sikre at ukrainske barn og unge blir tatt godt imot ved ankomst, herunder mottak, i skole og barnehage: Stortinget har nå til behandling en rekke forslag til endringer i det midlertidige lovverket for å sikre en god og mottaks- og bosettingsprosess og sikre at barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Retten til barnehageplass inntrer ved bosetting. Da kan man søke om barnehageplass på lik linje med andre i kommunen, og man må følge kommunens inntaksregler. Kommunen kan tilby barnehage tidligere.

Regjeringen har også foreslått å gjøre noen endringer i barnehageloven, sånn at det kan bli lettere å opprette midlertidige barnehager og barnehageplasser dersom det kommer mange barn i barnehagealder. Departementet skal etter det forslaget midlertidig kunne åpne for tidsavgrensede godkjenninger etter barnehageloven.

Videre har regjeringen foreslått å bevilge 86,5 mill. kr i tilskudd til kommunene, 40 mill. kr til oversettelse og utvikling av pedagogisk barnehagemateriell og læremidler og 10 mill. kr til utvikling av digitale løsninger og fjernundervisning.

Regjeringen har altså lagt fram forslag til midlertidig endring i lovverket som følge av ankomsten av fordrevne fra Ukraina, og det foreslås endringer i regelverk innenfor flere sektorer for å håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina kommer til Norge for å søke beskyttelse her. De midlertidige endringene foreslås opphevet 1. juli 2023, men denne loven skal vi altså debattere den 2. juni.

Mari Holm Lønseth (H) []: Mange tusen flyktninger har kommet til Norge fra Ukraina på veldig kort tid. Ikke siden andre verdenskrig har vi sett en større flyktningkrise i Europa. Norge skal selvfølgelig også stille opp for å hjelpe fordrevne ukrainere.

Vi har opplevd en flyktningkrise før. Det er ikke mange år siden, og etter den ble det etablert nye beredskapsplaner for å håndtere store ankomster på kort tid. Det har også vært viktig. Det er viktig at de som nå kommer til Norge, får en varm velkomst. De som kommer, får nå midlertidig kollektiv beskyttelse, som betyr at de får opphold her fram til det er trygt for dem å reise tilbake. Det er en beslutning som regjeringen har tatt, og som Høyre har støttet helhjertet opp om.

For Høyre har det vært viktig at veien til å sikre at de som kommer nå, kommer seg inn i arbeid, er så kort som mulig. Derfor tok Høyre tidlig til orde for et eget hurtigspor for å få ukrainere raskt ut i jobb og aktivitet og for at arbeidstillatelser skulle komme raskt på plass, og det var behov for en helhetlig gjennomgang av alle relevante lover og forskrifter for å sikre at de også er tilpasset en ekstraordinær krisesituasjon.

Også i dag er det flertall i Stortinget for flere forslag som vil gjøre hjelpen til ukrainerne både mer effektiv og bedre. For eksempel har det kommet mange innspill om at

  • informasjonen kan bli bedre, noe også Stortinget i dag slutter opp om og vil forbedre

  • samarbeidet med frivilligheten må bedres

  • de som trenger helsehjelp, må få det, og kommunene må kompenseres for den ekstrautgiften det medfører

Det er også viktig at det sikres en god mottaksplan for å ta godt imot barn i både skole og barnehage.

Det er to forslag jeg har lyst å knytte noen ekstra kommentarer til. Det første handler om at vi mener at regjeringen bør vurdere å innføre automatisk arbeidstillatelse for registrerte ukrainske flyktninger uten ID-tvil. Det er veldig viktig at vi nå legger til rette for at folk kan komme seg kjapt ut i jobb. I Danmark har man en ordning hvor man automatisk innvilger arbeidstillatelse etter registrering. Jeg registrerer at regjeringen, også saksordfører Greni, mener at det går fort nok med dagens system, men det kommer fortsatt mange innspill til oss om at det tar lang tid, at det er mange som har en arbeidsplass som står klar, men som ikke får lov til å begynne å jobbe. Derfor er det viktig at vi fortsetter å se på muligheten for at dette kan gå enda kjappere. Jeg håper også at regjeringen kan se til Danmark for å se om det er mulig å gjøre det for menneskene uten ID-tvil. Det er viktig for Høyre å understreke at hvis man skulle ha gjennomført en automatisk arbeidstillatelse, er det veldig viktig at det er klarlagt hvilken identitet man har. Da er f.eks. et krav om biometriske pass noe som kunne ha hjulpet på veien.

Så til det andre jeg vil knytte noen kommentarer til, og det handler om uttak av flyktninger fra Moldova: Jeg kan også ha stor forståelse for at det kan være flere årsaker til at det tar lang tid å hente ut flyktninger fra Moldova. Men jeg tror vi kan slå fast at norsk hjelp ikke nødvendigvis er så effektiv hvis det tre måneder etter at Moldova ba om vår bistand, og etter at det er fattet beslutning om å ta imot 2 500 – noe som Høyre også støttet opp om – har kommet bare 14 stykker. Da mener jeg at vi må se om man kunne ha løst dette på en annen måte eller hatt andre strukturer på plass som hadde gjort at norsk hjelp kunne ha blitt mer effektiv. For eksempel er det blitt sagt at når det gjelder informasjon og muligheten til å nå ut til de flyktningene som kanskje bor privat, har man ikke hatt god oversikt. Er det noe der man kunne ha lært og gjort annerledes for å stå bedre rustet for at norsk hjelp skulle være effektiv også i neste fase? Det er også derfor vi ønsker at det skal utarbeides en plan for raskt å kunne håndtere anmodninger som andre land kan komme til å sende i tiden framover.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det har nå gått en liten stund siden Putin og Russland gikk til det brutale angrepet på Ukraina, og det har fått de brutale følgene vi alle med skrekk og gru kan lese om og se hver eneste dag. Det har ført til at millioner av mennesker er på flukt – internt i Ukraina, et betydelig antall har også kommet til naboland, og flere har kommet til Norge. Heldigvis er det bred enighet i Norge om at vi skal bidra, og Norge bidrar på flest mulig måter for å bistå Ukraina og ukrainere. Det skal vi gjøre.

Samtidig tror jeg at i situasjonen vi er i, der ingen heller vet helt hva morgendagen vil bringe, er det – når vi nå snakker om mottak av ukrainske flyktninger – ingen som kan være helt skråsikker på hvor mange som vil komme totalt sett, og hvor fort folk vil komme. Derfor tror jeg det er viktig at vi alle forbereder oss på størst mulig mottak, men samtidig også har forståelse for at når man omstiller mye av det offentlige apparatet så fort, vil det kunne være ting som ikke fungerer helt optimalt i starten.

Samtidig må vi, som Fremskrittspartiet har vært veldig klar på, også tenke annerledes når det gjelder mottak av ukrainske flyktninger enn vi vanligvis tenker når det gjelder mottak av flyktninger, rett og slett fordi det er en annen type flyktninger som kommer. De har andre forutsetninger for å klare seg i det norske samfunnet, med mindre behov for hjelp og introduksjon til måten man lever på og hvordan ting fungerer i Norge, enn andre flyktninger har.

Norge har bred erfaring med østeuropeere som kommer til landet vårt, da primært for å jobbe, men det er personer som kommer seg godt inn i det norske samfunn uten nevneverdig bistand fra det offentlige. Det er derfor Fremskrittspartiet har sagt at det viktigste vi kan gjøre for ukrainerne som kommer til Norge, på flukt fra bomber og forferdelige ting på grunn av krigen, er å skape mest mulig normalitet for dem, og spesielt for barna. Derfor er det viktig at færrest mulig ender på mottak, og at flest mulig raskest mulig kommer ut i kommunene.

Det er derfor Fremskrittspartiet har vært utålmodig når vi ser hvilken treghet det opprinnelig har vært i systemet rundt registreringen. Det har heldigvis blitt noe bedre nå, men fortsatt går bosettingen ut i kommunene altfor tregt. Det gjør at vi har ukrainske barn som sårt hadde trengt en skole- eller en barnehageplass for å få noe mer normalitet, men som heller har livet på vent. Det har ført til at vi har ukrainere som har klart å skaffe seg jobb, men på grunn av sendrektighet i det offentlige systemet ikke får mulighet til å jobbe. Det er derfor jeg mener regjeringen må få større kontroll og skjære gjennom i byråkratiet.

Samtidig må vi heller ikke være naive, vi må ha kontroll. Det er derfor Fremskrittspartiet har tatt til orde for en grensekontroll, som regjeringen dessverre har sagt nei til, men vi har støttet regjeringen når det gjelder behovet for å ha kontroll på henting av flyktninger. Det mener vi er fornuftig. Da må vi samtidig sørge for at regjeringen faktisk gjør det.

Jeg må si at jeg stusser over at komitéflertallets innstilling – f.eks. når det gjelder det å utarbeide en plan for å håndtere anmodninger når Ukrainas naboland ber om bistand til å håndtere flyktningene, som da har rett på kollektiv beskyttelse – er en innstilling både Arbeiderpartiet og Senterpartiet går imot og ser ut til å stemme imot i dag. Det overrasker meg stort at regjeringen ikke ønsker å være forberedt på dette.

Vi skal ta imot ukrainske flyktninger med åpne armer. Vi må sørge for at vi ikke har byråkratiske hindringer som gjør at barn og unge ikke får en barnehage- eller skoleplass. Kommunene sier: Vi har ledig plass, kom til oss! Da kan vi ikke samtidig akseptere at det er det offentlige byråkratiet som hindrer det, og det er det regjeringens ansvar å rydde opp i.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Grete Wold (SV) []: En krig i Europa betyr at vi som nasjon må ta vår del av ansvaret for i dette tilfellet kvinner og barn som må legge på flukt fra sitt eget land. Ved å gi kollektiv beskyttelse – og etter hvert har vi også fått mindre byråkratiske ordninger for dokumentasjon og øvrig papirarbeid – går det lettere og etter hvert også noe raskere, selv om det fortsatt er utfordringer med treghet i systemet.

Så er det mye som fortsatt er usikkert: prognoser og anslag på hvor mange som kommer, hvilke erfaringer de har med seg, om de vil lykkes med å lære språket raskt og med det også kanskje klare å komme ut i lønnet arbeid. For noen vil dette gå relativt greit, men for mange, kanskje de aller fleste, vil det bli krevende, og det vil ta tid. Det er fullt forståelig i en situasjon der man har fått livet snudd på hodet, der mange har ansvar for gamle foreldre og små barn, og det ikke minst er mange som bærer på traumer og bekymringer for alle dem som er igjen i en krigssone. Det er derfor behov for individuelle og fleksible løsninger.

SV er opptatt av at man legger til rette for at kommuner, fylkeskommuner, Nav og ikke minst arbeidsgivere kan få opp systemer slik at flyktningene kan få påfyll av nødvendig kompetanse og opplæring. Mange steder er det et stort behov for fagarbeidere og annen arbeidskraft, og med rett kompetanseheving vil mange kunne få gode arbeidsplasser rundt i hele landet.

Det er også slik at en del har med seg en god utdanning og kompetanse som også kan brukes her hos oss. Da er det viktig at man kan få sin autorisasjon godkjent, sånn at man kan få brukt denne kompetansen. For å få dette på plass raskt vil det trolig være behov for en økt kapasitet innenfor yrkesgodkjenningsmyndighetene. Det må vi se på som en investering, da vi sårt har behov for mange yrkesgrupper, ikke minst sykepleiere og lærere. Men det vil også for mange ikke være mulig å komme ut i arbeid på en tid og således kunne forsørge seg selv.

Vi er fortsatt i den situasjonen at mange ukrainske flyktninger bor privat, og de ønsker å fortsette med det. Det er også mange som melder om utfordringer i økonomien. Det er derfor SVs mening at man skal få den samme stønad til livsopphold som om man hadde bodd på et mottak. Det burde for så vidt gjelde alle flyktninger, slik at flest mulig kan leve et tilnærmet vanlig liv med sine rundt seg.

At vi ser ut til å få på plass en mottaksplan for å sikre at ukrainske barn og unge blir tatt godt imot, er et viktig arbeid. Det er viktig for å systematisere og sikre likebehandling. Så håper SV at man følger opp med følgeforskning og evaluering av det vi nå gjør, så våre gode erfaringer med ukrainske flyktninger også kan være med og utvikle integreringsarbeidet vårt i framtiden.

SV har i representantforslag 177 S for 2021–2022 fremmet ti ulike, men allikevel sammenhengende forslag til tiltak for en rask og god integrering. For det første er god informasjon tidlig avgjørende og viktig, uavhengig av om man bor på mottak eller privat. Alle må få kjennskap til sine rettigheter og hvilke muligheter de har i Norge. Det gagner alle.

Så vet vi at mange som kommer, vil ha behov for psykososial støtte, og noen også for behandling. Kartlegging av den enkeltes situasjon og utviklingen av psykososiale tilbud til barn må på plass i hele landet.

I denne situasjonen er det videre avdekket noen for dårlige mottak rundt i Norge, og når vi nå i hastverk må få opp enda flere mottak på rask tid, tydeliggjør det behovet for uavhengige tilsyn. Her må kvalitet veie tyngre enn pris når kontrakter inngås, og det er behov for tiltak slik at barn ikke utsettes for flere flyttinger enn nødvendig når de endelig har kommet til en trygg havn og begynner å etablere seg med venner her hos oss.

Mulighet for norskopplæring i mottak blir viktig. Det vil være en del som ikke kan bosettes ut i en kommune innen kort tid, og det er derfor viktig at man kommer i gang med språkopplæring. Deretter vil også flere ha muligheten for å kunne få en midlertidig arbeidstillatelse, slik at de kan komme seg ut i arbeid.

Introduksjonsprogrammet er en god ordning som både er en rett og en plikt for alle som kommer til oss. Så er det fullt mulig å se litt på hvor strengt man tolker denne plikten, slik situasjonen og kapasiteten er i dag. Men rettigheter er det viktig at vi ikke firer på, selv om det kapasitetsmessig er utfordrende. Her må rettighetene gjelde også dem som bosettes privat.

Vi vil også mer enn noen gang trenge samarbeid med frivilligheten, ikke minst med organisasjoner som har erfaring og kompetanse på dette området. Derfor er samarbeidsavtaler og økonomisk støtte viktig å få på plass.

Vi møter våre flyktninger fra Ukraina noe annerledes enn andre flyktninger. Derfor fremmer SV et forslag om at man iverksetter følgeforskning og evaluerer, slik at vi kan høste erfaringer fra det vi nå gjør, så det kan komme til nytte i det videre integreringsarbeidet. Dessverre er nok ikke denne flyktningstrømmen den siste vi ser. Derfor vil vi lære av dette videre.

André N. Skjelstad (V) []: Det gjelder den største katastrofen i Europa i moderne tid, og det er derfor vi i Venstre har fremmet disse Dokument 8-forslagene.

Det er lett å bli utålmodig, og det skal man være, men det er noen ting vi har lært i løpet av den siste tiden med tanke på penger som skal komme til kommunene. Det var en overraskelse for oss da vi så at covid-19-pengene ikke var på plass i revidert. Vi håper inderlig at det ikke skal stå på det når vi etter hvert kommer til kommunene og den flyktningkrisen vi er i. Som jeg sa til å begynne med, ble disse representantforslagene fremmet fordi vi forventet et stort antall ukrainske flyktninger til Norge. Det har vi sett at har skjedd, kanskje ikke i så stort monn som vi forutså, men det er en del utfordringer, som flere har vært innom her i dag, ikke minst i nabolandene til Ukraina. Derfor er vi nødt til å være utålmodig.

Det viser også at vi er nødt til å være utålmodig når det gjelder hva vi gjør med tanke på profesjonsutdanningen til dem som kommer hit til landet, for det kan ikke være en passivisering i mottak. Samtidig vil vi gå glipp av ressurser hvis vi ikke nyter godt av det. Vi mener at flyktningene har gode forutsetninger som kan komme til nytte i det norske samfunnet, men at det også er et gode for dem selv hvis man får til lette løp når det gjelder autorisasjoner. Dersom man får lagt på plass praktiske forhold som bolig, grunnleggende økonomisk trygghet, helsetilbud og ikke minst barnehageplass og skoleplass, som må avklares raskt, vil de enkeltes kompetanse og arbeidserfaring være et ekstra pluss. Derfor er vi med og fremmer flere forslag i denne innstillingen. Det er også viktig at vi har fylkeskommuner, Nav og aktører i arbeidslivet som kan gi og rigge systemer som gjør at flyktningene raskest mulig kan få påfyll av kompetanse.

Vi har påpekt at EU har lagt opp et løp der ukrainske flyktninger selv velger hvilket land de ønsker asyl i på bakgrunn av kollektiv beskyttelse. Det må være mulig for den enkelte flyktning å komme til det landet man ønsker, også dersom man ikke har biometrisk pass. For flyktninger uten biometrisk pass gjelder visumplikt for å reise i Schengen-området, noe som har skapt utfordringer for en del ukrainske flyktninger. Muligheten for å få utstedt nødvisum i landene langs Schengens yttergrense har vært under press, og initiativ for å gjøre det enklere for denne gruppen å reise til det landet de ønsker å søke asyl i, ville vært enklere om flere europeiske land midlertidig avviklet den generelle visumplikten i en nødssituasjon.

Jeg er glad for at statsråden i brev til komiteen uttrykker at politiet undersøker innenlandske ID-kort sikret med ukrainsk BankID i forbindelse med undersøkelse av identiteten til ukrainere uten pass eller tilsvarende dokumentasjon.

Jeg tar opp Venstres forslag.

Presidenten: Da har representanten André N. Skjelstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi står i en ekstraordinær flyktningsituasjon i Europa som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Flere millioner mennesker er på flukt, og per 23. mai er det registrert at 16 899 personer er kommet til Norge. Av disse har i overkant av 13 600 fått innvilget sin midlertidige kollektive beskyttelse. Per 23. mai var det bosatt 3 433 flyktninger fra Ukraina, og 5 700 er på vei til å bli bosatt. Bosettingen har tatt seg opp de siste ukene, og flere flyktninger fra Ukraina vil bli en del av norske lokalsamfunn i tiden framover. Jeg er glad for det engasjementet Stortinget har i denne saken, for det er viktig at vi får til dette i fellesskap.

Regjeringen har siden representantforslagene ble framsatt, lagt fram et tilleggsnummer til budsjettproposisjonen, Prop. 78 S for 2021–2022, og forslag til midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Regjeringen foreslo bl.a. å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, og til norskopplæring for fordrevne fra Ukraina. Regjeringen foreslo også en kompensasjonsordning på 50 000 kr per anmodet vedtaksplass som er stilt til rådighet for bosetting, hvis disse plassene ikke blir benyttet, og dette er nå vedtatt i Stortinget.

I lovproposisjonen vi la fram for Stortinget 29. april, foreslår vi bl.a. å innføre midlertidige endringer i integreringsloven. Her foreslås det at personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, skal ha rett, men ikke plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning og delta i introduksjonsprogrammet. Videre foreslås det at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse skal ha rett til opplæring i norsk etter bosetting i en kommune.

Regjeringen tar helseutfordringene til dem som ankommer fra Ukraina, på alvor. Derfor er det bevilget 15 mill. kr til å styrke arbeidet med psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina. For å ivareta psykososiale behov er det imidlertid også viktig å sørge for rask inkludering i lokalsamfunnene. Vi vet at meningsfulle aktiviteter, skole og jobb er viktige faktorer for å avdempe de negative effektene av traumatiske opplevelser.

Selv om mange har et ønske om å dra hjem når krigen slutter, må vi planlegge for at de fordrevne fra Ukraina blir her en stund. Denne tosidigheten – rask og god integrering samtidig som vi åpner for at flyktningene en dag kan returnere til et fritt Ukraina – må vi hele tiden ha med oss.

Jeg er enig i at et godt samarbeid mellom kommunene og de frivillige organisasjonene styrker det lokale integreringsarbeidet. Frivillige organisasjoners viktige rolle i integreringsarbeidet har igjen blitt synliggjort de siste månedene. Mange kommuner har allerede samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner, og IMDi veileder om samarbeid mellom kommuner og frivilligheten.

IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet er også i gang med å utarbeide en veiledning til kommuner, arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivere om bruken av et fleksibelt hurtigspor som er tilpasset personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. For en del vil det være mer aktuelt å gå rett ut i arbeid enn å delta i et hurtigspor. IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med å utarbeide en særskilt veiledning om dette også. UDI og IMDi har fått i oppdrag å utvide den forenklede kartleggingen før bosetting til også å omfatte innhenting av opplysninger om utdanning og yrke.

Det har skjedd mye siden disse forslagene ble fremmet. En stor del av disse forslagene er derfor allerede ivaretatt gjennom endringer og tiltak som er foreslått eller iverksatt av regjeringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi har over tid fått flere tilbakemeldinger, og får fortsatt det, om at informasjonen som skal ut til ukrainske flyktninger når de kommer inn i kommunene, ofte er litt mangelfull. Man er ofte usikker på hvilke rettigheter man har, og hvor man skal henvende seg. Har statsråden noen planer for hvordan man skal kunne forbedre informasjonen for flyktningene som blir bosatt i tiden framover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er viktig med god informasjon til dem som skal bli bosatt, og i hovedsak er det kommunene som har et ansvar for å gi informasjon.

Mye informasjon blir også gitt på mottak for de personene som bor der. Blant annet gis det informasjon om arbeidslivet og en rekke andre ting, både når det gjelder rettigheter og plikter, før man drar fra mottak. Men det er kommunene som har ansvar for sine egne innbyggere, og det gjelder også flyktninger som er bosatt i kommunen.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg tror det noen også opplever utfordrende, er at det er veldig mange av de ukrainske flyktningene som ikke bor i asylmottak. De bor ofte privat, og da er det kanskje et ekstra sug etter informasjon. Det hadde gjerne vært bra at det hadde kommet bedre fram, og at kommunene kanskje hadde fått noe bedre veiledning for hvordan de skulle gjøre det på en bedre måte.

Statsråden sier i sitt innlegg at det jobbes fra IMDis side med en veileder til kommunene om bruk av hurtigspor. Kan statsråden si når den veilederen er på plass? Det er veldig mange som blir bosatt akkurat nå, og det er veldig viktig at man på nåværende tidspunkt får klarhet i det, sånn at folk raskest mulig kan komme seg ut i jobb.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Her var det flere spørsmål på en gang.

For å ta det første først. Det finnes en del informasjon også på internett og på IMDis og UDIs hjemmesider, og den finnes også på flere språk – den er oversatt både til ukrainsk, engelsk og andre språk som skal være tilgjengelig. Men det er klart at det kan være vanskelig for en som har kommet hit til landet å ha dette klart for seg, så informasjon tror jeg vi alltid kan få mer av.

Når det gjelder arbeid, er det slik at idet man er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, har man også mulighet til arbeid i Norge med en gang. Det er ikke noe som står i veien for det. Dermed er det mange som gjør det.

Når det gjelder hurtigsporet, og det er et fleksibelt hurtigspor som er en del av introduksjonsprogrammet, får man også bl.a. opplæring i den norske arbeidslivsmodellen og en del andre ting som da gjøres tilgjengelig … (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Neste replikk er fra Erlend Wiborg.

Erlend Wiborg (FrP) []: For noen uker siden stilte jeg et skriftlig spørsmål til statsråden, som hun i praksis ikke besvarte. Det gjaldt ukrainske barn, som på grunn av treghet i det offentlige systemet ikke får begynt i barnehage eller på skole.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil hun oppfordre kommuner som har ledig barnehageplass eller ledig skoleplass, til å tilby dette til ukrainske barn i påvente av registrering, og vil statsråden sørge for at kommunene får dekket kostnadene knyttet til dette?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har lyst til å si at jeg ikke helt deler oppfatningen og den totale svartmalingen av treghet i systemet som kommer fram her. Når det gjelder f.eks. tiden det tar fra kartlegging til fordeling til en kommune, har den gått fra å være 44 dager, som er normalt når det gjelder bosetting, til 3 dager. Alle blir mer eller mindre fortløpende fordelt til en kommune, så den tregheten deler jeg ikke opplevelsen av. Og jeg synes også det er en virkelighetsbeskrivelse som er litt rar.

Når det gjelder det spørsmålsstiller spør om, tilbyr veldig mange kommuner både skole- og barnehageplass også til dem som sitter i mottak, og de har kapasitet til det. Det mener jeg er bra. Det er kjempeviktig. Blant annet har Bergen kommune tilbudt det.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden svarer i utgangspunktet ikke på spørsmålet. Det gjaldt de som venter på registreringen. Vil statsråden oppfordre de kommunene til å tilby barnehageplass og skoleplass i påvente av registreringen? Det var spørsmålet som statsråden ikke besvarte.

Jeg kan stille et annet spørsmål, det handler om arbeidstillatelse: Som statsråden helt riktig sier, vil man, når man har fått innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse, også få arbeidstillatelse. Men det vi har tatt til orde for, er at personer med kjent identitet fra Ukraina, som vil få oppholdstillatelse og arbeidstillatelse i Norge, kan få arbeidstillatelse fra dag nummer én. Hvorfor vil ikke statsråden sørge for det? Da kan de som har fått tilbud om jobb, faktisk begynne å jobbe, på samme måte som det man har innført i Danmark? Hvorfor skal man vente på byråkratiet i en så unødvendig sak?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Til det første spørsmålet: Her må jeg bare gjenta det jeg sa, at det er mange kommuner som tilbyr barnehageplass og skoleplass i mottaksfasen. Det var jo det som var spørsmålet: Det er tiden fram til man er ferdigregistrert og ferdig kartlagt, som er mottaksfasen i denne sammenhengen.

Til det andre spørsmålet: Nå er justisministeren til stede, og hun er kanskje bedre egnet til å svare på det. Men det som skiller seg fra arbeidsinnvandring i denne saken, er at man får innvilget muligheten til å arbeide fra man har fått innvilget kollektiv midlertidig beskyttelse. Har man arbeid, kan man få arbeidstillatelse uten å ha fått innvilget dette. Det er det som skiller dette – hvis man ikke har et arbeid i utgangspunktet, får man heller ikke arbeidstillatelse uten kollektiv midlertidig beskyttelse.

Grete Wold (SV) []: Det har nå gått tre måneder siden krigen brøt ut, og vi begynte etter hvert å forstå at vi kom til å få en stor oppgave med å ta imot veldig mange flyktninger ute i kommunene våre på kort tid. Det var også flere som var nede og hentet flyktninger på egen hånd, delvis fordi vi ikke maktet å hente så mange som hadde behov for det, i nærområdene. I den forbindelse så vi eksempler på at mennesker ble forsøkt utnyttet, og det var ikke alle disse hjelperne som hadde de beste hensikter. Det er også en viss fare for at dette kan skje ved privat bosetting, og at det er en viss sårbarhet også i arbeidslivet.

Hvilke erfaringer har statsråden så langt med dette, og hvilke tiltak er satt i verk eller vil iverksettes for å forebygge og forhindre dette?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg regner med at justisministeren kan gjøre litt mer rede for det som har skjedd i transportfasen. Norske myndigheter har ikke anbefalt å hente. Det er vanskelig for flyktninger å se forskjell på de med gode intensjoner og de med dårlige intensjoner.

Når det gjelder den sårbarheten som mange flyktninger har, og faren for at de kan bli unyttet, ser vi i arbeidslivskriminalitetssaker at hvis man ikke kan språket og har svak tilknytning til Norge, er faren for å bli utnyttet mye større enn hvis man kan språket og kjenner det norske systemet. Derfor utarbeides det en veileder som IMDi og arbeids- og velferdsetaten skal benytte. Jeg besøkte også a-krimsenteret i Bergen på fredag. De har også vært ute på mottak og driver med oppsøkende arbeid.

Tobias Drevland Lund (R) []: Tidligere i mai kunne vi lese om at Norges mest befolkede kommune, Oslo, hadde bosatt kun i underkant av 100 flyktninger. Nærmere mine egne hjemtrakter kunne Larvik fortelle Østlands-Posten at de hadde bosatt kun tre ukrainske flyktninger. Og langt færre flyktninger er bosatt i Distrikts-Norge. Jeg er glad for at statsråden orienterte om at det nå går raskere, og jeg gleder meg til å se resultatene av det. Men mitt spørsmål til statsråden er likevel:

Hvorfor har dette tatt så utrolig lang tid?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg også tidligere har gjort rede for, har det vært en flaskehals knyttet til registrering og kartlegging. Det er løst, og dermed søkes flyktningene nå mer eller mindre umiddelbart ut. Det er også et antall flyktninger som ikke har bedt om hjelp til bosetting, og som dermed ikke er en del av det totale tallet.

Når det gjelder de som er fordelingsklare, men som ikke er enten blitt søkt ut eller blitt bosatt, er det 848. Omtrent halvparten av dem er ikke blitt fordelt rett og slett fordi de har et familiemedlem som ikke er ferdig kartlagt, og dermed er det hensiktsmessig å vente til det skjer. Kommunene har meldt inn en tidsplan om at de kan bosette 20 500 flyktninger innen utgangen av august, og dersom kommunene realiserer den innmeldte kapasiteten, vil alle flyktninger som har ankommet Norge hittil og som ønsker bosetting med offentlig hjelp, kunne bli bosatt senest innen august.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er tre måneder siden krigen brøt ut i Ukraina, og fortsatt ser vi at ukrainere drives fra hjemmet sitt. Om lag seks millioner flyktninger har kommet til nabolandene, og rundt 17 000 har søkt om beskyttelse i Norge. Regjeringen er – som også arbeids- og inkluderingsministeren snakket om – veldig opptatt av at vi skal sørge for at de som kommer til oss fra Ukraina, skal få et trygt og godt opphold, og at de raskt kan delta i det norske samfunnet.

Disse representantforslagene berører en rekke ulike temaer i håndteringen av Ukraina-situasjonen. Først vil jeg si at regjeringen fortsatt fraråder private transportinitiativer, noe som vi med god grunn har gjort helt siden krigen brøt ut. Selv om det store flertallet av dem som vil hjelpe mennesker som er på flukt, har gode intensjoner og prisverdige motiver, medfører sånne private initiativer en risiko for å utnytte sårbare personer, som flyktningene er. Sånne forhold er det krevende for myndighetene å avdekke – både i Ukraina, i deres naboland og her hjemme. Derfor er regjeringen helt klar på at overføring av flyktninger må skje på en ordnet og regulert måte. Det er et pågående samarbeid med andre europeiske land og med myndighetene i Ukrainas naboland om å legge til rette for mottak av fordrevne i europeiske land. Norge er en del av det samarbeidet, og jeg mener det er løsninger som bidrar til trygghet, både for de fordrevne og for landet som er involvert. Det bidrar også til at flere land tar ansvar og stiller seg til disposisjon for å overføre flyktninger.

Når det gjelder fordrevne fra Moldova – som er det eneste landet som har anmodet om den typen bistand – har regjeringen svart raskt med å tilby overføring av 2 500 flyktninger. Det er Utlendingsdirektoratet, sammen med politiet, som tar stilling til en hensiktsmessig gjennomføring, herunder transportløsninger. Det har vært belyst i debatten hvorfor det ennå ikke har kommet flere hit enn et lite antall.

Når det gjelder mindretallsforslaget om å oppheve visumkravet for ukrainske borgere uten biometrisk pass, viser jeg til at visumkravet følger av felleseuropeisk regelverk. EU-kommisjonen anbefaler imidlertid at yttergrenseland og transittland innvilger nødvisum til ukrainere som vil reise videre. Jeg vil understreke at alle som søker beskyttelse på norsk grense, får slippe inn i Norge, uavhengig av hvilken dokumentasjon de har. I registreringsprosessen for kollektiv beskyttelse blir det fokusert mye på å avklare søkerens identitet. Hele veien har det vært viktig å balansere behovet for en effektiv saksbehandling og raske løsninger mot behovet for sikkerhet for alle involverte. I tilfeller hvor identiteten er uklar, vil politiet undersøke relevante forhold som kan opplyse saken, f.eks. ukrainske innenlandske ID-kort, som er sikret med ukrainsk bank-ID.

Omtrent halvparten av fordrevne ukrainere som har kommet til Norge, bor privat. Regjeringen har midlertidig utvidet ordningen med alternativ mottaksplass, AMOT, til å omfatte fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse. Utvidelsen innebærer at kommuner hvor fordrevne fra Ukraina bor i privat regi, kan få tilskudd fra UDI fram til bosetting for å dekke bl.a. kommunale tjenester og ytelser til livsopphold for den fordrevne. Ordningen er frivillig for kommunene og skiller seg fra normal asylsaksbehandling. Kommunene har gode rutiner for krisehåndtering etter pandemien, og kapasiteten i helsetjenesten i kommunene er generelt god. De regionale helseforetakene har gjennomført tiltak for å øke kapasiteten for å forberede seg på en stor tilstrømning av fordrevne fra Ukraina.

Barn og unge som får midlertidig kollektiv beskyttelse, skal kunne leve et fullverdig liv i Norge. De får gå på skole og i barnehage; kommunene har en plikt til å gi et opplæringstilbud til barn i grunnskolealder så raskt som mulig. Til slutt: Dersom ankomsttallene fortsetter på nåværende nivå, vil UDI vurdere å redusere mottakskapasiteten. En rekke hensyn utover pris og kvalitet må være med i vurderingen, f.eks. skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i forbindelse med både etablering og eventuell nedleggelse av mottak. I den løpende dimensjoneringen av mottaksporteføljen – hvor behovet stadig er i endring – vil UDI være best til å avveie hensynene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi får se, men statsråden kan i alle fall kanskje svare på mitt spørsmål, og det handler om arbeidskraft. Arbeidslivet i Norge har et stort behov for arbeidskraft, og det er veldig mange ukrainske flyktninger som står klar til å begynne i jobb. Vi kan f.eks. se det innen reiseliv. Servering er også en bransje som virkelig trenger arbeidskraft. Regjeringen har tidligere gitt inntrykk av at saksbehandlingen nå går så fort at det ikke er behov for noen nye ordninger for automatisk å gi arbeidstillatelse til dem som er registrert, hvor det ikke er noen ID-tvil. Men vi får fortsatt tilbakemeldinger om at det går for sakte. Det er folk som står klar til å kunne begynne i jobb, men hvor offentlige systemer gjør at man ikke raskt nok kommer ut i arbeid, fordi man ikke har tillatelsene på plass. Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i at en ordning der ukrainske flyktninger som det ikke er ID-tvil om, automatisk får arbeidstillatelse når de er registrert, ville ha vært positiv for den enkelte?

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis det skulle ha vært et godt forslag, måtte det ha vært sånn at det var en stor flaskehals i tiden som går fra registrering til vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, og det er ikke tilfellet. Derfor mener jeg at det forslaget ikke bør gjennomføres nå.

Tvert imot kan en sånn ordning, hvor man gir arbeidstillatelse knyttet til registreringstidspunktet, føre til mer byråkrati, for vi må da inn med enda et nytt system som kommer til å ta tid og ressurser. Det vil også kunne føre til en usaklig forskjellsbehandling overfor andre asylsøkere, for før man har fått behandlet søknaden om midlertidig kollektiv beskyttelse, er man per definisjon en asylsøker. For de aller fleste går vedtaket veldig fort. For noen må politiet inn og gjøre nærmere undersøkelser for å være sikker på f.eks. identitet eller andre forhold.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er allerede en forskjellsbehandling mellom dem som søker midlertidig kollektiv beskyttelse, og andre asylsøkere, ved at de sistnevnte ikke kan søke om arbeidstillatelse mens de får søknaden sin behandlet. Det kan godt være at det for veldig mange går veldig fort, men vi får fortsatt tilbakemeldinger om at det tar lang tid å få vedtaket fattet. Det var derfor jeg sendte statsråden et skriftlig spørsmål med spørsmål om å få oversikt over saksbehandlingstiden for de ulike. Jeg håper likevel at regjeringen også vil fortsette å vurdere ulike tiltak som gjør at det vil gå kjappere å få folk ut i jobb.

Det andre spørsmålet mitt handlet om det å ha muligheten til å svare på anmodninger kjapt. Det er klart at det tok nesten tre måneder fra Moldova først ba om vår hjelp til vi klarte å få noen flyktninger fra Moldova til Norge. Jeg synes det burde ha gått fortere å komme med vår hjelp. Jeg håper statsråden også kan svare på hvilke initiativer i EU Norge deltar i for å kunne svare raskt på anmodninger fra andre land.

Statsråd Emilie Mehl []: Det gikk veldig raskt fra krigen brøt ut til det ble et behov for å bistå andre land. Jeg tror vi skal sette tid litt i perspektiv her, for vi er tre måneder ut i en krig som har fått omfattende konsekvenser for hele Europa og for Norge. Norge sa ja til å ta imot 2 500 flyktninger fra Moldova tre uker etter at krigen var et faktum. Når det har tatt lang tid, har vi jo diskutert det i debatten. Det er bl.a. fordi folk som er på flukt fra Ukraina, ønsker å bli værende i nærområdene, ønsker å bli i Moldova i stedet for å reise til Norge, og det har jeg forståelse for. Vi står klare til å hjelpe. Vi deltar i en felleseuropeisk plattform, som også andre land kan be om bistand gjennom hvis de ønsker det. Jeg kan aldri tenke meg at Høyre, som de fremste forsvarerne av norsk EU-medlemskap, synes at det er negativt.

Erlend Wiborg (FrP) []: I svarbrevet til komiteen er statsråden tydelig på viktigheten av at vi må ha trygg identitet på dem som kommer, og det er noe Fremskrittspartiet er helt enig i. Det er også derfor vi går imot flere av forslagene i det ene representantforslaget i dag, for vi må være trygge på hvem som kommer til Norge. Som statsråden selvfølgelig er helt klar på, blir de som ikke har biometrisk pass, selvfølgelig ikke avvist på grensen. De slipper inn, og man må ha en grundig kontroll slik at man vet hvem de er. Det Fremskrittspartiet har vært bekymret for, og som vi har sett ved tidligere større flyktningkriser, er at man har kriminelle som ønsker å utnytte krisen til å snike seg inn i Schengen – inn i Norge.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har det nå vært eksempler på at kriminelle eller andre har utnyttet situasjonen til å komme seg inn i Schengen – eller inn i Norge?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi vet godt at denne type situasjoner kan utnyttes av kriminelle, både når det gjelder det å foreta ulovlige grensepasseringer og komme seg inn i Schengen-området og ta seg videre fra Schengen yttergrense og innover i andre land, og når det gjelder det å utnytte sårbare flyktninger gjennom menneskehandel eller annen type kriminalitet. Det er derfor regjeringen helt siden utbruddet av krigen har vurdert hvordan vi best mulig skal sikre kontroll med dem som er i Norge. Vi har hatt en løpende vurdering av å innføre grensekontroll. Vi mener at det riktige har vært å bruke ressursene i politiet bl.a. på forsterket grenseovervåking og territorialkontroll, altså at man kan kontrollere personer ikke bare på grensen, men også andre steder på territoriet for å møte dette problemet. Politiet har høy oppmerksomhet på dette, og de håndterer de sakene som måtte være.

Erlend Wiborg (FrP) []: Spørsmålet var, for å gjenta det: Har det vært konkrete eksempler på at personer nå har utnyttet flyktningstrømmen fra Ukraina – at de har benyttet seg av den til å komme seg inn i Norge?

Statsråd Emilie Mehl []: Som sagt er det ikke riktig av meg å kommentere enkelttilfeller, men på generelt grunnlag er vi kjent med at slike situasjoner utnyttes til å komme seg inn. I Norge har vi en ytre Schengen-grense, i Finnmark. Der har det vært lite tilstrømming. Men når det gjelder de landene som har store Schengen-yttergrenser mot Ukraina, er det også veldig viktig for Norge at de har god kontroll på sine grenser, i og med at området i stor grad er uten grensekontroll videre innover.

Grete Wold (SV) []: Nå ser vi at det er stadig flere flyktninger som blir bosatt rundt i landet, og vi får håpe at flere kommuner også får muligheten til å ta imot så raskt som mulig. Dessverre er det mange som fortsatt bor på mottak, og kanskje kommer flere til å gjøre det også over en tid. Vi ser at det er noen forhold på en del mottak som ikke er akseptable på noen som helst måte. Det kan handle om bygninger, men det kan også handle om penger og hvilke systemer for mat og andre viktige basisbehov som blir lagt til rette for.

Hvilken oversikt har statsråden over hvordan det står til på våre mottak, og hvilke tiltak har man eller vil man iverksette for å sikre at man har en forsvarlig og god standard?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har vært krystallklar hele veien på at mottaksdrift må skje på en forsvarlig og god måte. Vi skal ivareta barn og unge som kommer. Vi skal generelt gi ukrainerne et godt tilbud. I Norge har vi et system som gjør at UDI har ansvar for mottaksdrift. Det er personer der med mye erfaring på dette området. De har erfaring fra andre flyktningkriser, og jeg har høy tillit til at de håndterer opprettelse, drift og eventuell nedleggelse av mottak når det måtte stå for tur, på en god måte.

Tobias Drevland Lund (R) []: 9. mai kunne vi lese i Dagbladet om den ukrainske flyktningen Marina Kutsenko, som fortalte at hun etter å ha bodd på akuttmottak i Norge siden mars, lånte nesten 16 000 kr for å overleve. Problemet for Marina er ikke bare lave satser, hun kunne også fortelle at hun ikke hadde fått utbetalt en eneste krone av det hun har krav på.

På det minste kan en som bor på mottak i Norge uten barn, motta så lite som 15 kr dagen. Dette skal dekke klær, transport, telefon, medisiner, hygieneartikler og andre ting man trenger i hverdagen. I et svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede svarer statsråden at ytelsesnivået er nøkternt. Mitt spørsmål er likevel: Mener statsråden det er for lite på det minste å gi 15 kr om dagen til beboere på mottak?

Statsråd Emilie Mehl []: Hvor mye hver flyktning mottar, varierer ut fra hva slags tilbud det er på mottaket, f.eks. om man får mat eller ikke. For dem som bor i private hjem, har vi, som jeg var inne på i mitt innlegg, åpnet for at kommunene også der kan delta i AMOT-ordningen, som vil kunne gi dem noe stønad, så det beløpet representanten Drevland Lund refererer til, er ikke et generelt beløp. Jeg mener ikke det er grunn til å endre de satsene som gjelder nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Sørvik (A) []: Et bredt flertall på Stortinget har støttet regjeringens krisepakker og umiddelbare tiltak i forbindelse med krigen i Ukraina. Det innebærer en betydelig styrking av apparatet for mottak og bosetting av flyktninger i Norge etter Russlands invasjon av nabolandet.

Når det gjelder spørsmålet om avvikling av visumplikt, er det greit å vise til svarbrevet og dagens innlegg fra statsråden som peker på at det følger av felleseuropeiske regelverk – som Norge er bundet av – at ukrainske borgere i utgangspunktet må ha biometrisk pass for å være omfattet av visumfriheten og dermed kunne reise fritt i Schengen-området. EU-kommisjonen har anbefalt at ukrainske borgere uten biometriske pass får utstedt nødvisum av det landet de har reist inn i, dersom de har behov for å reise videre. Det er opp til landene langs Schengens yttergrense og eventuelle transittland om de vil utstede slike visum.

Alle ukrainske borgere som kommer til norsk grense og vil søke beskyttelse, får imidlertid rett til innreise uavhengig av hvilke reisedokumenter de har. Vi mener derfor at det ikke er behov for å unnta ukrainske borgere fra visumkravet.

Utlendingsdirektoratet og politiet har gjort vesentlige forenklinger i registreringsprosessen for ukrainske asylsøkere, og et av fokusområdene i registreringen er å avklare søkerens identitet. ID-avklaringsarbeidet er viktig for å sikre at vi vet hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge, og at ikke falske ID-dokumenter benyttes til å begå kriminelle handlinger eller til å tilegne seg oppholdstillatelse på uriktig grunnlag.

Så er det i debatten belyst ganske grundig situasjonen med overføring av 2 500 personer fordrevet til Moldova, så det skal jeg ikke gå inn på. Jeg registrerte at statsråden kanskje fikk litt kort taletid på slutten, men jeg vil anta at statsråden kanskje vurderte å kommentere mindretallsforslaget som går på innføring av en uavhengig tilsynsordning for asylmottak. Da kan jeg minne om at vi har til behandling Prop. 80 L for 2021–2022, som nettopp skal lovfeste en tilsynsordning med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Den debatten tar vi den 8. juni.

Tobias Drevland Lund (R) []: I forslaget om rask og god integrering blir det i dag gjort tre viktige vedtak som Rødt støtter – at det automatisk skal innvilges arbeidstillatelse for registrerte ukrainske flyktninger, hvor det ikke er identitetstvil, at deres barn får en styrket tilgang til informasjon om sine rettigheter og muligheter i Norge i en tidlig fase, og at regjeringen må ta initiativ til at kommunene oppretter samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet. Dette er viktig.

Norske myndigheter gjorde seg også noen erfaringer med rask oppbygging og nedbygging av mottakskapasitet i årene 2015 og 2016. Kappløpet for å få nok mottaksplasser øker også risikoen for at useriøse aktører ikke blir fanget opp. UDIs kapasitet til å gjøre kontraktsoppfølging blir i en slik situasjon følgelig mindre, og det synliggjør behovet for en egen, uavhengig tilsynsordning. Det er positivt at disse argumentene nå har blitt ført når det gjelder mottak for enslige mindreårige som er til behandling, men det er også sårbare flyktninger i alle ordinære asylmottak, og nå også en stor andel barn.

Helt siden angrepet på Ukraina startet, og etter at det har kommet flere ukrainske flyktninger til Norge, har det dukket opp flere av det jeg vil kalle urovekkende historier om steder som skal bli, eller har blitt, akutt- og asylmottak rundt i Norge. Eieren for et mottak på Vestlandet – jeg trenger ikke å nevne navn – som har driftet dette mottaket, ble kjent skyldig og dømt for grov utnyttelse av en kvinne, og likevel fikk han kontrakt med Hero Norge for å drifte et akuttmottak.

En annen svært useriøs aktør, på Sørlandet, drev tidligere en rusinstitusjon, men tilsynsrapporten fra statsforvalteren den gangen konkluderte med brudd på lov om spesialisthelsetjenesten, lov om helsepersonell, forskrift om pasientjournal, forskrift om legemiddelhåndtering og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Etter å ha hivd ut alle de eksisterende brukerne, skulle de likevel starte et akuttmottak. En av de tidligere ansatte ved denne institusjonen sa, ifølge Klassekampen:

«At det ikke blir sjekka mer rundt mennesker som skal ta seg av flyktninger, det forstår jeg ikke. Det bør være innlysende at de ikke evner å ta vare på folk».

Jeg er helt enig i dette. Det er åpenbart at det mangler sterke nok kontrollmekanismer i dag, når slike useriøse aktører får lov til å holde på. Det skremmer meg, og det burde også skremme alle i denne salen med tanke på hvem som skal ta seg av folk på flukt. Derfor er det synd at forslag nr. 4, fra Rødt og SV, om at Stortinget ber regjeringen innføre en uavhengig tilsynsordning for asylmottak, blir nedstemt her i dag. Det er også synd at forslag nr. 5 blir nedstemt, for hvis vi skal lære noe av forrige gang Norge tok imot en stor andel flyktninger, burde også forslaget fra Rødt og SV om at vi, når vi etter hvert skal trappe ned, vektlegger kvalitet mer enn pris når vi ser på nedleggelse av asylmottak, slik at man beholder de kvalitativt beste mottakene. Det tror jeg hadde vært best, både for samfunnet og ikke minst for flyktningene selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, se voteringskapittel