Stortinget - Møte torsdag den 16. juni 2022

Dato: 16.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 466 S (2021–2022), jf. Prop. 128 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [16:06:35]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) (Innst. 466 S (2021–2022), jf. Prop. 128 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen og ordførar for saka): I denne saka behandlar me proposisjonen frå Kommunal- og distriktsdepartementet om lønsregulering frå 1. mai 2022 for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet m.m. samt endringar i statsbudsjettet for 2022. I proposisjonen kjem det fram at det er framforhandla to tariffavtaler for lønsregulering i det statlege tariffområdet med verknad frå 1. mai i år. Både hovudtariffavtala med LO Stat og YS Stat og hovudtariffavtala med Akademikarane og Unio har ei ramme som inneber ein årslønsauke på 3,8 pst., og dette overstig frontfagsramma, som er anslått til 3,7 pst.

Sidan 2016 har Stortinget gjeve sitt samtykke til at det avtaleområdet som dekkjer flest årsverk totalt i staten, blir gjort gjeldande for arbeidstakarane i staten som ikkje er medlem av organisasjonar med forhandlingsrett. Kommunal- og distriktsdepartementet har i lang tid sett på ordningane med dei uorganiserte, i dialog med hovudsamanslutningane. Dessverre har det ikkje vore mogleg å finne fram til ein ny modell som alle hovudsamanslutningane sluttar seg til. I proposisjonen føreslår departementet som ei mellomløysing å la dei uorganiserte følgje det avtaleområdet som dekkjer flest årsverk i den enkelte verksemd.

Komiteens medlemer frå både Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar regjeringas forslag til ei mellomløysing for dei uorganiserte, men vil understreke at ueinigheita rundt dette er ei uheldig følgje av at førre regjering opna for to ulike tariffavtaler i staten. Det er òg viktig å understreke at ordninga for dei uorganiserte som ein legg opp til her, er meint å vere ei mellombels løysing.

Så ser ein av innstillinga at Arbeidarpartiet og Senterpartiet saman med SV og Raudt meiner det er nødvendig med meir kunnskap om dei langsiktige konsekvensane av to ulike tariffavtaler. Sist gong me hadde ein skikkeleg gjennomgang av lønssystemet, var i 1991, og tida er difor moden for å gjennomgå dette systemet på nytt.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Raudt fremjar difor eit forslag i innstillinga om at det skal setjast ned eit lønsutval med representantar frå alle partane og hovudsamanslutningane. Utvalet bør gå gjennom statens lønssystem, tariffpolitikk og forhandlingssystem, bl.a. med omsyn til lønsdanninga i samfunnet, statens budsjettsystem og overordna politisk styring. I tillegg meiner me utvalet må søkje å finne konkrete og gode løysingar for korleis organiserte og uorganiserte blir varetekne på ein best mogleg måte, og at ein legg fram sine anbefalingar i god tid før hovudforhandlingane i 2024 begynner.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre er glad for at det er bred enighet om lønnsreguleringen i staten, og at man har kommet fram til nye tariffavtaler som skal gjelde fram til hovedforhandlingene i 2024.

For oss er organisasjonsfriheten – som også innebærer at den enkelte kan velge ikke å organisere seg – en viktig verdi i seg selv. Tidligere har de uorganiserte fulgt den største avtalen i staten; det har vært en likelydende avtale som det LO Stat, Unio og YS Stat har hatt. I årets oppgjør har Unio gått over til en likelydende avtale som Akademikerne har, og derfor er dette den største avtalen i staten nå. Dersom man skulle hatt samme prinsipp som tidligere, skulle de uorganiserte fulgt avtalen til Akademikerne og Unio, men situasjonen er litt annerledes fordi forskjellen i antall ansatte som omfattes av avtalene, ikke er like stor som den var tidligere. Derfor har regjeringen i proposisjonen gått inn for at det er den største avtalen på virksomhetsnivå som skal legges til grunn for de uorganiserte.

Nå hørte jeg saksordføreren komme inn på ordet «midlertidig», eller som det står at det er: «en mellomløsning». Jeg skulle ønske at ordet «midlertidig» kanskje ikke hadde vært brukt, i og med at tariffavtalen er toårig. Og hva som skjer i hovedtariffoppgjøret i 2024, vet ingen av oss noe om. Å bruke ordet «midlertid» mener jeg kan gi rom for usikkerhet og for omkamper som vi kanskje burde holdt unna, i hvert fall denne salen, sånn at det er organisasjonene – trepartssamarbeidet – som forhandler uavhengig av oss.

Flertallet tar også opp usikkerhet rundt konsekvenser for streikeretten i sine merknader, begrunnet i at Akademikerne og Unio fordeler en større pott til lokale oppgjør. Slik Høyre leser avtalene, er streikeretten like godt befestet i begge avtalene. Begge tariffavtalene har forhandlet fram alle bestemmelser, en ramme for oppgjøret, osv., sentralt – med streikerett.

Til slutt vil jeg si at Høyre ikke er imot å sette ned et lønnsutvalg i seg selv, men begrunnelsen flertallet gir for dette lønnsutvalget, kan vi ikke slutte oss til. Høyre stemmer derfor imot det forslaget.

Grete Wold (SV) []: Trepartssamarbeidet er noe som vi er stolte av i Norge, og det skaper en forutsigbar og trygg lønnspolitikk. Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet er helt avgjørende og har tjent oss godt i mange år og mange oppgjør så langt. SV er derfor opptatt av at det skal sikres slik også i framtiden, og at fagbevegelsens rolle skal styrkes, ikke svekkes. I et samfunn med økende ulikhet og store lønnsforskjeller er lik lønn for likt arbeid et helt grunnleggende prinsipp vi ikke kan vike bort fra. Men i denne saken begynner vi å bli utfordret på akkurat det. Det er noe flertallet i komiteen også er bekymret for og ønsker å begrense konsekvensene og varigheten av. Staten må nå ta stilling til hvilket avtaleområde som skal praktiseres for dem som ikke er fagorganiserte. Og la det være uten enhver tvil: Vi ønsker alle at flest mulig skal være fagorganiserte, men i denne saken er det likevel noen avgjørende prinsipper for SV som vi må trekke fram.

Likelydende tariffavtaler må være målet. Det er gledelig at flertallet i denne saken støtter opp om forslaget om et lønnsutvalg, og at regjeringen starter et arbeid for å oppnå likelydende tariffavtaler inn mot oppgjøret i 2024. For SV er det i tillegg avgjørende at vi har sterke sentrale forhandlinger; det må være utgangspunktet. Det som legges til grunn i forhandlingene, skal være oppgaven og stillingen man har, ikke individuelle avtaler med høyst usikkert utfall, avhengig av hvem som forhandler, og i verste fall det som vi på folkemunne kaller trynetillegg. Det skaper ulikhet, urettferdighet og misnøye. Det er i hvert fall ikke slik vi jobber for likelønn mellom kvinner og menn og mellom distrikt og by. Det er tvert imot oppskriften på økt ulikhet og økte lønnsforskjeller.

Vi må også verne om streikeretten. Ved lokale og individuelle forhandlinger forsvinner denne muligheten – altså undergraver vi den modellen som har fungert så godt for oss gjennom så mange lønnsoppgjør. Vi må være villige til å ta politiske grep for å oppnå likelønn og tette lønnsgapet mellom kvinner og menn – og aldri gi opp kampen mot økte forskjeller.

Jeg er fornøyd med utfallet av denne saken. Selv om det ikke er optimalt, mener jeg vi har fått en tilrådning der flertallet gir en klar marsjordre om hvor vi vil med lønnspolitikken for våre ansatte i staten. Med det tar jeg opp det forslaget SV er en del av.

Presidenten: Da har representanten Grete Wold har tatt opp forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Ufravikelighetsprinsippet har vært en sentral bærebjelke i den norske tariffretten siden 1920-tallet. Prinsippet skal sikre likebehandling av arbeidstakere, uavhengig av om man er organisert eller ikke, eller hvilken fagforening man tilhører. Det betyr lik lønn for likt arbeid, også innenfor de statlige tariffområdene. Hovedformålet med prinsippet er å ikke motarbeide organiserte parter og inngåtte tariffavtaler i det norske arbeidslivet. Et system med to ulike tariffavtaler svekker dette prinsippet, og det har derfor vakt stor misnøye blant mange ansatte i staten når Stortinget siden 2016 har gitt samtykke til at det avtaleområdet som dekker flest årsverk totalt i staten, blir gjort gjeldende for arbeidstakerne i staten som ikke er medlemmer av organisasjoner med forhandlingsrett.

For eksempel er det slik at i avtalen mellom Akademikerne og Unio med virkning fra 1. mai 2022 blir det ikke gitt sentrale tillegg, og det skal føres lokale forhandlinger om hele den disponible rammen. I Riksmeklerens forslag til avtale med de to andre hovedsammenslutningene, LO og YS, med virkning fra 1. mai 2022 har det blitt gitt sentralt tillegg på lønnstabellen med 10 000 kr fra lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 64 og med 1,7 pst. fra lønnstrinn 65 til og med lønnstrinn 101.

Kort fortalt frykter Rødt at fordelingsmodellen som er foreslått fra regjeringen, som er en videreføring av politikk fra Solberg-regjeringen, vil føre til en urettmessig forskjellsbehandling av stillingsgrupper ute i de statlige virksomhetene, avhengig av om de er organisert eller ikke. Flere yrkesgrupper i staten, f.eks. lærlinger eller renholdere, vil oppleve vilkårlige forskjeller basert på hvilken tariffavtale som er størst i den virksomheten de jobber i. Videre er Rødt svært urolig for at forskjellen mellom LO og YS’ og Unio og Akademikernes hovedtariffavtale i staten er så stor at f.eks. uorganiserte lærlinger som følge av deres avtale i en tilfeldig valgt virksomhet får dårligere lønnsvilkår enn dem som er organisert i LO/YS.

Derfor er det uheldig at det er i strid med prinsippene om ufravikelighet og likebehandling, og det er begrunnet i hensynet til både et ordnet arbeidsliv og den enkelte ansatte. Rødt mener at staten bør ha kun ett tariffområde, og vi er derfor glade for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med oss i Rødt og SV, vedtar at Stortinget skal be regjeringen starte et arbeid for å oppnå likelydende tariffavtaler ved neste anledning. Det er viktig.

Vi står også bak forslaget om å sette ned et lønnsutvalg som ser nettopp på lønnssystemet i staten, men helst skulle Rødt sett at vi skrotet denne politikken, og at vi gikk videre nettopp med å følge og praktisere hovedtariffavtalene for LO Stat og YS for de uorganiserte fra 1. mai 2022 og i inneværende tariffperiode. Det hadde vært det aller beste.

Med det viser jeg til det forslaget Rødt er en del av.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg er veldig tilfreds med at vi har kommet til enighet om årets hovedoppgjør i staten gjennom avtaler med partene.

Lønnsoppgjørene i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen er viktig og har tjent Norge godt. Den bidrar til å sikre vår konkurranseevne og gir oss et godt grunnlag for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.

Årslønnsøkningen i frontfaget er i år anslått til 3,7 pst. For å unngå en storstreik har staten akseptert skissen fra Riksmekleren, med en ramme som innebærer en årslønnsøkning i oppgjøret på 3,8 pst.

Et flertall i komiteen vil ha vedtak i Stortinget om at regjeringen går i gang med et arbeid for å komme fram til like hovedtariffavtaler i staten. Jeg er enig i at det er uheldig at vi har ikke-likelydende avtaler i staten. Det er et mål å få hovedsammenslutningene til å samle seg om en felles avtale. Vi gjorde viktige tiltak for å oppnå dette allerede i år, men vil arbeide for dette fram mot neste hovedtariffoppgjør.

Jeg støtter forslaget fra komiteen om å nedsette et nytt lønnsutvalg, som vil danne grunnlag for det videre arbeidet fram mot en hovedtariffavtale i neste hovedtariffoppgjør. Det er helt avgjørende at alle partene deltar i et slikt utvalg.

Jeg er svært fornøyd med at vi i årets oppgjør har fått gjennomført viktige forenklinger i avtalen med LO Stat og YS Stat. De to avtalene har nå helt like system for ansiennitetsopprykk. Ellers er de to avtalene like når det gjelder sosiale og økonomiske vilkår. Dette vil forenkle arbeidet med å komme fram til like hovedtariffavtaler i staten.

Regjeringen mener det er viktig med sentral lønnsdannelse i staten. De statlige virksomhetene er ulike og har forskjellige utfordringer og muligheter. Staten har derfor lagt vekt på at noe av den økonomisk disponible rammen skal settes av til lokale forhandlinger.

Jeg er ellers glad for at komiteens flertall støtter forslagene regjeringen har lagt fram.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sara Bell (SV) []: Det er godt å høre at vi har en regjering som bryr seg om sentral lønnsvekst i staten.

Hovedoppgjøret i staten og de dilemmaene som vi ser i kjølvannet av at det nå eksisterer intet mindre enn to hovedtariffavtaler med helt ulike modeller for lønnsdannelse, er et problem for staten som arbeidsgiver. Det er etter min mening en fadese at det nå finnes to avtaleverk i staten, og det kan Høyre i regjering få lov til å ta mesteparten av æren for. Akademikerne og Unio i staten har nå et hovedoppgjør som skal fordeles på sine medlemmer, utelukkende basert på lokal lønnsdannelse.

La meg være helt tydelig. Det er opp til partene i arbeidslivet å velge hvordan de vil føre lønnskamp på vegne av sine medlemmer. Det står de selvsagt helt fritt til. Krav om rettferdig kompensasjon for arbeidet er og blir en helt legitim kamp. Men staten må som arbeidsgiver ta stilling til hva slags arbeidsgiverpolitikk som skal føres i sin sektor, og det er liten tvil om at det er solidariske, kollektive og sentrale forhandlinger som har sikret gruppene i staten anstendige lønnsforhold.

Jeg har ti års erfaring med å forhandle lønn for fagorganiserte som utelukkende har lokal lønnsdannelse i kommunesektoren, og det er det minst effektive verktøyet vi har for å fordele lønnen på en rettferdig og likestilt måte. Risikoen for skjevdeling, diskriminering og det vi i fagforeningene kaller for trynetillegg, får altfor gode vilkår når lønnen skal fordeles lokalt, individuelt og uten retten til å streike.

Ulikhet på arbeidsplasser er en kilde til frustrasjon, friksjon og dårlig arbeidsmiljø. Når all lønnsvekst blir lokal, blir det ofte alles kamp mot alle, og vi er ikke tjent med en offentlig sektor som organiserer sine ansatte i en evig konkurranse mot hverandre. Statsansatte og andre ansatte i offentlig sektor har viktigere oppgaver å løse. Situasjonen er at uorganiserte lavtlønte nå risikerer å skulle bli del av en lønnspott fordelt individuelt, som er kjempet fram for å forbedre lønnsvilkårene til utdanningsgruppene i protest mot lavtlønnspolitikken og måten disse sammenslutningene mener at rammebegrensningene i frontfaget påvirker deres lønnsvekst. Det bør ikke skje.

Derfor fremmer SV sammen med Rødt mindretallsforslaget om å praktisere hovedtariffavtalene for LO Stat og YS for uorganiserte fra 1. mai 2022 og i inneværende tariffperiode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se fredag 17. juni