Stortinget - Møte torsdag den 5. januar 2023

Dato: 05.01.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 147 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:35:20]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner (Innst. 147 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2021–2022))

Talere

Presidenten []:Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich [] (komiteens leder og ordfører for saken): Stortinget har fått en grundig rapport om et alvorlig tema. Mellom 75 000 og 150 000 personer i Norge blir utsatt for vold i nære relasjoner. Myndighetene har en forpliktelse til å gi disse beskyttelse. Selv om det er gjort mange viktige tiltak de siste årene mot denne typen vold, er det avdekket alvorlige mangler ved håndteringen på flere nivåer.

Det er fem hovedpunkter som Riksrevisjonen trekker fram i sine konklusjoner. Det ene er at viktige aktører, som f.eks. lærere, har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten. Det er svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet. Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og beskyttelsestiltak, og Nav, kommunen og politiet har mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det kan i neste omgang føre til at saker ikke avdekkes. I tillegg er det svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Når det gjelder kritikken, merker jeg meg at Riksrevisjonen mener at det ikke er enkeltheter, men mer sammensatte faktorer som gir grunnlag for det Riksrevisjonen har vurdert som alvorlig. Samlet sett går det ut på at saksbehandlingstiden er for lang, at oppklaringsprosenten har gått ned, at man ikke vurderer risiko for partnervold godt nok, at det ikke brukes gode nok beskyttelsestiltak, og at det er for liten kompetanse om æresrelatert vold. Alle skjønner at dette kan få betydelige konsekvenser for dem som er voldsutsatt. Dette er funn og kritikk som komiteen samstemt stiller seg bak.

Når det gjelder Riksrevisjonens anbefalinger, framstår det som helt riktige tiltak, og det er veldig positivt å se at statsråden også er enig og vil følge opp de anbefalingene. Jeg går ikke nærmere inn på de enkelte anbefalingene, de er grundig behandlet i komiteens merknader.

Når det gjelder én anbefaling, har jeg bare lyst til å knytte noen bemerkninger til den. Det gjelder anbefalingen om å iverksette tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikten hos relevante aktører. Det er denne berømmelige veilederen som er blitt tema i diskusjonen. Jeg kan sitere litt fra rapporten. Der står det:

«Riksrevisjonen mener arbeidet med veilederen har tatt for lang tid og at det er viktig at veilederen ferdigstilles og at den gjøres lett forståelig for brukere uten juridisk kompetanse.»

Det er lett å si seg enig i det, og det har en samstemt komité gjort. I justis- og beredskapsministerens svar til Riksrevisjonen, som er datert 6. mai, blir det skrevet at veilederen

«har vært på høring og det legges opp til ferdigstillelse før sommeren 2022».

Jeg vil bare benytte anledningen til å be om en liten oppklaring og oppdatering på status i den saken. Da jeg sjekket regjeringen.no, senest i går, sto det at høringen er til behandling. Jeg hadde satt pris på en kort kommentar fra statsråden om hva som er årsaken til at den ennå ikke er ferdigstilt, og når eventuell ferdigstillelse kan forventes.

Så har jeg lyst til å avslutte med å takke Riksrevisjonen for grundig arbeid med rapporten og takke komiteen for konstruktivt arbeid hvor vi alle samles om felles mål framover.

Even Eriksen (A) []: Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Det er alvorlig at en av fem unge blir utsatt for vold fra en forelder i oppveksten. Det er alvorlig at det blir dokumentert gjentatt voldsutøvelse i forkant av 70 pst. av alle partnerdrap. Forebygging og forhindring av vold i nære relasjoner kan gi barndommen attende til mange unge og redde liv.

Takk til saksordføreren for en god redegjørelse for saken. Jeg ønsker også å takke Riksrevisjonen for en viktig rapport og for arbeidet de har lagt ned.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at innsatsen mot vold i nære relasjoner har vært et prioritert område for norske myndigheter i en årrekke. Det er avgjørende for dem som blir utsatt for vold at myndighetene så raskt som mulig griper inn for å forhindre utførelse av volden og en eventuell eskalering. Likevel er det såpass store svakheter i myndighetenes arbeid at Riksrevisjonen vurderer de samlede svakhetene som alvorlige, ettersom det har så betydelige konsekvenser for den enkelte voldsutsatte.

Viktige aktører er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold. Det er utfordringer i politiets etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, og det varierer hvordan kommunene følger opp sitt ansvar – for å nevne noe.

Har man blitt utsatt for vold, vil man kunne ha behov for et sammensatt og omfattende tilbud fra det offentlige, om det så er krisesenter, helse- og omsorgstjenester, skole, barnehage, politi eller barnevern. Samhandling og samordning mellom de ulike instansene kan utgjøre en stor forskjell og må derfor prioriteres. Kompetanse er en annen fellesnevner. Våre ansatte i barneskolen, på det lokale lensmannskontoret eller på hovedsjukehuset må utstyres med redskapene til å kunne hjelpe dem som trenger det.

Det trengs mer kunnskap om opplysningsplikt, avvergingsplikt og avdekking av vold i nære relasjoner. Derfor er det veldig bra at undersøkelsen viser at f.eks. politiets kompetanse har blitt styrket de siste årene. På den andre siden har andelen oppklarte saker gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Det er med andre ord fortsatt en vei å gå. Statsrådene med respektive ansvar for myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner skriver i sitt svar til Riksrevisjonen at undersøkelsen gir et godt grunnlag for læring og videre utvikling. Det er bra, og rapporten kommer godt med når regjeringen i år skal legge fram en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Nils T. Bjørke (Sp) []: I innstillinga til denne saka legg ein samla komité vekt på at eit liv utan vald er ein menneskerett. Det er denne menneskeretten den samla statlege innsatsen for å tryggja dei valdsutsette er meint å taka vare på. Riksrevisjonen peikar på at svakheita i det heilskaplege hjelpetilbodet kan føra til at dei valdsutsette ikkje får den hjelpa dei treng. Eg er samd i dette.

Riksrevisjonen meiner det er langvarige svakheiter i samordninga av styresmaktene sin innsats mot vald i nære relasjonar. Mange peikar på manglande avklaring av roller og ansvar mellom dei ulike aktørane av tenestene, men heller ikkje rapporten klarar å peika konkret på dei manglane som ligg der. Det er vel kanskje litt av hovudproblemet her – at det er så mange aktørar inne at det er vanskeleg å få eit klart bilde av kva som manglar, og kven som ikkje gjer oppgåva si.

Eg er glad for at statsråden tek funna i rapporten på alvor, og at regjeringa vil utarbeida ein opptrappingsplan om vald i nære relasjonar. Desse problema må denne planen klara å løysa på ein god måte. Eg vil takka komiteen og Riksrevisjonen for eit godt arbeid.

Seher Aydar (R) []: Det finnes urett som blir begått, og systemer som svikter. Mange som blir utsatt for urett, har ikke mulighet til å avdekke og endre systemet. Barn som blir utsatt for vold i hjemmet sitt, er en slik gruppe.

Det er derfor veldig verdifullt at Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Jobben med å avdekke er gjort. Jobben med å endre venter, og her forventer jeg kraftfulle tiltak fra regjeringen. Den varslede opptrappingsplanen bør inneholde konkrete tiltak, men også midler til å gjennomføre dem. Tidligere planer har manglet nettopp det.

Funnene er så alvorlige at det konkluderes med at svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger. Voldsutsatte har i for stor grad blitt sviktet. Det er mangler i alt fra hjelpetilbud til politiets bruk av oppfølging og beskyttelsestiltak. Det er hårreisende at politiet håndhever besøksforbud og andre beskyttelsestiltak så dårlig. Terskelen for å anmelde en som står deg nær og få innvilget beskyttelse, er allerede skyhøy, og så kan du ikke stole på at politiet rykker ut når voldsutøveren står utenfor døra di. Brudd på besøksforbud kan ikke være konsekvensfritt, og bruken av omvendt voldsalarm bør økes. Det er viktige tiltak for å forebygge nye voldshandlinger.

Oppklaringsprosenten har gått kraftig ned, og saksbehandlingstiden er for lang. Det svekker rettssikkerheten til alle som lever med vold. Det trengs kompetanseløft, styrking av krisesentrene og bedre beskyttelsestiltak.

Vold i nære relasjoner er en bred betegnelse. Noen ganger må vi presisere for å forebygge og avdekke. Før påske i fjor var det sju kvinnedrap i Norge. Siden 2000 har 167 kvinner og 18 menn blitt ofre for partnerdrap. I majoriteten av drapene har enten offeret eller drapsmannen selv vært i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før drapet. Likevel har det ikke blitt avverget. Denne saken handler faktisk om liv, og den handler om død. Bekjempelse av partnerdrap og partnervold er et essensielt ledd i bekjempelse av vold mot kvinner. Kvinner er mer utsatt for vold fra partner enn menn, og kvinner drepes i større grad av sine partnere, som regel av menn. I tillegg utsettes kvinner for seksuell vold i større grad enn menn, og seksuelle overgrep og voldtekt utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon, ofte en ektemann, samboer eller kjæreste.

Jeg nevner kvinner spesifikt når jeg snakker om partnervold, fordi usynliggjøring av kjønnsperspektivet tildekker maktubalansen og forståelsen av samfunnsproblemet. Norge har tidligere fått kritikk av FNs kvinnekomité, som har vært bekymret for at kjønnsnøytral lovgivning, politikk og programmer kan føre til mangelfull beskyttelse av kvinner og hindre oppnåelse av faktisk likestilling mellom kjønnene.

Synliggjøring av maktperspektivet vil gi oss bedre verktøy i dette arbeidet. Vold mot kvinner er både et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Forebygging av vold mot kvinner og likestillingsarbeid kan faktisk redde liv.

Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen, og det er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skader og død blant kvinner verden over. Ved siden av det forebyggende arbeidet må de som blir utsatt, få muligheten til å komme seg ut av voldelige forhold og bygge sin framtid fri fra vold.

Rapporten peker på at politi og andre hjelpetjenester ikke tidsnok iverksetter forebyggende tiltak, som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold og partnerdrap. Ved majoriteten av partnerdrapene har det vært registrert partnervold i forkant. Ved halvparten av de registrerte partnerdrapene er det registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. Fem voldsepisoder som er registrert, betyr at det er altfor mange voldsepisoder som ikke er registrert.

Alle former for vold i nære relasjoner må motarbeides og bekjempes. Denne rapporten understreker behovet for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og beskyttelse av spesielt kvinner og barn.

Avslutningsvis vil jeg støtte komitélederen og saksordførerens spørsmål til justisministeren om oppfølging av taushetsplikten. Jeg håper virkelig at vi ser reell handling framover, og at rapporten blir en viktig vekker i arbeidet for felles innsats mot vold i nære relasjoner.

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis det ikke er trygt hjemme, hvor kan man da være trygg? For de fleste av oss er det trygt å komme hjem. Vi kan slappe av, puste ut, ha det godt. Men for mange barn og voksne er det dessverre ikke slik: Når døra lukkes hjemme, er man aller mest utrygg.

Mange barn og voksne er hver eneste dag redde for psykisk eller fysisk vold fra en forelder eller en partner. Denne typen vold er alvorlig kriminalitet, med stort skadepotensial både for dem som utsettes for vold, og for dem som er vitne til volden. Denne formen for kriminalitet har konsekvenser ikke bare for den enkelte, men for oss som samfunn – og det er av stor betydning og svært viktig for regjeringen å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse synliggjør både styrker og svakheter i dagens innsats mot vold i nære relasjoner og gir retning for hvordan og på hvilken måte vi kan legge opp arbeidet framover når vi vil styrke det enda mer.

Som varslet i Hurdalsplattformen vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering i høst legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Denne planen blir et viktig verktøy for å følge opp bl.a. Riksrevisjonens anbefalinger. Opptrappingsplanen skal legge til rette for utviklingen av en helhetlig og samordnet politikk mot vold i nære relasjoner og skal involvere alle relevante sektorer, etater, institusjoner og organisasjoner, for det er mange som må involveres for å lykkes. God samhandling mellom forskjellige forvaltningsnivåer og mellom forskjellige sektorer på statlig, regionalt og kommunalt nivå er en forutsetning for å få kvalitet i arbeidet og klare å utnytte ressursene mest mulig effektivt sånn at vi når dem det er så viktig at vi klarer å hjelpe. I tillegg har opptrappingsplanen som formål å sørge for at vold og overgrep i enda større grad får den prioriteten det behøver i hele straffesakskjeden.

Riksrevisjonens undersøkelse viser hvordan svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger. Statlige myndigheter har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp og stimulert kommunene til å ivareta sitt ansvar og gi dette området tilstrekkelig oppmerksomhet og prioritet. Riksrevisjonen finner bl.a. variasjon i hvordan kommunene følger opp sitt ansvar etter krisesenterloven. Krisesentertilbudet er et viktig tilbud for kvinner og menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesenteret gir ikke bare beskyttelse, men også råd og veiledning. Barne- og familiedepartementet jobber nå med et høringsnotat om krisesentertilbudet, der mange av de problemstillingene Riksrevisjonen peker på, skal omhandles. Høringsnotatet skal ferdigstilles i løpet av 2023.

Samordning og samarbeid i arbeidet mot vold i nære relasjoner på alle myndighetsnivåer vil være et viktig tema for regjeringen i opptrappingsplanen. Det inkluderer bl.a. tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikten. Som det har vært spørsmål om i debatten så langt, er den tverrfaglige veilederen om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett som Riksrevisjonen har vist til i sin undersøkelse, klar for å ferdigstilles om veldig kort tid. Det ser jeg fram til.

For å imøtekomme Riksrevisjonens anbefaling om en styrking av kunnskapen politiet har om æresrelatert vold, er det også iverksatt flere tiltak. Dette temaet var bl.a. en del av den obligatoriske opplæringen for etterforskere og påtale i politiet i 2021–2022.

Dette er kanskje noe av det mest alvorlige vi diskuterer, jobber med og har ansvar for. Det er mennesker som er helt alene i sin hverdag og er avhengig av at samfunnet klarer å hjelpe dem ut av volden. Ikke minst er det viktig for å redde liv, fordi vi dessverre vet at vold i nære relasjoner i noen tilfeller fører til varslede drap.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som skal forebygges og bekjempes enda bedre enn i dag. Vi er i gang, men vi er ikke i mål. Jeg ser veldig fram til å kunne legge fram en ny opptrappingsplan senere i år.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel