Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 182 S (2022–2023), jf. Dokument 8:41 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:42:37]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Marian Hussein og Kathy Lie om styrking av barnehusene – helhetlig ivaretakelse og oppfølging av barn i saker om vold og seksuelle overgrep (Innst. 182 S (2022–2023), jf. Dokument 8:41 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om et viktig tema. Jeg vil også takke representant Unneland for hans store engasjement i kampen mot vold i nære relasjoner.

I denne saken behandler vi et representantforslag om styrking av barnehusene – helhetlig ivaretakelse og oppfølging av barn i saker om vold og seksuelle overgrep. Jeg vil også vise til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse til dette forslaget.

Da skal jeg gå over til innlegget på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det gjør meg så innmari stolt å kunne si at tidligere justisminister for Arbeiderpartiet, Knut Storberget, tok initiativ til prosjektet som skulle sikre hjelp og behandling for barn og unge som ble utsatt for vold og seksuelle overgrep. Siden den gang har det blitt åpnet flere barnehus i Norge der man også får tilrettelagt avhør og medisinske undersøkelser.

Barnehusene står sentralt i regjeringens arbeid for å sikre at barns rettssikkerhet ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitne til vold, er godt koordinert. Innsatsen gjennom barnehusene er styrket gjennom de senere årene, og et eget barnehus i Finnmark er nå under etablering, med planlagt åpning i juni i år. Det barnehuset skal bl.a. bidra til å styrke tilbudet til samiske barn som er utsatt for vold og overgrep. Hovedbildet er at barnehusene framstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep.

Anbefalingene fra NOVA-evalueringen følges nå opp av departementet i samarbeid med Politidirektoratet. Flere av forslagene som behandles i dag, inngår i dette helhetlige oppfølgingsarbeidet. Både i budsjettet for 2023 og i Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv for 2022 har innsatsen mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep høy prioritet. Barnehusene er sentrale for å sørge for at barns rettssikkerhet ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitne til vold, er godt koordinert.

Politiets nasjonale faggruppe for avhør er i ferd med å avslutte sitt arbeid med å utarbeide nasjonale retningslinjer for avhør av barn som er mistenkte, herunder barn med mistenktstatus i straffesak og barn som utøver skadelig seksuell atferd. Også i NOVAs evaluering av Statens barnehus ønskes en utvidelse av målgruppen til å innbefatte mistenkte barn. Politidirektoratet vil i samarbeid med departementet vurdere en eventuell utvidelse av målgruppen til også å omfatte barn og unge med denne statusen. Dette er også aktualisert gjennom Silje-saken. Den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som kommer senere i år, vil også ha fokus på tilbudet til barn som utøver skadelig seksuell atferd.

Politidirektoratet skal sammen med Helsedirektoratet og Bufdir revidere barnehusenes retningslinjer. Målet er at arbeidet skal føre til en tydeligere regulering av oppfølgingsarbeidet, styrke integreringen av det medisinske tilbudet samt bidra til avklaringer der det er behov.

Så har vi en spennende debatt om innføring av en egen barnehuslov. Her må det innhentes et bedre kunnskapsgrunnlag bl.a. for å utrede andre lands erfaringer med lovfesting samt foreta en kartlegging av de viktigste rettslige uklarhetene som oppstår i skjæringspunktet mellom de ulike regelverkene som berører barnehusene. Vi anbefaler å avvente innføringen av en egen barnehuslov til kunnskapsgrunnlaget er på plass.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at departementet med utgangspunkt i NOVAs anbefalinger vil igangsette et utredningsarbeid i samarbeid med Politidirektoratet. La meg igjen rose representanten Unneland for hans engasjement. Selv om vi stemmer ned de konkrete forslagene her i dag, ber vi regjeringen ta med seg forslagene i sitt helhetlige arbeid.

Ingunn Foss (H) []: Først vil også jeg gi ros til SV for å reise en viktig sak.

Barnehusene står sentralt i arbeidet med å sikre at barns rettsikkerhet ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, er godt koordinert og tilrettelagt. Arbeidet som gjøres på dette området, har stor betydning for resten av livet til mange barn. Innsatsen gjennom barnehusene er styrket betraktelig gjennom de senere år, og et eget barnehus i Finnmark ble besluttet etablert av Solberg-regjeringen. Dette er nå under etablering og skal bidra til å styrke tilbudet til samiske barn som er utsatt for vold og overgrep. Det ble gjennomført en evaluering av Statens barnehus i 2021. Denne ligger nå til oppfølging i departementet, i samarbeid med Politidirektoratet.

I handlingsplanen Frihet fra vold, som Solberg-regjeringen la fram i august 2021, dreier flere punkt seg om utvikling av barnehusene. Planen inneholdt forslag om utarbeidelse av en stortingsmelding om innsatsen mot vold og overgrep, bl.a. med utgangspunkt i evalueringen av Statens barnehus, forslag om å følge opp evalueringen med relevante tiltak og forslag om å revidere retningslinjene for Statens barnehus.

Høyre støtter intensjonen i flere av forslagene som fremmes i representantforslaget, også at det kan være behov for en egen lov for barnehus, men vi mener samtidig at det er fornuftig å vente til departementets og Politidirektoratets utredningsarbeid er ferdig.

Evalueringen av barnehusene slår fast at det fremdeles er områder i landet der lang reisevei til barnehus er en stor utfordring. Det gjør tilbudet mindre tilgjengelig og øker risikoen for at det utvikles adhocløsninger som på sikt kan undergrave barnehusmodellen. Nord-Norge blir trukket fram spesielt i denne sammenheng.

Det er viktig at departementet og Politidirektoratet ser på løsninger for å gjøre barnehustilbudet tilgjengelig for dem som trenger det, samtidig som den faglige kvaliteten opprettholdes.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: I evalueringen utført av NOVA i 2021 om barnehusene i Norge er hovedkonklusjonen at barnehusene framstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep. SV har i den sammenhengen framlagt et Dokument 8-forslag der flere relevante forslag reises knyttet til de funnene som også evalueringsrapporten peker på.

Rapporten viser altså at barnehusene har funnet sin form når det gjelder oppgaver og hvilke aktører som er og skal være involvert. Likevel er det noen forhold som rapporten peker på, og som regjeringen vil følge opp i samarbeid med Politidirektoratet.

For undertegnede er det viktig å vise til at regjeringen er i gang med å følge opp anbefalingene, i samarbeid med Politidirektoratet, og flere av representantenes forslag er en viktig del av dette. Det er også viktig å understreke at regjeringen er opptatt av å sikre at barnehusene skal være et viktig og nødvendig tilbud. Norge er godt fornøyd med barnehusene og opptatt av å utvikle dem videre.

Videre er det viktig å peke på at det i juni i år er planlagt åpning av et eget barnehus i Finnmark, noe som vil styrke tilbudet til samiske barn i det samiske kjerneområdet som er utsatt for vold og overgrep, slik det også ble påpekt i rapporten at det var behov for.

Det pekes i rapporten på at det er andre områder i landet – og Nord-Norge nevnes spesielt – der det vil være naturlig å vurdere etablering av barnehus eller underavdeling. Høyre og Fremskrittspartiet har i den sammenheng en merknad i saken til det. Det er naturlig at ytterligere nyetableringer vurderes som en del av oppfølgingen av barnehusevalueringen, noe som også er signalisert fra politisk ledelse i departementet. Man er altså i gang med det.

Forslagsstillerne er opptatt av at det skal sikres stabil drift av barnehusene i alle regionene, og det er også viktig. Det er derfor viktig å vise til at i forbindelse med opprettelsen av barnehus i Finnmark ble det lagt inn 5 mill. kr ekstra i årets statsbudsjett for – med de forutsetningene som foreligger – å sikre etablering og drift av det, nå innenfor en totalramme på ca. 260 mill. kr til drift av barnehusene.

Det vises videre til at statsråden i sin uttalelse til saken sier at departementet, bl.a. i samarbeid med Politidirektoratet, vil «vurdere en eventuell utvidelse av målgruppen til også å omfatte barn/unge med status som mistenkte». Dette er også forslagsstillerne opptatt av.

Til temaet tydeliggjøring av at helsehjelp og psykososial oppfølging må bli en rettighet for den som benytter barnehusene: I evalueringsrapporten påpeker NOVA behov for en tydeliggjøring av oppfølgingsarbeidet i barnehusene, men anbefaler imidlertid at det innhentes et bredere kunnskapsgrunnlag før man eventuelt innfører en egen barnehuslov. Det arbeidet signaliserer departementet at man vil igangsette i samarbeid med Politidirektoratet – et arbeid Senterpartiet ser fram til.

Det er en god sak som er lagt på bordet, det er en god oppfølging som vil bli gjort av regjeringen, og jeg ser fram til å følge det videre arbeidet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Det er godt å registrere at alle partier understreker viktigheten av barnehusene og fortsatt støtter det politisk, og endog en utvidelse av tilbudet. Det har vært svært vellykket som en plass for å ta imot barn, intervjue barn og følge opp barn som har vært utsatt for vold, overgrep og mishandling. Det er et helt nødvendig kapittel i norsk justishistorie, som jeg oppfatter at alle regjeringer de seneste årene har jobbet hardt for.

Det understrekes ved det faktum, som også Høyre var inne på i sitt innlegg, at barnehus i Finnmark var noe som forrige regjering vedtok, og det husker jeg egentlig ganske godt, for jeg var selv justisminister da vi fattet den beslutningen. Det synes jeg var en bra og viktig beslutning, og det er viktig at det følges opp videre.

Så er det en rekke forslag som ligger på bordet her i dag. Mange av forslagene er gode. Andre bør ettergås noe nøyere. Jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis er riktig for samtlige målgrupper som oppstilles av forslagsstillerne, og der er det helt nødvendig at man søker et bedre kunnskapsgrunnlag. Det er jeg enig i.

Det som det ikke er nødvendig å søke noe særlig kunnskapsgrunnlag om, er der hvor reiseavstandene er så store at det medfører en ekstra belastning for de barna som må ta den reisen til nærmeste barnehus. Et sånt eksempel er Harstad. Politiet i Harstad har på eget initiativ fått på plass innenfor egne budsjetter, som er stramme nok i seg selv, et tilbud for å ivareta barn i Harstad og Harstad-området. Det er nettopp fordi at kommer en fra området utenfor Harstad og skal reise inn til barnehuset i Tromsø, må en påregne en total reisetid på ni timer. Jeg vet at det sannsynligvis er litt vanskelig å forstå for mange i dette landet som har en annen geografi, men det er store avstander. Det er helt riktig, som det påpekes, at særlig i Nord-Norge er utfordringene store. Derfor er det særdeles viktig at man i første rekke prioriterer å utvide det geografiske tilbudet. Der trenger man ikke søke spesielt mye kunnskap, for det er ni timer reisetid Harstad–Tromsø for et barn som bor utenfor Harstad. Det er et faktum, og der trenger en ikke noe kunnskapsinnhenting.

Man har tatt det initiativet lokalt i det som faktisk er Nord-Norges tettest befolkede område, Midtre Hålogaland – der det bor flest folk i Nord-Norge, der det er tettest befolket, har man de lange reiseavstandene både til Bodø og til Tromsø.

Jeg mener at vi bør lytte til de stedlige lokale vurderingene som de har gjort i Harstad, som har opprettet et eget tilbud og har en person ansatt i halv stilling, slik at vi kan garantere fra Stortingets side at dette blir videreført som et permanent tilbud. Derfor har jeg lagt til behandling i dag et konkret forslag som skal ivareta akkurat det, nemlig at det skal opprettes en permanent underavdeling av Statens barnehus i Harstad, som skal sikre et fullverdig tilbud til Midtre Hålogaland. Jeg skjønner at det sikkert er greit å unngå å ta stilling til det, men geografi er geografi. Det er som det er. Det kan vi ikke gjøre noe med, og vi trenger ikke å søke noe kunnskapsgrunnlag om avstander mer enn det vi allerede har. Det er et faktum.

Jeg håper at flest mulig partier, både SV og Venstre, som jeg ser i innstillingen går noe lenger enn flertallet gjør, og også Høyre, som har uttalt seg positivt til barnehus i Harstad, vil sørge for at man følger opp Fremskrittspartiets konkrete forslag, som kommer til votering antakelig på torsdag, vil jeg tro. Det er småpenger det er snakk om i den store sammenhengen. Dette kan vi løse, og med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg må starte med å takke for alt skryt. Hadde jeg fått så mye skryt hver gang SV fremmet et forslag, tror jeg at jeg kunne fått til masse her i Stortinget. Men jeg tror egentlig dette er et uttrykk for hva barnehusene betyr i Norge. Barnehusene står siden implementeringen i 2007 som kanskje den viktigste reformen i nyere tid for barn som har opplevd vold og overgrep.

Essensen i barnehusene er at barnas behov står i sentrum. De skal bli avhørt i barnevennlige omgivelser på en måte som er bedre tilrettelagt enn vanlige avhør. I tillegg skal barnehusene sikre en helhetlig oppfølging utover straffesporet. Det er nettopp det som er suksessfaktoren til barnehusene, dette doble samfunnsoppdraget: Det jobbes både med et politi- og etterforskningsspor og med et oppfølgings- og behandlingsspor.

Også i europeisk og internasjonal sammenheng trekkes barnehusene fram som en lovende praksis for å ivareta barns rettssikkerhet på deres premisser. Samtidig er det behov for å styrke barnehusene og sikre barn i Norge et enda bedre tilbud. Derfor fremmer vi i denne saken syv ulike forslag til hvordan det kan gjøres. I den skriftlige høringen viser svarene at Juristforbundet, Forandringsfabrikken, Fellesorganisasjonen, Redd Barna og Statens barnehus Norge i sin essens støtter forslagene vi behandler i dag, og jeg skal gå nærmere inn på noen av dem.

I en årrekke hadde barnehusene øremerkede midler. Som en konsekvens av at ordningen med øremerkede midler er avviklet, har barnehusene havnet lenger ned i politiets organisasjonsstruktur, uten råderett over eget budsjett. Flere barnehus opplever stramme økonomiske rammebetingelser. Dette fører til strengere prioritering og et tydelig fokus på å følge opp aktiviteter som blir begrenset til den aktuelle straffesaken. Dette kan føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for når politiavhørene ved barnehusene er ferdige. Derfor foreslår vi igjen å sikre barnehusene stabil og forutsigbar økonomi.

I dag er hovedregelen at barnehusene benyttes av barn opp til 16 år. Nå er tiden moden for å utvide aldersgrensen til 18 år, slik at alle barn kan få tilrettelagte avhør. I tillegg viser evalueringen utført av NOVA at målgruppen for barnehusene bør utvides til å gjelde mistenkte barn, og i utgangspunktet innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte barn. Barn mistenkt for straffbare handlinger har også behov for særskilt tilrettelegging som følge av at de er barn, og mange av dem har dessuten erfaringer som utsatte. I tillegg kan man da fange dem opp tidlig med tanke på behandling og å forebygge vold og overgrep i framtiden.

Et tilleggsargument er at medisinsk undersøkelse kan være av viktighet for både straffesaken og barnet. Barneombudet har også løftet dette fram i sitt innspill til ny stortingsmelding om ungdomskriminalitet. Jeg vil vise til høringssvaret fra Redd Barna, som skriver at

«dette er et viktig forslag som bør på plass. (…) Mistenkte barn er også i en sårbar situasjon i møte med politiet. Vi vet at mange av disse barna ofte selv har vært utsatt og trenger ekstra tilrettelegging i avhør og tett oppfølging. God ivaretakelse av mistenkte er også viktig for å forebygge framtidige overgrep».

Dette er bare noen av de mange forslagene vi har som vil styrke barnehusene, forslag som dessverre ikke vil få flertall i dag, men jeg er glad for at Høyre sier at de støtter intensjonen i forslagene våre, og at regjeringen sier at de arbeider med en rekke av disse forslagene. Vi er nok litt mer utålmodige enn regjeringspartiene og Høyre i denne saken, men jeg ser fram til at det kommer konkrete forslag til Stortinget der vi kan få et bredt flertall for å styrke barnehusene i Norge, for det fortjener alle barn i Norge.

Jeg tar opp forslagene.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg må føye meg inn i rekken og få berømme SV for å ta opp veldig viktige problemstillinger knyttet til helhetlig ivaretakelse og oppfølging av barn i saker om vold og seksuelle overgrep.

Barnehusmodellen er nok den viktigste reformen i nyere tid for barn som har opplevd vold og overgrep. På barnehusene står barnas behov i sentrum: De blir avhørt i barnevennlige omgivelser, av personer med spesialkompetanse på tilrettelagte avhør. Men barnehusenes samfunnsoppdrag strekker seg videre enn et rent politi- og etterforskningsspor; de skal også sørge for at de berørte barna får nødvendig oppfølging og behandling i etterkant av straffesaken.

Jeg er svært bekymret over at NOVA i sin evaluering fra 2021 av barnehusene peker på at det har utviklet seg en straffesaksdominans på barnehusene, som kan bidra til å undergrave barnehusmodellen som et helhetlig og samordnet tilbud. For selve kjernen i barnehusenes arbeid er at det skal binde sammen politiets etterforskning, medisinske undersøkelser og oppfølging fra det lokale hjelpeapparatet.

Når straffesakssporet prioriteres på bekostning av oppfølgings- og behandlingssporet, forårsaker dette en uheldig ubalanse i barnehusenes arbeid med barn og unge. Ubalansen strider også mot Europarådets retningslinjer for barnevennlige prosesser. I retningslinjene understreker Europarådet at barnevennlige prosesser inkluderer prosessene både før, under og etter de rettslige forhandlingene.

Slik stoda er nå, blir altså de etterfølgende prosessene nedprioritert, men barns behov for ivaretakelse stopper ikke den dagen rettssaken er over. At barn får den psykiske helsehjelpen som de trenger i etterkant, er en vel så viktig oppgave for barnehusene. For mange barn som er utsatt for vold og overgrep, vil hjelpen og støtten som de trenger i forkant av og under en rettsak, være sårt tiltrengt, men den etterfølgende og mer langvarige oppfølgingen er den som for mange virkelig vil være utslagsgivende for den psykiske helsen i det lange løp.

Jeg ønsker å understreke at også mistenkte og siktede barn har behov for den særskilte tilretteleggingen og oppfølgingen som barnehus kan gi – ene og alene av den grunn at de også er barn. Flere av de mistenkte og siktede barna har dessuten selv tidligere vært fornærmet i straffesaker.

For at barnehusene skal evne å skjøtte begge sine samfunnsoppdrag, må vi gi barnehusene større synlighet, legitimitet og råderett over eget budsjett. NOVA anbefaler i sin evalueringsrapport at barnehusene organiseres som egne enheter i politidistriktene, som legges direkte under politimesteren, altså på nivå 2 i politiorganisasjonen. Dette vil innebære at barnehuslederne inkluderes i politimesterens ledergruppe og får ansvar for eget budsjett. Dette vil gi barnehusene en mer helhetlig organisering i politiet. Det vil også styrke barnehusenes innflytelse over beslutninger som gjelder de delene av barnehusenes virksomhet som ikke er knyttet til avhøret. Samtidig vil det sikre at barnehusene kan drive nødvendig fagutvikling.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Forebygging og bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen, og sentralt i dette arbeidet står barnehusene. Gjennom barnehusene legger vi til rette for at hjelpen til barn som utsettes for seksuelle overgrep og vold, er helhetlig og godt koordinert. Avhørere med særskilt kompetanse sikrer at barnas rettsikkerhet ivaretas.

Jeg støtter forslagstillernes intensjon om ytterligere styrking av jobben med barnehusene. Flere av representantenes forslag inngår i det allerede planlagte oppfølgingsarbeidet av NOVAs evaluering, og jeg er glad for at komiteens flertall slutter seg til den fremdriftsplanen regjeringen har lagt opp til.

Jeg har forståelse for at det er fristende å ty til øremerking for å sikre prioritet til innsatsen mot vold og overgrep mot barn. Statens barnehus har mottatt øremerkede bevilgninger gjennom flere år. Etter oppstartsperioden inngår imidlertid disse øremerkede bevilgningene i politidistriktenes ordinære rammer, og det forventes at barnehusene driftes etter de forutsetningene som ligger til grunn for bevilgningene. Øremerking gir etter min vurdering ikke det nødvendige handlingsrommet til å prioritere ressursene dit behovet til enhver tid er størst, og det vil heller ikke reflektere at behovene varierer mellom politidistriktene.

Det er behov for å øke rettssikkerheten til barn som er mistenkt for lovbrudd. En utvidelse av målgruppen til barnehusene til også å gjelde denne gruppen barn, er et viktig forslag. I samarbeid med Politidirektoratet vil departementet nå vurdere en slik utvidelse.

Når det gjelder behandlingstilbudet til barn og unge som utøver skadelig seksuell atferd, må det ses hen til behandlings- og hjelpetilbud som allerede finnes, f.eks. i de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene, BUP. I et barnets beste-perspektiv er det viktig at denne gruppen barn blir møtt med riktig kompetanse og får den hjelpen de har behov for, også utover den tidsbegrensede hjelpen som barnehusene tilbyr.

Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Dette er et høyt prioritert område for oss, og opptrappingsplanen vil også ha fokus på tilbudet til barn som utøver skadelig seksuell atferd.

Jeg er også enig i at det er viktig å sørge for at barnehustilbudet er tilgjengelig i hele landet, og å styrke barnehusene i hele landet. Derfor er jeg glad for at vi nå er i ferd med å etablere barnehus i Finnmark, og en eventuell vurdering av ytterligere barnehus andre steder i landet mener jeg det er naturlig å gjøre som en oppfølging av evalueringen av barnehusene.

I tråd med anbefalingen i NOVAs evalueringsrapport vil jeg, i samarbeid med Politidirektoratet, sette i gang et utredningsarbeid med sikte på en tydeligere regulering av virksomheten i barnehusene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, slår evalueringen fast at lang reisevei til et barnehus er en stor utfordring, og Nord-Norge blir spesielt trukket fram i denne sammenhengen. Statsråden var inne på det, men kan hun si noe mer eller bekrefte at dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg ser det som naturlig å vurdere hvordan vi kan sørge for at barnehusene er tilgjengelig for barn i hele landet. Som jeg sa, er jeg glad for at vi nå får barnehus i Finnmark. Jeg mener det er naturlig å vurdere om det er riktig å etablere enten flere barnehus eller andre modeller for å gjøre barnehusene tilgjengelig for flere barn. Vi vet i dag at mange har opptil flere timers reisevei. Det kan være krevende for et barn med den reiseveien på en dag hvor man også skal gjennom noe som for den enkelte kan være veldig belastende. Det mener jeg er viktig at vi har med oss videre.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg registrerer at det er mye oppmerksomhet rettet mot hvilke målgrupper man skal ivareta i de eksisterende barnehusene. Men vel så viktig, og som representanten fra Høyre også var inne på i sin replikk, er de avstandene vi har. Selv om vi får opprettet barnehus i Finnmark – for øvrig etter forrige regjerings beslutning – er det langt ifra nok. Det er mange som har svært lang reisevei. Det er ikke alle som bor i Vestfold. Da er det, som jeg tok opp i mitt innlegg, problematisk at en må reise ni timer – etter å ha vært utsatt for noe. Det kan også være belastende i seg selv, så det er og bør være uakseptabelt. Mener statsråden at vi trenger å avvente et videre kunnskapsgrunnlag før vi kan ta en distriktspolitisk beslutning om å sørge for at man har bedre tilgang til disse tjenestene?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er først og fremst veldig enig i bakgrunnen for spørsmålet til representanten. Jeg tror vi kan være enige om å anerkjenne at det å ha lange avstander til barnehus kan være krevende. Vi må huske på at det har skjedd mye siden det første barnehuset i sin tid ble etablert, og det har kommet flere og flere plasser. Når man skal vurdere om det eventuelt er behov for flere barnehus, mener jeg det er riktig at vi ser det i sammenheng med oppfølging av evalueringen i stort, og tar det med i det videre arbeidet. For en del barn tror jeg det kan være riktig å se på ikke bare løsninger som dreier seg om nye barnehus tilsvarende dem vi har: Kan det også være mulig med satellitter? Kan det være sånn at de som jobber på barnehusene, kan reise ut til barna istedenfor motsatt? Den typen løsninger mener jeg det er viktig at vi ser på i denne sammenhengen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er for så vidt et positivt utgangspunkt. Jeg tenker at når man har en situasjon hvor man opplever at det er uakseptabelt lang reisevei, slik som politiet i Harstad har erfart, og man velger å legge til rette lokalt og ta det på eget budsjett, håper jeg det er noe som vi kan imøtekomme og vise støtte til. Det er jo snakk om relativt små beløp, selv om de kan være krevende å håndtere på den enkelte politistasjon. Jeg mener det burde være mulig for justisministeren å skjære gjennom og si: Ja, vi vil påse at man får en permanent finansiering for etablering av et underhus av barnehuset i Tromsø i Harstad. Vil statsråden gi det signalet, slik at politiet i Harstad kan være trygge på at de kan videreføre det tilbudet de allerede har bistått over 400 barn med?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, mener jeg det er riktig at vi kommer tilbake til dette som en oppfølging av evalueringen, og det vil ikke være riktig at jeg gir et slikt signal nå. Jeg vil samtidig berømme alle rundt i landet – enten det er i politiet eller andre – som strekker seg langt for å ivareta barn der det er lange avstander, og som jobber for at det skal være gode lokale løsninger. Det er også regjeringens intensjon når vi skal jobbe med hvordan vi kan forbedre barnehuset enda mer, kanskje særlig for dem som har lengst vei i dag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Vi vet at avhør av siktede barn krever spesialkompetanse. Forrige uke ble guttene i Silje-saken renvasket etter 28 år. Mye av det som gikk galt i den saken, var nettopp avhørene av barn. Heldigvis har mye skjedd på feltet, men noe av det som fremdeles mangler, er at siktede barn avhøres i barnehus på lik linje med andre barn. Er ministeren enig i at å ha tilrettelagte avhør av siktede barn innenfor rammene av barnehusene vil ivareta barns rettssikkerhet bedre?

Statsråd Emilie Mehl []: Slik jeg forstår evalueringsrapporten, er det bl.a. pekt på at man bør utvide barnehusenes mandat til også å omfatte mistenkte barn, nettopp for å kunne styrke rettssikkerheten til barn som er mistenkt for lovbrudd. Når det gjelder oppfølgingen av barn som er i straffesystemet på en eller annen måte, har det skjedd en stor utvikling de siste årene. Så tror jeg det gjenstår noe med tanke på barn som er mistenkt for å ha utført kriminelle handlinger. Det er noe som jeg mener det er viktig å følge opp videre nå, og som er en del av arbeidet mellom bl.a. Justisdepartementet og Politidirektoratet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg må jo nesten inngå i ros-klubben jeg også, for et godt og viktig forslag.

Høyre er opptatt av at barn og unges rettssikkerhet blir ivaretatt, og at barn og unge som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitne til vold og overgrep, får hjelp som er godt koordinert, som er tilgjengelig, og som har høy kompetanse. Statens barnehus, med sine elleve barnehus rundt omkring i landet, har en utrolig viktig rolle i det arbeidet, og jeg er veldig glad for at Solberg-regjeringen bidro til at barnehusene ble betydelig styrket, bl.a. med et eget barnehus i Finnmark, som nå er under etablering.

I 2021 ble det gjennomført en evaluering av Statens barnehus, som flere har vært inne på så langt i debatten, og den konkluderte med at barnehusene er «et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep». Men den konkluderer også med at det fremdeles er områder i landet vårt der lang reisevei til barnehus fortsatt er en stor utfordring, og i evalueringen blir lange reiseavstander i Nord-Norge spesielt trukket fram.

Høyre og Fremskrittspartiet har, som eneste partier i denne saken, i merknads form påpekt denne utfordringen og gitt en klar oppfordring til regjeringen om å vurdere tiltak som gjør barnehustilbudet i Nord-Norge mer tilgjengelig. Selv om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som har flertall på Stortinget sammen, ikke støttet oppfordringen i merknads form, håper jeg likevel at regjeringen – og særlig statsråden, som også sitter i salen – tar oppfordringen og følger den opp. Hun var heller ikke så veldig avvisende til det i sitt innlegg, og det synes jeg er positivt.

Dette er barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon, og når vi har en evaluering som slår tydelig fast at lange reiseavstander fortsatt er en stor utfordring for barnehustilbudet, er vi opptatt av at det følges opp, og at vi bidrar til at barn og unge i Nord-Norge – og andre steder med lange reiseavstander – får et mest mulig tilgjengelig og likeverdig barnehustilbud.

Å gjøre barnehustilbudet mer tilgjengelig kan skje enten ved at de ansatte reiser ut for å gjennomføre avhør lokalt, eller ved at det opprettes underavdelinger der det er grunnlag for å gjøre det. Men det grunnlaget er det regjeringen som må gjøre en vurdering av, og det er derfor vi kommer med den klare oppfordringen til regjeringen som vi gjør i denne saken.

I Harstad er det f.eks. allerede opprettet et midlertidig engasjement som en underavdeling av Statens barnehus i Tromsø. Det engasjementet er opprettet nettopp med bakgrunn i at lange reiseavstander er en stor utfordring, og for å sikre at barn og unge blir ivaretatt. I juli går engasjementet ut om det ikke videreføres.

Jeg håper regjeringen tar oppfordringen fra Høyre og Fremskrittspartiet, sånn at vi sikrer et mer tilgjengelig og et likeverdig barnevernstilbud for barn og unge som står i en sårbar og vanskelig situasjon, også i Nord-Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er en debatt hvor alle skryter av hverandre, og det er vel og bra. Jeg skal ikke bidra med enda mer skryt til representanten Unneland, men jeg kan slå fast følgende: Det er en enighet om viktigheten av barnehusene, og jeg oppfatter det også sånn at det er en enighet om viktigheten av at man også utvider og videreutvikler det allerede eksisterende, i første rekke opprettelsen i Finnmark.

Så må jeg si at jeg skulle ønske at Senterpartiet, som faktisk har ansvaret for Justisdepartementet, med justisministeren, var noe tydeligere hva gjelder distriktspolitiske hensyn. For som jeg har tatt opp i mitt innlegg, og oppfatter at også Høyre har vært veldig tydelig på, er det noe med avstandene som gjør at tilbudet blir svært ulikt. Det gjelder særdeles i Nord-Norge, men det gjelder også andre steder i landet. Jeg skulle ønske at man kunne gi tydeligere beskjed om at man har til hensikt å opprette – skal vi si – satellitter, underavdelinger av eksisterende barnehus, som vi kan, og bør, få på plass ganske raskt, og som lar seg lett få på plass, og som da administrativt er underlagt de eksisterende barnehusene. Da burde det ikke være vanskelig, når det allerede er tatt lokale initiativ, når man lokalt har fått det på plass, og bare ønsker å ha en garanti om at man kan videreføre det. Da hadde jeg faktisk forventet at man kunne gi en beskjed til Harstad, og til Harstad politistasjon, om at vi vil sørge for at deres tilbud kan videreføres, vi vil sørge for at distrikt, avstand og adresse ikke skal være utslagsgivende for den enkeltes tilgang til det som jeg mener er et helt fundamentalt og viktig tilbud.

Jeg synes det er litt merkelig, for jeg husker jo Senterpartiet i tidligere tider, hvor opptatt de var av garantert reisetid for pass – og da snakker vi altså om voksne mennesker som måtte reise litt for å få pass – men når det kommer til de aller svakeste av de svake, barn som er utsatt for vold og overgrep, kan man ikke gi den klare garantien som jeg skulle ønske man kunne gi. Man kunne rett og slett sagt at det er uakseptabelt at barn må reise lenger enn et antall timer som man legger til grunn. Så kunne vi da sørge for å utvide tilbudet deretter, sørge for at barn i Harstad ikke må bruke ni timer i reisetid for å møte opp hos Statens barnehus i Tromsø. Nå har man da tatt initiativ lokalt, og jeg håper og ber om at Fremskrittspartiets konkrete forslag, der det allerede er tatt et initiativ, i det minste får flertall i denne sal.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Jeg registrerer at representanten Amundsen jobber hardt for å få noen til å ta ordet, og da må man jo oppfylle hans ønske.

Det tar tre timer med hurtigbåten fra Harstad til Tromsø, og det tar like lang tid tilbake – det er seks timer. Det er heller ikke tvil om at avstanden mellom Bodø og Tromsø tilsier at det er et viktig område når det gjelder å sørge for bedre tilgang på barnehusene. Det er også tilfellet på Helgeland. Det er faktisk deler av Sør-Norge hvor det også er et poeng. Derfor er det en klok tilnærming, når det i denne saken fremmes et løst forslag om en spesifikk etablering i Harstad, at man tar det med seg, som også statsråden har signalisert når det gjelder vurdering og oppfølging av evalueringsrapporten fra NOVA.

Det skal ikke være noen tvil om at Senterpartiet er opptatt av tilgjengelighet for alle over hele landet, også når det i denne sammenhengen gjelder barnehus. Det er vanskelig ikke å kvittere lite grann når det gjelder det faktum at representanten Amundsen var statsråd i forrige periode og kanskje kunne ha initiert noe med tanke på Harstad – hva vet jeg?

Det er heller ikke til å stikke under stol at det ble gjennomført en politireform som kanskje bidro til en smule sentralisering. I ærlighetens navn kan jeg vel adressere det til representanten Amundsen.

Med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, og med bakgrunn i et godt Dokument 8-forslag og evalueringsrapporten, er jeg overbevist om at oppfølgingen av de forhold som er tatt opp i rapporten, blir gjort på beste måte av regjeringen, i samarbeid med Politidirektoratet og alle som ønsker det beste, nemlig å sørge for at barn får den best mulige oppfølgingen i våre barnehus – enten det er et slikt antall eller et slikt antall.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg skylder å gjøre representanten Prestbakmo oppmerksom på at det var nettopp under forrige regjering, med bl.a. undertegnede som justisminister, at det ble tatt viktige grep og sørget for at det skulle opprettes barnehus i samtlige politidistrikt, som nå blir realisert under denne regjeringen, men som ble initiert under forrige regjering. Det fokuset har vært til stede hele tiden. Det var ingenting i nærpolitireformen, om man vil kalle den det, eller «politireformen», som jeg liker å kalle det, som tilsa en svekkelse av Statens barnehus – snarere tvert imot. Så jeg føler meg nok ikke spesielt truffet.

La oss i det minste kunne legge til grunn noen standarder: den lengste akseptable reisevei barn skal ha når de skal besøke barnehus. Det burde vi ønske å få knesatt som prinsipp.

Presidenten []: Representanten Ivar B. Prestbakmo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Til representanten Amundsen: Undertegnede bor i Salangen kommune. Unger i Salangen, Lavangen, Dyrøy og Vardø kommer til å ha mellom 2,5 timer og 2 timer og 45 minutters reisevei til barnehuset i Tromsø. De kommer til å ha mellom 2 timer og 2,5 timers reisevei til et eventuelt barnehus i Harstad. Det illustrerer, synes jeg, at vi er nødt til å tenke bredere enn kun fysiske lokasjoner av x antall barnehus. Det er selvfølgelig en del av det, men vi må også tenke på hvordan vi kan sørge for at den tilgjengeligheten er best mulig for alle, også for dem som ikke måtte ha et fysisk barnehus i sin kommune.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er ikke meningen å gjøre dette til en egen Troms-debatt, men det jeg reagerer litt på i innlegget fra Senterpartiet, er at når både Høyre og Fremskrittspartiet i salen her kommer med en tydelig oppfordring der vi ber regjeringen om å vurdere tiltak for å ta ned reiseavstandene, så kan en heller ikke gi et tydelig svar på det og si: Ja, vi tar den utfordringen, og vi har tenkt å se på hvordan vi kan følge opp den evalueringen og se på tiltak for å få ned reiseavstandene. Når en ikke kan gi det tydelige svaret engang, er det ikke rart at det stilles spørsmål om det.

Når det gjelder Harstad, er det et engasjement som oppsto med bakgrunn i nettopp reiseavstander, og at en ville ivareta barn og unges rettssikkerhet. Det ligger ikke bare en politisk diskusjon bak hvorfor det engasjementet oppsto. Det oppsto ut ifra en faglig vurdering fra bl.a. Statens barnehus i Tromsø, som var veldig tydelig på at det var viktig å fylle det hullet som var i barnehustilbudet i Nord-Norge, i den regionen vi snakker om her. Jeg hadde virkelig håpet at regjeringspartiene kunne ha vært veldig tydelig på at de tok den oppfordringen som Høyre og Fremskrittspartiet kom med i denne saken, men de kan altså heller ikke være tydelig på å ta oppfordringen om å følge dette opp videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel