Presidenten
[14:15:43 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre til det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:16:04 ] (ordførar for saka): Vi
skal no handsame eit representantforslag om revidering av brukthandellova
for å sikre god sirkulærøkonomi. Som ordførar for saka vil eg takke
representantane Eskeland, Westgaard-Halle og fleire for forslaget,
eg vil takke komiteen for godt arbeid, og ikkje minst vil eg takke
dei som har engasjert seg og gjeve høyringsinnspel i saka, både
i høyringsmøtet 11. januar og i skriftleg høyringsrunde i etterkant.
Dette er ei sak
der det er brei semje mellom alle involverte: departement, ulike
parti her i salen og alle høyringsinstansar – frå både næringslivet,
miljørørsla og andre – om at dagens lovverk har gått ut på dato.
Brukthandellova er laga for ei anna tid, for eit anna samfunn. Ho
er ikkje i takt med røyndomen i dag, og enda mindre i takt med røyndomen
slik vi ønskjer han skal vere i framtida, for framtida er sirkulær.
I framtida må
vi raskt flytte oss over frå eit bruk-og-kast-samfunn til levemåtar
og forretningsmodellar der vi bruker varer om igjen – gjenbruk og
redesign, også av klede og vanlege bruksgjenstandar. Vi må over
til at det veks fram fleire små og store bedrifter som driv med
det, og som opplever at samfunnet legg til rette for det – ikkje
legg hindringar i vegen for det. Då kan vi ikkje ha det slik at
det er nær sagt like komplisert å selje ei brukt T-skjorte som ein
brukt bil. Vi kan ikkje ha det slik at kvart enkelt klesplagg, kvar
kopp og kvar skål må listeførast sirleg i ein manuell protokoll
og liggje på lager i vekevis før det er lov å selje vidare, at det
ikkje er lov å drive torghandel for ein bruktbutikk på same måte
som ein butikk som sel nye ting, osv.
No er det faktisk
vi politikarar som står i vegen for sirkulærsamfunnet. Folk flest
er klare for det, og næringsdrivande landet rundt står og trippar
etter å bidra endå meir enn dei gjer i dag – t.d. den vesle gjenbruksbedrifta
Upscale på Sandane i Sogn og Fjordane, som stilte på høyringa og
fortalde oss om byråkratiet dei som gjenbruksgründerar må slite
med, på vegner av mange andre små gjenbruksverksemder over heile
Noreg. Som Evangeline Sessford i Upscale så treffande sa til oss:
Gjenbruk kan ikkje berre vere velferd drive av velgjerande organisasjonar
– det må vere retninga for framtidas næringsutvikling.
Det er heilt rett,
og det er vår jobb som politikarar i landets lovgjevande forsamling
å rydde vegen for det.
Så er det litt
ulike synspunkt i komiteen på korleis vi skal gjere det. Eg og Venstre
høyrer til eit mindretal som her og no ber regjeringa gjere heilt
konkrete endringar i brukthandellova for å gjere brukthandel enklare,
slik det går fram av forslaga nr. 1 og 2. Komitémedlemene frå regjeringspartia
ønskjer ikkje å gjere slike vedtak her og no, men peikar på prosessar
i same retning som er varsla sette i gang frå regjeringa si side,
og som vil kome til Stortinget seinare.
Dette vil heilt
sikkert dei ulike partia kome tilbake til og utdjupe, men det er
iallfall ei samla erkjenning frå alle i salen her i dag at noko
må gjerast. Brukthandellova har gått ut på dato og må redesignast
for å passe i ei sirkulær framtid.
Med det tek eg
opp dei forslaga Venstre er med på.
Presidenten
[14:19:07 ]: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt
opp de forslagene han refererte til.
Solveig Vitanza (A) [14:19:19 ] : Det haster med å omstille
samfunnet i en mer bærekraftig retning, og jeg tror vi står samlet
om å ønske å fjerne alle unødvendige hindre på veien. Dagens brukthandelregelverk
er, som forrige taler sa, ikke i stor nok grad tilpasset verken
den digitale utviklingen i samfunnet eller endringene i brukthandelmarkedet
de siste årene. Måten vi handler på, har endret seg de siste årene,
og det har oppstått nye salgskanaler og økt interesse for gjenbruk
av varer. Det er derfor næringsministeren allerede for over et år
siden varslet at man ville gjenoppta arbeidet med å forenkle og
forbedre brukthandelloven, slik at flere kan få et mer bærekraftig
forbruk. Representantforslaget er derfor å slå inn åpne dører. Det
vil bli presentert et oppdatert regelverk for brukthandel i løpet
av 2023, og jeg vet at i statsbudsjettet for inneværende år er det
satt av 2 mill. kr til utredningsarbeidet i forbindelse med mulige
regelverksendringsforslag knyttet til brukthandelloven.
For Arbeiderpartiet
er det viktig at økonomien innrettes til å bli mer fornybar, sirkulær
og bærekraftig. Økt gjenbruk gjennom brukthandel er ett bidrag i
arbeidet med å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Brukthandel
har i tillegg vist seg å være en pådriver for å fremme utviklingen
av sirkulære forretningsmodeller.
Vi forstår at
bransjen ønsker en rask endring av regelverket. En grundig utredningsprosess
vil bidra til målet om et oppdatert regelverk for brukthandel som
aktivt fremmer sirkulærøkonomi, samtidig som formålet i loven om
å forhindre heleri blir ivaretatt. Som et skritt på veien kom Nærings-
og fiskeridepartementet i oktober med en ny tolkningsuttalelse som
konkluderer med at aktører som driver brukthandel som frivillig
virksomhet, ikke er omfattet av brukthandelloven. Dette er ett skritt
i riktig retning, og nå har arbeidet startet med å fornye hele regelverket.
Her har næringsministeren vært tydelig på at det skal jobbes grundig
og raskt og ikke minst i god dialog med alle aktører i bransjen.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:21:55 ] : Lage, bruke, kaste –
den ikke så veldig gode, men egentlig ganske gammeldagse, lineære
produksjonen kjenner vi veldig godt. Det er altså å ta ut ressurser,
produsere, bruke og kaste. Det er et system som ikke er rasjonelt
på noen som helst måte. Vårt overforbruk har satt oss i en ganske
alvorlig naturkrise, og verdens økosystemer er faktisk på randen
av kollaps. Jeg tror ikke vi har tatt inn over oss alvoret i den
situasjonen.
En av de aller
viktigste årsakene til at vi er der vi er i dag, er forbruket vårt.
Det betyr ikke at vi skal slutte med alt. Det betyr ikke at vi skal
la være å kjøpe ting, men vi er nødt til å gjøre systemene våre
sirkulære. Grunnen til at vi må det, er at hvis vi fortsetter slik
vi gjør i dag, river vi ned vårt eget økonomiske grunnlag hver gang
vi kjøper og kaster noe. Naturen, klimaet og den geopolitiske situasjonen
er avhengig av den omstillingen. Klarer vi ikke det i Norge, taper
vi konkurransekraft, vi taper omdømme, vi taper relevans, vi taper
talenter, turister og penger.
Så tenker sikkert
flere: Ja, ja, men vi har jo blitt veldig mye bedre, vi snakker
jo så mye om sirkulærøkonomi nå. Men: Mesteparten av det vi kjøper
i Norge, går på dynga, og alt vi kjøper, krever uttak av helt nye
råvarer fra naturen. Hele 97,6 pst. av forbruket vårt i Norge er basert
på bruk og kast. Hver og én av oss kaster 750 kg husholdningsavfall
i året, og vi kjøper i snitt 13 kg tekstiler. Det vil si at for
oss stortingsrepresentanter blir det over 2 tonn dresser, drakter
og kjoler i løpet av ett år. Trenger vi egentlig det?
Vi nordmenn er
faktisk blant de verste i verden, og det er grunnen til at Solberg-regjeringen
la fram Norges aller første nasjonale grønne sirkulære økonomistrategi. Den
var basert på den ganske ambisiøse sirkulære strategien til EUs
nye Green Deal. Vi snakker veldig mye om sirkulærøkonomi, men i
dag ligger det altså et relativt ukontroversielt forslag på bordet,
med helt konkrete tiltak, for å gjøre noe med dette. Det er tiltak
som både næringsliv og høringsinstanser har spilt inn til oss, og
de er tydelige. De snakker med én stemme, og de sier det samme.
Da tenker jeg at vi bør lytte.
Dette er jo noe
vi egentlig er enige om. Jeg mistenker ikke Arbeiderpartiet eller
Senterpartiet for å være motstandere av verken sirkulærøkonomi eller
de tiltakene som vi foreslår i dag, men regjeringspartiene og SV
stemmer altså likevel imot fordi de kanskje har tenkt å gjøre noe
med dette en gang i framtiden. Foreløpig framstår regjeringens arbeid
på dette feltet som en eneste stor studiesirkel. Det er veldig mange
ord, veldig lite handling, og som representanten Vitanza sa: Dette
begynte vi med for over et år siden. Ja vel, hvorfor har det da
ikke skjedd noe ennå?
Jeg håper regjeringspartiene
leser forslagene en ekstra gang i dag, legger stoltheten til side
og stemmer for det vi egentlig er enige om.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:25:01 ] : Eg må først gi ros
til forslagsstillarane for å ta opp eit veldig viktig spørsmål.
Så vil eg byggje
litt vidare på det som blir sagt om einigheit. Dette er, iallfall
førebels, eit område der det verkar som at heile Stortinget er einige
om – for det første – at brukthandellova av i dag er dårleg. Viss
ein går ned i detalj på kva brukthandlarane må gjennom av ulike
typar tekniske innretningar for å kunne selje brukte ting, anten
dei må fysisk loggføre med ulike typar teip utferda av politiet,
eller dei må ha eit venterom der tinga skal vere i 14 dagar før
dei kan ta det ut og selje det, osv. osv., ser ein at dette er eit
veldig spesielt system. Det sit ein person på politistasjonen på
Majorstua som har ansvaret for å utferde desse løyva, osv. Det i
seg sjølv er tilstrekkeleg. Likevel står brukthandellova i vegen
for noko mykje større, nemleg eit breiare og meir omfattande prosjekt
som handlar om – som Westgaard-Halle er inne på – å vende økonomien
bort frå det lineære til det sirkulære: å bruke brukbare ting og
setje dei i omløp igjen, anten litt reparert eller bygd om.
Alt dette er vi
einige om. Det som gjer at SV ikkje stemmer for forslaget frå Høgre,
er at det er på mange måtar ei bestilling til noko som er varsla
at skal kome i løpet av året. Det skulle kome ei endring, ei justering,
antakeleg ei forkasting av store deler av lova, i løpet av året. Dette
er eit arbeid som er undervegs.
Det eg tenkjer
at denne saka først og fremst synleggjer, er ei brei einigheit om
å gjere noko med det grunnleggjande problemet. Med det anbefaler
eg trygt SVs gruppe å støtte innstillinga som ligg i forslaget.
Per Olav Tyldum (Sp) [14:27:32 ] : Det er en bred enighet i
komiteen om å legge til rette for større anvendelse av sirkulær
økonomi. Derfor er jeg enig med forslagsstillerne i at dagens brukthandelregelverk
henger etter. Handlemønsteret har endret seg mye, og det har oppstått
nye trender og nye salgskanaler. Det er en betydelig interesse for
gjenbruk av varer. Også i høringen vi hadde her forleden dag, hørte
vi at det er bra samstemthet.
Jeg har lyst til
å ta fram et nylig eksempel som er fra VGs oppslag sist søndag,
der avisen brukte fire sider på brukte bildeler. Rent teknisk er
det uproblematisk å benytte brukte bildeler, men bransjen er langt
fra enstemmig eller tydelig i en dreining over til mer brukt. Mange av
delene er minst like bra som nye, f.eks. støtfangere, panser, bakluker,
baklykter og hovedlykter, sier NAFs tekniske konsulent til avisen.
Bilopphuggeri-bransjen har endret seg betydelig, og jeg mener at
begrepet «opphugging» tilhører historiebøkene mer enn framtidig
dialog om ny verdiskaping og sirkulær håndtering. Oppslaget reiser
debatten om pris og kvalitet og om å skille på garanti hva gjelder
brukte eller nye deler.
Det er ikke til
å legge skjul på at begrepet «bærekraft» innen bil- og forsikringsbransjen
blir spennende å følge med på framover, og jeg håper alle gode krefter bidrar
til at Norge kommer seg opp fra jumboplassen på sirkularitet. Vi
bør i hvert fall ha som mål å kunne slå svenskene, men da må vi
løfte ambisjonsnivået i en betydelig retning.
Regjeringen er
opptatt av at økonomien må innrettes til å bli mer fornybar, sirkulær
og bærekraftig. Vi har en offensiv statsråd, som gir uttrykk for
at han er utålmodig og ønsker framdrift. Økt gjenbruk gjennom brukthandel
er et godt bidrag i arbeidet med å omstille samfunnet i en mer bærekraftig
retning. Statsråden har i brev til komiteen varslet at regjeringen
i løpet av 2023 vil presentere et oppdatert regelverk for brukthandel.
Den sirkulære
bransjen ønsker rask handling. Det synes jeg er fint, men en grundig
utredning skal sikre målet om et tilpasset regelverk for brukthandel
som fremmer sirkulærøkonomi.
Samtidig skal
vi huske på at formålet i loven er at den også skal forhindre heleri.
Økt gjenbruk gjennom brukthandel er et bidrag i å omstille samfunnet
i en mer bærekraftig retning.
Geir Jørgensen (R) [14:30:31 ] : Hvis vi skal komme oss dit
vi vil og dit vi må når det gjelder å omstille samfunnet i en bærekraftig
retning, må vi kontinuerlig overvåke hva slags lover og regler vi
har: om de er i tråd med det vi ønsker, og om de tar oss dit vi
skal. Brukthandelloven er et godt eksempel på et stort hinder for dem
som prøver å få noe til. Vi har sett mange eksempler på både enkeltstående
gründere og svære konserner som har prøvd seg i brukthandel og i
sirkulærøkonomien, og ikke har fått det til. Det er blitt med forsøket,
og en av årsakene til at det er blitt sånn, er nettopp det lovverket
vi har.
Det gir ingen
mening at det man får inn som forhandler, enten det er en sykkel
eller et møbel eller en jakke, må stå urørt i 14 dager før man har
lov til å begynne å reparere på det. At man ikke kan sette det ut
i butikken, er én ting, men man har altså ikke lov til å reparere på
det. Hva betyr det for dem som er nystartet, å skulle ha slike regler,
og hvor mye ekstra plass må man ikke ha i virksomheten sin for å
ha varer stående på lager så og så lenge?
Vi mener altså
at dette er et veldig godt forslag fra Høyre, og det er godt å være
på lag med både Høyre og NHO i en sak. Det er ganske utrolig at
ikke regjeringspartiene kunne slutte seg til dette – de virker å
være immune mot gode forslag – men igjen hører vi at ja, det kommer
noe i sådan retning, men ikke akkurat nå. Jeg synes regjeringspartiene
kunne berømme gode forslag når de kommer, men så synes i hvert fall
ikke å skje. I Rødt stemmer vi da i lag med mindretallet i denne
saken.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [14:32:55 ] : Takk til Høyre for forslaget
om å gjøre brukthandelloven til et bedre redskap som fremmer og
ikke hemmer brukthandel.
Det er snart to
år siden Miljøpartiet De Grønne foreslo å revidere brukthandelloven
for å gjøre den enklere og til et bedre redskap for å fremme ombruk
og sirkulær økonomi. Da stemte Høyre og de fleste andre partiene imot.
Nå sier regjeringen og SV at forslaget er å slå inn åpne dører –
og «sånn går no dagan», som vi vet.
Fortsatt er det
billig, altfor billig, å kjøpe nytt og kaste fort, og det er altfor
dyrt å reparere og resirkulere. Det er den økonomien som må snus
på hodet. Det må gjøres med kraft, og det må gjøres fort. Heldigvis
innser stadig flere partier at bruk-og-kast-økonomien vi er så faststøpt
i, vil koste oss for mye, og man innser, i hvert fall på papiret,
at en sirkulær økonomi er en økonomi som skaper lønnsomhet, jobber,
velferd og rettferd, uten å ødelegge livsgrunnlag og sosial kapital.
En sirkulær økonomi
er den endelige integreringen av klima og natur og miljø i økonomien.
Det er at etter at et produkt er laget og brukt opp, skal klima
og natur og sosial kapital fortsatt være i god stand. Varighet,
reparasjon, gjenbruk og resirkulering må altså bli forutsetningen
for ikke bare litt, men all produksjon og alle produkter. Det krever
en gjennomgripende endring av lovverk og reguleringer, hvor en av
lovene som må endres, er brukthandelloven – men det er altså bare
en liten begynnelse på en veldig stor jobb.
Brukthandellovens
formål i dag er å hindre heleri. Det er for så vidt prisverdig,
men konsekvensen er at hele brukthandelbransjen blir holdt nede.
Strenge krav til listeføring og karantenetid osv. kan være fornuftig
når det gjelder bruktbiler og kunst, men det er ikke fornuftig for
brukte hvitevarer, ski, småelektronikk og klær.
Miljøpartiet De
Grønne stemmer derfor for forslag nr. 1 i denne saken, som vi ved
en glipp ikke er inne i i innstillingen. I tillegg foreslår vi,
sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, å be regjeringen
endre lovens § 1 slik at det uttrykkelig framgår at lovens formål nå
er å fremme bruktomsetning og sirkulær økonomi, i tillegg til å
hindre heleri. Dette underbygger hensikten med Høyres forslag. Å
la være å ta med denne endringen i § 1 vil gi oss en lov der virkemidlene
er forbedret, mens hensikten og formålet fremdeles er feil. Jeg
håper at alle partier vil se det opplagte i nødvendigheten av dette
forslaget og stemme for det – hvis de er for det de ellers sier om
brukthandelloven.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:36:04 ] : Vi skal nå gjennomføre
den største omstillingen av norsk økonomi noensinne. Vi skal kutte
55 pst. av våre utslipp innen 2030 på veien mot å bli et nullutslippssamfunn
innen 2050. Vi skal ta vare på natur, økosystemer og det biologiske
mangfoldet samtidig som vi skaper nye, lønnsomme jobber, investeringer
og grønn eksport fra fastlandet. Og skal vi få til det, må vi gå
bort fra en lineær økonomi og over til en sirkulær økonomi. Vi må
rett og slett bevege oss bort fra bruk-og-kast-samfunnet. Norge er
på jumboplass i sirkularitet. Circularity Gap Report Norway, som
kom i 2020, viser at kun 2,4 pst. av norsk økonomi er sirkulær.
Det betyr at kun 2,4 pst. av de materialene vi forbruker hvert år,
blir ført tilbake til kretsløpet. Til sammenligning er den globale
sirkulariteten på 8,6 pst., og Nederland viser vei med 24,5 pst.
sirkularitet. Nå må også Norge få opp farten. Og vi er allerede
i gang.
La meg nevne fem
eksempler: I klimastatus og -plan – som regjeringen har innført
som et nytt verktøy, en grønn bok – legger vi altså fram et klimabudsjett
samtidig med pengebudsjettet, den såkalt gule boken, for å vise
sammenhengen mellom statsbudsjettet og klimabudsjettet. For det
andre er vi i gang med en helt ny handlingsplan for sirkulær økonomi,
med nye, konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall. Vi
jobber sammen med 130 organisasjoner og miljøbevegelsen for å realisere
handlingsplanen. For det tredje har regjeringen innført et nytt
hovedprinsipp om at alle prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet,
skal ha sin plass på veien mot nullutslippssamfunnet. For det fjerde er
vi det første land i verden som stiller krav om vitenskapsbaserte
klimamål i de statlig eide selskapene. Og for det femte endrer vi
nå de offentlige anskaffelsesreglene, slik at de 650 mrd. kr skattepenger
som brukes hvert år på å kjøpe varer og tjenester, skal bidra til
det grønne skiftet.
Regjeringen er
allerede godt i gang med å lage en ny brukthandellov. Under to måneder
etter at jeg ble næringsminister, og ti måneder før Høyre leverte
inn sitt Dokument 8-forslag, varslet jeg i et intervju med Nationen
at regjeringen skal forenkle og forbedre brukthandelloven, slik
at vi kan legge til rette for sirkulærøkonomi og mer bærekraftige
verdikjeder. Jeg viste bl.a. til at dagens regler om å føre protokoll
av mottatte ting, og at gjenstander må oppbevares i 14 dager for
videresalg, ikke er, for å si det forsiktig, spesielt godt tilpasset dagens
samfunn. Etter å ha jobbet med saken, gjennomgått innspill, satt
meg grundig inn i problemstillingene og møtt mange av næringsaktørene
og miljøorganisasjonene gikk jeg i fjor inn for å skrote brukthandelloven helt,
begynne fra scratch og lage et nytt regelverk som tar oss inn i
sirkulæralderen. Det satte regjeringen av 2 mill. kr til i dette
års statsbudsjett for å utrede. I oktober i fjor fortalte jeg at
vi kommer til å legge fram et helt nytt, fresht regelverk i løpet
av 2023, og det har jeg tenkt til å følge. I tillegg konkluderte
altså departementet i fjor høst med at aktører som driver brukthandel
som frivillig virksomhet, ikke er omfattet av dagens brukthandellov,
slik at de heller ikke trenger løyve fra politiet eller må forholde
seg til pliktene om protokoll og oppbevaring. Det er viktig, ikke
minst for de om lag 90 bruktbutikkene som driftes av Norges Frivilligsentraler.
Så dette jobber vi med, og jeg ser fram til å legge fram et lovforslag
for Stortinget.
Presidenten
[14:39:04 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:39:20 ] : Det haster med å omstille,
sa Arbeiderpartiets representant. Vi startet med dette arbeidet
for over et år siden, sa hun. Statsråden er utålmodig, sa Tyldum,
og likevel har statsråden tenkt å bruke to år på å gjøre det vi
snakker om i dag. Kan statsråden garantere at når han leverer en
ny lov til Stortinget i løpet av inneværende år, inkluderer han
de fire punktene i forslag nr. 1 i saken?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:39:47 ] : Det kan jeg ikke,
for jeg er ikke sikker på om det er den eneste riktige måten å gjøre
det på. Det er slik i vårt parlamentariske system at Stortinget
er lovgivende forsamling og regjeringen forbereder saker for Stortinget.
Jeg kan ikke på stående fot si at det er nøyaktig slik vi skal utforme dette
regelforslaget. Umiddelbart har det noe godt ved seg, men jeg synes
fremdeles vi skal ha som ambisjon å gjøre det enda enklere enn det
forslagsstillerne legger opp til.
Jeg hører retorikken
om at ingenting skjer, og det var derfor jeg forsøkte i innlegget
å fortelle om alt det vi gjør for å akselerere overgangen til det
grønne skiftet. Representanten er veldig godt kjent med at vi har
satt en hel haug med dyktige jurister på historisk mange grep for
å styrke konkurransen i Dagligvaretilsynet. Vi reformerer hele det
offentlige anskaffelsesregelverket. Vi har sendt på høring et meget
grundig dokument som skal bedre likestillingen i næringslivet, og
vi er i ferd med å realisere 11 mrd. kr i forenklinger for næringslivet.
Alt dette tar kapasitet, og regjeringens fireårsprogram kan altså
ikke gjennomføres på ett år.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:40:50 ] : Det var veldig mange
ord om veldig mye som ikke har noen ting med denne saken å gjøre.
Jeg må innrømme
at jeg er litt skremt, for når vi står og diskuterer denne saken
her nå, kommer representant etter representant fra regjeringspartiene
og SV og sier at nei, dette er å slå inn åpne dører, dette er vi
allerede i gang med, dette har vi allerede begynt med. Men nå står statsråden
og sier at nei, dette kan jeg ikke garantere at jeg tar med inn.
Så da vil jeg gjerne vite: Av de fire punktene i forslag nr. 1,
hva er det statsråden mener at ikke bør være med i en ny eller revidert
lov?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:41:22 ] : Dette arbeidet
er altså satt i gang flere måneder før Høyre lanserte sitt Dokument 8-forslag.
Hvis Høyre mener at det er fornuftig bruk av tid i komiteen å forsøke
å vedta ting som regjeringen allerede offentlig har fortalt at er
på gang, får det være partiet Høyres valg. Jeg har uansett respekt
for Stortinget og svarer på de spørsmålene jeg får fra Stortinget.
Vi skal gjøre
dette skikkelig og ordentlig, og jeg sier igjen at jeg er usikker
på om vi kan gjøre det på den måten som forslagsstillerne ber om.
Det er mulig at vi kan gjøre dette enda enklere, enda mer rasjonelt,
enda mer ubyråkratisk, slik at det faktisk fremmer brukthandel på en
mer offensiv måte. Det vil jeg som sagt komme tilbake til Stortinget
med i løpet av året. Denne tidsplanen informerte jeg Stortinget
om i fjor, og jeg har alle intensjoner om at vi skal levere med
den hastigheten.
Grunnen til at
jeg også tok opp andre saker vi jobber med, er, som representanten
er godt kjent med, at det er begrenset hvor mange utredninger og
lovforslag man kan sette i gang med på én og samme tid. Derfor jobber vi
fortløpende med disse sakene og leverer dem ut én etter én.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:42:27 ] : Jeg tenker vel i utgangspunktet
at det ikke er nødvendig å gjøre seg høy og mørk i en sak hvor man
i utgangspunktet er enig. Denne saken er vi enige om, tverrpolitisk,
i Stortinget. Det er ikke sånn at dette arbeidet begynte da statsråden
kom i kontorene, for dette arbeidet begynte under forrige regjering,
og så forelå det en ferdig utredning da statsråden kom i regjering.
Men nå må statsråden
bestemme seg. Er det sånn at disse forslagene allerede er tatt høyde
for, at dette er å slå inn åpne dører, og at det er helt unødvendig
med det vi foreslår i dag? Eller er det sånn at statsråden ikke
har tenkt å inkludere disse tingene i sin nye lov?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:43:04 ] : Jeg forsøker for
tredje gang. Det er slik at vi skal legge fram en helhetlig, ny
brukthandellov for Stortinget i løpet av året. Det varslet jeg for
godt over et år siden. Det har vi jobbet med. Vi jobber med det.
Vi involverer næringsorganisasjonene, vi involverer miljøbevegelsen,
vi involverer brukthandelbutikkene, og vi ser selvfølgelig hen til
den høringen som ble gjennomført i 2019.
I 2019 var det
tre forslag som ble sendt til høring, og de var ikke spesielt avanserte.
Det ene var ikke å gjøre noe som helst, det andre var å oppheve
hele loven, og det tredje var å oppheve loven, men å beholde en
eller annen bestemmelse om utvidet kontrolladgang for politiet.
Ingen av de forslagene fikk spesielt stort gehør, og det ble tatt
opp mange prinsipielle og praktiske innvendinger mot de forslagene
slik de forelå. Så fikk den foregående regjeringen mye på sitt bord
da pandemien brøt ut, og det har jeg ikke kritisert den foregående
regjeringen for. Andre saker ble prioritert. Så ble det regjeringsskifte.
Jeg har tatt tak i dette. Jeg varslet det to måneder etter at jeg
ble næringsminister, og vi jobber med det. Vi kommer til å legge
fram en ny brukthandellov, og den er jeg ganske trygg på at det
kommer til å bli et bredt flertall for i Stortinget.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:44:20 ] : Det er imponerande å høyre
alt næringsministeren er i gang med. Det einaste han ikkje fekk
tid til i oppramsinga si, er alle skatteskjerpingane for norsk næringsliv,
som også er innført i eit enormt tempo. Også der må vi rose regjeringa
for tempoet. Men til saka her i dag: Eg slit enno litt med å få
tak på om ein er for eller imot dei forslaga som ligg her, for det
går ikkje an å gjere det så veldig mykje enklare enn å oppheve kravet
om oppbevaring i 14 dagar, oppheve kravet om manuell listeføring
osv., osv. Her er det ein del ting som eg oppfattar at vi samla
er for.
Vi må berre ta
til etterretning at statsråden seier at det kjem ei sak til Stortinget,
men tida går. Det er det som er bekymringa ute blant organisasjonane:
Tida går. Er det noko håp og nokon sjanse for at desse varsla lovendringane
faktisk kjem til Stortinget, slik at vi kan behandle dei i 2023,
så vi kan få eit nytt lovforslag på plass og til å gjelde f.eks.
frå 1. januar 2024? Kvar månad som går no, er kritisk, og vi er
utolmodige etter at noko skjer.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:45:22 ] : Landets lover bør
vedtas helhetlig og samlet, ikke stykkevis og delt. Jeg er ganske
sikker på at Stortinget også er tjent med at regjeringen kan legge
fram et samlet lovforslag som en komité kan ta stilling til på ordinær
måte, og det kommer som sagt i løpet av året. En mer detaljert tidsplan
kan jeg ikke redegjøre for akkurat nå.
Jeg håper at vi
får sendt forslaget på høring første halvår, og at vi da kan legge
fram en sak for Stortinget andre halvår. Det er litt avhengig av
hvordan vi lander denne saken, hvor omfattende endringer vi ser
for oss. Jeg har allerede sagt at jeg ser for meg at vi skroter
dagens lov, og det betyr i praksis at vi må begynne fra null når
vi skal lage dette.
Det er nok noen
av høringsinnspillene fra 2019 vi kan ta med oss, men det har skjedd
mye siden den gang, også på internasjonal lovutvikling og rettspraksis,
som vi skal ta med oss inn i dette arbeidet. Så mer detaljert kan
jeg ikke være, men jeg understreker at vi selvfølgelig tar imot
alle gode innspill, også innspill fra Stortinget, opposisjonen og
alle andre, som vil gjøre brukthandelloven bedre.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:46:26 ] : Statsråden seier no at
det er og har vore ein god dialog med aktuelle partar, miljøorganisasjonar,
næringsorganisasjonar og også andre, men det eg kan informere statsråden
om, er at når vi har hatt våre høyringsrundar i komiteen, har det,
iallfall sånn som eg har oppfatta det, vore veldig brei støtte frå
dei organisasjonane til at Stortinget tek dei konkrete initiativa
som er føreslått her. Utolmodet er stort etter at noko skjer.
Statsråden seier
at ein skal oppheve heile lova. Noko av utfordringa er at det er
reelle omsyn i dagens brukthandellov som handlar om heleri og kvitvasking
av bruktbilar, dyre gullvarer osv., som eg antek vi er einige om.
Kan statsråden seie litt meir om korleis ein vil løyse dei omsyna
viss løysinga er å skrote heile brukthandellova og, som statsråden
seier, begynne på nytt?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:47:16 ] : Takk for spørsmålet.
Bare for å være helt klar: Å skrote loven og begynne på nytt betyr
jo ikke at vi ikke skal ha en lov. Vi skal fremme en lov til Stortinget,
som sagt, og den må selvfølgelig balansere ulike hensyn. Vi ønsker
å forebygge økonomisk kriminalitet, men det viktigste med en sånn
lov, i det perspektivet vi har mot 2030 og 2050, må være å fremme
sirkulær økonomi. Det er helt sikkert mulig å finne både praktiske,
ubyråkratiske og effektive løsninger på dette som næringslivet vil
sette veldig stor pris på. Det er i hvert fall målet mitt.
Jeg er helt enig
i det som blir sagt, at det ikke er noen åpenbar sammenheng, nødvendigvis,
mellom salg av brukte klær og salg av dyre kunstverk og bruktbiler,
så her må vi være pragmatiske og finne enkle løsninger. Som sagt:
Det er fine ting komiteen har uttalt, som vi tar med oss inn i dette.
Vi er kjent med de samme innspillene fra organisasjonene, men jeg
kan ikke her og nå, uten å ha en lovsak til Stortinget, si ja eller
nei til enkeltkomponenter. Jeg ber om tillit til at vi kan presentere
et samlet forslag, og vi holder den tidsplanen vi allerede har varslet
for mange måneder siden.
Rasmus Hansson (MDG) [14:48:34 ] : Er statsråden enig i at
formålsparagrafen for brukthandelloven bør være å fremme brukthandel
og sirkulær økonomi?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:48:42 ] : Vi lærte på jussen
at det er god lovteknikk å ha en tydelig formålsbestemmelse, så
det er absolutt et innspill vi skal ta med oss inn, men det er også
viktig at vi får lagt fram en helhetlig lov til Stortinget. Det
er altså ikke vanlig at en i komitébehandling tar ut enkeltdeler
av en lov som det fra regjeringens side allerede er varslet forslag
om å skrote. Å skulle vedta dette stykkevis og delt er ikke sånn
vi vedtar lover i dette landet. Men vi tar det med oss som et innspill,
og så får vi se, når vi får substansen i lovteksten, hva som skal
stå i den formålsbestemmelsen, og hvordan vi kan gjøre dette på
en enklest mulig måte, som fremmer sirkulær økonomi.
Presidenten
[14:49:24 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [14:49:41 ] : Statsråden seier han er
utolmodig, og det er bra. Me kan lesa at han i 2021 vurderte å endra
brukthandellova – det er òg bra. Skal me få auka sirkulære prosessar,
må me her i landet, frå dei 2–3 pst. me har i dag, setja opp tempoet,
men me må gjera det no. Når statsråden seier at ny lov vil koma til
votering kanskje i 2023, kanskje i 2024, er det definitivt ikkje
bra. Det vitnar om manglande prioritering, manglande fokus, manglande
vilje til å skjera igjennom og manglande gjennomføringskraft.
Det er til å forstå
at det tek tid å endra lover, men så god tid som statsråden her
tek seg, har me ikkje. Han får difor ei venleg oppmoding: Finn ut
kva som er mest utfordrande for dei små. Opna opp for å gje dispensasjon eller
unntak, t.d. til liks med det velferdsorganisasjonane har, som har
fått fritak frå protokollplikta. Sett gjerne eit tak på omsetnad
på 2–3 mill. kr. Til orientering har Fretex Miljø over 250 mill. kr
i omsetnad.
La dette gjelda
til ny lov er på plass. Det betyr svært liten risiko for at kriminelle
kan boltra seg. Brukthandel med klede kan derimot få blomstra litt
meir. Det ville gjeve dei tru på at det er mogleg å få til ei lovendring.
Og kven veit – kanskje dei som jobbar med saka, vil prioritera det
endå litt meir for å få permanente løysingar på plass? Kall det
gjerne ein pilot eller eitt års prøveprosjekt. Det kan umogleg verta
feil. Det vil for enkelte føretak kunna bety skilnaden på det å
kunna halda fram eller det å gje opp.
I mellomtida må dei kommersielle
aktørane innanfor bruktmarknaden telja og vega sokkar, polvottar
og skjerf, skriva opp kvalitet, farge og tilstand og sørgja for lagerkapasitet
over 14 dagar, med risiko for at snøen har både kome og gått og
behovet for å kjøpa vintertøy til erstatning for det som vart for
smått og vart levert inn, er erstatta med kjøp av nytt, slik at
sesongvarene må på lager igjen for å hentast fram om eitt år – dersom
det er lagerplass igjen.
Kua døyr altså
mens graset gror så uendeleg sakte.
Meiner me noko
om sirkulære prosessar, tek me dei nystarta bedriftene på alvor.
Ting må skje i langt raskare tempo enn det statsråden legg opp til.
Sei ikkje at me slår inn opne dører når små gründerar og næringsdrivande føler
dei slår hovudet mot ein betongvegg.
Presidenten
[14:52:31 ]: Stortinget tar nå en pause i debatten i sak nr. 10,
og det ringes inn til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten
[15:17:26 ]:
Karianne B. Bråthen (A) [15:17:48 ] : Det er bra med fokus
på sirkulærøkonomi og brukthandelloven, og det er nødvendig. Men
det er påfallende hvor travelt spesielt Høyre og Venstre har det
nå med alt de ikke klarte å ordne opp i selv, og at de stadig prøver
å skape et bilde av at ingenting skjer. Jeg skjønner godt hvorfor
de gjør det, og hvorfor de stadig må levere Dokument 8-forslag.
Vi har altså
tidenes raskest leverende regjering og en næringsminister som er
utrolig opptatt av det grønne skiftet og har levert mye på det området
allerede. Det må være frustrerende å være vitne til det når man
selv hadde åtte år på seg, og så at denne saken og mange andre ble
lagt i skuffen da man selv hadde regjeringskontorene og næringsministeren.
Min gode kollega
Liv Kari Eskeland sa at kua dør mens gresset gror. Ja, det må i
så fall være de foregående åtte årene, for som nevnt tidligere leveres
det mer nå enn noen gang. Jeg skjønner godt at det er frustrerende å
stå og se på.
Så må jeg avslutningsvis
få lov til å gi uttrykk for bekymring når Høyre mener at Stortinget
skal behandle loven stykkevis og delt. Jeg mener det er viktig at
vi leverer noe helhetlig på området. Det fortjener alle de aktørene
som er berørt. Jeg skjønner utålmodigheten, og jeg skjønner frustrasjonen
der ute. Det skulle selvfølgelig ha vært levert noe tidligere, altså
før disse ett og et halvt årene, men så har ikke skjedd. Nå er vi
på, og jeg gleder meg til vi får saken på bordet senere.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:19:49 ] : Forventningane er i alle
fall ikkje blitt spente mindre høgt i løpet av denne dagen. Vi har
fått høyre fleire gonger, seinast i førre innlegg frå representanten
Bråthen, om tidenes raskast leverande næringsminister og eit enormt
tempo i saker frå denne nye regjeringa, som gjer det nær sagt unødvendig
for oss i næringskomiteen å gjere noko som helst – anna enn å lene
oss tilbake og vente på flaumen av gode saker som kjem frå regjeringa.
Ja, vi kan velje
å gjere det, eller vi kan velje å gjere det som Høgre har gjort
så framifrå i denne saka, nemleg å kome med konkrete initiativ og
forslag for å gjere noko som er langt på overtid, nemleg å få rydda
opp i ei brukthandellov som er gått ut på dato.
Statsråden gjorde
sjølv greie for kva som skjedde under førre regjering. Prosessen
hadde kome langt, men så slo ein pandemi inn over landet som gjorde
at veldig mykje av det som ikkje handla direkte om pandemi, blei sett
på vent. Difor er det viktig at det no er fullt tempo i dette arbeidet,
men det er likevel forunderleg at det ikkje er mogleg for eit fleirtal
i denne salen å seie ja til dei heilt konkrete framlegga som er
på bordet her i dag, som handlar om reint praktisk opprydding i
det regelverket som i dag gjer det veldig vanskeleg for små næringsdrivande
bedrifter å drive med brukthandel og redesign.
Ein ting er i
alle fall sikkert: Utolmodet ute i bransjen blant dei som driv med
brukthandel, er stort. Utolmodet blant alle miljøorganisasjonane
og heile den breie miljørørsla er stort, og eg trur eg vågar å seie
at utolmodet ute blant folk flest er stort for at det skal bli lettare
å drive brukthandel. Endå trur eg kanskje ikkje dei fleste av oss
heilt har sett kor mykje som faktisk er mogleg å gjere på sirkulærområdet.
Som det er sagt av fleire i dag, har mange land kome mykje lenger
enn oss i sirkulærhandel: Sirkulær bruk av alle typar ressursar
er ein mykje tyngre integrert del av heile samfunnsmaskineriet enn
det er i Noreg i dag.
No har vi i alle
fall fått nokre relativt klare løfte frå statsråden her i dag. Dette
lovverket som det er snakka så mykje om, er så å seie rett rundt
hjørnet. Målet er at det skal ut på høyring i løpet av første halvåret
i år, og at det skal kome ei sak til Stortinget raskast mogleg etter dette.
Det eg kan love frå Stortinget si side, er at vi kjem til å vere
utolmodige. Vi er opptekne av at dette kjem og blir bra, og at vi
no faktisk gjer det som er mogleg for raskt å få rydda opp og raskt
gjere kvardagen enklare for alle dei noverande og framtidige småbedriftene
over heile landet som ønskjer å bli ein del av den nye sirkulære
økonomien.
Eg takkar for
debatten, og så har regjeringspartia og SV to dagar å tenkje seg
om før det blir votering i saka på torsdag. Så kanskje dei likevel
ønskjer å støtte desse relativt ufarlege forslaga.
Statsråd Jan Christian Vestre [15:23:03 ] : Jeg vil også takke
for en god debatt. Det er flott at det er et bredt engasjement i
Stortinget for å lage en mer tidsriktig brukthandellov. Og som jeg
sa, og jeg vil gjerne understreke det igjen, så lytter vi gjerne
til alle gode innspill, uansett hvilket parti det kommer fra, hvilken
miljøorganisasjon det kommer fra, eller hvilken del av næringslivet
det kommer fra – øst og vest og nord og sør. Det er bra. Da kan
vi lage et godt regelverk.
Jeg forsøkte
å være litt raus – prøvde i hvert fall – i innlegget i sted og si
at det kom en pandemi som gjorde at den forrige regjeringen ble
litt forsinket i arbeidet og hadde mer enn nok å stri med. Men siden
jeg hele tiden får høre at det ikke skjer noen ting, kan det likevel
være greit å minne litt om tidslinjen her.
Det er riktig
at den forrige regjeringen sendte på høring forslag til endringer
i brukthandelloven. Det var et elleve siders høringsnotatet med
tre forslag. Det ble sendt på høring den 18. mars 2019, med høringsfrist 18. juni
2019, altså ni måneder før pandemien brøt ut. Det var fullt mulig
å fremme en lovproposisjon for Stortinget hele høsten 2019, hvis
en ønsket det.
En av grunnene
til at den forrige regjeringen kanskje ikke ønsket det, var at det
man sendte på høring, ikke holdt god nok kvalitet. Det var stor
motstand. LO var imot. NHO var imot. Ingen av de tre modellene oppnådde
noen særlig entusiasme. Så gikk det to og et halvt år før det ble
regjeringsskifte, og regjeringen Solberg drev jo med noe annet enn
pandemihåndtering, som også regjeringen Solberg fikk god støtte
fra den daværende opposisjonen i Stortinget med.
Så hvis man har
så fryktelig dårlig tid, lurer jeg på: Hva skjedde i de to og et
halvt årene fra brukthandelloven ble sendt på høring fordi den skulle
endres, og det ikke skjedde noen ting? Det gikk altså under to måneder etter
at jeg ble næringsminister, før jeg sa offentlig at det kommer en
ny lov. Vi satte av 2 mill. kr i statsbudsjettet til å utrede den
nye loven. Vi måtte rett og slett begynne på nytt.
Jeg har sagt
at i løpet av dette året vil vi legge fram en ny fresh brukthandellov,
som skal fremme sirkulær økonomi, bærekraftig utvikling, kanskje
fred på jord – vi får se – og den skal også bidra til at vi tar
på alvor de helt saklige innvendingene som kom da dette ble forsøkt
forrige gang, nemlig at vi også må begrense heleri og ikke lage regler
som gjør det vanskeligere for politi og påtalemyndighet, og ikke
bidra til at vi får en svart økonomi.
Vi jobber videre
med stor entusiasme og engasjement for å få dette til. Jeg er helt
sikker på at vi får det til, og jeg håper at vi kan legge fram et
forslag som får bredt flertall i Stortinget. Det er bra for saken.
Så vil jeg også
understreke at det komiteen tar stilling til, er ikke en ny lov.
Det er en anmodning om at regjeringen skal lage en ny lov med noen
prinsipper, men det er altså ikke sånn vi vedtar lover i dette landet.
Stortinget må ta stilling til en helhetlig lov som også har fulgt lovteknisk
prosedyre, og det er det regjeringen kommer til å gjøre i løpet
av året, i tillegg til den lange rekken av andre tiltak vi fortløpende
leverer for å få fortgang på det grønne skiftet og omstillingen
av norsk økonomi. Det haster.
Lene Westgaard-Halle (H) [15:26:26 ] : Representanten Bråthen
fra Arbeiderpartiet mener at hun forstår hvorfor Høyre og Venstre
må levere Dokument 8-forslag. Det håper jeg da – vi sitter i opposisjon.
Det er på en måte sånn vi driver politikk. Det er sånn demokratiet
fungerer. Selvfølgelig må vi levere Dokument 8-forslag. Så høres
det ut som om hun forventer at vi skal sitte stille og hylle ordflommen
til statsråden, som hun gjør. Da tror jeg nok kanskje at hun kommer
til å bli litt skuffet.
Videre mente
hun at det måtte være frustrerende å se på alt som skjer. Nei, det
som er frustrerende, er at det ikke skjer noe i denne saken. Det
er derfor vi er frustrert. Det er derfor vi kommer med forslag,
og det er derfor vi vil ha fortgang i saken.
Vi har sittet
i posisjon, så vi vet også hvordan ting fungerer, og jeg skjønner
at det er mest gøy å komme på alle de gode ideene selv. Men noen
ganger kan det være en god idé å være raus. Så sier statsråden:
Men jeg er raus. Han velger likevel å avvise alle forslag i saken.
Vi har nok en litt ulik oppfattelse av hva det vil si å være raus.
Vi kan ikke vedta
en lov stykkevis og delt, sier Arbeiderpartiet. Det er jeg helt
enig i. Det er derfor de forslagene vi har kommet med i dag, ikke
er konkrete forslag til lovtekst. Vi har foreslått at dette må tas
med i en revidering av lov. Det er et veldig enkelt og egentlig
ganske forsiktig forslag. Ikke engang det vil regjeringen ha med seg.
For øvrig vil
jeg også takke statsråden for belæringen av Stortinget om hvordan
lover blir laget. Takk for det. Det skal vi ta med oss videre i
arbeidet når vi lager lover.
Presidenten
[15:28:02 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se torsdag 23. februar