Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 185 S (2022–2023), jf. Dokument 8:23 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [18:05:47]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Christian Tybring-Gjedde, Bengt Rune Strifeldt, Morten Stordalen og Silje Hjemdal om tiltak for oppbygging av nasjonale antidronekapasiteter (Innst. 185 S (2022–2023), jf. Dokument 8:23 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): Først og fremst: Takk for et godt samarbeid i komiteen!

Representantforslaget går ut på at regjeringen bes foreta grep med hensyn til de sikkerhetstrusler droneaktivitet viser seg å representere, herunder å etablere en nasjonal antidronetjeneste som en nærmere definert beredskapsressurs ved Politiets nasjonale beredskapssenter, utarbeide et klart og tydelig lovverk som sikrer hjemmelsgrunnlag for bruk av maktmidler mot lovstridig droneaktivitet, fremme lovforslag for å tydeliggjøre ansvaret eiere av samfunnskritisk infrastruktur har for egensikkerhet mot lovstridig droneaktivitet samt skjerpe kravene om utenlandske borgeres registrering i Luftfartstilsynets droneoperatørregister.

Forslagsstillerne peker på at de sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa som følge av den russiske okkupasjonskrigen i Ukraina har kommet stadig nærmere, og nå gir seg direkte utslag på norsk territorium. De viser videre til at det den siste tiden har forekommet flere hendelser med mistenkelig droneaktivitet i umiddelbar nærhet til kritisk infrastruktur, en aktivitet forslagsstillerne peker på at er velegnet til å skape frykt i befolkningen.

Flertallet i komiteen rår Stortinget til at forslaget ikke vedtas. Jeg legger til grunn at hvert parti vil redegjøre for sine synspunkter og forslag, og jeg går dermed over til Venstres innlegg i saken.

Den russiske okkupasjonskrigen i Ukraina har uten tvil skapt nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa. Helt siden Russland invaderte Ukraina, har vi stått i en spent sikkerhetspolitisk situasjon. Trusselbildet mot Norge er komplekst og uoversiktlig, og det kan endre seg på kort tid. I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2023 fokuseres det spesielt på etterretningstrusselen mot Norge, med særskilt vekt på russisk og kinesisk etterretning.

Når Norge nå er den største leverandøren av gass til EU-området, øker etterretningstrykket mot oss. Nordområdene er også av stor strategisk betydning for Russland. Vi vet at Russland har kartlagt norsk infrastruktur over tid, og at denne kartleggingen kan brukes i planlegging av sabotasjeangrep. Dette har tydeliggjort behovet for effektive tiltak for å forhindre ulovlig droneflyging. Ulovlig droneflyging kan utgjøre en trussel mot infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Droner kan brukes til spionasje, men også til å skape frykt og usikkerhet i befolkningen. Måten droner kan benyttes som militære kapasiteter på, utvikles svært raskt, og stadig kontroll blir viktigere i lys av den spente sikkerhetssituasjonen i Europa.

EU har de siste årene spilt en sentral rolle i å få på plass et felleseuropeisk regelverk på droneområdet. I november i fjor presenterte Europakommisjonen en oppdatert EU-dronestrategi. I strategien tas det bl.a. sikte på å styrke europeisk motstandsdyktighet ved å redusere strategiske avhengigheter og bedre motstandskraften mot risikoen droner kan utgjøre.

Også i Norges dronestrategi fra 2018 ble behovet for å motvirke ulovlig bruk av droner løftet fram, og det ble anbefalt å igangsette et arbeid for å klargjøre politiets hjemmelsgrunnlag for aktivt å motvirke ulovlig bruk av droner. Behovet for klargjøring knyttet seg først og fremst til politiets adgang til å ta i bruk frekvenser for å uskadeliggjøre farlige gjenstander, såkalt jamming. Dette behovet ble tatt opp i regjeringen Solbergs forslag til ny ekomlov, som ble sendt på høring før sommeren 2021.

Beskyttelse mot ulovlig dronebruk er imidlertid ikke en samfunnsutfordring som kan løses av politiet alene. Norske myndigheter må framover kommunisere tett med næringslivet for å få på plass det nødvendige samarbeidet for å kunne kartlegge risikofaktorer ved skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Det er – som det framheves i stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet i en usikker verden – en forutsetning for godt forebyggende sikkerhetsarbeid at man har kunnskap om risikoen og hvordan den kan reduseres, gjennom en helhetlig tilnærming og kombinasjon av ulike sikkerhetstiltak.

Venstre ser behov for å etablere en funksjon som kan motta og analysere data om droneaktivitet knyttet til relevant infrastruktur, installasjoner og objekter for å etablere et normalbilde og deretter kunne identifisere avvik. Venstre etterspør derfor et anslag over hva det vil koste å etablere en funksjon som kan etablere et normalbilde på droneaktivitet, og etterlyser en konkret framdriftsplan for en slik funksjon.

Jeg tar med dette opp forslaget Venstre er med på.

Presidenten []: Da har representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik tatt opp det forslaget hun refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Dronerevolusjonen dei siste åra har utvilsamt ei bakside. Menneske, organisasjonar og statar med vonde intensjonar har teke i bruk dronar til m.a. terrorhandlingar, smugling, overvaking, etterretning, aktivisme og ikkje minst krigføring. Det er dermed ingen tvil om at samfunnet må beskyttast mot ulovleg droneaktivitet.

På same måten som politiet har behov for ein viss grad av kontroll på bakkenivå, har dei òg behov for å kunne ha tilstrekkeleg grad av kontroll i lufta. Det behovet vert stadig større parallelt med utviklinga av droneteknologi. Fag- og metodeansvaret for politiets mottiltak mot dronar er allereie lagt til bombetenesta ved politiets eining for nasjonale bistandsressursar.

Det er vanskeleg å sjå inn i framtida, men erfaringar gjorde i andre land tilseier at det er ein hensiktsmessig måte å organisere ein slik kapasitet på. Måten ein handterer enkelte radiokontrollerte eksplosivar på, er ikkje ulik måten ein handterer ein drone på. Dessutan er det mogleg at dronar kan verte brukte som plattformar for eksplosivar. Dagens organisering gjer det mogleg å operere antidronearbeidet som eit heilskapleg konsept og dermed oppnå både auka innsatsevne og betre ressursutnytting.

Ein har i dag eit tilstrekkeleg kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag for korleis ein beskyttar samfunnet mot dronar, men antidronetiltak er ein kontinuerleg lærings- og utviklingsprosess som følgje av droneteknologiens raske utvikling. Det vert difor stilt store krav til spesialkompetanse.

Det går vidare føre seg ei kompetanseutvikling i politidistrikta, både opp mot politiets eigen bruk av dronar i oppgåveløysing og mot deteksjon, identifikasjon og reaksjonar overfor ulovleg og mistenkjeleg droneaktivitet. Alle politidistrikta får sin eigen dronebil, og det vert utdanna omkring hundre dronepilotar i politiet. Dette gjev eit betydeleg løft i den generelle kompetansen på droneteknologi i etaten.

Det er ikkje slik at politiet åleine kan beskytte samfunnet mot ulovleg dronebruk, sjølv om det er politiet som har ansvaret for reaksjonar ved bruk av maktmiddel. I lys av sikkerheitssituasjonen er det behov for å sjå på antidronetiltaka som står til rådigheit for politiet, objekteigarane og aktørane i luftfarten.

Det går fram av statsrådens svarbrev til komiteen at dette vert teke tak i av regjeringa i forbindelse med det pågåande arbeidet med ein nasjonal luftfartsstrategi, som skal leggjast fram for Stortinget. Vidare har regjeringa teke initiativ til ei tverrfagleg arbeidsgruppe, som i regi av Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal vurdere korleis staten kan bidra til førebygging og kamp mot ulovleg droneflyging og kriminalitet relatert til bruk av dronar. I den samanhengen vil det òg vere naturleg å vurdere behovet for lovendringar.

Når det gjeld forslaget om å skjerpe krava for utanlandske statsborgarar si registrering i Luftfartstilsynets droneoperatørregister, er det i statsrådens svarbrev kommentert at det er usikkert om det vil vere eit effektivt tiltak mot den ulovlege droneaktiviteten som har vore omtalt dei siste månadene, i tillegg til at det vil krevje ein del ressursar. Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner difor at vi ikkje bør innføre det på dette tidspunktet.

Oppsummert meiner me at regjeringa har god framdrift i dette viktige arbeidet som gjeld antidronetiltak, og me støttar difor ikkje representantforslaget.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Som saksordføreren var inne på, opplevde vi i fjor en sterk oppblomstring av dronesituasjonen, og da i skjæringspunktet mot sikkerhet. Dette førte til sterke reaksjoner fra publikum, til utrygghet rundt mange av de viktige objektene som skal og må sikres, og i det hele tatt til usikkerhet rundt regjeringens politikk på feltet. Det avstedkom at Fremskrittspartiet i oktober i fjor fremmet dette representantforslaget, rett og slett fordi vi på ingen måte var trygg på at regjeringen var frempå og forsto alvoret, og at de ville sette inn nødvendige tiltak og gjøre oss i stand til å håndtere det som på mange måter var en ny, men også forventet trussel.

Vi hadde en situasjon hvor en pilot ved bombetjenesten ved Politiets nasjonale beredskapssenter ble tatt ned bare måneder før alle disse hendelsene fant sted etter invasjonen av Ukraina. Igjen tyder det på at regjeringen ikke tok dette på tilstrekkelig alvor. Etter hvert kom det noen ekstrabevilgninger, og regjeringen har også kommet med en tydeligere, kan vi si, målbeskrivelse av deres håndtering på dette området, men det er på ingen måte beroligende. Selv om man viser større vilje og evne til å prioritere denne trusselen, er det ikke Fremskrittspartiets syn at man i tilstrekkelig grad tar det på alvor og vil sette inn de nødvendige ressursene som bør på plass på dette området.

Faren som en drone kan representere fra luften, er stor. Skadepotensialet er enormt, og vi har ikke de nødvendige kapasitetene for å håndtere det, det være seg i Forsvaret eller hos politiet. Det handler om ressurssituasjonen. Det er for så vidt fornuftig – og det har også Fremskrittspartiet stilt seg bak – at det er bombetjenesten ved Politiets nasjonale beredskapssenter som er nærmest til å håndtere denne trusselen. Det understreker også Fremskrittspartiet med at vi konkret foreslår at Politiets nasjonale beredskapssenter skal være en nasjonal spydspiss for å håndtere denne typen hendelser, også for å drive opplæring og kunnskapsbygging ute i politidistriktene.

Disse forslagene som Fremskrittspartiet har lagt på bordet, og som er til behandling i dag, bygger i stor grad på de rådene vi har fått av dem som sitter nærmest problemstillingene, dvs. bransjeorganisasjonene, de fremste fagfolkene vi har på droner og antidronekapasitet, og som på ingen måte føler seg beroliget av det regjeringen har foretatt seg så langt.

Også jeg skjønner at nye trusler må man kunne håndtere – det er ikke bare å knipse med fingrene og så er ting på plass – men man har altså vært klar over disse utfordringene over tid. Som jeg sa: Når man til og med tok ned den piloten som var på gang ved Politiets nasjonale beredskapssenter, gjorde heller ikke det situasjonen bedre.

Vi må ha en nasjonal ramme som vi tydelig kan peke på og si at dette er Politiets nasjonale beredskapssenters oppgave, og dette er bombegruppens nærmeste anliggende å håndtere. Vi må også styrke politidistriktene. Det gjør vi med kapasiteter og ressurser, og det gjør vi gjennom kunnskap. Det er jo egentlig bare å se på hvordan man opplevde høsten i fjor med alle disse hendelsene. Jeg tror ikke alle var like beroliget da av vår evne til å håndtere dette.

Så velger jeg å ta på alvor det regjeringen sier, at man i større grad vil prioritere dette i tiden som kommer, men jeg ser på ingen måte at det står i motstrid til de konkrete forslagene som Fremskrittspartiet har lagt på bordet.

Jeg vil ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Det er litt ironisk at mens vi har behandlet dette i komiteen, er det ikke droner hele verden har vært redd for – noen har det også – men ballonger. Så verden utvikler seg. Nå har vi plutselig en trusselsituasjon rundt omkring i verden med ballonger, som for øvrig ble brukt militært første gang i den fransk-tyske krigen under beleiringen av Paris i 1870, så vidt jeg har lært i O-fag en gang. – Nok om det.

Dette forslaget er godt, og det er på sin plass. Høyre støtter en rekke av forslagene, dog ikke alle. Vi er ikke uenig i at det skal etableres en nasjonal antidronetjeneste. Vi har en litt annen form på vårt forslag, men vi er enig i tanken der også. Jeg ser på signalene fra dem her som kommer fra regjeringen, at de nå er oppmerksom på dette som faktisk er en ny trussel, får vi si.

Undertegnede har hatt noen runder med statsråden om droner og kinesiske droner. Vi skal ikke ta opp den debatten nå, men det viser at det er mange sider ved dette med droner. Hvis vi ser på konflikten som er nede i Ukraina nå, har vi sett en ny variant med noe som egentlig minner mest om de gamle tingene som skjedde under annen verdenskrig, med V2-raketter og den slags. Det vi må lære av dette, er at teknologien veldig ofte løper raskere enn hva lovgiver og de som skal utøve sikkerheten for riket, klarer å følge med på. Derfor er det viktig at vi er årvåkne.

Dette er et godt forslag, og vi støtter store deler av det. Jeg tar opp vårt forslag, forslag nr. 4.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: I fjor høst var det nok mange nordmenn som fikk et litt nytt forhold til droner. Det ble plutselig klart for oss at de hybride truslene som sikkerhetsmyndighetene advarer mot, ble mer og mer synlige og aktuelle bl.a. i mediebildet. Jeg tror nok at det er mange i befolkningen som har et nærmere forhold nå til droner og hva slags sikkerhetstruende aktivitet de kan brukes til, enn man hadde tidligere i høst. Samtidig er det heldigvis slik at myndighetene har jobbet i lang tid med innsats både for å sikre politiets tilgang til droner som et hjelpemiddel i sitt arbeid, og ikke minst for å utvikle innsatsen på antidronesiden.

Nå er droner aktualisert som en del av de hybride truslene knyttet til krigen i Ukraina, men vi må også ha med oss at droner kan misbrukes på andre måter, f.eks. knyttet til terrorhendelser. Samtidig kan droner også være et veldig positivt verktøy for mange, bl.a. politiet selv eller andre offentlige etater. Det kan brukes til hurtig frakt av blodprøver eller andre ting.

Jeg registrerer at et flertall i komiteen har vist til at representantforslaget, slik det er formulert, langt på vei er ivaretatt i det arbeidet som regjeringen allerede har iverksatt. Jeg kommer til samme konklusjon i min vurdering av forslaget.

Regjeringen jobber hele tiden med å videreutvikle Norges evne til å forstå, motvirke og forsvare våre nasjonale sikkerhetsinteresser og sikre vår kritiske infrastruktur mot aktuelle trusler. Nylig la vi fram en ny luftfartsstrategi, Meld. St. 10 for 2022–2023, om bærekraftig og sikker luftfart, som ble framlagt for Stortinget den 27. januar. Dette er en melding som bl.a. tar opp behovet for en sikker og forutsigbar dronevirksomhet, og hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyvning.

Den nye luftfartsstrategien bygger videre på det grunnlaget som ble lagt i dronestrategien fra 2018. Det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering å ha et fornyet blikk på flere av problemstillingene. Det har vært særlig viktig på grunn av sikkerhetssituasjonen og ikke minst de raske framskrittene innen droneteknologi, som har vært tatt opp av flere. Det er behov for ressurser i samfunnet som kan håndtere en dronetrussel, og disse ressursene må være mulig å mobilisere gjennom totalforsvaret.

I stortingsmeldingen sier vi bl.a. at regjeringen vil prioritere forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyvning og kriminalitet relatert til bruk av droner. Vi vil se på hvilket ansvar lufthavnoperatørene kan få og skal ha for å nøytralisere droner som flyr ulovlig. Disse tiltakene er nå i ferd med å bli fulgt opp av Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap. Utover det gjør vi også, selvsagt, fortløpende vurderinger av behovet for mer umiddelbare endringer i regelverket.

Jeg vil understreke at det har vært viktig for regjeringen å sikre at vi jobber med hvordan politidistriktene også skal ha kapasitet til å oppdage og bekjempe ulovlige droner og ikke minst utvikle egen dronekapasitet. I fjor bevilget vi bl.a. 57 mill. kr til antidronekapasitet i politiet med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er noe vi vil fortsette å videreutvikle i takt med den teknologiske utviklingen.

Det samme gjelder de nasjonale beredskapsressursene for politiets egen bruk av droner og politiets antidronearbeid ved beredskapssenteret på Taraldrud. Disse nasjonale ressursene utvikler sin kompetanse og utøver sin beredskapsfunksjon mot politidistriktene i tett samarbeid med alle relevante miljøer i Norge. Politiet og PST samarbeider stadig tettere for å styrke arbeidet mot sammensatte trusler – også bruk av droner. Politiet har et nært og viktig samarbeid med Forsvaret, som bistår politiet med relevante kapasiteter i konkrete oppdrag, og vi har bl.a. sett at både Heimevernet og Kystvakten har bidratt til patruljering i høst.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Som jeg påpekte i mitt innlegg, har det skjedd noe fra regjeringens side etter at Fremskrittspartiet la dette forslaget fram i oktober i fjor. Det er for så vidt positivt.

Det jeg vil utfordre statsråden på, er en litt tilbakevendende problemstilling. Det handler om Politiets nasjonale beredskapssenter og deres ressurssituasjon og forutsetninger for å håndtere de mange truslene som de er nødt til å håndtere. Da snakker vi ikke bare om terror, da snakker vi også om deres forutsetninger til å håndtere antidronekapasiteter og å ha de ressursene og det mannskapet som er nødvendig for å inneha rollen og utføre den viktige oppgaven.

I en situasjon der det gjennom omprioriteringer er et nedtrekk i politiet, hvor Oslo politidistrikt etter alle solemerker får mindre penger til rådighet neste år, og PNB sorterer under Oslo politidistrikt: Kan statsråden garantere at Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud også i dette året vil ha de nødvendige ressursene de trenger for å kunne håndtere dette, i tillegg til de andre truslene … (Presidenten avbryter.)

Presidenten []: Statsråd Mehl.

Statsråd Emilie Mehl []: Et par ting, for å svare på spørsmålet: For det første er Politiets nasjonale beredskapssenter viktig både for Oslo-regionen og for resten av landet. Det skal være et senter som kan bistå politiet også i andre deler av landet, og det har vi sett viktigheten av, bl.a. knyttet til helikopterberedskap som vi periodevis har hatt i Finnmark.

Så er det en krevende budsjettsituasjon, og det er en kjensgjerning. Det er bl.a. på grunn av høy prisvekst. Derfor har det vært viktig for regjeringen å signalisere at vi kommer til å inflasjonsjustere budsjettet som er lagt fram. Vi må komme tilbake til de konkrete tallene for det. Utenom det har regjeringen prioritert antidronekapasitet bl.a. gjennom en betydelig styrking av politiets egen dronekapasitet og ikke minst en generell styrking av politibudsjettene i 2022 og i 2023, bl.a. på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det som er min bekymring, og som jeg legger til grunn – jeg skal ikke gå inn i budsjettdebatten, det kan vi ta i andre fora – er nettopp den ressurssituasjonen som statsråden viser til, med den ansvarsfordelingen som ligger til grunn i dag for mange av politiets viktige oppgaver. Det er jo sånn, riktig eller ikke – jeg mener personlig at det egentlig er en dårlig måte å organisere dette på, men sånn har det vært hele tiden – at Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud budsjettmessig er underlagt Oslo politidistrikt, som da fører til at politimesteren i Oslo i en ressurssituasjon som kanskje er utfordrende, skal velge mellom mer penger til PNB eller mer penger til politiet i Oslo. Hvordan skal dette prioriteres? Det er her jeg utfordrer statsråden til å ta klare grep, gjøre noen betraktninger og kanskje instruere Oslo politidistrikt til tydelig å prioritere Politiets nasjonale beredskapssenter.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg legger til grunn at Oslo politidistrikt gjør prioriteringer som ivaretar det at Politiets nasjonale beredskapssenter faktisk skal ha god nok kapasitet til å løse de oppgavene som ligger til dem, både for Oslo-områdets del og for å kunne bistå i andre deler av politidistriktet. Jeg har tillit til at Oslo-politiet følger opp dette på en god måte sammen med PNB.

Erlend Larsen (H) []: Statsråden sa i sitt innlegg at regjeringen ønsker å utrede om lufthavnoperatører også skal ha mulighet til å nøytralisere droner som flyr ulovlig. I Norge har vi som tradisjon at staten har monopol på bruk av maktmidler, men denne regjeringen ønsker altså å utrede om dette monopolet skal oppheves, slik at lufthavneierne skal kunne nøytralisere droner – som definitivt er bruk av makt. Å nøytralisere droner kan være alt fra jamming til å skyte dem ned, ikke nødvendigvis med våpen, men i hvert fall å få dem til å gå i bakken.

Hva tenker justisministeren om at man skal utrede om staten ikke lenger skal ha monopol på bruk av maktmidler?

Statsråd Emilie Mehl []: Dette arbeidet legger til grunn at politiets maktmonopol ikke skal utfordres, så inngangen til spørsmålet blir litt uriktig. Det mener jeg er viktig. Politiets maktmonopol er sentralt, og et klart utgangspunkt for denne utredningen som skal gjøres, er derfor at det bare er de minst inngripende tiltakene som det er aktuelt å legge til lufthavnoperatørene. Men jeg mener det er en jobb vi er nødt til å gjøre, og jeg ser fram til resultatet av denne utredningen.

Erlend Larsen (H) []: Hvordan tenker statsråden at dette skal gjennomføres i praksis, når det står tydelig i meldingen at det skal vurderes om lufthavnoperatørene skal kunne nøytralisere dronene? Hvordan skal da politiet kunne gjennomføre dette i praksis?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har nettopp satt ned en arbeidsgruppe, som jeg sa i mitt innlegg, der Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har gått sammen. Denne arbeidsgruppen er i en oppstartsfase, og det å se på denne typen problemstillinger er nettopp det som blir viktig.

Vi har snakket om antidronetiltak i denne debatten, og mye av det har vært knyttet til det nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud. Det er en kjensgjerning at dette, bl.a. knyttet til lufthavner, kan være en utfordring over hele landet. Det må vi ta inn over oss. Jeg vil ikke forhåndskonkludere med hva denne arbeidsgruppen vil komme fram til, men det er lagt til grunn at politiets maktmonopol ikke skal utfordres.

Votering, se torsdag 23. februar

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel