Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 208 S (2022–2023), jf. Dokument 8:16 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:55:59]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund og Seher Aydar om boliger for folk, ikke for bolighaier (Innst. 208 S (2022–2023), jf. Dokument 8:16 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for samarbeidet i saken.

Forslagsstillerne fra Rødt har fremmet ni forslag som omhandler utleiemarkedet og utleieboliger. Jeg vil av tidsmessige hensyn ikke lese opp samtlige, men nøye meg med å vise til selve representantforslaget som ligger til behandling.

I forbindelse med denne saken er det kommet inn fem høringssvar fra ulike organisasjoner og instanser. Videre legger jeg til grunn at de respektive partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter.

Høyre mener at det er positivt at det er en sterk tradisjon for å eie bolig i Norge. Det er faktisk slik at åtte av ti eier sin egen bolig, og det betyr at de fleste boliger i dette landet ikke eies av disse såkalte bolighaiene som representantene fra Rødt har vært opptatt av. I deres verden ville det nok ha vært staten som skulle ha vært den største bolighaien, men slik er det heldigvis ikke.

Samtidig som vi har en god eierlinje i Norge, er det viktig å ha et godt utleiemarked for dem som ønsker eller har behov for å leie bolig. Dessverre er det mange som opplever leieforhold som skaper ustabile boforhold over tid, noe som bidrar til stadig flytting. Dette går særlig ut over barnefamilier. Høyre mener derfor at det må legges til rette for ytterligere å profesjonalisere utleiemarkedet, og at man må se på ulike tiltak for å gjøre utleiemarkedet bedre.

Det er også viktig å se boligmarkedet i helhet. Både det å eie bolig og det å leie bolig må ses i sammenheng, særlig når vi utarbeider ny politikk. Boligmangelen vi har sett flere steder i landet, bør ses i sammenheng, og vi ser at den er særlig stor i pressområdene. Jeg tror at å øke byggetakten samtidig som vi gjør noe med leiemarkedet, er det viktigste grepet vi kan ta for å møte boligmangelen.

Jeg mener at forslagene fra Rødt verken bidrar til å se på boligmarkedet i sin helhet eller i sammenheng, eller viser godt nok hvordan man skal få opp byggetakten, som er det viktigste for å møte boligmangelen – de gjør snarere det motsatte.

Det å ha et eget hjem, en egen bolig, er noe av det viktigste for de fleste av oss, og det er synd at regjeringen har senket sine ambisjoner for sin egen boligpolitikk. De har rett og slett utsatt den varslede stortingsmeldingen til nærmest mot slutten av denne stortingsperioden, så slik sett ser jeg hvorfor flere partier i Stortinget er utålmodige. Vi hadde håpet at regjeringen hadde vært mer frampå og fremmet den tidlig i perioden, og vi er særlig skuffet over Arbeiderpartiet, som nå er fullstendig bakpå både nasjonalt og lokalt i boligpolitikken. Det rammer verst i pressområdene og der hvor de som sliter mest, bor fra før.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi jobber for at flere skal bo godt, og regjeringen skal jobbe fram en ny helhetlig boligpolitikk med mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring. Jobben med en egen boligmelding er godt i gang, men vi sitter ikke stille og venter på den. Vi har gjort endringer i utlånsforskriften for å dempe boligprisnedgangen vi opplevde i høst. Vi har lagt inn klimakrav i TEK17 og er i gang med forskriftsendringer, slik at det blir lettere for flere å kjøpe bolig med leie-til-eie-modeller. Forslagene som fremmes i salen i dag, tar opp temaer som vi drøfter i vårt arbeid med å utvikle en ny aktiv boligpolitikk, slik at flere får mulighet til å eie egen bolig. Dette er temaer som vi delvis har levert ny politikk på allerede, og delvis skal jobbe fram politikk for framover.

Leiemarkedet har blitt oversett i politikkutviklingen altfor lenge. Regjeringen var tydelig allerede i regjeringsplattformen på at situasjonen på leiemarkedet må bedres for dem som leier. Sammen med SV er vi nå enige om at regjeringen skal sette ned et husleielovutvalg som går gjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietakernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet, og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Dette er gode nyheter for alle som leier boligen de bor i. Heldigvis viste bransjen vilje til å ta ansvar for et trygt og godt leiemarked, og flere aktører har gått sammen og utvikler Boligmerket – en merkeordning for utleiesteder og sertifisering av utleiere.

Regjeringen jobber nå med endringer i boliglovene som har som mål å åpne for mer fleksible eiermodeller i alle typer boligprosjekter og større variasjon i botilbudet. Dette er en avgjørende endring hvis vi skal få fart på byggingen av boliger som flere har råd til. Til nå har kommunene vært avhengig av utbyggere som selv ønsker å tilby dette. Kommunene skal nå få mulighet til å kunne kreve nettopp at det bygges flere slike boliger.

Startlån er også et viktig redskap for å gå fra leie til eie. Derfor ble det allerede i fjorårets budsjett en økning i Husbankens låneramme for startlån med 2 mrd. kr.

Vi deler Rødts bekymring for hyblifisering av leiligheter. Dette er en utvikling vi ikke ønsker, og derfor står det i Hurdalsplattformen at regjeringen vil styrke lovgivningen for å hindre uheldig seksjonering av leiligheter i sameier samt at vi vil trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3 000 bygde boliger i året.

Til slutt vil jeg takke komiteen for det boligpolitiske engasjementet. Jeg gleder meg til denne debatten og debatter framover.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Senterpartiet vil at det skal være mulig å bo der en ønsker selv, og at det skal være trygt og godt å bo i hele landet. Regjeringen vil redusere de sosiale og geografiske forskjellene – også med en ansvarlig boligpolitikk. Derfor jobbes det med boligmelding og et husleielovutvalg.

For Senterpartiet er det viktig å skille mellom store profesjonelle utleiere og utleiere som leier ut en liten hybel. Vi må ikke lage et regelverk som gjør det unødvendig vanskelig for dem som vil leie ut en kjellerhybel for en periode.

Et av forslagene i saken gjelder pristak i leiemarkedet. Det har vært høy leieprisvekst den siste tiden, men det er allerede regler i husleieloven for lovlig årlig prisvekst.

Stortinget har nylig lovfestet kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Kommunene har et hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og dette ansvaret ble styrket og presisert i loven som trer i kraft i juli i år. Målet er at flere som sliter, får hjelp, og at nivået på bolighjelpen blir mer lik kommunene imellom. Loven presiserer også individuell hjelp til de mest vanskeligstilte.

De fleste nordmenn ønsker å eie egen bolig, og startlån er viktig for å gå fra å leie til å eie. Allerede i fjorårets budsjett ble Husbankens låneramme for startlån økt med 2 mrd. kr.

Regjeringen jobber med endringer i boliglovene som vil gi mer fleksible eiermodeller i alle typer boligprosjekter og gi en større variasjon i botilbudet. Med stadig flere eldre vil vi også trenge flere kreative boligløsninger. Senterpartiet vil at flere får tilpassede boliger i ulike prisklasser for en trygg alderdom med tilgang til hjelp og sosialt fellesskap. Det arbeides også med forsøk for utvikling av nye boligkonsepter i distriktskommuner.

Uttrykket «bolighaier» hører ikke hjemme i denne debatten. Husleielovutvalget som ble satt ned i forbindelse med gjeldende statsbudsjett, vil ta fatt i flere av forslagene i denne saken og skal ivareta både utleiere og leietakere på en god måte uten uryddige og unyanserte benevnelser.

Erlend Wiborg (FrP) []: I Norge har vi en sterk tradisjon for å eie egen bolig. Likevel er det noen som ikke har denne muligheten, eller som rett og slett ikke ønsker å eie egen bolig. For Fremskrittspartiet er det derfor viktig at andelen som ikke eier egen bolig, skal ha muligheten til å leie en bolig.

Det beste for å unngå økte priser på leiemarkedet er å liberalisere kravene som stilles til utleieenheter/sekundærboliger i eksisterende boliger, for å unngå økte kostnader med nye tekniske krav. I dag er det generelle skatte- og avgiftsnivået i Norge for høyt, og det er med på å påvirke innbyggernes privatøkonomi. Å gjennomføre lettelser i skatter og avgifter vil gjøre at innbyggerne sitter igjen med mer av egen inntekt, og dermed gjøre det lettere å leie seg en bolig, eventuelt kjøpe seg en bolig.

Forslagsstillerne representerer et parti som i det ganske land ivrer for f.eks. å øke eiendomsskatten eller innføre eiendomsskatt. Det er selvfølgelig med på å påvirke kostnadene både ved å eie en bolig og ved å leie en bolig. Flere av de sosialistiske partiene i denne sal tar også til orde for en nasjonal boligskatt. Det er også med på å påvirke prisnivået både for dem som eier, og for dem som leier. Noen tar til orde for å fjerne fradraget for gjeldsrenter. Det vil gjøre at færre får mulighet til å eie sin egen bolig.

Det er viktig at vi fremover har kommuner også med et ja-stempel, som er med på å legge til rette for at grunneiere kan gjøre bruksendringer av eksisterende eiendom. På denne måten vil det kunne komme på plass flere utleieboliger, som dermed vil kunne presse ned prisene. Dette vil være til det beste for alle parter.

Grete Wold (SV) []: Først takk til Rødt, som har fremmet et godt og viktig representantforslag. At SV deler både den virkelighetsbeskrivelsen og de forslagene som ligger på bordet, er vel ikke noen overraskelse for noen.

Bolig er i dag, i tillegg til arbeidsmarkedet, den største forskjellsdriveren vi har, og det må vi gjøre noe med raskt. Jeg vil påstå at vi allerede er sent ute, og jeg håper at flere partier nå ser alvorligheten i det som skjer, og er villige til å ta de grep som faktisk må til.

Først og fremst må vi ta kontroll over et boligmarked som har gått helt ut av proporsjoner – et marked som ikke tar hensyn til noen sosial eller samfunnsmessig utvikling. Det betyr at vi må ta i bruk flere virkemidler. Plan- og bygningsloven må endres, slik at kommunene kan kreve en viss andel ikke-kommersielle boliger. Det må legges til rette slik at det er mulig og realistisk å bygge opp flere alternativer til dagens eiemarked.

Et annet godt tiltak er å se på praksis med forkjøpsrett. Her er det behov for både økt kompetanse og reelle sanksjonsmuligheter, slik at vi får en lik og bedre praksis både for leietakere og for kommunene.

Det er altså mye å gjøre på leiemarkedet. Det er ca. én million som leier bolig i Norge i dag, og det antallet vil nok også øke etter hvert som stadig flere ikke kommer seg inn på eiemarkedet. SV er derfor fornøyd med at vi har blitt enige med regjeringen om å sette ned et lovutvalg som skal se på en ny husleielov, en forbrukerlov som styrker leietakernes rettigheter. Det er i alles interesse at alle som leier, sikres ryddige, forutsigbare og trygge leieforhold. Et trygt hjem er basen for å kunne fungere i samfunnet. Et trygt hjem gir god helse. Et trygt hjem legger til rette for gode familieliv. En lov som skaper minst mulig misforståelser, som er klar på hva leietakere har krav på, vil også skape et bedre leiemarked for utleierne, spesielt for dem som leier ut en egen, privat enhet. Det er derfor også behov for et utleietilsyn. Selv om vi nå etter hvert får en bedre forbrukerlov, vil det være behov for å følge opp og sikre at kvalitetskravene følges.

Så er det ikke et likt boligmarked i hele landet. Det er ulike behov og utfordringer. SV har derfor tro på at vi bør utarbeide en nasjonal plan for kommunal utbygging av leieboliger for å få større offentlig kontroll. Vi ser derfor også fram til regjeringens boligmelding, som skal legges fram nå mot slutten av perioden.

Til slutt: Årsaken til at SV ikke stiller seg bak alle forslagene som Rødt fremmer i denne saken, er at flere av dem ligger i det arbeidet vi nå har med regjeringen for å få på plass et husleielovutvalg, og vi jobber med dem innenfor den rammen.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: I et opprop i Klassekampen 21. februar uttrykte hele 14 organisasjoner støtte til Rødts forslag om at Stortinget skal sette et tak på leieprisøkning. Jussbuss, JURK, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Fattignettverket Norge, Aleneforeldreforeningen, Reduser husleia og Leieboerforeningen er blant dem som ser behovet for å ta kontroll over de galopperende prisene på leiemarkedet. Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen oppsummerer godt hvorfor:

«Husleieøkninger fører til press på privatøkonomien, det fører til ufrivillige flyttinger, det fører til fattigdom, og i verste fall fører det til mer bostedsløshet.»

Konsekvensen av ikke å vite om du har råd til å bli boende i hjemmet ditt neste måned er virkeligheten for mange, og jeg skulle ønske at flere i denne salen ville erkjenne det og gjøre strakstiltak for å bøte på det.

Nærmere én million nordmenn leier boligen sin, og Leieboerforeningen melder om at antall henvendelser fra bekymrede medlemmer som følge av husleieøkning doblet seg i fjor vinter. Det burde ikke være noen overraskelse for oss politikere, for vi vet at det er stort overlapp mellom dem som treffes hardest av de økende prisene rundt oss i samfunnet, og dem som er på leiemarkedet.

Et strakstiltak i form av å sette et tak på husleieøkning kunne bidratt til en bedre trygghet, for over halvparten av norske husstander er nemlig i dag økonomisk utrygge. Den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark har innført et tak på husleieøkning. Det viser at det kun dreier seg om politisk vilje – som mye annet.

Instagramkontoen @min_drittleilighet viser oss historier fra utleiemarkedet. Sopp, råte, mugg og skader – i kombinasjon med skyhøye priser – er realiteten for studenter, lavtlønte og mange uføre, og de må manøvrere i dette i jakten på et hjem å bo i.

Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag hos regjeringen for revisjon av husleieloven. Det stiller Rødt seg fullt og helt bak. Vi foreslår i tillegg et nasjonalt utleietilsyn for å sikre at husleieloven overholdes, og at leietakerne får et sterkere vern enn det de har i dag.

Kommunene er en stor utleieaktør i Norge, spesielt for mange fra utsatte grupper på boligmarkedet som ikke har skaffet seg bolig på annet vis. At markedsleie, eller gjengs leie, er såpass vanlig som det er, kan man sette spørsmålstegn ved. Hele grunnen for mange til å være nettopp i en kommunal utleieleilighet, er at man ikke evner å betale prisen på det private leiemarkedet, og da heller ikke på eiemarkedet. Derfor bør man fastsette priser på kommunal leie på annet vis enn gjengs leie.

Vi blir nedstemt i dag. Det er vi dessverre vant til, men jeg skulle ønske at det var en større vilje, særlig blant regjeringspartiene, til å støtte oss på politikkområder som jeg føler at vi er enige om retningen på, men som det dessverre går altfor sent å gjøre noe med.

Med det vil jeg fremme de forslag som Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande å leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve gode liv i heile Noreg – i bygd og by. Då er sjølvsagt det å ha ein god plass å bu, ein avgjerande føresetnad for det. Det er veldig mykje av grunnlaget for det livet ein lever, det nabolaget ein bur i. Konkret er òg den fysiske bustaden ein har, svært viktig, for å skape både tryggleik og lokal tilhøyrsle.

Svært mange i Noreg eig sin eigen bustad, men det er mange som ikkje gjer det, som ønskjer å gjere det. Det å leggje betre til rette for at folk skal kunne eige sin eigen bustad, er ein viktig prioritet for regjeringa. Samtidig er det mange som av ulike årsaker – anten fordi dei ønskjer det sjølve, eller fordi dei ikkje ser ei anna moglegheit for det i eit tidsløp – leiger sin eigen bustad. Det er viktig å sikre gode og ryddige forhold på leigemarknaden og gode tilbod der.

Eg registrerer at det er enkelte parti i denne salen, bl.a. partiet Høgre, som har fått for seg at regjeringa har utsett arbeidet med ei bustadmelding. Eg stod på denne talarstolen i fjor og varsla at regjeringa skulle leggje fram ei bustadmelding i 2024, og det er framleis den planen som gjeld. Der kjem vi til å gje eit heilskapleg bilde av bustadpolitikken når det gjeld utfordringar, men òg kva som er regjeringa sine prioriteringar framover, både for dei som eig bustad, og for dei som leiger bustad, og når det gjeld å leggje til rette for gode, klimavennlege løysingar.

Men bustadpolitikken står ikkje stille, og det er ikkje sånn at bustadpolitikken står og ventar på at vi skal leggje fram ei bustadmelding. Tvert imot hadde vi frå dag éin behov for å sørgje for å rette fokus mot bustadpolitikken. Det var ei rekke utfordringar å ta tak i etter at Høgre hadde sete med makta i åtte år og ikkje prioritert bustadpolitikken høgt nok. Noko av det første vi gjorde, var å auke låneramma i Husbanken med 2 mrd. kr, slik at fleire f.eks. kunne få hjelp til å kjøpe sin eigen bustad gjennom startlån.

Vi har starta arbeidet med å gjennomgå ulike erfaringar med bustadmodellar og å leggje lovverket til rette for det i større grad. Vi har starta arbeidet med oppfølging av stortingsfleirtalet sitt ønske om å få til ein gjennomgang av husleigelova og ein meir aktiv bustadsosial politikk, endra utlånsforskrifta og på område etter område bidrege til tiltak for ein aktiv bustadpolitikk i bygd og by i Noreg.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Mange sliter økonomisk med den galopperende prisveksten. Samtidig har vi en regjering som sier nei til makspris på strøm, nei til å avskaffe drivstoffavgifter og nei til å halvere matmomsen. Samtidig ser vi at stadig flere kommuner velger å øke eiendomsskatten, noe som rammer både dem som eier egen bolig, og dem som leier egen bolig, hardt.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen oppfordre kommunene nå, i den situasjonen man er i, til å redusere og aller helst avskaffe eiendomsskatten?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er særdeles viktig å vere oppteken av dei levekostnadene folk opplever, både aukande straumprisar, aukande kostnader på andre område og aukande renter. Nettopp difor er det viktig å føre ein ansvarleg økonomisk politikk, og i tillegg prioritere tiltak som bidrar til å dempe effektane av dei auka prisane. Vi har bl.a. – i godt samarbeid med SV og fleire andre parti i Stortinget som har støtta det – innført ei omfattande straumstønadsordning, som ein i fjor brukte over 40 mrd. kr på, dersom eg hugsar tala rett.

Vi er òg opptekne av andre tiltak, bl.a. å redusere avgifter på drivstoff, i motsetning til det Framstegspartiet gjorde då dei sat i regjering, då avgiftene auka. I sum handlar sjølvsagt spørsmålet om eigedomsskatt om å leggje til rette for og sikre ein god kommuneøkonomi. Kommunepolitikarane innfører sjeldan eigedomsskatt fordi dei er veldig glade i det, det er fordi rammene for kommunanes verksemd er krevjande.

Erlend Wiborg (FrP) []: Først må jeg anmode statsråden om å snakke sannferdig på Stortingets talerstol, for at den regjeringen vi har nå, har økt drivstoffavgiftene, er godt dokumentert, og da synes jeg også statsråden bør være ærlig på det.

Jeg registrerer at statsråden ikke besvarte mitt spørsmål, og derfor vil jeg gjenta det: Vil statsråden konkret oppfordre kommunene til å redusere eller helst avskaffe eiendomsskatten?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Å vurdere det ligg faktisk innanfor kommunanes eigen handlefridom, og eg har full forståing for at kommunane i nokre samanhengar har behov for dei inntektene for å skulle finansiere viktige velferdstilbod, men eg meiner det er viktig at ein frå Stortingets side òg er oppteken av å sikre kommunane eit tilstrekkeleg handlingsrom, slik at kommunane slepp å auke eigedomsskatten for mykje. Eg meiner at det nettopp er noko av det den sitjande regjeringa har gjort gjennom kommuneøkonomien. Noko av det første vi gjorde den hausten vi tok over makta frå det førre fleirtalet, var å styrkje dei frie inntektene til kommunane gjennom statsbudsjettet for 2022. I tillegg har utviklinga gjennom 2022 innebore auka inntekter for kommunane ut over det som var venta i statsbudsjettet. Eg veit at veldig mange kommunar har krevjande utfordringar å ta tak i, men det er viktig å sikre gode rammevilkår òg framover.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg skal gi statsråden rett i at verken boligmarkedet eller boligpolitikken har tid til å vente på regjeringens boligmelding, som han selv sa. Slik sett gir han oss som er litt utålmodige på vegne av dem som ikke kommer inn i boligmarkedet, rett i vår utålmodighet.

Statsråden viste en rørende omsorg for dem som ikke kommer inn i boligmarkedet. Jeg er enig med ham i at målet må være å få flest mulig inn i boligmarkedet, og der er førstegangskjøperne en viktig gruppe. På hvilken måte mener statsråden at et kutt i BSU-ordningen vil hjelpe flere inn i boligmarkedet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det viktigaste tiltaket for å hjelpe fleire inn i bustadmarknaden er ikkje BSU-ordninga. Det viktigaste tiltaket for å hjelpe fleire inn i bustadmarknaden er å bidra til å styrkje Husbanken og ikkje minst løyvingane til startlån, noko som har gjeve mange tusen fleire moglegheit til å kunne kjøpe sin eigen bustad enn det som var tilfellet då Høgre sat med makta. Det er heilt riktig som representanten Kapur seier, at vi ikkje har tida til å vente på bustadmeldinga med å gjennomføre konkrete tiltak, og det er difor vi starta jobben med å gjenreise ein sosial bustadpolitikk frå dag éin i regjering. Det gjer vi gjennom å sørgje for at ein bl.a. styrkjer rammene til Husbanken slik at fleire kan få startlån, gjennom å sørgje for bustadtiltak i distrikta og gjennom å leggje rammene for fleire leige-til-eige-modellar, slik at fleire har moglegheit til å kome inn på eigarmarknaden enn kva som var tilfellet då Høgre sat og styrte.

Grete Wold (SV) []: Vi er helt avhengig av et godt fungerende leiemarked. Uansett hvor mye vi jobber for å få en god eierlinje, vil det alltid være mange som er avhengig av å leie. Samtidig ser vi en stadig forverring i leiemarkedet, som det er blitt påpekt fra talerstolen i dag, spesielt i byer og tettsteder. Husleien er høy, forutsigbarheten er liten, kvaliteten mange steder er fullstendig uakseptabel, og for mange er ikke boligen verken trygg eller et hjem. Det får konsekvenser for folk, og ofte er det de som trenger det aller mest, som dessverre kommer dårligst ut. Vi er i gang med et arbeid for å få satt ned et husleielovutvalg, og i det er det viktig å få vektlagt nettopp de forholdene som jeg påpeker her. Hvordan vil statsråden vektlegge leietakernes rettigheter på en tydelig måte i det arbeidet vi nå skal i gang med?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er særdeles viktig å vareta interessene til leigetakarane på leigemarknaden. Eg er oppteken av å understreke – for eg synest av og til at det vert underkommunisert i debatten – at det faktisk ligg viktige rettar for leigetakarane i husleigelova vi har i dag. Dessverre er det slik at i ein del samanhengar – som i nokre av dei eksempla på uverdige leigeforhold som vert trekte fram – er det rett og slett ulovleg. Kommunane har eit ansvar for å føre tilsyn med utleige. I tillegg har ein eit husleigetvisteutval som ein kan vende seg til dersom ein opplever å ha behov for det. Eg er også oppteken av at vi skal finne ein balanse i husleigelova mellom interessene til leigetakarane – ikkje minst opp mot ein marknad med stadig meir profesjonelle utleigarar – og interessene til dei privatpersonane som stiller sine hus og husrom til rådigheit for utleige. Det er viktig at dei framleis gjer det, både barnefamiliar, eldre og andre som leiger ut bustad til folk i heile Noreg.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er enig med Kapur når han er utålmodig med hensyn til boligmeldingen, og Rødt skulle også sett at den i hvert fall kom i inneværende år.

Det jeg har lyst til å spørre statsråden om, gjelder at vi 27. desember i fjor kunne lese på NRK om en småbarnsfamilie som hadde fått en økning i leien på over 20 000 kr på ett år. Det er i henhold til gjeldende regelverk. I dag er nesten én million mennesker på leiemarkedet, som nevnt i debatten, og det er mennesker som ofte har dårligere råd enn dem som er på eiemarkedet, og folk som sliter med priskrisen i samfunnet generelt sett.

Jeg har spurt statsråden tidligere, men jeg prøver meg igjen: Er ikke statsråden enig i at i en situasjon som den Norge er i nå, også leietakerne i landet vårt, trengs det umiddelbare politiske tiltak for å bøte på det som leietakere opplever, med svært galopperende leiepriser?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det konkrete eksempelet som representanten viser til, kjenner eg dessverre ikkje til, men eg er oppteken av at utleigarar generelt skal vise moderasjon og sjå på moglegheita ein har til ikkje å auke leiga for mykje. Dernest er det viktig å seie at lovverket regulerer tydeleg at ein ikkje kan setje ei leige som er urimeleg høg. Det er òg slik at når ein skal justere leiga, ligg det klare reglar for det. Ein må hugse på at det er veldig mange som er på leigemarknaden, som har det krevjande i dag, med auka prisar både på leige, på straum, på mat og på andre ting. Det er òg viktig å hugse på at ein del av dei som leiger ut, også har det krevjande. Det kan vere barnefamiliar som akkurat har klart å skaffe seg ein plass å bu, og som ein del av det å klare å ta vare på det huset ein har kjøpt, har behov for å leige ut. Dei har auka straumkostnader og auka kostnader til mat, så ein må òg forstå at dei i nokre samanhengar har behov for å auke leiga.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg registrerer at statsråden mener at man skal vise moderasjon. Jeg tror ikke det er nok å snakke strengt til dem som leier ut, jeg tror vi trenger umiddelbare politiske grep og tiltak for å sørge for at leietakere i Norge – nærmere én million mennesker – ikke ytterligere skal få forverret sin økonomi.

Eksempelet jeg brukte, var et helt reelt og ekte eksempel fra en småbarnsfamilie som fikk økt leia si fra et år til et annet med over 20 000 kr. Det er fordi man en gang i året kan justere opp leia i tråd med konsumprisindeksen. Akkurat nå er den på mange prosent, som vi vet. Derfor har Rødt foreslått et tak på 4 pst., at leien ikke kan øke mer enn 4 pst. de neste to årene. Det gjennomførte den tidligere sosialdemokratiske regjeringen i Danmark, med støtte fra Folketinget. Jeg hadde håpet at også en regjering med – særlig – Arbeiderpartiet kunne tatt lignende politiske grep når vi ser at folk sliter så mye som de gjør, på grunn av priskrisen.

Man snakker veldig ofte om eiemarkedet, at det viktigste er å få folk inn på eiemarkedet. Rødt er også helt enig i at eielinjen i norsk politikk er det som ligger fast, men sannheten er at stadig færre får muligheten til å komme seg inn på eiemarkedet, slik politikken er i dag. Sjukepleierindeksen viser at 1,5 pst. av folk med sjukepleierinntekt i Oslo har muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet. Tallene er veldig dystre, men de forteller ingenting om alle dem som tjener mindre enn det snittlønna til en sjukepleier er, og som praktisk talt ikke har mulighet i det hele tatt til å kjøpe seg en egen bolig i Oslo. Det forteller om et marked som trenger mer politisk kontroll enn det er i dag. Norge har et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Rødt har derfor foreslått også å utrede muligheten til å innføre et pristak på leieboliger i pressområder, og vi foreslår å avvikle gjengs leie, som vi har snakket om tidligere. Det er også et paradoks at kommunene skal være de største kreditorene for folk på leiemarkedet som sliter økonomisk, som er sannheten i dag, bl.a. i Oslo.

Jeg registrerer at enkelte representanter er veldig bekymret for ordbruken og retorikken til Rødt, men de viser jo manglende vilje til å gjøre noe med politikken sin for å bøte på det som faktisk er problemet her. I går kunne vi lese i media at sjefsbolighaien Ivar Tollefsen har gjort nok et eiendomskupp, denne gangen godt hjulpet av det offentlige, etter at han har solgt videre ti boligblokker han kjøpte av kommunen ved Aker sykehus, til staten for et milliardbeløp, slik at masse folk må flytte for å gjøre plass til nytt sjukehus.

Den samme eiendomsbaronen er opphavet til to av våre forslag, fordi han ved gjentatte anledninger har glemt meldeplikten ved oppkjøp av leiegårder. Rødt vil gjøre det straffbart å glemme meldeplikten som skal sette en leietaker i stand til å gjøre seg nytte av forkjøpsrett til sitt eget hjem, og styrke leietakernes rettigheter i slike situasjoner. Det trengs. Vi må ta kontrollen tilbake.

Audun Hammer Hovda (SV) []: Alle fortjener et godt sted å bo. Én av fem leier boligen sin i dag, og blant folk under 25 år er det under én av fem som ikke gjør det. Det er studenter, lærlinger, folk som flytter på hybel for å gå på videregående, folk som kanskje nettopp har fått sin første jobb, og veldig mange andre.

Vi kjenner ofte på det samme: en utleiesektor bygd for dem som eier, ikke oss som leier. Nå som renten er på vei opp, ser veldig mange utleiere sitt snitt til å sette opp leien. Mitt eget kollektiv ble regulert etter gjengs leie og økte med 17 pst. i pris bare i mars. Det er klart at når maten blir dyrere, strømmen blir dyrere og leien går opp, blir det trangt – som om det ikke var trangt fra før.

Å sikre en god og trygg bolig for alle er et av de mest grunnleggende oppdragene vi har som politikere. Vi må få kontroll på leiemarkedet, men også på eiemarkedet. Vi må stoppe dem som tjener seg rike på å holde oss andre fattige. Andelen unge som eier sin egen bolig, går nedover. Prisene vokser raskere enn lønnen gjør, og nåløyet for å komme seg inn på boligmarkedet blir bare mindre.

Dette må ses i sammenheng. Det er noen som har råd til å kjøpe mange hundre leiligheter bare for å leie dem ut. Om de leilighetene heller hadde gått til folk som skulle bo der selv, og ikke blitt en markedsvare for spekulanter, hadde det blitt billigere. Vi trenger en ny, offensiv boligpolitikk for folk, ikke for bolighaier.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg hadde behov for å komme med noen merknader, i hvert fall etter å ha hørt på statsråden gjennom debatten i denne saken. Jeg må si at jeg ikke er så veldig optimistisk for den interpellasjonsrunden som kommer om samme sak etterpå, i hvert fall hvis statsråden skal fortsette å ha den meget selvtilfredse holdningen han har vist så langt i denne debatten. Det var litt det med historikken som fikk meg til å ta ordet. Vi er jo klar over at vi har en statsråd som først og fremst liker å se bakover her i livet, men noen ganger er det greit å rette litt opp i det man ser i bakspeilet også.

Det er faktisk slik at da Høyre kom i regjering i 2013, var det et stort etterslep i boligbyggingen i Norge fordi man over år hadde laget et veldig rigid system, både med byggeforskriften og med plan- og bygningsloven, som gjorde at det var dyrt og gikk tregt å bygge boliger. Gjennom de åtte årene de borgerlige styrte, fikk man fart på byggetakten; man fikk byggetakten opp og byggekostnadene ned, og man tok mange viktige grep for å forenkle både teknisk forskrift og plan- og bygningsloven. Det er faktisk slik at antallet førstegangskjøpere var økende fram til 2022, og så har det gått nedover.

Med det som bakteppe blir det en fattig trøst for dem som sliter med å komme inn i boligmarkedet, at vi har en statsråd som mener at det å kutte i BSU-ordningen ikke er noe problem, eller at man har en statsråd som stolt legger fram et statsbudsjett hvor man kutter i ordninger som skulle hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet, og som skulle gå til å prøve ut nye boligmodeller. Det synes ikke jeg rimer helt med det statsråden egentlig prøver å få fram i denne saken.

Vi får fortsette debatten om utleiemarkedet en annen dag når det blir litt mer relevant å komme tilbake til disse sakene, i et mer helhetlig forslag som ikke er såpass ensformet som det Rødt har lagt fram i denne saken. Foreløpig ligger det an til at hvis det er regjeringen som skal bestemme, skjer ikke det før mot 2024, og det er da mot slutten av denne stortingsperioden. Forhåpentligvis vil en utålmodig opposisjon i hvert fall sørge for at statsråden får stadig nye sjanser og muligheter for å diskutere ny boligpolitikk for Norge – og kanskje i en interpellasjon om ikke så mange minutter, det spørs hvor lang denne debatten blir.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg merkar meg at representanten Kapur først seier at ein ikkje skal sjå seg i bakspegelen, og så begynner han å snakke om kva som skjedde for ti år sidan. Det kan vere greitt å sjå på kva slags prioriteringar som er gjorde frå dei ulike partia i dei seinare åra knytt til å leggje til rette for ein betre bustadpolitikk, som bl.a. skal leggje til rette for at fleire kjem inn på bustadmarknaden og har moglegheit til å kjøpe sin eigen bustad.

Eg registrerer òg at representanten Kapur er veldig kreativ i attgjevinga si av kva eg sa i replikkvekslinga som svar på spørsmålet hans. Det eg sa, er at det er andre tiltak enn BSU-ordninga som er dei aller viktigaste for å sikre at dei som har mest behov for det, klarer å kome inn på bustadmarknaden. Det ein skal hugse, er: Kva er BSU ordninga? For det første er BSU-ordninga vidareført frå den sittande regjeringa si side. Det er ei ordning som gjer at ein kan spare inntil 27 500 kr i året, og så får ein eit skattefrådrag knytt til det. Det som er gjort av endringar, er at størrelsen på det skattefrådraget er endra noko, men det beløpet ein kan spare årleg, er det same som før.

Når det gjeld utfordringar for dei som skal kome inn på bustadmarknaden, er det ikkje først og fremst dei som klarer å spare maksbeløp i BSU, som har størst utfordringar, det er heller dei som har ein økonomi som gjer at dei ikkje klarer å spare opp pengar i BSU med dagens prisnivå i samfunnet, og som ikkje har ein god nok eigenkapital når ein skal inn på bustadmarknaden. Difor er startlånsordninga i Husbanken særleg viktig, og difor er den styrkinga av låneramma i Husbanken som vi har gjeve, særleg viktig. Det same gjeld dei konkrete forslaga som vi jobbar med for å leggje betre til rette for nye bustadmodellar gjennom leige til eige, og endringar i lovverket, som vi har varsla at vi jobbar med – i tråd med dei innspela som store aktørar i marknaden har kome med. Det er endringar som ein burde ha teke tak i på eit tidlegare tidspunkt, men som denne regjeringa no har starta arbeidet med.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Me må sjå framover når me diskuterer bustadpolitikk, men me må òg ha lov til å samanlikne budsjetta til dei ulike partia i bustaddebatten. Eg berre merkar meg at Høgres omtanke for vanskelegstilte på bustadmarknaden er litt variabel – me kan seie det slik. I 2022 fekk Arbeidarpartiet og Senterpartiet, og SV, kritikk frå Høgre for at me ikkje styrkte bustønaden nok for dei vanskelegstilte på bustadmarknaden. I 2023 har Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV, styrkt bustønaden med over 800 mill. kr, Høgre har 0 kr. Sympatien og omtanken for dei vanskelegstilte på bustadmarknaden varierer ganske mykje, og eg meiner det òg er nødvendig å sjå på kva prioriteringar me gjer i dei alternative budsjetta.

BSU-ordninga er framleis ei ordning som er ganske god, men òg der gjorde regjeringa, saman med SV, eit val og prioriterte heller å auke studentfinansieringa i den inneverande budsjettperioden.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel