Stortinget - Møte onsdag den 22. mars 2023

Dato: 22.03.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:20]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 2, fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Anna Molberg til arbeids- og inkluderingsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 4, 5, 6 og 7, fra henholdsvis representantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Sigbjørn Framnes til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Helge André Njåstad.

Spørsmålene 11, 12 og 13, fra henholdsvis representantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og Bjørnar Moxnes til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Kari-Anne Jønnes til forskningsministeren:

«Trendene i SHoT-undersøkelsen, Studiebarometeret og levekårsundersøkelsen blant studenter peker i samme retning: Flere studenter sliter med psykisk uhelse. Samtidig synker trivselen og motivasjonen for å studere. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å motvirke dette?»

Spørsmål 2

Fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren:

«Drammen kommunes nye arealplan kan, hvis den blir vedtatt, føre til at 2 600 mål natur og matjord går tapt fram mot 2030. Samtidig vil regjeringen verne 30 pst. natur og restaurere like mye natur innen 2030 som en oppfølging av FNs naturavtale. Hvis dagens utvikling fortsetter, vil mye norsk natur forsvinne som følge av lokale vedtak, uten at noen har en samlet oversikt.

Hvordan vil statsråden bidra til at Drammen og andre norske kommuner stanser videre naturødeleggelse, og i stedet bidrar til at Norge oppfyller målene i naturavtalen?»

Spørsmål 3

Fra representanten Anna Molberg til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Norge er ikke et isolert land. Vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og vi inngår avtaler med utenlandske selskap. En bedrift som hører hjemme i et EØS-land, og som påtar seg entrepriseoppdrag i Norge, vil etter gjeldende rett kunne leie inn personell for å gjennomføre sin kontraktsforpliktelse her.

Vil de nye innstrammingene i innleie hindre selskaper fra EØS-området i å bemanne sine entrepriseoppdrag i Norge med innleid personell, og hvis svaret er ja, mener statsråden dette er i tråd med EØS-avtalen?»

Spørsmål 4

Fra representanten Seher Aydar til helse- og omsorgsministeren:

«Folk lever med smerter fordi de ikke har råd til å gå til tannlege. I dag finnes det noen grupper som har krav på støtte til tannhelse, men mange får ikke den hjelpa de trenger. Folk i Norge får mindre støtte til tannhelse nå enn før. Ordninga har ikke blitt prisjustert, nye forskrifter strammer inn reglene for hvem som skal få hjelp, og takstene er satt for lavt til å dekke kostnadene. Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringa sikre at de som har krav på gratis behandling, får et godt tilbud, og støtteordningene skal styrkes.

Når skal folk få merke det?»

Spørsmål 5

Fra representanten Mímir Kristjánsson til helse- og omsorgsministeren:

«I Norge kan du være sikker på at du får helsehjelp selv om du mangler penger. Det gjelder bare ikke om helseproblemet sitter i tennene. Fra tidligere SSB-undersøkelser vet vi at tannhelsehjelp er en av de tingene folk med dårlig råd må kutte ut. Nå vet vi at strømpriser, rentehevinger og inflasjon presser mange flere ut i fattigdom. Tannlegene forteller at folk avbestiller timer fordi de ikke kan betale regninga.

Hva vil regjeringa gjøre for å sikre at også folk med dårlig råd kan gå til tannlegen?»

Spørsmål 6

Fra representanten Marie Sneve Martinussen til helse- og omsorgsministeren:

«Rødt mener at tennene er en del av kroppen, og at tannhelse skal være en selvfølgelig del av velferdstjenesten. Her er vi heldigvis i godt selskap. Vi har et stortingsflertall som mener det samme, og en regjering som har som mål å likestille den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Så langt har vi likevel ikke sett noen stor satsing på feltet utover rabatt til de unge.

Når ser regjeringa for seg at tannhelsereformen som skal likestille tannhelse med resten av helsetjenesten, kan bli en realitet?»

Spørsmål 7

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«Mange nordmenn har fått sin psykologutdannelse ved ELTE-universitetet det siste tiåret. På grunn av en regelendring står flere titalls psykologistudenter uten godkjenning av utdannelsen sin. De siste gjenstående ELTE-psykologene har fått avslag på autorisasjon i Norge, uten å ha fått vurdert sin kompetanse.

Hvordan kan statsråden forsvare at ELTE-psykologene ikke har fått oppfylt sin rett til individuell vurdering, men bare mottatt avslag på generelt grunnlag etter at praksisendringen for psykologutdannelse kom?»

Presidenten []: Disse spørsmålene er utsatt.

Spørsmål 8

Guro Angell Gimse (H) []: «Ny barnehagelov skaper komplikasjoner for Kirkens Bymisjons åpne barnehager. Stiftelsen eier barnehager som etter lovendringen må etableres som egne rettssubjekter. Dette er barnehager som fungerer som en døråpner inn til de ordinære barnehagene, spesielt egnet for å integrere familier med minoritetsbakgrunn. Det er ikke mulig å gi ansatte gode arbeidsvilkår om barnehagen splittes opp, og tilbudet står i fare for å bli nedlagt.

Vil statsråden sørge for at Kirkens Bymisjon får unntak fra regelen om etablering av egne rettssubjekter?»

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil starte med å takke for et viktig spørsmål og si at det er hyggelig å treffe representanten.

Jeg er enig i at de åpne barnehagene våre er viktige døråpnere for familier som vil ha en roligere form for tilvenning og bli kjent med det å sende barna i barnehagen, enn det det er å begynne direkte i ordinær barnehage. Samtidig mener jeg det er viktig å ha et regelverk som legger til rette for at vi kan ha god kontroll med bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i alle typer barnehager. Kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, dreier seg om nettopp det og vil gjelde uavhengig av hvem som eier barnehagen, og hvilken eieform barnehagen har.

Så er jeg kjent med at Kirkens Bymisjon har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og stilt en del spørsmål knyttet til kravet om å være et eget rettssubjekt. Vi kommer til å se nærmere på spørsmålene, og vi gir Kirkens Bymisjon en skriftlig tilbakemelding på spørsmålene.

Regjeringen er opptatt av at barnehagesektoren skal bestå av en kombinasjon av kommunale barnehager, ideelle og privat drevne barnehager. Som regjeringen uttrykker tydelig i den nye barnehagestrategien, skal det fortsatt være mulig å drive private barnehager i Norge. Vi er helt avhengig av de private aktørene for å levere en veldig viktig velferdstjeneste til både ungene våre og deres foreldre.

Vi er i gang med å gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren. Innen utgangen av 2023 vil jeg legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer. Det er et mål at kommunene skal få bedre mulighet til å prioritere små og privateide ideelle barnehager for å kunne ivareta et mangfoldig barnehagetilbud i framtiden. Jeg tar sikte på å komme tilbake til disse spørsmålene som en del av det pågående arbeidet med utvikling av nytt regelverk for styring og finansiering av barnehagesektoren, og jeg vil som sagt svare ut spørsmål til Kirkens Bymisjon fortløpende.

Guro Angell Gimse (H) []: Det er godt å høre at statsråden ønsker å vurdere søknaden som Kirkens Bymisjon har inne. Kravet som er stilt, gjør at folk ikke kan ansettes i Kirkens Bymisjon. De må ansettes i egne rettssubjekter. I dag får disse folkene ansettelsesforhold i ett foretak, og det gjør at de gjennom ansettelse i ulike prosjekter kan få heltidsstillinger. En jobb i en bydelsbarnehage som blir et eget rettssubjekt, vil da ikke gi 100 pst. stilling. Dette dreier seg om tariff. Det dreier seg om pensjon og muligheter for fortrinn til andre stillinger, om de er ansatt i Kirkens Bymisjon. Arbeiderpartiet ønsker vanligvis organisasjonsformer som bidrar til heltid og gode lønns- og arbeidsvilkår, og da håper jeg at dette ikke er et unntak.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg sa at jeg ville svare på brevet fra Kirkens Bymisjon. Jeg er ikke kjent med at de har sendt inn en søknad, som representanten nevnte i sitt spørsmål.

Reglene for arbeidsvilkår, reglene for hvorvidt en har rett til en heltidsstilling, om en har fortrinnsrett og den typen ting, reguleres ikke i barnehageloven. Det reguleres i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det er allikevel viktig at vi får disse tingene til å virke sammen, at det skal være godt å jobbe i barnehage, samtidig som det er godt å gå i barnehage. Men kravet om selvstendig rettssubjekt handler om at vi må ha mulighet til å kontrollere pengene vi bevilger til de private barnehagene våre. Hvert år bevilger staten rundt 23 mrd. kr til private barnehager. Foreldre betaler 4 mrd. kr, om jeg ikke husker feil, til de private barnehagene. At det er penger vi er sikre på at brukes på riktig måte og kommer ungene til gode, skulle bare mangle, og det er det kravet om selvstendig rettssubjekt handler om.

Guro Angell Gimse (H) []: Om det var en søknad eller et brev, er jeg veldig usikker på.

Kirkens Bymisjon har gjort mye for å prøve å finne løsninger på situasjonen med at de må etablere egne rettssubjekter. De har også forsøkt å undersøke om løsningen er å leie ut egne ansatte fra Kirkens Bymisjon til disse rettssubjektene. Så viser det seg at på grunn av regjeringens innstramminger i innleiereglene kan de heller ikke gjøre det. Jeg lurer på om statsråden ser at dette er et dilemma. Dette er faktisk noe statsråden lett kan løse ved å innvilge et unntak.

Statsråd Tonje Brenna []: Som sagt er kravet om selvstendig rettssubjekt et krav som påligger de private barnehagene fordi vi er helt avhengig av å ha kontroll med offentlige penger og foreldrebetaling til private barnehager. Så vil det f.eks. for menighetsbarnehagene være sånn at noen av de reglene støter mot Kirkens regler, og der har jeg sagt i denne sal at jeg skal se på om de skal få unntak. Men bortsett fra de gangene hvor det er statens egne regler som gjør det krevende for en barnehage å fortsette å drive, mener jeg det er viktig at de reglene vi har, gjelder for alle barnehager. Det skal være fullt mulig innenfor dagens regler å fortsette å drive både åpne barnehager og ordinære barnehager, enten de er private eller kommunale. Jeg mener vi må klare å få disse tingene til å fungere sammen – myndighetenes behov for å kontrollere pengebruken og det å ha barnehager hvor det er godt å være både barn og voksen og ansatt også i framtiden.

Spørsmål 9

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Framnes til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Helge André Njåstad.

Helge André Njåstad (FrP) []: Framstegspartiet sitt spørsmål er som følgjer:

«Framstegspartiet har i regjering gitt skognæringa eit løft, mellom anna med ei stor satsing på tømmerkaier. Flaskehalsen i dag er vegnettet til desse kaiene. I dag er det berre 14 pst. av kommunevegnettet i Noreg som er tillate for standard tømmervogntog. Ei støtte til fjerning av flaskehalsar på kommunale vegar bør komme på plass.

Vil statsråden opne for at tilskotsordninga som allereie finst, også inkluderer at det kan ytast tilskot til fjerning av flaskehalsar for tømmertransporten på kommunale vegar?»

Statsråd Sandra Borch []: Skognæringen er transportintensiv og frakter mye gods på veinettet. God og sammenhengende standard på veinettet fra skog til leveringssted er viktig for næringens lønnsomhet, konkurransekraft og klimagassutslipp. Jeg er godt kjent med flaskehalsutfordringene på kommuneveinettet, som representanten peker på.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er Samferdselsdepartementet som har det overordnede ansvaret for rammevilkårene for veisektoren, det tror jeg også representanten vet godt. Jeg vil også peke på at det allerede er etablert en ordning for utbedring av flaskehalser til hinder for effektiv tømmertransport på fylkeskommunale veier over Samferdselsdepartementets budsjetter.

Det følger ellers av veiloven at kommunen er veimyndighet, og at kommunen som hovedregel må bære utgiftene for sitt veinett innenfor eget budsjett. Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for kommuneøkonomien.

Over mitt budsjett blir det bevilget noen midler til infrastrukturtiltak i skogbruket med vekt på skogsveier og tømmerkaier. Disse tiltakene bidrar til rasjonell tømmertransport i begge ender av det offentlige veinettet. I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 har jeg mottatt veldig mange innspill med forslag om at ordningen bør åpne for tilskudd til utbedring av flaskehalser på kommuneveier. Jeg har stor forståelse for utfordringene som disse flaskehalsene representerer for skognæringen og annen næringstransport.

Med bakgrunn i at det fortsatt gjenstår noen tømmerkaiprosjekter, som jeg vet at Fremskrittspartiet også har vært veldig opptatt av, og at behovene for bedre skogsveinett er langt større enn årlige bevilgninger, må jeg prioritere å fullføre tømmerkaiprosjektene. Jeg vil likevel ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt for regjeringen å komme tilbake til tiltak for utbedring av flaskehalser i det kommunale veinettet, som er en stor utfordring.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar statsråden for svaret, som var omtrent som vanleg – at ein peikar på at det er andre departement, eller kommunane, som har ansvaret, men ei lita opning var det på slutten for at ein kunne sjå føre seg at Landbruksdepartementet spelte ei tydelegare rolle.

Eg vil då anbefala landbruksministeren å halda posten til tømmerkaier på same nivå som då Framstegspartiet var i regjering. Eg registrerer at med Senterpartiet i regjering er posten betydeleg mindre enn han var i toppåret, då Jon Georg Dale var landbruksminister og Framstegspartiet styrte landbrukspolitikken – då var posten større. Men oppfattar eg statsråden rett, at ho vurderer å styrkja denne posten tilbake til dei nivåa som var då Framstegspartiet styrte Landbruksdepartementet, og ikkje ha eit så beskjedent budsjett som det er no, når Senterpartiet styrer Landbruksdepartementet?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan ikke avsløre hva statsbudsjettet for 2024 blir, men at dette er et viktig spørsmål og en utfordring for skognæringen, erkjenner også jeg. Så vil jeg påpeke at det som har vært gjort når det gjelder tømmerkaier, har vært bra. Det er noen prosjekter igjen, og så vil man måtte vurdere, når disse prosjektene er utkvittert, om man også kan prioritere om ordningen til å gjelde skogsbilveier. Det vil jo være en prioritering som regjeringen må ta, men som landbruks- og matminister – og skogminister – er jeg veldig opptatt av å bedre infrastrukturtiltakene for skognæringen framover.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg forstår godt at statsråden ikkje kan seia så mykje om statsbudsjettet for 2024, men statsbudsjettet for 2023 kjenner me til, og der er jo posten betydeleg mindre enn han var då Framstegspartiet styrte Landbruksdepartementet. Så oppfattar eg at statsråden ønskjer både å byggja fleire tømmerkaier, som Framstegspartiet sette i gang, og etterpå sjå på moglegheita for å ta flaskehalsane.

Ei anna utfordring med at vegane i dag framstår som store flaskehalsar, er at ei rekkje norske kommunar har skrive ned tillaten tyngde på vegane. Det kan vera riktig i nokre tilfelle, men i andre tilfelle kan ein sjå føre seg at norske kommunar har sett ei for låg maksvekt for sikkerheits skuld. Kanskje er dette gjort berre administrativt, utan at det er fokus på det. Då er mitt siste spørsmål til ministeren om ho ønskjer å oppfordra norske kommunar til å ta ei vurdering av om vegnettet kan tillata større vogntog enn det som mange kommunevegar i dag er tillatne for.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan orientere representanten om at jeg og samferdselsministeren hadde møte med skognæringen om akkurat dette på mandag. Det er også et initiativ som må komme fra kommuner og fylkeskommuner. Jeg tror også at det å bygge opp kunnskapsgrunnlaget rundt akkurat dette temaet i kommunene og i fylkeskommunene kommer til å bli viktig framover. Så er jeg opptatt av at vi må både ha tiltak som gir næringsutvikling – vi har et stort potensial i skognæringen – og også gjøre vurderinger rundt hva som har best klimanytte. Jeg vil si at det møtet vi hadde med skognæringen på mandag, var et opplysende møte, hvor de delte sin kunnskap, som regjeringen vil ta med videre i den jobben vi skal gjøre, også med regelverksendringer eller muligheter for det.

Spørsmål 10

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Vi ser en negativ utvikling i ungdomskriminalitet i Sør-Norge. Spesielt er kriminaliteten blant barn og unge i Kristiansand økende og alarmerende, særlig i de yngste aldersgruppene. Barn helt ned i 12-års alderen utfører kriminalitet, blant annet vold og ran. Vold fra ungdom under 15 år har fordoblet seg de siste årene. Politiet uttaler at de har få gode virkemidler å sette inn.

Er statsråden klar over situasjonen, og har statsråden planer om å komme med forslag til løsninger, samt gi politiet flere virkemidler?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at de aller fleste barn og unge ikke begår lovbrudd, og det har vært en vesentlig reduksjon i kriminaliteten siden midten av 1990-tallet. Det gjelder også for barn og ungdom.

Fra 2016 ser vi likevel en økning i den registrerte kriminaliteten for dem som er under 18 år. Det er en liten gruppe som står for mye av denne kriminaliteten, og det kan også forklare mye av økningen for aldersgruppen.

Jeg vil takke for spørsmålet, for jeg deler representantens bekymring for at svært unge personer begår lovbrudd. Vi ser at barn og unge som begår kriminalitet, ofte har store og sammensatte problemer, og de har ofte dårligere oppvekstvilkår enn andre. Det blir enda tydeligere når vi ser på dem som begår gjentatt kriminalitet. Vi ser dessverre at mange av de ungdommene selv har vært utsatt for vold og krenkelser og overgrep, enten det er i familien eller fra jevnaldrende.

Ungdom er med andre ord ikke bare overrepresentert i kriminalstatistikken som gjerningspersoner, men de er også mer utsatt enn andre aldersgrupper. Gutter i alderen 16–19 år er i langt større grad utsatt for grov vold enn andre aldersgrupper, og jenter er i langt større grad utsatt for seksuallovbrudd enn andre.

Det er selvfølgelig viktig å forebygge kriminalitet blant barn og unge, av flere grunner. Det å begå lovbrudd som barn er en av risikofaktorene for også å begå kriminalitet som voksen. Det å stoppe en ungdoms kriminelle aktiviteter vil ha ringvirkninger mange år framover. I tillegg viser det seg at ungdommers lovbrudd ofte går ut over andre barn og unge.

Jeg mener at politiets forebyggende arbeid og tilstedeværelse i lokalmiljøene er helt grunnleggende viktig. Politiet kan i samarbeid med det kommunale apparatet, næringsliv eller frivillig sektor iverksette tiltak som forebygger kriminalitet. For å kunne forebygge er det viktig å følge med på utviklingen både nasjonalt og i det enkelte politidistrikt. Kristiansand kommune og politiet i Kristiansand har f.eks. et godt samarbeid hvor de årlig utarbeider en oversikt over kriminaliteten blant barn og unge. Det gjør de for å kunne ha et godt kunnskapsgrunnlag for å ta beslutninger i politiråd og i kommunen.

Både kartleggingen fra Kristiansand og tilsvarende gjennomgang i Oslo og nasjonale undersøkelser viser at de fleste barn og unge er lovlydige. Samtidig viser statistikken, som jeg sa, at det er en liten gruppe ungdom som begår mye og alvorlig kriminalitet, og som er til stor skade for seg selv og andre. For 2023 har regjeringen videreført 200 mill. kr bl.a. til politiets innsats mot gjengkriminalitet.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil takke for svaret, og jeg støtter selvfølgelig opp under at ungdommer flest er lovlydige. Det er vel og bra, men utviklingen i enkelte ungdomsmiljøer er urovekkende, derav mitt spørsmål.

Politiet i Agder opplyser at de er bekymret for en liten gruppe ungdommer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet. De er fullt klar over at de er under kriminell lavalder og ikke kan bli straffet om de gjør noe kriminelt. Barn og unge blir utnyttet til salg og omsetning av rusmidler, hvor eldre aktører er bakmenn, og hvor unge rekrutteres til dette arbeidet.

I tillegg opplyser politiet i Agder at den store konsentrasjonen av barnevernsinstitusjoner på Sørlandet gir et mer utfordrende ungdomsmiljø med vold og narkotikaomsetning, hvor man ser at disse ungdommene står for en stor del av lovbruddene.

Jeg antar at regjeringen og statsråden ikke mener at Sør-Norge og ungdommen i sør skal være støtputer og bare absorbere den økte kriminaliteten. Så hva, konkret, kan statsråden love av tiltak og bistand til Sør-Norge for å ta tak i den urovekkende og negative utviklingen?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at forebygging er i kjernen av politiets samfunnsoppdrag, men det er også viktig at man klarer å samarbeide godt med andre tjenester, f.eks. i kommunen og på tvers av andre sektorer. Der ser vi f.eks. at det med taushetsplikt kan være en utfordring. Det er viktig at taushetsplikt ikke blir et hinder for samarbeid. Det kan være kompliserte regler, og de ulike tjenestene kan ha ulike regler. Derfor har vi nå utarbeidet en ny veileder som skal være til hjelp for dem som jobber i forskjellige sektorer, for å kunne løse utfordringer i fellesskap.

Regjeringen har vært opptatt av at vi skal kunne møte de ungdommene som begår kriminalitet, raskere med en reaksjon. Derfor har vi sendt på høring forslag til endringer i ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging. Det er nå noe som følges opp i departementet, og som vi vil komme tilbake til Stortinget med om kort tid, både for at vi skal nå fram til ungdommen med tiltak som hjelper dem ut av kriminalitet, og for at de skal få en følbar reaksjon så kort tid som mulig etter at kriminaliteten er begått.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er jo lovende takter. Jeg kommer absolutt til å følge opp at dette blir iverksatt, for det med taushetsplikt, som politiet selv etterlyser, er et problem. Det gjør at politiet på enkelte områder jobber i blinde. Istedenfor at man kunne jobbet forebyggende, kommer disse ungdommene med utfordringer først på radaren når det er begått kriminalitet. Da har man allerede kommet et steg lenger enn man burde.

Politiet opplyser at de føler at de blir stående alene for å løse situasjonen. De etterlyser mer samarbeid mellom de forskjellige etatene innenfor helse, herunder Bufetat, samt at kommuner må mer på banen.

Jeg hører at statsråden nevner at det er mye på gang, men kan man avklare når det kommer endringer i lovverk, nye instrukser til forskjellige etater og mer informasjonsdeling, sånn at det kan jobbes mer forebyggende? Når kan man forvente dette?

Statsråd Emilie Mehl []: Så vidt jeg kjenner til, er den nye veilederen om taushetsplikt allerede på plass, og det er jeg glad for. Det er også utarbeidet felles samarbeidsbestemmelser for velferdstjenestene, som skal sikre at barn og unge får hjelp til rett tid. Det er også laget en veileder for de nye bestemmelsene, sånn at det skal bli enkelt å ta i bruk, og enkelt å vite hva slags regler man skal forholde seg til, i og med at dette kan være komplisert.

Når det gjelder forslagene til endring i ungdomsstraffen, vil regjeringen komme tilbake med det så snart vi har fått gjort et godt og grundig lovarbeid der. Vi vil også komme tilbake med forslag som dreier seg om oppholdsforbud. I dag har påtalemyndigheten anledning til å ilegge oppholdsforbud for barn under 15 år. Vi har også hatt på høring et forslag om å utvide det til å omfatte personer mellom 15 år og 18 år. Det tror jeg kan være et viktig tiltak for å sikre at man får kriminelle ungdommer, eller ungdommer som har havnet på skråplanet, ut av de områdene og miljøene hvor de ikke bør være.

Spørsmål 11

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sofie Marhaug til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Sofie Marhaug (R) []: «I dag, 22. mars, er det fem år siden Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke og innlemmelsen i EU-byrået ACER. I den forbindelse ble det formulert åtte ufravikelige krav fra Arbeiderpartiet. Et av disse er krav om nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraften. Et foreslått grep for økt kontroll er å skille mellom pris på innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport. En EU-kilde sa til NTB i januar at energimarkedspakken stanser dette, og fikk støtte fra en statssekretær.

Er statsråden enig i at dette viser at vi mangler kontroll?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

La meg være krystallklar: Vi mangler ikke kontroll. Det er helt korrekt at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne la åtte forutsetninger til grunn for samtykke om innlemmelse av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Olje- og energiministeren vår, Terje Aasland, har redegjort for status for oppfyllelsen av disse forutsetningene i et skriftlig svar til Stortinget 29. november 2022, på bakgrunn av spørsmål fra representanten Moxnes fra partiet Rødt. Som det framgår av det svaret, er altså samtlige forutsetninger oppfylt, og dette er også status i dag.

Når det gjelder kravet som representanten Marhaug viser til, vil jeg gjenta at det er nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene våre; de tilhører det norske folk. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene ligger fast. Vannfallsrettighetsloven har, som vi vet, krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap.

Når det gjelder forslaget om å skille mellom pris på innenlandsstrøm og strøm til eksport, har jeg registrert at det er ulike synspunkter på hva som ligger innenfor eller utenfor handlingsrommet vårt i EØSavtalen. Det å legge begrensninger for utveksling av kraft med våre naboland alene av hensyn til pris vil sannsynligvis være i strid med EØS-avtalen. Det er et generelt utgangspunkt. For å kunne si noe mer konkret om hvilke rammer som følger av EØS-retten, må ethvert konkret tiltak vurderes nærmere: hva som er begrunnelsen for tiltaket, og ikke minst hva som er konsekvensene av tiltaket.

La det ikke være noen som helst tvil om at hele regjeringen er positiv til absolutt alle tiltak som kan få strømprisene ned, men vi må gjøre det på en måte som ikke forverrer energikrisen. Da må vi, som energikommisjonen sier, bygge ut mer kraft, vi må bygge ut mer nett, og vi må satse mer på energieffektivisering.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede ulike forhold omkring prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser, som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Et forslag om et slikt toprissystem som representanten beskriver, inngår altså i dette mandatet. Det tror jeg representanten er kjent med. Utvalget skal se på ulike modeller innenfor handlingsrommet vårt i EØS-avtalen. EØS-avtalen ligger fast, og utredningen vil gi oss bedre grunnlag for å ta gode beslutninger. Den skal foreligge i oktober 2023.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret.

For meg virker det som om det er en avstand mellom at regjeringen på den ene siden sier at vi har full kontroll over våre kraftressurser, og at det på den andre siden finnes en rekke barrierer eller begrensninger for den såkalte kontrollen. Både i debatt her i salen og i brev til komiteen har statsråd Terje Aasland uttalt at dette ene tiltaket som strømutvalget helt riktig skal utrede, nemlig et skille mellom innenlandske priser og eksportpriser, kan komme i strid med EØS-avtalen og dermed òg med denne energimarkedspakken, som vi har blitt en del av og har vedtatt. Det samme har, som kjent, statssekretæren uttalt, og også at det er uaktuelt å fatte tiltak som gjør det. Så hvor stort er det handlingsrommet reelt sett? Er det mulig i tredje energimarkedspakke å vedta et slikt skille mellom innenlandske priser og eksportpriser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg bare igjen understreke at vi nasjonalt og samfunnsmessig har kontroll med kraften vår. Kraften vår tilhører fellesskapet. Den er i offentlig eie. Vi har mange reguleringer på kraftmarkedet vårt. Det er regler som alle aktørene må forholde seg til, og vi har eierskap. Det er det viktigste vi kan gjøre.

Det er mange andre tiltak som må gjennomføres i møte med de høye strømprisene, og vi er, som sagt, villige til å utforske hele det handlingsrommet. Men vi må ikke ha kvikkfiksløsninger som forverrer situasjonen, som stopper investeringene i ny fornybar energi, eller som ødelegger vår evne til å samarbeide med andre land. Husk at vi har hatt utvekslingskabler til våre naboland i flere tiår. Norge har ikke kraftoverskudd 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi vil få svar i oktober på hvorvidt det mulig å gjøre mer innenfor rammeverket.

Sofie Marhaug (R) []: Det er klart at det er en rekke kraftpolitiske spørsmål vi kan være uenige om i denne salen, men spørsmålet dreier seg jo om det er noen begrensninger, helt konkrete begrensninger, på det handlingsrommet som oppstår idet vi har vedtatt EUs tredje energimarkedspakke, som altså ACER, gjennom RME, reguleringsmyndigheten for energi, skal påse at vi følger.

Svarene, både nå og i andre sammenhenger, og uttalelsene fra statsråder og statssekretærer tyder helt åpenbart på at vi ikke kan ta kontroll over eksporten eller prissettingen på en måte som strider mot EUs indre marked. Da mener jeg at vi reelt sett snakker om en suverenitetsavståelse i energipolitikken som skulle ha blitt behandlet med tre fjerdedels flertall i denne salen for å få en konstitusjonelt riktig behandling. Er statsråden enig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Statsråden er helt uenig. Vi har kontroll og eierskap over norske kraftressurser. Vi har ikke avgitt suverenitet over fellesskapets eie, den norske vannkraften vår.

La meg få gi et eksempel: Da vi i fjor sommer kom i en situasjon med en reell risiko for å måtte rasjonere på kraften fordi magasinnivåene var for lave, gikk det ut beskjed til kraftprodusentene om at de skulle holde igjen på vannet. Det gjorde at vi klarte å bygge opp magasinkapasiteten til et høyere nivå enn det de fleste forventet. Olje- og energiministeren vår var raskt ute og ville innføre en styringsmekanisme som innebærer at når magasinnivåene blir for lave, kan vi legge eksportbegrensninger med tanke på nasjonal forsyningssikkerhet. Det mener regjeringen er fullt mulig innenfor de internasjonale samarbeidsavtalene vi har.

Nå utreder vi også det videre handlingsrommet, herunder å se på et toprissystem, men vi må gjøre det på en måte som sikrer høye investeringer i fornybar energi i Norge, for det er det som gjør noe med problemet.

Spørsmål 12

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Jørgensen til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Geir Jørgensen (R) []: «Et ufravikelig krav ved innlemmelsen i ACER var at flaskehalsinntektene fortsatt skal kunne benyttes til å redusere nettleia. Regjeringa har i 2022 og 2023 betalt ut deler av statens store strøminntekter til nettselskapene, slik at de reduserer nettleia og ikke øker regningen til kundene. Men her brukes ikke inntektene fra krafthandel med EU-land, for det bryter EU-reglene. Dette er store summer som kunne redusert regninga til folk og bedrifter enda mer.

Hvorfor forhandler ikke regjeringa fram et unntak, og oppfyller kravet?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

Alle flaskehalsinntektene til Statnett går tilbake til norske nettkunder, det norske folk, vi som i fellesskap eier vannkraftressursene. Det bidrar til at nettleien blir lavere for folk og bedrifter over hele vårt flotte land enn de ellers ville ha vært.

Flaskehalsinntektene oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. På alle de eksisterende forbindelsene deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet. Som følge av de store prisforskjellene internt i Norge og mot andre land har Statnett – helt riktig – hatt ekstraordinært store flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land, må benyttes i henhold til regelverket i grensehandelsforordningen. I henhold til dette regelverket skal flaskehalsinntektene brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien for folk og næringsliv i landet vårt.

Det er ikke ACER som bestemmer hvordan Statnett bruker flaskehalsinntektene. Det er den norske reguleringsmyndigheten for energi, RME, under norsk demokratisk kontroll, som godkjenner Statnetts bruk av flaskehalsinntektene, i tråd med regelverket.

Så langt har man praktisert regelverket slik at Statnetts flaskehalsinntekter brukes til å redusere tariffen. Det er bra for folk og bedrifter. Fra april 2022 har Statnett satt tariffen i transmisjonsnettet til null. Det førte til 4 mrd. kr lavere nettleie for folk og næringsliv i 2022. Fra november 2022 har regjeringen innført en midlertidig ordning hvor deler av flaskehalsinntektene skal brukes til å redusere nettleien også på lavere nettnivå til nettkunder i områder med høye kraftpriser. Denne ordningen har bidratt til å hindre økt nettleie for folk og bedrifter, og ordningen vil videreføres også i 2023. Denne siste ordningen gjelder bare flaskehalsinntektene som oppstår internt i Norge og på forbindelsen til Storbritannia.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg takker for svaret, men det store paradokset her er likevel at det er brexit som sikrer at vi har nok inntekter til å få ned nettleien, siden dette EU-regelverket da ikke gjelder for Storbritannia.

Synes statsråden det ville vært en god idé om vi hadde stått enda friere til å bruke flaskehalsinntektene fra utenlandskablene til EU for å få ned nettleien?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen står for de forpliktelsene Norge har inngått. Det er viktig for Norge å samarbeide med våre venner om internasjonal kraft, først og fremst i Norden og også i Europa. Det handler om forsyningssikkerhet, det handler om å sikre at vi ikke kommer i en situasjon der folk og bedrifter i Norge plutselig en dag opplever at det ikke er strøm i stikkontakten.

Jeg minner om at vi nå har vært gjennom og fortsatt ser den største energikrisen i Europa siden 1973. Det er mangel på energi, det er knapphet på energi, og da er ikke det å låse seg inne og samarbeide mindre med våre gode naboland løsningen. Da må vi være en forutsigbar samarbeidspartner som står for forpliktelsene våre, som bruker handlingsrommet vi har innenfor EØS-avtalen, og som sikrer nasjonal kontroll med norsk kraftpolitikk og norske kraftressurser. Det jobber regjeringen med hver eneste dag, og derfor har vi så langt kommet vesentlig bedre ut av denne energikrisen enn det som kunne vært alternativet.

Geir Jørgensen (R) []: Det er vanskelig å forstå bekymringen her. Norge er altså netto eksportør av elektrisk kraft. Sånn har det vært lenge, og sånn ser det også ut til at det kommer til å bli.

Da Solberg-regjeringen la fram forslag om å innføre EUs tredje energimarkedspakke og tilknytte seg ACER, møtte det enorm motstand – fra over 100 distriktsordførere fra Arbeiderpartiet, fra AUF, fra LO og fra Fellesforbundet – men Arbeiderparti-ledelsen gikk altså for å sikre flertall sammen med de borgerlige partiene her i Stortinget.

I innstillingen til Stortinget sto det da at ACER i visse tilfeller har kompetanse til å fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter eller dersom disse i fellesskap ber om et vedtak. Det vet vi nå er feil. Når vi nå ser at ACER har større myndighet enn slik Solberg-regjeringen framstilte det, er det da noen interesse for å revurdere standpunktet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. La meg være helt klar på at regjeringen vil føre, og fører, en politikk som sikrer nasjonal kontroll over alle avgjørelser som har betydning for energisikkerheten i Norge.

For det første ligger det offentlige eierskapet fast.

For det andre er det Statnett alene som skal eie og drive eventuelle mellomlandsforbindelser. Regjeringen har, som representanten vet, satt full stans på nye mellomlandsforbindelser i denne perioden.

For det tredje kan ikke ACER bestemme over prisene på strøm, ei heller over bygging av infrastruktur eller grunnleggende trekk ved markedsorganiseringen. ACER har heller ikke lovgivende myndighet, men utvikler og er med på teknisk regelverksutforming som EU-kommisjonen kan vedta.

For det fjerde kan ikke ACER bestemme over hvordan norske naturressurser skal disponeres, de kan ikke gi konsesjoner til anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Systemansvaret for det norske kraftsystemet ligger hos Statnett, under demokratisk kontroll av det norske folk.

Spørsmål 13

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørnar Moxnes til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Bjørnar Moxnes (R) []: «Et av de ufravikelige kravene da Norge tilsluttet seg ACER og tredje energimarkedspakke, var at norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag betaler folk og bedrifter en skyhøy strømpris, selv for rimelig fornybar vannkraft. Vi ser bedrifter som stenger ned produksjonen og selger krafta dyrt på strømbørsen i stedet. Andre går til oppsigelser, som REC Solar.

Ser statsråden at dagens politikk, uten noen begrensninger på prisen selskapene tar, motarbeider sysselsetting og verdiskaping?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

Jeg kan ikke se noe grunnlag for påstanden om at regjeringens politikk skulle motarbeide sysselsetting og verdiskaping – snarere tvert imot. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Bare i fjor fikk vi 100 000 flere inn i private arbeidsplasser. Vi hadde 25 pst. færre konkurser enn siste normalår før pandemien. Vi hadde rekordmange nyetableringer. Vi må 15 år tilbake i tid for å finne høyere sysselsetting. Det går godt for bredden i norsk næringsliv, og det er bra. Slik kan vi i Stortinget og andre steder fordele ressursene til beste for det norske folk.

Men det er urolige tider. Vi opplever altså knapphet på energi som en direkte følge av Putins umenneskelige og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Det har selvfølgelig påvirkning også på norske husholdninger og norske bedrifter. Derfor gjør vi det vi kan for å møte de høye energiprisene med kraftfulle tiltak.

Norsk fornybar kraftproduksjon bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge – har alltid gjort det, skal alltid gjøre det – og ikke minst til å erstatte fossil energi med fornybar energi. Videre er vi enige om at høy strømpris lenge har vært en bekymring. Målsettingen til regjeringen er å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig, tilgjengelig energi.

På kort sikt har regjeringen prioritert å få på plass gode stønadsordninger – de beste i Europa – til husholdninger, frivillighet og landbruk. Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker å innføre kortsiktige løsninger som gjør situasjonen verre. Med all respekt mener jeg dette har vært symptomatisk for Rødts strømpolitikk: kortsiktige løsninger for å få ned prisen, forslag som alle ekspertene advarer mot, nei til vindkraft på land, nei til havvind, nei til de løsningene som kan gjøre noe med problemet, som er at det er for lite tilgjengelig fornybar energi. Det er ikke det som skaper forsyningssikkerhet, gir trygghet for norske arbeidsplasser og presser ned prisene.

Regjeringen har nylig fått rapporten fra energikommisjonen, et arbeid vi satte i gang. Energikommisjonen sier vi må ha mer av alt: mer kraft, flere linjer og mer energieffektivisering. Regjeringen jobber nå på høygir for å gå gjennom kommisjonens vurderinger og anbefalinger. Vi har sendt rapporten på offentlig høring. Dette er en demokratisk prosess. Alle i Norge inviteres til å komme med innspill for at vi videre kan få en best mulig demokratisk oppfølging.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Noe av det utvalget skal se på, er et toprissystem. De skal se på hvilket handlingsrom vi har innenfor de internasjonale avtalene vi har inngått. Som jeg sa, jobber vi allerede med tiltak for å øke tilgangen på nett, øke kraftproduksjonen og ta i bruk det potensialet som er for energieffektivisering – ja, gjøre noe med den store utfordringen vi står i, nemlig knapphet på energi i Europa. Da må vi ikke mure oss inne, da må vi samarbeide, til beste for folk og bedrifter i landet vårt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er ikke kraftmangel i Norge som er årsaken til de økte strømprisene her hjemme. Vi har et kraftoverskudd. Vi vet at det koster 12 øre/kWh å lage strøm fra vannkraften vår. Det skyldes import av de skyhøye prisene fra kontinentet og fra Storbritannia. Vi vet at fra 2010 til 2020 lå strømprisen i snitt på 33 øre/kWh. Det var ingen krise i forsyningssikkerheten den gangen. Det var heller ikke noe voldsomt overforbruk. Så når Rødt går inn for en makspris på vår egen strøm på 35 øre/kWh, viser historien i de foregående ti årene at det går aldeles utmerket.

Problemet er at det ikke finnes noen kontroll over prisfastsettelsen. Det betyr at vi får import av skyhøye priser på fossil energi på kontinentet så lenge vi ikke tar kontroll over prisfastsettelsen innenlands. Spørsmålet gikk på om det er slik at ACER hindrer oss i å ta et slikt grep hvis det er ønskelig, eller ikke. Har vi råderetten til å sette en innenlands pris på strømmen som er forskjellig fra eksportprisen, eller ikke, innenfor dette ACER-systemet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har svart på ved noen anledninger nå, har vi full kontroll på det norske kraftsystemet. Det er under demokratisk kontroll. Vi har ikke avgitt makt og myndighet til noe energibyrå, men vi samarbeider altså internasjonalt, og vi samarbeider innenfor det nordiske rammeverket.

På representanten fra Rødt høres det som om Norge har kraftoverskudd 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det har vi altså ikke. Det var utgangspunktet for at de daværende statsministrene, Einar Gerhardsen og Tage Erlander, besluttet å bygge overføringskablene til Sverige, for vi måtte samarbeide for å sikre at vi kunne ha energi også i uår, i år med lite nedbør. Nå når vi har vindkraft, kan det være år hvor det er lite vind. Da må vi altså samarbeide om dette.

Regjeringens svar har vært den mest omfattende strømstøtteordningen i Europa, en lang rekke tiltak for å presse ned prisene. Vi har laget et helt nytt fastprismarked for bedriftene, nettopp for å hjelpe folk og bedrifter gjennom den største energikrisen siden 1973.

Bjørnar Moxnes (R) []: Statsråden sier at vi ikke har avgitt makt og myndighet over energipolitikken. Vel, det sier i hvert fall RME og også regjeringens egen statssekretær at vi har gjort, ved at ACER og energimarkedspakken står i veien for f.eks. å sette en innenlands makspris på strøm som er forskjellig fra eksportprisen på strøm, og også ved at vi fikk bekreftet fra Støre i forrige runde her at man ikke fra regjeringens side går inn for langsiktige tiltak for å sikre energisikkerheten gjennom å begrense krafteksporten. Det er kun snakk om å skru prisen i været og på den måten få ned eksporten.

Det er underlig å høre Vestre stå i Stortinget og påstå noe som beviselig er feil. Man har avgitt suverenitet og gitt fra seg noe av råderetten over energipolitikken, sagt fra seg retten til å kunne sette en innenlands makspris og også til på lang sikt å kunne begrense eksporten for å sikre energisikkerheten vår. Så hva er det Vestre vet som verken RME eller Støre vet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har vist til i de foregående svarene, er det fortsatt demokratisk kontroll over norske kraftressurser. ACER bestemmer verken priser i Norge, hva vi skal bygge ut i Norge, eller hvem som skal eie vannkraften i Norge. Dette er under demokratisk kontroll.

Representanten sier at vi ikke kan ta eksportgrep for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet. Vel, det er feil. Det var det regjeringen tok initiativ til i fjor sommer gjennom å innføre en mekanisme som innebærer at med begrunnelse i norsk forsyningssikkerhet kan en legge begrensninger på utvekslingen av kraft. Det var det samme styringssignalet som gikk til vannkraftprodusentene da de ble bedt om å bygge opp magasinene. Så Norge bruker handlingsrommet.

I oktober får vi ekspertutredningen om hvorvidt det også vil kunne være mulig å ha et toprissystem, men vi må som sagt gjøre det på en måte som sikrer nok kraft til bedrifter og folk i Norge.

Presidenten []: Den ordinære spørretimen er omme.