Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2023

Dato: 28.03.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 230 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [15:32:32]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper – 2021 (Innst. 230 S (2022–2023), jf. Dokument 3:2 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Lysbakken (SV) [] (ordfører for saken): Riksrevisjonen har kontrollert forvaltningen av statens interesser i selskaper, og om dette er gjort i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen vurderte en undersøkelse av Argentum Fondsinvesteringer AS. Det ble ikke gjort fordi det har skjedd betydelige endringer i selskapets ledelse og styre i løpet av 2022. Det ble, som kjent, i fjor avslørt at Argentum hadde utbetalt en uakseptabel høy samlet godtgjørelse til sin direktør. Det er en samlet komité som ber Riksrevisjonen om å følge lønnsutviklingen i selskapet videre og vurdere om det er grunnlag for en undersøkelse på et senere tidspunkt.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen ved sin oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser nå kan avslutte fire av dem. Vurderingen er at departementene har fulgt opp og innført ulike anbefalinger og tiltak, og at oppfølgingen derfor kan avsluttes.

Oppfølgingen av tidligere undersøkelser skjer normalt etter tre år. Det er en samlet komité som i innstillingen oppfordrer Riksrevisjonen «til å vurdere om de i enkelte saker bør rapportere mer hyppig», f.eks. i saker av stor betydning der det bør ventes at tiltak er satt i verk raskt.

Som del av kontrollen for 2021 har Riksrevisjonen gjennomført en undersøkelse av Investinors investeringspraksis og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse. Riksrevisjonen anbefaler departementet bl.a. å ha dialog med Investinor om hva som kan forklare at selskapet eier bedrifter lenger enn planlagt, hvorfor oppfølgingsinvesteringer har vært høyere enn planlagt, og hvorfor det over flere år er rapportert mer optimistiske prognoser om verdiutvikling i investeringer enn de faktiske resultatene.

Komiteen er bekymret for Investinors måloppnåelse og slutter seg til den kritikken og de anbefalingene som har kommet fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har også gjennomført en oppfølgingsundersøkelse om godtgjørelser til styrer og daglige ledere i statlige heleide selskaper. Målet har vært å finne ut om departementene har fulgt opp anbefalingene fra den opprinnelige undersøkelsen om denne typen lønn og godtgjørelser. Blant funnene er at det fremdeles er mange daglige ledere, faktisk over halvparten, som har hatt en lønnsutvikling over alminnelig lønnsvekst i perioden 2018–2021. Det er også en liknende utvikling når det gjelder godtgjørelser til flertallet av styrelederne og styrene.

Videre viser det seg at det er forskjeller mellom departementene i oppfølgingen av disse spørsmålene. Det er en samlet komité som mener at lederlønningene i statlige selskaper må innrettes på et vis som bidrar til tillit til offentlig forvaltning og statens eierstyring. Komiteen mener at det fortsatt blir lagt for lite vekt på moderasjon, og at det er bekymringsfullt at det fortsatt er forskjeller i departementenes praksis. En samlet komité understreker derfor at vi er positive til at regjeringen i eierskapsmeldingen lover å skru til på disse områdene. Statens retningslinjer for lederlønn må overholdes.

Det er en samlet komité som slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og vurderinger, og jeg takker komiteen for godt samarbeid.

Statsråd Sandra Borch []: Riksrevisjonen har i forbindelse med kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapene i 2021 gjennomført en undersøkelse av Investinors investeringspraksis og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse. Regjeringens vurdering er at Riksrevisjonen i denne undersøkelsen tar opp relevante problemstillinger som også departementet er opptatt av i eieroppfølgingen av Investinor.

Riksrevisjonen har vurdert måloppnåelse av Investinors direkteinvesteringer og departementets oppfølging av selskapet for perioden 2008–2021. Staten er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen deler Riksrevisjonens vurdering av at Investinors direkteinvesteringer ikke har gitt tilfredsstillende avkastning i perioden.

De senere årene har avkastningen bedret seg, men i fjor, 2022, ble det et betydelig tap på minus 28 pst. for dette mandatet. Riksrevisjonen har beskrevet en rekke tiltak som departementet har iverksatt for at Investinor skulle få økt måloppnåelse.

Stortinget har behandlet forslag om å avslutte nyinvesteringer under Investinors direkteinvesteringsmandat to ganger siden 2016, og i 2019 besluttet et samlet storting at tiden ikke var riktig for å avslutte nyinvesteringer under mandatet. Samtidig ble det bevilget midler til et nytt mandat for fonds- og matchinginvesteringer, som kapitaltilgangsutvalget anbefalte i 2018.

I Hurdalsplattformen varslet vi en evaluering av Investinor for at vekstbedrifter skal ha tilgang på kapital i en tidlig fase. Vi gjennomgår nå denne evalueringen fra Oslo Economics for å vurdere om det er behov for endringer i innretningen framover. Slik jeg ser det, er Investinor en kompetent organisasjon og har et krevende, men viktig mandat. Regjeringen vil fortsette å jobbe sammen med styret for å følge opp selskapet for at resultatene skal bli best mulig. Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger framstår da som relevante og vil tas med i den videre oppfølgingen av selskapet.

Riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i godtgjørelsen til styrer og daglige ledere i selskaper heleid av staten i perioden 2018–2021, og undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2018. Riksrevisjonen konkluderer med at det er stor variasjon i lønnsutviklingen til daglige ledere, og at om lag halvparten har hatt lønnsutvikling over alminnelig lønnsvekst i treårsperioden 2018–2021. Godtgjørelse til flertallet av styreledere og styrene har også økt utover alminnelig lønnsvekst i samme periode.

Regjeringen kan forsikre alle om at utviklingen i lederlønn følges opp av staten som eier. Hensynet til moderasjon i lederlønninger var nettopp et av områdene denne regjeringen løftet i ny eierskapsmelding. I ny eierskapsmelding er det en forventning om at styrene begrunner det særskilt dersom godtgjørelsen til ledere øker utover lønnsveksten for øvrige ansatte, også i kroner. Gjennom dette ønsker vi økt bevisstgjøring rundt moderasjon. Forventninger til lederlønn er noe departementet også bruker mye tid på i eierdialogen.

Samtidig er det viktig å huske at det er styrene som etter aksjeloven er ansvarlige for å fastsette godtgjørelsen til daglig leder, og at dette ofte innebærer krevende avveininger. Godtgjørelsen må være konkurransedyktig for å tiltrekke og beholde gode ledere i selskapene staten eier, men det skal ikke betales mer enn nødvendig. Moderasjon er også et vesentlig hensyn ved fastsettelse av styregodtgjørelse. Med moderasjon menes at godtgjørelser ikke skal være høyere enn nødvendig for å bidra til relevant og god kompetanse i styrene, samt at de skal reflektere styrenes ansvar og ikke minst ansvarsmengde. Vi ser at arbeidsbyrden for styrene, særlig for styreledere, over tid har økt i takt med økt kompleksitet i samfunnet.

Riksrevisjonen peker på at det fortsatt er forskjeller mellom departementene i vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av styregodtgjørelser og i oppfølgingen av styrene. Nærings- og fiskeridepartementet, i egenskap av å være kompetanse- og ressurssenter for statlig eierskap, vil søke å legge til rette for god og enhetlig praksis i departementene framover.

Votering, se torsdag 30. mars

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.