Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 347 S (2022–2023), jf. Dokument 8:170 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:43:11]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å satse på trykte lærebøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen (Innst. 347 S (2022–2023), jf. Dokument 8:170 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Selnes (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg si tusen takk til komiteen for godt arbeid. Her er det blitt gjennomført en skriftlig høring, og vi har fått inn seks høringsinnspill. Det er i saken lagt fram fem forslag. De avvises av et flertall i komiteen, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, men komiteen anerkjenner at det kan være utfordringer med digitale læremidler.

Digitale læremidler kan både forsterke og redusere sosiale, økonomiske og kulturelle forskjeller. Komiteen mener det er viktig å lære seg å lese både på papir og digitalt. For Arbeiderpartiet er lesing og gode leseferdigheter som bygges opp gjennom leseglede, viktig, og regjeringen har varslet at de er i gang med en ny lesestrategi. Det er også varslet en egen gjennomgang av barn og unges skjermbruk. I dette ligger det også en ambisjon for Arbeiderpartiet om å få mer kunnskap om konsekvensene og bruken av digitale læremidler i skolen.

Gjennom RNB har det kommet 150 mill. kr som en tilleggsbevilgning til lærebøker i skolen. Dette er en viktig bevilgning som også er med på å bygge oppunder den fagfornyelsen som har kommet. Av disse skal 30 mill. kr gå til kompetanse i skolene. Samtidig skal det bli flere fysiske lærebøker i skolene, og ikke minst skal 5 mill. kr gå til samisk.

I forslagene reises spørsmålet rundt hvorvidt for mye digital undervisning i skolen fører til dårligere ferdigheter hos elevene. Det er viktig for Arbeiderpartiet å understreke at læring gjennom digitale læremidler også er bra, og kan være bra. Det er viktig at det brukes målrettet, og det er viktig at det brukes på en kunnskapsbasert måte, men det er også viktig at barn og unge får mulighet til å lære å lese på papir, altså gjennom bøker. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at vi er kunnskapsbaserte i inngangen til disse spørsmålene. Vi ønsker at våre barn og unge skal kunne få gode ferdigheter gjennom digital læring, og vi ønsker at våre barn og unge skal få gode leseferdigheter også gjennom trykte lærebøker.

Margret Hagerup (H) []: Som forelder er det lett å tenke at det hadde vært greit om ungene brukte litt mindre tid på iPad i skolesammenheng. Kanskje henger det sammen med min dårlige samvittighet over at skjermtiden i vårt hjem stadig har fått videre rammer. Det er også mulig det henger sammen med at jeg flere ganger har opplevd at ungene har kommet hjem med lekser hvor skriveboken ligger inne på iPad-en, og at de skriver direkte på iPad-en med fingeren eller med tastatur. Som politiker kan jeg fristes til å regulere dette enda strengere.

Heldigvis vet jeg at dette ikke er digitalisering, men om en ikke har en bevisst tilnærming, kan debatten om digitale hjelpemidler ende opp i grøfta og reduseres til en debatt om for eller imot. Tilgjengelige læremidler i skolen er viktig, både digitale og i form av bøker, men vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene. Det er for store forskjeller mellom skoler når det gjelder digitalisering, og det er en varierende forståelse av begrepet og dets innhold på mange skoler. På sitt beste gir digitale hjelpemidler elevene en skolehverdag som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten i skoleboken og krysser av for gjennomført digitalisering.

Lærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet og må være de som skal styre bruken av læremidler. De må ha muligheten til å tilpasse undervisningen til elevene for å bidra til økt inkludering, økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft og kritisk tenkning inn i læreplanene. Det innebærer å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Det kan ikke være enten–eller.

Vi foreldre er ofte opptatt av regulering og begrensning, noe som fører med seg at voksne og barn ofte bare snakker om barns digitale liv når vi foreldre mener de har brukt for mye tid. Samtalen om det digitale liv blir da per definisjon noe som er negativt ladet. Vi foreldre må også snakke med ungene om det som er positivt ved spill og skjermbruk. Ved å engasjere oss i de ulike sidene ved det digitale kan vi foreldre også bli en reell støtte for ungene i den virkeligheten de vokser opp i. Det er ingen tvil om at barn og unge trenger støtte fra samfunnet rundt seg – fra både skole, familie og andre aktører – for å kunne delta i den digitale virkeligheten på en aktiv og ansvarlig måte. Da må vi komme oss vekk fra grøftedebatten som kun omhandler for eller imot digitale hjelpemidler.

Digitaliseringen er kommet for å bli – det kan jeg si med sikkerhet. Spørsmålet er hvordan vi bruker mulighetsrommet det gir. Der har skolen og lærerne en viktig rolle. Det er det eneste stedet vi kan sikre at alle barn får ta del i opplæringen for å bli gode både digitale og analoge brukere.

Maren Grøthe (Sp) []: Digitaliseringen av samfunnet påvirker oss stadig på nye måter. Det gjelder også den norske skolen. Det gir oss flere muligheter dersom vi bruker den riktig, men også konsekvenser vi må være bevisst på dersom vi ikke gjør det.

Å ha en tydelig tanke om hvordan vi skal forholde oss til det i den norske skolen, er derfor helt sentralt. Derfor er jeg glad for at regjeringen nylig la fram en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole sammen med KS. Den både drøfter og ikke minst staker ut en retning i mange viktige problemstillinger, knyttet til alt fra kunstig intelligens til digital praksis i skoler og barnehager og digitale læremidler og læringsressurser i skolen.

Balansen mellom bruken av trykte og digitale lærebøker, som representantforslaget løfter fram, er en sentral del av det. Digitale læremidler kan gi muligheter for variert og aktiv læring og være nødvendig for å lære barn og unge å forholde seg til den digitale verdenen. Samtidig er det viktig at det brukes riktig og bevisst, for det å lese bøker og det å kunne skrive for hånd har også en viktig verdi.

Senterpartiet er derfor særlig glad for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en tilleggsbevilgning for 2023 på 150 mill. kr til skolebøker i forlengelse av fagfornyelsen. Herav vil 115 mill. kr gå til et øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler. I tillegg skal 30 mill. kr gå til kompetansebyggende tiltak og 5 mill. kr til utvikling av samiske læremidler. Det er viktig, og det er høyst nødvendig etter at vi har sett at det dessverre ikke har blitt prioritert de siste årene.

Samtidig ser vi at det er en utfordring at barn og unge leser mindre. Derfor er vi nå i gang med en leselyststrategi. Vi må bidra til leseglede blant barn og unge. Her har også skolebibliotekene en veldig viktig rolle.

Følgelig er det mye viktig arbeid i gang på dette feltet. Framover må vi følge denne utviklingen tett. Regjeringen satte derfor nylig ned et utvalg som skal se på konsekvensene av barn og unges skjermbruk i stort. Det gir flere anledninger til viktige debatter om dette feltet framover, og jeg ser fram til at vi kan diskutere det i komiteen også i tiden som kommer.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil begynne med å gi Kristelig Folkeparti ros for å ta opp et tema som jeg tror engasjerer veldig mange foreldre og foresatte der ute. Vi har også gått inn for et av forslagene i saken, og siden Kristelig Folkeparti ikke sitter i komiteen, har vi fremmet det. Jeg ønsker da å ta opp det forslaget fra oss, før jeg glemmer det, noe jeg har en tendens til å gjøre når jeg står her på talerstolen.

Så til sakens innhold: Det har helt klart en egenverdi at man som barn og ung lærer å lese fra skolebøker, bruker skolebøker og lærer å skrive for hånd, lærer løkkeskrift – alt dette er en viktig del av skolegangen og opplæringen og det å møte livet når man går ut av skolen som voksen. Samtidig er digitale virkemidler en fantastisk mulighet både pedagogisk og for å få tilgang til ressurser som ellers ville vært vanskelig tilgjengelige. Det er også en stor og viktig del av hverdagen.

Nøkkelen er å finne balansegangen, at det er et bevisst valg hvor mye man skal bruke digitale virkemidler, og at man fortsatt har et solid innslag av både lærebøker og bruk av håndskrift og den typen ting. Det må altså være en balansegang: et bevisst valg om hvor mye man skal bruke digitale virkemidler, og man må ikke gå for mye over til digitale virkemidler for å spare penger. Vi har fått tilbakemelding om at innsparinger ved å la være å kjøpe skolebøker osv. kanskje gjør at bruken av digitale virkemidler noen ganger gjør at man ikke finner den balansegangen som rent pedagogisk er anbefalt. Vi synes derfor det er et godt forslag å gå igjennom dette, gjøre seg gode og grundige faglige vurderinger og å komme fram til hva som er en riktig balansegang for elevene i den norske skolen.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Takk til forslagsstillerne for å sette et viktig og dagsaktuelt tema på agendaen. Det er ikke noen tvil om at utviklingen med økt bruk av ulike digitale læremidler og norske skoleelevers skjermbruk gir oss noen utfordringer. Ikke minst krever det kompetanse på et felt som er i rivende utvikling. Det er ikke enkelt å henge med verken for skoleeiere eller lærere i klasserommet.

Det er også viktig med en balanse, som forrige taler sa. Norsk skole må ikke bli en sinke i en utvikling der teknologi og digitalisering blir stadig viktigere. Samtidig må vi ta innover oss hva vi mister, og verdien av det.

Skal vi lykkes med å utdanne våre barn og unge til framtidens arbeidsmarked, må vi følge med i den utviklingen som skjer i verden, men det hjelper lite dersom grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving ikke ligger til grunn. Så igjen: Kunnskap og kompetanse må ligge til grunn for hvordan vi balanserer dette på en god måte.

På sitt beste kan og vil digitale hjelpemidler gi en variert, mer relevant og kanskje også mer individuelt tilpasset skolehverdag. Om man lykkes med det, avhenger av hvor mye og hvordan kommunen legger til rette for det, både når det gjelder utstyr og når det gjelder kompetanse hos skolens ansatte. Det er stor variasjon mellom kommunene på dette området, og det er i seg selv en utfordring vi må ta på alvor.

SV er opptatt av at vi må tore å stille kritiske spørsmål og løfte debatten om digitalisering i skolen, som nok har foregått delvis uten mål og mening over litt for mange år. Som en forlengelse av det må vi se nøye på den omfattende tilgangen store teknologiselskaper har fått til våre barns personlige opplysninger i skolen. Her er vi bakpå, og vi har en stor oppgave foran oss.

I den forbindelse må jeg også nevne at det er flere grupper som faller utenfor den utviklingen vi har hatt, nemlig de som har behov for universelt utformede læremidler. Det er fortvilende å se at barn og unge mister verdifull undervisning fordi digitale læremidler ikke er tilpasset døve, blinde eller andre som trenger tilpasning for å tilegne seg nødvendig kunnskap.

Det er nå mest avgjørende at lærerne får økt kompetanse i bruk av digitale læremidler, som nok har kommet for å bli, men det må gjøres på en måte som involverer partene i arbeidslivet. SV fremmer derfor forslag om at det utarbeides og legges fram en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og plattformer i undervisningen. Det ville være et lite, men ikke ubetydelig skritt i riktig retning.

Med det tar jeg opp det forslaget SV er med på.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Da jeg var barn, fantes det ikke noen iPad eller telefon, og min mor hadde lest en bok som het «Leke, leve eller teve», noe som førte til at vi gikk for å leke og leve hjemme hos meg og så på bare barne-tv og «Kulturoperatørene». Jeg har en nydelig skjønnskrift og en angst for Excel-ark.

Samfunnsendringer skjer i et voldsomt tempo. Det er også tilfellet når det gjelder digitalisering av samfunnet. Det er helt sant, som det skrives utallige kronikker om, og som også sies i denne sal, at vi ikke vet hva som er langtidskonsekvensene av å innføre en rekke digitale læremidler, bl.a. i skolen. Derfor er det viktig at vi tar diskusjonen.

Vi vet derimot en del om læring. Vi vet at læring skjer aller best og helst i relasjon, og at motiverte og faglig oppdaterte lærere er nødvendig for god læring. Vi vet også at fysiske bøker har fordeler i forbindelse med læring, spesielt for leseforståelse og i forbindelse med dybdelesing, og ikke minst at man lærer bedre når man noterer for hånd enn på pc.

Vi ser også at samfunnet digitaliseres. Vi er ikke analoge på nesten noen områder lenger. Da blir fort spørsmålet: Hvem skal lære våre barn å bruke de tekniske hjelpemidlene og læremidlene? Er det et foreldreansvar? Selvfølgelig er det. Er det noe man skal lære av jevnaldrende? Er det noe man skal lære av eldre søsken? Er det de store teknologiselskapene som skal lære barna våre hvordan de skal bruke de ulike plattformene?

Rødt mener at det å bruke tekniske hjelpemidler – læremidler – er noe som bør læres bl.a. gjennom skolen. Jeg støtter meg til de lærerne som mener debatten blir litt feil. Dette er ingen diskusjon om hvorvidt vi skal ha datamaskin; det er en diskusjon om hvordan den skal brukes. Så svaret er egentlig ja takk, begge deler, på rett plass.

Vi må anerkjenne at teknologien har kommet. Vi må anerkjenne at den har en egenverdi og også tilfører positive ting. Da jeg satte meg ned og så på Minecraft sammen med sønnen min, skjønte jeg at dette også er Lego. Min datter snakker og skriver bedre engelsk som elleveåring enn jeg var i nærheten av. Jeg var vel selv fortsatt på «I am a girl»-stadiet på det tidspunktet. De lærer ting som også har en verdi. I tillegg kan spill være en arena for mestring, vennskap og utvikling. Digitale læremidler er også et godt tillegg til tradisjonelle læremidler, men det skal være det.

Rødt er med på forslaget som ble referert av forrige taler. Vi mener det er viktig at lærerne settes i stand til å undervise på en god måte, ikke bare i hvordan de teknologiske læremidlene fungerer, men også i det som handler om etikk og bruk knyttet til disse læremidlene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Skolen er, om ikke den viktigste, så i alle fall en av de aller viktigste arenaene vi har for å utjevne forskjeller og for å sikre at det ikke er sosial bakgrunn som avgjør hva vi kan bli i livet. Vi skal være stolte av at vi har en skole som møter ungene på en god måte, men vi må hele tida oppdatere kunnskapsgrunnlaget og finne de beste måtene for å sikre at ungene våre får den læringen – og på best mulig måte – som de trenger for å lykkes.

Som vi skriver i representantforslaget som er til diskusjon i dag, har det vært stor tro på at bare man får inn iPad, pc o.l., vil det hjelpe veldig mange, og ikke minst at det vil hjelpe de svake eller dem som har et vanskelig utgangspunkt, og som kanskje ikke har digitale hjelpemidler og verktøy hjemme. Jeg skal innrømme at jeg selv har vært veldig optimist og kjempet for at en skal dele ut iPad-er eller pc-er, fordi jeg virkelig har trodd at det skal være med på å hjelpe dem som kanskje trenger det mest i skolen.

Når vi har jobbet med saken, har det vært vanskelig å finne forskning, men det har skjedd ting de siste årene, og det har skutt fart også på forskningsfeltet. I representantforslaget viser vi bl.a. til OECD, som viser at de landene som har brukt mye ressurser på IKT i skolen, generelt ikke har fått bedre skoleresultater i lesing, matte og naturfag. Hvis en skal se på det, har det kanskje faktisk gitt motsatt effekt, slik at de landene som har satset minst på digitale hjelpemidler, faktisk har gjort det bedre. En ser også at de som bruker bøker og leser i håndfaste bøker, får bedre leseforståelse, større leseglede og leser oftere. Det viser PISA-undersøkelsen. En fersk amerikansk studie, som har sett på skoleresultatene til titusenvis av 4.–8.-klassinger, dokumenterer videre at jo mer digitale hjelpemidler de bruker, jo lavere leseforståelse har de. Det interessante er at det har dobbelt så stor negativ effekt for de yngste, altså for fjerdeklassingene, som det har for åttendeklassingene. Det tyder på at jo mer grunnleggende forståelse en skal lære inn, jo viktigere er det at det ikke gjøres på digitale hjelpemidler. Der det viser gode resultater, er på informasjonsinnhenting og prosjektarbeid. Der er faktisk iPad-er o.l. et godt hjelpemiddel.

Det er ikke totalt unyansert, dette, men vi mener at bildet peker i en veldig tydelig retning. Vi vet at åtte av ti førsteklassinger i Norge hadde egen iPad eller pc i skoleåret 2021, og det er grunn til å tro at det bare fortsetter.

Siden tida løper fra meg, vil jeg bare si at for Kristelig Folkeparti er det viktig å løfte debatten. Vi ønsker å få en melding der vi kan få diskutert hvilke digitale hjelpemidler vi skal bruke, men vi ønsker også å følge Sverige, som i år – ved de borgerlige, for å understreke det til mine venner – har satt av 750 mill. kr og 500 mill. kr de neste årene for å sikre at det kjøpes inn lærebøker.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag i saken og støtter alle de andre forslagene.

Presidenten []: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I eit moderne og stadig meir digitalt samfunn er det viktig at alle elevar får opplæring i å bruke og forstå digitale ressursar som dei kjem til å møte i framtidig utdanning og arbeidsliv. Dessutan er det viktig at barn og unge utviklar god digital dømmekraft, slik at dei er i stand til å handtere personopplysingane sine på nett og reflektere kritisk over sitt eige digitale nærvær og dei kjeldene dei finn på nett.

Samstundes kan digitale verktøy vere positivt for elevar med særskilde behov og gje betre moglegheit til tilpassa opplæring. Likevel, sjølv om mange barn har digitale verktøy heime og brukar mykje tid på dei, er det òg viktig å ha med seg at bruk av digitale verktøy i skulen er noko anna enn fritidsbruk. Bruk av digitale verktøy i skulen skal ha eit pedagogisk føremål, og det er læraren som skal ha kontroll med korleis dei blir nytta i undervisninga, og om dei blir nytta.

Venstre er heilt klar på at det ikkje er gjeve at bruk av teknologi i skulen medfører god læring. Det er kvaliteten på verktøya og måten dei blir nytta på, som betyr noko. Difor må vi styrkje kvaliteten på verktøya og gje lærarane tilbod om profesjonsfagleg digital kompetanse om når desse verktøya skal nyttast, og til kva. Lærarar over heile landet ynskjer å bli betre på digitale læremiddel, men svært få av dei får moglegheit til å ta slik etterutdanning – og det må vi gjere noko med.

Venstre deler òg bekymringa knytt til elevane sine lese- og skriveferdigheiter og tek på alvor resultata av forskinga på forholdet mellom lesing, skriving og bruk av digitale verktøy. Skjermfri undervisning og fysiske læremiddel har, og skal ha, ei viktig rolle i norsk skule – særleg med tanke på lesetrening, konsentrasjon og utvikling av gode lese- og skriveferdigheiter. Difor er eg glad for at også dei som utviklar dei digitale læremidla, sjølve ser at dei bør brukast i kombinasjon med trykte læremiddel og tek omsyn til det.

For Venstre er det viktig at det ikkje er økonomiske omsyn som avgjer kva lærarane vel av læremiddel. Vi vil sikre lærarane reell fridom til å velje kva læremiddel dei skal bruke i undervisninga, og reell moglegheit til å påverke kva læremiddel som kan kjøpast inn. Det kostar, men Venstre prioriterte meir pengar til innkjøp av læremiddel i vårt alternative statsbudsjett allereie i fjor, og eg er glad for at regjeringa no kjem etter.

For Venstre er det viktig å slå fast at det er læraren i det einskilde faget som har ansvar for å ta hand om dei faglege, pedagogiske og didaktiske vurderingane, og det er dei som skal ha fridom til å velje læremiddel og læringsressursar for sine elevar fram til elevane får velje sjølve. Venstre kjem difor ikkje til å støtte at Stortinget skal slå fast kva for læremiddel som er det mest sentrale i skulen. Venstre har tillit til lærarane og deira evne til å gjere gode val med omsyn til kva læremiddel som eignar seg best til kva føremål.

Til slutt vil eg gjerne ta opp dei forslaga som Venstre har åleine.

Presidenten []: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp Venstres forslag til saken.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for en veldig viktig debatt og en diskusjon jeg tror engasjerer. Jeg synes både representanten Hagerup og representanten Gulati pekte veldig godt på en del av de dilemmaene vi står i, både som samfunn, som skole og som foreldre, og jeg fulgte egentlig resonnementet til representanten Ropstad helt fram til skrytet av den borgerlige regjeringen i Sverige.

Siden jeg svarte Stortinget skriftlig 14. april 2023, har det skjedd flere ting som er relevante for behandlingen av disse forslagene. For det første har regjeringen sammen med KS lagt fram en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og grunnskole. Digitaliseringen endrer oss enten vi vil eller ikke, men vi må være tydelige på at vi skal styre endringene, og vi må ha som mål å ligge i forkant. I strategien legger vi derfor vekt på at vi må ha kunnskap til å gjøre gode valg. Hvorvidt digitale løsninger skal tas i bruk, bør handle om hva som er best for elevenes læring ut fra en pedagogisk vurdering, noe jeg også synes representanten Bjørlo veldig fint omtalte.

I revidert nasjonalbudsjett har vi satt av 115 mill. kr til innkjøp av trykte læremidler til grunnskolen. Dette er en viktig satsing for å sikre at elevene får et mangfold av oppdaterte læremidler til fagfornyelsen. Regjeringen har også varslet at den vil sette ned et utvalg som skal se på barn og unges skjermbruk og konsekvensene for helse, læring, livskvalitet og oppvekst. Dette er et viktig utvalg som både skal hjelpe oss å få bedre oversikt over hva forskningen egentlig forteller oss, og foreslå ulike tiltak.

Man kan ikke fylle klasserommene med nettbrett og pc-er og automatisk forvente effektiv bruk og læring. Derfor må vi basere oss på forskning, og vi må gjøre denne forskningen tilgjengelig for skolene våre. Elevene må lære å lese både digitalt og på papir. Det står også tydelig i læreplanen at de skal gjøre begge deler. Regjeringen har startet arbeidet med en leselyststrategi, og vi har satt av 25 mill. kr til en tilskuddsordning for skolebibliotekene.

Læreplanverket gir lærerne handlingsrom til å bruke sitt faglige og pedagogiske skjønn til å velge læremidler og ressurser som bidrar til at elevene når målene i læreplanene. Mange lærere har god kunnskap om hvordan vi får til en fornuftig balanse mellom bruk av digitale og trykte læremidler, og den nye strategien peker også på hvordan vi kan styrke kompetansen til lærerne. Vi vil også utvikle en felles katalog for digitale læremidler og videreutvikle veiledningsmateriellet for å vurdere kvalitet i læremidlene. Med dette vil kommunene og lærerne få et bedre grunnlag for valg av læremidler.

Jeg er opptatt av å lytte til skolesektoren og har tillit til lærernes faglige vurdering. Derfor ønsker jeg ikke å gå inn og regulere hva slags læremidler skolen skal kunne bruke, men jeg støtter opp under ønsket om at skolene skal ha tilgang til både lærebøker på papir og digitale læremidler.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Den digitale verdenen er kommet for å bli, så det handler vel ikke så veldig mye om hvorvidt, men mer om hvordan vi skal klare å utnytte mulighetene. Det er ikke, som jeg nevnte i mitt innlegg, alle grupper som helt får ta del i den utviklingen som skjer – noen taper dessverre kanskje på den, for en del av disse digitale læremidlene, hjelpeplattformene, er ikke tilrettelagt for mennesker med f.eks. synshemminger eller hørselsnedsettelser. Hvordan vil statsråden ta tak i dette arbeidet framover og sikre at alle elever faktisk får muligheten til å få den undervisningen som de selvfølgelig har krav på?

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for et veldig viktig spørsmål.

Jeg tror en del av digitaliseringen, bl.a. fordi den går så fort, fort ender opp med å bidra til utstøting hvis vi ikke er veldig tett på. Derfor er jeg glad for at vi i revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag også til dette, både ved å bevilge noe mer midler til universelt utformede læremidler for blinde og svaksynte og ved at vi sørger for å videreføre og redde utdanninger som skal utdanne folk som skal jobbe med både blinde, svaksynte og hørselshemmede i skolen. Disse tingene henger åpenbart sammen. Vi trenger både kompetente lærere og tilgang på læremidler på en måte som gjør at vi også kan nå disse elevene i en digital verden.

Så tror jeg at noe av den største utfordringen er at kommunene i tide melder inn og vet om at de har elever som trenger tilrettelagte læremidler, også digitale. Der jobber vi også gjennom den digitale strategien for skoler og barnehager sammen med kommunene for å bli bedre på dette framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg. Jeg opplever at en langt på vei har noenlunde felles virkelighetsforståelse, og det er et godt utgangspunkt. Derfor synes jeg det er veldig bra at regjeringen kommer med penger i revidert til skolebøker. Jeg tror at det ikke nødvendigvis kun er troen på iPad eller digitale hjelpemidler som er grunnen til at det brukes mye mer, det er nok også det at kommunene sliter med å prioritere begge deler. Så har en gjort et stort løft på iPad, det brukes, og det kjøpes ikke inn nok lærebøker. Mitt spørsmål er egentlig: Har statsråden en tanke eller et ønske om å fortsette den opptrappingen for å sikre at det ikke er penger som avgjør hvilken læringsform en bruker, enten den er digital eller basert på vanlige lærebøker?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representantens virkelighetsbeskrivelse. Jeg tror også den fikk flere bein å gå på da pandemien rammet oss, fordi det digitale ble en nødvendighet og gjorde et stort inntog, særlig i kommuner med strenge smitteverntiltak og behov for digital opplæring.

Jeg mener at vi gjør flere ting på en gang nå. Det ene er bevilgningen til innkjøp av flere skolebøker. Det andre er at i den digitale strategien som vi har sammen med kommunene, står det vel for første gang, tror jeg, helt tydelig at det er de pedagogiske vurderingene som skal ligge til grunn for hvilke prioriteringer man gjør på innkjøp, også når det gjelder de digitale læremidlene og verktøyene. Jeg tror at både et ønske om å spare penger og også en slags tro på at det digitale er enklere og bedre på noe vis, ikke nødvendigvis alltid er det rette, rett og slett fordi vi ikke er kommet så langt at den digitale opplæringen er perfekt. Derfor tror jeg vi må fortsette å gjøre begge deler i fortsettelsen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret. Jeg er helt enig i at en må gjøre begge deler. Det er ikke noen motsetning mellom lærebøker og det å bruke digitale hjelpemidler. Jeg tror noe av utfordringen er kunnskapsgrunnlaget, og som jeg var inne på i mitt innlegg, begynner det å komme mer og mer. Jeg håper at en får enda bedre dokumentasjon på hva som funker best, men jeg tror det er mange kommunepolitikere, og for så vidt også folk ute på skolene, som heller ikke nødvendigvis er helt trygge på hva som funker best. Derfor har Kristelig Folkepartis ønske vært å få en stortingsmelding der en får et grundig arbeid og mer kunnskap på bordet og peker ut en retning. Jeg har ikke sett at det har vært støtte til det. Det har blitt nevnt en digital strategi, men den følte jeg heller ikke var veldig konkret akkurat når det gjelder anbefalinger. Det er jo fristende å spørre statsråden om hun er villig til å lage en stortingsmelding, men jeg kan kanskje like godt stille spørsmålet: Er det riktig at en skal prioritere investering av typen iPad til alle førsteklassinger? Er det en riktig investering av kommunene å gjøre?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler ønsket om å få mer informasjon, sånn at vi kan ta mer kunnskapsbaserte beslutninger knyttet også til dette. Det er hele begrunnelsen for at regjeringen nå oppnevner dette utvalget som skal se på hva det digitale har hatt å si, og har å si, egentlig for oppvekst i bredt, både for søvn, fysisk helse, psykisk helse, evnen til å konsentrere seg og andre sider ved den digitale hverdagen. Jeg mener det er viktig informasjon vi trenger som samfunn, som beslutningstakere. Jeg tror også en del foreldre er veldig usikre på disse tingene, og vi har godt av å få det tydelig belyst.

Så tror jeg at med anbefalingene fra utvalget kan vi få litt hjelp til å peke ut veien videre for hvordan det er klokt å jobbe med dette. Et dilemma meldte seg i dag da vi fikk tallene i PIRLS på hvordan det sto til med leseferdighetene til fjerdeklassingene våre. Foreldrene sier at de på grunn av det digitale på sett og vis er mindre bekymret enn resten av verden for hvilke konsekvenser pandemien hadde rent faglig for elevene, samtidig som leseferdighetene går ned. Det viser at en god ting fort kan bli en dårlig ting hvis ikke vi gjør ting på en ordentlig måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fredrik Holm (H) []: Det er veldig lett å ha sympati for forslaget som Kristelig Folkeparti fremmer. Jeg er en gretten gammel gubbe som er veldig glad i bøker i fysisk format. Jeg skriver innleggene mine for hånd også – ikke på pc. Jeg har jobbet som rektor på en barneskole og skulle veldig gjerne hatt penger til fysiske lærebøker. Jeg har lyst å understreke at lisenser også koster penger, det er ikke gratis med digitale læremidler, noe debatten kanskje kan gi inntrykk av at det er.

Samtidig kan det synes som om denne debatten er et utslag av den tiden vi er i akkurat nå, hvor vi har protester på Eidsvolls plass – foran denne bygningen – hvor toneangivende skuespillere ber om hjelp til å regulere barnas skjermbruk. Vårt eget landsmøte bidro som kjent også til denne debatten om digitale læremidler. Vi klarte heldigvis å unngå å havne i den grøften jeg oppfatter at dette forslaget styrer litt mot. Det er slik at debatter anno 2023 ofte har en tendens til å havne litt i en enten–eller-grøft. Jeg mener at denne salen har et særskilt ansvar for å ivareta den helheten som vi i Høyre er så glad i. Da er ikke kategoriske forslag som dette veien å gå.

Det aller viktigste i skolen er kunnskap, mestring, ferdigheter og læring, og debatter som dette føler jeg tar fokuset litt bort fra hva som er kjernen og det viktigste i skolen.

Til daglig er jeg fortsatt skolemann, og jeg er også ordførerkandidat i den samme kommunen som jeg refererte til i sted, Halden. I kraft av begge disse rollene får jeg piggene litt ut av dette forslaget. For å si det litt diplomatisk: Jeg er skeptisk til at Stortinget skal overstyre lærernes profesjonelle skjønn, og jeg er skeptisk til at Stortinget skal overstyre kommunens viktige rolle som skoleeier.

Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti fremmer forslag som gir oss mulighet til å diskutere skole på denne måten, og det er en fryd å få lov til å delta i en debatt som dette når jeg først er så heldig å få lov til å være her. Likevel: Utgangspunktet for diskusjonen skal være hva elevene skal lære, og hvordan skolen skal se ut framover, ikke å diktere verktøykassen som lærerne skal bruke.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå på slutten blir det en slags skjønn enighet hvor vi deler bekymring knyttet til skjermbruk. Vi stiller oss imøtekommende til teknologisk utvikling, men er også opptatt av å ivareta bl.a. trykte læremidler.

Jeg vil bare legge til at vi naturligvis er glade for teknologisk utvikling. Det har bl.a. ført til at mange elever med nedsatt funksjonsevne får større tilgang til skolen i dag. Jeg føler behov for å kommentere en del av forslagene som fremmes, i all hovedsak fordi jeg tolker det til å være bred enighet om inngangen til saken.

Trykte læremidler og skolebøker blir som sagt løftet i revidert nasjonalbudsjett – sammen med arbeid om en leselyststrategi og skolebibliotek. Når det gjelder etter- og videreutdanningstilbud, er det i dag et stort kart av muligheter for lærere til å ta kurs, og dette er noe vi må følge opp videre når vi ser det store trykket som er mot skolen på dette feltet.

Det trengs mer kunnskap, som forslagsstillerne også var inne på, og da er det fristende å trekke fram en internasjonal studie om IKT og litteratur, ICILS, som ble gjennomført i 2013, der man bl.a. så på elevers ferdigheter innen IKT-faget. Det blir en ny undersøkelse i år, så den vil gi oss oppdatert kunnskap i løpet av den kommende tiden. Gjennom skjermbrukutvalget anerkjenner også regjeringen bekymringen som blir fremmet om skjermbruk og lesing.

Til slutt må jeg legge til at det er kommunen og fylkeskommunen som forvalter skoletilbudet, slik også foregående taler var opptatt av, og regjeringen arbeider altså med en tillitsreform som ligger til grunn for alt. Kommuneproposisjonen ivaretar også handlingsrommet ved å øke rammen med over 5 mrd. kr for 2024. Det er til sjuende og sist det som må til for å kunne prioritere etter- og videreutdanning, og for å kunne prioritere gode og oppdaterte læremidler og godt innhold i skolen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel