Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 342 L (2022–2023), jf. Prop. 80 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:36:14]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (økt folkevalgt innflytelse mv.) (Innst. 342 L (2022–2023), jf. Prop. 80 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i en hektisk innspurt.

Vi kan vel slå fast at den offentlige skolen skal være – og er – hovedregelen i Norge, men der skilles nok våre veier, så nå går jeg inn på Høyres tanker. Vi har nå en politisk ledelse som er mer opptatt av å begrense friskolene og elevenes valgfrihet enn å styrke kvalitet og innhold i den offentlige skolen.

Valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping og kvalitetsutvikling i skolesektoren. Friskolene gir barn og unge fra en bred del av samfunnet mulighet til å velge andre alternativer i skoleløpet ettersom foreldrenes private økonomi er av mindre betydning enn ved privatskoler kun basert på egenfinansiering. Vi mener at flest mulig av de private skolene bør være godkjente friskoler med offentlig støtte, lave skolepenger og lovfestet krav til kvalitet og innhold.

Det er synd at regjeringen ikke anerkjenner at friskoler og privatskoler ikke er det samme, og at regjeringen har endret navn på friskoleloven, for en friskole er i all hovedsak finansiert av det offentlige, mens en privatskole er fullt ut finansiert av den enkelte elev. Vi tar imidlertid til etterretning at det i denne stortingsperioden er et politisk flertall som ikke anerkjenner denne forskjellen. Det er et spørsmål vi vil ta opp igjen ved første egnede anledning.

Det reelle formålet med privatskoleloven er å sikre at elever og foreldre som ønsker det, har et alternativ til den offentlige fellesskolen. Det vil være synd om den lokale adgangen til å starte friskoler og styre finansiering og rammevilkår for friskolene skal være avhengig av stor ulikhet i praktisering på tvers av kommunegrenser og skiftende politisk flertall. Dette vil kunne gi stor variasjon både i foreldrenes mulighet til å velge skole i tråd med egen overbevisning eller egne ønsker og i elevenes tilgang på skole- og opplæringstilbud, og det vil innebære en urimelig usikkerhet for dem som etablerer og drifter friskolene.

Forutsigbarhet er avgjørende for at friskolene skal kunne være gode opplæringsinstitusjoner. Dessverre bidrar ikke regjeringen til det for denne sektoren, og de har varslet ytterligere innstramminger.

Skolene som er godkjent etter privatskolelovens kapittel 6A, er særpregede og kan på ulike måter gi verdifulle tilbud til sine elever og til samfunnet. Det er derfor synd at regjeringen konkluderer med at de ikke finner det urimelig at elevene ved disse skolene finansierer noe mer av kostnadene gjennom skolepenger. Dette vil føre til større forskjeller, hvor det faktisk er den enkeltes lommebok som vil avgjøre om en kan velge å gå på denne type skole eller ikke.

Det er synd at regjeringen stadig ser seg blind på egen ideologi og stikker kjepper i hjulene for dem som tilbyr et alternativ – om det er innenfor skole, barnehage, barnevern eller helse. For Høyre er det viktigste at det er kvalitet i tjenestene, ikke hvem som driver dem. Det er det som gir den enkelte det beste tilbudet.

Jorodd Asphjell (A) []: Det flotteste ved vårt samfunn tror jeg alle sammen trygt kan si er den norske velferdsmodellen, med en god offentlig skole som skal sørge for at alle elever blir sett og hørt og ikke minst opplever trygghet, glede og mestring i skolehverdagen.

Arbeiderpartiet har alltid stått opp for fellesskolen, hvor elever finner sammen på en felles arena, og hvor de opplever kulturelt felleskap, toleranse, respekt og mangfold i klasserommet og ikke minst i skolegården. Vi mener det er en klar styrke for den enkelte elev og lokalmiljøet at alle går sammen i en fellesskole. Samtidig skal vi anerkjenne privatskolelovens formål ved at foreldre kan velge alternative pedagogiske skoletilbud for sine barn. Slike tilbud skal få statsstøtte og ha lav egenbetaling, men det må og skal være som et supplement til den offentlige fellesskolen og ikke i konkurranse med den lokale nærskolen.

Derfor har det vært viktig for regjeringen å stramme inn lovens godkjenningsgrunnlag i tråd med de endringene som ble vedtatt av Stortinget i 2022. Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet allerede i Hurdalsplattformen at de vil styrke innflytelsen til lokale folkevalgte på godkjenningsprosesser knyttet til søknader om etablering av nye privatskoler eller endring i eksisterende.

Regjeringspartiene vil understreke at kommunale vedtak om å avvise etablering av privatskoler kun med ideologisk begrunnelse ikke skal etterkommes.

Det er i kommunene våre velferdstjenester etableres, drives og utvikles i samråd med kommunestyrerepresentanter rundt omkring i landet vårt. I et demokrati som vårt skulle det bare mangle at kommunene ikke skulle ha mulighet til å uttale seg om lokale forhold og prosesser, som de kjenner og har de aller beste forutsetninger for å gi gode og viktige innspill til.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen og vil understreke at loven skal tolkes og praktiseres slik at den reelt ivaretar ulike distriktsmessige forhold, og at godkjenningsordningen fortsatt skal praktiseres skjønnsmessig der ulike hensyn skal avveies i tråd med lovens formål.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet mener det er en stor verdi at skolen er en felles møteplass for barn fra ulike familier – med ulike livssyn og religioner, ulik økonomi og ulik etnisk bakgrunn. Samtidig har Senterpartiet lang tradisjon for å forsvare foreldrenes og elevenes rett til å velge et alternativt utdanningstilbud til det den offentlige skolen tilbyr. Derfor er vi opptatt av at det fortsatt skal være mulig å opprette og drive private skoler der det er et godt supplement og alternativ til den offentlige skolen for elever og familier. Privatskoleloven og justeringene som behandles i dag, er derfor en balanse mellom disse hensynene.

Hurdalsplattformen varslet at regjeringen ville styrke lokale folkevalgtes innflytelse ved søking om etablering av nye privatskoler eller endringer i eksisterende skoler. Det er viktig for å ivareta kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for det samlede offentlige skoletilbudet. Samtidig er det viktig for oss å presisere at dette ikke må oppfattes eller praktiseres som en vetorett. Godkjenningsprosessen av nye privatskoler eller privatskoleutvidelser skal fortsatt innebære en reell avveiing, og direktoratet eller departementet skal ta hensyn til innvendinger fra vertskommunen eller fylket i de tilfellene der det vises til reelle negative konsekvenser for den offentlige skolen.

Derfor er det også viktig for oss å understreke de vilkårene som skal gjelde i praktiseringen av loven. Merknadene i innstillingen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tydelige: Vertskommunene må underbygge hvordan en etablering vil påvirke den offentlige skolen negativt. For Senterpartiet har det også vært veldig viktig at distriktspolitiske hensyn skal tillegges vesentlig vekt, slik at muligheten til å velge et alternativt opplæringstilbud for egne barn fortsatt skal være en reell mulighet over hele landet.

For å sikre at det blir tilstrekkelig ivaretatt, er det også flere andre forhold som må på plass. Blant annet er det viktig med gode prosesser i lokale folkevalgte organer. Jeg må få legge til at det er en forskjell på om uttalelsen har vært behandlet politisk eller kun administrativt.

Det er nettopp dette det handler om: Den offentlige skolen skal være god, private skoler skal være et supplement. Til sammen skal elevene våre få det beste tilbudet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Den offentlige skolen er hovedregelen i Norge, og det er bra. Godt over 90 pst. går i den offentlige skolen, og slik vil vi alle også at det skal være. Samtidig er det viktig at man har et supplement til den offentlige skolen, både pedagogiske og fagfokusmessige supplementer, ikke minst for de elevene som kanskje sliter med å mestre den offentlige skolen på grunn av ulike spesielle behov og andre ønsker.

Friskolene har vært flinke innenfor realfagsfeltet, innenfor det maritime feltet og innenfor idrettsfeltet, og vi i Fremskrittspartiet er derfor veldig lei oss på vegne av studentene og elevene for at regjeringen har gjort det vanskeligere for slike friskoler å etablere seg. Vi ser også dette lovforslaget som et ledd i begrensningen av privatskoler og friskoler. Derfor går vi imot forslaget som foreligger.

Friskolene spiller også en annen viktig rolle. Friskoler er offentlig subsidierte privatskoler, og det gjør det mulig for vanlige folk, vanlige elever, å kunne benytte seg av alternative tilbud til de offentlige skolene selv om man ikke har de rikeste foreldrene. Når man gang på gang gjør det vanskeligere for slike skoler og tilbud å eksistere, skaper man også et større klasseskille hvor det er de med de rikeste foreldrene som i større grad får muligheten til å velge et annet tilbud enn det offentlige. Det er dårlig sosialpolitikk og enda en grunn til at Fremskrittspartiet sier nei til den rekken av innstramminger og økonomisk ufordelaktige forslag som regjeringen har kommet med siden sin tiltredelse.

Vi går imot dette forslaget.

Grete Wold (SV) []: Denne lovendringen trekker oss i riktig retning og gir noen gode presiseringer, ikke minst når det gjelder lokale politikeres og tillitsvalgtes mulighet til å påvirke sine lokalsamfunn. Det handler om den aktuelle vertskommunen, og det handler om nærliggende kommuner som sogner til samme bo- og arbeidsmarked. KS er i sitt høringsinnspill også opptatt av nettopp dette.

Kommuner og fylkeskommuner har en helhetlig samfunnsutviklerrolle, og sosiale og samfunnsmessige konsekvenser av privatskolene er forhold kommuner og fylkeskommuner har kompetanse til å uttale seg om. Det betyr at både kommuner og fylkeskommuner kan ha synspunkter på flere forhold enn kun konsekvensene av det offentlige skoletilbudet, f.eks. integreringsforhold. SV mener det er uheldig at sentrale myndigheter kan gi privatskoler lov til å utfordre fellesskolen, særlig når elevgrunnlaget er svakt og det er knappe ressurser hva gjelder lærere og ansatte. Regjeringens lovforslag er et godt skritt i riktig retning. Det er viktig at kommunene selv kan bestemme sin skolestruktur.

Vi ønsker derfor at regjeringen utreder ytterligere endringer i privatskoleloven, herunder krav om positivt kommunalt vedtak ved etablering av private skoler med offentlig støtte samt adgang til at kommunen kan redusere slike tilbud.

Det er helt avgjørende for lærere og annet personale at man har gode lønns- og arbeidsvilkår. I dag har lærere i private skoler en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår på linje med det som gjelder for tilsvarende offentlige skoler, men dessverre er ikke det realiteten mange steder. Det er derimot en realitet at mange privatskoler ikke har ryddige partsforhold, som tariffesting av lønns- og arbeidsvilkår. SV fremmer derfor, sammen med Rødt, forslag om å utrede ytterligere endringer i privatskoleloven, herunder at det kan stilles krav om at privatskoler ved etablering eller senest ved åpning av skolen har inngått en gyldig tariffavtale.

Til slutt: Tilbudet til elevene og de ansattes arbeidsforhold i privatskoler kan ikke ha svakere kvalitetskrav enn i den offentlige skolen. I den forbindelse kan vi vise til normer for lærertetthet, som har redusert antallet elever per lærer. Det har gitt flere lærere i skolen og sikret mange elever bedre kvalitet i undervisningen. Vi mener derfor at regjeringen må sørge for at det gjøres endringer i aktuelt lovverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme normer for lærertetthet som den offentlige skolen.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Rødt er glad i fellesskolen. Rødt er opptatt av fellesskolen, og vi mener at fellesskolen kanskje er den viktigste arenaen for barn og unge i samfunnet. Vi ønsker å styrke fellesskolen – det har vi gjort gjennom en rekke diskusjoner og forslag som har vært løftet fram i denne sal.

Vi ønsker også at folkevalgte skal ha kontroll over skoletilbudet i kommuner og fylkeskommuner, all den tid de kjenner sine områder best. Derfor har vi, som forrige taler, representanten fra SV, refererte til, fremmet et forslag om en ytterligere «tilspissing» – kan man kanskje kalle det – av forslaget. Det handler om at de folkevalgte skal få enda mer å si når det gjelder hvilke skoler som etableres i en kommune eller en fylkeskommune.

Det snakkes varmt om valg og valgfrihet, men det man innimellom glemmer når man snakker om det, er at hvis man hele tiden prioriterer de private tilbyderne – det være seg innen barnehage eller skole – går det ut over fellesskapets barnehager og skoler i den andre enden, noe som også innskrenker valgfriheten.

Vi mener at regjeringens forslag er viktige steg i riktig retning, men vi ønsker som sagt en enda tydeligere klargjøring i loven, og jeg viser da til de forslagene som allerede er tatt opp.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En god skole der alle elever blir sett, blir utfordret og vokser, er avgjørende for den framtida vi som samfunn skal gi barn og unge. Men ingen elever er like, og derfor trenger vi både en god offentlig skole og gode friskoler. Det er en sentral menneskerettighet som foreldre og elever har.

Forslagene som behandles i dag, er jeg redd vil gjøre det vanskeligere for elever og foreldre å få oppfylt retten til å velge et alternativ til den offentlige skolen. Kristelig Folkeparti er alltid for å hegne om lokaldemokratiet, men muligheten for å starte en friskole kan ikke avhenge av det til enhver tid sittende politiske flertallet i en kommune. Det vil bidra til uforutsigbarhet, og ikke minst vil det kunne bli store lokale forskjeller med hensyn til om en får rettighetene sine oppfylt.

For Kristelig Folkeparti er friskolenes rammevilkår i samfunnet en prøvestein på hvordan mindretallet i samfunnet blir behandlet i demokratiet vårt. Universelle menneskerettigheter, nedfelt i internasjonale konvensjoner, må praktiseres likt, uavhengig av hvilken kommune eller hvilket fylke en befinner seg i. Hva blir det igjen av menneskerettighetserklæringen om foreldrenes rett til å kunne velge undervisning skal være opp til den enkelte kommune eller det enkelte fylke alene? Det gir ingen trygghet eller forutsigbarhet.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen har poengtert at den nye bestemmelsen ikke skal kunne medføre at rene ideologiske motforestillinger mot friskoler skal kunne tillegges vekt. Det vil vi i Kristelig Folkeparti følge godt med på om overholdes i praksis.

Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV reduserte tilskuddet til skoler som er godkjent etter kapittel 6A i privatskoleloven, med 10 prosentpoeng. I dag behandles et forslag om å endre loven slik at tilskuddssatsen kan fastsettes i forskrift. Det er vi i Kristelig Folkeparti mot, for det første fordi det vil medføre uforutsigbarhet for skolene, men mest fordi den økonomiske byrden i større grad flyttes over på ungdommene – og det er trist.

La meg ta et eksempel – Evangeliesenterets bibelskole, en skole som gir mennesker som har levd i rus, en ny start på livet: På hvilken måte skal de kunne betale mer i skolepenger? Det er selvsagt et stort tap for eleven som ønsker å gå på en bibelskole, men det er også et stort tap for samfunnet som helhet.

Avslutningsvis vil jeg bare kommentere den harde retorikken som er blitt rettet mot friskoler de siste årene, bl.a. at friskoler fører til parallellsamfunn, at skolen er blitt privatisert, og at det tapper det offentlige for ressurser. Dette er påstander som er direkte feil og uten belegg, og som kun bidrar til polarisering. La oss heller jobbe sammen for en god skolehverdag for alle barn og unge på den skolen de ønsker å gå på.

Statsråd Tonje Brenna []: En sterk offentlig fellesskole, hvor barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer i de samme klasserommene, er en forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at vi vil stramme inn privatskoleloven. I 2022 ble loven endret slik at de to godkjenningsgrunnlagene «profilskoler» og «private yrkesfagskoler» ble tatt ut av loven. Samtidig skiftet loven navn til «privatskoleloven». Nå inviterer vi Stortinget til å bli med på ytterligere lovendringer.

Vi foreslår å styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler og utvidelser ved eksisterende skoler. Vi foreslår at det skal stå i loven at det skal legges vesentlig vekt på de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderer søknader fra nye skoler eller søknader om driftsendringer ved eksisterende skoler.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i løpet av de siste fem årene har i underkant av 40 skoler fått ja til å starte opp mot vertskommunens eller vertsfylkets anbefaling. Lokale politikere har ikke blitt hørt når de har pekt på at nye private skoler vil gå ut over tilbudet og satsingen i den offentlige skolen. Ved å legge større vekt på lokale uttalelser i slike saker styrkes lokaldemokratiet og folkestyret. Det gjør det også mulig å planlegge mer helhetlig for alle unger i en kommune eller i et fylke.

Jeg ser det er behov for å avklare det jeg antar er en misoppfatning når det gjelder Norges internasjonale forpliktelser. Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser gjennom godkjenningsordningen for private grunnskoler i opplæringsloven og gjennom muligheten til å velge hjemmeundervisning. For private videregående skoler er det fri etableringsrett i dag. Dagens privatskolelov, som gir rett til statstilskudd, er dermed ikke nødvendig for at Norge skal oppfylle sine folkerettslige forpliktelser.

Kommunene og fylkeskommunene våre har et lovfestet ansvar for både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Dette ansvaret innebærer bl.a. at de må planlegge og dimensjonere det offentlige skoletilbudet med utgangspunkt i lokale hensyn. Nå foreslår vi at det legges større vekt på uttalelser fra vertskommunen eller vertsfylket. Forslaget betyr imidlertid ikke at vertskommunen eller vertsfylket får vetorett. Det kan være hensyn som tilsier at privatskoler bør få godkjenning selv om dette ikke støttes lokalt. Det kommer også til å være kommuner og fylker som ønsker at det etableres nye private skoler.

Jeg foreslår også at størrelsen på statstilskuddet og skolepengene til skoler som er godkjent etter privatskoleloven kapittel 6A, skal fastsettes i forskrift. Jeg mener at statlige ressurser som utgangspunkt skal brukes til opplæring som gir formell kompetanse. Opplæring ved skoler som er godkjent etter kapittel 6A, fører ikke til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse i opplæringslovens forstand. Jeg mener derfor det ikke er urimelig at elever som går på disse skolene, bærer noe mer av kostnadene ved det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Statsråden har tidligere svart meg på et skriftlig spørsmål om det vil være aktuelt å ta næringspolitiske hensyn i vurderingen, og svaret var at en ville se på høringsinnspillene som kom. Flere høringsinnspill – fra bl.a. Abelia, Sjømat Norge og Campus BLÅ – har problematisert at det er ganske uklart hva som ligger i særskilte hensyn, og nå var representanten Grøthe fra Senterpartiet ganske tydelig på at distriktspolitiske hensyn ville være viktig.

Hvis en ser på en skole som Campus BLÅ, har den svært høye søkertall og svært høy gjennomføringsgrad. Det er jo både distriktspolitikk og næringspolitikk. De har, sammen med Abelia og Sjømat Norge, bedt om at en også vurderer næringspolitiske hensyn, når en skriver at en skal ta distriktspolitiske hensyn.

Samspillet mellom utdanning og næringsliv er viktig, at en utdanner til relevant kompetanse, så spørsmålet til statsråden er: Mener statsråden at næringspolitiske hensyn vil kunne være en del av vurderingen når en skal ta disse vurderingene?

Statsråd Tonje Brenna []: Når det gjelder eksempelet Campus BLÅ, er jo grunnlaget yrkesfagskole fjernet fra privatskoleloven, altså vil ikke den skolen kunne etablere seg, men jeg antar at lokale politikere vil være opptatt av også næringsdimensjonen når de ytrer seg om hvilke skoler som skal få etablere seg.

Jeg mener at vi har gjort en viktig endring i ny opplæringslov, hvor vi sier at det må være tydeligere samsvar mellom arbeidslivets behov for kompetanse og dimensjoneringen av linjetilbudet på de videregående skolene. Det er det viktigste grepet for å sørge for at vi utdanner framtidens arbeidskraft og arbeidskraft som den enkelte region har behov for.

Jeg registrerer at representanten i sitt forrige innlegg sa at regjeringen kun er opptatt av å begrense valgfrihet og ikke opptatt av å jobbe med kvalitet og innhold. Jeg vil bare fra undertegnedes side si at det er fullt mulig å jobbe både med kvalitet og innhold og med å sørge for at ressursene våre brukes bedre og i en bedre sammenheng enn til nå.

Margret Hagerup (H) []: Det er godt å registrere at også regjeringspartiene i sine merknader har vært opptatt av at Campus BLÅ har et godt tilbud, og at en endret sin prosess i forrige runde og åpnet for at de kunne få noen muligheter til å fortsette med å utvide.

Men det er en bekymring. I løpet av de to årene regjeringen har sittet ved makten, har det vært stadige innstramminger i det som tidligere var friskoleloven, og som nå heter privatskoleloven. Det er også varslet i denne saken at det vil komme ytterligere innstramminger, og SV har vært framme her og kommet med sine forslag til det.

Mener statsråden at de stadige innstramningene fører til forutsigbarhet for denne sektoren? Hadde det ikke vært fornuftig å ta alt i én runde, eller hvor mange sånne runder kan en forvente framover?

Statsråd Tonje Brenna []: Forutsigbarheten ligger for det første i at stortingsflertallet er et annet, og for det andre i at vi varsler at det vil komme endringer.

De partiene i denne salen som er mot alle endringer, men samtidig fastholder at begrunnelsen for å være mot innstramminger er at det er flott at brorparten av norske elever går i den offentlige skolen, bør tenke litt på ytterste konsekvens av egen politikk. De siste årene har vi i Norge hver måned, i snitt, opprettet én ny privatskole og lagt ned tre offentlige skoler. Det betyr også at de partiene som mener at man kan åpne opp for flere privatskoler fordi brorparten av elevene går i den offentlige skolen, i ytterste konsekvens over tid vil få en politikk som er motsatt av det de mener er grunnlaget for at man kan åpne opp. Med denne utviklingen vil jo stadig flere elever gå på en privatskole.

Jeg mener vi har et politisk ansvar for å styre utdanningssektoren, bruke ressursene våre godt, sørge for kvalitet i opplæringstilbudet til alle våre elever og ha gode private supplementer til den offentlige skolen, men sørge for en god innramming av dette.

Margret Hagerup (H) []: Det er også viktig å presisere at 90 pst. av elevene går i den offentlige skolen.

Men både regjeringen og andre partier på Stortinget bør være opptatt av at fullføringen skal gå opp blant norske elever, og Campus BLÅ og Norsk restaurantskole, som vi har snakket om, viser til vesentlig bedre gjennomføringstall enn den offentlige skolen gjør. Da er spørsmålene: Mener statsråden at det er noe å lære? Og hvordan vil statsråden legge til rette for at en kan ha mer erfaringsutveksling og læring mellom disse skolene, for å sørge for at både den offentlige og den private skolen blir bedre?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for det spørsmålet, som representanten har stilt meg nærmest ordrett tidligere. Jeg mener spørsmålet er godt, for jeg mener at de offentlige skolene har mye å lære av hverandre og av private skoler, og jeg mener også at de private skolene har mye å lære av de offentlige skolene. Jeg tror ingen av oss skal tro at vi er ferdig utlært når det gjelder utdanningspolitikk, på noe tidspunkt. Vi har stadig noe å lære av hverandre, men nettopp derfor er det så viktig at de private skolene er supplementer til den offentlige skolen, for hvis ikke ender vi bare opp med å få mer konkurranse, ikke mer mangfold. Jeg er opptatt av at vi også har mangfold når det kommer til å ha et godt utdanningstilbud.

Derfor er jeg glad for de privatskolene vi har i Norge, som bidrar til et mangfold. Jeg er glad for at det finnes et tilbud som gjør at elever og familier kan velge annerledes, men jeg er opptatt av at vi bruker pengene våre, ressursene våre og lærerne våre på en måte som gjør at vi ikke forringer det offentlige skoletilbudet samtidig som vi ikke har kontroll med etableringen av nye private skoler. Derfor mener jeg dette er et balansert forslag, som også gjør at vi lytter til dem som sitter nærmest, de lokalt folkevalgte.

Grete Wold (SV) []: Jeg er ganske overbevist om at statsråden er enig med SV i at vi er opptatt av en god fellesskole. Som det også ble sagt i hennes innlegg, er det kanskje en av de viktigste medisinene for ikke å få et samfunn med økende forskjeller. Det er unntaksvis også en god idé å etablere privatskoler, og da er vi selvfølgelig opptatt av at kvaliteten skal være god, både for elever og for lærere. Vi ser at ved en del privatskoler er det noe mangelfullt på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, og det vet jeg statsråden også er opptatt av. Hvordan jobber man konkret med å sørge for at det blir bedre ivaretatt enn det vi ser i mange tilfeller i dag?

Statsråd Tonje Brenna []: Suksesskriteriet bak den norske modellen, hvor vi har forholdsvis lavt konfliktnivå, sammenpresset lønnsstruktur, høy organisasjonsgrad og gode arbeidsforhold, er at det er partene som gjør opp de store spørsmålene i arbeidslivet. Jeg mener at det er et mål at vi skal få til det innenfor alle sektorer. Det offentlige har en helt annen rolle i de offentlige skolene, for der er politikere og kommune- og fylkesadministrasjonen inne som skoleeier og dermed også som arbeidsgiver, men ved de private skolene våre er dette annerledes.

Utgangspunktet mitt er at jeg oppfordrer alle til å være medlem i en fagforening. Det gjelder også folk som jobber på de private skolene våre, men lønns- og arbeidsvilkår i privatskolene våre er i stor grad opp til partene å bestemme. Det er som sagt suksesskriteriet for det godt organiserte arbeidslivet vi har i Norge, og for at vi skal ha det også i det videre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Av og til leser en avisene og ser at det som blir sitert, ikke er riktig. Jeg vil gi statsråden en mulighet til å kommentere en overskrift der en bl.a. frykter at privatskoler kan føre til parallellsamfunn. Jeg opplevde kanskje i replikkordvekslingen rett før her at statsråden sa at vi må bruke pengene på den offentlige skolen, og at det at det opprettes friskoler, tapper den offentlige skolen for ressurser. Det er noe som opplagt ikke medfører riktighet, for en elev på en friskole koster jo 85 pst. av det en elev i den offentlige skolen koster, pluss at en kun har et bittelite kapitaltilskudd, så de kan dekke utgifter til bygg også. Jeg klarer ikke å forstå at dette kan være riktig. Kan statsråden kommentere det?

Det er blitt en gjennomgangstone at den offentlige skolen er fellesskolen. Da lurer jeg veldig på hva friskolene er for noe. Er ikke de en del av fellesskapet, de ungene og elevene som går der?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er usikker på hvilken sak representanten refererer til når det gjelder spørsmålet om parallellsamfunn. Det som er et dilemma for oss, uansett hva vi mener om privatskoler, friskoler og den offentlige skolen, er at vi risikerer at unger som ellers ville møttes i den offentlige skolen, ikke gjør det – f.eks. i en forholdsvis liten kommune med ganske få elever, hvis en der har én offentlig og én privat skole som tiltrekker seg ulike elevtyper. Jeg mener det er bra at vi har private supplementer til den offentlige skolen, men jeg mener også at det er et mål i seg selv at unger som vokser opp i samme område, blir kjent med hverandre. Så det er et dilemma for oss at barn begynner på ulike skoler, uansett hva man måtte mene om privatskoler.

Det er riktig, som representanten sier, at man får dekket 85 pst. av utgiftene til elever som begynner på privatskoler, men det kommer også et trekk hos den offentlige skolen når en elev bytter fra offentlig til privat skole. Det betyr at i ytterste konsekvens, hvis elevene bytter skole, vil kommunen sitte igjen med regningen, men ikke de samme inntektene til å dekke den.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det regnestykket må jeg bare innrømme at jeg ikke skjønte. I så fall må det være veldig, veldig mange elever som bytter midt i året fra en offentlig skole til en privat skole.

Jeg vil stille spørsmålet igjen: Er det riktig, som statsråden har sagt, at friskoler tapper den offentlige skolen for ressurser? For iallfall sånn jeg leser tallene, koster en elev i friskolene 85 pst. av det som en elev i den offentlige skolen koster – det er tilskuddet de får – men i tillegg slipper det offentlige kostnadene for skolebygg. Sånn jeg ser det, og iallfall leser regnestykkene, vil hver elev i friskole egentlig gjøre at det offentlige har mer penger igjen som en kan bruke på skole, helse eller hva en vil. Ikke at jeg tar til orde for at alle skal gå på friskoler, men bare regnestykket er viktig å få avklart, synes jeg. Er det riktig at en elev i friskole koster mer enn en elev i den offentlige skolen, som jeg opplever statsråden sier?

Statsråd Tonje Brenna []: Nå opplevde jeg at representanten endret spørsmålet sitt litt fra om det er riktig at det trekkes penger, til at spørsmålet ble om det koster mer, men det er riktig som representanten startet med å spørre om og påpeke, nemlig at 85 pst. av pengene følger med eleven. La oss si at vi har en skoleklasse på 25 elever, hvor tre elever bytter fra kommunal skole til privat skole. Da vil 85 pst. av tilskuddet per elev ganget med tre bli med elevene over i den private skolen. Det er jo rimelig, for det er den private skolen som tilbyr skoleplassen. Men det koster likevel det samme å drive den klassen med de 25 elevene.

Jeg er bekymret for at vi over tid får en situasjon der penger følger elevene, som jo er rimelig, men at kommunene likevel står igjen med en regning som er den samme, men med færre elever per hode til å dekke inn regningen med. I tillegg har vi en trekkordning som gjør at kommunene trekkes på ramme basert på hvor mange elever de har i privatskole. Til sammen er jeg bekymret for at vi forringer det offentlige skoletilbudet når flere elever begynner i privatskole.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel