Presidenten
[13:19:27 ]: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlem av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til sju replikkar
med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Lene Vågslid (A) [13:20:12 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Fyrst og fremst: Takk til komiteen for samarbeidet, og
takk til komitéråden.
I denne proposisjonen
blir det lagt fram forslag til endringar i lov om mellombelse endringar
i lovverket som følgje av at det kjem fordrivne frå Ukraina. Dei
mellombelse endringane som blei vedtekne her i Stortinget i juni
i fjor, blir føreslått vidareførte til 1. juli 2024. I tillegg blir
det føreslått ei ny mellombels endring i husleigelova som opnar
for å inngå tidsbestemte leigekontraktar med ei minstetid på eitt
år ved utleige av fritidsbustad, og at deltakarar i introduksjonsprogram
skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging.
Over 33 000 personar
fekk innvilga mellombels kollektiv beskyttelse her i Noreg frå Ukraina
i fjor. I tillegg kom det nærmare 4 500 asylsøkjarar frå andre land,
og dei siste anslaga for inneverande år er at det kan kome over
43 000 personar frå Ukraina dette året.
Komiteen understrekar,
som tidlegare, at kommunane har gjort ein enormt viktig jobb, og
rosar norske kommunar for arbeidet med dette. Eg vil òg nytte anledninga
til å rose statsråden og regjeringa for løypande å gjere heilt nødvendige
grep for å handtere situasjonen på best mogleg måte.
Tilrådinga blir
fremja av ein samla komité, med unntak av romartal I del II og del
XI nr. 2, som blir fremja av medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet,
Framstegspartiet, SV og Raudt. Høgre kjem sjølv til å gjere greie
for sitt syn.
Eg viser elles
til innstillinga og proposisjonen.
Så, på vegner
av Arbeidarpartiet og Senterpartiet, vil eg berre kommentere kort
forslag nr. 3, som blir fremja av Høgre, om mobilisering av pensjonert
personell. Det er partane i kommunal sektor som bestemmer om det skal
gjelde ein særskilt sats for pensjonistløn for slik teneste, og
dersom partane ynskjer ei forlenging av verkeperioden, er det ikkje
nødvendig å behandle det i Stortinget. Det krev då berre ei forskriftsendring
utført av departementet. I tillegg meiner me at lovsporet i akkurat
denne føresegna kan vere lite eigna for hurtige avgjerder og kan
bli utdatert. Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med Framstegspartiet,
SV og Raudt, støttar i innstillinga difor regjeringa si vurdering
òg i denne saka.
Mari Holm Lønseth (H) [13:23:09 ] : Vi opplever nå den største
flyktningkrisen i Europa siden annen verdenskrig. I fjor kom i overkant
av 35 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og i år må vi regne
med at det kanskje kommer over 40 000. Det kan bli flere, og det
kan bli færre. For Høyre har det vært viktig fra dag én at vi skal
slå fast at Norge skal stille opp for Ukraina, både humanitært,
militært og ved å ta imot flyktninger til Norge.
Vi støtter i det
store og hele regjeringens forslag om å videreføre de midlertidige
endringene for å håndtere de store flyktningankomstene. Det er viktig
at dette er midlertidige endringer og beredskapshjemler for å håndtere
en krevende situasjon. Jeg registrerer at det ikke har vært behov
for å bruke f.eks. unntakene i barnevernslovgivningen eller i helselovgivningen,
noe vi ser på som positivt.
Kommunene har
til nå lagt ned en formidabel innsats for å ta imot de mange flyktningene
som har kommet. Det er veldig mange kommuner som nå opplever store
utfordringer med å svare på den anmodningen som har kommet fra IMDi
om å bosette flyktninger. Det handler f.eks. om kapasitetsutfordringer
når det gjelder bolig og ellers, og det er viktig at man også setter
inn tiltak for å avhjelpe denne situasjonen.
Vi trenger også
flere tiltak for å øke kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet.
Da er vi også nødt til å ta i bruk kapasiteten vi har i pensjonister,
selv om dette ikke skal løse kapasitetsutfordringene alene. Så forstår
jeg at regjeringen er av den forståelse at det ikke er nødvendig å
videreføre dette som en hjemmel eksplisitt i folketrygdloven, fordi
det kan forskriftsfestes. Det har vi også forståelse for at regjeringen
kan gjøre, men vi vil være sikre på at denne hjemmelen vil bli benyttet,
og at det ikke bare er opp til regjeringen å bestemme om den skal innføres
eller ikke. Derfor foreslår vi at det eksplisitt tas inn i folketrygdloven
midlertidig.
Jeg vil også kommentere
noe av det regjeringen har foreslått som Høyre har vært uenig i.
Dagens hjemmel for unntak fra pasientlovgivningen mener vi gir en
for lav terskel til å gjøre unntak fra viktige pasientrettigheter
for befolkningen. Vi fremmer derfor det samme forslaget som ved
forrige behandling, om å heve denne terskelen noe.
Vi foreslår også
en bredere beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, som gir regjeringen
større hjemler i en krevende situasjon. Det er likevel viktig for meg
å understreke at Høyre subsidiært har støttet regjeringens forslag
om endringer i plan- og bygningsloven, som gir en rekke beredskapshjemler.
I den tiden vi
har foran oss, vil det antakelig komme flere flyktninger enn det
kommunene har sagt at de kan ta imot. Det kan by på noen utfordringer,
og det har også regjeringen et ansvar for at man klarer å håndtere
på en god måte.
Jeg tar til slutt
opp våre forslag til saken.
Presidenten
[13:26:07 ]: Då har representanten Mari Holm Lønseth teke
opp dei forslaga ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [13:26:19 ] : I fjor kom det rundt 35 000
asylsøkere fra Ukraina. I år er vel anslagene på rundt 40 000, men
man forbereder seg på opp mot 120 000. Det er et enormt antall.
Ingen her kan heller si eksakt hvor mange det til slutt blir, for
hvordan den brutale krigen til Russland utvikler seg, er det ingen av
oss som vet. Skal Norge klare – noe alle partier heldigvis ønsker
– å ta imot ukrainere på flukt, spesielt når vi snakker om et så
stort antall, krever det fleksibilitet og justeringer. Derfor har
Fremskrittspartiet fra dag én gitt støtte til regjeringen når de
har ønsket å få fleksibilitet og justeringer i lover og regler,
slik at man på en best mulig måte kan håndtere denne store flyktningstrømmen.
Når det gjelder
Høyres forslag, er mye av det Høyre tar opp, forslag og tanker som
også Fremskrittspartiet tidligere har vært en del av, og tatt til
orde for. Grunnen til at vi ikke støtter Høyres forslag i dag, er
at vi er redd for at det kan bidra til økt byråkrati og gi mindre
fleksibilitet til regjeringen. Vi mener regjeringen trenger fleksibilitet
i den uoversiktlige situasjonen vi er i nå.
La det ikke herske
noen tvil: Alle i denne sal er enig i at Norge skal stille opp for
ukrainere på flukt. Samtidig vet vi at det er over 100 millioner
mennesker på flukt rundt om i verden, og det sier seg selv at Norge
ikke kan hjelpe alle. Det er derfor Fremskrittspartiet har sagt
at vi må prioritere dem som kommer fra våre nærområder, først. Det
er derfor vi også var tidlig ute med å ønske kollektiv beskyttelse
for ukrainere på flukt. Når det kommer så mange, og det potensielt
kan komme enda flere, skaper det de utfordringene jeg har vært inne
på, med press på kommunene når det gjelder bolig, skole, barnehage,
helsevesen osv. Det er en av grunnene til at Fremskrittspartiet
har sagt at det er naturlig at vi nå begrenser innvandringen fra
andre steder i verden, slik at vi får tatt imot ukrainske flyktninger
på en best mulig måte. Så skal andre flyktninger, fra andre deler
av verden, hjelpes i sine nærområder.
Tobias Drevland Lund (R) [13:29:29 ] : Den brutale og folkerettsstridige
krigen Russland fører mot Ukraina, har nå pågått i godt over et
år, og for hver eneste dag ser vi den hensynsløse brutaliteten som
krigen har ført med seg mot Ukraina og dets folk. Hver dag kommer det
mennesker som flykter fra krigen, også hit til Norge. Norge skal
selvfølgelig ta dem imot, noe vi har gjort. Norske kommuner, frivillige
organisasjoner og lokalsamfunn i hele landet skal ha stor takk for
den responsen de har vist ved å huse og hjelpe dem som kommer hit
på flukt fra den pågående krigen.
Da vi for omtrent
et år siden vedtok de midlertidige endringene i lovverket som følge
av krigen og antall fordrevne fra Ukraina, var det ingen skal kunne
ane hvor lenge krigen ville vare, hva som ville skje dersom den
tok slutt, eller hva slags land som var tilbake for dem som flyktet.
Det var viktig at de midlertidige lovendringene ble vedtatt, slik
at både mottakssystemet, kommunene og tjenesteyterne kunne ha forutsigbarhet
og mulighet til kjapt å omstille seg til å ta imot mange mennesker
på kort tid.
Likevel må vi
begynne å stille oss spørsmålet om de midlertidige endringene faktisk
er hensiktsmessige på sikt. Vi må forberede oss både på at krigen
kan vare lenger enn det vi først antok, og at flere av de som har
flyktet til Norge, kommer til å bli værende her. Det er noe som flere
av de skriftlige innspillene vi har fått ved behandlingen av denne
saken, peker på, og de spør om det er hensiktsmessig med midlertidige
lovendringer, eller om man må begynne å planlegge for mer langsiktige
løsninger.
Det er også problematisk
at vi forskjellsbehandler ulike flyktninggrupper. Derfor foreslår
Rødt at den fleksibiliteten vi nå gir til ukrainerne med opphold
etter utlendingsloven § 34, bør utvides til å gjelde alle flyktninger
i Norge. Vi foreslår videre at alle som deltar i introduksjonsprogrammet,
gis mulighet til å ta det på deltid dersom de er forhindret fra
å ta det på heltid. Det vil også gjøre veien til arbeid enklere.
Vi har nå sett
at de fleste av de midlertidige endringene har fungert godt, og
ser derfor ikke noe hinder for at de ikke kan gjøres mer permanente
og omfatte alle flyktninger i Norge. La oss ta til oss de positive
lærdommene vi har gjort oss, bygge på dem og sørge for gode mottaksprosesser,
bosetting og integrering også framover for alle flyktninger som
kommer til Norge.
Helt til slutt
vil jeg bare gjøre noe klinkende klart: Til dem som fremdeles tar
til orde for at Norge skal hjelpe ukrainere på flukt, er det viktig
å si at en flyktning er en flyktning uavhengig av hvor man flykter
fra. Rødt mener derfor at flyktninger fra Ukraina kan ikke og bør
ikke brukes som et påskudd for ikke å ta imot andre flyktninger
fra andre deler av verden. Norge må også stille opp for disse.
Med det tar jeg
opp de forslag Rødt er en del av.
Presidenten
[13:32:22 ]: Representanten Tobias Drevland Lund har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:32:36 ] : Det er over ett år
siden Russland brøt folkeretten og gikk til krig mot Ukraina. Norge
mottok over 35 500 asylsøkere fra Ukraina i 2022. I tillegg kom
det nærmere 4 500 asylsøkere fra andre land.
Regjeringens målsetting
er at fordrevne fra Ukraina skal ha et trygt og godt opphold her.
De skal raskt kunne delta i samfunnet. Voksne skal komme i arbeid
eller annen aktivitet. Barn skal få gå på skole eller i barnehage. Kommunene
har gjort en solid innsats med å bosette og integrere flyktninger.
Det er gjennom 2022 og til nå i år bosatt rundt 40 000 flyktninger
i hele landet. 35 000 av disse er fordrevne fra Ukraina.
I forslag til
revidert nasjonalbudsjett for 2023 har regjeringen lagt til grunn
at det kan bli behov for å bosette 43 000 flyktninger i 2023. Tallene
er usikre. Vi må være forberedt på at det kan komme flere eller
færre enn dette. Det høyeste anslaget i de siste scenarioene er
at det kan komme mellom 60 000 og 80 000.
Situasjonen nå
er en annen enn den var for ett år siden. Vi vet godt at noen kommuner
begynner å oppleve kapasitetsutfordringer. Det er særlig kapasitet
på egnede boliger som bekymrer, men også i tjenestene. For å lykkes
med både mottak, bosetting og integrering av mange på én gang er
det fortsatt behov for å innrette noen tjenester annerledes enn
i en normalsituasjon.
KS har nylig informert
departementet om at virkeperioden for særskilt sats for pensjonistlønn
for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov
i forbindelse med ankomst av personer fordrevet fra Ukraina, forlenges
ut 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil på samme måte
som tidligere ta stilling til om det skal gjøres unntak fra inntektsprøvingen
av AFP i perioden fra 1. juli, tidlig i juni.
Vi foreslår å
videreføre de midlertidige endringene i lovverket til 1. juli 2024,
med enkelte endringer.
Vi foreslår at
deltakere i introduksjonsprogram skal ha rett og plikt til kompetansekartlegging,
bl.a. for å bidra til at flere kommer raskt ut i arbeid.
Vi foreslår også
en midlertidig adgang til å inngå leieavtaler for fritidsboliger
for å støtte kommunenes arbeid med å bosette.
Flere av de midlertidige
regelverksendringene og forskriftshjemlene er ennå ikke tatt i bruk.
Vi har dermed rom for å iverksette flere tilpasninger i regelverket dersom
det blir nødvendig.
I revidert nasjonalbudsjett
foreslår vi flere tiltak som skal gjøre det lettere for kommunene
å bosette. Framover vil vi også vurdere om det er behov for å foreslå
nye lovendringer for å håndtere situasjonen i 2023.
Presidenten
[13:35:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:35:38 ] : Takk for innlegget til
statsråden. Det er veldig mye jeg kan slutte meg til.
Kommunene har
gjort en veldig stor innsats for å ta imot de mange flyktningene
som har kommet til landet, men det er et ganske stort varsko at
mange kommuner sliter med å svare på den anmodningen regjeringen
har kommet med, og anmodningen fra regjeringen er også lavere enn
det antallet regjeringen og UDI selv anslår har tenkt å komme i
år. Statsråden har også utad signalisert at det antakelig vil komme
anmodning om flere, opp til 43 000 – statsråden kan korrigere meg
hvis det er feil. Når vil denne anmodningen eventuelt komme til kommunene,
sånn at de kan forberede seg på et enda høyere antall enn det de
allerede har planlagt for, men foreløpig ikke ser ut til å klare
å nå?
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:36:26 ] : Det er sagt mange
ganger fra flere, men det kan ikke gjentas for ofte, synes jeg:
Kommunene har gjort en solid innsats, og vi bosetter nå over hele
landet, i både små og store kommuner. Jeg er veldig glad for den
viljen kommunene har til å bosette. Fortsatt er det mange kommuner som
melder om at de har god kapasitet, og vi regner med at det vil bli
behov for å bosette flere i 2023 enn det var i 2022. Så det er fortsatt
mye som gjenstår.
Jeg har veldig
tett og god dialog med kommunene. Allerede på fredag skal jeg ha
et nytt møte med kommunene, og da vil bl.a. dette med ekstra anmodninger
stå på dagsordenen. Vi har i revidert bl.a. foreslått et ekstratilskudd
til kommuner som påtar seg å bosette flere enn de opprinnelig ble
anmodet om, med 50 000 kr ekstra per flyktning de bosetter, som
et viktig tiltak i den forbindelse.
Mari Holm Lønseth (H) [13:37:30 ] : Jeg forstår at det vil
være et tema overfor kommunene. Jeg håper at regjeringen så raskt
som mulig vil være tydelig på den anmodningen, for slik tallene
ser ut i dag, er det en differanse på vel 13 000 mellom det tallet
som regjeringen har antydet at anmodningen vil bli på, og det som
kommunene nå sier. Det haster hvis man skal klare å holde bosettingstempoet
oppe, og man må være tydelig overfor kommunene på hva de skal planlegge
for. De er tross alt halvveis gjennom året og har også mange andre
utfordringer å ta tak i.
Jeg har også lyst
å stille statsråden spørsmål knyttet til det å mobilisere pensjonister.
Vi hadde KS på høring i en annen sak i komiteen denne uken. Da trakk
de fram viktigheten av fortsatt å kunne mobilisere pensjonister på
en god måte. Så forstår jeg det sånn at de også har vært tydelig
på det til Arbeids- og sosialdepartementet. Jeg forstår at man sier
at man vil ta stilling til det. Kan statsråden være tydelig på når
man vil ta stilling til den forlengelsen og eventuelt komme med
forskriftsendringen som eventuelt må være på plass?
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:38:33 ] : Først til det første.
Jeg er helt enig i det at det er viktig for kommunene å ha forutsigbarhet.
Derfor er det også veldig viktig at vi har de siste, oppdaterte
tallene. Vi følger veldig tett med på både de daglige og ukentlige
ankomstene. Vi skal komme raskt tilbake når vi har et godt tall.
Så er det partene
i kommunal sektor som bestemmer om de ønsker å forlenge ordningen
med pensjonistlønn etter særskilt sats, og hvor lenge det skal vare. Det
er ingen tvil om at pensjonister som har mottatt pensjonistlønn,
har bidratt med nødvendig kompetanse og arbeidskraft til de oppgavene
som kommunene er satt til å føre. Arbeids- og inkluderingsdepartementets rolle
er å bestemme om den særskilte pensjonistlønnen skal unntas fra
inntekt som avkorter offentlig avtalefestet pensjon. Det er bestemt
at slik inntekt ikke skal avkorte AFP fram til utgangen av juni
2023, og vi vil komme tilbake til det tidlig i juni.
Erlend Wiborg (FrP) [13:39:43 ] : Fremskrittspartiet tok tidlig
til orde for at når det kommer så mange ukrainere, bør vi begrense
mottak av f.eks. flyktninger fra andre steder i verden. Regjeringen
motsatte seg det sterkt før den snudde opp ned og nå støtter den
logikken til Fremskrittspartiet, ved at man reduserte mottak av flyktninger
noe.
Nå ser vi imidlertid
at ankomsttallene av ukrainere øker. Det er et større antall som
kommer enn det man så i fjor. Betyr det at regjeringen nå går inn
for å begrense antall kvoteflyktninger ytterligere neste år?
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:40:32 ] : Vi tar imot dem vi
har forpliktet oss til å ta imot. Det tallet er forhåndsbestemt
for inneværende år, og det kommer ikke til å være endringer i det.
Vi vet faktisk
ikke hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i løpet av 2023,
verken fra Ukraina eller andre land, så det er et hypotetisk spørsmål
som man må ta stilling til når statsbudsjettet for neste år skal
behandles.
Erlend Wiborg (FrP) [13:41:06 ] : Det var ikke et hypotetisk
spørsmål, det var et konkret spørsmål om hva man ønsker å gjøre
neste år. Jeg spurte ikke om i år, men vi ser at ankomsttallene
for i år er såpass høye at om man skal følge samme logikk som regjeringen
etter at de snudde og støttet Fremskrittspartiet i det, burde det
være en selvfølge at man da reduserer antall kvoteflyktninger ytterligere
neste år, slik at vi får tatt imot de ukrainerne som kommer, på
en best mulig måte.
Det å nå redusere
innvandringen fra andre steder i verden mener vi er utrolig viktig.
Da er det interessant å høre om regjeringen vil intensivere arbeidet
med å stoppe velferdsmigranter som nå kommer til Norge, og som vi
ser en økende strøm av til Europa.
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:42:00 ] : Norge tar imot både
kvoteflyktninger og asylsøkere som kommer hit, og som har en grunn
til å få asyl i Norge i henhold til de – også internasjonale – forpliktelsene
vi har.
Nå kommer et høyt
antall ukrainske flyktninger. Det er usikkert hvor mange som vil
komme i år – vi vet fortsatt ikke om det vil komme færre eller flere
enn dem vi antar vil komme hit. Likevel: Spørsmålet om hvor mange
flyktninger vi skal ta imot neste år, avgjøres ikke her i dag, det
avgjøres senere i år.
Erlend Wiborg (FrP) [13:42:45 ] : Norge er ikke forpliktet
til å ta imot personer som kommer som velferdsmigranter. Vi er forpliktet
til å ta imot mennesker som reelt sett er på flukt fra forfølgelse.
Det er de vi er forpliktet til å ta imot som asylanter, ikke personer
som kommer som rene velferdsmigranter. Vi ser i perioder at mange
av dem som kommer, ikke har behov for beskyttelse, og det er relativt
åpenbart. De får selvfølgelig til slutt avslag på sin asylsøknad,
etter lang tid. Jeg får gjenta spørsmålet mitt: Vil regjeringen
nå intensivere arbeidet med å stoppe velferdsmigranter og andre åpenbart
grunnløse asylsøkere?
Statsråd Marte Mjøs Persen [13:43:32 ] : Det jeg svarte på,
var nettopp en bekreftelse på at det er kvoteflyktninger som kommer
hit på et humanitært grunnlag, og asylsøkere som har rett til beskyttelse
i Norge, som Norge gir opphold. Alt annet er for så vidt utenfor mitt
ansvarsområde. Jeg har ansvaret for integrering av de flyktningene
som får opphold i dette landet, og den integreringen skal skje på
en god måte og uavhengig av hvor flyktningene kommer fra.
Presidenten
[13:44:03 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 10.
Stortinget tek
no pause. I samsvar med den kunngjorde dagsordenen blir det votering
kl. 14.
Votering, se voteringskapittel
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 13.45.
----
Stortinget tok
opp att forhandlingane kl. 14.
President: Ingrid Fiskaa