Presidenten
[13:11:05 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sandra Bruflot (H) [13:11:35 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet.
Forslag nr. 1
er foreslått avvist etter forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e,
og det er ikke avholdt høring i saken. Jeg forutsetter at partiene
selv vil redegjøre for sine standpunkt.
Fra Høyres side
vil jeg først anerkjenne mange av de problematiske sidene som forslagsstillerne
peker på ved dagens ruspolitikk. Den virker ikke. Flertallet i komiteen sier
de ønsker at rusavhengige skal få hjelp, ikke straff, men ingen
klarer å avgrense hvem det er som er rusavhengig, og hvem som ikke
er det. For Høyres del er det uaktuelt å føre en politikk der vi
forteller folk at de må bli sykere, mer avhengige og ødelegge livet
sitt mer før de får hjelp fra oss.
Straff dytter
ungdom og andre lenger bort fra hjelpeapparatet og gjør at folk
ikke oppsøker hjelp for problemene sine. Rusbruk og problematisk
rusbruk har veldig ofte en bakenforliggende årsak, f.eks. psykiske
helseproblemer. Det blir ikke tatt tak i med dagens politikk og
med dagens måte å møte problemet på. Avkriminalisering og en rusreform
som hadde gitt hjemler til å pålegge oppmøte hos kommunale enheter,
kunne løst mange av de utfordringene som forslagsstillerne peker på.
Men vi er ikke for en legalisering av cannabis.
Jeg har fått henvendelser
om pasienter med god behandlingshistorikk som mister cannabismedikamenter og
settes på Fentanyl. Det kan neppe være spesielt hensiktsmessig.
Vi mener at med cannabisholdige legemidler, som med andre legemidler,
må det gjøres metodevurderinger basert på de prioriteringskriteriene
Stortinget har sluttet seg til i vurderingen av hva som kan dekkes
av blå resept-ordningen.
Even A. Røed (A) [13:13:29 ] : I denne saken blandes i grunn
to saker sammen. Den ene handler om produksjon og omsetning av cannabis,
den andre handler om medisinsk cannabis. Det er i grunnen to ganske
forskjellige ting, og det skillet bør vi også være bevisste på.
Det er ingen overraskelse
at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjøre det enklere å omsette cannabis
i Norge. I likhet med for andre rusmidler er det et mål om å redusere
tilgjengeligheten. En åpning for å kunne produsere og omsette cannabis
i Norge vil øke tilgjengeligheten i hele landet, og det vil vi ikke.
Cannabis brukt
som medisin er derimot en annen sak. Vi mener at det ikke er noe
i veien for at cannabis brukes som medisin i Norge, der det er medisinske
grunner for det. Det er blant mange et stort engasjement for dette,
noe som er forståelig. Jeg har selv møtt flere som har hatt god
effekt av å bruke medisinsk cannabis til behandling av bl.a. Crohns
sykdom. Det er derfor bra at det tilbys medisinsk cannabis gjennom
h-resept i sykehusene. Dette gir mulighet for utprøvende behandling,
og det kan gjennomføres studier som gir oss mer kunnskap, noe som
også er viktig.
Men skal medisinsk
cannabis være en del av blå resept-ordningen, kreves det mer enn
det. Også når det gjelder denne typen medisin, er det vår oppfatning
at det ikke er Stortinget som skal avgjøre hvilke medisiner som
har effekt, og hvilke medisiner det er riktig å prioritere. Det
er vår oppgave å sette prioriteringskriteriene. Det skal være helsefaglige
vurderinger basert på forskningsmessig belegg som ligger til grunn,
og som skal avgjøre hvilke medisiner som skal være tilgjengelige og
ikke tilgjengelige. Det har vi systemer for. I likhet med en rekke
andre medisiner som fra tid til annen tas opp og diskuteres i denne
sal, er det etter vår oppfatning riktig at også medisinsk cannabis
må gjennom den samme vurderingen og møte de samme kravene som alle
andre medisiner som vurderes godkjent til bruk i Norge.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:15:48 ] : I Noreg er det
fleirtal for å føre ein restriktiv, men human narkotikapolitikk.
Menneske med rusavhengigheit skal få hjelp heller enn straff, og
fleirtalet i Noreg vil verken gå inn for ei generell avkriminalisering
eller ei legalisering av ulike narkotiske stoff.
Noreg har ratifisert
FNs tre narkotikakonvensjonar, og me forheld oss til tolkingane
til det internasjonale narkotikabyrået INCB. Legalisering av cannabis
vil vere eit brot på desse konvensjonane. Det er ein relativt liten del
av befolkninga vår som har brukt cannabis det siste året, og me
meiner at bruken bør halde seg til eit minimum. Det er ikkje dokumentasjon
som viser at regulert og lovleg produksjon og omsetning av cannabisprodukt i
Noreg framleis vil sikre lite bruk av cannabis.
Men å legalisere
cannabis og å tilby medisinsk cannabis er to vidt forskjellige saker.
Me har på mange område medisinar med rusmiddelliknande preparat,
og det er opp til sjukehuset sjølv å tilby utprøvande behandling
– behandling med cannabislegemiddel utanfor godkjend indikasjon,
eller cannabislegemiddel utan marknadsføringstillating i Noreg.
Om sjukehuset tilbyr slik utprøvande behandling, skal helseføretaket
dekkje utgifter for pasienten. For cannabishaldige legemiddel må
det gjerast ei metodevurdering basert på dei prioriteringskriteria
som Stortinget har slutta seg til, i vurderinga av kva medikament
som eventuelt kan dekkjast av blå resept-ordninga.
Morten Wold (FrP) [13:17:41 ] : Fremskrittspartiet støtter
ikke forslaget om å legalisere cannabis. Vi har allerede behandlet
en rusreform, som ble nedstemt, og der Stortinget slo fast at man
ikke ønsker en avkriminalisering av rusmidler til eget bruk. Derfor
støtter vi heller ikke å legalisere cannabis.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å understreke at vi ikke er enige i fremstillingen
fra forslagsstillerne om at legalisering og regulert omsetning ikke
ufarliggjør cannabis. Det er viktig fortsatt å signalisere tydelig
at dette er ulovlig og skal fortsette å være det.
Men for mange
pasienter som sliter med store smerter, er medisinsk cannabis viktig
for å kunne leve et bedre liv. Derfor mener vi det er viktig at
pasienter som kan ha god effekt av medisinsk cannabis, bør få tilgang
til dette. Det handler om å sikre best mulig livskvalitet for dem
som lever med store utfordringer i hverdagen.
Så lenge det ligger
medisinskfaglige vurderinger bak, mener vi at pasienter som trenger
det, bør få tilgang til medisinsk cannabis, slik som de får tilgang
til andre nødvendige legemidler. I dag er det dessverre slik at
det kan være vanskelig å få tak i medisinsk cannabis i Norge, selv
om det er lovlig og helt nødvendig for enkelte pasienter for å sikre
god smertelindring.
Jeg tar med dette
opp det forslaget Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten
[13:19:08 ]: Representanten Morten Wold har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Ola Elvestuen (V) [13:19:24 ] : Fra Venstres side er dette
enda en anledning til å beklage at det ikke ble vedtatt en rusreform
i Stortinget i 2021. Vi forhandlet jo fram en rusreform i forbindelse
med regjeringsforhandlingene på Jeløya, og holdt fast på det på
Granavolden. Det er gjort grundige utredninger som viser at straff
skader, at straff er med på å føre unge folk over i mer avhengighet
og ikke hjelper dem ut. Jeg mener at dette er vel dokumentert. Det
er en kamp som kommer til å fortsette, og vi vil føre den til vi
klarer å få en rusreform med avkriminalisering av stoff til eget
bruk.
Så til disse forslagene:
Det er veldokumentert at medisinsk cannabis virker, og at det er
smertelindrende. Det er også en kjensgjerning at selv om det er
lovlig i Norge, er det i veldig liten grad tatt i bruk. Det er mange som
synes at det er for store barrierer før de kan få en medisin som
virker. Fra Venstres side vil vi derfor stemme for forslag nr. 1
i saken, sånn at vi i større grad får tatt i bruk det som vi vet
virker.
Til regulering
av cannabis og milde rusmidler: Det flertallet ikke svarer på, er
hvordan man kan ta tak i den organiserte kriminaliteten uten å ha
mer regulering. Fra Venstres side er det klart: Jeg ser ingen mulighet
til å ta tak i den omfattende organiserte kriminaliteten, fra produksjonslandene
og hele veien rundt, uten at vi har mer regulering. Jeg vil også
si at når vi har fått igjennom heroinassistert behandling, som jeg
er veldig glad for, er det også en form for regulering, hvor rusmidlet
ikke er produsert ulovlig, og det tar vekk noe av finansieringen inn
i organisert kriminalitet.
Vi mener at vi
bør se på en streng regulering, for i dag er det jo helt uregulert.
Det har aldri vært enklere å få tak i cannabis enn i det markedet
vi nå har, det ulovlige. Det vil være overalt – rundt skoler, utenfor
skoler, det er tilgjengelig. Med en streng regulering kan man få
bedre kontroll. Jeg mener at man heller ikke har noen dokumentasjon.
Med et regulert marked kan resultatet bli redusert bruk, selv om
det også er eksempler på at det går andre veien. Så Venstre vil
også stemme for løst forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [13:22:53 ] : Cannabis har som
alle andre rusmidler negative konsekvenser, men sammenlignet med
rusmidler som alkohol er likevel cannabis lite skadelig, og bruk
er akseptert i store deler av samfunnet allerede, selv om stoffet
er ulovlig. Da har vi valget mellom å regulere det på en trygg måte
eller å la kriminelle nettverk fortsette med å hente inntekter fra
uregulert produksjon og salg.
Regimet med straff
og fri flyt av uregulerte rusmidler har ikke fungert. Resultatene
er tydelige: Bruk av ulovlige rusmidler i befolkningen øker. Brukerne
vet ofte heller ikke hva stoffene inneholder. Da er det på tide
å ta kontroll, slik at vi kan målrette forebyggende ressurser mot
at færre bruker de skadeligste rusmidlene, som også blir stadig
mer tilgjengelige. Voksne mennesker som uansett ville brukt cannabis,
kan da kjøpe produktet trygt, et sted der de får veiledning, og
hvor overskuddet fra salg f.eks. kunne gått til forebyggende innsats
på rusfeltet. Det er årsaken til at utredning av modeller for en strengt
regulert omsetning er det mest ansvarlige valget.
Jeg har forståelse
for at flere er skeptiske til å legalisere et nytt rusmiddel. Det
jeg har mindre forståelse for, er at et flertall i dag velger å
stemme ned muligheten for pasienter til å få bedre tilgang til medisinsk
cannabis – pasienter med smerter, som i dag bruker cannabis som lindring.
Alternativene for mange er avhengighetsskapende legemidler med store
bivirkninger. Flere har lite ressurser fordi de ikke er i jobb.
I dag må disse bl.a. dra til Nederland for å få tilgang til produktene
som hjelper mot smerter, eller risikere å vente lenge på begrensede produkter
i Norge som ikke hjelper tilstrekkelig. Det er synd at Stortinget
ikke stiller opp for disse i dag.
De siste årene
har Canada, Tyskland og 23 delstater i USA gått inn for å legalisere
cannabis som rusmiddel og gjøre det tilgjengelig for kjøp i kontrollerte
former. Dette er en utvikling som foregår i flere land. Det er på
tide at Norge følger etter. Miljøpartiet De Grønne tar derfor opp
forslaget om at
«Stortinget ber regjeringen utrede
ulike former for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter
i Norge, deriblant en statlig monopolordning».
Presidenten
[13:22:34 ]: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Irene Ojala (PF) [13:25:48 ] : Pasientfokus støtter ikke forslaget
om å legalisere og regulere produksjon og omsetning av cannabisprodukter
i Norge, men noen pasienter opplever uutholdelige smerter og får
ikke tilstrekkelig lindring av andre godkjente legemidler. For noen
av disse pasientgruppene kan medisinsk cannabis være helt nødvendig
som smertelindring. Pasientfokus er derfor enig med forslagsstillerne
i at det er uheldig at medisinsk cannabis er vanskelig å få tak
i her i Norge, men det er, som flere har nevnt før meg, et helt
annet spørsmål enn legalisering av cannabis.
Samtaler med pasienter
som har store helseutfordringer og behov for smertelindring, gjør
at vi som sagt allikevel ser at det er viktig at medisinsk cannabis
på resept blir økonomisk tilgjengelig for dem som har behov for
denne medisinen i hverdagen. Pasientfokus er derfor med på å fremme
følgende forslag sammen med Fremskrittspartiet, SV og Rødt:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at prosessene for å gi medisinsk cannabis på resept blir enklere,
og at prisen på resepter blir økonomisk forsvarlig.»
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:27:13 ] : Regjeringen støtter
ikke en legalisering av cannabis. Det er derfor ikke aktuelt å utrede
modeller for regulering av produksjon og omsetning av cannabisprodukter.
Norge har ratifisert
FNs tre narkotikakonvensjoner. Det internasjonale narkotikabyrået,
INCB, er tydelig på at legalisering av cannabis er brudd på konvensjonene. Selv
om det er mulig å tolke konvensjonene noe mer fleksibelt enn INCB
gjør, trengs det overbevisende faglig argumentasjon for å gjøre
det.
Andelen av den
norske befolkningen som oppgir å ha brukt cannabis siste år, er
lav. Dette er en situasjon vi ønsker å bevare. En eventuell endring
slik forslagsstillerne fremmer, vil måtte begrunnes med at det ville
sannsynliggjøre et enda bedre resultat. Det kan jeg ikke se at det
foreligger dokumentasjon for.
Det er åpnet opp
for bruk av medisinsk cannabis i behandling av alvorlig syke pasienter
der man ikke oppnår lindring med godkjente legemidler. Det er to
cannabislegemidler med markedsføringstillatelse i Norge. Alle leger
med vanlig rekvireringsrett kan skrive ut resept på disse og søke
Legemiddelverket om godkjenningsfritak for bruk av uregistrerte
cannabisprodukter med inntil 1 pst. THC. Spesialister ved sykehus
kan søke om godkjenningsfritak for produkter med mer enn 1 pst.
Bruk av cannabislegemidler
utenfor godkjent bruksområde og bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse
regnes som utprøvende behandling. Det foreligger ikke tilstrekkelig
dokumentasjon av effekt og sikkerhet til at behandlingen kan inngå
som en del av det ordinære behandlingstilbudet. Folketrygden dekker ikke
utprøvende behandling. Den behandlingen er det sykehusene som har
ansvaret for, og helseforetaket skal dekke kostnadene hvis en sykehuslege
anbefaler utprøvende behandling.
For legemidler
med markedsføringstillatelse fastsettes det maksimalpriser basert
på priser i ni europeiske referanseland. Legemidler uten markedsføringstillatelse
er ikke underlagt en offentlig prisregulering. Prisen vil derfor
kunne settes fritt av aktørene. For at bruk av cannabisholdige legemidler
eventuelt skal kunne dekkes av blå resept-ordningen, må metodevurderinger
vise at prioriteringskriteriene er oppfylt.
Jeg støtter ikke
representantforslaget og mener også at prosessene og regelverket
knyttet til medisinsk cannabis er i samsvar med det som er gjeldende
politikk på området.
Presidenten
[13:30:11 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [13:30:30 ] : Egentlig til det siste: Statsråden
har en grundig gjennomgang av regelverket omkring bruk av medisinsk
cannabis, som jo er lovlig i Norge, men brukes veldig lite, selv
om det er mange pasienter som mener de får god hjelp av det, og
det etterspørres.
Det var en gjennomgang
av statsråden, men jeg hørte ingenting om at statsråden vil gjennomgå
regelverket for å gjøre det enklere å få tilgang til medisinsk bruk
av cannabis. Spørsmålet mitt blir: Vil statsråden ta noen initiativ
for å gjøre dette regelverket enklere, slik at det tas mer i bruk
enn det som er tilfellet i dag?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:31:09 ] : Jeg mener at de prosessene
og det regelverket vi har knyttet til medisinsk cannabis, er i samsvar
med det som er gjeldende politikk på området. Jeg redegjorde mer
detaljert for hvordan dette praktiseres i helsetjenesten vår i dag.
Det er ikke noen
tvil om at for de pasientene som har nytte av denne type behandling,
så gjør det godt. Jeg er glad for at vi har det tilbudet tilgjengelig.
Når dette kan være aktuelt for den enkelte pasient, er en vurdering mellom
pasient og lege.
For å være helt
klar på spørsmålet til representanten Elvestuen, så mener jeg at
vi har et regelverk som er i tråd med det som er gjeldende politikk,
og også i tråd med prioriteringskriteriene for helsetjenesten, som Stortinget
har sluttet seg til.
Ola Elvestuen (V) [13:32:09 ] : Jeg syns det er synd, for jeg
mener virkelig at vi bør gjennomgå dette for å åpne opp for flere.
Man har personer som ville fått hjelp med smertelindring fra medisinsk
bruk av cannabis som ikke får det. Jeg tror dette burde vært utvidet.
Det er også en bekymring at det vil være personer som vil bruke
cannabis allikevel, men da tar de den ulovlige veien, selvfølgelig,
for den er jo tilgjengelig.
Jeg syns man svarer
lite på hvordan man skal få kontroll på den organiserte kriminaliteten
som er rundt salg av cannabisprodukter. En regulert omsetning vil
definitivt få ned tilgjengeligheten, men jeg mener den også vil kunne
få ned bruken. Mitt spørsmål er: Har statsråden noe svar på hvordan
man kan redusere bruken av cannabis og også få ned den alvorlige
kriminaliteten som er knyttet opp mot det?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:33:16 ] : Jeg er ikke helt sikker
på om jeg oppfattet hva representanten spør om. Det er to ulike
ting det fremmes forslag om i dette representantforslaget. Det er
klart at hvis vi snakker om medisinsk bruk av cannabis, så mener
jeg som statsråd – og jeg har også oppfattet at Stortinget er veldig
tydelig på det – at det som brukes i behandling, har vi samme regler
for. Bruk av cannabislegemidler er underlagt de samme prioriteringskriteriene.
Det er også sånn at alle leger med vanlig rekvireringsrett kan skrive
resept på de tilgjengelige cannabislegemidlene og søke om godkjenningsfritak
for bruk av uregistrerte produkter.
Til spørsmålet
om legalisering, så er ikke det regjeringens politikk. Det er heller
ikke noe flertall for det i Stortinget. Der er det god forskning
som sier at økt tilgang også vil legge til rette for økt bruk.
Presidenten
[13:34:21 ]: Replikkordskiftet er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel