Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 461 L (2022–2023), jf. Prop. 82 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:07:51]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om omsetning av bøker (bokloven) (Innst. 461 L (2022–2023), jf. Prop. 82 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Ragnhild Male Hartviksen, for sakens ordfører.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: I dag er en historisk dag, for endelig får Norge sin første boklov. Komiteen har jobbet grundig med saken, og på vegne av saksordføreren vil jeg få takke for samarbeidet. Det at vi har samarbeidet så godt, har medført en etter vår mening forbedret boklov i tillegg til et godt og bredt dokument, med merknader, der det tydelig kommer fram hvor viktig bokloven er for folk, for språket vårt, for forfatterne og for leserne.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sa i Hurdalsplattformen at vi skulle legge fram en boklov som regulerer fastprissystemet, og nå leverer vi. Vi i Arbeiderpartiet har ønsket oss en boklov i mange år. For nøyaktig ti år siden rakk den rød-grønne regjeringen å fremme et lovforslag, men dette ble trukket av Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Derfor har det for Arbeiderpartiet vært et sterkt ønske om at et bredt flertall stiller seg bak loven, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre nå støtter loven og sammen fremmer en rekke forslag som vil gjøre dette gode lovforslaget enda bedre.

Vi ønsker bokhandlere i hele landet, nær folk, bokhandlere som har rettferdige konkurransevilkår. Vi ønsker ikke at det skal være store prisforskjeller mellom nye bøker. For oss er det viktig – og et demokratisk prinsipp – at det ikke skal være forholdsmessig mye dyrere å kjøpe en smal tittel enn en bestselger. Vi ønsker bibliotek med et mangfold av litteratur, som har både fysiske og digitale bøker til utlån. Vi ønsker at forfattere skal kunne ønske å skrive, og derfor er vi opptatt av at de får ordentlig betalt. Vi ønsker at litteraturen skal være tilgjengelig i hele landet, og at tilbudet skal være bredt og mangfoldig. Vi ønsker at leserne skal få best mulig tilgang til all slags litteratur, særlig i en tid da vi ser at lesingen går ned, spesielt blant unge, og spesielt blant gutter.

Gjennom bokloven lovregulerer vi nå hele feltet, og jeg er glad for at innstillingen vi nå leverer, balanserer alle interessene til alle aktørene i verdikjeden, fra forfatter via forlag til bokhandel – og til leser.

Det har vært områder som har vært diskutert ekstra mye. Her nevnes avanseregulering, normalkontrakter, bibliotekene og hva de bør kunne kjøpe og låne ut, tilgang til litteratur for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, fastpris på fagbøker i høyskoler og universitet og avklaringer rundt strømmetjenestene. Vi er glad for at de fire partiene nå sammen fremmer ulike forslag for å ivareta det ovennevnte.

Når det gjelder avanseregulering, støtter vi regjeringen i at dette er et egnet og nødvendig tiltak, men vi ønsker at det tas en ekstra runde før det implementeres. Videre fremmer vi forslag om at regjeringen skal utrede universell utforming av lydbøker, og vi ønsker, som regjeringen, at folkebibliotekene skal ha tilgjengelig mest mulig litteratur i alle formater, også e-bøker og e-lydbøker. Jeg er derfor glad for å kunne si at de fire partiene samlet ber regjeringen om så snart som mulig å utrede saken samt avklare om det er mulig å fastsette bestemmelser om digitalt utlån av digitale verk.

Når det gjelder strømmemarkedet, ber de fire partiene regjeringen om å utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres, og vi understreker at vi er opptatt av at prinsippet om ikke-diskriminering bør omfatte alt innhold i strømmetjenestene.

Det er bred støtte for å opprettholde den fastprisen vi i dag har på fagbøker. Bokloven vil være viktig for å gjøre det mer attraktivt å publisere fagbøker på norsk. Dette er viktig, for studenter i Norge må være sikret muligheten til å kunne studere på eget morsmål samt at faginnholdet er tilpasset norske forhold ved at norske faglærere gis rammer til å skrive fagverkene.

Vi er utrolig stolte over å ha kommet i mål og over at Norge i dag får sin første boklov.

Tage Pettersen (H) []: Hovedformålet i litteraturpolitikken er å legge til rette for kvalitet, bredde og tilgjengelighet for leserne. Jeg tror de fleste slutter seg til at andre viktige virkemidler er forfatterstipender, støtte til formidlingstiltak og gode innkjøpsordninger for litteratur. Summen av virkemidlene har stor betydning for det mangfoldet av litteratur som utgis i Norge. Det er til glede for leserne, og det bidrar til å sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for forfattere, forlag og bokhandlere.

Prosessen fram til dette lovutkastet er gjennomført på en noe utradisjonell måte, der det ikke er utarbeidet en NOU som et grunnlag. Regjeringen la den tidligere vedtatte loven fra 2013 og Menon Economics’ rapport fra 2021 til grunn og kjørte en intern prosess i Kulturdepartementet. I juni 2013 vedtok Stortinget en boklov, og loven var da ment å erstatte daværende bransjeavtale. Loven ble opphevet etter forslag fra Solberg-regjeringen og ble aldri iverksatt. I stedet ble det framforhandlet en ny bokavtale som fortsatt gjelder i dag.

Menon Economics’ rapport fra 2021 utredet unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Mandatet var å utrede hvordan de litteraturpolitiske målsettingene kan nås i størst mulig grad, samtidig som de konkurransemessige skadevirkningene blir minst mulig – innenfor Granavolden-plattformens rammer. Konklusjonen på den rapporten var å videreføre dagens fastprismodell.

Høyre har i lang tid sagt at vi er prinsipielt imot en boklov. Vi er som de fleste opptatt av at vi framover skal ha gode kår for utviklingen av norske forfatterskap, og at leseren skal ha tilgang på god litteratur til konkurransedyktige priser, men prinsipielt mener vi at en lov ikke er et riktig virkemiddel, rett og slett fordi den vil kunne bidra til å konservere en bransje som er i en stor utvikling. Målet vårt er en styrket konkurranse i bokmarkedet. Konkurransetilsynet er også tydelig i sitt budskap mot en boklov, med akkurat den samme argumentasjonen. Samtidig er vi tydelig på at det selvfølgelig ikke er ønskelig med et uregulert marked.

Vi har en bokavtale i dag som på mange måter har fungert godt siden 1965. En nesten samstemt bransje, med forfattere, forleggere og bokhandlere, uttaler at mangfoldet og tilgangen til bøker er svært godt, og at virkemidlene har fungert veldig godt fram til i dag. Vi mener det er utfordrende å låse disse virkemidlene på dagens nivå gjennom en lov. Det kan fort oppfattes som om aktørene gjennom dette vil vernes mot framtidige forandringer, eller som Dagbladet skriver på lederplass i dag:

«Bokbransjen kommer fortsatt til å holde på innenfor et tilsynelatende perfekt, men lukket økosystem. Konkurransen fra andre (...) er ikke tatt hensyn til når framtidens norske bokmarked beskrives.»

For Høyres del vil vi framheve at leseren i liten grad er hørt i prosessen fram til loven. De vil med loven bl.a. oppleve at nye bøker vil bli dyrere i en lengre periode enn i dag. Bibliotekene framstår heller ikke som en vinner i loven. Dersom befolkningen skal sikres lik tilgang til litteratur og opplysning uavhengig av den enkeltes økonomi, må bibliotekene sikres rett til å kjøpe og låne ut alt som blir gitt ut, til fastpris, uavhengig av format. Den retten får de ikke med loven slik den framstår i dag. Videre har prosessen i liten grad drøftet framtidens bokmarked og de digitale tjenestene.

Som det framkommer av innstillingen, står Høyre inne i mange av de beskrivende merknadene for feltet. Jeg benytter anledningen til å takke saksordføreren for en inkluderende prosess i arbeidet med loven. Jeg vil også gi honnør til Venstre for at de har bidratt til å trekke loven noen små skritt i en markedsliberal retning, men for Høyres del var ikke de skrittene mange nok eller store nok til at vi støtter loven.

Høyre fremmer syv forslag vi mener ville tatt loven i en retning der også vi kunne vært med og støtte den, men innser at vi blir stående alene om disse. Derfor vil vi til slutt stemme mot loven. Kort oppsummert handler våre forslag om å sikre bibliotekene rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker, ikke å inkludere lærebøker for høyere utdanning i fastprisordningen, noen justeringer av innretningen på fastpris, å sikre ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur og ikke å la Norge bli annerledeslandet med en offentlig vedtatt avanseregulering. Jeg tar opp de forslagene fra Høyre.

Presidenten []: Representanten Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg har vært medlem av familie- og kulturkomiteen i snart seks år og behandlet mange saker og deltatt på mange høringer. I løpet av den perioden har jeg aldri opplevd det som skjedde under høringen for denne saken, nemlig en unison bejubling og takk fra samtlige høringsinstanser til regjeringen for det den nå har lagt fram, som er en ny boklov. Det var nesten litt rørende.

Selv om noen av høringsinstansene er uenig i enkeltpunkter i proposisjonen som til slutt nå legges fram for Stortinget, står en samlet bok- og litteraturbransje samt bibliotek og leselystpådrivere bak at vi nå får en lov i tråd med punktet vårt i Hurdalsplattformen om omsetning av bøker som skal sikre fastprissystemet. Det er ikke så rart, siden det at vi nå innfører bokloven, vil ha stor betydning og sikre kvalitet, mangfold og tilgjengelighet for litteraturen over hele landet, og med det bidra sterkt til at Norge i framtiden fortsatt skal være en kultur- og kunnskapsnasjon. Det vil bidra til å bevare norsk språk samt til sikring av både ytringsfriheten og demokratiet vårt.

Bokloven vil sikre at prisene og utvalget på litteratur skal være så likt som mulig og likt tilgjengelig for leseren uansett hvor det leses – det være seg på papir, som e-bok eller som lydbok. Forfatterne og vi som samfunn vil vite at all litteratur får samme mulighet til å nå leseren.

Dette er en gledens dag, for i dag samler et veldig bredt flertall av Stortingets partier seg bak denne bokloven. Jeg vil i den anledningen takke Sosialistisk Venstreparti og Venstre, som har samarbeidet med oss i Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget i denne saken, for å gjøre ytterligere forbedringer i behandlingen av loven, etter gode og viktige innspill som har kommet fram i høringene. Det er f.eks. at vi ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, utrede universell utforming av lydbøker og utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk. Det siste er i tråd med den leveringsplikten for lydbøker som regjeringen foreslo i sitt opprinnelige lovforslag, men som det trengs ytterligere juridiske vurderinger av at lar seg gjennomføre med tanke på EØSavtalen.

Flertallet i dag har også lyttet til de berørte på andre felt. Vi kommer til å be regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, bl.a., for å avstemme de ulike innspillene fra bransjen på det punktet, og i løpet av året komme tilbake med et forslag som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører for litterære strømmetjenester.

Som presidenten skjønner, har vi på Stortinget jobbet godt med denne saken, ikke minst anført av saksordfører Tvedt Solberg. Selv om det har endt opp med litt hjemmelekse til regjeringen, som jeg vet at kulturministeren er veldig klar for å ta fatt på, hindrer det ikke at vi faktisk allerede får vedtatt den nye bokloven i dag. Det er ikke minst til glede for alle dem som dessverre måtte oppleve at det forrige forsøket på å skaffe nasjonen en viktig boklov ble skrotet fullstendig da Erna Solberg kom til makten i 2013. Det er i den anledningen på sin plass å understreke hvor skuffende og bekymringsfullt det derfor er at Høyre også i dag vil skrote bokloven. De vil stemme mot den. At Fremskrittspartiet vil det samme, er ingen overraskelse, med deres blinde tro på markedskrefter og lite fokusering på norsk litteratur, men at Høyre velger på denne måten så sterkt å signalisere at de ikke står bak bokloven, ja, det gjør at både jeg og hele litteraturbransjen kommer til å være litt bekymret for boklovens framtid dersom Høyre skulle komme til makten igjen. For hva skjer da? Én ting er at Høyre er uenig i noen enkeltsaker, som at bokloven også skal omfatte fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning – enda både Norsk studentorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet, Språkrådet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forfatterforbundet, Forfatterforeningen, Grafill, Norsk Oversetterforening mfl. ønsker nettopp det vi vedtar nå. Noe annet er at Høyre ikke bare stemmer for sitt eget forslag, men altså velger å stemme mot hele bokloven. Det bekymrer meg at Høyre så markant tar avstand fra å innføre den loven som alle høringsinstanser bejubler, på toppen av at de vil gjøre bøker dyrere ved å fjerne momsfritaket på dem. Heldigvis er det såpass mange partier og også et bredt flertall i Stortinget som vil innføre loven og stiller seg bak den innstillingen som nå foreligger, så jeg tør slippe jubelen løs, kraftig.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er kjekt når vi av og til får diskutere de prinsipielle sakene i denne salen, og som representanten fra Senterpartiet var inne på, er det heller ingen overraskelse at Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot dette lovforslaget. Det er fordi bakgrunnen for at vi har en debatt i dag, er at man ønsker å lovfeste et fastprissystem som mange kanskje ville kalle en anakronisme. En så sterk markedsregulering av noe som burde kunne omsettes fritt, burde være historie. Lite tyder egentlig på at alle de meget inngripende tiltakene som loven inneholder, er nødvendige eller forholdsmessige for å nå målet om god og bred litteratur. Som representanten fra Høyre var inne på, synes heller ikke Fremskrittspartiet at prosessen fram mot denne loven har vært særlig god.

Nordmenn er et lesende folk – det leses mye, det leses variert – og ingenting tyder på at det vil endre seg om bokmarkedet skulle liberaliseres, sånn som Fremskrittspartiet ønsker. Dessverre er det i motsatt retning dagens forslag til boklov tar markedet. Det innføres enda strengere regulering. Det legges opp til et enda mer rigid system for omsetning, strømming, kontrakter mellom ulike parter, prising og ikke minst rabatt. Det er nesten som om det eneste som ikke reguleres, er leselysten, eller lesetvangen. Jeg vil gjerne minne dagens representanter om min tidligere partikollega Tor Mikkel Waras legendariske tale om skomonopolet. Selv om den ikke nødvendigvis er helt overførbar til alle forslagene her, hadde han noen vanvittig gode poenger i 1988, som fremdeles gjør seg gjeldende også i denne saken, så man kan gjerne se den på YouTube om man ikke har sett den.

Jeg synes det er litt trist at man ikke lærer av disse monopolsakene, og at staten skal inn og regulere for mye. I denne saken er jeg derfor litt skuffet over at det bare er Fremskrittspartiet – men nå også Høyre – som stemmer imot denne loven. Jeg er helt sikker på at den er helt og holdent unødvendig. Bokmarkedet burde reguleres av de samme reglene som gjelder for alle andre på det frie markedet, slik som f.eks. konkurranseloven, som vi har trukket fram i en rekke sammenhenger. Et fritt bokmarked vil fortsette å sikre en god og bred litteratur til alle dem som ønsker det, men jeg erkjenner at det er uenighet om hvor mye staten skal regulere på ulike felt. Men det er altså forklaringen på hvorfor Fremskrittspartiet også i dag kommer til å stemme imot forslaget til ny boklov.

Kathy Lie (SV) []: Litteraturbransjen trenger forutsigbare rammer, men ikke minst trenger befolkningen tilgang til variert litteratur til fast pris. Det er viktig at tilgjengeligheten forbedres ved at vi kan kjøpe den boken vi har lyst til å høre på, uavhengig av plattform, også de nyeste.

Bokloven sørger nå for at leserne som gjerne vil ha papirboken, får hjelp av sin bokhandel der de bor, med å skaffe den boken de vil ha, og for at man kan stikke innom den lokale bokhandelen og oppdage noe nytt, at det stimuleres til et godt tilbud av bøker på bokmål, nynorsk, samiske språk og kvensk, og at det kommer ganske mye bøker på salg hele året i stedet for i ett stort slipp.

Vi må også bidra til en mer forutsigbar forfatter- og oversetterøkonomi enn i dag. Forfatterne våre skal selvsagt ha den betalingen de har krav på, og siden flere utenlandske aktører fra land uten et slikt avtaleverk etablerer seg i det norske markedet, er dette ekstra viktig.

Vi er glad for at forslaget om normalkontrakter fikk bred støtte i høringen. Normalkontrakter ivaretar både økonomiske forhold og andre forhold som forlagene forplikter seg til. Når royaltyen kan beregnes ut fra en gitt fastpris over en gitt periode, gir dette forfatterne forutsigbarhet med hensyn til inntjening. Normalkontraktene vil også kunne gi en effektiviseringsgevinst ved at det er ressursbesparende at vilkår forhandles fram av organisasjonene, ikke av enkeltaktører. Dette gir ryddigere arbeidsforhold for forfattere og oversettere. Vi ønsker at forfattere som skriver bøker på norsk, skal få ordentlig betalt. Dette vil også gi en ekstra sikkerhet til dem som ikke er medlem av foreninger.

I dag er det slik at de fleste nye bøker må selges til en fast og lik pris overalt, og 1. mai året etter bokutgivelsen kan bøkene selges på tilbud. Forslaget i bokloven er en fastpris på tolv måneder fra utgivelsesdato. Slik kan det komme bøker til salgs for en billigere penge gjennom hele året. Fastprisordningen gjelder for alle aktører, styrker økonomien i hele bokbransjen og sikrer forutsigbare rammevilkår for forfattere, forlag og bokhandel. Det gir likere konkurransevilkår og opprettholder et fysisk bokhandlernettverk over hele landet vårt.

Vi har sett at det er en tendens i friprisland at det er billigere å kjøpe bestselgere, mens smalere titler koster mer enn i fastprisland. I fastprisland er prisnivået på bestselgerne og smalere titler jevnere. Dette gir igjen et økonomisk grunnlag for å produsere mangfold, bredde og kvalitet.

For å nå lovforslagets overordnede formål om å fremme norsk litteratur, skriftkultur og kultur- og kunnskapsformidling, samt gode driftsvilkår, trenger vi at også fagbøker omfattes av bokloven. Dette vil gi forutsigbarhet til å drifte campusbokhandler og legge til rette for et bredere mangfold av fagbøker, fordi de får skaffe- og leveringsplikt. Dette vil igjen gi bedre vilkår for forfattere som skriver fagbøker.

Et tema mange i bransjen har vært opptatt av, er avanseregulering. Det foreligger ingen regulering av rabatt i dag, og for å sikre at en forholdsmessig andel av inntektene fra boksalg blir holdt i produksjonsleddet, og dermed legger til rette for at det skapes og gis ut et mangfold av litteratur, trengs en avanseregulering.

Utviklingen mot stadig mer vertikal integrasjon i bokbransjen gjør at det er et økende press på rabattnivået mellom forlag og bokhandel. Sentraliseringen i forhandlerleddet har resultert i at det i dag bare er to store bokhandlerkjeder igjen, Norli og ARK. Disse kontrollerer til sammen 61 pst. av bokhandlene i Norge og to tredjedeler av omsetningen i allmennmarkedet. Avanseregulering er egnet til å utjevne noe av maktubalansen som er der i dag i konkurransen mellom de små og mellomstore forlagene og de store forlagene. Derfor er vi for dette. Det er likevel viktig at rabattvinduet tilsvarer minst dagens praksis, og at det er insentiver til å kjøpe et større volum av enkelte titler.

For SV har det også vært viktig at tilbudet på bibliotekene er bredest mulig, slik at alle – uansett økonomi – kan ha rik tilgang til litteratur. Flertallet i komiteen har merket seg at departementet mener at leveringsplikt til bibliotek utfordrer eneretten til spredning etter åndsverkloven. Jeg mener likevel at bibliotekene må ha rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker for at de skal kunne oppfylle samfunnsoppdraget, og ber departementet om å utforme forskrift til bokloven slik at dette tydeliggjøres. For å oppnå formålet med bokloven er det også avgjørende at strømming av bøker i abonnementsordning eller tilsvarende må omfattes av et ikke-diskrimineringsprinsipp.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enig om at bokloven vil legge til rette for at vi også i framtiden vil ha et bredt og mangfoldig litteraturutvalg i Norge, og dessuten sikre lesere i hele Norges land lik tilgang til litteraturen, også i nye formater.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Lesing fremmer demokrati, dannelse og kritisk refleksjon og er med på å utvikle den kunnskapsnasjonen Norge er. Derfor har vi et ansvar for at det også i framtiden blir skrevet og utgitt bøker på norsk, i tillegg til at det oversettes bøker til norsk. Vi ønsker et bredt litteraturutvalg på alle norske skriftspråk og vil opprettholde et mangfold i bokhandelen. Det er selve grunnlaget for hvorfor også Venstre i dag er med på å stemme for en boklov.

Veien fram til en boklov har vært noe lang, noe krøkkete og med mange humper i veien. Jeg er glad for at vi i dag er kommet til det punktet at vi vedtar en lov som jeg oppriktig mener gir et godt grunnlag for det som et stort flertall i det politiske Norge er enige om, nemlig at vi trenger en regulering av bokbransjen for å sørge for å opprettholde noen av de målene jeg nevnte helt innledningsvis.

Representanten fra Høyre tok tidligere i dag opp noe av historikken, og jeg vil særlig peke på noe av det samme som representanten gjorde, nemlig at under forrige regjering ble det forrige forslaget til boklov skrotet nettopp fordi man mente man trengte å gå noen ekstra runder om hvorvidt dette var en god måte å regulere bokmarkedet på. Det man kom fram til da, gjennom bl.a. den tidligere refererte rapporten fra Menon Economics, var nemlig at selve kjernen i mye av dette forslaget, nemlig fastprismodellen, var den beste modellen for å ivareta dette. Jeg er glad for at vi, et stort flertall, over tid har ønsket en regulering av bokmarkedet. Derfor opplever jeg at diskusjonen for de fleste av oss handler mer om hva som er den beste måten å regulere på, ikke hvorvidt man skal regulere eller ikke – selv om Fremskrittspartiet som eneste parti driver på med akkurat den diskusjonen.

Venstre har over tid ment at en bokavtale er den beste måten å gjøre det på. Når vi nå går inn for en boklov, er det hovedsakelig av to grunner: for det første fordi en lov utformet på denne måten, med i stor grad forskriftshjemler, gir oss anledning til å følge med i tiden og sørge for at vi har en boklov som er moderne og kan fungere i det markedet som hele tiden utvikler seg. For det andre mener jeg prinsipielt – og det er flere som har nevnt nettopp prinsipp i debatten her – at så lenge man mener man skal ha en regulering, har man også et ansvar for å synliggjøre på en lettest mulig måte for folk hvordan den reguleringen er.

For dem av oss som er veldig opptatt av EØS-avtalen og mener den er god, er det viktig å si at for at vi skal få lov til å ha denne typen regulering, er nettopp det å regulere i lov som utgangspunkt – kontra en forskriftshjemmel, slik vi til nå har gjort det – en mer synlig og mer bærekraftig måte å regulere på. Jeg mener det er flere gode grunner til å gjøre det på nettopp denne måten.

Så mener jeg at flere av de punktene som jeg er veldig glad for at vi har blitt enige om å gi i hjemmelekse til regjeringen, er blitt redegjort veldig godt for. Likevel vil jeg nevne to ting spesielt, for med disse forskriftshjemlene som kommer, kommer det også et ganske stort ansvar for statsråden og regjeringen. For det første vil jeg ta opp det som flere har nevnt om avanseregulering. Venstre er i utgangspunktet ganske kritisk til å ta i bruk en avanseregulering, hovedsakelig fordi det er et ganske kraftig virkemiddel. Vi mener at regjeringen i proposisjonen argumenterer veldig godt for hvorfor det kan være god grunn for å ta dette i bruk, og de klargjør godt at i visse tilfeller vil det også være nødvendig. Likevel mener vi at de i større grad må redegjøre for at det slik markedet er i dag, faktisk vil være nyttig, for den jobben har vi gitt dem gjennom også å utsette iverksettelse til man har fått på plass utredningsarbeidet.

Jeg ser at tiden løper ut, det er masse mer jeg skulle ha nevnt, men jeg opplever at flere av de tidligere representantene har ivaretatt det godt. Jeg gleder meg i hvert fall til å stemme for denne loven.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Noe av det viktigste vi kan holde på med, er å forsøke å få flere folk til å lese. Tilgangen på litteratur er grunnleggende for at demokratiet vårt skal fungere. Evnen til å lese og forstå tekst, både fysisk og digitalt, er avgjørende for å kunne orientere seg og delta som samfunnsborger. Derfor er det en historisk dag i dag, når vi i lov endelig sikrer at tilgangen på litteratur er lik.

Bokloven vil legge til rette for kvalitet, for bredde og for mangfold i utgivelser. Vi sikrer i dag en stabil og forutsigbar økonomi for forfattere, oversettere, illustratører, forlag og bokhandlere. Vi styrker den viktige offentlige samtalen på norsk og en sterkere skriftkultur, også på de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene.

De viktigste elementene i regjeringens lovforslag er forslaget om obligatorisk fastpris på alle utgivelser, også fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Fastprisen bidrar til å sikre det økonomiske grunnlaget for forfatter overfor bransje. Det er rett i kjernen av regjeringens politikk for en forsterket kunstnerøkonomi. Vi løfter sektor for sektor. I dag løftes litteraturfeltet.

Bestemmelser om plikt til å skaffe og levere bøker sikrer at forfatterne når ut til leserne, og at leserne enkelt kan skaffe seg de bøkene de selv vil ha. Adgangen til å forhandle om såkalte normalkontrakter skal sikre forfatternes vilkår. Forslaget om et forbud mot forskjellsbehandling skal verne aktører mot forskjellsbehandling på bakgrunn av eierskap. Alle disse bestemmelsene virker sammen for at lovens formål kan nås.

Bokloven er sterkt ønsket av bokbransjen. Vi har hatt tett dialog med bransjen underveis og lyttet til innspill. Forslaget som i dag behandles, balanserer interessene til de ulike aktørene på en god og formålstjenlig måte. For eksempel fikk vi – og lyttet til – klare anbefalinger om at leveringsplikt for lydbøker til bibliotekene kunne bli vanskelig nå. Samtidig er jeg også glad for at flertallet i Stortinget er enige om det målet – at bokloven skal bidra til å styrke bibliotekene, også når det gjelder lyd. Her har vi altså noe å jobbe videre med.

Lyd er viktig, og det blir viktigere og viktigere. Jeg synes flertallets forslag om å utrede reguleringen av strømmemarkedet nærmere er fornuftig, og at det kan bidra til en styrking av loven på sikt. For å bedre tilgangen til lydmarkedet for både forlag og lesere foreslår vi en plikt for strømmetjenestene til å tilby eksemplarsalg av alle lydbøker. Det vil sikre salg av alle lydbøker, uavhengig av hvilket forlag lydboken er utgitt på. Det skaper likhet, det skaper like forutsetninger for deg som lytter, og det blir enklere. Jeg er videre glad for at flertallet mener at det er nødvendig å ta i bruk avanseregulering, og at dette skal gjøres skikkelig gjennom en ekstern gjennomgang.

Med loven Stortinget vedtar i dag, skaper vi et stabilt rettslig rammeverk som vil sikre en bred og mangfoldig litteratur for framtiden. Om noen skulle være i tvil: Lesing som felt skal løftes på alle de måter en regjering kan løfte det – i lov, i strategi og i penger. Derfor har vi styrket innkjøpsordningene og bibliotekene. Derfor løftet vi litteraturhusene i revidert, og derfor startet vi i forrige uke på regjeringens leselyststrategi. Derfor er vi her i dag for å vedta selveste bokloven.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: La meg starte med å gratulere statsråden med en seier som er stor for henne. Lederne av landets største biblioteker hadde tidligere i sommer et innlegg i Aftenposten der de, som biblioteksjefer, skrev at de undret seg over hva som hadde skjedd i sluttfasen av arbeidet med bokloven. De lurte på hva som hadde skjedd med det opprinnelige forslaget om leveringsplikt på digitale lydbøker til bibliotekene, som flere av oss har vært inne på i innlegg her i dag. Det var et forslag som ville sikret at bibliotekene fortsatt kunne tilby et av de mest etterspurte formatene, ifølge disse biblioteksjefene.

Spørsmålet fra meg til statsråden blir det samme som de stilte: Hva skjedde i perioden mellom høringsutkastet og det endelige lovforslaget som regjeringen har levert til oss her på Stortinget?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er riktig, som representanten Pettersen nevner, at vi i det opprinnelige forslaget vi sendte på høring, foreslo og virkelig ønsket å få til en leveringsplikt for lydbøker til folkebibliotekene. Det er viktig for oss som folk og for leserne å få gratis tilgang til lydbøker på bibliotekene der vi bor, og det er noe vi fortsatt jobber for. Samtidig var det, som høringen viste, juridisk sett svært komplisert å gå videre med det forslaget slik det gjelder nå, bl.a. på grunn av en rekke EØS-rettslige opphavsrettsspørsmål.

Målet står fast – vi skal jobbe videre med dette – men det var ikke mulig å komme i mål med dette nå. Heldigvis er dette noe komiteen også peker på som et felles mål. Vi skal gå i gang med å se på de juridiske sidene av det med tanke på å komme tilbake til det.

Tage Pettersen (H) []: La meg følge det opp litt. Jeg oppfatter at vi alle er enige om at dersom befolkningen skal sikres lik tilgang til litteratur og opplysning uavhengig av den enkeltes økonomi, er bibliotekene viktige, og de må ha en rett til å kunne kjøpe og låne ut alt som blir gitt ut, til fast pris, uavhengig av format. Det er helt riktig: Det foreligger et flertallsforslag og et mindretallsforslag i innstillingen i dag, som begge på sett og vis handler om hvordan man kan sikre at bibliotekene skal få den retten. Jeg opplever at statsråden nå sier at det er også hun interessert i, og det er godt å høre. Spørsmålet blir da hvor stort trykk statsråden klarer å legge på den bestillingen som flertallet i Stortinget gir henne i dag, for dette er et viktig spørsmål for mange.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Hele den loven vi skal vedta i dag, bokloven, handler rett og slett om at folk, uansett hvem man er og hvor man bor, skal ha tilgang til litteratur av høy kvalitet, både de smaleste titler og de mest populære titlene, i innbundet form, som e-bok og som lydbok. Det handler om et mangfold av litteratur til folket, for å si det slik. Da er det klart at når vi står igjen med en uløst sak, det at vi ikke kom i mål med spørsmålet om lydbøker på bibliotekene, er det noe vi kommer til å prioritere å jobbe for framover. Det er vanskelig for meg å si når vi kan komme videre i den saken, for det er kompliserte juridiske spørsmål, men representanten Pettersen skal være sikker på at vi skal gjøre alt vi kan for å få til dette.

Tage Pettersen (H) []: Kulturavisen Dagbladet har i dag en lederartikkel, som sikkert alle i salen har lest, som problematiserer fastprisprinsippet. Avisen slår fast at ordningen framstår som en religion – det er ikke mine ord – og at lovgiverne ikke tar innover seg at dette ikke er gode nok virkemidler overfor dagens forbrukeratferd. Avisen problematiserer også at nye bøker blir dyrere, og at det er ulogisk at leserne må kjøpe strømmeutgaver til en pris som nærmer seg det papirboken koster. La meg understreke, som jeg også var tydelig på i mitt innlegg, at Høyre også er for en modell med fastpris, så det er ikke på det prinsipielle planet vi er uenige i denne sammenhengen. Dagbladet konkluderer med at konkurransen fra andre ikke i stor nok grad er tatt hensyn til – med tanke på virkemiddelbruken – når framtidens bokmarked beskrives og vedtas gjennom et lovvedtak i dag.

Har statsråden sett dypt nok inn i krystallkulen for å ta innover seg de utfordringene og mulighetene som ligger litt fram i tid?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg satte ned en utredningsgruppe for å utrede en framtidsrettet og moderne boklov allerede samme dagen som jeg tok over som kultur- og likestillingsminister. Den gruppen ble ledet av Aslak Sira Myhre, vår nasjonalbibliotekar, som gjorde en formidabel jobb i over et halvt år med å se på både avtaler og lover i andre land og dykke ned i alle deler av det norske litteratur- og bokmarkedet. Det gjør at vi i dag legger fram en lov som er formålstjenlig, oppdatert og står seg for framtiden. Fastprisregimet er selve ryggraden i boklovforslaget, fordi det er det som sikrer forfatterøkonomien, det er det som sikrer at man kan tjene penger på å skrive ting som kanskje ikke veldig mange leser, men som er viktig for demokratiet vårt. Det er rett og slett det som sikrer likebehandling.

Vi er grunnleggende uenig med Høyre ved at vi ikke synes at markedet er formålstjenlig i litteratur- og bokbransjen.

Grunde Almeland (V) []: Jeg får vel også starte med å gratulere statsråden med ny lov. Jeg gleder meg som sagt til å stemme for den. Jeg er også glad for at Dagbladets lederartikkel konkluderer med at det er nødvendig med denne loven. Så er det også sagt.

Det jeg lurer på, og som jeg også tok opp i innlegget mitt, gjelder de prosessene som nå kommer. Noen av de hjemlene Stortinget gir med denne nye loven, er ganske vide, i den forstand at det er ganske mye statsråden vil ha anledning til å gjøre. Det som er av avgjørende betydning, i hvert fall for Venstre, er at de prosessene som nå kommer, både for å fastsette en eventuell avanseregulering og når det gjelder eventuelt å ta i bruk den forskriftshjemmelen som kommer for normalkontrakter, er gode og inkluderende prosesser overfor dem som berøres av det. Om statsråden kan si litt om hva hun legger opp til framover, hadde det vært veldig fint.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Først vil jeg si at jeg er glad for at et flertall i komiteen og i Stortinget støtter og mener at det er nødvendig med en avanseregulering. Det har vært viktig for regjeringen, for meg og for bransjen. Jeg er også glad for at komiteen befester det regjeringen har sagt, at dette er viktig. Det har egentlig gjeldt alle delene av bokloven. Det har vært kanskje tidenes mest inkluderende prosess, både før høringsutkastet, underveis i høringen og etterpå. Slik skal det også fortsatt være.

Når det gjelder de detaljene som nå er uavklarte, som f.eks. hvordan avansereguleringen skal ende, kommer jeg til å følge opp det Stortinget sier om at det skal være en inkluderende prosess, og at vi skal avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen før den bestemmelsen trer i kraft.

Grunde Almeland (V) []: Det er selvsagt veldig godt å høre. Jeg regnet med det, men jeg håper også at vi, når disse hjemlene tas i bruk, kan se at bransjen opplever det, og at man faktisk har blitt hørt, for dette har ganske stor påvirkning på bransjen, alt ettersom hvordan man tar i bruk disse.

For å gå litt nærmere inn på det som dreier seg om normalkontrakter, vil jeg nevne at dette er noe som ble tilføyd i Stortinget. Derfor er jeg ekstra opptatt av hva statsråden tenker om å ta en sånn forskriftshjemmel i bruk. Slik som i hvert fall Venstre har ment det, er denne hjemmelen ment for et ganske snevert sett av tilfeller, der man over tid ser at forfattere ikke blir gitt rimelige vederlag.

Om statsråden har noen refleksjoner om hvordan eller om det er nødvendig å ta en slik forskriftshjemmel i bruk, hadde det også vært nyttig for Stortinget.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg er glad for at Venstre har gitt sin støtte til det. Bruk av normalkontrakter er et viktig grep for å sikre forfatternes vilkår. Jeg må nok komme tilbake til den konkrete bruken av den forskriften etter at vi har tatt stilling til akkurat det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel