Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 458 S (2022–2023), jf. Dokument 8:191 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:05:31]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Freddy André Øvstegård om et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester (Innst. 458 S (2022–2023), jf. Dokument 8:191 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for et godt samarbeid.

Som sakens ordfører vil jeg gi en kort oversikt over komiteens behandling av denne saken. Representanter fra SV har fremmet dette representantforslaget, som inneholder seks forslag for et bedre tilbud til barn og unge med behov for psykiske helsetjenester.

Det er ulike synspunkter i saken, og jeg regner med at komitémedlemmene redegjør for de respektive synene der det er uenighet. Jeg skal først si litt om det det er enighet om.

Hele komiteen er enige med forslagsstillerne i at det er avgjørende at barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, får god hjelp så raskt som mulig, uten lang ventetid og uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske situasjon. Alle er enige om at de psykiske helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten må styrkes og utvikles videre. Det er også enighet om at det er viktig med et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene, og at Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, skal jobbe enda mer utadrettet enn i dag.

Komiteen har også sine uenigheter. Det fremmes seks mindretallsforslag i innstillingen, mens komiteens tilråding er at Stortinget ikke vedtar dette Dokument 8-forslaget.

Pasientfokus synes dette er en viktig sak fordi det handler om at psykisk helse bør prioriteres, og at barn og unge skal prioriteres. Likevel ser vi stadige kutt i psykisk helsevern, og vi får stadig tilbakemeldinger om at tilbudet blir dårligere.

Ifølge fagfolk i Finnmark har BUP en ventetid på 78 dager for ungdom til behandling. Det er mer enn to måneder. Da kan situasjonen være helt annerledes enn da barnet og foreldrene oppsøkte hjelp. Det haster med å styrke barn og unges psykiske helsetjenester – det må være det viktigste budskapet fra Stortinget i dag.

Jeg vil ta opp forslagene nr. 1 og 2. Vi støtter selvfølgelig også forslagene nr. 4–6.

Presidenten []: Representanten Irene Ojala har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Camilla Maria Brekke (A) []: Vi er alle enige om at tilbudet barn og unge får når de sliter psykisk, må styrkes. Det psykiske helsetilbudet barn og unge får, er avgjørende for at de skal kunne leve et godt liv. Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslagene, men når det er sagt, er noen av forslagene allerede igangsatte tiltak, mens andre vil komme som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse, som regjeringen legger fram i morgen.

Styrking av psykisk helsearbeid er en av regjeringens viktigste prioriteringer, og det håndteres best når det behandles helhetlig, slik at regjeringen og vi kan se på det i sammenheng. Det er det man gjør i opptrappingsplanen for psykisk helse, som skal legges fram i morgen.

Vi vet at en satsing på psykisk helse er livsviktig. Vi har ikke råd til at flere unge mennesker faller utenfor fellesskapet eller står i lange, meningsløse køer for å få den hjelpen de trenger. Altfor mange unge har så store psykiske plager at det går ut over skole og fritid.

Jeg gleder meg til opptrappingsplanen blir lagt fram. Gjennom den skal tilbudet til barn og unge styrkes, og kommunene skal få mer penger til lavterskeltilbud. Det vil sikre at flere unge får mulighet til å mestre hverdagen og leve et godt liv, uavhengig av hvor i landet man bor.

Sandra Bruflot (H) []: Høyre mener vi må gjøre mer for å sikre at flere får hjelp som hjelper. Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp. Bare 13 pst. av dem med symptomer på depresjon og 25 pst. av dem med symptomer på en angstlidelse søker hjelp for plagene sine. Terskelen for å be om hjelp er med andre ord for høy.

Mange av dem som ber om hjelp, får det ikke. Andelen som blir avvist i psykisk helsevern, har økt de siste årene. Nå blir en fjerdedel avvist. Mange får enten beskjed om at de ikke er syke nok til å få hjelp, eller at ventetiden er for lang. De som får hjelp, får det ofte for sent. Nå øker ventetiden både hos lavterskeltilbudene og i spesialisthelsetjenesten. Dette er noe av det som bekymrer oss mest. Ventetid betyr at livet settes på vent, og at man blir sykere. Vi sier at fysisk og psykisk helse må sidestilles mer. Man ville ikke ha blitt avvist hos spesialisthelsetjenesten med en brukket fot med beskjed om å vente i flere måneder.

For barn og unge er det spesielt ille at ventetiden nå øker overalt. Blant dem som får hjelp, er det for mange som blir kasteballer i systemet. De opplever at helsetjenestene ikke samhandler, og det er heller ikke all hjelp som faktisk hjelper pasientene.

For en uke siden presenterte Høyre sin plan for en bedre psykisk helse. Noe av det vi foreslår, er at alle kommuner må ha tilbudet Rask psykisk helsehjelp innen 2030. Vi foreslår også å starte opp Rask psykisk helsehjelp-ung. Vi vet at overganger er vanskelige. Det er tøft å måtte utlevere seg selv og begynne på nytt med nye behandlere. For noen kan overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien bety at man havner bakerst i køen. Derfor foreslår vi å utvide BUP-tilbudet til å gjelde mennesker opp til 25 år.

Flere av SVs forslag er gode, men de er også veldig lite konkrete. Vi er helt enig i at det er nødvendig med en bedret samhandling mellom førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten, men vi har helsefellesskapene, som skal gjøre nettopp det. ACT- og FACT-team burde også brukes i alle kommuner for å drive med oppsøkende hjelp, og for at ingen skal falle mellom to stoler.

Regjeringen skal legge fram sin opptrappingsplan i morgen – det ser vi fram til – men når det i kommuneproposisjonen er lagt opp til at kommunene skal få 150 mill. kr til å følge opp psykisk helse og lavterskelarbeid, er jeg spent på hvor mye lavterskelarbeid det egentlig kan være i planen, og hvordan det som ikke er lovpålagte tjenester, skal finansieres.

Til sammenlikning ble det bevilget over 2,5 mrd. kr til arbeidet med rus og psykisk helse i kommunene under Solberg-regjeringen. Det ble ansatt over 2 600 flere i kommunene til å jobbe med det. Det ble gjort mye for å styrke dette feltet da vi satt i regjering, men det trengs fortsatt mer. Derfor sier vi at kapasiteten må opp. Vi har foreslått minst 7 pst. økning for døgnbehandling og 15 pst. for poliklinisk behandling fram mot 2040.

Som sagt ser vi fram til å lese opptrappingsplanen. Høyre har en rekke bra forslag som regjeringen og SV er veldig velkomne til å bruke.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Viss ein slit med den psykiske helsa si, er det viktig å bu på rett stad. Det var konklusjonen i rapporten frå Riksrevisjonen i juni 2021. Dei såg alvorleg på den store forskjellen og mangelen på tilgang på psykiske helsetenester.

Me veit at barn og unge med utfordringar knytt til psykisk helse og rus ikkje alltid får god nok hjelp frå eksisterande tenester. Då Senterpartiet og Arbeidarpartiet overtok regjeringsmakta, var det ein 50/50-sjanse for å få hjelp i kommunen viss ein hadde utfordringar med både psykisk helse og rus.

At behandlinga er føreseieleg og har kontinuitet, er viktig for alle, men spesielt viktig for barn. Stopp eller overføring i behandlinga kan føre til at det tek lengre tid å kome seg eller bli frisk. Eg er glad for at statsråden og dei regionale helseføretaka er tydelege på at dette er ei prioritering, og at dei er godt i gang med å styrkje kapasiteten i spesialisthelsetenesta.

Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa meiner at det er heilt avgjerande for personar med psykiske plager å få hjelp der dei er. Me skal sikre meir pengar til lågterskeltilbod i kommunane, der me bur, og me skal ha ei opptrapping innanfor psykisk helse som sikrar auka kapasitet. Me skal satse spesielt på barne- og ungdomspsykiatri og distriktspsykiatriske senter. Det vil seie at denne regjeringa har forplikta seg til å sikre at uansett kvar ein bur, skal ein få den hjelpa ein treng.

Eg er glad for at Stortinget har løyvd midlar til både lågterskeltilbod, psykisk helsehjelp, helsestasjonar og skulehelsetenesta. Eg har store forventningar til arbeidet til regjeringa med den varsla opptrappingsplanen for psykisk helse, som kjem i morgon, og ser fram til at han blir lagt fram.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er svært bekymret for utviklingen vi ser i samfunnet, der stadig flere har behov for hjelp for å løse sine utfordringer med psykisk helse, utfordringer i livet sitt. Det gjør inntrykk å møte mennesker som sliter, og som har det beintøft i livet sitt. Det er mennesker som ikke tør å gå ut og møte andre mennesker, som sitter lukket inne for seg selv, og som får dårligere og dårligere helse.

Da er det både uforståelig og merkelig å oppleve at regjeringens svar er å gi store kutt i tilbud som ROS og Norske Kvinners Sanitetsforenings pårørendesenter. Dette er tilbud som absolutt vil kunne utgjøre en forskjell med å hjelpe mennesker som selv sliter med psykiske helseutfordringer i livet sitt, eller pårørende som står midt oppe i tøffe situasjoner. De som denne typen tilbud er til for, vil ha behov for hjelp til å mestre utfordringene de og mange pårørende står midt oppi.

Etter pandemien har vi også sett en eksplosjon i behovet blant barn og unge som trenger hjelp for å løse sine utfordringer med psykiske helseproblemer. Tallenes tale er klar. De viser at siden denne regjeringen tiltrådte i 2021, har det vært en drastisk økning i antall barn og unge som venter på å få hjelp. I 2021 lovte Arbeiderpartiet at ingen barn skulle avvises i psykiatrien. I ettertid har køene av barn og unge som venter på behandling i psykiatrien, økt med 44 pst. – for å sette det inn i antall barn som ikke får hjelp: nesten 5 400 barn. Dette skjer på helse- og omsorgsminister Kjerkols vakt.

Behandlingskøene for rus og psykiatri har økt med nesten 20 pst. Derfor er det et stort behov for å gjøre tiltak. For Fremskrittspartiet er det veldig viktig å styrke lavterskeltilbudet for å plukke opp barn og unge som sliter, men også for å sikre bedre kapasitet i de spesialiserte tjenestene for barn som har et stort hjelpebehov og alvorlige diagnoser.

Siden statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram, har det vært stor usikkerhet hos mange viktige tilbydere av lavterskeltilbud. Mange har mistet støtte, og mange har gått lenge uten å vite om de har midler til å drifte tilbudet videre eller ikke. Denne uforutsigbarheten gjør at det er vanskelig for mange å drifte trygge og forsvarlige tilbud for barn som ber om hjelp. Dessverre ser vi også at behovene har økt betraktelig etter pandemien. Det er nå vi ser de store ettervirkningene, og det er derfor viktig at tilbudet styrkes i tråd med det økende hjelpebehovet.

For Fremskrittspartiet er det viktig at alle gode krefter tas i bruk for å løse utfordringene. Private og ideelle aktører har lenge vært viktige bidragsytere innenfor psykiatri, og det er svært bekymringsfullt at avviklingen av fritt behandlingsvalg har bidratt til at det er færre plasser for barn og unge og andre som trenger hjelp. En ting er det å være ideologisk motstander av private aktører, men problemet er at man har fjernet anledningen til å benytte seg av private tilbud betalt av det offentlige uten at det har vært alternative tilbud og kapasitet i det offentlige. Derfor kommer vi til å støtte flere av forslagene. Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: I en rapport fra Riksrevisjonen ble det sagt at til tross for et langvarig politisk mål om å styrke de psykiske helsetjenestene, har det ikke skjedd. Vi vet alle hvordan pakkeforløp og ulike mekanismer Solberg-regjeringen foreslo, skulle få psykisk helsevern på rett spor. Det var også et mål fra denne regjeringen. I oppdragsbrevet sto det at man skal skjerme psykisk helsevern, men det skjer ikke. Det rapporteres stadig om forslag om å legge ned og kutte i psykisk helsevern i flere avdelinger innenfor psykisk helsevern, enten det er for barn, som her i Oslo, eller for voksne, som ved DPS, Distriktspsykiatrisk senter, i Harstad.

«Eksplosjon» ble det sagt tidligere. Vi lever i en tid hvor de framskrivningene som har vært innenfor psykisk helsevern, og hvordan befolkningen utvikler seg, krasjer. Det har stadig vært slik at man legger ned tilbud uten å bygge opp kapasiteten innenfor psykisk helsevern, og det skaper en utfordring. Det fører til at ansatte flykter fra psykisk helsevern fordi presset er for høyt. Det etableres mange private tjenester for dem som kanskje ikke har de mest komplekse diagnosene, mens veldig mange av de alvorlig syke pasientene forblir ubehandlet og ventende i kø.

Jeg har snakket med mange foreldre som har barn som har behov for oppfølging av komplekse diagnoser. Det er vanskelig å forestille seg hva som skjer med foreldre når barnet deres ikke vil på skole, når barnet deres ikke takler ungdomstiden. Det er også vanskelig å sitte og se på foreldre som har barn som selvskader, men ikke får hjelp. Derfor er vi mange som er spente på regjeringens plan for psykisk helsevern. Det vi vet hittil, er at helseforetaksmodellen ikke har klart å sikre at alle får et tilstrekkelig tilbud innenfor psykisk helsevern, at vi ikke har klart å skjerme psykisk helsevern, og at det har vært en nedbygging. Derfor håper jeg at denne opptrappingsplanen ikke blir enda et dokument som ikke når et politisk mål, men at vi i denne salen kan bli enige om at dette er et mål vi skal nå.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har sammen med andre og som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Når ein høyrer denne debatten kan ein få eit inntrykk av at det ikkje har skjedd noko som helst innanfor psykisk helsevern i løpet av dei siste åtte til ti åra. Det er ikkje korrekt. Det har vore ei kraftig opptrapping av tilbodet, ikkje minst til barn og unge. Det var ei målretta satsing frå den førre regjeringa, men det er berre å erkjenne at vi ikkje er i mål. Dette er framleis eit område av helsevesenet vårt vi er nøydde til å prioritere: psykisk helsevern generelt, men særskilt tilbodet til barn og unge.

Vi veit at det er ein auke i talet på barn og unge som slit med psykisk sjukdom. Særleg etter pandemien er det fleire enn før, og dei er sjukare enn før. Vi veit samtidig at tenestene er under press, ikkje minst no i 2023, bl.a. i byen vi er i no, Oslo. Venstre og eg ser fram til den handlingsplanen som regjeringa skal leggje fram i morgon. Eg er heilt sikker på at det der vil vere mykje god politikk, og politikk vi også vil slutte oss til, men no har vi denne saka på Stortingets bord her i dag. Etter Venstres oppfatning er dette vår sjanse til å seie frå om kva vi meiner er viktig, og kva vi frå Stortingets side, partia på Stortinget, meiner må gjerast med eit system som ikkje er godt nok i dag – eit offentleg hjelpesystem der barn og unge og deira pårørande skal sleppe å bruke den vesle energien dei har, til å stange hovudet i veggen og til å finne fram i eit til dels tungrodd og komplisert offentleg system.

Venstre sit ikkje i komiteen, så vi er ikkje med i innstillinga, men Venstre kjem til å røyste for alle seks mindretalsframlegg frå komiteen om å sørgje for at vi styrkjer det generelle psykiske helsetilbodet til barn og unge, om å rydde opp i praksisar som gjer at barn og unge og deira pårørande må bruke tid på nye tilvisingar når ein på nytt får behov for hjelp, om å leggje til rette for at tenestene kan gjevast på andre stader enn eit kontor, og at vi gjev betre rettleiing til betre samarbeid i heile den offentlege behandlingskjeda til barn og unge som slit med psykisk sjukdom – og deira pårørande.

Venstre kjem til å stemme for alle seks framlegg her i dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er viktig å forebygge at psykiske lidelser oppstår, og at barn og unge får helsehjelp når de trenger det, der de trenger det. Derfor er barn og unges psykiske helse et viktig tema i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det er tre innsatsområder for denne planen: helsefremmende og forebyggende helsearbeid, gode og tilgjengelige tjenester der folk bor, og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Selv om Stortinget vil få bred anledning til å debattere opptrappingsplanen, vil jeg nevne noen av tiltakene som er mest relevante for forslagene fra representantene.

Jeg mener det er behov for å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske helseutfordringer, og jeg har allerede bedt de regionale helseforetakene om å prioritere barn og unge. I opptrappingsplanen foreslår regjeringen en styrking både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det vil legge til rette for mer tilgjengelige tjenester og at fagfolkene kan jobbe mer utadrettet når det er behov.

Vi vil også styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene som er viktige for barna og deres familier. Blant annet skal barn og unge som henvises til psykisk helsevern, få tilbud om en vurderingssamtale, slik at den videre oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan avklares raskt.

Noen barn, ungdommer og voksne har også langvarige problemer, og i planen foreslår vi tiltak som bidrar til mer koordinert hjelp, hjelp som skal gis over tid, og som er mer tilpasset når nye behov oppstår, og samarbeid med andre deler av velferdsstaten vår.

Barn og unge skal få den hjelpen de trenger, uavhengig av foreldrenes situasjon og helsekompetanse. I tråd med Hurdalsplattformen har denne regjeringen satt utjevning av sosiale helseforskjeller som sin viktigste sak, på tvers av innsatsområdene i folkehelsemeldingen, som jeg nylig la fram for Stortinget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at hun har gitt beskjed om at man skal prioritere barn og unge i helseforetakene. Så vet man at antallet barn med spiseforstyrrelser eksploderer, det er en kraftig økning. Det er ledig kapasitet, bl.a. på Modum Bad, som kunne gitt behandling, men man får altså ikke muligheten til det. Hvordan mener statsråden dette henger sammen når hun sier at hun har bedt helseforetakene sørge for å prioritere dette? Hvordan henger dette i hop? Hvordan har statsråden tenkt å følge opp at det faktisk blir sånn?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er gjennom årlige oppdragsbrev at sykehusene får beskjed om hva både storting og regjering forventer skal prioriteres. Psykisk helse er definert i de overordnede målene for spesialisthelsetjenesten i år, men også konkret gjennom å innføre en vurderingssamtale og særlig prioritere dem som har spiseforstyrrelser, som er en alvorlig sykdomslidelse hvor det trengs sammensatt og koordinert helsehjelp for de ungene og familiene det gjelder. Så er det slik at kapasiteten øker, flere får hjelp, men behovene har økt mer. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi prioriterer riktig. Når det gjelder akkurat behandlingsinstitusjonen Modum Bad, er det en institusjon hvor Helse Sør-Øst har utvidet sin anskaffelse med 10 pst.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, man har utvidet kapasiteten, men det er altså fortsatt ledig kapasitet, og statsråden sier at dette er prioritert. Dette er noe statsråden sier man skal gjøre noe med når det gjelder spiseforstyrrelser. For foreldre og andre der ute hjelper det ikke å si at man har økt kapasiteten, når behovet øker i mye større omfang. Det er ledig kapasitet, og det er frustrerte, fortvilte foreldre der ute, som altså ikke får hjelp. Etter at Ingvild Kjerkol ble statsråd, er det 5 400 barn som står i kø og ikke har fått hjelp. Hvordan kan statsråden fortsette å si at de prioriterer og er opptatt av dette, når antallet som ikke får hjelp, øker kraftig? Vi ser at det er ledig kapasitet når det gjelder behandling av spiseforstyrrelser, men statsråden vil altså ikke gripe inn for å sørge for at all den kapasiteten blir brukt. Dette er til frustrasjon for mange foreldre som er kjempebekymret for barna sine, så jeg hadde håpet på en litt mer offensiv statsråd.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Hvis den foreslåtte kvikkfiksen til representanten Hoksrud var troverdig, ville verden vært enklere. Det er ikke slik at man bare kan gi et oppdrag til én behandlingsinstitusjon, og så påvirker det de samme ventetallene som representanten Hoksrud peker på. Det er noen flere sammenhenger enn det. Jeg er opptatt av at vi utvider kapasiteten. Den mest begrensende faktoren er tilgangen på kompetente fagfolk. Barn og unge med spiseforstyrrelser trenger spesialistoppfølging innenfor både psykiatri, ernæring og somatikk. Det er sammensatte tjenester, og jeg er veldig opptatt av at vi øker den kapasiteten, slik at disse barna kommer raskt til, og får hjelp og behandling for sine alvorlige helseplager.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at hun er opptatt av å ta tak i dette, og så legger man altså ned bl.a. tilbudet til ROS, som handler om barn og andre som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg synes at statsråden bare snakker seg bort om kvikkfiks. Realiteten er at det er ledig kapasitet til å kunne behandle flere med spiseforstyrrelser, så hvorfor tar ikke statsråden og sørger for å bruke dette? Det er ikke noen kvikkfiks, den er der, de har avtaler med helseforetakene. Det handler om at man må ha en statsråd som sier: Dette skal dere gjøre, dere skal bruke all den kapasiteten som er der, for å ivareta disse barna og sørge for at de kommer til behandling. Jeg tror det blir mye dyrere for samfunnet, og jeg tror det blir mye verre for barna, for pårørende og for alle at man har en statsråd som ligger bakpå, og som ikke vil bruke den kapasiteten som er der. Og det må statsråden svare på: Hvorfor vil man ikke bruke den når den er der? Det er ikke noen kvikkfiks, det er bare å ta den i bruk.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi bruker den kapasiteten som er der. Vi har utvidet antallet anskaffelser hos private, men det er også viktig at vi styrker kapasiteten i den offentlige helsetjenesten. Mange områder i Norge har ingen privat behandlingsinstitusjon. Det store omfanget av helsehjelp gis i våre offentlige sykehus – det er den store tjenesten hvor flest barn får hjelp, og hvor også ventetiden dessverre er økende. Den delen av tjenesten har ikke representanten Hoksrud noe særlig omsorg for. Vi ønsker en bedre oversikt over antallet spesialister. Det burde vi ha hatt, derfor må sykehusene også jobbe med det. Vi er nødt til å planlegge for at vi skal ha kompetanse, slik at vi kan hjelpe flere barn, og det haster, og den jobben er regjeringen godt i gang med.

Marian Hussein (SV) []: En del av de forslagene vi har tatt opp i dette representantforslaget, har handlet om å sikre at foreldre får muligheten til å få veiledning når de har barn med psykiske helseutfordringer, men også muligheten til å kunne få hjelp og bistand hvis barna har langvarige, kroniske sykdommer. Ifølge organisasjonen Løvemammaene opplever foreldre til barn med kroniske sykdommer, som f.eks. autisme, at når de tar kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien etter utskrivning for å få en henvisning eller legeerklæring til pleiepenger – for man kan ha dårlige perioder hvor barnet bare er hjemme – får de avslag. Hvilke tiltak ønsker statsråden å gjøre, i samarbeid med andre statsråder, for å gjøre regelverket enklere, slik at barn og familier får hjelp?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå ser jeg veldig fram til å kunne komme tilbake til Stortinget og debattere opptrappingsplanen i sin helhet.

Det er viktig ikke bare at vi styrker denne delen av helsetjenesten forpliktende – den planen vi skal legge fram i morgen, har et tiårsperspektiv – men også de ulike innsatsområdene som er ment å bidra til å gi riktig hjelp, på riktig sted og til riktig tid. Gjennom riktig ressursbruk vil vi bli bedre i stand til å kunne hjelpe dem med de mest omfattende behovene.

De familiene som representanten Hussein nevner, har det til felles at de trenger koordinerte tjenester og ofte bistand fra andre velferdstjenester. Derfor er også den planen vi legger fram i morgen, tverrsektoriell, der både arbeidsministeren, kunnskapsministeren og andre statsråder har ansvar for å følge opp flere av tiltakene.

Sandra Bruflot (H) []: I et tidligere svar på en replikk sa statsråden at det var viktig å styrke kapasiteten i det offentlige. Da er det fristende å spørre statsråden om kapasiteten er styrket, og hvor mange døgnplasser, eller hvor mye innenfor poliklinisk behandling, som er styrket, dersom det har vært nødvendig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå har vi ikke tall for inneværende år på akkurat det, men fra 2020 til 2021, da vi også hadde pandemi, var det i overkant av 20 pst. flere barn og unge som mottok hjelp innenfor psykisk helsevern, og enda øker ventetiden. Vi har styrket denne innsatsen betydelig de to siste budsjettårene. Det betyr at kapasiteten er økt, at flere får hjelp, men det er også et stort behov for at vi organiserer hele innsatsen innen psykisk helse-feltet på en slik måte at vi treffer bedre, med riktig ressursbruk.

Det er fortvilt når f.eks. Helse Vest forteller at de skriver ut et høyt antall barn og unge fra BUP uten diagnose. Det er et tegn på at mange kunne hatt bedre nytte av et lavterskeltilbud i kommunen.

Sandra Bruflot (H) []: Den økningen som statsråden henviser til, fra 2020 til 2021, kom med andre ord under Høyres regjering, Solberg-regjeringen. Høyre har i sin plan for bedre psykisk helse sagt at vi ønsker å styrke kapasiteten innenfor spiseforstyrrelser med minst 10 pst. i alle helseregioner. Hvor mye ønsker statsråden at kapasiteten skal øke i det offentlige, hvis det er så viktig at kapasiteten også der blir bedre?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er her jeg ikke får kritikken fra representanten Bruflot og Høyre til å henge helt sammen. Det er en veldig selvtilfredshet på det man selv har levert i åtte år. Så vet representanten Bruflot at sykehusene er styrket de to siste årene, og at prioriteringen av psykisk helse har økt, men det hensyntar man ikke i sine innlegg. Det er rett og slett ikke troverdig.

Det som er viktig for meg, er at vi øker behandlingskapasiteten, at vi bruker ressursene riktig, og at vi kanskje ikke henviser barn og unge som ikke har behandlingsutbytte i spesialisthelsetjenesten, til spesialisthelsetjenesten, men at de får tilbud om et godt lavterskeltilbud som er bedre og hjelper dem på hjemstedet, og følger opp de familiene som trenger hjelp og støtte. Det vil opptrappingsplanen legge bedre til rette for gjennom de tre tydelige innsatsområdene, og vi legger i morgen på plass en plan som skal forplikte oss på en endring og en dreining mot mer helsefremming og forebygging.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg tror vi kan være helt enige om at det er viktig å få behandling på riktig sted, men da er det også veldig, veldig merkelig at heller ikke lavterskeltilbudene blir styrket, og at ROS og andre sliter med å ta unna køene, som blir lengre. Høyre har foreslått at når man blir avvist i spesialisthelsetjenesten, skal man også få en slags henvisning og et råd om hvor man kan gå videre, nettopp fordi ikke alle trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten. Men forstår jeg da statsråden riktig når det gjelder et forslag som kommer fra regjeringen, at det med en avvisning fra spesialisthelsetjenesten også skal følge med en faglig begrunnelse og også et slags råd om hvor man kan henvende seg hvis det ikke er i spesialisthelsetjenesten man bør få hjelp og behandling?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har lagt inn krav om vurderingssamtale for alle som blir henvist til barne- og ungdomspsykiatrien. Det gjorde vi første gang i oppdragsbrevet i fjor. Det betyr at i motsetning til da forrige regjering styrte, skal alle barn som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien bli møtt av spesialisthelsetjenesten og ikke avvist med et brev i posten, hvis det ikke er i spesialisthelsetjenesten de skal få hjelp. Det mener jeg er utrolig viktig. Ofte oppleves det brevet i posten som en sten til byrden.

Så vil jeg bare korrigere, for det er slik at bevilgningene til lavterskeltjenester har økt. Det er styrket innenfor kommunens frie rammer, og tilskuddene er også styrket. Selv om man nevner én aktør som har fått reduksjon, eller ikke nådd opp i sin søknadsprosess, er ikke det dekkende for å si at det er kuttet. Bevilgningene er økt, og det er et faktum.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Irene Ojala (PF) []: Alle partier har nå redegjort godt for sine respektive syn, og det har vært interessant å lytte til. Fra Pasientfokus har jeg noen bekymringer jeg har lyst til å dele med helseministeren og helse- og omsorgskomiteen.

Vi snakker om at barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, må få god hjelp så raskt som mulig, uten lang ventetid. Så er det sånn at når ungdom har psykiske utfordringer, sliter familien. Mange foreldre fra Nord-Norge har tatt kontakt med meg og forteller at de opplever at belastningen er for stor når helseapparatet ikke fungerer slik det skal. Foreldrene forteller at de er helt utslitte, de har vært nødt til å sykmelde seg, andre foreldre sier at de er godt på vei inn i uføretrygdens rekker.

Det må være feil en plass når foreldre blir uføre i en alder av 40–50 år fordi barna sliter psykisk og ikke får den hjelpen de rettmessig har krav på. Disse foreldrene taper økonomisk i dag, de vil også tape pensjonspoeng, og de kommer på en side i framtiden med dårlig økonomi.

Fagfolk i Finnmark har tatt kontakt og viser til tall fra SSB. Der kommer det fram at antall årsverk for psykologer og psykologspesialister i Norge har hatt en positiv utvikling siden 2015. Det er kun ett sted i Norge som skiller seg negativt ut, og helt klart også. Det er Finnmarkssykehuset helseforetak, som har en reduksjon i årsverk på minus 15 pst. fra 2015 til 2022. Neste på listen er Sykehuset Telemark helseforetak, med minus 1 pst. – de er altså nesten i balanse. Alle andre helseforetak har pluss i årsverkøkninger med ca. 23,9 pst. Finnmarkssykehuset har også en økning i innleie av psykologer og psykologspesialister på 192 pst. fra 2019 til 2022.

Er det rart at unge i Finnmark må vente i 78 dager før de får den behandlingen de har krav på? Det er faktisk trist å si at maksfristen for behandlinger for barn og ungdom i Norge er på 35 dager. Det er supert, men vi snakker altså om at barn i Finnmark har 43 dager lengre ventetid enn makstiden i resten av Norge.

For et år siden diskuterte vi en lignende sak her på Stortinget, og da sa jeg følgende: «Over lang tid har det vært mangel på helsepersonell i psykiatrien i Finnmark, særlig barnepsykiatere, men også psykologer, psykologspesialister og familieterapeuter.»

Jeg håper virkelig vi slipper å få den samme diskusjonen om et år. Ungdom med psykiske helseutfordringer må få et verdig liv, og når de får et verdig, godt liv, får også foreldrene og øvrig familie det.

Bård Hoksrud (FrP) []: I utgangspunktet liker jeg å være optimist, og jeg var litt for optimistisk da jeg skrev i talen min i stad, og før møtet også. Jeg har lyst til å være optimistisk når det gjelder den opptrappingsplanen som regjeringen skal komme med i morgen. Jeg håper at det kommer konkrete og målrettede tiltak som faktisk sikrer at barn og unge får god hjelp, og at planen er bindende og forpliktende, men med de rammene som ligger til grunn i dag, er jeg svært usikker på om de fine ordene og talepunktene, som helt sikkert kommer til å komme i morgen, er litt for mye talepunkter som det ikke er realiteter bak.

Det store spørsmålet er om det er vilje til å følge opp alle de fine formuleringene som faktisk må følges opp, også med penger. Når statsråden sier at vi har økt kapasiteten, vi må bruke pengene riktig, høres det veldig bra ut, men problemet er at behovet har økt enormt mye mer. Det er dilemmaet, og det er det som er utfordringen. Det er da jeg ikke forstår at statsråden aksepterer at man ikke bruker den kapasiteten som er der. Man snakker om at man må vite hvor mange fagfolk man har, men det finnes fagfolk som kan gjøre noe overfor barn og unge med spiseforstyrrelser. Men statsråden og regjeringen sitter musestille og ønsker ikke å sørge for at den kapasiteten blir tatt i bruk. Grunnen til at jeg er litt engasjert i dette, er at jeg pratet med en mamma for veldig kort tid siden. Hun sto midt oppe i dette og opplevde at man ikke kom inn i det offentlige tilbudet. Man fikk ikke den hjelpen man trengte, sto i en kjempefrustrasjon og var redd for hva datteren egentlig skulle gjøre.

Vi vet at det er ledig kapasitet. Vi vet at det er muligheter, men man skal altså ikke bruke dem. Det provoserer meg ganske mye. Optimismen min – jeg skal fortsatt være optimist i morgen, men etter å ha hørt debatten og svarene til statsråden på spørsmål jeg utfordret på, tror jeg at jeg får gå litt slukøret ned fra talerstolen og være litt frustrert i denne saken. Så får vi se hva som kommer i morgen, men det hjelper ikke å bare komme med en opptrappingsplan med masse fine ord om det fantastiske man har tenkt å gjøre. Det må faktisk følges opp, og det er de årlige budsjettene som avgjør.

Jeg opplever en helt annen virkelighet enn den statsråden forteller om. Når jeg prater med folk som jobber rundt omkring i helseforetakene våre, innenfor både rus og psykiatri og også somatikk, er svaret fra ledelsen rundt omkring at det skal kuttes med bred penn. Man skal gjøre store kutt. Det bekymrer meg veldig, spesielt når det gjelder denne gruppen og unge mennesker som sliter med store psykiske utfordringer i hverdagen sin. – Så jeg får gå litt slukøret ned.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel