Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 466 S (2022–2023), jf. Dokument 8:217 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:34:29]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot og Tone Wilhelmsen Trøen om bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten (Innst. 466 S (2022–2023), jf. Dokument 8:217 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil innleiingsvis takka komiteen for innsats og samarbeid knytt til handsaminga av det refererte representantforslaget.

I representantforslaget ligg det forslag om å sikra at alle kommunar systematisk gjennomfører brukar- og pårørandeundersøkingar i helse og omsorgstenesta, og vidare om ei lovregulering som vil sikra at ei slik undersøking vert handsama av kommunestyra kvart år. Komiteen har ikkje gjennomført høyring i saka, men helse- og omsorgsministerens svarbrev ligg ved saka.

Komiteen er samla i synet på viktigheita av å få kunnskap og attendemeldingar frå pasientar og mottakarar av velferdstenester, og ikkje minst frå deira pårørande. Dette kan vera viktig kunnskap for å utvikla tenester og omfanget av desse i kommunane. Vidare er det viktig at kommunestyra har god oversikt over utviklinga i helse- og omsorgstenestene sine.

Ein stor del, over halvparten av kommunane i landet, har system og gjennomfører slik systematisert kunnskapsinnhenting. Komiteen, alle partia unnateke Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, rår Stortinget til at Dokument 8:217 ikkje vert vedteke. Det ligg to forslag frå mindretalet, som dei nok vil fremja under debatten, og dei vil gjera greie for synet sitt.

Eg vil frå Senterpartiet si side syna til at kommunane og kommunestyra tek samfunnsoppdraget sitt om kvalitet og utvikling av helse- og omsorgstenester på ein god måte. Det er frå Helsedirektoratet utarbeidd nasjonale rettleiarar for utforming og gjennomføring av ulike brukar- og pårørandeundersøkingar òg for kommunane. Med ansvaret sitt og etter lova må kommunane allereie syta for eit kontinuerleg arbeid med kvalitetsheving med særleg fokus på pasient- og brukartryggleiken og ikkje minst medverknad frå desse gruppene i utviklinga og ytinga av desse tenestene.

Senterpartiet ser ikkje behovet for ei lovfesting av denne type undersøkingar når det vert arbeidd kontinuerleg frå kommunane med å sikra og analysera den typen informasjon og kunnskapsinnhenting, med gode system for oppfølging.

Tove Elise Madland (A) []: Eit helsevesen i verdsklasse vil krevje ei open, nær og oppdatert teneste. Eg er einig med forslagsstillarane i at det er viktig at brukarane og dei pårørande får medverke til si eiga helse og til behandlinga av dei nærmaste. Å bli sett og høyrt og få bestemme sjølv er avgjerande i møtet med helsetenesta. Ikkje minst er brukar- og pårørandeundersøkingar med på å vidareutvikle den felles helsetenesta vår. Me erkjenner at det er behov for å bli betre i samarbeidet med både brukarar og pårørande. Difor er eg glad for at regjeringa er i gang med å utvikle pårørandeavtalar, akkurat sånn som me lova i Hurdalsplattforma. Formålet er å leggje til rette for gode rutinar for samarbeid og avklare roller og forventningar. Regjeringa har gjeve Helsedirektoratet i oppdrag å revidere og oppdatere pårøranderettleiarar og helsenorge.no i tråd med ny kunnskap og nye krav og anbefalingar òg på dette feltet. Me veit at to av ti svarar at dei ikkje er blitt spurde om kva som er viktig for dei. Over halvparten svarar at tenestene ikkje forstår behova deira. Det er ikkje heilt bra. At brukarar og pårørande blir høyrde og tekne omsyn til, er viktig i utviklinga av helsetenesta, og dette vil sjølvsagt prege regjeringa sitt arbeid på helsefeltet framover. Me vil særleg rette søkjelyset mot barn og unge personar med psykiske lidingar og rusproblem, personar med kroniske lidingar og ikkje minst dei eldre.

Fleirtalet i komiteen peikar samtidig på det kommunale sjølvstyret og det lokale ansvaret for helse- og omsorgstenesta. Difor er fleirtalet òg oppteke av at det er ute i den enkelte kommunen ansvaret for utøvinga av dette arbeidet ligg. Kommunane må sørgje for at arbeidet med kvalitetsforbetringar i pasient- og brukarsikkerheit og i pasient- og brukarmedverknad blir gjort. Regjeringa vil følgje opp og støtte dette arbeidet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Å vite hva brukere og pårørende mener om helse- og omsorgstjenesten, er viktig for å kunne gjøre den bedre og øke kvaliteten. Mange kommuner har i dag systemer for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjonene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at av 356 kommuner sier 197 at de har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, og 193 sier at de har systemer for brukerundersøkelser i institusjonene. Det er ofte de samme kommunene som har et system for begge deler. Men det å ha et system er ikke det samme som å ha gjennomført brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i tjenestene oppleves, og det er mange kommuner som heller ikke har åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelser eller god nok oppfølging av resultatene. Det er ikke bra.

For pasienter, brukere og pårørende har det en særskilt verdi at den som leverer helse- og omsorgstjenesten, er interessert i å spørre om hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten er god. Gjennomføring av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser og at resultatene er åpne og følges opp, kan derfor bidra til at den enkelte får økt tillit til tjenesten og en opplevelse av å bli hørt, lyttet til og tatt på alvor. Bruker- og pårørendeundersøkelser er en viktig prioritering siden de bidrar til mer kunnskap om tjenestene, og de kan også avdekke uhensiktsmessig ressursbruk i kommunene.

Forbrukerrådet, som har i oppgave å ivareta forbrukernes interesser, har flere ganger vært opptatt av at kommunene må gjennomføre systematiske undersøkelser av hvordan brukere og pårørende opplever helse- og omsorgstjenesten, men også av at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene i kommunene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Åpenhet er viktig for å gi befolkningen innsyn i hvor god kvalitet det er i tjenestene.

I 2020 gikk Forbrukerrådet gjennom KOSTRA i regi av SSB, med tall fra 2018. Da ble det avdekket at fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Det er ikke godt nok. Gode system i kommunene for bruker- og pårørendeundersøkelser kunne gitt viktig informasjon om hvordan det står til med brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten, og tilbakemeldingene kunne ha vært en viktig del av kvalitetsforbedringen og utviklingen av helse- og omsorgstjenestene.

Høyre foreslår derfor at alle kommuner skal gjennomføre systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten, for det er fortsatt mange som ikke gjør det. Og det skal være åpenhet om resultatene. Høyre mener også at det må stilles krav til at kommunestyrene skal behandle bruker- og pårørendeundersøkelser, slik at de som tar de viktigste beslutningene for utformingen av helse- og omsorgstjenesten, vet hva de som bruker den, mener om den. Med det tar jeg opp forslagene Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at kvalitetsundersøkelse blant brukere og pårørende i eldreomsorgen er veldig viktig og nødvendig. Det er en stor verdi i at den som leverer helse- og omsorgstjenester, er interessert i å vite hvordan tjenestene oppleves av dem som mottar dem. Det gir en trygghet for brukere og pårørende, som føler at de får mulighet til å si fra om hvordan de opplever tilbudet, men også for dem som leverer tjenestene, fordi en kan få vite hva som kan forbedres.

Skal vi kunne forbedre tjenestene og sikre god kvalitet, er vi også avhengige av å vite hva som fungerer, og hva som kunne ha vært bedre. Vi kan ikke løse problemer vi ikke vet om. Det kan også sikre mer tillit til tjenestene, og det trenger vi.

Det siste året har vi dessverre sett at kvaliteten på eldreomsorgen mange steder ikke er så god som den burde være. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at vi gir dem som mottar tjenestene, og deres pårørende mulighet til å melde fra om hvordan de opplever tjenestene. Det sikrer også et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrer, som sitter med myndigheten til å prioritere penger til omsorgstjenestene i kommunene. For at de skal kunne ta gode og informerte beslutninger, er de nødt til å vite hvordan det står til.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å måle kvalitet. Derfor synes vi det er synd at regjeringspartiene, SV, Rødt og Pasientfokus ikke ønsker å sikre at pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenestene skal bli hørt og få evaluert tjenestene de mottar. Alle som leverer tjenester, burde være interessert i å vite hva mottakerne synes om tilbudet de får. Dessverre er det i dag altfor mange som aldri får muligheten til å evaluere tjenestene, og som heller ikke vil si ifra fordi de er redde for å være en byrde.

Med dette forslaget kunne vi vist en gang for alle at vi vil sikre best mulig kvalitet i tjenestene, men det ser dessverre ikke ut til å være et ønske blant partiene på venstresiden.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ein skal vere tenksam med kva ein gjev kommunane av detaljerte pålegg om organisering av tenester og tilbod der kommunane sjølve som hovudprinsipp bør ha handlefridom til å organisere tenester som ein vil. Detaljstyring av kommunane har vi som hovudprinsipp for mykje av, ikkje for lite.

Venstre kjem likevel til å støtte dei framlegga som ligg på bordet her i dag i dette representantframlegget frå Høgre, og det handlar om at det er eit krav som er lett å oppfylle for kommunane. Veldig mange kommunar gjer det allereie. Dette handlar rett og slett om å få eit kvalifisert grunnlag for å kunne ha gode debattar og ta gode avgjerder om tenestetilbodet ein gjev til brukarane i helse- og omsorgstenestene i kommunane. Det å ha verktøy som brukar- og pårørandeundersøkingar som ein fast basis i alle norske kommunar for tenestene ein gjev, er fornuftig og klokt. Det betyr ikkje mykje meirarbeid for kommunane, og det skapar ein systematikk i det, særleg når det er sett saman med forslag nr. 2, om at kommunestyret årleg skal behandle og diskutere ein rapport om tilstanden i helse- og omsorgstenestene.

Denne typen systematikk i arbeidet har vi i skulen. Eg veit som tidlegare ordførar kor viktig dei prosessane har vore, at ein éin gong i året i kommunestyret – ikkje i eit fagutval, men i heile kommunestyret – har den breie runden om korleis skulen fungerer, korleis det blir opplevd, og at ein får løfta ein strategisk debatt slik at han er frikopla frå eit budsjettvedtak. Framlegga her er kloke, og Venstre kjem til å støtte både forslag nr. 1 og forslag nr. 2 frå mindretalet i komiteen.

Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus er helt enig i at bruker- og pårørendeundersøkelser er viktige for å vite hvordan tjenestene oppleves av dem som bruker dem, og deres nærmeste pårørende. Hele eksistensen til Pasientfokus er basert på triangulerte samtaler med pasienter og pårørende, og da er det ønskelig at vi sammen med dem har gått igjennom deres pasientjournaler som ligger på helsenorge.no.

Dette er kunnskap Pasientfokus har delt med Stortinget i fire år: før jeg kom hit som stortingsrepresentant, og i to år her på Stortinget. De som stiller forslag i dag, har heller ikke lyttet til pasientenes fortellinger fra den tiden vi har vært her.

Når Pasientfokus ikke stemmer for forslagene som fremmes, er det fordi vi mener det må være opp til kommunene å finne ut hvordan kommunene arbeider med dette, og vi tror ikke det er klokt at Stortinget går så detaljert inn og pålegger kommunene akkurat hvordan dette skal gjøres. Kommunene er forskjellige, noen er store, og noen er små, og en viss frihet til å snakke med sine innbyggere og pasienter bør kommunene ha.

Pasientfokus vil allikevel understreke betydningen av at helsetjenestene både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten innhenter kunnskap om brukernes og pasientenes erfaringer. Det er viktig at vi lytter til dem, og når vi lytter til dem, må vi også gjøre noe med det vi hører.

Når de som leverer helse- og omsorgstjenester, spør om hva pasientene mener, og hvilke erfaringer de har, skaper det tillit mellom pasienten og helsetjenesten. Men hvis og når pasienten ser at svarene ikke blir lyttet til, snur tilliten raskt og blir bare en ny skuffelse for dem som har behov for gode tjenester. Det ser vi også gjennom valg – stortingsvalg og kanskje kommunevalget til høsten.

Når helsetjenestene har gjennomført systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, må derfor resultatene – slik vi ser det – være åpne og følges opp. Vi kan ikke gjøre undersøkelser og ikke gjøre noe med dem. Når pasienter opplever å bli hørt og tatt på alvor, styrkes som nevnt tilliten mellom folk.

I innstillingen peker vi på at også andre metoder, som brukerråd og brukerpanel, er viktige verktøy for å finne ut hva pasienter, brukere og pårørende mener om tjenesten. Et godt eksempel på organisering av dette er brukermedvirkningen som vi finner i f.eks. Helse Bergen, der foretaket involverer brukerutvalg og ungdomsråd systematisk og i tillegg innhenter spesifikk brukererfaring på tjenestenivå gjennom brukerpanel.

Det er viktig å ha gode modeller for hvordan brukere og pårørende kan involveres og lyttes til, og det er viktig at vi sprer de gode eksemplene vi allerede har, til etterfølgelse i enkeltkommuner.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen jobber for en helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet. Vi vil videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste. Jeg mener at åpenhet og brukermedvirkning er helt vesentlig for å forbedre tjenestene. Vi må ha kunnskap om hva brukere og pårørende mener, savner og trenger. Derfor har regjeringen også i 2023 bevilget penger til gjennomføring av Nasjonal pårørendeundersøkelse. Pårørendes tilbakemelding gir et godt bilde av hvordan tjenestene fungerer, både for brukerne og for deres pårørende.

De nasjonale undersøkelsene har gitt oss viktig informasjon som jeg allerede har fulgt opp. Tilbakemeldingene er tydelige, og jeg har tatt grep for å møte disse resultatene. De pårørende ønsker mer støtte og oppfølging og bedre oppgavefordeling med kommunene. Derfor har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle pårørendeavtalen som et verktøy for bedre samarbeid mellom kommunen og pårørende. Avtalen skal sørge for forutsigbarhet, tydelige roller og denne viktige forventningsavklaringen. I sommer får vi svar på oppdraget, og det skal jeg følge opp videre.

Helse- og omsorgstjenesteloven er tydelig på kommunenes ansvar for å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal være tilrettelagt for et verdig tjenestetilbud. Kommunene står i prinsippet fritt til å velge organisering av sitt tjenestetilbud lokalt. Da kan de sikre hensiktsmessig drift etter lokale forhold og lokale behov. Kommunene skal følge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den er tydelig på kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedring, med relativt detaljerte krav. Jeg mener derfor vi allerede har et godt regelverk her, og kan ikke se at det er behov for å detaljstyre kommunene mer.

Jeg mener at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig. Vi trenger mer åpenhet og systematisk oppfølging av dagens pårørendeundersøkelser. Jeg vil derfor vurdere om og eventuelt hvordan vi kan legge bedre til rette for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser i Bo trygt hjemme-reformen, som regjeringen legger fram om kort tid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg bare si at det statsråden er inne på, er positive signaler, at en skal se mer på hvordan en kan få en systematisk gjennomføring. Det er fortsatt 150 kommuner i Norge som ikke har en systematisk gjennomføring av bruker- og pårørendeundersøkelser. Det betyr at det er veldig mange brukere og pårørende som ikke får sagt noe om hvordan de opplever sin helse- og omsorgstjeneste. Det er derfor dette er så viktig.

Spørsmålet mitt er om statsråden kunne vært litt mer konkret på hvordan en tenker at en kan bidra til at kommunene skal gjennomføre systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser, når en ikke ønsker å gå noe mer inn i f.eks. et lovkrav, som Høyre foreslår.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil komme tilbake til dette i sin helhet når vi legger fram eldremeldingen Stortinget skal behandle. Jeg har lyst til å understreke at det å ha åpenhet og systematikk i oppfølgingen av dagens pårørendeundersøkelser er en mulighet som ligger der for kommunene. Jeg vil også holde fram at kommunene skal følge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. I det lovkravet, kommunisert gjennom forskrift, er kommunene ansvarlig for en systematisk kvalitetsforbedring og har ganske detaljerte krav på seg allerede. At det bør håndheves akkurat gjennom en sterkere styring av det som handler om pårørende- og brukerundersøkelser, er vel kanskje der jeg og representanten Svardal Bøe er litt uenige. Utover det oppfatter jeg at vi er helt enige om dette.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg har bare noen kommentar. Jeg synes det er veldig bra at Venstre støtter begge forslagene. Jeg er helt enig i det som handler om at en ikke skal stille for mange lovkrav til kommunene, for en skal fortsatt ha en handlingsfrihet ute i kommunene, men jeg mener at dette er en så viktig sak – som handler om hvordan brukere, pasienter og pårørende opplever tjenesten – at en må kunne legge noen flere føringer for kommunene på hvordan en gjennomfører disse tingene, og også at en har åpenhet om det.

Til Pasientfokus vil jeg si at det ikke alltid er helt enkelt å forstå sammenhengene som en kommer med om en del ting. En sier at en ikke skal gå inn og detaljstyre, og så går en liksom til valg på at det er akkurat det en skal gjøre i egen region. En sier også at det er viktig å lytte til brukere og pårørende, men samtidig sier en at en ikke skal stemme for forslagene som ligger her, som nettopp handler hvordan vi bidrar til at brukere og pårørende får mulighet til å si noe om sin tjeneste, og at vi har åpenhet om resultatene av det, slik at vi kan følge det opp etterpå.

Det er, som sagt, 150 kommuner som ikke har systematisk gjennomføring av bruker- og pårørendeundersøkelser. Da må vi se på hva vi gjør for å bidra til at kommunene skal gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser. Det er derfor vi i Høyre foreslår at kommunene skal gjennomføre systematiske undersøkelser, at det skal være åpenhet om det, og at det skal gjennomføres en rapport ute i kommunestyrene fordi en da kan følge det opp bedre.

Jeg har selv sittet i et kommunestyre i åtte år i Tromsø. Veldig få ganger hadde vi den type undersøkelse til behandling i kommunestyret, samtidig som vi skulle sitte der og ta store beslutninger om hvordan helse- og omsorgstjenesten skulle utvikles, hvordan den skulle oppleves for brukere, pårørende og pasienter. Så hvis en vil lytte, hadde en stemt for de forslagene som ligger her, som ville ha bidratt til nettopp det. Forbrukerrådet sier selv i de undersøkelsene de har gjort, at det fortsatt er mange som ikke gjennomfører undersøkelser ute i sine kommuner.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel