Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 481 S (2022–2023), jf. Prop. 113 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:51:16]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utvidelse av innkrevingsperioden og innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakke Trondheim trinn 3 i Trøndelag (Innst. 481 S (2022–2023), jf. Prop. 113 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst takk til komiteen for godt samarbeid og ikke minst for velvilligheten ved de korte fristene for å få denne saken behandlet før sommeren.

Saken omhandler utvidelse av innkrevingsperioden og innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakke Trondheim trinn 3. I tillegg inneholder saken en orientering om en teknisk flytting av en bomstasjon når Nydalsbrua endelig åpnes for trafikk, og en videreføring av bostedsfritak for Være og Klett. Forslaget er i tråd med det en ønsker lokalt, og de vedtakene de har gjort. Trinn 3 i pakken ble vedtatt her på Stortinget i 2017, og allerede da ble det vist til en mulighet for ytterligere utvidelse til utgangen av 2033, noe lokale myndigheter åpnet opp for i sine politiske vedtak den gangen. Utover forlengelsen ligger gjeldende rammer for pakken fast, i tråd med tidligere behandling. Det er en samlet komité foruten Fremskrittspartiet som står bak innstillingen.

En får litt lyst til å skryte litt av arbeidet og resultatene Miljøpakke Trondheim har fått til, med bare halve bompengenivået i forhold til andre byer og en betydelig lavere andel statlig finansiering enn f.eks. Oslo og Bergen. Men de har også hatt utfordringer. Når Stortinget nå gir tilslutning til å innføre miljødifferensierte takster i Trondheim, får lokale myndigheter større handlingsrom til å fastsette bompengetakstene ut fra behovene de ser lokalt, f.eks. ved å innføre bompengefritak for nullutslippsvarebiler eller biler på biodrivstoff.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en merknad som viser til de byvekstforhandlinger som nå er ferdige, og som ligger til behandling i kommuner og fylker. Vi peker på at vi er fornøyde med at Skaun og Orkland nå blir en del av byvekstavtalen. De kommunene er viktige deler i denne bo- og arbeidsmarkedsregionen og betaler en betydelig andel av bompengene.

Jeg kommer tilbake til forslaget fra Fremskrittspartiet og forslaget fra Rødt i denne saken.

Presidenten []: Då tek me ein pause i sak nr. 13 og ringjer til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi held då fram med debatten i sak nr. 13. Første talar er Henning Wold.

Henning Wold (H) []: Samferdselsdepartementet har gjennom denne proposisjonen lagt fram et forslag om utvidelse av innkrevingsperioden fra 2029 til 2033 samt innføring av miljødifferensierte takster i Miljøpakke Trondheim trinn 3. I tillegg orienterer departementet om teknisk flytting av en bomstasjon og videreføring av bostedsfritak for stedene Være og Klett i Trondheim kommune.

Stortinget vedtok trinn 1 av miljøpakken i 2009, trinn 2 i 2013 og trinn 3 i 2017. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S for 2019–2020 for Samferdselsdepartementet ble det åpnet for bruk av bompenger fra trinn 3 til tiltak i kommunene Melhus, Malvik og Stjørdal. De tre kommunene er, sammen med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune, parter i gjeldende byvekstavtale for Trondheimsområdet. Miljøpakken er en del av denne.

Det er et lokalt ønske om å utvide innkrevingsperioden i miljøpakkens trinn 3 til 2033. Dette ble vedtatt av Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune i mars i år. En mulighet for forlenging av innkrevingsperioden fram til 2033 framgår imidlertid ikke eksplisitt av Prop. 36 S for 2017–2018. Derfor må Stortinget samtykke til dette, ifølge Samferdselsdepartementet.

En forlengelse av innkrevingsperioden til 2033 kan ifølge beregninger gi et netto bompengebidrag på 2,9 mrd. kr i 2023-kroner. Disse midlene er forutsatt benyttet til fullfinansiering av Byåstunnelen, Brundalsforbindelsen 1 og 2 og Johan Tillers veg del 2. Alle disse er prosjekter i trinn 3 av Miljøpakken.

Høyre støtter at bompengeselskapet Vegamot AS får tillatelse til å kreve inn bompenger for Miljøpakke Trondheim trinn 3 fram til 2033, samt at det innføres miljødifferensierte takster.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det har vore sagt mykje godt og grundig i denne saka, så eg vil seie litt om Senterpartiet. Vi er ikkje kategorisk imot bompengar, men vi meiner sjølvsagt at det å finne ein god balanse her er viktig, og ikkje minst er det ein grunnleggjande føresetnad at det er uttrykt eit lokalpolitisk ønske om bompengefinansiering for prosjekt som vert vedtekne.

I Trondheims-regionen er det akkurat det. Ikkje berre er det lokalpolitisk tilslutning i saka, men det er også eit ønske frå nabokommunane om å få utvide avtalen, slik at dei også får ta del i utviklinga som følgje av den.

Trondheim og Trøndelag har forvalta bypakken og byvekstavtalen så godt at Trondheim som ein av få store byar i Noreg ikkje fekk eit eige protestparti mot bompengar ved valet i 2019. Pakken er faktisk så godt likt at til og med medlemer frå Framstegspartiet deler seg i fylkestinget når bompengeprosjekta vert vedtekne der, fordi ein ser nytten av ein betre veg og framkomst for alle. Det er gunstig. Når midlane er forvalta så godt, og det er så brei støtte til denne pakken, er det heilt klart at Senterpartiet støttar denne saka.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det har vore bompengebonanza med den nye regjeringa. Det er så mange bompengeprosjekt at eg ikkje treng å stå her og ta igjen alle dei debattane om bompengar. Det har eg ikkje tenkt å gjere. Vi fremjar vårt framlegg om å seie nei til dette bompengeprosjektet også, og så skal eg ikkje bruke meir tid på å argumentere. Det har dei i denne salen høyrt før.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har teke opp det forslaget han viste til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er på tide å legge ned statens eget selskap for bygging av firefelts motorvei, bedre kjent som Nye veier AS. Den massive motorveiutbyggingen øst og sør for Trondheim går på tvers av alle målsettinger om å ikke øke biltrafikken. Nye veier er elefanten i det trønderske motorrommet. Alle ser den, ingen vil snakke om den. Det er også på tide å slutte å kreve inn stadig mer bompenger for å bygge stadig mer vei i Trondheim. Dette er vinn-vinn – vi slipper veiutbygging som øker trafikken, og den som faktisk er avhengig av bil, får lavere bompengeavgifter.

I Trondheim har Rødt foreslått å bygge Brundalsforbindelsen som en ren kollektivforbindelse. Da kan vi få økt andelen kollektivreisende i den bydelen i Trondheim hvor færrest reiser kollektivt. Det vi isteden kommer til å få, er økt biltrafikk. Rødt har også gått imot Byåstunnelen og utbyggingen av Johan Tillers veg. Årsaken er den samme: Det ville antakelig øke biltrafikken i Trondheim, og det er det motsatte av det vi trenger. Ikke noe av dette fikk Rødt gjennomslag for. Nå skal isteden bompengeperioden forlenges og et milliardbeløp brukes på mer vei.

Rødt fremmer i dag et forslag om at staten må gå i nye forhandlinger med partene, for også Stortinget har et ansvar. Det er vi som til sist godkjenner eller forkaster de lokale bompengepakkene rundt om i landet. Da må vi vurdere om avtalen er i tråd med nasjonale målsettinger. Det er ikke denne avtalen, for statens mål er at personbiltrafikken i Trondheim ikke skal øke. Da kan vi ikke si ja til utbygginger som legger til rette for at trafikken skal øke. Her kan vi få et vaskekte kinderegg. Vi kan få en pakke som faktisk reduserer bilkjøringen i Trondheim, og som er bedre for klimaet, samtidig som vi klarer å redusere bompengene. Alle vinner på det.

Rødt kommer subsidiært til å stemme med stortingsflertallet og godkjenne avtalen, for konsekvensen av å stemme avtalen ned er dramatisk. Da vil satsingen på kollektivtrafikk, sykkelveier og andre miljøtiltak falle sammen. Det er likevel ikke tvil om at avtalen på sentrale punkter er noe annet enn det byen trenger. Det er på tide å bygge en bybane, men da kan vi ikke bruke opp alle pengene på vei i byen og på motorvei inn til byen.

Med dette tar jeg opp Rødts løse forslag.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har teke opp forslaget ho refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Dette er lokalt ønsket, og Miljøpakken i Trondheim har vært en suksess. Men noen av innleggene forundrer meg, og spesielt det siste, som jeg synes blir litt egoistisk når vi vet at Trondheim på mange måter også er hovedstaden i Trøndelag, der mange har behov for å komme seg inn på en sømløs måte. Jeg er ikke uenig i at vi skal vektlegge kollektivsatsing med bane, sykkel, buss og det som måtte være, men en må også ta med det at en faktisk skal komme seg inn til den store hovedstaden for oss som er trøndere. Derfor mener jeg også at Miljøpakken er bra, men det er også bra å ha ferdselsårer sånn at en faktisk kommer seg inn dit en skal, for det er ikke alle trøndere som bor i Trondheim.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Etter ønske fra Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune har regjeringen lagt fram et forslag som innebærer to endringer i dagens bompengepakke for Trondheim, som omtales som Miljøpakken trinn 3.

Dagens innkrevingsperiode går fram til 2029. Nå forlenges den altså til 2033, slik at lokale myndigheter får større forutsigbarhet når de skal planlegge utviklingen av transportsystemet framover. Utvidelsen vil gi netto bompengeinntekter på om lag 2,9 mrd. kr, som skal brukes til å finansiere prosjekter innenfor dagens portefølje i Miljøpakken.

Lokale myndigheter har også ønsket å innføre miljødifferensierte takster i Trondheim. I første omgang vil endringene bare gjelde lette elvarebiler og hydrogenkjøretøy samt tunge gassdrevne kjøretøy. Når Stortinget nå gir tilslutning til å innføre miljødifferensierte takster, vil lokale myndigheter senere kunne innføre miljødifferensiering for øvrige kjøretøy. Jeg mener det er positivt at lokale myndigheter nå får større handlingsrom til å fastsette bompengetakstene ut fra behovene de ser lokalt i Trondheim. Derfor er det gledelig at komiteens flertall tilrår at Stortinget gjør vedtak i tråd med forslaget i proposisjonen.

Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ikke stiller seg bak forslaget, og at de er imot byvekstavtaler og bypakker som de mener har som forutsetning at befolkningens frihet til å velge bilen som transportmiddel skal innskrenkes. Jeg vil understreke at regjeringen har lagt fram et forslag som er helt i tråd med lokalpolitiske vedtak. Miljøpakken er en del av byvekstavtalen for Trondheims-området, som nylig ble reforhandlet, der det nå foreligger et forslag til ny avtale som skal til politisk behandling.

I byvekstavtalene samarbeider staten og lokale myndigheter om å finansiere og bygge ut gode transportløsninger i byområdene. Sammen med en effektiv arealpolitikk og restriktive tiltak mot biltrafikken, slik som miljø- og tidsdifferensierte takster er, utvikler vi byene i en klima- og miljøvennlig retning. Vi legger til rette for god mobilitet for innbyggerne, bedre framkommelighet for næringslivet, og vi reduserer lokal luftforurensning og støy. Derfor mener jeg at dette er en åpenbar framtidsrettet og god politikk for byene våre.

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Maren Grøthe (Sp) []: Målet med Miljøpakken er at flest mulig reisende skal komme seg effektivt fram, med minst mulig utslipp. Å forlenge innkrevingsperioden til 2033 er i tråd med de lokale ønskene og skal bidra til realisering av flere viktige prosjekt for å nå dette målet, bl.a. Byåstunellen, Brundalsforbindelsen 1 og 2 og Johan Tillers veg del 2. Dette er prosjekter som både skal gi nye muligheter for kollektivtrafikken, enklere framkomst for myke trafikanter og også gjøre det mulig å reise effektivt for dem som må bruke bilen. Det er bra for Trondheims-regionen. Det er også bra at man legger til rette for at det skal kunne lønne seg for næringslivet å kjøre miljøvennlig, og at man viderefører bostedsfritakene for dem som bor på Være og på Klett.

Parallelt med denne saken har det pågått videre byvekstforhandlinger i Miljøpakke Trondheim. Jeg er glad for at også Skaun og Orkland er invitert inn. Det har vært et stort ønske lokalt og er også viktig fordi de utgjør en helt essensiell del av trafikkbildet i Trondheims-regionen. Samtidig må ikke fokus på disse kommunene bidra til at vi glemmer de kommunene som ikke er med i forhandlingene, og som ligger utenfor avtalen. Et eksempel er Midtre Gauldal kommune, som er en del av samme arbeids- og markedsregion, med mange innbyggere som pendler til Trondheim, og som også har et stort potensial bl.a. innenfor jernbane.

Skal vi lykkes med nullvekstmålet, må vi også ha større satsinger innenfor kollektivfeltet framover. Tilbudet må forbedres og utvikles, ikke avvikles. Man kan f.eks. ikke forvente at man skal legge ned togstasjoner samtidig som flere skal reise kollektivt. Det må være en sammenheng.

Avslutningsvis vil jeg framheve at kommunene som er med i Miljøpakken, er kommuner som er en del av sentrum og storbyen Trondheim, og det er også kommuner med mindre bygder med helt andre utfordringer. Miljøpakken må ikke være til hinder for at vi også kan utvikle disse delene av kommunene videre. Det er et sidespor.

Vi har fortsatt et viktig arbeid å gjøre sammen med både kommuner og fylkeskommunen. Dette er en god sak, og jeg ser fram til videre arbeid.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg vil takke for debatten. Jeg lovet å komme tilbake til forslagene som Fremskrittspartiet og Rødt har fremmet i denne saken – og så håper jeg det ikke forlenger debatten.

Fremskrittspartiet foreslår som vanlig å avvise saken. Da har jeg lyst til å minne Fremskrittspartiet om at de i sin tid i departementet la til grunn at Miljøpakken kunne forskuttere den helt nødvendige riksveibrua, Nydalsbrua, som kostet 1 mrd. kr, og som man skulle få refundert etter 12 år. De la altså til grunn at bompenger skulle betale lånefinansiering i mange år, i stedet for at man kunne ha finansiert brua. Nå løper man altså fra ansvaret nok en gang.

Rødt har fremmet et løst forslag i saken, om å nedskalere eksisterende veiprosjekt og ikke sette i gang nye veiprosjekt som står i motstrid til nullvekstmålet for personbil, sånn at bruken av bompenger kan reduseres. Arbeiderpartiet kan være enig i at bygging av firefelts motorvei nord for Trondheim før utvikling av togtilbudet har vært krevende for å nå nullvekstmålet. Det å kunne realisere elektrifisering av Trønderbanen og øke frekvensen på togtilbudet, som er brutte løfter fra forrige regjering, blir viktig for å nå nullvekstmålet. Men som jeg sa tidligere, har Miljøpakke Trondheim hatt en særdeles nøktern pengebruk, og den utvidelsen vi nå vedtar, vil bidra til at man kan realisere prosjektene i porteføljen, som det er lokalpolitisk enighet om. Det er viktig for oss. Hensikten med byvekstavtalene er jo nettopp at man skal nå nullvekstmålet.

Nå er en ny byvekstavtale ferdigforhandlet og ligger til behandling i kommuner og i Trøndelag fylkeskommune. Arbeiderpartiet vil altså støtte verken Fremskrittspartiets eller Rødts forslag i saken.

Votering, se fredag 9. juni

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Dermed er sakene på dagens kart handsama ferdig. Ber nokon om ordet før møtet vert heva – Møtet er heva.